Vedlegg til rapporten `Forstudie om energileveranse til Modumheimen`

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg til rapporten `Forstudie om energileveranse til Modumheimen`"

Transkript

1 Vedlegg til rapporten `Forstudie om energileveranse til Modumheimen`

2 Bakgrunn: Rapporten Forstudie om energileveranse til Modumheimen ble behandlet i byggekomiteens møte den Under behandlingen kom det frem ønske om tydeliggjøring av enkelte punkter som fremkommer rapporten. Det ble i tillegg fremmet diverse oppfølgingsspørsmål. Overstående er forsøkt besvart i dette notat. Notatet vedlegges rapporten ved videre behandling. Det gjøres oppmerksom på at forstudien ble laget som et underlag for å velge en god og riktig energiløsning for Modumheimen sykehjem. Det er derfor i hovedsak vektlagt tekniske løsninger og økonomiske vurderinger av alternativene for en lokal løsning. Forstudien er utført for å belyse om det finns løsninger basert på bioenergi som er konkurransedyktige med den planlagte løsning fra skisseprosjektet som baserer seg på varmepumpe og energibrønner. Kommunen ønsket også, i forbindelse med rapporten, en vurdering på om det var grunnlag for å kunne få til en utbygging av et større nærvarmeanlegg i området. Vi har ikke gått i dybden i forbindelse med utredning av det skisserte nærvarmeanlegget, eller tatt stilling til eierforhold, politiske kommunale målsetninger, eller annet i forbindelse med dette. Etter våre undersøkelser, samt analyse av potensielle bygg/kunder i nærområdet, er vår konklusjon i rapporten at utbygging ikke er lønnsom uten omfattende investeringer og ombygging av byggene som er nevnt som potensielle kunder. Det syntes derfor ikke realistisk å gjennomføre en nærvarmeutbygging innenfor de tidsrammene som er satt for utbygging av sykehjemmet. Med bakgrunn i dette er vår vurdering at eventuell videre utredning av et nær/fjernvarmeanlegg i Åmot bør skje uavhengig av valgt energiløsning for Modumheimen sykehjem. Forstudien skal således ikke leses som en konklusjon, eller vurdering av, om det er lønnsomt, eller fornuftig, å bygge ut et sentralt nær- eller fjernvarmeanlegg i Åmot. Oslo, Gjermund Myrland Dagfinn H. Jørgensen AS 2

3 Spørsmål fra byggekomiteen: 3

4 Rosthaug VGS Under punkt 3.16 i rapporten oppgis det følgende: Rosthaug VGS er eiet av BFK Eiendom. Det knytter seg usikkerhet til om det er aktuelt å konvertere bygget til vannbåren varme i nærmeste fremtid. Pr. dato opplyser Buskerud FK Eiendom at det ikke finns midler til en konvertering av anlegget. Lav kraftpris motiverer heller ikke en ombygging av skolen. Spørsmål fra byggekomiteen: Hvem er kontakten i BFK? Svar: Undertegnende ringte BFKs sentralbord og ønsket å komme i kontakt med person som var ansvarlig for skolen. Jeg ble derfra satt videre til BFK Eiendom. Drøftet saken med flere personer, og fikk inntrykk av at det var en omorganisering på gang i avdelingen. Pratet blant annet med Fossum, Åserud og en kvinne som jeg ikke fikk navnet på. Vi ønsket å høre om det forelå planer om rehabilitering av varmeanlegget for skolen, og om en ev. konvertering til vannbåren varme var aktuelt innen rimelig tid. I følge personene vi var i kontakt med, hadde BFK Eiendom en lang liste med behov for utbedringer og mer eller mindre akutte tiltak på ulike bygg. Det ble i den forbindelse gitt uttrykk for at konvertering av Rosthaug trolig ikke ville være aktuelt i den nærmeste fremtid. Vardar Varme Spørsmål fra byggekomiteen: Hvilken rolle kan Vardar varme spille i forbindelse med dette? Svar: Undertegnende var foregående uke i kontakt med Vardar Varme, ved Kjetil Bockmann (daglig leder), og Gudbrand Bergsund (Markedssjef). Vardar Varme opplyser at det ikke foreligger planer om utbygging av fjernvarme i området. Forespeilet med `nærvarmeprosjektet` vi har skissert i rapporten, samt omfang av potensiell varmeleveranse, anbefaler Vardar Varme kommunen eventuelt å ta kontakt med mindre aktører. Vardar Varme opplyser at dersom det finns underlag for en større utbygning kan det være aktuelt å se på saken. Daglig leder i Vardar Varme oppgir ikke noe konkret minstekrav til levering av varme, men det vil trolig være aktuelt å se for seg en større utbygging en den vil har skissert i rapporten. Det knytter seg usikkerhet hvor lang tid en utredningsfase, med påfølgende byggeprosess, vil ta. Det syntes ikke realistisk at et eventuelt fjernvarmeanlegg skal kunne stå klart til Modumheimen skal tas i bruk. Vardar Varme opplyser at dagens varmepris ved nye kontrakter ligger på anslagsvis +70øre eks. mva, litt avhengig av kunde og geografiske forhold. Vardar varme inngår ikke nye kontrakter under 70 øre/kwh. 4

5 Kvalitetssikre økonomi Spørsmål fra byggekomiteen: Oppdatere/Kvalitetssikre økonomi, legge frem investeringsanalyse. Svar: Det fremkom spørsmål vedr. økonomi og investeringsanalyser for de ulike alternativene i forstudien. Det gjøres oppmerksom på at alternativene 1,2 og 3, som fremkommer som `lokale løsninger` i forstudien, ikke er økonomisk sammenliknbare med alternativet for nærvarmeanlegg. Nærvarmeanlegget er ikke et reelt konkurrerende alternativ på dette stadiet, men kun en skissert løsning som skulle kunne fungere som underlag for videre undersøkelser dersom det viste seg at denne var lønnsom. Det vil kreve fordypende utredninger, og kvalitetssikring av kostnader dersom en slik løsning skal gjennomføres. A) Nærvarmeanlegg enkel investeringsanalyse Nøkkeltall for investerinsanalysen basert på en energipris tilsvarende Vardar Varmes oppgitte prisestimat: Modum Modum 2 Investering* KWh pris 70 øre eks. mva 70 øre eks. mva Fliskostnad inkl. transport 25 øre eks. mva 25 øre eks. mva Driftskostnad /år kr kr Kalkulasjonsrente 6% 6% KWh timer/år kwh kwh Økonomisk levetid 15 år 15 år Restverdi kr kr *Se kapittel 3.3 i forstudien (Det antas at gassen fra avfallsdeponiet vil vedvare i hele den kalkulerte 15 års perioden. Dette er derfor ikke medtatt i vurderingen av levert varme i investeringsanalysene). På neste side er det satt opp en to kalkyler basert på budsjettallene i rapporten. Analysene redegjør for fire ulike alternativ, som fremkommer i de to kolonnene `Dagens` og `Alle kunder`. - Dagens refererer til aktuelle kunder som som fremkommer i tabell 3 i forstudien. Denne er basert på estimert varmeleveranse med dagens forutsetninger. Det er kun medtatt bygg som med enkel ombygging kan benytte seg av vannbåren varme. - - Alle bygg refererer til de aktuelle kunder som som fremkommer i tabell 2 i forstudien. Denne er basert på vurdert størrelse på maksimalt framtidig varmeleveranse ved full konvertering til vannbåren varme alle de aktuelle byggene. Første kalkyle er beregnet ut ifra en ren investering uten noen form for støtteordninger. I den andre kalkylen er investeringsbeløpet fratrukket 6 millioner kroner, som er maksbeløpet Innovasjon Norge opererer med ved bygging av lokale varmeanlegg for salg av varme. Maks effekt for anlegget ved denne tilskuddsordningen er på 2000kW. 5

6 Nærvarmeanlegg uten støtte (kolonnen `Dagens` viser situasjonen som fremkommer i tabell 3 i rapporten, og gjenspeiler mulig varmeleveranse med dagens forutsetninger. Kolonnen `Alle kunder` viser aktuell varmeleveranse med alle potensielle kunder knytte til anlegget). Eksempelet gir en tilbakebetalingstid på 58 år. Tallene i kolonne `Dagens` er ikke reelle, men vises for å belyse dagens situasjon. Det vil ikke vil være aktuelt å bygge ut et anlegg i full størrelse uten å sikre seg avtaler med de ulike kundene. Dette vil på sikt bidra til økt omsetning etter hvert som kundene knyttes til anlegget. Dersom alle kunder tilknyttes fra dag 1, blir regnestykket som i kolonnen `Modum 2` i investeringsanalysen under. Selv ved dette alternativet er internrenten negativ. Nærvarmeanlegg med full støtte fra Innovasjon Norge (Betinger at minst 50% av eierandelen i varmeanlegget skal være hos eiere av landbrukseiendom) Ved dette eksempelet er det i investeringsbeløpet trukket fra maks støttebeløp fra Innovasjon Norge (6 mill). Dagens situasjon (kolonne 1) viser for dårlig lønnsomhet og vil ikke utløse støttebeløp. Ved eventuell full utbygging og tilknytning av alle aktuelle kunder viser kalkylen i eksempelet en teoretisk oppnådd internrente på 5,6%. Dette kan være tilstrekkelig for en at eksterne aktører finner prosjektet interessant. KWh-pris blir trolig noen høyere enn 70 øre, dersom det velges mindre lokale aktører. 6

7 B) Lokalanlegg ved Modumheimen investeringsanalyse Nøkkeltall lokale løsninger (tall oppgitt eks. mva) INVESTERINGSANALYSE Varmepumpe Pelletsanlegg Kjøp av varme Investering varme Investering kjøling Ombygging av energisentral, inkl. SD SUM INVESTERING Mulig tilskudd Enova Nettoinvestering Levetid 15 år 15 år 15 år (30 år brønner) Restverdi Kalkulasjonsrente 4% 4% 4% Driftskostnad 10 øre/kwh 20 øre/kwh 5 øre/kwh Løpende KWh-pris 20 øre 52 øre 75 øre KWh-pris reell / Investering* 68 øre 1,17 kr 1.10 kr *Reell kwh-pris gjenspeiler den totale energiprisen for full nedbetaling av anlegget over 15 år, med et avkastningskrav på 4%. Sammenlikning VP / Pellets Kalkylen viser at det må kalkuleres med en reell kwh-pris på 68 øre ved varmepumpealternativet, og 1,17 øre for pelletsalternativet for at kalkylen skal bli lønnsom med et avkastningskrav på ca 4%. Dette er grunnet høyere innkjøpspris og driftskostnader for pellets, samt høyere antatt restverdi for brønnparken etter 15 års nedbetalingstid. Alternativet kjøp av varme er ikke medtatt da den har en høyere (75 øre) løpende kwh-pris en reell pris for VP-løsningen, og kan derfor ikke konkurrere med denne. Reell kwh-pris for kjøp av varme ligger på ca 1,10 kr, når investering for kjøling er medtatt i kalkylen. 7

8 (Denne siden er et rettet utdrag fra forstudien) Tabell 1 (fra forstudien) Sammenstilling av investeringskostnader og estimert energipris. KWh-priser merket rosa er rettet da disse var oppgitt inklusive mva. Alternativ: Investering KWh-pris Driftskost Varme/Kjøling Merknad Energikost/år øre * 10 øre kr * Varmepumpe/bergvarme 2.2 Pellets øre ** 20 øre kr ** 2.3 Kjøp av varme øre 5 øre kr *** *Varmepumpeløsningen har den høysete investeringskostnaden, men den laveste kwhprisen. KWh-prisen er nøkternt estimert ut i fra en el-pris på 70 øre. Oppnådd energipris vil ved god drift av anlegget kunne bli bedre en overstående estimat. Energiforbruk som er beregnet dekket av varmepumpeløsningen er estimert til kwh for varme og kwh for kjøling. Ved sviktende gassleveranse fra Enger avfallsanlegg vil varmepumpens lønnsomhet ytterligere forbedres mot alternativene basert på bioenergi. KWh-prisen er endret til eks. mva. **Den totale investeringskostnaden for pelletsanlegget inneholder også kostnad for oppbygging av ny kjøleløsning. KWh-prisen gjenspeiler en snittpris for varme og kjøling over året. Energiforbruk som er beregnet dekket av pelletsanlegget er estimert til kwh. I tillegg er det kalkulert med kwh for kjøling. KWh-prisen er endret til eks. mva. ***Investeringskostnaden for kjøp av varme omfatter ombygging av varmesentral, tilrettelegging for utvendig containerløsing, samt nødvendig nyetablering av kjølemaskiner. Energiforbruk som er beregnet dekket av varmekjøp er estimert til kwh. I tillegg er det kalkulert med kwh for kjøling. Kommentar Alternativ 2, skisserer et pelletsanlegg, heleid, og driftet av kommunen, vil ikke kunne konkurrere med en varmepumpeløsning basert på geoenergi. Energiprisen for varmepumpeanlegget er lavere, driftssikkerheten vurderes bedre og muligheten til å ta ut kjøling i sommerhalvåret gjør varmepumpeløsningen til det beste valget. Dette sett ut i fra et drifts- og bedriftsøkonomisk perspektiv. Alternativet som baseres på kjøpt varme har lavere investeringskostnad en varmepumpeløsningen men, i tillegg, høyere energipris. Selv om dette alternativet kommer noe bedre ut i sammenlikningen med varmepumpe, viser lønnsomhetsberegninger at nåverdien ved ekstrainvesteringen ligger på ca. 1,2 millioner ved en beregnet levetid på 15 år. Økte energipriser, og eventuelt sviktende gassoverføring fra Enger avfallsanlegg, vil ytterligere bedre varmepumpeløsningens lønnsomhet i sammenlikningen Det knytter seg mange usikkerhetsmomenter til å konkurranseutsette varmeleveransen. På grunn av beskjedent leveringspotensial, vil ikke konkurransen være særlig attraktiv i markedet. Det vil eventuelt være svært avgjørende å utforme et godt spesifisert konkurransegrunnlag for å sikre god driftssikkerhet, minimalt lokalt utslipp, og samtidig kunne få en forutsigbar energipris. 8

9 Varmepumpeløsning ved Modumheimen Kommunens Klima og energiplan Spørsmål fra byggekomiteen: Begrunne valg av energiløsning sett mot vedtatt klima og energiplan. Svar: Kommunens klima og energiplan er vedtatt med bakgrunn i ulike nasjonale og regionale føringer. Forpliktelsene i Kyoto-avtalen ligger til grunn som overordnet langsiktig mål. Norge har gjennom avtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 30% innen 2020, og at landet skal være karbonnøytralt innen Modum kommunes klima og energiplan er utformet med bakgrunn i gjeldene nasjonale og regionale føringer som fremkommer under innledningen av planen. De Nasjonale føringene er ikke konkretisert i detalj. Føringer går i hovedsak på at man skal sette seg mål for reduksjon i klimagassutslipp, iverksette tiltak, og planmessig jobbe for å nå målene. Under innledningen (punkt 1) i kommunens Klima og energiplan er det spesielt avsnitt d), e), og f), som er aktuelle å vurdere opp imot utvidelsen av Modumheimen, og valg av energiløsning for denne. Utdrag fra planen: d) Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e) Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. De Regionale føringene som ligger til grunn for planen fremkommer i Buskerud Fylkeskommunes klimahandlingsplan, samt som et resultat av klima- og energiplanarbeidet i kommunesamarbeidet Vestregionen. Vestregionens vedtatte innsatsområder er i all vesentlighet sammenfallende hovedpunktene i fylkeskommunens klimahandlingsplan. Vestregionen vedtatte innsatsområder er: 1. Energireduksjon i kommunale bygg 2. Verktøy/metode utarbeide felles struktur på klimarapportering 3. Miljøsertifisering av kommunale bygg og virksomheter 4. Holdningsskapende virksomhet, arbeid, atferd og motivasjon 5. Påvirke og målrette ønsket utbyggingsmønster ut fra vedtatte knutepunktstrategier 6. Samarbeid med næringsliv, kunnskapsinstitusjoner og forskning 7. Påvirke og bearbeide statlig lov- og regelverk 9

10 Vurdering av valgt energiløsning ved Modumheimen mot nasjonale og regionale målsetninger Nybygget ved Modumheimen oppføres etter passivhusstandard. Eksisterende 77-fløy oppgraderes til lavenergistandard. Dette vil gi et lavere energibehov enn krav gitt i gjeldene teknisk forskrift (TEK10). Valg av Varmepumpe som energiløsning svarer godt til de nasjonale kravene i planen. Utnyttelse av geoenergi i kombinasjon med bio-olje vil bidra til 100% reduksjon i klimautslipp fra energibehov som tidligere var dekket av fyringsolje. Grunnlast vil i fremtiden dekkes av gass fra Enger avfallsdeponi, samt energi fra varmepumpe/brønnpark. Spisslastløsning kommer etter ombygging til å ivaretas av tidligere oljekjel som konverteres til bio-olje. Overskuddsgass fra Enger vil med denne løsningen kunne magasinere varme i brønnparken sommerstid. Nytt SD-anlegg for bygningene vil bidra til effektivisering av energibruken og gi bedre kontroll og mulighet for energioppfølging. Spørsmål fra byggekomiteen: Vurdere optimal bruk av gass fra Enger Svar: Ved en godt prosjektert løsning av energisentralen ved Modumheimen, bør det være mulig å utnytte maksimalt av gassen som kan leveres til energisentralen året rundt. Forslaget er å alltid brenne 100% av tilgjengelig gass, og lade energibrønnene til varmepumpeanlegget i perioder der gassen overskrider behovet. Med denne løsningen kan varmen hentes ut i vinterhalvåret og således gi en meget god virkningsgrad for varmepumpene. Den positive effekten av dette er ikke medregnet i kalkylenene i dette notatet. Det er vår oppfatning at varmepumpe og brønnpark basert på geoenergi samsvarer godt med kommunens vedtatte plan. Til orientering er det på de påfølgende sider er det markert ut (gul) aktuelle punkter i klima og energiplanen som er aktuelle for den valgte energiløsning for Modumheimen. 10

11 Utdrag av aktuelle avsnitt i Kommunens klima og energiplan (Oppfylte aktuelle kriterier i planens kapittel 4 er merket med gult) Kapittel 4. Mål og strategier for de utvalgte innsatsområdene 4.1 Reduksjon av klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i kommunens egne bygg Effektivisering av energibruk vil bl.a. omfatte bruk av varmepumpeteknologi som alternativ til tradisjonell elektrisk oppvarming vha. elektrokjeler eller direkteoppvarming (panelovner, varmekabler m.m.). Bruk av billig såkalt utkoblbar eller uprioritert kraft til en del av kommunens egne formål vil med hjemmel i en ny forskrift ikke lenger være tillatt etter Dette kan utløse et insentiv til å se på alternative energiløsninger til elektrokjele i noen av våre kommunale bygg. Dersom så blir tilfelle er det naturlig å se på mulighetene for å legge om til mer energieffektive og miljøvennlige løsninger (eks. varmepumpe eller biobrensel). Omlegging til mer miljøvennlige energibærere vil være et viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning. Mål: Innen utgangen av 2015 skal energiforbruket i kommunens store bygg (jmf. Statusrapportens figur 20) være redusert med minst 10% ift nivå. Innen utgangen av 2015 skal forbruket av mineralsk olje til oppvarming av kommunens store bygg (jmf. Statusrapportens figur 20) reduseres med 30% ift nivå. Innen utgangen av 2016 skal minst en el-kjele i kommunale bygg fases ut til fordel for mer energieffektive og miljøvennlige løsninger. Strategier for å nå målene: Oljekjeler i eksisterende kommunale bygg, skal ved behov for utskiftning eller omfattende rehabilitering fases ut som grunnlast til fordel for mer miljøvennlige energibærere. Alle kommunens store bygg (>1000 kvm) skal energimerkes innen utgangen av Øvrige kommunalt eide bygg skal energimerkes innen utgangen av Alle nye bygg som oppføres etter 2012 skal oppfylle energikrav som iht. energimerkesystemet er en karakter bedre enn den til enhver tid gjeldende tekniske forskrift (TEK). Nye, kommunale formålsbygg som oppføres etter 2012 skal ha oppvarmingssystemer som er fleksible mht. valg av energibærer (vannbåren eller luftbåren varme). Grunnlast for energi skal i alle nye bygg baseres på miljøvennlige energibærere (biobrensel, varmepumpe el.l.) Gjennomføre ENØK-analyser og iverksette tiltak der det er åpenbare klima- og energigevinster å hente ut i eksisterende bygningsmasse. Ved større rehabiliteringer av kommunale bygg skal dette gjennomføres slik at energikravene i TEK oppfylles. Ved leie av nye lokaler skal minimum energikravene i TEK være oppfylt. Etablere et web-basert energioppfølgingssystem og etablere energiledelse i organisasjonen 11

12 4.2 Reduksjon av klimagassutslipp fra mobil energibruk i kommunens virksomheter Ikke relevant for dette notat. 4.3 Reduksjon av øvrige klimagassutslipp fra kommunens virksomheter Ikke relevant for dette notat. 4.3 Effektiv og miljøvennlig egenproduksjon av energi (Utdrag av kapittelet gjeldende Enger avfallsanlegg, samt biobrensel): Kommunen ønsker ellers å videreutvikle eksisterende anlegg for utnyttelse av deponigass fra Enger avfallsanlegg. Modum er en stor skogbrukskommune, og potensialet for biobrensel fra trevirke er stort. Modum kommune har til nå kun i svært beskjeden grad tatt i bruk biobrensel som energibærer utover vedfyring i enkelte kommunale bolighus. Biobrensel anses som klimanøytralt og vil ved erstatning av andre energibærere bidra til reduserte klimagassutslipp. Dersom Modum kommune ønsker å utrede mulighetene for biobrensel som forretningsområde er det naturlig at dette skjer gjennom Modum Kraftproduksjon KF. Mål: Mengden deponigass som avfakles (brennes av uten at energien nyttiggjøres) ved Enger avfallsanlegg skal innen utgangen av 2015 halveres. Strategier for å nå målene: Alternativer til avfakling av deponigass ved Enger avfallsanlegg skal utredes. 12

Forstudie om energileveranse til Modumheimen

Forstudie om energileveranse til Modumheimen Forstudie om energileveranse til Modumheimen SAMMENDRAG 1, Nærvarmeanlegg Det finns interessante aspekter ved et fremtidig nærvarmeanlegg i Åmot. Det vil med de rette betingelser kunne gi mulighet for

Detaljer

KLIMA OG ENERGI I MODUM 2012-2016 MÅL OG STRATEGIER

KLIMA OG ENERGI I MODUM 2012-2016 MÅL OG STRATEGIER 1. Innledning KLIMA OG ENERGI I MODUM 2012-2016 MÅL OG STRATEGIER Utgangspunktet for planarbeidet er at Norge gjennom Kyoto-protokollen, med utgangspunkt i utslippsberegninger for året 1990, har forpliktet

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009 Det intelligente bygg - Minimal energibruk der vi trenger det og når vi trenger det - Drammen Eiendom KF BAKGRUNN Drammen Kommune har som visjon; Miljø- og

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam memo01.docx 2012-03-28-14 NOTAT OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 09.12.2013 S-33 Strateginotat energi Frognerhagen

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.03.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.03.2007 kl. 16.30 MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 07.03.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene ligger

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Energiutredning for Andebu 2011

Energiutredning for Andebu 2011 Energiutredning for Andebu 2011 Lokal energiutredning: En utredning nettselskapet er pålagt å utarbeide. -Stasjonært energiforbruk (GWh) -Nett-situasjonen, kapasiteter -Lokale energiressurser -Alternative

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Politiske vedtak Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Energimeldingen 1998-2015 Bystyre sak 144/98: Ny energiteknologi Solenergi, gass Sterkere økonomisk stimulering av Enøk tiltak

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand

Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand Rehabilitering til lavenergi, fornybar varme og kjøling. Rådhuskvartalet i Kristiansand Enovakonferansen 2013 Arne Birkeland, prosjektleder Kristiansand kommune Stor aktivitet i Kristiansand 1. Idda Ishall,curling

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely

Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Fossilfri Osloskole Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Agenda Bakgrunnen for prosjektet Leverandørutviklingsprosjektet Implementerte løsninger Utfasing av gammel fossil

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Saksframlegg Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Vedlegg: Tiltakslister på aggregert nivå Andre

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer