Forstudie om energileveranse til Modumheimen

Transkript

1 Forstudie om energileveranse til Modumheimen

2 SAMMENDRAG 1, Nærvarmeanlegg Det finns interessante aspekter ved et fremtidig nærvarmeanlegg i Åmot. Det vil med de rette betingelser kunne gi mulighet for lokal næringsvirksomhet, og samtidig bidra til økt krafteksport. Det er imidlertid ikke med dagens situasjon mulig å få til en løsning som er bærekraftig. Flere nærliggende aktuelle bygg er elektrisk oppvarmet, og således ikke tilpasset vannbårne varmesystemer. En konvertering vil utløse betydelige kostnader. Rosthaug VGS er eiet av BFK Eiendom, som opplyser at en konvertering er uaktuelt med dagens kraftpris. Søndre Modum ungdomsskole har egen varmepumpeløsning med tilhørende brønnpark, og det syntes ikke fornuftig for kommunen å tilknytte denne til et nærvarmeanlegg når investeringen for brønnparken allerede er tatt. Åmot Kirke og Modumhallen er elektrisk oppvarmet og vil kreve ombygging. I tillegg har Modumheimen et betydelig energitilskudd fra deponigassen som leveres fra Enger avfallsanlegg. Den totale energibruken ved Modumheimen blir derfor lav så lenge gassen vedvarer. 2. Lokal energiløsning for Modumheimen Alternativene drøftet i denne rapporten er: Varmepumpeløsning med bergvarme (Alternativ 1) Lokalt biobrenselanlegg (Alternativ 2) Kjøp av varme (Alternativ 3) Det er i skisseprosjektet for Modumheimen lagt til grunn en lokal energiløsning basert på varmepumper med energibrønner/bergvarme som energikilde. Den tidligere valgte løsningen fra skisseprosjektet er i denne rapporten vurdert opp mot alternativer basert på bioenergi. Modum kommune har som målsetning at bioenergi skal være et satsingsområde i kommunen og vi har med bakgrunn i dette vurdert om det, for dette prosjektet, er aktuelt å satse på en bioenergiløsning fremfor bergvarme. Det er foretatt beregninger som viser investeringskostnader for de aktuelle alternativer, samt estimert forventet energipris. I tillegg er det vurdert aspekter som driftssikkerhet, lokal forurensning, behov for kjøling, backup, mm. En lokal løsning ved Modumheimen vurderes som det eneste reelle alternativ dersom byggeprosjektet for sykehjemmet skal kunne følge planlagt fremdrift. 2

3 Konklusjon Det anbefales ikke å gå videre med planlegging av et nærvarmeanlegg i forbindelse med utbygging av Modumheimen sykehjem. Utbyggingskostnaden vil bli for høy i forhold til den forventede varmeleveransen. Omsetning og potensiell inntjening er ikke tilstede for en økonomisk bærekraftig drift av anlegget. Med bakgrunn i overstående, anbefales det å gå videre med en lokal energiløsning for Modumheimen. Av de 3 ulike alternativene som er drøftet i rapporten er det løsningen basert på Alternativ 1 - Varmepumpe og energibrønner utpeker seg som den klart mest fordelaktige alternativet. Dette gjelder både ut i fra driftstekniske hensyn og økonomisk lønnsomhet. Note Det gjøres oppmerksom på at en eventuell varmepumpeløsning med tilhørende geoenergipark ved Modumheimen ikke er til hinder for en eventuell større sentralisert energiløsning i området i fremtiden. Planlagt plassering av brønnparken for Modumheimen samsvarer godt med den foreslåtte plasseringen av energisentralen for et eventuelt nærvarmeanlegg. Dersom kommunen på et senere tidspunkt ønsker å gå videre med planer om utbygging av et lokalt nærvarmenett, kan brønnparken med fordel integreres i en løsning som kombinerer bruk av geoenergi, bioenergi, og ev. andre energikilder. Oslo, Dagfinn H. Jørgensen AS Gjermund Myrland 3

4 Innhold SAMMENDRAG Innledning Bakgrunn Rapportens formål Modumheimen Lokal energiløsning Alternativ 1 - Varmepumpeløsning med bergvarme Alternativ 2 Lokalt biobrenselanlegg Alternativ 3 Kjøp av varme Konvertering av eksisterende oljekjel Oppsummering lokal løsning Nærvarmeanlegg - underlag for lønnsomhet Varmekunder Modumheimen Furulund Søndre Modum Ungdomsskole Modumhallen Åmot kirke Rosthaug VGS Energi og effektbehov Kostnadsbilde Lønnsomhetsanalyse Kartskisse Oppsummering nærvarme Vedlegg: A - Biobrensler som energiløsning B - Organisering Eierskap C - Støtteordninger 4

5 1.0 Innledning Rapporten er en forstudie for å vurdere ulike bioenergiløsninger for Modumheimen opp mot varmepumpeløsningen som ligger til grunn for skisseprosjektet. I tillegg er det foretatt en vurdering av om det kan være lønnsomt å bygge et nærvarmeanlegg som, i tillegg til Modumheimen, kan leverer energi til flere offentlige bygg i nærområdet. For nærvarmeanlegget er det tatt utgangspunkt i de de nærliggende byggene: Modumheimen Furulund Søndre Modum Ungdomsskole Modumhallen Rosthaug VGS (BFK Eiendom) Åmot Kirke (DNK) 1.1 Oppdragsgivers bakgrunn Som alternativ til planlagt geoenergi/varmepumpeløsning ved Modumheimen, har Dagfinn H. Jørgensen AS fått i oppdrag av Modum Kommune å utrede mulighet for varmeleveranse basert på bioenergi. Kommunen ønsker å få redegjort de ulike alternativene: - Lokal varmesentral for Modumheimen, basert på flis-/pelletsanlegg. - Nærvarmeanlegg basert på bioenergi, som i tillegg skal kunne dekke varmebehovet til geografisk nærliggende offentlige bygninger. 1.2 Rapportens formål Rapporten er en forstudie som skal være med på å danne beslutningsgrunnlag for valg av energiløsning ved Modumheimen. Rapporten skal også gi kommunen et underlag for å kunne beslutte om det er aktuelt å arbeid videre med planer om et nærvarmeanlegg for området som vil kunne levere varme til Modumheimen, Furulund, Søndre Modum ungdomsskole, Modumhallen Rosthaug VGS og Åmot kirke. Rapporten er begrenset til overnevnte bygg, og det er således ikke gjort vurderinger vedrørende om tilknytning av andre offentlige, eller private bygninger, kunne endret lønnsomhetsbildet. En eventuell dypere studie i forbindelse med en større nær-, eller fjernvarmeutbygging i Åmot bør ses som en egen sak, og ikke knyttes mot utbyggingen av Modumheimen. 5

6 2.0 Modumheimen Lokal energiløsning 2.1 Alternativ 1 - Varmepumpeløsning med bergvarme Løsningen fra skisseprosjektet baserer seg på varmepumper med tilhørende engeribrønner. Anlegget bygges i eksisterende varmesentral ved Modumheimen, og vil, i tillegg til varme, gi komfortkjøling i sommerhalvåret. Varmepumpeanlegget er beregnet å kunne dekke 80% av årlig varmebehov, samt 100% av kjølebehovet. Deponigass fra Enger vil de nærmeste årene dekke opp mot 50% av det totale forbruket, men det antas at gassforsyningen gradvis vil avta i årene fremover. Estimert gjenværende levetid for gassforsyningen er usikker, men kan antas å være minst 10år. Brønnparken og varmepumpeanlegget vil om ønskelig kunne utvides til 100% kapasitet når gassen avtar. Fordeler Lav energipris Driftssikkert anlegg Varig engergitilgang Frikjøling fra brønner sommertid Ingen lokal miljøpåvirkning Eventuell overskuddsgass fra avfallsdeponi kan bidra til ladning av energibrønner sommertid. Ulemper Høy investeringskostnad Ingen mulighet for å generere lokal næringsvirksomhet (leveranse av brensel/varme). Kostnadsestimat Alternativ 1 Kostnadsestimat for komplett ny varmesentral, inkl. varmepumper, kjøleløsning, geopark (brønnpark), ombygging og oppgradering av eksisterende varmesentral, nytt SD-anlegg (sentral driftsstyring), mm, er i skisseprosjektet beregnet til kr: kr Med en elpris på 70 øre vil dette gi anlegget en estimert kwh-pris på ca øre/kwh Energikostnad 25 øre/kwh Estimert driftskostnad 10 øre/kwh (Som endring fra skisseprosjekt foreslås i tillegg å konvertere eksisterende oljekjel til bioolje. Se eget punkt 2.4). 6

7 2.2 Alternativ 2 - Nytt lokalt plassbygd biobrenselanlegg Ved dette alternativ er det foreslått å bytte ut varmepumpeløsningen til fordel for lokalt biobrenselanlegg basert på pellets/flis ved Modumheimen. Anleggets størrelse er beregnet til ca 500 kw. Det bygges et estetisk tilpasset bygg i størrelsesorden 50kvm i skråningen ved rundkjøringen oppe ved Modumheimen. I tillegg bygges ny silo med minimum lagerplass for 150kbm. Det forutsettes at kommunen skal eie anlegget. Fordeler Mindre behov for bruk av spisslast Mulighet for endring av brenseltyper Høy temperatur Mulighet for bruk av lokale ressurser. Ulemper Driftsutfordringer for bioanlegget Det må installeres ny/egen kjølemaskin Økt totalt energibruk dersom det ønskes opprettholdt samme komfort sommertid Usikkerhet generelt i forbindelse med fremtidig produksjon av biobrensel. Lokalforurensing, lukt. Kostnadsestimat Alternativ 2 Kostnadsestimat for komplett ny varmesentral, inkl. utvendig biobrenselanlegg, kjøleløsning, ombygging og oppgradering av eksisterende varmesentral, nytt SDanlegg (sentral driftsstyring), mm: kr Biobrenselanlegg lokalt, inkl. bygg og silo kr Kjøleanlegg i energisentral kr Oppgradering av eks. varmesentral inkl. SD-anlegg kr Sum totalt Energikostnad Pellets 65 øre/kwh Flis 58 øre/kwh Estimert driftskostnad Pellets 20 øre/kwh Flis 25 øre/kwh Det gjøres oppmerksom på at dersom kommunen skal drifte- og eie anlegget, anbefales det en løsning basert på pellets. Driftstekniske utfordringer og erfaringer knyttet til forholdsvis små flisfyringsanlegg tilsier at det ikke kan anbefales å gå for en slik løsning ved Modumheimen. Sykehjemmet har behov for høy driftssikkerhet og det vil derfor ved valg av en flisløsning være tilrådelig å velge et samarbeid med en profesjonell aktør for å få til optimal drift av anlegget. I sammenstillingen i tabell 2.5 er Alternativ 2 basert på pellets som energikilde. 7

8 2.3 Alternativ 3 - Varmeleveransen utlyses som egen konkurranse Som alternativ til en lokal løsning som eies, og driftes av kommunen, vil det kunne være aktuelt å lyse ut varmeleveransen til Modumheimen som egen konkurranse. Kommunen utarbeider da en forespørsel som går ut på offentlig anbudskonkurranse. Dette vil gi aktuelle aktører mulighet til å tilby tilpassede løsninger. Kommunen bygger i dette alternativet om energisentralen ved Modumheimen og tilrettelegger sykehjemmet for kjøp av varme. Både lokale og sentrale aktører kan være aktuelle dersom betingelsene ligger til rette. Det rimeligste alternativet vil trolig være i form av en mobil containerløsning som knyttes til anlegget via en varmeveksler/kundesentral. Fordeler Problemfri drift (for kommunen) Forutsigbar kraftpris. Mulighet for å bytte leverandør Mulighet for utnyttelse av lokale bioenergiressurser Ulemper Gassen fra avfallsdeponiet ønskes benyttet. Dette vil de nærmeste årene gi noe lavt kwh-forbruk. En konkurranse kommer derfor trolig til å være lite attraktiv. Ingen garanti for at en eventuell lokal varmeleverandører klarer sine kontraktsmessige forpliktelser. Det må installeres egen kjølemaskin for anlegget Lokalforurensing, lukt. Økt total energikostnad sammenliknet med VP-løsning 2.4 Eksisterende oljekjel Fyring med mineralolje vil bli forbudt fra året Regjeringen har som mål å utfase oljefyring i alle offentlige bygg innen utgangen av Det foreslås derfor at eksisterende oljekjel for alle overstående alternativer - konverteres til bruk av bio-olje. Dette gjelder uavhengig av hvilken lokal løsning som velges. Fyrkjelen vil etter konvertering inngå i varmesystemet som ren spisslast/backupkjele. Kjelen vil i hovedsak stå som backup, men vil bli brukt noe for å få omsetning på bio-oljen, da denne har begrenset levetid. Det må vurderes om eksisterende oljetank kan benyttes. Alternativt plasseres en ny mindre biobrenseltank innendørs i teknisk rom. 8

9 2.5 Oppsummering - Lokal løsning Tabell 1 Sammenstilling av investeringskostnader og estimert energipris. Alternativ: Investering KWhpris Driftskostnad Varme/Kjøling Merknad Energikost/år øre 10 øre kr * Varmepumpe/bergvarme 2.2 Pellets øre 20 øre kr ** 2.3 Kjøp av varme øre 5 øre kr *** *Varmepumpeløsningen har den høysete investeringskostnaden, men den laveste kwhprisen. KWh-prisen er nøkternt estimert ut i fra en el-pris på 70 øre. Oppnådd energipris vil ved god drift av anlegget kunne bli bedre en overstående estimat. Energiforbruk som er beregnet dekket av varmepumpeløsningen er estimert til kwh for varme og kwh for kjøling. Ved sviktende gassleveranse fra Enger avfallsanlegg vil varmepumpens lønnsomhet ytterligere forbedres mot alternativene basert på bioenergi. **Den totale investeringskostnaden for pelletsanlegget inneholder også kostnad for oppbygging av ny kjøleløsning. KWh-prisen gjenspeiler en snittpris for varme og kjøling over året. Energiforbruk som er beregnet dekket av pelletsanlegget er estimert til kwh. I tillegg er det kalkulert med kwh for kjøling. ***Investeringskostnaden for kjøp av varme omfatter ombygging av varmesentral, tilrettelegging for utvendig containerløsing, samt nødvendig nyetablering av kjølemaskiner. Energiforbruk som er beregnet dekket av varmekjøp er estimert til kwh. I tillegg er det kalkulert med kwh for kjøling. Kommentar Alternativ 2, som skisserer et pelletsanlegg heleid, og driftet av kommunen, vil ikke kunne konkurrere med en varmepumpeløsning basert på geoenergi. Energiprisen for varmepumpeanlegget er lavere, driftssikkerheten vurderes bedre og muligheten til å ta ut kjøling i sommerhalvåret gjør varmepumpeløsningen til det beste valget. Dette sett ut i fra et drifts- og bedriftsøkonomisk perspektiv. Alternativet som baseres på kjøpt varme har lavere investeringskostnad en varmepumpeløsningen men, i tillegg, høyere energipris. Selv om dette alternativet kommer noe bedre ut i sammenlikningen med varmepumpe, viser lønnsomhetsberegninger at nåverdien ved ekstrainvesteringen ligger på ca. 1,2 millioner ved en beregnet levetid på 15 år. Økte energipriser, og eventuelt sviktende gassoverføring fra Enger avfallsanlegg, vil ytterligere bedre varmepumpeløsningens lønnsomhet i sammenlikningen Det knytter seg mange usikkerhetsmomenter til å konkurranseutsette varmeleveransen. På grunn av beskjedent leveringspotensial, vil ikke konkurransen være særlig attraktiv i markedet. Det vil eventuelt være svært avgjørende å utforme et godt spesifisert konkurransegrunnlag for å sikre god driftssikkerhet, minimalt lokalt utslipp, og samtidig kunne få en forutsigbar energipris. 9

10 3.0 Nærvarmeanlegg Det er i denne rapporten tatt utgangspunkt i bygging av et biobrensel-basert nærvarmeanlegg plassert i området mellom Rosthaug VGS og Modumheimen sykehjem (se vedlagt kart under). Skissert anlegg er tenkt å kunne levere varme til offentlige bygg i nærområdet, jfr. innledning. Det er, under utarbeidelse av denne rapporten, gjort vurderinger i forhold til nåværende situasjon, framtidsutsikter, økonomi, eierskapsforhold, støtteordninger, miljøhensyn, mm. De påfølgende sider og punkter vil belyse aktuelt behov, potensiale og kostnadsbilde i forbindelse med en eventuell utbygging. 3.1 Varmekunder Ved vurdering av hvilke bygg som er aktuelt å tilknytte et eventuelt nærvarmenett, er det tatt utgangspunkt i nærliggende (offentlige) bygg med gunstig geografisk plassering i forhold til tiltenkt plassering av en fremtidig varmesentral. Byggene som naturlig peker seg ut er: Modumheimen Furulund Søndre Modum Ungdomsskole Modumhallen Rosthaug VGS (BFK Eiendom) Åmot Kirke (DNK) De understående punkter kommenterer i korte trekk de ulike byggenes tekniske løsning, og muligheten for en eventuell tilknytning til anlegget Modumheimen Ved beregning av estimert forbruk er det lagt til grunn at kwh skal leveres fra deponigassanlegget. Det knytter seg usikkerhet til varigheten av denne gassleveransen, men det antas at gassen fra området vil vedvare minst 10 år frem i tid. Etter dette vil det være aktuelt med leveranse av ytterligere 1million kwh/år fra et eventuelt nærvarmeanlegg. Det forutsettes i tabell 2 at ca kwh/år de nærmeste årene vil kunne dekkes av nærvarmeanlegget Furulund Furulund bofellesskap er i dag oppvarmet med elektriske panelovner. Kostnader for ombygging til vannbårent varmesystem er ikke hensyntatt i rapporten. Det forutsettes i tabell 2 at 60% av energibehovet skal kunne dekkes av nærvarmeanlegget 3.13 Søndre Modum Ungdomsskole Varmepumpe dekker delvis skolens varmebehov. Potensiale for levering av varme er et estimat og må avklares nærmere ved en eventuell utbygging. Forutsetningen i tabell 2 er at 60% av byggets energiforbruk dekkes av anlegget. Det syntes ikke fornuftig å knytte skolen til et nærvarmenett for kjøp av varme. Ved en eventuell utbygging i kommunens regi, bør det utredes muligheten for at brønnparken integreres for varmeproduksjon i nærvarmesystemet. 10

11 3.14 Modumhallen Modumhallen er 100% elektrisk oppvarmet. Det forutsettes i tabell 2 at 75 % av eksisterende totalforbruk kan dekkes av nytt nærvarmenett Kostnader for ombygging til vannbåren varmeløsning er ikke medtatt. Det antas at hallen kan konverteres uten betydelige investeringskostnader Åmot kirke Det er forutsatt i tabell 2 at 60 % av eksisterende totalforbruk for kan dekkes av nærvarmenett. Det er ikke medtatt kostnader for ombygging av eksisterende varmeanlegg. Kirken er oppvarmet med elektriske varmekabler av nyere dato. En ombygging vil medføre betydelige kostnader. Det oppgis fra kirkevergen at det er ønsket å bytte ut ventilasjonsløsningen for kirken. Det kan derfor eventuelt vurderes å dekke deler av oppvarmingsbehovet via en ny ventilasjonsløsning Rosthaug VGS Det er forutsatt i tabell 2 at 60 % av eksisterende forbruk kan dekkes av nærvarmenettet Skolen er elektrisk oppvarmet og kostnader for ombygging til vannbåren løsning er ikke medtatt i denne rapporten Rosthaug VGS er eiet av BFK Eiendom. Det knytter seg usikkerhet til om det er aktuelt å konvertere bygget til vannbåren varme i nærmeste fremtid. Pr. dato opplyser Buskerud FK Eiendom at det ikke finns midler til en konvertering av anlegget. Lav kraftpris motiverer heller ikke en ombygging av skolen. 11

12 3.2 Energi og effektbehov for aktuelle bygg Tabellene under viser aktuelle varmekunder. Forventet potensiale for kjøp av varme er estimert ut i fra reelle forbrukstall for året Tallene er ikke graddagsjustert da 2012 ligger på normalår-nivå jfr. Tabell 3 under (N81-10). Tabell 2 Teoretisk vurdert størrelse på maksimalt framtidig varmeleveranse. Bygg Kjøpt Effektbehov % av Kommentar KWh/år total Modumheimen kW Etter ombygging inkl. gass Furulund kW 60 Elektrisk oppvarming Søndre Modum kW 60 Eksisterende varmepumpeløsning Ungdomsskole Modumhallen kW 75 Åmot kirke kW 60 Elektrisk oppvarming Rosthaug VGS kW 60 Elektrisk oppvarming (BKF) SUM kW Estimat basert på full ombygging til vannbårne løsninger i alle bygg. Tabell 3 Aktuell varmeleveranse med dagens forutsetninger. Bygg Kjøpt Effektbehov % av Kommentar KWh/år total Modumheimen kW Etter ombygging eks. gass og 57- bygget Furulund 0 150kW 60 Elektrisk oppvarming Søndre Modum 0 150kW 60 Eksisterende varmepumpeløsning Ungdomsskole Modumhallen kW 75 Bør kunne ombygges uten omfattende kostnader Åmot kirke kW 60 Elektrisk oppvarming. En ev. ombygging av ventilasjon kan bidra til noe varmeleveranse uten omfattende inngrep. Rosthaug VGS 0 750kW 60 Elektrisk oppvarming (BKF) SUM kW Estimat basert på forventet utvikling de nærmeste 5 år. År Graddager N81-10 % Tabell 4: Graddagstall Modum kommune 12

13 3.3 Kostnadsbilde Understående oppstilling tar utgangspunkt i budsjettpriser innhentet fra erfaringstall i forbindelse med liknende prosjekter, diverse rapporter og utredninger, samt samtaler med ulike aktører i markedet. Det er tatt utgangspunkt i at det bygges et anlegg med en installert effekt i størrelsesorden 60-70% av bygningenes effektbehov til oppvarming og varmt tappevann. Dette vil gi anlegget en kapasitet på opp mot 90% av bygningenes totale varmebehov. Tabell 5: Kostnadsestimat Nærvarmeanlegg - Kunderelatert Bygg Avstand Røranlegg Kundesentral Kommentar (meter) (1000kr)* (1000kr)** Modumheimen Furulund Mulighet for felles sentral med Modumheimen Søndre Modum Ungdomsskole Modumhallen Åmot kirke Rosthaug VGS SUM *Kostnad for røranlegg omfatter komplett installasjon av rørledninger fra varmesentral til hver enkelt kunde, inkl. graving, asfaltering mm. **Kostnad for kundesentraler omfatter komplett leveranse av varmevekslere, automatikk og nødvendig utstyr levert av nærvarmeleverandør. Det er ikke medtatt kostnader på kundens side. Tabell 6: Kostnadssammenstilling komplett anlegg. Kostnader Sum kroner Kommentar Bioenergisentral Komplett rørtrasé Kundesentraler Sum Beløpet er ikke justert for eventuelle støtteordninger som kan utløses ved ulike alternativer løsninger. Det totale beløpet kan ikke sammenliknes med investeringskostnadene i alternativene for lokal løsning for Modumheimen. Summen som fremkommer over er kun relatert til utbyggingskostnad i forbindelse med nærvarmeanlegg på leverandørens side. Dette gjelder frem til grensesnittet som går ved kundens varmeveksler (kundesentral). All nødvendig ombygging på kundens side er således ikke medtatt. 13

14 14 MODUMHEIMEN - ENERGILØSNING

15 3.4 Lønnsomhetsanalyse Det ikke er mulig å oppnå en bedriftsøkonomisk bærekraftig virksomhet av et nærvarmeanlegg i området ut ifra dagens situasjon. Dette er uavhengig av eierskapsforhold og ulike tilskuddsordninger. Det er for stort misforhold mellom behovet for investering og muligheten for levering av varme til de aktuelle byggene i området. Det vil være behov for minst 3 ganger så stor varmeleveranse før en fornuftig kalkyle kan sette opp. Investeringen som kreves for nærvarmeanlegget er i størrelsesorden millioner kr. Dette vil de første årene maksimalt generere en brutto-omsetning på 1 million kr. Med dette som utgangspunkt, vil det ikke være mulig å drive anlegget med en fornuftig energipris. Normalt beregnes lønnsomheten i et prosjekt for å finne ut om investeringer i dag gir fremtidige inntekter som overstiger investeringene og kostnadene forbundet med prosjektet. Dette gjøres vet at forventet fremtidig kontantstrøm summeres og rente-korrigeres med en gitt kalkulasjonsrente. Kalkulasjonsrenten settes ut ifra risikoen i prosjektet, og skal gjenspeile ønsket avkastning for investeringen. Dersom beregnet nåverdi* blir positiv, dvs at de rentekorrigerte innbetalingene er større enn summen av utbetalinger og investering, vil prosjektet være lønnsomt. Da misforholdet mellom investeringskostnad og forventet inntjening i dette tilfellet blir for høy, blir nedbetalingstiden uendelig og internrenten for prosjektet negativ. *Nåverdi: Dagens verdi av fremtidige kontantstrømmer. 15

16 3.5 Kartskisse Kartskissen under viser eksempel på rørtrase og grøftelengder. Figuren viser alternativ 1 med felles plassbygd energisentral. For Furulund vil det kunne være aktuelt å legge egen kurs fra teknisk rom ved Modumheimen. 16

17 3.6 Oppsummering nærvarmeanlegg Området for det skisserte nærvarmeanlegget ligger godt til rette for å få til en god løsning med fornuftig infrastruktur. Det er enkelt å grave og mange bygg ligger innenfor et avstandsmessig tett område. Et nærvarmeanlegg vil kunne gi positive effekter i form av generert lokal næringsvirksomhet. På tross av dette vurderes det ut i fra dagens situasjon at det ikke er mulig å få til en økonomisk lønnsom løsning. De aller fleste aktuelle bygg krever store ombygginger og betydelige påkostninger for å egen seg som kunder til varmenettet. Byggene er elektrisk oppvarmet og derfor ikke tilpasset vannbårne varmesystemer. Eierforholdene er også for enkelte bygg utenfor kommunens kontroll. Rosthaug VGS, som eies av BFK Eiendom, har høyt energiforbruk, og ses som en viktig brikke for å få lønnsomhet i anlegget. BKF Eiendom opplyser at en konvertering til vannbåren varme for bygningen er uaktuelt med dagens kraftpris. Trolig vil ikke dette være prioritert på lang sikt. Søndre Modum ungdomsskole har egen varmepumpeløsning med tilhørende brønnpark. Denne er bygget i 2007 og det er ikke økonomisk lønnsomt for kommunen å tilknytte denne til et nærvarmeanlegg. Åmot Kirke har nedstøpt elektrisk gulvvarmeløsning av nyere dato. En ombygging av varmeløsningen vil måtte motiveres av kommunen og dermed falle på kommunens budsjett. Modumhallen er elektrisk oppvarmet og vil kreve ombygging. Det antas at denne kan delvis oppvarmes via ventilasjon, og en ombygging bør kunne gjøres uten betydelige investeringer. Dersom det skal bygges et nærvarmeanlegg i området bør de fleste byggene konverteres til vannbåren varmeløsning. I sum vil dette dreie seg om investeringer på flere 10-talls millioner. Selv med gode tilskuddsordninger kan dette vanskelig motiveres med dagens kraftpriser. Kommunens budsjetter vil i så fall bli vesentlig belastet for investeringer og fremtidige driftskostnader. Framtidsutsikter Dersom deponigassen fra Enger avfallsanlegg faller bort, vil den totale energibruken ved Modumheimen øke med 1mill kwh/år. Dette til sammen med eventuelle skjerpede krav fra myndighetene i forbindelse med elektrisk oppvarming av offentlige bygg, vil kunne utløse betydelig bedre lønnsomhet i et fremtidig utbygging av et nærvarmeanlegg i området. 17