FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune"

Transkript

1 FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: Prosjektnr: 3951

2 Innhold 1 Anbefalinger Innledning Alternative brensler Byggene Løsninger Tilknytning av byggene Kostnader og lønnsomhet Miljøforhold Støtte Organisering Risikomomenter Konklusjon Videre arbeid

3 1 Anbefalinger Det anbefales at kommunen går videre med ønske om å etablere et biobrenselanlegg i Svarstad sentrum. Bioenergi er et miljøvennlig alternativ til strøm og olje, og en omlegging til bioenergi fra strøm og olje vil redusere utslippene av CO 2 fra Lardal kommune. Dagens situasjon er strømpriser som er høye på vinteren og lave på sommeren. Prisen på flis og pellets er stabile gjennom hele året, noe som gir en forutsigbar energipris. Når vi sammenligner de forskjellige alternative løsningene ser det ut til at det beste alternativet er å inkludere alle de aktuelle byggene i Svarstad sentrum i et eventuelt nytt nærvarmeanlegg. Flisanlegg Alternativet med flisanlegg får lavest varmepris både med og uten støtte, men det er nødvendig å sette bort prosjektet til en bedrift eid av skogeiere eller bønder for at støtten skal kunne innvilges. Lokale skogeiere og/eller bønder har ofte tilgang til gravemaskiner og annet utstyr, og dette vil kunne gjøre at prosjektet får en bedre lønnsomhet. Flisanlegg Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Varmepris [kr] 0,79 0,65 Pelletsanlegg Pelletsanlegg er billigere og enklere å drifte enn et flisanlegg, så det er en mulighet for kommunen å drifte dette selv, men dette krever ressurser og vilje fra kommunen. Det er også mulig å sette bort prosjektet til interesserte «ferdigvarmeprodusenter». Varmeprisen ligger noe høyere per kwh enn ved flisalternativet. Pelletsanlegg Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Varmepris [kr/kwh] 0,80 0,74 2

4 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Norsk Enøk og Energi har på oppdrag fra Lardal kommune kartlagt varmebehovet i kommunens bygg i Svarstad og sett på mulighetene for et bioenergianlegg i sentrum. Det er vurdert løsninger med og uten tilkobling av barneskolen. I dag varmes de aktuelle byggene i Svarstad sentrum opp med strøm og fyringsolje. Kommunen har satt som mål i klima- og energiplanen at oljekjelene skal fases ut og at det skal arbeides for større fleksibilitet i valg av energikilder. Lardal kommune ligger i et område med god tilgang til lokal flis, men denne rapporten tar i tillegg til flis også for seg pellets som energikilde. Bortfall av utkoblbar tariff på el-kjelene og dermed vesentlig høyere strømpriser i tillegg til utfasing av kommunens oljekjeler, er muligheten for lønnsomhet større i dag enn for bare noen få år siden. I tillegg bygger kommunen en flerbrukshall og et tilbygg på ungdomsskolen som enkelt og billig kan konverteres og dermed gjøres klart til tilkobling til et varmenett. Framtidig strømpris for aktuelle bygg (fra ): Bygg [øre/kwh] Ungdomsskolen 70 Barneskolen 74 Herredshuset 70 Kirka 89 Flerbrukshallen 82 Gjennomsnitt Forutsetninger Noen av byggene er helt eller delvis oppvarmet med panelovner, og det er ikke mulig per i dag å koble disse til et nærvarmeanlegg. Det er forutsatt at alle aktuelle bygg konverteres til vannbårent oppvarming- og ventilasjonssystem. Kostnadene med konvertering er ikke tatt med i denne planen. Både Herredshuset, ungdomskolen og barneskolen har elektrokjeler som er tilknyttet med utkoblingsklausul. Skagerak Nett AS vedtok sommeren 2009 å avvikle tariffer for utkoblbar tilknytning. Formell oppsigelse av kontraktene vil bli sendt i april Fra og med endres NUL-tariffene 1 til vanlig effekttariff NK/NKR 2. Hvis kunden velger å ikke gjøre noe, men bare fortsette å bruke anlegget som før så vil avregning etter ny tariff føre til en stor økning i nettleieprisen. Det er denne strømprisen vi har tatt utgangspunkt i at kommunen kommer til å måtte betale fra De eksisterende el-kjelene dekker ikke dagens effektbehov på de kaldeste dagene. Når oljekjelene fases ut blir det derfor nødvendig å investere i flere elkjeler, hvis ikke det investeres i en biosentral der det plasseres en reserve-/spisslast. Kostnaden med innkjøp av nye elkjeler er ikke tatt med i denne rapporten, selv om dette ville ha økt lønnsomheten i prosjektet. Det er lagt inn 10 % varmetap fra rørene. Lønnsomheten er beregnet med 6 % internrente i 20 år. 1 Effekttariff for utkoblbar overføring - lavspent (NUL4, NUL5, NUL6) 2 Effekttariff for ordinær overføring - lavspent (NK/NKR) 3

5 3 Alternative brensler 3.1 Pellets Pellets er et biobrensel som er komprimert eller presset til små sylindere med en diameter mindre enn 25 millimeter. På grunn av de små dimensjonene får pellets tilnærmet de samme håndteringsegenskaper som fyringsolje. Pellets kan fraktes med tankbiler og lesses over i lukkede lagerkonteinere eller lagertanker gjennom rør. Fordeler og ulemper: Høy brennverdi, derfor behov for mindre mengder enn flis Homogen, derfor enklere lager og matesystem enn flis Kontrollert forbrenning Renere røykgass Passer også for små anlegg Lave investeringer sammenlignet med flis Høyere pris per tonn enn flis Figur 3-1: Pellets. Kilde: Naturvern.no 3.2 Flis Skogsflis er flis laget av hogstavfall, heltrær fra avstandsreguleringer og tynninger, også kalt grønnflis og fra stammevirke, råtebult etc. Fordeler og ulemper: Lav brennverdi, derfor behov for store mengder Ikke homogen, krav til godt matesystem og krever tilsyn Mindre kontrollert forbrenning Plasskrevende anlegg Større investeringer Lav pris per tonn Figur 3-2: Flis. Kilde: Naturvern.no 3.3 Fyringsolje Fyringsolje slipper ut 2,66 kg CO 2 per liter. Kommunen har oljekjeler som reserve energikilde i de byggene som har vannbåren varme i dag. Lardal kommune skal fase ut olje som energikilde i egne bygg, men det er allikevel aktuelt å benytte olje som reserve- og spisslast i en ny biosentral. 3.4 Gass Gass slipper ut ca. 25 % mindre CO 2 enn olje, men investeringen er dyrere enn ved olje. Kommunen har i dag ikke gass som energikilde i egne bygg. Det kan være aktuelt å sette inn gasskjel som spisslast i varmesentralen. I og med at det ikke er leveranse av naturgass i området er det naturlig å benytte propangass. 4

6 4 Byggene 4.1 Bakgrunn for valg av byggene Lardal kommune eier flere bygg i Svarstad sentrum. Valg av bygg som skal være med i dette forprosjektet er tatt på bakgrunn av nærhet til hverandre og energi- og effektbehov. Barnehagene og det gamle aldershjemmet ligger for langt unna de andre aktuelle byggene, i tillegg til at de ikke har vannbåren oppvarming. Det nye aldershjemmet har vannbåren oppvarming, men ligger også det for langt unna sentrum til at det lønner seg å koble dette på et eventuelt nærvarmenett. Her vil kostnaden på rørstrekningen i seg selv komme på mellom 1,5-1,6 mill. kr, inkludert rør og graving. I tillegg til dette kommer innvendige rør og elektroarbeider. Det anbefales heller at det plasseres en egen lokal varmesentral ved aldershjemmet. Næringsbyggene i sentrum har ikke vannbåren varme og næringsbygg har i tillegg et lite oppvarmingsbehov, av denne grunn er også disse byggene utelatt. 4.2 Status for de aktuelle byggene Lardal herredshus Herredshuset er et kontorbygg og har i dag vannbåren oppvarming og ventilasjon, og kan enkelt kobles til ett nærvarmenett. Oljekjelen i kjelleren er gammel og dårlig, og bør ikke benyttes som spisslast i bygget i framtiden Lardal ungdomsskole Ungdomskolen inneholder gymsal og et svømmebasseng som er åpent hele skoleåret. Oppvarmingen er en blanding av direkte elektrisk (panelovner)og vannbårent (elkjel). Det er forutsatt i denne rapporten at den delen av ungdomsskolen som i dag er oppvarmet direkte elektrisk konverteres til et vannbårent oppvarmingssystem. Ventilasjonssystemene som ikke har vannbårne varmebatterier forutsettes konverteres. Ventilasjonsanlegget i svømmehallen og gymsalen er gammelt og det bør vurderes å byttes Flerbrukshall Flerbrukshallen ligger ved siden av ungdomskolen. Den er under bygging høsten Det er her valgt luftbåren varme i gulvene. Luften varmes opp elektrisk inntil det eventuelt kobles til en ekstern varmesentral. Det legges rør ut slik at anlegget enkelt kan tilkobles. Det er ikke store kostnader knyttet til denne omleggingen Svarstad kirke Det er i dag direkte elektrisk oppvarming her, men det er planer om en konvertering av oppvarmingsanlegget. Bygget er derfor aktuelt for et eventuelt fjernvarmenett. Kirka ligger plassert mellom ungdomsskolen og Herredshuset, og det er av den grunn nesten få ekstrakostnader å koble bygget på et varmenett. Det ble i 2011 laget en enøkanalyse av Svarstad kirke, og den analysen konkluderer med at det er mulig med store besparelser ved å gjøre enøktiltak i bygget. Vi har derfor forutsatt at kirken vil komme til å ha et lavere energiforbruk i årene framover enn det som er tilfelle per i dag. 5

7 4.2.5 Lardal barneskole Barneskolen ligger på andre siden av veien for ungdomskolen. Det er vannbåren oppvarming i den gamle delen av bygget og panelovner i det nye bygget. Det forutsettes at denne delen av skolen konverteres til vannbåren oppvarming. Det er et felles ventilasjonsanlegg og dette har elektrisk varmebatteri. En konvertering til et vannbårent varmebatteri er forholdsvis rimelig. 4.3 Energi- og effektbehov i byggene Tabellen under viser arealer, effektbehov og energibehov til de byggene som er aktuelle i et nærvarmeanlegg. Effektbehovet er basert på normtall for aktuell byggkategori og byggeår. Bygg Areal [m2] Maksimalt effektbehov [kw] Energibehov [kwh] Lardal ungdomsskole m/ svømmehall Lardal barneskole Svarstad kirke Lardal herredshus Flerbrukshall Totalt

8 5 Løsninger 5.1 Plassering av varmesentral og brensellager Plasseringen til biosentralen er satt til nordsiden av ungdomskolen. Dette er nære de største forbrukerne og det er god beliggenhet i forhold til transport av brensel. Det er ikke vurdert andre plasseringer. Figur 5-1: Rørtrase i Svarstad sentrum 5.2 Varmesentraler Vi har valgt å se på transportable varmesentraler (konteinerløsninger) for både flis og pellets. Effekten på flis-/pelletskjelen bør ligge på omtrent % av maksimalt effektbehov, noe som vil si mellom 300 og 400 kw, avhengig av en løsning med eller uten barneskolen. Herredshuset, deler av ungdomskolen og deler av barneskolen har i dag et oppvarmingssystem som kan fungere som reservelast hvis det blir driftsstans i bioanlegget Pelletsanlegg Et pelletsanlegg har billigere investeringskostnader og driftskostnader, og muligheten for støtte er mindre enn ved et flisanlegg. Det kan søkes om støtte fra Enova. Prisen på pellets er høyere enn på flis. Ønsker kommunen å drifte anlegget selv, er pellets det beste alternativ, i og med at anlegget er mer driftssikkert enn et flisanlegg. Pelletsiloen tar mindre plass enn et flislager. 7

9 Figur 5-2: Eksempel på pelletssentral med silo og pipe opp langs siloen (foto: Tangen Automasjon) Flisanlegg Et flisanlegg er en dyrere investering enn et pelletsanlegg. Driftskostnadene er større, men flisprisen er lavere enn pelletsprisen. Hvis investeringen gjøres av et selskap som eies av minst 50 % bønder og/eller skogeiere, kan prosjektet få 35 % støtte. Dette gjelder ikke for pelletsanlegg. Det er tatt utgangspunkt i at flissentralen plasseres i skråningen på nordsiden av ungdomsskolen, slik at flisen kan «tippes» over i lageret direkte fra bilen. Figur 5-3: Eksempel på en flissentral (foto: Tangen Automasjon) 5.3 Reserve- og spisslast Flerbrukshallen og kirken kommer ikke til å ha en reserve- eller spisslast tilgjengelig i bygget. De andre byggene har elkjel i bygget. Det er i denne rapporten tatt utgangspunkt i at de eksisterende kjelene blir stående der de er og at det installeres en oljekjel i varmesentralen på 600kW. det er mulig å installere en gasskjel istedenfor, men dette er noe dyrere i innkjøp. En gasskjel med alt som hører med, kommer på ca kr mer enn en oljekjel. 8

10 6 Tilknytning av byggene 6.1 Generelt Det er flere aktuelle tekniske løsninger for tilknytning av byggene til fjernvarmenettet. Hovedprinsippene går på direkte eller indirekte tilknytning. Ved direkte tilknytning vil vannet som sirkulerer i fjernvarmenettet komme direkte inn i byggenes varmeanlegg. Ved indirekte system er vannet i byggenes varmeanlegg skilt fra fjernvarmenettet ved en varmeveksler. Ved bruk av direkte system så må man ikke investere i vekslere til hvert enkelt bygg, noe som reduserer investeringskostnadene en god del. Vi anbefaler imidlertid at det benyttes indirekte system for leveranse til de ulike byggene. Dette for å unngå at problemer ute i systemet hos en kunde skal måtte medføre lufting, nedtapping og andre problemer for distribusjonsnettet. Et slikt system vil også sikre at man ikke kan få for høyt trykk eller store lekkasjer fra nettet inn til kunden. Vi har tatt utgangspunkt i et indirekte system i de videre beregningene. 6.2 Kundesentraler I hvert bygg må det ved et indirekte system installeres en kundesentral med en eller to varmevekslere samt reguleringsventiler og eventuelt en energimåler. For varmtvannsberedning til tappevann kan man enten benytte varmeveksler for momentan tappevannsberedning eller varmtvannsbereder. 9

11 7 Kostnader og lønnsomhet 7.1 Rør og graving Det er valgt doble preisolerte plastrør (twin-rør). Rørene leveres i de lengder man trenger og er lette å legge ut. Doble rør har mindre varmetap enn enkle rør, og i tillegg er det økonomisk i og med at det kun er nødvendig med én grøft istedenfor to. Valgt trase fører til at det er nødvendig å krysse 2 veier. Gravekostnadene kan variere mye, og prisen under er erfaringspriser fra lignede prosjekter. Rørkostnader Figur 7-1: Kilde: SGP Kommentarer Lengde Rør Grøft [meter] [kr/meter] [kr/meter] Totalt [kr] Fra ungdomsskolen til flerbrukshall Fra varmesentral til ungdomsskolen Fra varmesentral til kirken Fra kirken til herredshuset Uten barneskolen Fra varmesentral til barneskolen Med barneskolen Energipriser Prisen på pellets er hentet fra leverandør og er inkludert transport. Flisprisen og gassprisen er hentet fra Energirapporten oktober El-prisen er satt utfra tariffen for fastkraft, og det er lagt inn en kraftpris på 40 øre/kwh, etter en vurdering av Nordpools forventede framtidige priser. Energikilde [kr/kwh] Forklaring Flis 0,25 Pris hentet fra energirapporten oktober 2011 Pellets 0,33 Oppgitt fra Rendalen Biobrensel november 2011 Olje 0,90 Oppgitt fra Lardal kommune Elektrisitet 0,78 Pris på fastkraft 3 Gass 0,50 Pris hentet fra energirapporten oktober Pris fra

12 7.3 Varmesentralen Under følger en oversikt over de elementene som er medregnet i den totale investeringskostnaden. Investering Med barneskolen Uten barneskolen Varmesentral bioenergi Flisfyr Pelletskjel Flisfyr Pelletskjel Prefabrikkert varmesentral (300kW/400kW) Brensellager inkl matesystem Grunnarbeider/fundament Bygg inkl fundament spisslast Oljekjel 600 kw og oljetank Rørleggerarbeider inkl materiell Elektro/automasjon Kundesentraler i byggene Prosjektering og byggeledelse Sum Pelletssentral Med barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 400kW pelletskjel med full automatikk, en 60 m 3 pelletsilo og rør fra varmesentralen til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Fornybar energi [kwh] Støtte (1,25 kwh/støttekrone) [kr] Kapitalkostnader [kr] Energikostnader [kr] Driftskostnader [kr] Totalt [kr] Varmepris [kr/kwh] 0,80 0,74 Uten barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 300kW pelletskjel med full automatikk, en 60 m 3 pelletsilo og rør fra varmesentralen til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Enova Fornybar energi [kwh] Støtte (1,25 kwh/støttekrone) [kr] Kapitalkostnader [kr] Energikostnader [kr] Driftskostnader [kr] Totalt [kr] Varmepris [kr/kwh] 0,89 0,83 11

13 7.3.2 Flissentral Med barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 400kW fliskjel, en 100m 3 flislager, rør fra varmesentral til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Fornybar energi [kwh] Støtte (35 % av investering) [kr] Kapitalkostnader [kr] Energikostnader [kr] Driftskostnader [kr] Totalt [kr] Varmepris [kr] 0,79 0,65 Uten barneskolen Tabellen under viser et kostnadsoverslag på en 250kW fliskjel, en 100m 3 flislager, rør fra varmesentral til de aktuelle byggene. Årskostnader Uten støtte Med støtte fra Innovasjon Norge Fornybar energi [kwh] Støtte (35 % av investering) [kr] Kapitalkostnader [kr] Energikostnader [kr] Driftskostnader [kr] Totalt [kr] Varmepris [kr] 0,89 0, Driftskostnader Når det gjelder drift- og vedlikehold av kjel og utstyr så varierer erfaringstallene mye. Faste kostnader er: Forsikringer, El til pumpedrift, lys og maskineri. Kommunale avgifter Administrative kostnader som: avregning av kundene, regnskap, revisjon, Kundekontakt Vaktmesterordning Vedlikehold av varmesentral og fjernvarmenettet og kundesentraler omfatter som regel: Bestilling av biobrensel og fyringsolje Tømming / borttransport av aske Reparasjoner, utskiftinger, utbedringer Service, forebyggende vedlikehold Renhold I tillegg kommer service av oljekjel i varmesentral. Driftskostnadene er satt til 9 øre/kwh for pelletsanlegg og 12 øre/kwh for flisanlegg. 12

14 8 Miljøforhold 8.1 Globale utslipp Enova nevner i sin klimaveileder at europeiske kull- og gasskraftverk slipper i gjennomsnitt ut ca 0,6 kg CO2 for hver kilowattime som produseres, og at det betyr at Norge bidrar til økte utslipp når vi importerer kraft. Tilsvarende kan eksport av norsk fornybar kraft føre til reduserte CO2-utslipp i Europa siden alternativet ofte ville være å produsere denne kraften i et kullkraftverk. Enova anbefaler å benytte en middelverdi på 0,6 kg CO2/kWh, selv om mesteparten av strømmen som produseres i Norge er vannkraft uten utslipp. Tar man utgangspunkt i dette, vil reduksjonen i globale CO2 utslipp bli 677 tonn CO Lokale utslipp Det vil ved lave utetemperaturer kunne sees hvit damp fra pipa. Dette er vanndamp fra forbrenningsprosessen. Kjelens forbrenningsteknikk og evt. renseutstyr gjør at utslippene til luft holder seg innenfor kravene satt av SFT (Statens forurensningstilsyn). Det vil også være en oppgave for driftsansvarlig å sørge for optimal forbrenning og dermed lave utslipp. 8.3 Støy Det er ingen støyproblemer knyttet til drift av en varmesentral basert på bioenergi. Unntaket er korte tidsrom ved oppfylling av brensellager. Da vil det bli motorstøy fra trailer som kommer med forsyningen. Man bør derfor legge tidspunktet for brenselleveranser til dagtid på hverdager. 8.4 Trafikk Varmesentralen er plassert slik at tilgangen for lastebiler som skal fylle opp brensellageret blir minst mulig forstyrrende for nabolaget. Det er også svært viktig å tenke på trafikksikkerhet. Lageret har kapasitet til minst en uke drift på fullast. Det blir da fylling om lag maksimum 1 gang i uka. Resten av året fylles det mye sjeldnere. 13

15 9 Støtte 9.1 Enova Fjernvarme ny etablering Følgende rangeringskriterier legges til grunn: Høyt fornybart og totalt energiutbytte per støttekrone Høy leveringskapasitet per støttekrone Høyt fremtidig vekstpotensial utover angitt leveringsområde Lav samlet fjernvarmekostnad levert sluttbruker 9.2 Innovasjon Norge: Bioenergiprogrammet Anlegg for varmesalg Ordningen gjelder for varmeanlegg med planlagt effekt på biokjel fra 0 opptil 2 MW. Hva omfattes: Fyrhus, nye varmeanlegg, brensellager og varmedistribusjon fram til og med varmeveksler og måler hos varmekunde. Kostnader til planlegging, prosjektering og byggetillatelser kan tas med der dette ikke er inngått i tidligere i forstudie eller forprosjekt. Hva omfattes ikke: Brukt utstyr, utstyr og installasjon i varmekundens bygninger ut over varmeveksler og måler. Utstyr til brenselproduksjon, og transport. Vilkår: Kun støtte til flis, ved eller halm (ikke pellets) 35 % av investeringen Må eies 50 % av bønder og skogeiere 14

16 10 Organisering 10.1 Eierforhold og driftsforhold Investeringskostnadene for et fjernvarmeanlegg er store. Det vil derfor være aktuelt å overlate dette til et varmeselskap som står for investering og drift. Kommunen kan være eier eller deleier i et slikt selskap, men det kan også overlates til kommersielle selskaper som har dette som sin forretningsidé. Slike ferdig varme - selskaper kan være basert på lokale initiativer i landbruks- og skogbruksnæringen, eller det kan være mer frittstående selskaper i forhold til energiressurser, selskaper som har kompetanse og ressurser innen utvikling, finansiering og drift av nær- og fjernvarmeanlegg. Kommunen kan som en av mottakerne av varme ha interesse i å være deleier i et ferdig varme selskap. Kommunen har også driftskompetanse og systemer for regnskap/fakturering. Andre interessenter kan være lokale eiere av brenselsressurser (skogeiere eller andre virksomhet), andre lokale interessenter som har kompetanse på drift av den type anlegg, m.v. Det er viktig at varmeselskapet innehar kompetanse og soliditet, slik at det kan påta seg ansvaret for en sikker og langsiktig varmeforsyning til kundene til en kostnad lavere enn alternativet elektrisitet Koordinering med annen infrastruktur Kommunen kan bidra til at kostnadene til legging av rør kan minimeres ved at de legges i fellesgrøfter sammen med kommunal infrastruktur og annen infrastruktur. Denne koordineringen gjelder både gravekostnader og kostnader til prosjektering og byggeledelse. Det er også viktig at det i samarbeid med kommunen legges opp til rasjonelle rørtraseer slik at antall meter minimeres. 15

17 11 Risikomomenter Det er flere risikomomenter som kan påvirke lønnsomheten i prosjektet. De viktigste er nevnt her: Investeringer Lengden på trase til fjernvarmenettet vil påvirke investeringskostnadene i stor grad. Rasjonelle løsninger som reduserer antall meter rør, - og investeringene, må etterstrebes. Valg av tekniske løsninger gjennom hele prosjektet kan også påvirke investeringskostnadene betydelig. Støttenivået hos Enova og Innovasjon Norge bør avklares. Beløpene er basert på erfaringer fra dagens ordninger, men disse kan endres. Varmebehov Utetemperaturen i fyringssesongen vil påvirke varmebehovet og dermed lønnsomheten/inntektene. Noe av varmebehovet er beregnet fra normtall. Varmepris Kraftprisene følger den nordiske kraftbørsen. Oljeprisene svinger kraftig. Det er stor usikkerhet i hvilket nivå prisene vil ligge på i årene fremover. Brenselspris Pellets- og flisprisen varierer, med tilbud og etterspørsel i lokalt/regionalt marked. 16

18 12 Konklusjon Det er liten forskjell på prisen på en varmesentral på 400kW og 300kW. Tilleggskostnadene ved å føre rør over til barneskolen er mindre enn gevinsten det gir med det ekstra energiforbruket barneskolen har, forutsatt at bygget konverteres til vannbåren oppvarmingssystem. Flisanlegg Alternativet med flisanlegg får lavest varmepris både med og uten støtte, men det er nødvendig å sette bort prosjektet for at støtten skal innvilges. Lokale skogeiere og/eller bønder har ofte tilgang til gravemaskiner og annet utstyr, og dette vil gjøre at prosjektet får en bedre lønnsomhet. Pelletsanlegg Pelletsanlegg er billigere å drifte og det er en mulighet for kommunen å drifte dette selv, men dette krever opplæring av driftspersonell og vilje fra kommunen. 17

19 13 Videre arbeid Det vil være behov for flere avklaringer for å bringe prosjektet videre: Avklare/sondere mulighet og interesse blant aktuelle interessenter som kan eie, eller være med som eier/drifter av et biofyrt fjernvarmeanlegg. Vurdere hvor langt kommunen er villig til å strekke seg i fht ytelser overfor et varmeselskap for å realisere prosjektet. På bakgrunn av dette, vurdere hvor realistisk det er å videreføre prosjektet. Dersom realisering kan være mulig i forhold til utbyggerne, bør det videre avklares hvor langt kommunen selv kan gå i å utvikle fjernvarmeprosjektet før det må overtas av et varmeselskap. Det kan være nødvendig å redusere risikofaktorer i prosjektet. Dette kan bl.a. være: Vurdere om konvertering av de aktuelle bygg i området er aktuelt Se nærmere på konkret bebyggelse og rørtraseer for å få sikrere investeringskalkyler Avklare støttebeløp Revurdere lønnsomhet med større nøyaktighet 18

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal Forprosjekt Biovarme/nærvarme i Drangedal Flis til et biobrenselanlegg Oppdragsgiver: Drangedal kommune, v/thor Wraa (telefon: 35 99 70 28 / 95 15 00 18)) Oppdragstittel: Biovarme/nærvarme i Drangedal

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Forstudie om energileveranse til Modumheimen

Forstudie om energileveranse til Modumheimen Forstudie om energileveranse til Modumheimen SAMMENDRAG 1, Nærvarmeanlegg Det finns interessante aspekter ved et fremtidig nærvarmeanlegg i Åmot. Det vil med de rette betingelser kunne gi mulighet for

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 11/2418 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KUNSTGRESSBANE PÅ MÅNA - UNDERVARME Saksbeh.: Lars Tømt Arkivkode: GNR 22/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/12 Formannskapet 23.05.2012 50/12 Kommunestyret

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune

Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune 2012 Energieffektivisering- og konverteringsplan for Lardal kommune Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Emma J. Otervik Kontrollert av: Carl Otto Rasmussen Dato: 21.06.2012 Prosjektnr: 3966 1 Innhold

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe

Mobile varmeløsninger. Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Mobile varmeløsninger Leveres med Gass, Olje, Strøm, Pellet eller Varmepumpe Norges største leverandør av mobile varmeanlegg. Parat Halvorsen AS har levert varmecontainere gjennom flere tiår. Vår filosofi

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Plan for utfasing av oljekjeler

Plan for utfasing av oljekjeler Arkivsak 200803880 Arkivnr. Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 05.02.2009 6/09 Fylkestinget 10.02.2009 6/09 Plan for utfasing av oljekjeler Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Bioenergivurdering Gaupne

Bioenergivurdering Gaupne Oppdrag for: Luster kommune Oppdrag for: Bioenergivurdering Gaupne Ungdomsskule, badeanlegg og yrkesskule. Notat er som tillegg til Sogn Biovarme sin bioenergirapport for området (Gurigard-nov 08) Samt

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Presentasjon av Nordisk Energikontroll AS Automatisk valg av

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Mulig nær/fjernvarme i Vaksdal. Forprosjekt

Mulig nær/fjernvarme i Vaksdal. Forprosjekt Mulig nær/fjernvarme i Vaksdal Forprosjekt Eksisterende fyrhus ved Felleskjøpet Øst Vest Oppdragsgiver: Osterfjord Næringssamarbeid v/lars Mjøs / Svein Hustrulid Oppdragstittel: Mulig nær/fjernvarme i

Detaljer

NATURGASS I YRKESBYGG

NATURGASS I YRKESBYGG NATURGASS I YRKESBYGG HAUGALAND VIDEREGÅENDE SKOLE I HAUGESUND - BRUKER NATURGASS OGSÅ I OPPLÆRINGEN. 2 3 2 1 Lavere pris per kwh omregnet fra naturgass, gir oss store besparelser på driftsbudsjettet og

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer