Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre. Vurdering av kartleggingsmetoder.

Transkript

1 Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre. Vurdering av kartleggingsmetoder. Anders Hellman Fagsjef Rogaland A-senter Terje Knutheim Psykologspesialist Borgestadklinikken anders.hellman@ras.rl.no terje.knutheim@borgestadklinikken.no

2 Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien Ungdoms rusmisbruk bør sees som tilknyttet mange systemer samtidig, i både påvirkende og i mottaker rolle. Familien er viktigere enn for voksne

3 Barn av Rammeverket for behandling av barn av Preget av individfokus, diagnoser, etter modell fra somatikken. Dette har vært en systemfeil. Belastning påført pårørende veies ikke inn. Ulikt kunnskapsnivå; Voksenpsykiatrien, barnepsykiatrien, rus og somatikk

4 Rusrelatert samspill forskningsfunn Familiens interaksjon er organisert rundt rusmisbrukeren. Rusen er den sentrale organiserende faktor, for rusmisbrukeren og for familien. Benekting, forvrengt kommunikasjon. Forringede mestringsstrategier Utilfredsstillende samhørighet i familien Forstyrrede lederskapsfunksjoner / struktur Forhøyet stress og konfliktnivå I > 90% av familier med alkoholproblemer beskrives et dysfunksjonelt samspill i familien

5 Rusrelatert samspill forskningsfunn Varierende omsorgsevne, manglende evne til å be om hjelp hos pårørende i perioder (Cleaver et al) Overhyppighet av vold, overgrep og psykiatrisk problematikk Flere samlivsbrudd, separasjons/ suicidaltrusler og flere økonomiske problemer Variabel fungering, bifasisk fungering Mindre støtte av familien for barn og ektefelle Overhyppighet av fosterhjemsplasseringer

6 En omfattende påvirkning Konklusjon Rusmisbruk leder til forstyrrelser av de fleste områder i familiens liv. Rusen har innvirkning på familiens sosialiserende funksjon og er ikke først og fremst relatert til den mengde som brukes.

7 Faktorer som beskytter barnet Edru forelder som kompenserende omsorgsperson Barna har lav involvering i forhold til rusproblemene Grad av positiv samhandling mellom foreldre og barn Lavt konfliktnivå Familier med en struktur som ikke påvirkes av drikking Personlige egenskaper ved barnet

8 Resiliens Få risikofaktorer Et velfungerende familiesystem Gode foreldreevner Gode mestringsstrategier hos barnet Skolefremgang Tilfredsstillende sosial støtte ( også utenfor familien) Helle Lindgaard: Familieorientert alkoholbehandling Center for rusmiddelforskning 06

9 Lindgaards anbefalinger til praksis Ikke bare fokus på avhold, men også på familiefungering. Skadereduksjon og forbygging bør inn i forhold til barn. Viktig med eget barnefokus både på behandling og forebygging. Alle barn har i prinsippet krav på utredning og forbyggende innsatser. Helle Lindgaard: Familieorientert alkoholbehandling Center for rusmiddelforskning 06

10 Lindgaards anbefalinger til praksis Avdekking: Diagnostisering bør foretas rutinemessig og med standardiserte metoder. Familien (og barna) skal involveres i undersøkelsesprosessen. Familier er heterogene, barn har heterogene behov. Fokus bør være på ressurser og medierende faktorer i tillegg til dysfunksjon.

11 Vurdering av risiko: Ulike typer instrumenter Spissede instrumenter: Enkeltskalaer på rus-, sjukdomseller voldsrelaterte samspillsmønstre. Klinisk intervju. Bredspektrede instrumenter.

12 Spissede instrumenter Skala for upredikerbarhet Skala for ritualer i familien

13 Skala for upredikerbarhet The Family Unpredictability Scale EKSEMPLER PÅ SPØRSMÅL: Disiplin - Hvordan jeg reagerer i en situasjon avhenger av humøret. - Barna går sin vei når de bryter regler. Måltider - Det er vanskelig å vite når måltidene skal være. - I ukedagene spiser vi sammen

14 Skala for ritualer i familien Family Ritual Questionaire EKSEMPLER PÅ SPØRSMÅL: Faste aktiviteter i familien: - Måltider, weekender etc. Familietradisjoner: - Feiringer, ferier etc. Disse vurderes i forhold til: Hyppighet, følelsesmessig investering, symbolsk viktighet etc.

15 Klinisk intervju - Frid Hansen Tema som berøres Rutiner og ritualer Rusmiddelproblemet hemmelighet/pseudohemmelighet Grad av konflikter mellom foreldre Familiens forhold til øvrige familie og vennenettverk Beskrivelse av viktige sider ved barnet

16 Klinisk intervju - fortsettelse Barnas forhold til venner Familien fungering i ulike faser av rusing Barnets rolle og funksjon som barn i familien Samvær og grensesetting Foreldrenes kontakt med barnehage og/eller skole

17 Vurdering av risiko: spissede og bredspektrede instrumenter Spissede instrumenter: Enkeltskalaer på rus-, sjukdoms- eller voldsrelaterte samspillsmønstere Risiko - kriterier ( Metode: observasjon av barn ut fra inklusjonskriterier fra forskning) Aktuelle i primærforebygging, eller hvis en bare har et tiltak.

18 Vurdering av risiko: spissede og bredspektrede instrumenter Bredspektrede instrumenter, batterier eller undersøkelser Til bruk i klinisk arbeid eller i f t barnevernstiltak Til bruk ved sameksisterende lidelser Til bruk ved planlegging og prioriteringer i behandling Til bruk ved risikovurdering for et enkelt barn

19 Bredspektrede instrumenter Samler data fra mange områder. Samler data fra flere kilder Samlerdata fra flere tidspunkt Samler inn ulike typer data Rangerer data ut fra longitudinalitet, objektivitet, intrusivitet, pervasivitet.

20 Barneperspektivet

21 Eksempel på bredspektret undersøkelse; The Family Assessment, utviklet i UK 1. En samling selvutfyllingsskalaer, The Family Pack of Questionnaires and Scales. 2. Strukturert observasjon av familieinteraksjon Family Assessment. 3. The Home Inventory, forskningsbasert metode for å observere og dokumentere hjemmebesøk. 4. Et intervju for tilknytningsvurdering mellom omsorgspersoner m t p barn.(asi)

22 Siktemål for utviklingen av Family Assessment 1. Skape en større grad av objektivitet i vurderingen, og ta utgangspunkt i allerede etablerte, evidensbaserte instrumenter utviklet i forskningssammenheng, for å øke reliabilitet og validitet i vurderingen. 2. Utvikle en metodisk tilnærming til data som ikke oppfanges av skalaer, men av familieintervjuer (Family Assessment) på en slik måte at disse data blir mer objektive og sammenlignbare. 3. Bruke standardiserte observasjoner av hjemmemiljøet.

23 Family Assessment, familieintervju-delen Mål: 1. Å oppnå en forståelse av barnets behov (behovets innhold og styrke). 2. Få en forståelse av hvilke faktorer i familiens samspill som påvirker barnet og barnets behov. (Styrker og svakheter) 3. Utvikle et samarbeid med barnet og systemet rundt barnet. 4. Forberede for intervensjon hvis nødvendig.

24 Familiy Assessment, tilnærming I motsetning til ved brukerstyrte, eksplorerende samtaler, har intervjuer oppgaven å samle inn informasjon, og setter derfor tema i relasjon til hverandre, bytter tem, henviser til oppfølgende samtaler osv

25 Family Assessment, innhold Denne modellen for vurdering av familier fokuserer på tre store områder: Familiehistorie, Familiekarakter, og Familieorganisering. Under Familiekarakter og Familieorganisering ligger 6 dimensjoner med konkrete kartleggingstema, spesifiserte i form av intervju- schedules, som skal skåres under intervjuet.

26

27 Områder med manual, evt. skåringskriterier Modul 1 - Kartlegging av nåværende kjente problemer, bekymringer og vansker. Modul 2 Familieorganisering, Familiens tilpasning. Modul 2 Familieorganisering, Foreldrefunksjoner Modul 3 Familiekarakter, Familiekommunikasjon Modul 3 Familiekarakter, Familiens emosjonelle liv. Modul 3 Familiekarakter, Familieallianser. Modul 3 Familiekarakter, Familieidentitet. Modul 4 Familiehistorie. Modul 5 Familieoppgaver.

28 Skåring av et underområde, her familiens evne til å takle konflikter Område: Familieorganisering Rimelig velfungerende familie: Familie med moderate styrker og svakheter Familie med Betydelige vansker Familiens tilpasning: Å kunne håndtere og løse opp konflikter. Konflikter annerkjennes og blir løst, opp til tross at det av og til forekommer upassende reaksjoner Konflikter handteres av og til godt, andre ganger rives familiens oppgaver opp. Noen ganger blir konflikten fastlåst Konflikter er vanlige og langvarige, med meningsløse krangler, eller uttalt tilbaketrekking av medlemmer

29 Skåring av innholdet i familieintervjuet Skåringene settes sammen til en profil over familiens styrker og svakheter. Et familieprofilark er utarbeidet som inneholder verdier fra alle de undersøkte dimensjonenes skåringsark.: Fra dette kan en vurdering sammenstilles over Hvordan effekten av familiens styrker og svakheter påvirker barnet. Undersøkers oppfatning av foreldrenes bevissthet om barnets situasjon. Oppsummering av familiens styrker med relevans for tiltak. Familiens egne kommentarer.

30 Elementer i Familieprofilen Påkrevd resultat for å møte barnets behov Nåværende identifisert problem Kommentarer fra foreldre / omsorgs personer Familieprofilen Profil over familiens kompetanse styrker og vansker Familiens kontekst og historie Påvirkning på barna

31 Steg 1 i analyse, planlegging av tiltak og målidentifisering Innsamling av informasjon fra the assessment tools Trenger vi tilleggsinformasjon? Plassering av informasjonen i triangelen Er informasjonen plassert på riktig domene og i riktig dimensjon? Hva vet vi om familien i forhold til dimensjonene i hvert domene på triangelen?

32 Steg i analysen, planlegging av interventsjoner & identifisering av mål (2) Blir barnets utviklingsbehov møtte? Hvilke behov møtes nå og hvordan? Hva blir konsekvensene for barnet hvis hvert enkelt behov blir møtt på samme måte (a) på kort sikt? (b) på lang sikt?

33 Steg i analysen, planlegging av interventsjoner & identifisering av mål(3) Uoppfylte utviklingsbehov hos barnet Hvilke av barets behov er ikke møttet nå og hvorfor? Hva blir konsekvensene for barnet om hvert enkelt av behovene fortsatt blir uoppfylt (a)på kort sikt? (b)på lang sikt?

34 Underliggende prinsipper for analysen Skill mellom: Hva som har forårsaket Hva som opprettholder Det sannsynlige fremtidsscenariet

35 Underliggende prinsipper for analysen Prosesser er historiske, nåtidige eller fremtidige Kan være liniære eller sirkulære: Liniære prosesser Hvordan kom vi opp i dette? Er prediktive m h t hvor vi kommer til å havne Sirkulære prosesser Opprettholder noe som kan være bra eller dårlig

36 Steg 2: Informasjonen plasseres rundt triangelen på riktig plass På denne måten kan det bestemmes om barnet:. Har en adekvat utviklingsmessig situasjon.. Hva foreldrene makter innen alle dimensjoner for foreldrekompetanse.. Hvilke familie- og omgivelsesfaktorer som påvirker situasjonen.

37 Barneperspektivet

38 Steg 3: Oppsummering av situasjonen Behov som ikke er møtt for barnet, og hvilke styrker og svakheter som foreligger på de aktuelle dimensjonene oppsummeres. Eksempel: Er barnet friskt? Hvis ikke: Hva slags helseproblem? Hvordan går det på skolen? Er resultatene hva en forventer med tanke på alder og utvikling? Hvilke skoleproblemer finnes? Er barnet normalt utviklet emosjonelt og atferdsmessig? Er det tegn på emosjonelle eller atferdsmessige problemer? Hvilken form tar disse, for eksempel depresjon,aggressiv atferd, tilbaketrekning?

39 Steg 4: Vekting av faktorer Vurdering av Impact hvor slår problemet til? Altså mønsteret av problemets påvirkning innen ulike områder. Problemer kan være avgrensede eller innvirke på mange områder. Vurdering av alvorlighet. Når mønsteret for hvilke faktorer som innvirker på barnet er kartlagt med tanke på hvilke områder som er påvirket, skal alvorligheten til faktorene bestemmes.

40 Generelt: 1. Jo flere dimensjoner som fremviser vansker, jo oftere problemet oppstår, jo lengre vanskene har vart, og jo mer upåvirkelige vanskene er, jo større alvorlighetsgrad. 2. Det som har forårsaket problemet trenger ikke å være det som opprettholder problemet.

41 Steg 5: Utforming av behandlingsplan og behandlingsmål 1. Hvilke tiltak kan være til nytte i forhold til å støtte barnet og familiens styrker? 2. Hvilke tiltak kan hjelpe barn og familie til å møte uoppfylte behov? 3. Er det samsvar mellom intervensjon og behov? 1 4. Hvilke ressurser er tilgjenglige? 5. Av de tilgjenglige ressursene hvilke er det mest sannsynlig at familien kan samarbeide med? 6. Hvilke tiltak vil gi den største umiddelbare virkning, og hvilke vil ta tid? 7. I hvilken sekvens skal tiltakene prioriteres, og hvorfor? 8. Hvordan vil vi vite om intervensjoner har virket, eller har begynt å virke fremst med tanke på barnets behov?

42 Steg 6: Vurdering av forandringspotensial Godt potensial for forandring: 1. Det er god sannsynlighet for at endring kan skje innen rammen for barnets behov for en adekvat utvikling. 2. Det foreligger rimelig ansvarlighet og det foreligger rimelig fleksible relasjoner innen og omkring familien. 3. Det foreligger en rimelig balanse av styrker og svakheter i familien. 4. Det foreligger et potensial for individuell forandring med den støtte og hjelp som er tilgjenglig. 5. Relasjonen til hjelperne er ikke altfor negativ. Tvilsomt potensial for forandring: 1. Det er usikkert om en kan fremkalle forandring innen barnets ramme for utvikling. 2. Det er usikkert hvor mye ansvar en vil ta. 3. Det er et usikkert potensial for samarbeid.

43 Steg 6: Vurdering av forendringspotensial Svakt potensial for forandring: 1. Barnet har vært utsatt for alvorlige overgrep. 2. Ved ansvarsfraskrivelse, uttalte vansker og få styrker hos familien. 3. Ved uttalt psykiske vansker, personlighetsforstyrrelser eller rusmisbruk - som vil medføre at endring ikke kan oppnås innenfor barnets ramme for utvikling. 4. Det mangler ressurser for å utføre de påkrevde hjelpetiltakene.