Vedlegg til rapporten `Forstudie om energileveranse til Modumheimen`

Transkript

1 Vedlegg til rapporten `Forstudie om energileveranse til Modumheimen`

2 Bakgrunn: Rapporten Forstudie om energileveranse til Modumheimen ble behandlet i byggekomiteens møte den Under behandlingen kom det frem ønske om tydeliggjøring av enkelte punkter som fremkommer rapporten. Det ble i tillegg fremmet diverse oppfølgingsspørsmål. Overstående er forsøkt besvart i dette notat. Notatet vedlegges rapporten ved videre behandling. Det gjøres oppmerksom på at forstudien ble laget som et underlag for å velge en god og riktig energiløsning for Modumheimen sykehjem. Det er derfor i hovedsak vektlagt tekniske løsninger og økonomiske vurderinger av alternativene for en lokal løsning. Forstudien er utført for å belyse om det finns løsninger basert på bioenergi som er konkurransedyktige med den planlagte løsning fra skisseprosjektet som baserer seg på varmepumpe og energibrønner. Kommunen ønsket også, i forbindelse med rapporten, en vurdering på om det var grunnlag for å kunne få til en utbygging av et større nærvarmeanlegg i området. Vi har ikke gått i dybden i forbindelse med utredning av det skisserte nærvarmeanlegget, eller tatt stilling til eierforhold, politiske kommunale målsetninger, eller annet i forbindelse med dette. Etter våre undersøkelser, samt analyse av potensielle bygg/kunder i nærområdet, er vår konklusjon i rapporten at utbygging ikke er lønnsom uten omfattende investeringer og ombygging av byggene som er nevnt som potensielle kunder. Det syntes derfor ikke realistisk å gjennomføre en nærvarmeutbygging innenfor de tidsrammene som er satt for utbygging av sykehjemmet. Med bakgrunn i dette er vår vurdering at eventuell videre utredning av et nær/fjernvarmeanlegg i Åmot bør skje uavhengig av valgt energiløsning for Modumheimen sykehjem. Forstudien skal således ikke leses som en konklusjon, eller vurdering av, om det er lønnsomt, eller fornuftig, å bygge ut et sentralt nær- eller fjernvarmeanlegg i Åmot. Oslo, Gjermund Myrland Dagfinn H. Jørgensen AS 2

3 Spørsmål fra byggekomiteen: 3

4 Rosthaug VGS Under punkt 3.16 i rapporten oppgis det følgende: Rosthaug VGS er eiet av BFK Eiendom. Det knytter seg usikkerhet til om det er aktuelt å konvertere bygget til vannbåren varme i nærmeste fremtid. Pr. dato opplyser Buskerud FK Eiendom at det ikke finns midler til en konvertering av anlegget. Lav kraftpris motiverer heller ikke en ombygging av skolen. Spørsmål fra byggekomiteen: Hvem er kontakten i BFK? Svar: Undertegnende ringte BFKs sentralbord og ønsket å komme i kontakt med person som var ansvarlig for skolen. Jeg ble derfra satt videre til BFK Eiendom. Drøftet saken med flere personer, og fikk inntrykk av at det var en omorganisering på gang i avdelingen. Pratet blant annet med Fossum, Åserud og en kvinne som jeg ikke fikk navnet på. Vi ønsket å høre om det forelå planer om rehabilitering av varmeanlegget for skolen, og om en ev. konvertering til vannbåren varme var aktuelt innen rimelig tid. I følge personene vi var i kontakt med, hadde BFK Eiendom en lang liste med behov for utbedringer og mer eller mindre akutte tiltak på ulike bygg. Det ble i den forbindelse gitt uttrykk for at konvertering av Rosthaug trolig ikke ville være aktuelt i den nærmeste fremtid. Vardar Varme Spørsmål fra byggekomiteen: Hvilken rolle kan Vardar varme spille i forbindelse med dette? Svar: Undertegnende var foregående uke i kontakt med Vardar Varme, ved Kjetil Bockmann (daglig leder), og Gudbrand Bergsund (Markedssjef). Vardar Varme opplyser at det ikke foreligger planer om utbygging av fjernvarme i området. Forespeilet med `nærvarmeprosjektet` vi har skissert i rapporten, samt omfang av potensiell varmeleveranse, anbefaler Vardar Varme kommunen eventuelt å ta kontakt med mindre aktører. Vardar Varme opplyser at dersom det finns underlag for en større utbygning kan det være aktuelt å se på saken. Daglig leder i Vardar Varme oppgir ikke noe konkret minstekrav til levering av varme, men det vil trolig være aktuelt å se for seg en større utbygging en den vil har skissert i rapporten. Det knytter seg usikkerhet hvor lang tid en utredningsfase, med påfølgende byggeprosess, vil ta. Det syntes ikke realistisk at et eventuelt fjernvarmeanlegg skal kunne stå klart til Modumheimen skal tas i bruk. Vardar Varme opplyser at dagens varmepris ved nye kontrakter ligger på anslagsvis +70øre eks. mva, litt avhengig av kunde og geografiske forhold. Vardar varme inngår ikke nye kontrakter under 70 øre/kwh. 4

5 Kvalitetssikre økonomi Spørsmål fra byggekomiteen: Oppdatere/Kvalitetssikre økonomi, legge frem investeringsanalyse. Svar: Det fremkom spørsmål vedr. økonomi og investeringsanalyser for de ulike alternativene i forstudien. Det gjøres oppmerksom på at alternativene 1,2 og 3, som fremkommer som `lokale løsninger` i forstudien, ikke er økonomisk sammenliknbare med alternativet for nærvarmeanlegg. Nærvarmeanlegget er ikke et reelt konkurrerende alternativ på dette stadiet, men kun en skissert løsning som skulle kunne fungere som underlag for videre undersøkelser dersom det viste seg at denne var lønnsom. Det vil kreve fordypende utredninger, og kvalitetssikring av kostnader dersom en slik løsning skal gjennomføres. A) Nærvarmeanlegg enkel investeringsanalyse Nøkkeltall for investerinsanalysen basert på en energipris tilsvarende Vardar Varmes oppgitte prisestimat: Modum Modum 2 Investering* KWh pris 70 øre eks. mva 70 øre eks. mva Fliskostnad inkl. transport 25 øre eks. mva 25 øre eks. mva Driftskostnad /år kr kr Kalkulasjonsrente 6% 6% KWh timer/år kwh kwh Økonomisk levetid 15 år 15 år Restverdi kr kr *Se kapittel 3.3 i forstudien (Det antas at gassen fra avfallsdeponiet vil vedvare i hele den kalkulerte 15 års perioden. Dette er derfor ikke medtatt i vurderingen av levert varme i investeringsanalysene). På neste side er det satt opp en to kalkyler basert på budsjettallene i rapporten. Analysene redegjør for fire ulike alternativ, som fremkommer i de to kolonnene `Dagens` og `Alle kunder`. - Dagens refererer til aktuelle kunder som som fremkommer i tabell 3 i forstudien. Denne er basert på estimert varmeleveranse med dagens forutsetninger. Det er kun medtatt bygg som med enkel ombygging kan benytte seg av vannbåren varme. - - Alle bygg refererer til de aktuelle kunder som som fremkommer i tabell 2 i forstudien. Denne er basert på vurdert størrelse på maksimalt framtidig varmeleveranse ved full konvertering til vannbåren varme alle de aktuelle byggene. Første kalkyle er beregnet ut ifra en ren investering uten noen form for støtteordninger. I den andre kalkylen er investeringsbeløpet fratrukket 6 millioner kroner, som er maksbeløpet Innovasjon Norge opererer med ved bygging av lokale varmeanlegg for salg av varme. Maks effekt for anlegget ved denne tilskuddsordningen er på 2000kW. 5

6 Nærvarmeanlegg uten støtte (kolonnen `Dagens` viser situasjonen som fremkommer i tabell 3 i rapporten, og gjenspeiler mulig varmeleveranse med dagens forutsetninger. Kolonnen `Alle kunder` viser aktuell varmeleveranse med alle potensielle kunder knytte til anlegget). Eksempelet gir en tilbakebetalingstid på 58 år. Tallene i kolonne `Dagens` er ikke reelle, men vises for å belyse dagens situasjon. Det vil ikke vil være aktuelt å bygge ut et anlegg i full størrelse uten å sikre seg avtaler med de ulike kundene. Dette vil på sikt bidra til økt omsetning etter hvert som kundene knyttes til anlegget. Dersom alle kunder tilknyttes fra dag 1, blir regnestykket som i kolonnen `Modum 2` i investeringsanalysen under. Selv ved dette alternativet er internrenten negativ. Nærvarmeanlegg med full støtte fra Innovasjon Norge (Betinger at minst 50% av eierandelen i varmeanlegget skal være hos eiere av landbrukseiendom) Ved dette eksempelet er det i investeringsbeløpet trukket fra maks støttebeløp fra Innovasjon Norge (6 mill). Dagens situasjon (kolonne 1) viser for dårlig lønnsomhet og vil ikke utløse støttebeløp. Ved eventuell full utbygging og tilknytning av alle aktuelle kunder viser kalkylen i eksempelet en teoretisk oppnådd internrente på 5,6%. Dette kan være tilstrekkelig for en at eksterne aktører finner prosjektet interessant. KWh-pris blir trolig noen høyere enn 70 øre, dersom det velges mindre lokale aktører. 6

7 B) Lokalanlegg ved Modumheimen investeringsanalyse Nøkkeltall lokale løsninger (tall oppgitt eks. mva) INVESTERINGSANALYSE Varmepumpe Pelletsanlegg Kjøp av varme Investering varme Investering kjøling Ombygging av energisentral, inkl. SD SUM INVESTERING Mulig tilskudd Enova Nettoinvestering Levetid 15 år 15 år 15 år (30 år brønner) Restverdi Kalkulasjonsrente 4% 4% 4% Driftskostnad 10 øre/kwh 20 øre/kwh 5 øre/kwh Løpende KWh-pris 20 øre 52 øre 75 øre KWh-pris reell / Investering* 68 øre 1,17 kr 1.10 kr *Reell kwh-pris gjenspeiler den totale energiprisen for full nedbetaling av anlegget over 15 år, med et avkastningskrav på 4%. Sammenlikning VP / Pellets Kalkylen viser at det må kalkuleres med en reell kwh-pris på 68 øre ved varmepumpealternativet, og 1,17 øre for pelletsalternativet for at kalkylen skal bli lønnsom med et avkastningskrav på ca 4%. Dette er grunnet høyere innkjøpspris og driftskostnader for pellets, samt høyere antatt restverdi for brønnparken etter 15 års nedbetalingstid. Alternativet kjøp av varme er ikke medtatt da den har en høyere (75 øre) løpende kwh-pris en reell pris for VP-løsningen, og kan derfor ikke konkurrere med denne. Reell kwh-pris for kjøp av varme ligger på ca 1,10 kr, når investering for kjøling er medtatt i kalkylen. 7

8 (Denne siden er et rettet utdrag fra forstudien) Tabell 1 (fra forstudien) Sammenstilling av investeringskostnader og estimert energipris. KWh-priser merket rosa er rettet da disse var oppgitt inklusive mva. Alternativ: Investering KWh-pris Driftskost Varme/Kjøling Merknad Energikost/år øre * 10 øre kr * Varmepumpe/bergvarme 2.2 Pellets øre ** 20 øre kr ** 2.3 Kjøp av varme øre 5 øre kr *** *Varmepumpeløsningen har den høysete investeringskostnaden, men den laveste kwhprisen. KWh-prisen er nøkternt estimert ut i fra en el-pris på 70 øre. Oppnådd energipris vil ved god drift av anlegget kunne bli bedre en overstående estimat. Energiforbruk som er beregnet dekket av varmepumpeløsningen er estimert til kwh for varme og kwh for kjøling. Ved sviktende gassleveranse fra Enger avfallsanlegg vil varmepumpens lønnsomhet ytterligere forbedres mot alternativene basert på bioenergi. KWh-prisen er endret til eks. mva. **Den totale investeringskostnaden for pelletsanlegget inneholder også kostnad for oppbygging av ny kjøleløsning. KWh-prisen gjenspeiler en snittpris for varme og kjøling over året. Energiforbruk som er beregnet dekket av pelletsanlegget er estimert til kwh. I tillegg er det kalkulert med kwh for kjøling. KWh-prisen er endret til eks. mva. ***Investeringskostnaden for kjøp av varme omfatter ombygging av varmesentral, tilrettelegging for utvendig containerløsing, samt nødvendig nyetablering av kjølemaskiner. Energiforbruk som er beregnet dekket av varmekjøp er estimert til kwh. I tillegg er det kalkulert med kwh for kjøling. Kommentar Alternativ 2, skisserer et pelletsanlegg, heleid, og driftet av kommunen, vil ikke kunne konkurrere med en varmepumpeløsning basert på geoenergi. Energiprisen for varmepumpeanlegget er lavere, driftssikkerheten vurderes bedre og muligheten til å ta ut kjøling i sommerhalvåret gjør varmepumpeløsningen til det beste valget. Dette sett ut i fra et drifts- og bedriftsøkonomisk perspektiv. Alternativet som baseres på kjøpt varme har lavere investeringskostnad en varmepumpeløsningen men, i tillegg, høyere energipris. Selv om dette alternativet kommer noe bedre ut i sammenlikningen med varmepumpe, viser lønnsomhetsberegninger at nåverdien ved ekstrainvesteringen ligger på ca. 1,2 millioner ved en beregnet levetid på 15 år. Økte energipriser, og eventuelt sviktende gassoverføring fra Enger avfallsanlegg, vil ytterligere bedre varmepumpeløsningens lønnsomhet i sammenlikningen Det knytter seg mange usikkerhetsmomenter til å konkurranseutsette varmeleveransen. På grunn av beskjedent leveringspotensial, vil ikke konkurransen være særlig attraktiv i markedet. Det vil eventuelt være svært avgjørende å utforme et godt spesifisert konkurransegrunnlag for å sikre god driftssikkerhet, minimalt lokalt utslipp, og samtidig kunne få en forutsigbar energipris. 8

9 Varmepumpeløsning ved Modumheimen Kommunens Klima og energiplan Spørsmål fra byggekomiteen: Begrunne valg av energiløsning sett mot vedtatt klima og energiplan. Svar: Kommunens klima og energiplan er vedtatt med bakgrunn i ulike nasjonale og regionale føringer. Forpliktelsene i Kyoto-avtalen ligger til grunn som overordnet langsiktig mål. Norge har gjennom avtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 30% innen 2020, og at landet skal være karbonnøytralt innen Modum kommunes klima og energiplan er utformet med bakgrunn i gjeldene nasjonale og regionale føringer som fremkommer under innledningen av planen. De Nasjonale føringene er ikke konkretisert i detalj. Føringer går i hovedsak på at man skal sette seg mål for reduksjon i klimagassutslipp, iverksette tiltak, og planmessig jobbe for å nå målene. Under innledningen (punkt 1) i kommunens Klima og energiplan er det spesielt avsnitt d), e), og f), som er aktuelle å vurdere opp imot utvidelsen av Modumheimen, og valg av energiløsning for denne. Utdrag fra planen: d) Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e) Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. De Regionale føringene som ligger til grunn for planen fremkommer i Buskerud Fylkeskommunes klimahandlingsplan, samt som et resultat av klima- og energiplanarbeidet i kommunesamarbeidet Vestregionen. Vestregionens vedtatte innsatsområder er i all vesentlighet sammenfallende hovedpunktene i fylkeskommunens klimahandlingsplan. Vestregionen vedtatte innsatsområder er: 1. Energireduksjon i kommunale bygg 2. Verktøy/metode utarbeide felles struktur på klimarapportering 3. Miljøsertifisering av kommunale bygg og virksomheter 4. Holdningsskapende virksomhet, arbeid, atferd og motivasjon 5. Påvirke og målrette ønsket utbyggingsmønster ut fra vedtatte knutepunktstrategier 6. Samarbeid med næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og forskning 7. Påvirke og bearbeide statlig lov- og regelverk 9

10 Vurdering av valgt energiløsning ved Modumheimen mot nasjonale og regionale målsetninger Nybygget ved Modumheimen oppføres etter passivhusstandard. Eksisterende 77-fløy oppgraderes til lavenergistandard. Dette vil gi et lavere energibehov enn krav gitt i gjeldene teknisk forskrift (TEK10). Valg av Varmepumpe som energiløsning svarer godt til de nasjonale kravene i planen. Utnyttelse av geoenergi i kombinasjon med bio-olje vil bidra til 100% reduksjon i klimautslipp fra energibehov som tidligere var dekket av fyringsolje. Grunnlast vil i fremtiden dekkes av gass fra Enger avfallsdeponi, samt energi fra varmepumpe/brønnpark. Spisslastløsning kommer etter ombygging til å ivaretas av tidligere oljekjel som konverteres til bio-olje. Overskuddsgass fra Enger vil med denne løsningen kunne magasinere varme i brønnparken sommerstid. Nytt SD-anlegg for bygningene vil bidra til effektivisering av energibruken og gi bedre kontroll og mulighet for energioppfølging. Spørsmål fra byggekomiteen: Vurdere optimal bruk av gass fra Enger Svar: Ved en godt prosjektert løsning av energisentralen ved Modumheimen, bør det være mulig å utnytte maksimalt av gassen som kan leveres til energisentralen året rundt. Forslaget er å alltid brenne 100% av tilgjengelig gass, og lade energibrønnene til varmepumpeanlegget i perioder der gassen overskrider behovet. Med denne løsningen kan varmen hentes ut i vinterhalvåret og således gi en meget god virkningsgrad for varmepumpene. Den positive effekten av dette er ikke medregnet i kalkylenene i dette notatet. Det er vår oppfatning at varmepumpe og brønnpark basert på geoenergi samsvarer godt med kommunens vedtatte plan. Til orientering er det på de påfølgende sider er det markert ut (gul) aktuelle punkter i klima og energiplanen som er aktuelle for den valgte energiløsning for Modumheimen. 10

11 Utdrag av aktuelle avsnitt i Kommunens klima og energiplan (Oppfylte aktuelle kriterier i planens kapittel 4 er merket med gult) Kapittel 4. Mål og strategier for de utvalgte innsatsområdene 4.1 Reduksjon av klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i kommunens egne bygg Effektivisering av energibruk vil bl.a. omfatte bruk av varmepumpeteknologi som alternativ til tradisjonell elektrisk oppvarming vha. elektrokjeler eller direkteoppvarming (panelovner, varmekabler m.m.). Bruk av billig såkalt utkoblbar eller uprioritert kraft til en del av kommunens egne formål vil med hjemmel i en ny forskrift ikke lenger være tillatt etter Dette kan utløse et insentiv til å se på alternative energiløsninger til elektrokjele i noen av våre kommunale bygg. Dersom så blir tilfelle er det naturlig å se på mulighetene for å legge om til mer energieffektive og miljøvennlige løsninger (eks. varmepumpe eller biobrensel). Omlegging til mer miljøvennlige energibærere vil være et viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning. Mål: Innen utgangen av 2015 skal energiforbruket i kommunens store bygg (jmf. Statusrapportens figur 20) være redusert med minst 10% ift nivå. Innen utgangen av 2015 skal forbruket av mineralsk olje til oppvarming av kommunens store bygg (jmf. Statusrapportens figur 20) reduseres med 30% ift nivå. Innen utgangen av 2016 skal minst en el-kjele i kommunale bygg fases ut til fordel for mer energieffektive og miljøvennlige løsninger. Strategier for å nå målene: Oljekjeler i eksisterende kommunale bygg, skal ved behov for utskiftning eller omfattende rehabilitering fases ut som grunnlast til fordel for mer miljøvennlige energibærere. Alle kommunens store bygg (>1000 kvm) skal energimerkes innen utgangen av Øvrige kommunalt eide bygg skal energimerkes innen utgangen av Alle nye bygg som oppføres etter 2012 skal oppfylle energikrav som iht. energimerkesystemet er en karakter bedre enn den til enhver tid gjeldende tekniske forskrift (TEK). Nye, kommunale formålsbygg som oppføres etter 2012 skal ha oppvarmingssystemer som er fleksible mht. valg av energibærer (vannbåren eller luftbåren varme). Grunnlast for energi skal i alle nye bygg baseres på miljøvennlige energibærere (biobrensel, varmepumpe el.l.) Gjennomføre ENØK-analyser og iverksette tiltak der det er åpenbare klima- og energigevinster å hente ut i eksisterende bygningsmasse. Ved større rehabiliteringer av kommunale bygg skal dette gjennomføres slik at energikravene i TEK oppfylles. Ved leie av nye lokaler skal minimum energikravene i TEK være oppfylt. Etablere et web-basert energioppfølgingssystem og etablere energiledelse i organisasjonen 11

12 4.2 Reduksjon av klimagassutslipp fra mobil energibruk i kommunens virksomheter Ikke relevant for dette notat. 4.3 Reduksjon av øvrige klimagassutslipp fra kommunens virksomheter Ikke relevant for dette notat. 4.3 Effektiv og miljøvennlig egenproduksjon av energi (Utdrag av kapittelet gjeldende Enger avfallsanlegg, samt biobrensel): Kommunen ønsker ellers å videreutvikle eksisterende anlegg for utnyttelse av deponigass fra Enger avfallsanlegg. Modum er en stor skogbrukskommune, og potensialet for biobrensel fra trevirke er stort. Modum kommune har til nå kun i svært beskjeden grad tatt i bruk biobrensel som energibærer utover vedfyring i enkelte kommunale bolighus. Biobrensel anses som klimanøytralt og vil ved erstatning av andre energibærere bidra til reduserte klimagassutslipp. Dersom Modum kommune ønsker å utrede mulighetene for biobrensel som forretningsområde er det naturlig at dette skjer gjennom Modum Kraftproduksjon KF. Mål: Mengden deponigass som avfakles (brennes av uten at energien nyttiggjøres) ved Enger avfallsanlegg skal innen utgangen av 2015 halveres. Strategier for å nå målene: Alternativer til avfakling av deponigass ved Enger avfallsanlegg skal utredes. 12