SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1441 S02 Harald Silseth

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/1441 S02 Harald Silseth BYGGING AV GEOENERGIANLEGG FOR RÅDHUSET - FINANSIERING OG OPPSTART RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Prosjektering av geoenergianlegget ved rådhuset igangsettes snarest slik at det kan bygges og settes i drift innen 14. april Prosjektet gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 6,25 mill kr inkl. mva. 3. Utgiftene føres på konto Geoenergianlegg rådhuset Prosjektet finansieres ved økt låneopptak på 5,75 mill kr inkl. mva. i 2010 og tilskudd fra Enova på 0,5 mill kr. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det ble gjennomført en forprosjektering av geoenergianlegg for rådhuset, Vikersund Kurbad og Nordre Modum ungdomsskole i Prosjektedeltagerne var Vikersund Kurbad A/S, Midt Nett Buskerud A/S og Modum kommune. Firmaet Futurum Energi A/S utarbeidet rapporten. Prosjektet ble finansiert av midler fra tiltakspakka samt bidrag fra Vikersund Kurbad A/S og Midt Nett Buskerud A/S. I forbindelse med vurdering av geoenergianlegg er det boret en 200 m dyp testbrønn i området, og utført diverse tester på denne. De lokale geologiske forutsetningene for etablering av geoenergianlegg synes ut fra testene å være rimelig gode. Med bakgrunn i forprosjektet ble det sendt søknad til Enova om å få tilskudd til etablering av et geoenergianlegg ved rådhuset inkluder kulturhus i regi av Modum kommune, og tilsvarende søknad for Nordre Modum ungdomsskole og Vikersund kurbad i regi av Midt Nett Buskerud A/S. Modum kommune mottok tilsagn om tilskudd til Modum rådhus fra Enova den 14. april 2010, og det samme fikk Midt Nett Buskerud A/S for sitt prosjekt. Tilskuddet for rådhuset tildeles under forutsetning av at prosjektet blir gjennomført innenfor de rammer som fremgår av tilskuddsbrevet og at prosjektet bidrar til oppnåelse av kwh per år i innenlands miljøvennlig energiproduksjon og/eller energibesparelse. Prosjektet skal ferdigstilles innen 12 måneder etter mottatt tilsagn. Det stilles krav om årlig rapportering av energileveranse i inntil 3 år etter ferdigstillelse. Tilsagnet utbetales som andel 1

2 av påløpte kostnader ved fremleggelse av sluttrapport og totalfaktura eller revisorattestert prosjektregnskap. Det utbetales ikke deler av tilsagnet under veis i prosjektperioden. Kommunen må oppfylle generelle regler for tilskudd fra Energifondet. Hvis disse reglene ikke følges er det regler om helt eller delvis bortfall av tilsagn og tilbakebetaling av tilskudd. Det er ikke avsatt midler til finansiering av prosjektet i budsjett 2010 eller i økonomiplanperioden. Gjennomføring av prosjektet betinger økt lånefinansiering. Dette er underlaget for godkjenningen hos Enova: Kostnadsart Beløp Andel i % Enhet for varmeproduksjon ,3 Prosjektering ,1 Prosjektoppfølging, byggeledelse ,9 Andre kostnader ,4 Grunnvannsbrønner med kollektorsystem ,3 Finansiering Egenkapital ,5 Enova tilskudd ,5 Samlet finansiering Dagens oppvarming av rådhuset Modum rådhus ble bygget i 1965 og består i dag av en høyblokk i åtte etasjer og et kulturhus med mellombygg. Oppvarmingen av høyblokka og kulturhuset er basert på varme fra enten elektro- eller oljefyr. I høyblokka distribueres varmen ut i lokalene ved hjelp av et avansert luftbasert system styrt av termostater i lokalene. Det er et tilluftssystem som består av to luftstrenger, en for varm luft og en for temperert luft. Styringen av varmen skjer ved at lokale spjeld blander varm og temperert luft for deretter å blåse det inn i lokalet. Spjeldet styres av termostaten i rommet. Termostatene og reguleringen av blandespjeldene drives med trykkluft. Varmen i avtrekkslufta tas ut i en varmegjenvinner, og varmen brukes så til å forvarme tillufta inn i rådhuset. I kalde perioder reguleres tilluftsinntaket ned og anlegget kjører med omluft for å spare energi. Om sommeren er det behov for kjøling. Da kjøres kjøleanlegget som er to store varmepumper som står på taket av rådhuset. Hele året er det stort kjølebehov på serverrommet. Samlet kjølebehov er anslått til mellom og kwh/år. Dersom det anlegges et geoenergianlegg kan kjølebehovet langt på vei dekkes ved hjelp av frikjøling fra energibrønner. Høyblokka har et meget stort varmetap i den kalde årstiden. Det kommer av de store vindusflatene, utette vinduer og en konstruksjon som har mange kuldebroer. Statistikk fra energiforbruket til oppvarming viser at behovet er i underkant av kwh/år. Varmeanlegget i rådhuset er et konvensjonell høytemperatur anlegg med driftstemperatur opp mot 80 o C ved dimensjonerende utetemperatur. Varmepumper gir normalt ikke mer enn 60 o C. Varmepumpa kan kjøres i serie med en annen varmekilde, men har en fysisk begrensning i 2

3 forhold til temperaturen. Det kan bety at den kan slå seg av i perioder med ekstrem kulde, og at en i slike perioder kun får brukt olje eller strøm til oppvarming. Teknisk etat har målt temperaturen i varmeanlegget vinteren Høyeste temperatur i anlegget er målt til 71 o C hvor det samtidig var 59 % omluft i anlegget. Ved temperaturer over -10 o C og 54 % omluft, ligger temperaturen i varmesystemet på 60 o C eller lavere. Historiske data målt av Midt Kraft Buskerud for 28 måneder i perioden viser at temperaturer under -10 o C kun har opptrådt i 1,3 % av tiden. Dette underbygger forutsetningene som er lagt til grunn for å beregne mulig energibesparelse. Geovarmeprosjektet Deler av rørarrangementer og komponenter i dagens fyrrom i rådhuset er av eldre dato, og en generell oppgradering er nødvendig. Oppvarming av servicetorget og kjøling av serverrommet må også tilrettelegges på en annen måte enn i dag for å få full effekt av kjøle/varmebehov. Det er fortsatt noe ledig plass i fyrrommet. Det er tenkt at de framtidige varmepumpene kan plasseres der. Valg av varmepumpe, kjølemedium og sikkerhet rundt dette kan medføre at det vil være behov for å etablere en egen sentral på utsiden av rådhuset. Dette er tekniske avveininger som må avklares i den videre prosessen. Beregninger i forprosjektet viser at det vil være mulig å spare kwh/år til oppvarming og med et konservativt anslag for kjøling vil en samlet få en besparelse på kwh/år. Med en antatt gjennomsnittelig kwh pris på 75 øre/kwh, og et lønnsomhetskrav på 8 års tilbakebetalingstid (tilsvarende ca. 10 års inntjeningstid), kan en investere 3,5 mill kr inkludert et maksimalt tilskudd fra Enova på 0,5 mill kr. Brønnparken er planlagt under eksisterende parkeringsplasser på nordsiden av rådhuset og på plenen ut mot elva. Det innebærer at det vil påløpe kostnader til istandsetting som ikke er en del av søknadsunderlaget til Enova. I tillegg kan det være behov for å bygge et eget bygg til selve varmesentralen. Grovt antatt kan det bety ekstrakostnader i størrelsesorden 1,5 mill kr. For å vurdere prosjektet realistisk så bør en ta høyde for en total kostnadsramme på 5 mill. kr eks. mva. Endelige kostnader vil først fremgå etter at anlegget er prosjektert og har vært ute på anbud. Teknisk sjef ønsker å engasjere samme firma som utførte forprosjekteringen og som utarbeidet søknaden til Enova, til å stå for den videre prosjekteringen og oppfølgingen av prosjektet. 3

4 Vinduene i rådhuset Noe av årsaken til det høye energiforbruket i rådhuset er de mange og gamle vinduene i høyblokka. Rådmannen har fra år til annet spilt inn forslag om utskifting av disse. Det er gjort en beregning av totalt vindusareal inklusive karm i rådhuset, som avrundet er på 1250 m 2. Basert på normtall fra Enova er det mulig å spare inn ca kwh/år ved å skifte ut vinduene til moderne energieffektive vinduer. Det er også mulig å få støtte til dette. Kostnaden for å skifte ut vinduer er av Enova stipulert til 7000 kr/ m 2. For rådhuset vil det bety en kostnad på i underkant av 9 mill kr. Støtten til et slik prosjekt vil ligge i størrelsesorden 40 øre/kwh innspart energi dvs. ca kr. Hvis en hadde gjort dette vill energibehovet til rådhuset blitt redusert med ca.27 %. Geoenergianlegget kunne dimensjoneres mindre og dermed fått en mindre kostnad. Kostnader til boring og tilrettelegging av energibrønner kan dermed reduseres med ca kr. På kort sikt er det bedre økonomi i å bygge et geoenergianlegget først, for deretter å bruke tid på å skifte ut vinduer. Vurdering Ut fra et miljøaspekt er det viktig å ta i bruk fornybar energi og fase ut bruk av olje og importert strøm produsert fra kullkraft. Med dette forslaget kan kommunen bidra til å redusere CO 2 utslippet med maksimalt 245 tonn årlig. Kjelekraft leveres i dag som uprioritert kraft. Det betinger en alternativ energikilde i beredskap, som må tas i bruk kort tid etter at elverket gir beskjed om at den elektriske kjelen må slås av. Myndighetene forbyr levering av uprioritert kraft fra Dette er et miljøinsitament for å påvirke brukerne til å ta i bruk alternativ energi. Det skal fremme bruken av alternativ energi til oppvarming ved å gjøre bruk av strøm dyrere. Varsel om bortfall gis allerede nå for å unngå utilsiktet økning i bruk av fossile energikilder (olje/gass) og for å gi tid til å vurdere investeringer i alternative energikilder. Merkostnaden er knyttet til uttatt effekt i kjelen. MidtNett Buskerud A/S har beregnet merkostnaden for rådhuset til å ligge på kr eks. mva med dagens priser på effektavgift basert på statistikk for perioden Nedenfor vises en enkel lønnsomhetsanalyse basert på annuitetsmetoden og 5 % rente for merkostnaden på alternativ energi basert på en brutto investering på 5 mill. kr eks. mva inkl. tilskudd: 4

5 Tiltak Avskrivningslengde - år Investering netto kr Annuitetsfaktor Årskost. kr Energibrønner og ledninger og , andre kostnader Utenomhusanlegg og ev. bygg , Enhet for varmeproduksjon og , prosjektering osv. fratrukket tilskudd fra Enova kr Sum årlig kapitalkostnad Årlige vedlikeholdskostnader Årskostnad varmepumpeanlegg Det er mulig å spare kwh årlig. Forventet investeringskostnad vil ligge mellom 3,5 og 5 mill. kr. Beregnet årskostnad vil ligge et sted mellom 47 og 68 øre/kwh. Ved kjøp av strøm inngår følgende faste kostnadselementer før kraftleddet øre/kwh eks. mva: Forbrukeravgift 11,01 Avgift energifondet 1,00 Nettleie 10,70 Effektavgift/beregnet fra ,20 Sum faste kostnader før kraftledd 48,91 I tillegg vil en få et årlig fastbeløp som kommer uansett varmekilde, og dette holdes utenfor. Kraftprisen på strøm må ligge høyere enn 19,1 øre/kwh eks. mva med mest konservativt anslag på kostnad, for at prosjektet skal være lønnsomt. Uten stipulerte ekstrakostnader på 1,5 mill kr. er prisen under eller lik de faste kostnadene eks. kraftpris. Gjennomsnittsprisen på den nordiske kraftbørsen Nord Pool, for strøm levert i Oslo for årets første tre måneder ligger på 50,8 øre/kwh eks. mva. Midt Kraft Buskerud A/S opplyser at dagens innkjøpspriser på elkraft tilsier 36,0 +1,5 øre = 37,5 øre/kwh som snitt for de neste fem årene. Det er markedets prisforventning pr Dette skulle gi lønnsomhet i prosjektet. Sammenligning mot bioenergi Alternativt kan en også sammenligne merkostnaden for bruk av geoenergi opp mot bioenergi. Sigdal kommune opplyser at de for kort tid siden har hatt et biobrenselanlegg på Prestfoss ute på anbud. Laveste anbyder ga et tilbud på 63 øre/kwh eks. mva. Da er det ikke regnet med kostnader til overføringsledninger, som innebærer at enhetsprisen vil bli høyere. De andre anbyderene lå på omkring 90 øre/kwh inkludert overføringsledning. Biobrenselprisen i Sigdal er høyere enn det mest konservative kostnadsoverslaget for geoenergi i dette prosjektet. Konklusjon: 5

6 Prosjektet vil være både økonomisk og miljømessig lønnsomt for Modum kommune. Oljeprisen har stort sett ligget over strømprisen de to site årene. Kostnadene til kjøp av flis/briketter vil sannsynligvis følge prisutviklingen for olje og strøm. Bioenergi vil i dette prosjektet ikke være konkurransedyktig mot geoenergi. Rådmannen tilrår at prosjektet finansieres via opptak av lån på 5,75 mill kr inkl. mva i 2010 og 0,5 mill kr i tilskudd fra Enova. Tilskuddet må forskutteres av kommunen inntil anlegget står ferdig. Brutto kostnadsramme for prosjektet er 6,25 mill kr inkl. mva. Det betyr at 1,25 kr vil bli refundert som mva og ført som inntekt i driftsregnskapet i 2010 og