FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune
|
|
- Stina Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: Prosjektnr: 3951
2 Innhold 1 Anbefalinger Innledning Alternative brensler Byggene Løsninger Tilknytning av byggene Kostnader og lønnsomhet Miljøforhold Støtte Organisering Risikomomenter Konklusjon Videre arbeid
3 1 Anbefalinger Det anbefales at kommunen går videre med ønske om å etablere et biobrenselanlegg i Svarstad sentrum. Bioenergi er et miljøvennlig alternativ til strøm og olje, og en omlegging til bioenergi fra strøm og olje vil redusere utslippene av CO 2 fra Lardal kommune. Dagens situasjon er strømpriser som er høye på vinteren og lave på sommeren. Prisen på flis og pellets er stabile gjennom hele året, noe som gir en forutsigbar energipris. Når vi sammenligner de forskjellige alternative løsningene ser det ut til at det beste alternativet er å inkludere alle de aktuelle byggene i Svarstad sentrum i et eventuelt nytt nærvarmeanlegg. Flisanlegg Alternativet med flisanlegg får lavest varmepris både med og uten støtte, men det er nødvendig å sette bort prosjektet til en bedrift eid av skogeiere eller bønder for at støtten skal kunne innvilges. Lokale skogeiere og/eller bønder har ofte tilgang til gravemaskiner og annet utstyr, og dette vil kunne gjøre at prosjektet får en bedre lønnsomhet. Flisanlegg Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Varmepris [kr] 0,79 0,65 Pelletsanlegg Pelletsanlegg er billigere og enklere å drifte enn et flisanlegg, så det er en mulighet for kommunen å drifte dette selv, men dette krever ressurser og vilje fra kommunen. Det er også mulig å sette bort prosjektet til interesserte «ferdigvarmeprodusenter». Varmeprisen ligger noe høyere per kwh enn ved flisalternativet. Pelletsanlegg Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Varmepris [kr/kwh] 0,80 0,74 2
4 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Norsk Enøk og Energi har på oppdrag fra Lardal kommune kartlagt varmebehovet i kommunens bygg i Svarstad og sett på mulighetene for et bioenergianlegg i sentrum. Det er vurdert løsninger med og uten tilkobling av barneskolen. I dag varmes de aktuelle byggene i Svarstad sentrum opp med strøm og fyringsolje. Kommunen har satt som mål i klima- og energiplanen at oljekjelene skal fases ut og at det skal arbeides for større fleksibilitet i valg av energikilder. Lardal kommune ligger i et område med god tilgang til lokal flis, men denne rapporten tar i tillegg til flis også for seg pellets som energikilde. Bortfall av utkoblbar tariff på el-kjelene og dermed vesentlig høyere strømpriser i tillegg til utfasing av kommunens oljekjeler, er muligheten for lønnsomhet større i dag enn for bare noen få år siden. I tillegg bygger kommunen en flerbrukshall og et tilbygg på ungdomsskolen som enkelt og billig kan konverteres og dermed gjøres klart til tilkobling til et varmenett. Framtidig strømpris for aktuelle bygg (fra ): Bygg [øre/kwh] Ungdomsskolen 70 Barneskolen 74 Herredshuset 70 Kirka 89 Flerbrukshallen 82 Gjennomsnitt Forutsetninger Noen av byggene er helt eller delvis oppvarmet med panelovner, og det er ikke mulig per i dag å koble disse til et nærvarmeanlegg. Det er forutsatt at alle aktuelle bygg konverteres til vannbårent oppvarming- og ventilasjonssystem. Kostnadene med konvertering er ikke tatt med i denne planen. Både Herredshuset, ungdomskolen og barneskolen har elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Formell oppsigelse av kontraktene vil bli sendt i april Fra og med endres NUL-tariffene 1 til vanlig effekttariff NK/NKR 2. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Det er denne strømprisen vi har tatt utgangspunkt i at kommunen kommer til å måtte betale fra De eksisterende el-kjelene dekker ikke dagens effektbehov på de kaldeste dagene. Når oljekjelene fases ut blir det derfor nødvendig å investere i flere elkjeler, hvis ikke det investeres i en biosentral der det plasseres en reserve-/spisslast. Kostnaden med innkjøp av nye elkjeler er ikke tatt med i denne rapporten, selv om dette ville ha økt lønnsomheten i prosjektet. Det er lagt inn 10 % varmetap fra rørene. Lønnsomheten er beregnet med 6 % internrente i 20 år. 1 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 2 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 3
5 3 Alternative brensler 3.1 Pellets Pellets er et biobrensel som er komprimert eller presset til små sylindere med en diameter mindre enn 25 millimeter. På grunn av de små dimensjonene får pellets tilnærmet de samme håndteringsegenskaper som fyringsolje. Pellets kan fraktes med tankbiler og lesses over i lukkede lagerkonteinere eller lagertanker gjennom rør. Fordeler og ulemper: Høy brennverdi, derfor behov for mindre mengder enn flis Homogen, derfor enklere lager og matesystem enn flis Kontrollert forbrenning Renere røykgass Passer også for små anlegg Lave investeringer sammenlignet med flis Høyere pris per tonn enn flis Figur 3-1: Pellets. Kilde: Naturvern.no 3.2 Flis Skogsflis er flis laget av hogstavfall, heltrær fra avstandsreguleringer og tynninger, også kalt grønnflis og fra stammevirke, råtebult etc. Fordeler og ulemper: Lav brennverdi, derfor behov for store mengder Ikke homogen, krav til godt matesystem og krever tilsyn Mindre kontrollert forbrenning Plasskrevende anlegg Større investeringer Lav pris per tonn Figur 3-2: Flis. Kilde: Naturvern.no 3.3 Fyringsolje Fyringsolje slipper ut 2,66 kg CO 2 per liter. Kommunen har oljekjeler som reserve energikilde i de byggene som har vannbåren varme i dag. Lardal kommune skal fase ut olje som energikilde i egne bygg, men det er allikevel aktuelt å benytte olje som reserve- og spisslast i en ny biosentral. 3.4 Gass Gass slipper ut ca. 25 % mindre CO 2 enn olje, men investeringen er dyrere enn ved olje. Kommunen har i dag ikke gass som energikilde i egne bygg. Det kan være aktuelt å sette inn gasskjel som spisslast i varmesentralen. I og med at det ikke er leveranse av naturgass i området er det naturlig å benytte propangass. 4
6 4 Byggene 4.1 Bakgrunn for valg av byggene Lardal kommune eier flere bygg i Svarstad sentrum. Valg av bygg som skal være med i dette forprosjektet er tatt på bakgrunn av nærhet til hverandre og energi- og effektbehov. Barnehagene og det gamle aldershjemmet ligger for langt unna de andre aktuelle byggene, i tillegg til at de ikke har vannbåren oppvarming. Det nye aldershjemmet har vannbåren oppvarming, men ligger også det for langt unna sentrum til at det lønner seg å koble dette på et eventuelt nærvarmenett. Her vil kostnaden på rørstrekningen i seg selv komme på mellom 1,5-1,6 mill. kr, inkludert rør og graving. I tillegg til dette kommer innvendige rør og elektroarbeider. Det anbefales heller at det plasseres en egen lokal varmesentral ved aldershjemmet. Næringsbyggene i sentrum har ikke vannbåren varme og næringsbygg har i tillegg et lite oppvarmingsbehov, av denne grunn er også disse byggene utelatt. 4.2 Status for de aktuelle byggene Lardal herredshus Herredshuset er et kontorbygg og har i dag vannbåren oppvarming og ventilasjon, og kan enkelt kobles til ett nærvarmenett. Oljekjelen i kjelleren er gammel og dårlig, og bør ikke benyttes som spisslast i bygget i framtiden Lardal ungdomsskole Ungdomskolen inneholder gymsal og et svømmebasseng som er åpent hele skoleåret. Oppvarmingen er en blanding av direkte elektrisk (panelovner)og vannbårent (elkjel). Det er forutsatt i denne rapporten at den delen av ungdomsskolen som i dag er oppvarmet direkte elektrisk konverteres til et vannbårent oppvarmingssystem. Ventilasjonssystemene som ikke har vannbårne varmebatterier forutsettes konverteres. Ventilasjonsanlegget i svømmehallen og gymsalen er gammelt og det bør vurderes å byttes Flerbrukshall Flerbrukshallen ligger ved siden av ungdomskolen. Den er under bygging høsten Det er her valgt luftbåren varme i gulvene. Luften varmes opp elektrisk inntil det eventuelt kobles til en ekstern varmesentral. Det legges rør ut slik at anlegget enkelt kan tilkobles. Det er ikke store kostnader knyttet til denne omleggingen Svarstad kirke Det er i dag direkte elektrisk oppvarming her, men det er planer om en konvertering av oppvarmingsanlegget. Bygget er derfor aktuelt for et eventuelt fjernvarmenett. Kirka ligger plassert mellom ungdomsskolen og Herredshuset, og det er av den grunn nesten få ekstrakostnader å koble bygget på et varmenett. Det ble i 2011 laget en enøkanalyse av Svarstad kirke, og den analysen konkluderer med at det er mulig med store besparelser ved å gjøre enøktiltak i bygget. Vi har derfor forutsatt at kirken vil komme til å ha et lavere energiforbruk i årene framover enn det som er tilfelle per i dag. 5
7 4.2.5 Lardal barneskole Barneskolen ligger på andre siden av veien for ungdomskolen. Det er vannbåren oppvarming i den gamle delen av bygget og panelovner i det nye bygget. Det forutsettes at denne delen av skolen konverteres til vannbåren oppvarming. Det er et felles ventilasjonsanlegg og dette har elektrisk varmebatteri. En konvertering til et vannbårent varmebatteri er forholdsvis rimelig. 4.3 Energi- og effektbehov i byggene Tabellen under viser arealer, effektbehov og energibehov til de byggene som er aktuelle i et nærvarmeanlegg. Effektbehovet er basert på normtall for aktuell byggkategori og byggeår. Bygg Areal [m2] Maksimalt effektbehov [kw] Energibehov [kwh] Lardal ungdomsskole m/ svømmehall Lardal barneskole Svarstad kirke Lardal herredshus Flerbrukshall Totalt
8 5 Løsninger 5.1 Plassering av varmesentral og brensellager Plasseringen til biosentralen er satt til nordsiden av ungdomskolen. Dette er nære de største forbrukerne og det er god beliggenhet i forhold til transport av brensel. Det er ikke vurdert andre plasseringer. Figur 5-1: Rørtrase i Svarstad sentrum 5.2 Varmesentraler Vi har valgt å se på transportable varmesentraler (konteinerløsninger) for både flis og pellets. Effekten på flis-/pelletskjelen bør ligge på omtrent % av maksimalt effektbehov, noe som vil si mellom 300 og 400 kw, avhengig av en løsning med eller uten barneskolen. Herredshuset, deler av ungdomskolen og deler av barneskolen har i dag et oppvarmingssystem som kan fungere som reservelast hvis det blir driftsstans i bioanlegget Pelletsanlegg Et pelletsanlegg har billigere investeringskostnader og driftskostnader, og muligheten for støtte er mindre enn ved et flisanlegg. Det kan søkes om støtte fra Enova. Prisen på pellets er høyere enn på flis. Ønsker kommunen å drifte anlegget selv, er pellets det beste alternativ, i og med at anlegget er mer driftssikkert enn et flisanlegg. Pelletsiloen tar mindre plass enn et flislager. 7
9 Figur 5-2: Eksempel på pelletssentral med silo og pipe opp langs siloen (foto: Tangen Automasjon) Flisanlegg Et flisanlegg er en dyrere investering enn et pelletsanlegg. Driftskostnadene er større, men flisprisen er lavere enn pelletsprisen. Hvis investeringen gjøres av et selskap som eies av minst 50 % bønder og/eller skogeiere, kan prosjektet få 35 % støtte. Dette gjelder ikke for pelletsanlegg. Det er tatt utgangspunkt i at flissentralen plasseres i skråningen på nordsiden av ungdomsskolen, slik at flisen kan «tippes» over i lageret direkte fra bilen. Figur 5-3: Eksempel på en flissentral (foto: Tangen Automasjon) 5.3 Reserve- og spisslast Flerbrukshallen og kirken kommer ikke til å ha en reserve- eller spisslast tilgjengelig i bygget. De andre byggene har elkjel i bygget. Det er i denne rapporten tatt utgangspunkt i at de eksisterende kjelene blir stående der de er og at det installeres en oljekjel i varmesentralen på 600kW. det er mulig å installere en gasskjel istedenfor, men dette er noe dyrere i innkjøp. En gasskjel med alt som hører med, kommer på ca kr mer enn en oljekjel. 8
10 6 Tilknytning av byggene 6.1 Generelt Det er flere aktuelle tekniske løsninger for tilknytning av byggene til fjernvarmenettet. Hovedprinsippene går på direkte eller indirekte tilknytning. Ved direkte tilknytning vil vannet som sirkulerer i fjernvarmenettet komme direkte inn i byggenes varmeanlegg. Ved indirekte system er vannet i byggenes varmeanlegg skilt fra fjernvarmenettet ved en varmeveksler. Ved bruk av direkte system så må man ikke investere i vekslere til hvert enkelt bygg, noe som reduserer investeringskostnadene en god del. Vi anbefaler imidlertid at det benyttes indirekte system for leveranse til de ulike byggene. Dette for å unngå at problemer ute i systemet hos en kunde skal måtte medføre lufting, nedtapping og andre problemer for distribusjonsnettet. Et slikt system vil også sikre at man ikke kan få for høyt trykk eller store lekkasjer fra nettet inn til kunden. Vi har tatt utgangspunkt i et indirekte system i de videre beregningene. 6.2 Kundesentraler I hvert bygg må det ved et indirekte system installeres en kundesentral med en eller to varmevekslere samt reguleringsventiler og eventuelt en energimåler. For varmtvannsberedning til tappevann kan man enten benytte varmeveksler for momentan tappevannsberedning eller varmtvannsbereder. 9
11 7 Kostnader og lønnsomhet 7.1 Rør og graving Det er valgt doble preisolerte plastrør (twin-rør). Rørene leveres i de lengder man trenger og er lette å legge ut. Doble rør har mindre varmetap enn enkle rør, og i tillegg er det økonomisk i og med at det kun er nødvendig med én grøft istedenfor to. Valgt trase fører til at det er nødvendig å krysse 2 veier. Gravekostnadene kan variere mye, og prisen under er erfaringspriser fra lignede prosjekter. Rørkostnader Figur 7-1: Kilde: SGP Kommentarer Lengde Rør Grøft [meter] [kr/meter] [kr/meter] Totalt [kr] Fra ungdomsskolen til flerbrukshall Fra varmesentral til ungdomsskolen Fra varmesentral til kirken Fra kirken til herredshuset Uten barneskolen Fra varmesentral til barneskolen Med barneskolen Energipriser Prisen på pellets er hentet fra leverandør og er inkludert transport. Flisprisen og gassprisen er hentet fra Energirapporten oktober El-prisen er satt utfra tariffen for fastkraft, og det er lagt inn en kraftpris på 40 øre/kwh, etter en vurdering av Nordpools forventede framtidige priser. Energikilde [kr/kwh] Forklaring Flis 0,25 Pris hentet fra energirapporten oktober 2011 Pellets 0,33 Oppgitt fra Rendalen Biobrensel november 2011 Olje 0,90 Oppgitt fra Lardal kommune Elektrisitet 0,78 Pris på fastkraft 3 Gass 0,50 Pris hentet fra energirapporten oktober Pris fra
12 7.3 Varmesentralen Under følger en oversikt over de elementene som er medregnet i den totale investeringskostnaden. Investering Med barneskolen Uten barneskolen Varmesentral bioenergi Flisfyr Pelletskjel Flisfyr Pelletskjel Prefabrikkert varmesentral (300kW/400kW) Brensellager inkl matesystem Grunnarbeider/fundament Bygg inkl fundament spisslast Oljekjel 600 kw og oljetank Rørleggerarbeider inkl materiell Elektro/automasjon Kundesentraler i byggene Prosjektering og byggeledelse Sum Pelletssentral Med barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 400kW pelletskjel med full automatikk, en 60 m 3 pelletsilo og rør fra varmesentralen til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Fornybar energi [kwh] Støtte (1,25 kwh/støttekrone) [kr] Kapitalkostnader [kr] Energikostnader [kr] Driftskostnader [kr] Totalt [kr] Varmepris [kr/kwh] 0,80 0,74 Uten barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 300kW pelletskjel med full automatikk, en 60 m 3 pelletsilo og rør fra varmesentralen til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Fornybar energi [kwh] Støtte (1,25 kwh/støttekrone) [kr] Kapitalkostnader [kr] Energikostnader [kr] Driftskostnader [kr] Totalt [kr] Varmepris [kr/kwh] 0,89 0,83 11
13 7.3.2 Flissentral Med barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 400kW fliskjel, en 100m 3 flislager, rør fra varmesentral til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Fornybar energi [kwh] Støtte (35 % av investering) [kr] Kapitalkostnader [kr] Energikostnader [kr] Driftskostnader [kr] Totalt [kr] Varmepris [kr] 0,79 0,65 Uten barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 250kW fliskjel, en 100m 3 flislager, rør fra varmesentral til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Fornybar energi [kwh] Støtte (35 % av investering) [kr] Kapitalkostnader [kr] Energikostnader [kr] Driftskostnader [kr] Totalt [kr] Varmepris [kr] 0,89 0, Driftskostnader Når det gjelder drift- og vedlikehold av kjel og utstyr så varierer erfaringstallene mye. Faste kostnader er: Forsikringer, El til pumpedrift, lys og maskineri. Kommunale avgifter Administrative kostnader som: avregning av kundene, regnskap, revisjon, Kundekontakt Vaktmesterordning Vedlikehold av varmesentral og fjernvarmenettet og kundesentraler omfatter som regel: Bestilling av biobrensel og fyringsolje Tømming / borttransport av aske Reparasjoner, utskiftinger, utbedringer Service, forebyggende vedlikehold Renhold I tillegg kommer service av oljekjel i varmesentral. Driftskostnadene er satt til 9 øre/kwh for pelletsanlegg og 12 øre/kwh for flisanlegg. 12
14 8 Miljøforhold 8.1 Globale utslipp Enova nevner i sin klimaveileder at europeiske kull- og gasskraftverk slipper i gjennomsnitt ut ca 0,6 kg CO2 for hver kilowattime som produseres, og at det betyr at Norge bidrar til økte utslipp når vi importerer kraft. Tilsvarende kan eksport av norsk fornybar kraft føre til reduserte CO2-utslipp i Europa siden alternativet ofte ville være å produsere denne kraften i et kullkraftverk. Enova anbefaler å benytte en middelverdi på 0,6 kg CO2/kWh, selv om mesteparten av strømmen som produseres i Norge er vannkraft uten utslipp. Tar man utgangspunkt i dette, vil reduksjonen i globale CO2 utslipp bli 677 tonn CO Lokale utslipp Det vil ved lave utetemperaturer kunne sees hvit damp fra pipa. Dette er vanndamp fra forbrenningsprosessen. Kjelens forbrenningsteknikk og evt. renseutstyr gjør at utslippene til luft holder seg innenfor kravene satt av SFT (Statens forurensningstilsyn). Det vil også være en oppgave for driftsansvarlig å sørge for optimal forbrenning og dermed lave utslipp. 8.3 Støy Det er ingen støyproblemer knyttet til drift av en varmesentral basert på bioenergi. Unntaket er korte tidsrom ved oppfylling av brensellager. Da vil det bli motorstøy fra trailer som kommer med forsyningen. Man bør derfor legge tidspunktet for brenselleveranser til dagtid på hverdager. 8.4 Trafikk Varmesentralen er plassert slik at tilgangen for lastebiler som skal fylle opp brensellageret blir minst mulig forstyrrende for nabolaget. Det er også svært viktig å tenke på trafikksikkerhet. Lageret har kapasitet til minst en uke drift på fullast. Det blir da fylling om lag maksimum 1 gang i uka. Resten av året fylles det mye sjeldnere. 13
15 9 Støtte 9.1 Enova Fjernvarme ny etablering Følgende rangeringskriterier legges til grunn: Høyt fornybart og totalt energiutbytte per støttekrone Høy leveringskapasitet per støttekrone Høyt fremtidig vekstpotensial utover angitt leveringsområde Lav samlet fjernvarmekostnad levert sluttbruker 9.2 Innovasjon Norge: Bioenergiprogrammet Anlegg for varmesalg Ordningen gjelder for varmeanlegg med planlagt effekt på biokjel fra 0 opptil 2 MW. Hva omfattes: Fyrhus, nye varmeanlegg, brensellager og varmedistribusjon fram til og med varmeveksler og måler hos varmekunde. Kostnader til planlegging, prosjektering og byggetillatelser kan tas med der dette ikke er inngått i tidligere i forstudie eller forprosjekt. Hva omfattes ikke: Brukt utstyr, utstyr og installasjon i varmekundens bygninger ut over varmeveksler og måler. Utstyr til brenselproduksjon, og transport. Vilkår: Kun støtte til flis, ved eller halm (ikke pellets) 35 % av investeringen Må eies 50 % av bønder og skogeiere 14
16 10 Organisering 10.1 Eierforhold og driftsforhold Investeringskostnadene for et fjernvarmeanlegg er store. Det vil derfor være aktuelt å overlate dette til et varmeselskap som står for investering og drift. Kommunen kan være eier eller deleier i et slikt selskap, men det kan også overlates til kommersielle selskaper som har dette som sin forretningsidé. Slike ferdig varme - selskaper kan være basert på lokale initiativer i landbruks- og skogbruksnæringen, eller det kan være mer frittstående selskaper i forhold til energiressurser, selskaper som har kompetanse og ressurser innen utvikling, finansiering og drift av nær- og fjernvarmeanlegg. Kommunen kan som en av mottakerne av varme ha interesse i å være deleier i et ferdig varme selskap. Kommunen har også driftskompetanse og systemer for regnskap/fakturering. Andre interessenter kan være lokale eiere av brenselsressurser (skogeiere eller andre virksomhet), andre lokale interessenter som har kompetanse på drift av den type anlegg, m.v. Det er viktig at varmeselskapet innehar kompetanse og soliditet, slik at det kan påta seg ansvaret for en sikker og langsiktig varmeforsyning til kundene til en kostnad lavere enn alternativet elektrisitet Koordinering med annen infrastruktur Kommunen kan bidra til at kostnadene til legging av rør kan minimeres ved at de legges i fellesgrøfter sammen med kommunal infrastruktur og annen infrastruktur. Denne koordineringen gjelder både gravekostnader og kostnader til prosjektering og byggeledelse. Det er også viktig at det i samarbeid med kommunen legges opp til rasjonelle rørtraseer slik at antall meter minimeres. 15
17 11 Risikomomenter Det er flere risikomomenter som kan påvirke lønnsomheten i prosjektet. De viktigste er nevnt her: Investeringer Lengden på trase til fjernvarmenettet vil påvirke investeringskostnadene i stor grad. Rasjonelle løsninger som reduserer antall meter rør, - og investeringene, må etterstrebes. Valg av tekniske løsninger gjennom hele prosjektet kan også påvirke investeringskostnadene betydelig. Støttenivået hos Enova og Innovasjon Norge bør avklares. Beløpene er basert på erfaringer fra dagens ordninger, men disse kan endres. Varmebehov Utetemperaturen i fyringssesongen vil påvirke varmebehovet og dermed lønnsomheten/inntektene. Noe av varmebehovet er beregnet fra normtall. Varmepris Kraftprisene følger den nordiske kraftbørsen. Oljeprisene svinger kraftig. Det er stor usikkerhet i hvilket nivå prisene vil ligge på i årene fremover. Brenselspris Pellets- og flisprisen varierer, med tilbud og etterspørsel i lokalt/regionalt marked. 16
18 12 Konklusjon Det er liten forskjell på prisen på en varmesentral på 400kW og 300kW. Tilleggskostnadene ved å føre rør over til barneskolen er mindre enn gevinsten det gir med det ekstra energiforbruket barneskolen har, forutsatt at bygget konverteres til vannbåren oppvarmingssystem. Flisanlegg Alternativet med flisanlegg får lavest varmepris både med og uten støtte, men det er nødvendig å sette bort prosjektet for at støtten skal innvilges. Lokale skogeiere og/eller bønder har ofte tilgang til gravemaskiner og annet utstyr, og dette vil gjøre at prosjektet får en bedre lønnsomhet. Pelletsanlegg Pelletsanlegg er billigere å drifte og det er en mulighet for kommunen å drifte dette selv, men dette krever opplæring av driftspersonell og vilje fra kommunen. 17
19 13 Videre arbeid Det vil være behov for flere avklaringer for å bringe prosjektet videre: Avklare/sondere mulighet og interesse blant aktuelle interessenter som kan eie, eller være med som eier/drifter av et biofyrt fjernvarmeanlegg. Vurdere hvor langt kommunen er villig til å strekke seg i fht ytelser overfor et varmeselskap for å realisere prosjektet. På bakgrunn av dette, vurdere hvor realistisk det er å videreføre prosjektet. Dersom realisering kan være mulig i forhold til utbyggerne, bør det videre avklares hvor langt kommunen selv kan gå i å utvikle fjernvarmeprosjektet før det må overtas av et varmeselskap. Det kan være nødvendig å redusere risikofaktorer i prosjektet. Dette kan bl.a. være: Vurdere om konvertering av de aktuelle bygg i området er aktuelt Se nærmere på konkret bebyggelse og rørtraseer for å få sikrere investeringskalkyler Avklare støttebeløp Revurdere lønnsomhet med større nøyaktighet 18
NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset
NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre
DetaljerVarmeplan - Solstad Vest i Larvik.
Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerBygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.
Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging
DetaljerImplementering av nye krav om energiforsyning
Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave
DetaljerFjernvarme infrastruktur i Svolvær
Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet
DetaljerMedlemsmøte Grønn Byggallianse
Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerBioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?
Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,
DetaljerVurdering av energikilder
Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av
DetaljerPresentasjon av alternativer For lokale energisentraler
Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerHøring Energi- og miljøkomiteen
Høring Energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2010 Cato Kjølstad, Daglig leder Lars Granlund, energipolitisk rådgiver Norsk Bioenergiforening Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for å fremme økt produksjon
DetaljerGass og fjernvarme - mulighet for samhandling?
Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver
DetaljerUtarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune
NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerForprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal
Forprosjekt Biovarme/nærvarme i Drangedal Flis til et biobrenselanlegg Oppdragsgiver: Drangedal kommune, v/thor Wraa (telefon: 35 99 70 28 / 95 15 00 18)) Oppdragstittel: Biovarme/nærvarme i Drangedal
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerSkogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg
Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.
DetaljerEksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.
Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerEnova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF
ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING
DetaljerKjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.
Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt
DetaljerForprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral
Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral Lokalt biobrensel som varmekilde. Oppdragsgiver: Oppdragstittel: Lom kommune, v/tormod Pedersen Biovarme Lom kommune Rapportdato: 2012-09-17
DetaljerSAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE
SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD
DetaljerFjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og
DetaljerVarmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning Masteroppgave 2015 30 stp Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper
DetaljerForprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering.
Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2007/2169-1 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering. Utvalg Utvalgssak
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerForstudie om energileveranse til Modumheimen
Forstudie om energileveranse til Modumheimen SAMMENDRAG 1, Nærvarmeanlegg Det finns interessante aspekter ved et fremtidig nærvarmeanlegg i Åmot. Det vil med de rette betingelser kunne gi mulighet for
DetaljerRegulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
DetaljerSluttrapport for Gartneri F
PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe
DetaljerDRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.
DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til
DetaljerVolum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark
Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning
DetaljerKva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360
Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret
DetaljerBioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre. LMD klimaseminar 3.juni 2009
Bioenergiprogrammet 2009 Innhold og veien videre LMD klimaseminar 3.juni 2009 Våre kontorer 2 Vårt tilbud til bioenergibransjen Bransjerettede tjenester: Bioenergiprogrammet fra LMD Andre aktiviteter innen
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerKJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming
KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.
DetaljerOSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.
OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte
DetaljerTroms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen
Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerSAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET
Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon
DetaljerHEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING
Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING
DetaljerFoto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge
Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Resultater fra effektundersøkelser ved småskala biovarmeprosjekter v/ Kåre Gunnar Fløystad Lister, 10. okt 2013 Foto: Øyvind Halvorsen VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerSaksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/1795-1 Dato: 18.02.2008 10/106 M.FL. PROFESSOR SMITHS ALLE 56-64, GULSKOGEN SENTER, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTNINGSPLIKTEN
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerBiobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming
Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i
DetaljerKjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.
Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet
Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/2827-7 Saksbehandler: Bjørn L. Mæhre Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Energisparetiltak Rådmannens innstilling: 1. Malvik kommune skal prioritere energiøkonomisering
DetaljerEnergieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune
2012 Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Emma J. Otervik Kontrollert av: Carl Otto Rasmussen Dato: 21.06.2012 Prosjektnr: 3966 1 Innhold
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerKrav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel
Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler
DetaljerKlimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.
Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak
DetaljerEnergiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap
Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap 06.04.17 Hemnes varmesentral Aursmoen varmesentral Forberedelser økonomiplan 2010-2013 Bioenergi, grønt entreprenørskap som gir: Klima-
DetaljerEnovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain
Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet
DetaljerKjøpsveileder Pelletskjel. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskjel.
Kjøpsveileder Pelletskjel Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskjel. Hva er en pelletskjel? En pelletskjel varmer opp vann som sendes rundt i boligen. Varmen kan transporteres i en lukket rørkrets, for
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerDagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum
1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerStøtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF
Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
Detaljertirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI
BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerDriftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen
Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate
DetaljerMobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe
Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi
DetaljerDimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler
Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår
DetaljerBioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov
Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,
DetaljerEnergi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk
Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger
DetaljerFornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme
Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem
DetaljerVarmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS
Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerEnovatilskuddet 2016
Enovatilskuddet 2016 Få tilbake penger for energitiltak i hjemmet Enova gir tilskudd til de som vil gjøre boligen enda bedre å bo i og samtidig ønsker å gjøre en innsats for klimaet. Det eneste du trenger
DetaljerBiobrenseldag, Ås 24.01.08
Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004
DetaljerFordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.
Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerBioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008
Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere
DetaljerPlan for utfasing av oljekjeler
Arkivsak 200803880 Arkivnr. Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 05.02.2009 6/09 Fylkestinget 10.02.2009 6/09 Plan for utfasing av oljekjeler Fylkesrådmannens innstilling
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerEnovas støtte til fornybare varmeløsninger
Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne
DetaljerInnovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket Østfold
Innovasjon Norge Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i Landbruket 2018 Østfold 2018 www.innovasjonnorge.no En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Verdiskapingsprogrammet
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerInstallasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november
Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON 100025 ENØK fase 3 Nordkisa Energi i form av sirkulerende varmt vann til Nordkisa leir. Side: 2 av 6 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...3
DetaljerFra olje til fornybart. Gunnar Grevstad
Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med
Detaljer