Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre"

Transkript

1 Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre Vurdering av kartleggingsmetoder i forhold til risikovurdering og planlegging av tiltak RAPPORT Anders Hellman Terje Knutheim fagsjef Rogaland A-senter psykologspesialist Borgestadklinikken BA 1 Helsedirektoratet

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammenfatning Innledning Oppdraget Shdir s utredning av strategier og målgrupper for tidlig intervensjon Kort referat av prosjektsøknaden Forskning og klinisk tradisjon innen feltet Barn av Skadevirkninger for barn som vokser opp i familier med psykisk lidelse og/eller rusproblematikk Innledning Prevalenstall psykisk sykdom Barnas problemer ved psykisk sykdom Prevalenstall rusmiddelavhengighet Barnas problemer ved rusmiddelavhengighet hos foreldre Prevalens for ulike tilstander i ulike stadier av barnevernsutredninger Amerikansk tradisjon i forhold til familieintervensjon Engelsk Assessment-tradisjon Bakgrunn for at det i Storbritannia var ønske om en ny gjennomgang av hvordan barns behov ble vurdert Rammeverket for vurdering av barn med spesielle behov og deres familier (The Framework for Assessment of Children in Need and their Families) Kartleggingsmetodene Oppsummering av tilnærmingen Tilknytningstradisjonen Erfaringer fra klinisk arbeid med barn og familier med rusavhengighetsproblemer Ulike grader av problembelastning: Indikerte og selekterte barn av rusmiddelmisbrukere Familiebasert arbeid Narkotikamisbruk hos foreldre Barn i skolealder Ungdom Særskilte problemstillinger Oppsummering: Forskjeller og likheter i vurderingene, additiv effekt av risikofaktorer Fokus Begrenset fokus Screening Ulike typer instrumenter: Screening og måling innenfor en kjent risikogruppe Bredspektret vurdering Spissede vurderinger med fokus på kjente risikofaktorer Beskrivelse av tilpasning av kartleggingstilnærminger og programmer for barn og familie i nordiske land Engelsk Assessment tradisjon: BBIC Pasientinformasjonsstruktur og rammeverk for undersøkelsen Universelle og selektive forebyggingsprogrammer i Norden

3 4.2.1 Universelle programmer Selektive programmer Prinsipper for vurdering av aktuelle instrumenter/tilnærminger Kriterier for vurdering Vurderingsmetoder Hensikten med og innholdet i instrumentet Informasjon om instrumentet og vitenskaplig testing/gjennomprøving Standardiserte instrumenter/enkeltskalaer Områder som vil bli vurdert for alle metoder og skalaer Opprinnelig hensikt med instrumentet Teoretiske antagelser som ligger til grunn for instrumentet Måleområder Målgruppe for instrumentet Situasjonen ved datainnsamling Krav til situasjonen der bedømmelsen skal finne sted Datainnsamlingsmetode Variabler som måles, antall skalaer og spørsmålsområder Utforming av svarkategorier Antall item/spørsmål Administrasjonsmåte Tidsbruk Informasjon om dataversjoner Skåringssystem med cutoff vurdering og tolkning Instruksjon om tilbakemelding Reliabilitet, validitet og normering Presentasjon av de ulike kartleggingsmetodene som inngår i rapporten Innledning Kartleggingsdelen av The Framework of Assessing Families De ulike delene av kartleggingsbatteriet, kort presentert Beskrivelse av de ulike delene av undersøkelsesbatteriet En del overordnede problemstillinger i vurderingsprosessen The Family Pack of Questionnaires and Scales Strengths and Difficulties Questionnaire (Goodan 97, Goodman et al. 98) The Parenting Daily Hassels Scale Home Conditions Scale Adult Wellbeing Scale The Adolescent Wellbeing Scale (Self rating scale for depression in Young people, Birleson 1980) The Life Events Questionnaire The Family Activity Scale Alcohol Scale The Family Assessment (familieintervju-delen av undersøkelsesbatteriet) Teoretiske antakelser som ligger til grunn for The Family Assessment Hensikten med å utvikle instrumentet Situasjonen ved datainnsamling Variabler som måles og spørsmålsområder Presentasjon av skåringsområdene enkeltvis Kartlegging av Presentert problem (modul 1) Domenet: Familieorganisering Domenet: Familiens karakter (modul 3)

4 Domenet: Familiehistorie Familieoppgaven Tilbakemelding Reliabilitet, validitet og normering Skåring av innholdet i familieintervjuet Reflekterer Familieintervjuet de områder en ønsker å måle i det politiske grunnlagsdokumentet og LACS? The HOME inventory Inventariets plass i batteriet Tilknytningsintervju - Attachment Style Interview (ASI) Utarbeidelse av en risikovurdering Steg 1: Behov for kompletterende informasjon Steg 2: Informasjonen plasseres rundt triangelen på riktig plass Steg 3: Oppsummering av situasjonen Steg 4: Analyse Steg 5: Utforming av behandlingsplan og behandlingsmål Steg 6: Vurdering av forandringspotensial Utvikling av intervjuguide for arbeid med barn av rusmiddelavhengige foreldre Hensikten med og innholdet i instrumentet Informasjon om og kvaliteten av vitenskaplig testing Standardiserte instrumenter/enkeltskalaer Teoretiske antagelser som ligger til grunn for instrumentet Måleområder Målgruppe for instrumentet Situasjonen ved datainnsamling Krav til situasjonen der bedømmelsen skal finne sted Datainnsamlingsmetode Variabler som måles, antall skalaer og spørsmålsområder Utforming av svarkategorier Antall item/spørsmål Administrasjonsmåte Tidsbruk Skåringssystem med cutoff vurdering og tolkning Instruksjon om tilbakemelding Enkeltskalaer The Family Unpredictability Scale (FUS) Family Ritual Questionnaire (FRQ) Risk Inventory for Substance Abuse-Affected Families Pre og Post test ved Strengthening Families Program Anbefalinger i forhold til implementering og utvikling av instrumenter i Norge Klinisk; allmenn risikovurdering av Family Assessment Battery Klinisk; grad av belastning på barn ved ruseksponering. Intervjuguide Måling av relevante enkeltfaktorer Måling av risiko- og beskyttelsesfaktorer innen en kjent selektert risikogrippe. Kumpfer pre- og posttest Tidsplan Familiy Assessment Battery Utvikling av intervjuguide til bruk i den kliniske hverdag Litteraturhenvisninger

5 10.0 Appendiks

6 Sammenfatning Barn av rusmisbrukende foreldre er en gruppe i risiko for seinvirkninger som følge av sine oppvekstforhold. Rapporten inneholder en kortfattet gjennomgang av problemstillinger knyttet til dette og seleksjon til klinisk og forebyggende arbeid for denne gruppe. Ulike typer av utvelgelse av barn til kliniske og forebyggende tiltak blir presenterte: Kartleggingsdelen av The Framework for the Assessment of Children in need and their families, Kartleggingsverktøyet til The Iowa Strengthening Families Program, et semistrukturert familieintervju under utvikling ved Borgestadklinikken, og noen enkeltskalaer utviklet innen forskning og høyspesialiserte tiltak. De ulike instrumentenes styrker og svakheter bærer preg av at de er utviklet innen ulike rammer og med ulikt formål, og rapporten konkluderer med at det ikke eksisterer en foretrukket metode. Isteden for foreslår en at barnets behov for sikkerhet og god utvikling, skal styre bruken av kartleggingsinstrumenter i følgende utredningssituasjoner: For utredningsformål i klinisk praksis og behandlingsplanlegging innen helse, (eventuelt også i sakkyndighetsarbeid, og utredinger innen barnevernet), anbefales kartleggingsdelen i The Framework for the Assessment of Children in Need and their Families. For klinisk arbeid innen spesialisert rusbehandling, hvor en søker å hjelpe en allerede kjent familie, anbefales en videre utvikling av et forslag til semistrukturert familieintervju under utarbeidelse ved Borgestadklinikken. For seleksjon til forebyggende enkelttiltak av typen Kjærlighet og Grenser, for barn i risiko, bør en selvsagt benytte spissede instrumenter som er tilpasset måling av de virksomme variablene for tiltaket, slik at en kan forevente effekt av programmet for det aktuelle barnet. Buk av enkeltskalaer utviklet til forskningsformål som kun måler en variabel, bør reserveres til forskning og til spesielle problemstillinger i klinisk praksis, på grunn av risikoen for ikke å avdekke sameksisterende problemer i barnets oppvekstmiljø. 1.0 Innledning Rogaland A-senter og Borgestadklinikken søkte i november 2006 Sosial- og helsedirektoratet om midler til å gjennomføre et prosjekt for å undersøke hvilke kartleggingsinstrumenter som var relevante i forhold til rusmiddelavhengige foreldre med små barn og til implementering av disse innenfor et pilotprosjekt. Institusjonene fikk midler til å undersøke hvilke kartleggingsinstrumenter som var aktuelle og til å komme med anbefalinger til implementeringsstrategi og kostnader knyttet til dette. Anders Hellman og Terje Knutheim har gjennomført dette oppdraget i 2007 og Til prosjektet er det oppnevnt en referansegruppe bestående av: Ellen Kartnes, BUF-dir, Bente Storm Haugland, Universitetet i Bergen, Sverre Nesvåg, IRIS Universitetet i 6

7 Stavanger, Vibeke Moe, RBUP, Oslo, Grethe Lauritzen, SIRUS og Frid Hansen, Borgestadklinikken. Det er avholdt et referansegruppemøte i 2007, samt at en har hatt samtaler og telefonisk kontakt med noen av medlemmene. Frid Hansen har deltatt på 2 studieturer. De prosjektansvarlige har gjennomført 3 studieturer, henholdsvis til London, Salt Lake City og Stockholm. 7

8 2.0 Oppdraget 2.1 Shdir s utredning av strategier og målgrupper for tidlig intervensjon Sosial- og helsedirektoratet utga i juni 2007 rapporten Tidlig intervensjon på rusområdet. Sentrale perspektiver aktuelle målgrupper og arenaer. I rapporten anbefales det å konsentrere innsatsen om 8 satsingsområder. Ett av disse områdene er Barn av foreldre med rusproblemer/psykisk lidelse. I rapporten framholdes det at det kan være vanskelig å komme inn tidlig nok i forhold til mennesker som lever i en bekymringsfull situasjon. I utredningen heter det: Den første inngripen eller den første bekymring er imidlertid beheftet med vegring og ansvarsfraskrivelse i dag. Og Her står arbeidet med tidlig identifikasjon overfor en betydelig utfordring (s. 17). Videre heter det: Systematisk tidlig identifikasjon (i form av screening) kan være et godt redskap for å kunne intervenere tidlig nok mot de som har mest nytte av intervensjonen. Selvsagt må en slik screening følges opp av effektive behandlingstiltak for å gi ønsket målbar effekt. Systematisk screening som ikke etterfølges av adekvate tiltak vil være vanskelig å forsvare etisk. Om en ønsker en effekt på nasjonalt nivå av slike behandlingstiltak, er systematisk screening helt nødvendig (s. 17). I kapittelet om Barn av foreldre med rusproblemer/psykisk lidelse understrekes også behovet for å identifisere barna. Det heter blant annet: Identifikasjon av de barna det gjelder vil kunne skje på samtlige arenaer der barn ferdes og hvor foreldrene også er synlige. Vi vil spesielt nevne barnehage, skole, SFO og den kommunale helsetjenesten. Identifikasjon vil også kunne skje på arenaer der foreldre opptrer uavhengig av barna og familien, for eksempel gjennom bedre registrering av foreldre som legges inn til behandling i spesialisthelsetjenesten (s. 32). Vårt oppdrag kan sees på som en videreføring og effektuering av de anbefalinger som gis i SHdir s utredning. 2.2 Kort referat av prosjektsøknaden I søknaden fra Rogaland A-senter og Borgestadklinikken refereres det til både forskning og klinisk erfaring omkring de belastninger barn av foreldre med et rusmiddelmisbruk utsettes for. Det refereres også til at rundt en tredjedel av disse barna utvikler rusmiddelproblemer som ungdom eller i voksen alder. Målet for prosjektet er å innføre et nasjonalt anbefalt kartleggingsverktøy for familier. Formålet er å kunne intervenere tidlig i forhold til familier som preges av rusmiddelavhengighet eller skadelig bruk av rusmidler, og å gi adekvat behandling til familiene. Det anføres at metodene som velges bør gi en bredspektret analyse av samspillet i familien heller enn kun å fokusere på teoretiske enkeltfaktorer som direkte forårsaker skadene. Konkret nevnes det vi har kalt den Engelske modellen som en metode som tilfredsstiller disse kriteriene. Med denne metoden skåres fungeringen til barnet og barnets omgivelser innen definerte områder, og det framkommer en profil for familiens funksjonsnivå som kan jevnføres med andre familier (instrumentet er ikke normert). 8

9 Det forslås at man i forprosjektet først skal få en oversikt over hva som finnes av utviklede instrumenter, og deretter skal vi vurdere instrumentene med hensyn til i hvilken grad de kan gi en rask og pålitelig vurdering (screening) av hvilke barn som har behov for hjelp i klinisk praksis. Prosjektet deles opp i to deler: 1. Forprosjekt og 2. Hovedprosjekt. 1) I forprosjektet skisseres følgende mål: En evaluering på programplan; det vil si om metoden er logisk og står i sammenheng med etablerte terapeutiske eller vitenskaplige teorier. Evaluere anvendeligheten i klinisk praksis i forhold til risikogrupper. Evaluere evidens for metodens effektivitet fra foreliggende forskningsdata. Vurdere kostnad-nytte ved metoden. Komme med anbefalinger om foretrukket metode. Skissere videre strategi med tanke på opplæring i bruk av metoden(e) i forhold til spesialisthelsetjeneste og kommuner. Det er disse spørsmålene i forprosjektet denne rapporten søker å gi svar på. 2) I hovedprosjektet skisseres to faser: I pilotfasen vil en starte med oversettelse av materiell, opplæring av nødvendig personell og utprøving av et eller flere foretrukne instrumenter i utvalgte spesialistinstitusjoner. Det forslås også at pilotprosjektet evalueres av et følgeforskningsprosjekt, og at denne fasen varer i 1 år. Implementeringsfasen vil bestå av evaluering/oppsummering og rapport fra følgeforskningsprosjektet. Videre vil personell ved kompetansesentrene bli sertifisert til å drive opplæring. En vil vurdere hvilke andre tjenester som kartleggingsmetodene kan spres til, og det vil bli tilbudt opplæring. Denne fasen er beregnet til å vare i 1 år. 9

10 3.0 Forskning og klinisk tradisjon innen feltet Barn av 3.1 Skadevirkninger for barn som vokser opp i familier med psykisk lidelse og/eller rusproblematikk Innledning Innledningsvis bør det fremholdes at mange faktorer virker i retning av å øke eller minske risiko for forstyrrelser i et barns utvikling. En oversikt over kjente risikofaktorer inneholder derfor en mengde ulike typer risikofaktorer. En hver kartlegging vil risikere å påvirkes av en eller flere risikofaktorer en ikke har undersøkt. Som det fremgår av tabellen ovenfor, kan risikofaktorene deles inn i faktorer ved barnet, livssituasjonen og historiske hendelser i barnets liv. Det er i forskningssammenheng fremholdt overhyppighet av vold, overgrep og sameksisterende psykisk sykdom i familiene til rusmisbrukende foreldre - slik at en når en 10

11 skal undersøke disse barna må en inkludere andre risikofaktorer enn bare de direkte rusrelaterte. Allment er det en hovedmålsetning å få ned det samlede antallet risikofaktorer for alle barn. Det er ikke tilstrekkelig å arbeide med en eller få risikofaktorer, men en må nøye kartlegge den samlede belastning og arbeide med å redusere flere faktorer samtidig (Sameroff, A: 2000). Det er godt dokumentert at barn opplever skader hvis psykisk sykdom eller rus hos foreldrene leder til kaotiske eller voldspregede oppvekstforhold. Dosene av det aktuelle rusmiddelet bidrar til oppvekstforholdenes forringelse, men det ser ut til at en edru og skjermende voksen person til viss grad kan kompensere for rus hos den andre forelderen så lenge familiens struktur fungerer. Skadene av rusmisbruk i familien faller under tre hovedområder: Tilknytningsforstyrrelser. Manglende sosialisering i forhold til rolleforståelse og identifisering med holdninger. Mangelfull formidling av regler og rutiner som normalt blir formidlet i familien, og manglende utvikling av en sunn selvfølelse og grensesetting som påvirker senere individuasjon og separasjonsutvikling. For den gruppen hvor rusmisbruk hos foresatte har vært til stede, er dokumenterte senskader en sterkt forhøyet forekomst av problematisk rusbruk i voksen alder, og/eller omfattende stressrelaterte forandringer i form av bl.a. symptomer fra muskel- og skjelettsystemet, samt langvarige tilpasningsproblemer av psykologisk art. Barn av pasienter med psykisk sykdom har en forhøyet utvikling av senvirkninger relatert til det aktuelle sykdomsbildet hos foreldrene, i tillegg til de ovennevnte utviklingsskadene. Barn i familier hvor foreldrene har rusproblemer er i tillegg mulige eksponenter for andre samtidige risikofaktorer. En forhøyet sameksistens er kjent for visse faktorer som personlighetsforstyrrelser og rus. Området er videre stigmatisert og tabuisert. Psykiske lidelser, rus og vold er områder som er skremmende for befolkningen, for de som har disse problemene selv og for uerfarne hjelpere. Dette leder ofte til at familier som burde søke hjelp ikke gjør det. En avstigmatisering med fokus på den generelle befolkningen, for å skape en situasjon hvor familien kan motta hjelp med mer trygghet og støtte fra lokalsamfunnet og egen familie, vil være et viktig bidrag til en bedret praksis. Cleaver et al. (1999) har i sin sammenstilling av forskningsdata Childrens needs Parenting capacity undersøkt prevalens 1, eller forekomsten av, og effekten av, psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet og vold på barn i Storbritannia. Også i Norge er det foretatt slike estimater. Emnet er omfattede og følgende skisseartede oppsummering må ikke oppfattes som en dekkende fremstilling, men heller som en introduksjon til området. 1 Prevalence: The proportion of individuals in a population having a disease. Prevalence is a statistical concept referring to the number of cases of a disease that are present in a particular population at a given time. 11

12 3.1.2 Prevalenstall psykisk sykdom Fra UK rapporteres følgende prevalenstall for voksne: Tabell 1 fra Cleaver Unell & Aldgate Som det fremgår av tabellen over er den største gruppen med potensielle foreldreproblemer innen området psykiske lidelser hos voksne, angstlidelser. Angstlidelser er vist å ha negative effekter på barn, men ikke så omfattende som alvorligere lidelser. Effekten av personlighetsforstyrrelser kan antas å virke sterkere på barna, men innvirkningen vil variere med hvilken type personlighetsforstyrrelse det gjelder. I forhold til omsorg for barn refereres det i Cleaver, Unell & Aldgate (1999) i tillegg til en undersøkelse utført av OPCS, (Ref.: The prevalence of psychiatric morbidity among adults living in private households 96) fra Storbritannia. I denne undersøkelsen fremgår det at par som lever med barn har en forhøyet morbiditet for både nevroser (155 per 1000) og funksjonelle psykoser. Det oppgis videre en overhyppighet av psykiatrisk belastning for aleneforeldre. I tillegg er aleneforeldre en gruppe hvor skjermingen av barnet fra den negative effekten av sykdommen nedsatt, sammenlignet med en familiesituasjon med begge foreldre til stede. Tabell 2: Fra Cleaver et. al.: Frekvensen av foreldre med barn blant pasienter i voksenpsykiatrien angis av Falkov, referert i Cleaver et al. (1999) til å være mellom minst 20 %, og i noen populasjoner opptil 50 %. Situasjonen i Norge I Høringsnotat til forslag om endring av helsepersonelloven (Høringsnotat HOD , s. 7.), beskrives situasjonen i Norge slik: 12

13 Det finnes ingen oversikt over hvor mange norske barn og unge som vokser opp i familier hvor en eller begge foreldre har psykisk sykdom, er rusmiddelavhengige, lider av alvorlig somatisk sykdom eller funksjonshemning. De tall som foreligger, er i all hovedsak basert på antall voksne personer som er i kontakt med helsetjenesten. I Norge er det trolig familier som til enhver tid lever med psykisk sykdom og rusproblemer. Mer enn barn har foreldre som ruser seg slik at barna reagerer. Tall fra SINTEF helse (2006) viser at ca barn og unge lever i en familiesituasjon med foreldre som får behandling i psykisk helsevern (spesialisthelsetjenesten). Ifølge levekårsundersøkelsen fra 2005 vil to av tre av disse utvikle psykiske problemer, og en av tre får alvorlige psykiske problemer. Om lag en fjerdedel av alle innleggelser i psykisk helsevern er tvangsinnleggelser av pasienter med alvorlige sinnslidelser (psykisk helsevernloven 3-3). Dette innebærer at et stort antall barn og unge til en hver tid har en forelder som er tvangsinnlagt i institusjon Barnas problemer ved psykisk sykdom Når det gjelder diagnoser, beskrives problemer hos barna innen hele diagnose-spekteret. En har også innen psykiatriske tilstandsbilder funnet en tre-generasjonsproblematikk. Effekten av foreldrenes problemer, i likhet med hos familier med rusproblemer, medfører en øket egen problembelastning/sykelighet hos barna. Hvorvidt dette er en genetisk effekt og/eller en sosial arv kan diskuteres. Allment sett jo mer alvorlig den psykiske lidelsen er, og hvis den kompliseres av sameksisterende andre problemer, jo større er risiko for seinvirkninger. Dette gjelder særlig barn av foreldre med depressive lidelser, schizofreni, psykoser og personlighetsforstyrrelser som for eksempel borderline. Aller mest utsatt er barn der mor har en ustabil personlighetsforstyrrelse og i tillegg er rusmisbruker. Av norske kilder kan nevnes Kufås, Lund og Rynning Myrvoll som er tilknyttet SABHF, tidligere Blakstad sykehus. I 2004 skriver de: Forskningen viser at barn som har foreldre med psykiske lidelser har økt forekomst av emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive utviklingsforstyrrelser. Særlig gjelder det barna til foreldre som har schizofreni, bipolare lidelser, langvarige depressive tilstander, alvorlige personlighetsforstyrrelser og/eller utstrakt alkohol- og stoffmisbruk (referert i Aamot og Aamot 2005). Denne problematikken har vært lenge kjent. Således skrives det i St.meld. nr. 25 ( ), Appendiks 1: Barn av psykiatriske pasienter: Det er ikke alle barn som har en mor eller far med psykisk lidelse som selv trenger hjelp fra den psykiatriske helsetjenesten. Likevel er barn av foreldre som har alvorlige og/eller langvarige psykiske lidelser en utsatt gruppe. Et «barneperspektiv» i voksenpsykiatrien er derfor nødvendig, fordi voksenpsykiatrien kan være den første instans som får kjennskap til hele familiens vanskeligheter og behov. Forskning viser at barn der mor har personlighetsforstyrrelse eller er alkoholmisbruker er spesielt sårbare. Små barn kan få konsentrasjonsvansker, redusert initiativ og tilbaketrekning, mens større barn viser atferdsproblemer. Videre ser det ut til at barn av foreldre med langvarig psykotisk lidelse har større risiko for senere psykotisk utvikling. I betekningen: Barn till psykiskt sjuka föräldrar, skriver sosialstyrelsen i Sverige: ( Socialstyrelsen, 1999) 13

14 Undersökningen ger underlag för följande rekommendationer för att ge ett bättre stöd till barn till psykiskt sjuka föräldrar. - Vid riskbedömning bör hänsyn tas till hur förälderns sykdom samspelar med andra faktorer som interaktion mellan barn och föräldrar, den andra förälderns stöd, relationer i övrigt inom familjen, tillgång till sociala nätverk mm. Ett väl fungerande nätverk har t ex visat sig vara en stor tillgång för barnet under perioder när föräldrarna brister i omsorgsförmåga. Barn till psykiskt sjuka behöver stöd av sociala nätverk och professionella hjälpare för att motverka dålig självkänsla, oro, isolering och ett alltför stort ansvarstagande. - Det är viktigt att dessa barns situation uppmärksammas tidigt, vilket skulle kunna minska riskerna för psykisk ohälsa senare i livet Vuxenpsykiatrin har en central ställning när det gäller att upptäcka dessa barn och sätta igång processer i de professionella nätverken, för att ge barnen ett adekvat stöd. I stödsamtal och vid psykoterapi kan behandlarna arbeta med att stärka och utveckla patientens föräldraroll. - Ytterligare en åtgärd är att informera patientens barn om vad förälderns psykiska sykdom innebär och vilka konsekvenser den kan föra med sig, samt göra anmälan till socialtjänsten när det är nödvändigt. Socialstyrelsens avsikt är att går vidare med frågan om utformningen av uppföljningssystem när det gäller hur socialtjänstlagens bestämmelser enligt 71 efterlevs : Se også Skerfving, A. (1996) og Brøyn J.(1999). Oppsummeringsvis viser dette at det til tross for at det i første rekke er voksenpsykiatriens ansvar å oppdage og å hjelpe disse barna, er det nødvendig å oppdage dem også ved rusbehandling. Dette på grunn av den høye ko-morbiditeten av psykiske lidelser i rusmisbrukerpopulasjonen. For å kunne vurdere barnets behov for hjelp og støtte, må det utføres en ganske omfattende vurdering Prevalenstall rusmiddelavhengighet Alkohol er i europeisk sammenheng utvilsomt det mest brukte rusmiddelet, og vil derfor ha den største innflytelsen på barn. Alkohol er videre et legalt rusmiddel. Det er lett tilgjenglig og vil først ved tydelig avvikende bruk lede til reaksjoner og sanksjoner fra andre. Et høyt konsum vil derfor ikke konstituere et avvik på samme måte som ved bruk av narkotika - verken for konsument eller omgivelser. Det er vanskelig å jevnføre ulike estimater for prevalenstall fra land til land og fra undersøkelse til undersøkelse, fordi drikkemønsteret varierer i ulike land. Det er ulike kulturelle tabuer i forhold til bruk, for eksempel i forhold til familien, og i forhold til å fremtre åpenbart beruset. I de fleste land vil det imidlertid være en liten del av brukerne som konsumerer en stor del av alkoholen. I Norge bruker mellom 90 og 100 % alkohol. Kun 10 % av brukerne bruker 50 % av den alkohol som konsumeres. Med et beregnet forbruk per voksen person i Norge på 8 liter ren alkohol per år innebærer det at disse 10 % storforbrukere gjennomsnittlig drikker 40 liter ren alkohol per år. På ukebasis innebærer det enten 3 flasker sprit, 9 flasker vin eller 34 halvlitere med øl. I alkoholenheter (AE) utgjør det cirka 50 AE i uka. I mangel av eksakte tall er det utarbeidet estimater over hvor mange barn som er berørt av foreldrenes drikking under oppveksten. Slike estimater er beheftet med stor usikkerhet. 14

15 Cut off for hvor høy bruk som skal kalles skadelig varierer også. Et eksempel er Storbritannia hvor 50 AE for menn og 35 AE for kvinner antas å være nedre grense for helsefarlig alkoholbruk. Med denne ekstremt tolerante definisjonen anslås det at kun 7 % av foreldrene bruker alkohol på en problematisk måte i UK. Det er ikke forskjell på konsumpsjonen mellom par uten barn eller med barn. Se Cleaver et. al. (1999). Aleneforeldre viser derimot samme mønster som når det gjelder psykiatriske tilstandsbilder - en overhyppighet av problematisk alkoholbruk (38 pr. 1000) mot par med barn (27 per 1000). Single voksne uten barn har dog en vesentlig høyere frekvens (102 pr. 1000). I Danmark drikker over de anbefalte grenser for alkoholenheter pr. uke (21 AE for menn og 14 AE for kvinner). Av disse vurderes å være avhengige av alkohol. Cirka danske barn mellom 0 og18 år har en mor eller far som har vært innlagt til behandling med en alkoholrelatert lidelse (Sundhedsstyrelsen 2005). For Norge har definisjonen for skadelig bruk av alkohol tradisjonelt vært 15 AE for menn og 9 AE for kvinner, mens WHO oppgir at bruk over 24 AE for menn, og over 17 AE for kvinner, er skadelig bruk. Det finnes ingen forskningsbasert undersøkelse av hvor mange barn som lider av foreldrenes rusmiddelbruk. Et anslag er at cirka barn i Norge reagerer på foreldrenes rusmiddelmisbruk (gjengitt i høringsnotat fra HOD, omkring endring av helsepersonelloven). En har ikke funnet anslag for hvor mange barn som totalt berøres av foreldres psykiske lidelse. I følge anslag fra SINTEF Helse finnes det cirka barn av psykisk syke foreldre som er under behandling. I tillegg kommer voksne som ikke er i kontakt med hjelpeapparatet, eller som er i kontakt med hjelpeapparatet på kommunenivå. Det finnes også løselige estimater på hvor mange voksne som misbruker medikamenter, uten at det er estimert hvor mange barn som berøres (Høringsnotat HOD ) Barnas problemer ved rusmiddelavhengighet hos foreldre Totalforbruket vil være en av variablene som har betydning for skadeutvikling, men også det bruksmønsteret som barn eksponeres for (for eksempel jevn sosial drikking, kontra bingeing med omfattende atferdsforandringer) vil innvirke på effekten overfor barna. Storm S. M. Haugland (2003) dokumenterer i sin doktoravhandling at rusens innvirkning på en del oppdragelsesfunksjoner hos familien predikerer vansker hos barna. Hvis familiens regler, rutiner og ritualer rives opp på grunn av rusbruk, vil dette forårsake vansker hos barna i større grad enn inntatte alkoholenheter. Det er beskrevet spesielle tilpasningsmønster hos barn i rusfamilier av Wegscheider, med empirisk etterprøvning av Devine & Braithwaithe (1993), samt rusrelaterte samspillsmønstre i familien av P. Steinglass (1987), i form av bifasisk familiefungering. Bifasisk familiefungering kjennetegnes av stor ulikhet i familiesamspillet med hensyn til regler og roller i perioder med alkoholbruk, jevnført med de perioder hvor det er avholdenhet. 15

16 Inkonsistent oppdragelse er et gjennomgående funn. Dette utsetter barna for vanskeligheter i forhold til identifisering med de voksne som stabile forbilder, og i forhold til å ha utviklet en trygg tillit til løfter og avtaler hos personer i voksen alder. Barn av høydosebrukere opplever totalt sett mer konflikter mellom ektefellene enn barn i familier uten rus. Konflikt mellom foreldre, i tillegg til høyt forbruk, vil virke mer negativt enn et høyt forbruk uten konflikter. En stor prosentandel av barn som vokser opp i familier med høy grad av problematisk alkoholbruk vil i voksen alder selv utvikle problematisk rusbruk. Anslag ligger rundt cirka 30 % ved omfattende vansker hos foreldre og høy grad av eksponering for konflikt (Kilde: Doktoravhandling av Bente S. M. Haugland, muntlig kommunikasjon: Foredrag i Stavanger arkeologisk Museum, 2007). Det er viktig å understreke at det ikke er slik at majoriteten av barn til rusmiddelmisbrukende foreldre utvikler avhengighetsproblemer. En beskyttende faktor er tilstedeværelsen av en skjermende voksen person under oppveksten. Data fra tilknytningsforskning tyder på at en person som kan fylle barnets behov for tilknytning kan være nok. Barn av aleneforeldre med svakt nettverk og avhengighet av rusmidler er derfor en utsatt gruppe i denne sammenheng Prevalens for ulike tilstander i ulike stadier av barnevernsutredninger I forhold til omsorgssvikt, psykiatri og rus rapporterer barnevernet i UK: Tabell 3 fra Cleaver Unell & Aldgate (1999): Psykisk sykdom ser ut fra tallene ovenfor ut til å være en mindre risiko for barn, men for de aller alvorligste konsekvensene (alvorlig skade eller død hos barnet) er psykisk sykdom det vanligste funnet. Rus er til stede ved 70 % av plasseringene, vold i hjemmet ved 51 %. Rus ser ikke ut til å bidra til at gruppen barn som får de mest alvorlige konsekvensene av omsorgssvikt, men er høyest i % ved plassering, enten alene eller i kombinasjon med andre faktorer. 16

17 Barnevernstatistikken (SSB-statistikk ,Clausen, Stein-Erik, Upublisert, referert av Kalve (2001)) viser at 11 % av alle barn som har vært klienter i perioden 1999 hadde foreldre med psykiske lidelser, og 15 % hadde foreldre med rusproblemer. Til sammenligning ble det registrert atferdsavvik hos 27,4 % av barna, mens 7,4 % opplevde å bli mishandlet. Kategorien "foreldres rusmisbruk" er oppgitt som grunn fem ganger oftere blant "norske" barn enn blant innvandrerbarn. "Foreldres psykiske lidelse" var oppgitt for henholdsvis 7 og 11 prosent blant første- og andregenerasjonsinnvandrerbarn. Mishandling ble oppgitt som grunn i 1 % av sakene, men frekvensen var høyere for innvandrerbarn. Vold i hjemmet er også en viktig faktor i en vurdering av barnets situasjon. For en oppsummering av skadevirkninger og intervensjoner ved vold i hjemmet, se for eksempel: dv.pdf Foreldrenes problem påvirkes sterkest av antallet risikofaktorer hos barnet, og den viktigste oppgaven er å redusere det samlede antallet risikofaktorer (Sameroff, A 2005). Effekten av rusmisbrukets innvirkning på barnet er ikke bare direkte rusrelatert, men ser i tillegg ut til å ha sin kraftigste innvirkning hvis rusmisbruket påvirker sosialiseringsprosessen. Innvirkningen skjer i form av manglende identifisering med foreldrene som positive personer, manglende innlæring av rutiner og ritualer og manglende samsvar mellom storsamfunnets normer og den verden barnet har opplevd under oppveksten i familien. Sikkerhetsaspektene av manglende omsorg ved uttalt rusing er fremtredende i enkeltsaker, spesielt ved narkotikamisbruk, se avsnitt nedenfor. Innvirkningen på barnet vil videre variere avhengig av hvor langt barnet er kommet i sin psykososiale utvikling. Tidlig i livet grunnlegges basale opplevelses-, relasjons- og ferdighetsmønstre. Senere vil påvirkningen trolig i større grad omfatte trygghet og tilhørighetsfølelse. For større barn og ungdommer kan også en for tidlig debut på rusmidler inntreffe, og utviklingen av et eget problematisk rusbruk opptre som en konsekvens. Utviklingen av forbyggende programmer for barn i risikogrupper i USA er en annen tilnærming til viten om hemmende og fremmende faktorer med betydning for risiko for senere utvikling av problematisk rusmiddelmisbruk. Dr. Karol Kumpfer og Dr.Virginia Molgaard har vist at risikofaktorene ser ut til å residere i barnet selv, i foreldrenes atferd og i miljøet rundt barnet. Disse innflytelser kan virke i hemmende eller fremmende retning på problemutviklingen. Mer om dette i neste avsnitt. 3.2 Amerikansk tradisjon i forhold til familieintervensjon I USA har miljøet rundt Karol Kumpfer, College of Health University of Utah, og Virginia Molgaard, Iowa State University of Science and Technology, lang erfaring med familieintervensjonsprogrammet Strengthening Family Program (SFP). Den første versjonen i 1982 ble støttet av National Institute of Drug Abuse (NIDA). Programmet rettet seg mot selekterte høyrisiko barn i alderen 6 til 12 år der foreldrene hadde et rusmiddelproblem. Programmet er senere også utviklet til andre aldersgrupper med barn i en høyrisiko situasjon. Virginia Molgaard har utviklet programmet til et universelt program 17

18 rettet mot barn i alderen 10 til 14 år og deres foreldre. Programmet er også oversatt til bruk i andre land, og er tilpasset ulike kulturelle settinger. SFP for selekterte familier består av 14 sesjoner. Det universelle programmet har 7 sesjoner. I begge programmer er det mulighet for å koble til oppfølgingssesjoner. Hver sesjon starter med at barna og foreldrene hver for seg gjennomgår programmet med samme tematikk. Deretter samles de til en felles familiesesjon. Programmet bygger på forskning omkring beskyttelses- og risikofaktorer og tar sikte på å starte en utvikling med styrking av de beskyttende faktorer og svekkelse av risikofaktorene. Av beskyttende faktorer nevner Kumpfer (1999) blant annet: Positiv foreldre-barn tilknytting. Støttende involvering. Aldersadekvate forventninger. Formidling av familienes regler omkring bruk av rusmidler. At foreldre følger med og har oversikt over barnas fritidsaktiviteter. Av risikofaktorer nevner Kumpfer: Krevende og avvisende atferd. Svak barneoppdragelse. Streng og upassende disiplinering. Mangelfull formidling av familienes regler. For barna og ungdommene legges det i programmet vekt på trening i ferdigheter (life skills), slik som problemløsning, konflikthåndtering, stress- og følelsesmestring, hjelpe dem til å utvikle drømmer og mål, samt å ha oppfatninger om sitt eget livsprosjekt. Et viktig moment er å kunne stå imot vennepress i forhold til å røyke og bruke rusmidler. Det er utviklet standardiserte instrumenter der foreldrene gjennomgår en pre-test før oppstart av programmet og en post-test etter gjennomføring. For en nærmere beskrivelse av programmet, se: Tolan, P et al. 2007, kap. 7 s , Ferrer-Wreder, L et al. 2005, s. 83. Det er gjort en omfattende evaluering av programmet, både for det selektive og det universelle programmet. Det er gjort sammenligninger med andre programmer og med kontrollgrupper (Spoth et al og Spoth et al. 2005). Alle disse evalueringene viser god effekt av programmet. David Foxcroft har gjennomført en evaluering av flere ulike typer forebyggingsprogrammer, og han konkluderer med at SFP er det programmet som viser best effekt (Foxcroft, D. et al. 2002). 18

19 3.3 Engelsk Assessment-tradisjon Bakgrunn for at det i Storbritannia var ønske om en ny gjennomgang av hvordan barns behov ble vurdert Etter en del oppsiktsvekkende barnedødsfall på 70-tallet, ble det i Storbritannia avdekket en systemsvikt som omfattet kartleggingsmetoder, lovgivning og ansvarsforhold hos de instanser som var involverte i å sikre at barn ikke led overlast når de var under offentlig omsorg. Det ble i denne sammenheng rettet sterk kritikk mot organiseringen av barnevernet, og en utredning ble iverksatt. Utrederne kom med en oppsummering som påpekte at mange store instanser med ansvar for barns omsorgssituasjon, helse og velferd manglet en overgripende kontroll- og koordineringsinstans. I rapporten Looking after children: Assessing outcome in Child Care (LACS) ble det opprettet et dokumentasjonssystem (Assessment and action record) som skulle gjøre saksbehandlerne i stand til bedre å følge opp barna. I tillegg kom utrederne med en oppsummerende anbefaling om samordning og kvalitetshøyning i forhold til en del sentrale områder med tanke på vurdering og planlegging av støtteinnsatser. Spesielt gjaldt det i forhold til barnevernsplasserte barn, men også i forhold til barns psykososiale utvikling generelt. Det britiske helsedepartementet utarbeidet på bakgrunn av denne analyse sju nøkkelområder som er essensielle for å sikre en heldig utvikling hos barn: Helse Skole Følelses- og atferdsmessig utvikling Identitetsutviklingen Familie og sosiale relasjoner Sosial kompetanse Evne til å klare seg selv (self efficacy) Forslaget om å utvikle en sammenhengende tilnærming og metoder til å vurdere barnets situasjon innen disse områder omfattet nå ikke bare høyrisikosituasjoner eller akutte problemer, men tok også hensyn til langsiktige utviklingsforstyrrende influenser på barnet. Med tanke på barn av psykisk syke eller rusmiddelmisbrukende foreldre ble det utført en kunnskapsoppsummering; Childerens needs - Parenting Capacity (Cleaver et al. 1999) med fokus på psykisk sykdom, rusavhengighet og vold som faktorer med skadelig innflytelse under oppveksten. En gruppe forskere og klinikere fikk videre i oppdrag å utvikle retningslinjer og metoder innen området med følgende mandat: The guidance is designed primarily to help social services departments meet the Government's objectives for services for children in need: to ensure that referrals and 19

20 assessment processes discriminate effectively between different levels and types of need, and produce a timely service response. However, it is also relevant to a much wider group of staff in organisations which work with children and families, including health, education and youth justice (Kilde: Helseministerens pressemelding : Framework Published On Assessing Children In Need, Published: 14/09/1999 Reference number: 1999/0540) Tilnærmingen til området var således bred og omfattet utvikling av metoder for vurdering og planlegging av innsatser med tanke på de fleste tiltaksområder, og dette ble sett ikke bare ut fra et barnevernsperspektiv Rammeverket for vurdering av barn med spesielle behov og deres familier (The Framework for Assessment of Children in Need and their Families) På bakgrunn av blant annet kunnskapsoppsummeringen til Cleaver et al. (1999) som nevnes ovenfor, har gruppen utviklet av en ny utredningsmodell: The Framework for Assessment of Children in Need and their Families, utført på kommisjon fra helsedepartementet av The Child and Family Training institute. En har i tilnærmingen benyttet en klassisk bredspektret Clinical Assessment tilnærming, slik den brukes i individualpsykologisk utredning, men omarbeidet denne til en utredning av barnets omgivelser, relasjoner og barnet selv (for en akademisk beskrivelse av fordeler og dilemmaer knyttet til valg av brede og spissede vurderingsmetoder, se Corchin, S.J., Modern Clinical Psychology (1976)). Fokus for vurderingen er barnets behov og hva som kjennetegner barnets situasjon med sikte på unnvike skade, og å fremme en god nok utvikling av barnets iboende potensial. Utredningsmodellen tar utgangspunkt i LACS syv behovsområder og områder som foreldrekompetanse, familieinteraksjon og miljøfaktorer. En oversiktlig modell for hvordan disse dimensjoner er organiserte finner en i følgende figur i svensk oversettelse (fra BBIC, Grundbok, Barns behov i centrum, Socialstyrelsen april 2006, ISBN ): 20

21 Dette rammeverket for kartlegging, vurdering og behandlingsplanlegging av barn og familier inngår som en del av et større system kalt ICS (Integrated Childrens System), med et omfattende siktemål: Fremskaffe systematisk dokumentasjon, øke kvaliteten i analysen av informasjonen, samt å involvere barn og familie i utredningsprosessen som en enhetlig praksis i Storbritannia. Systemet er nylig blitt evaluert, se: Cleaver, H., et al. (2008). Vurdering og tiltaksplanlegging skjer innen et standardisert dokumentasjonssystem for vurdering og behandlings- og tiltaksplaner. Standardiseringen omfatter blanketter, registreringer og prosedyrer tilpasset lovverket, samt metoder for analyse av problemer og ressurser hos barnet, foreldrene, familien og omgivelsene til barnet. Denne sammenhengende tilnærmingsmåten har vekket internasjonal interesse; se for eksempel BBIC - Barnets behov i centrum (2006 ibid) fra den svenske Socialstyrelsen. Se også avsn. Nordiske land pk Kartleggingsmetodene I vår sammenheng er det fokuset på kartleggingsmetodene vi har valgt ut i den engelske modellen, og i hvilken grad disse kan tenkes å være nyttige å implementere i Norge. Fokus for utvelgelsen har vært på eventuell nytte for barn i risiko. De aktuelle kartleggingsmetodene i The Framework for Assessment of Children in Need and their Families tar utgangspunkt i metoder etablert innenfor forskning og omfatter: 1. En samling selvutfyllingsskalaer, The Family Pack of Questionnaires and Scales. 2. Strukturert observasjon av familieinteraksjon Family Assessment. 3. The Home Inventory, som metode for å observere og dokumentere hjemmebesøk. 4. Et intervju for tilknytningsvurdering. 21

22 For fullstendighetenes skyld skal det nevnes at gruppa også har utviklet: In my shoes - et computer-assistert problem- og ressursorientert instrument for objektiv beskrivelse av symptomer hos barn med alvorlig traumatisering. Vi har vurdert dette som mindre relevant for vårt formål, og det blir ikke presentert videre her. Siktemålet for utviklingen av disse kartleggingsinstrument har vært: 1. Skape en større grad av objektivitet i vurderingen, og ta utgangspunkt i allerede etablerte, evidensbaserte instrumenter utviklet i forskningssammenheng for å øke reliabilitet og validitet i vurderingen. 2. Utvikle en metodisk tilnærming til data som ikke oppfanges av skalaer, men av familieintervjuer (Family Assessment) på en slik måte at disse data blir mer objektive og sammenlignbare. 3. Bruke standardiserte observasjoner av hjemmemiljøet Oppsummering av tilnærmingen Samlet sett har en i denne vurderingstradisjon søkt å innsamle data fra multiple kilder, slik at en minimerer mulighetene for å ta feil beslutning på bakgrunn av et enkelt instrument, kilde eller informant. Utgangspunktet har vært å bruke varierte metoder, ulike bedømmere, utføre observasjoner/målinger på ulike tidspunkt og ulike settinger og med ulike grupper av respondenter. Vurderingen betraktes derfor som en prosess og involverer ideelt sett mange instanser (i sin mest utviklede form). Ved å ta utgangspunkt i etablerte skalaer som er utviklet i forskningssammenheng ønsker en å øke standardiseringen i målingene, både i form av hvilke stimuli (skalaer) som presenteres for respondenten, ved å oppnå en enhetlig administrasjon, ha standardiserte regler for hva som blir skåret og for hvordan responsen blir skåret. Målene er: 1. Å oppnå en forståelse av barnets behov (behovets innhold og styrke). 2. Få en forståelse av hvilke faktorer som påvirker barnet og barnets behov. 3. Utvikle et samarbeid med barnet og systemet rundt barnet. 4. Forberede for intervensjon hvis nødvendig. Ved å bruke dette utvalget av evidensbaserte metoder søker en å oppnå følgende fordeler: 1. Økt reliabilitet og validitet. 2. En strukturert vurderingsprosess. 3. Få en oversikt over styrker og svakheter innen barnets utvikling og faktorer som påvirker utviklingen. 4. Fange opp tilleggsdata (i vår sammenheng for eksempel andre samtidige problemer eller lidelser enn de som er blitt oppfattet i henvisningen, eller ved en tidligere utført spisset undersøkelse av kjente problemer for barn i familier med rusproblemer hos foreldrene). 5. Ved repeterende standardiserte målinger kunne vurdere effekt av tiltak. 6. Gi en stemme til respondentene, øke involveringen og bygge opp et samarbeid. Begrensninger ved tilnærmingen: 22

23 1. Denne strukturerte tilnærming har til tross for at den er bred, et klart fokus. Hensikten er her ikke åpne samtaler, men en vurdering. 2. Til tross for at et instrument kan ha en god validitet på gruppenivå vil det være individuelle variasjoner i et gitt tilfelle, i en gitt kontekst, slik at en ikke kan garantere validitet, men bare øke sannsynligheten for validitet, ved denne fremgangsmåten. Effekt på praksis viser at: En foreløpig evaluering er utført (innen barnevernet i 2003) mens tilnærmingen ble bygget opp, og omfattet 100 henvisninger, 52 dypere kvalitative case-studier som involverte foreldre, barn over 10 år, sosialarbeidere og andre fagfolk. Positive funn: 42 % av sosialarbeiderne rapporterte om økt familieinvolvering. 75 % av foreldrene rapporterte at de var blitt konsultert og involvert i alle faser av saken. Majoriteten av foreldrene var fornøyde. Sosialarbeiderne tilbrakte mer tid sammen med barna og familiene. Kvaliteten på dokumentasjonen økte. Cirka en tredjedel av sosialarbeiderne rapporterte at tverretatlig samarbeid hadde økt. Mest positive resultater av dette samarbeidet ble rapportert fra instanser med felles opplæringsbakgrunn. Cirka 2/3 av dokumentasjonen ble fullført innen fastsatt plan. 2/3 av lederne rapporterte om økt kvalitet i vurderingene. De aller mest kompliserte vurderingene en utførte tok ca 36 timer. Utfordringer i oppbyggingsfasen: Ledelse, omstillinger og utvikling av samarbeidet mellom instanser. Kunnskapsnivået hos ledelse og ansatte. Tid til trening for å kunne internalisere forandringen. Utvikling av teknisk registrering av observasjoner og vedtak. Negative funn: Betydelig usikkerhet hos saksbehandlere i forhold til egen kompetanse til å foreta vurderinger, spesielt når det gjaldt analysen av de innsamlede data. Usikkerhet i forhold til samarbeid med andre fagfolk. Usikkerhet i forhold til et nytt lovverks betydning for vurderingene. Arbeidsbelastningen økte for saksbehandlerne. De intervjuede barna (8 barn) opplevde at de ikke ble møtt av sosialarbeiderne på en god måte. 3.4 Tilknytningstradisjonen To sentrale områder for samspillet mellom den indre og ytre verden hos en person er tilknytning til andre og selvfølelse. Disse to områder er gjensidig avhengige av hverandre. Tilknytningsteori er en relativt ny teori med et eklektisk fundament og er opprinnelig en klinisk preget tilnærming til forståelsen av individer som hadde opplevd traumatiske tap eller tidlige separasjoner. Den kan også sees på som en utviklingsteori som kan forklare visse typer av avvikende former for utvikling. Se for eksempel Bowlbys arbeider (1969, 1973a, 1973b). 23

24 Tilknytningsteori har bidratt til en bedret forståelse av grunnlaget for sosial og emosjonell kompetanse som base for selvfølelsen, og gjennom dette en bedret forståelse av resiliens, altså i denne sammenheng barns motstandsdyktighet mot negative oppvekstforhold. Barn som har trygg tilknytning til signifikante voksne har vist seg å utvikle gode relasjoner til jevnaldrende, og til å handskes med de problemer de møter på en bra måte. En god tilknytning i barndommen vil også bli brukt i fremtidige relasjoner til egne barn, når barnet er voksent. Dette gjør området interessant i forhold til barn med tilknytningspersoner som ikke fremmer positiv tilknytning, for barn som har mistet tilknytningspersoner, for eksempel gjennom rusproblemer, og ved omplassering av barnet. Gjennomgang av litteratur om barn til foreldre som misbruker alkohol eller andre rusmidler viser at barna har vansker med identifisering, forbilde, inkonsistens og varierende fremtreden i forhold til foreldrene med rusproblemer. Visse typer omsorgssvikt er også vanligere hos familier med rusproblemer, uten at en kan si at disse kjennetegner dem. Overgrep, vold og psykisk avvisning er områder med svært sterk påvirkning på barn og forekommer oftere i familier med rusproblemer. Carlson et al. (1989) i Handbook of Attachment: Theory, Research, and Clinical Applications fant at 80 % av barn utsatt for overgrep hadde en desorganisert tilknytning sammenlignet med 20 % av barn i en kontrollgruppe som ikke var blitt utsatte for overgrep Viktigheten av å vurdere tilknytningsrelasjonen hos barnet illustreres av Skuse og Bentovims studier av barn som selv er blitt utøvere av seksuelle overgrep (Skuse & Bentovim et al.1998). Denne studien viser at faktorer som vanskeliggjør tilknytning, så som vold og seksuelle overgrep, leder til en økt sjanse for usikker tilknytning hos ofret og at ofrene har en økt sjanse for å gjenta overgrepene. Det ser ut til at det særskilt er utvikling av en sint tilknytning som er predikerende for senere utøvelse av overgrep fra barnets side, og at psykisk avvisning er en sterkt bidragende årsak. Disse barna er ikke hjelpsøkende, de avviser heller hjelpetilbud (Ref.: A. Bentovim, personlig kommunikasjon m. A. Hellman). Tilknytningen har en sentral plass, ikke bare for å kunne hjelpe barnet post facto, men også i forhold til forelderens egen tilknytning til sine foreldre. Tilknytningsvanskene hos barn i denne sammenheng er korrelert med vold i familien, deprivasjon og forekomst av personlighetsforstyrrelse eller depresjon hos foreldre, og kan bli overført i et flergenerasjonsperspektiv. Å kunne identifisere foreldre/barn-problemer når det gjelder tilknytning har derfor viktige implikasjoner for muligheten til å kunne intervenere - og i neste omgang forebygge disse alvorlige faktorene i barns utvikling. 24

25 3.5 Erfaringer fra klinisk arbeid med barn og familier med rusavhengighetsproblemer Ulike grader av problembelastning: Indikerte og selekterte barn av rusmiddelmisbrukere Indikerte barn, som på grunn av rusmisbruk hos foreldre har utviklet symptomer (indikatorer) på mistilpasning som er så tydelige at de kan uttrykkes i form av en individuell diagnose, vil gi rett til utredning og behandling. Disse barna vil på grunn av den individuelle diagnosen ha rett til en vurdering av sin tilstand og behov for behandling innen barnepsykiatrien, og faller derfor noe utenfor vårt fokus. Ved indikerte barn er det selvsagt viktig at behandlingsinstansen arbeider sammen med familien, gjerne med bistand fra tverrfaglige spesialiserte tjenester for rusavhengige, hvis en mangler kjennskap til rusrelaterte skader og samspill. Selekterte barn av rusmisbrukende foreldre har ikke utviklet individuelle indikatorer på behandlingsbehov. Hvis en selekterer barn ut fra kriteriet at de har rusmisbrukende foreldre, vil imidlertid mange over tid utvikle skader. En har derfor i USA utviklet forebyggende programmer som Kjærlighet og Grenser (Strengthening Families Program i USA) på primærforebyggende nivå og varianter av ISFP (Iowa Strengthening Families Program) for fremmedkulturelle risikogrupper, samt Dr K. Kumpfers program (SFP) for barn og foreldre i behandling. Kjennetegnet for de best fungerende programmene er at familien involveres. Selekterte barn av rusmisbrukende foreldre er ikke et kjerneoppdrag for noen instanser innen helse i Norge i dag, men barna behandles i mange systemer. Dette stiller store krav til samarbeidet mellom instansene. Utviklingen av kontrollsystemer er i oppstartsfasen innen spesialiserte helsetjenester for rusmisbrukende foreldre. Barna skal identifiseres, men det er uklart om de har rett til vurdering eller rett til forebyggende tiltak/ behandling innen helse, i motsetning til retten til vurdering og helsehjelp for de rusmisbrukende foreldrene selv Familiebasert arbeid Innenfor for rusfeltet i Norge har familieperspektivet lang tradisjon uten at det har fått allmenn utbredelse i de spesialiserte tjenester. Institutt for samfunnsforskning har gjennomført en kartlegging av tilbudet til pårørende av personer med rusmiddelproblemer (Thor Christian Bjørnstad 2007). Denne studien viser at i overkant av 40 % (70 av 162) av de institusjoner/poliklinikker som har svart på henvendelsen for forskerne, har et tilbud. Tilbudet varierer sterkt både i kvalitet og kvantitet ved de ulike institusjoner. I rapporten sies det at. Tilbudet [ ] ser ut til å være mer preget av de ulike institusjoners historie, eller av noen regional elle nasjonal standardisering (s. 102). I en undersøkelse av SIRUS (Lauritzen et al. Rapport 5/2005) framgår det at 11 institusjoner i Norge tar imot familier med små barn. Noen av disse institusjonene gir et omfattende tilbud med høy faglig kvalitet, mens andre har få familier med et relativt begrenset tilbud. 2 av de 11 institusjonene er lagt ned siden utredningen ble skrevet. I tillegg må det nevnes at institusjoner som bygger på Minnesota-modellen og/eller som 25

26 befinner seg innenfor AA-tradisjonen også inviterer til egne familieuker og samlinger innenfor sitt program. SIRUS har også foretatt en kartlegging av type tilbud som gis til barn i og utenfor institusjon, og som viser at tilbudet på dette området er mangelfullt i mange av behandlingstiltakene (Lauritzen et al. Rapport 1/2006). I rapporten gis det også vurderinger og anbefalinger i forhold til videre satsing. Det heter blant annet: Ut fra undersøkelsens datamateriale synes det klart bekreftet at vi står overfor en stor utfordring i forhold til å øke oppmerksomheten på barn av rusmiddelbrukende foreldre for å kunne identifisere barna og familiens behov for hjelpe- og behandlingstiltak (s. 80). Utredningen kommer med flere anbefalinger. I kapittelet om behandlingstiltakenes tilbud sies det. Oppmerksomheten på barnas situasjon må i en helt annen grad innarbeides i behandlingstiltakene for rusmiddelmisbrukere. Spørsmål om barn, antall barn, alder, omsorgssituasjon for barn, bør rutinemessig stilles til alle pasienter som kommer til behandling. Institusjoner og poliklinikker bør ha et ansvar for at barnas situasjon blir utredet og ivaretatt. Det er behov for å utvikle større spisskompetanse i forhold til familie- og nettverksbaserte intervensjoner der rusmiddelrelatert samspill vektlegges (s. 82). Barn og andre familiemedlemmer til rusmiddelavhengige pådrar seg ofte betydelige problemer som følge av å leve i en nær relasjon til den som har et avhengighetsproblem. I en undersøkelse av overlege Egil Nordlie (Nordlie 2003) ved Borgestadklinikken heter det blant annet: For hver alkoholmisbruker er det i gjennomsnitt minst tre personer som sliter med reaksjoner og symptomer direkte knyttet til alkoholmisbrukerens atferd og problemer. Barn blir sterkt berørt av foreldres alkoholbruk. Mange av de voksne pårørende til alkoholavhengige slet med muskel- og skjelettproblemer (96%), hodepine (64%) og abdominalsymptomer (69%). Mange av kvinnene hadde hatt underlivsproblemer (76%). En dansk litteraturstudie av familiebehandlings effekter i forhold til alkoholavhengighet (Lindgaard 2006) slår fast at denne behandlingsformen gir svært gode effekter. I rapportens konklusjoner heter det blant annet: På baggrund af den gennemgåede litteratur kan det konkluderes, at der generelt er et godt dokumentationsgrundlag for at arbejde familieorienteret med alkoholfamilien. Det ser ud til at være effektivt i højere grad at inddrage familiemedlemmer, især ægtefæller/partnere, i alkoholbehandlingen. Dermed ikke sagt, at alle familier kan profitere af samme behandlingstilbud. En lang række medierende og modererende faktorer kan spille ind på behandlingsudfaldet. Herunder parforholdets art og kvalitet, familiens ændringspotentiale samt støtte til afholdenhed og forskellige misbrugs- og partnerforhold (s. 46). Om effektene av familieorientert behandling for barna heter det: Børnenes symptomer på belastning og deres mestringsstrategier ser ud til at kunne hhv. reduceres og forbedres ved indsatser rettet mod børnene, hvad enten der anvendes direkte eller indirekte metoder (s. 45) Narkotikamisbruk hos foreldre Mye av forskningen og de kliniske erfaringer bygger på arbeid med foreldre med alkoholproblemer. Bruk av narkotiske stoffer vil by på mange av de samme problemene for barna, men det er en del forhold knyttet til bruk av illegale stoffer som en også bør være oppmerksom på. Narkotikamisbruk er i utgangspunktet en ulovlig aktivitet, i motsetning til misbruk av alkohol. Misbruk av narkotika fører erfaringsmessig til at foreldre har vanskelig for å føle at de tilhører samfunnet, og tenderer til å rekruttere brukeren til en outsiderposisjon. Ved 26

27 samrøre med langere og narkotikabrukende venner eksponeres barnet for upassende personer. Langvarig bruk som barna kan se, normaliserer narkotikabruk. I verste fall introduseres barna til narkotikabruk i familien. Misbruk av narkotiske stoffer, særlig hvis disse skal skaffes på det illegale marked, vil erfaringsvis rive opp familiens struktur og økonomi og skaper kaos. Narkotika er dyrt, og anskaffelsen er tidskrevende, og dette kan lede til at barnas behov nedprioriteres. Stigmatiseringen i forhold til bruk leder til at det oppleves vanskelig for foreldrene å forklare forandringene i atferd, og tabuet i forhold til å samtale med andre om foreldrenes illegale aktiviteter med narkotika er strengere enn ved alkoholmisbruk. Dette er selvsagt også en faktor som gjør det vanskelig for disse barna å få dele sine erfaringer. Selv om de barn som vokser opp med foreldre med narkotikaproblemer ser ut til å utvikle mange av de samme problemene som barn av alkoholmisbrukere, ser de ut til å påvirkes av samfunnets sanksjoner for forbudt atferd i større grad enn ved alkoholmisbruk hos foreldrene. Økt stigmatisering av bruk, med følgende hemmelighold av rusing og manglende forklaring av den endrede foreldreatferden for barnet, og en mer tildekkende og tabuiserende atferd hos foreldrene, kan kanskje oppsummere den kliniske erfaringen for denne gruppe i stort. Sikkerhetsmessig har problematisk narkotikabruk også en del særegne sider sammenlignet med alkohol. Dette omfatter økt risiko for plutselig bevisstløshet/død på grunn av overdose ved intravenøst misbruk, samt risiko for forgiftning eller infeksjon fra rusmidler og utstyr. Illegale rusmidler har svært varierende kvalitet og styrke. Et særskilt problem er at narkotika, avhengig av inntaksmåten og kvalitet, kan lede til svært rask rusvirkning og tap av foreldrefunksjon i en grad som medfører sterke sikkerhetsmessige konsekvenser, spesielt for små barn som er avhengige av forelderen for å få dekket sine grunnleggende behov. Risikoen for utilsiktet overdose og muligheten for impulspregede suicid er også til stede i høy grad for subgrupper i denne populasjonen. Også arrestasjon og soning kan medføre plutselige og uventede separasjoner for barn. Foreldrefunksjonene vil kunne påvirkes i form av at foreldrene har vansker med å kontrollere emosjoner, vurdere situasjoner, utøve omsorg og å passe på barnet. Injeksjonsmisbrukergruppen har en forhøyet andel pasienter med personlighetsforstyrrelser, vesentlig innen de ustabile og antisosiale diagnosekategoriene. Å vokse opp med en forelder med personlighetsforstyrrelse er en risikofaktor i seg selv, spesielt med tanke på tilknytning. I tillegg preges foreldrene av at de for å få stoffet er tvunget til å ha kontakt med et kriminelt miljø som ofte får dem til å fungere på et etisk lavmål i denne sammenheng. Pasienter med personlighetsforstyrrelser destabiliseres ofte i tillegg av effekten av rusmidlene. Problematisk foreldreatferd beskrives for gruppen mødre med misbruk av stimulantia (Cleaver et al.1999, side 33). Forfatterne framholder den ekstreme forskjellen i atferd og følelser som amfetaminmisbrukende foreldre fremviser under forløpet: Stigende rus Midtfase av rusøkten og i Nedturen. Dette har ledet til at en vurderer at barna er i større 27

28 akutt risiko i avslutningen av en rusepisode, spesielt hvis det ikke er en annen voksen tilstede. Med tanke på tilknytningsforstyrrelser ved opiatmisbruk, er det funnet at mødre med opiatmisbruk preges av kritisk holdning og strengere verbal kommunikasjon med barna (Hogan 1998 i Cleaver et al.1999, side 34). Kritisk holdning er assosiert med usikker tilknytning. Mødre med opiatmisbruk vil også endre atferd under opiatabstinensen. Regelmessig høydoserbruk av svakere narkotiske stoffer som hasj og benzodiazepiner vil kunne passivisere foreldrene på lang sikt. I de tilfeller hvor dette går ut over foreldrenes egen evne til å organisere sine liv, er det rimelig å anta at dette vil innvirke på kvaliteten i foreldrenes omsorgsoppgaver. Parentifisering er dokumentert hos barn i denne gruppe. For en samlet gjennomgang av dette området med tanke på barnas behov, se for eksempel London Safeguarding Children Board, , 3rd edition. Web: (de samlede prosedyrene kan nedlastes på siden). Det er påvist økt risiko for vansker i forhold til kvaliteten i tilknytningen til foreldrene, og i forhold til separasjon fra barnet. Også økt forekomst av symptomlidelser hos barna er beskrevet. Se for eksempel hvor resultat som tyder på økt hyppighet av angstlidelser hos barn av narkotikamisbrukende foreldre, er fremlagt. En har ikke funnet forskning som kan indikere at barn av narkotikamisbrukende foreldre har mindre problemer enn barn av alkoholmisbrukende foreldre. Det er mulig at det foreligger et etterslep i forhold til forskning på denne gruppen. Klinisk fremtrer foreldre med narkotikamisbruk som gruppe som mer ustabile i behandlingsfremmøtet og mer kriminelt identifiserte enn de pasienter som har alkoholproblemer. Slik sett peker også uvitenskaplige observasjoner i samme retning med alvorligere svekkelse av foreldrefungering, mer kriminalitet, mer ustabilitet osv. for denne gruppen. Tilbudet som gis familier med narkotikaproblemer i Norge er fragmentert, og er kjennetegnet av at behandlingsmiljøene er små og sårbare Barn i skolealder Tabuet i forhold til å samtale med andre om foreldrenes illegale aktiviteter med narkotika er selvsagt også en faktor som gjør det vanskelig for disse barna å få dele sine erfaringer. Som ved alkoholmisbruk vil de fleste barn, for å bevare tilknytningen til foreldrene, fastholde de aksepterte målene for oppdragelsen og tilhørighet i storsamfunnet (ikke røyke, bevare helsen, føre et ærlig liv, å få et yrke og utdanning). Idealiseringen av foreldrene vil imidlertid oftest opphøre i ungdomstiden. Dette er en del av normalutviklingen og fremmer selvstendighet. Inntreden i pubertet/ungdomstid kan for disse barna medføre risiko for forkastelse av foreldrene, og samtidig av samfunnsmessig ønskede verdier og sosialt akseptable mål for livet. Forskningen viser således at barn av alkoholmisbrukende foreldre er mer triste, 28

29 nedstemte og oftere deprimerte enn barn uten denne belastningen (se Lindgaard (2006) side 12, 13 og 15). Barn av narkotikamisbrukende foreldre fremviser ofte en uttalt grad av isolasjon på grunn av konsekvensene det ville medføre for dem å fortelle om situasjonen i hjemmet. Vanskeligheter med å se sin families positive bidrag kan minske beskyttelsen mot egen debut på rusmidler og kriminelle aktiviteter under skoletid og ungdomstid, og det kan fremme identifisering med utgrupper i samfunnet på grunn av en tilhørighet i en familie som oppleves som inadekvat (jamfør avsnitt om risikofaktorer ovenfor). Å bedre familiesituasjonen i førpuberteten, slik at ungdommer ikke får en negativ utvikling, har derfor vært en viktig tilnærming for noen av de forebyggende programmene (ISFP, SFP) som har de beste resultatene Ungdom Innen arbeid med ungdom i risikosonen, ofte karakterisert av eksperimentering med rusmidler, men uten en klart etablert avhengighetsproblematikk, har familiebehandling en lang klinisk tradisjon. Tilnærmingen inneholder spesialiserte programmer basert på individuelle karakteristika hos barnet, og støttende og utviklende innsatser for foreldrene. Det henvises til Liddle (1995) i forhold til multisystemisk familieterapi, og til Henggeler (2000) i forhold til MST, for nærmere beskrivelse av nytten og problemene relatert til samtidig behandling av ungdommer og familier med atferdsproblemer. I Norge er området utredet av Kristoffersen et al. (2006). Systemisk familiebehandling har også vist gode resultater for ungdommer med rus, men uten utageringsproblemer, og for ungdommer med psykiatriske sykdomsbilleder. For en oversikt over familiebasert behandlingsstatus, se Diamond (2001). Oppsummeringsvis er det beskrevet en klar effekt av familiebasert behandling i forhold til rekruttering, fremmøte, forbedret familiefungering og senket frekvens av rusmisbruk hos ungdommen, for de fleste typer av problemstillinger og av sammensatte diagnosegrupper Særskilte problemstillinger Barn med rusrelaterte skader som følge av bruk av rusmidler i svangerskapet utgjør en særlig utfordring for behandlingsapparatet. Skader som følge av bruk av alkohol FASD (føtalt alkoholsyndrom) - er de mest alvorlige. Det finnes relativt få barn som har FASD, men skadene er omfattende og krever særlig oppfølging. Den andre typen alkoholskade, FAE (føtale alkohol effekter), er i langt mindre grad avdekket av hjelpeapparatet. En del av barna med begge disse typer skader blir adoptert eller fosterhjemsplassert, mens flere også lever i familier med fortsatt rusmiddelmisbruk. På dette feltet arbeides det både i Sverige og nå også i Norge med å utvikle et bedre diagnostiseringssystem og en oppfølgingstjeneste. Også bruk av narkotiske stoffer kan gi skader på fosteret og ha konsekvenser for barnets utviklingsmuligheter. De kartleggingsverktøy som beskrives i denne rapporten vil ikke kunne fange opp denne type rusrelaterte skader, men en bør i arbeidet med kartleggingen være oppmerksom på rusrelaterte skader og ta hensyn til disse i vurderingen. 29

30 Ved bruk av narkotiske stoffer er abstinens hos det nyfødte barnet et viktig forhold å ta hensyn til, og det er utviklet spesielle behandlingsopplegg for disse barna. En relativt ny utfordring på dette området er hvordan en skal ivareta barn som blir født av mødre som er i et LAR-opplegg. På faglig hold er det uenighet om mødre bør trappe ned/seponere LARmedisinene før eller under graviditeten. Det arbeides for tiden med å lage egne retningslinjer for hvordan behandlingsapparatet skal forholde seg. Den særlige problematikken som beskrives her vil ikke kunne fanges opp av de aktuelle kartleggingsinstrumenter som vi beskriver, men også for disse familiene vil bruk av kartleggingsinstrumentene være aktuelle for å vurdere familiefunksjon og tiltak overfor barna. 3.6 Oppsummering: Forskjeller og likheter i vurderingene, additiv effekt av risikofaktorer Fokus Noen bredspektrede undersøkelsesinstrumenter fokuserer på familien, men mindre på individuelle situasjoner, slik at barnets behov ikke kommer i fokus. Andre undersøkelsesinstrumenter fokuserer på barnet som individ (diagnostiske instrumenter) og kan derfor ikke fange opp skadelige forhold før det er utviklet en skade hos barnet, eller utviklingshemmende faktorer i familien. Andre igjen har fokus på situasjonen til barnets behov innen familiesamspillet - og i forhold til miljøet rundt familien. Slike undersøkelsesinstrumenter fokuserer på barnets utvikling både på kort og lengre sikt, og det er denne typen vurderinger som anbefales her. I gode vurderinger bør kildene være flere enn én enkeltmåling, og omfatte målinger av varierende slag. Vurderingen bør utføres av flere personer og ved flere anledninger, og det bør søkes å innhente komparentopplysninger. En slik bredspektret vurdering er omfattende og kostbar og tar lengre tid å utføre enn én spisset undersøkelse. De bredspektrede undersøkelsene er mest aktuelle ved vanskelig oversiktlige og multifaktorielt bestemte problembilder, eller ved flere samtidige problemer som må adresseres samtidig. Det er en risiko for at effekten av behandling ikke virker ved multifaktorielle tilstander, til tross for at et problemområde er korrekt oppdaget i vurderingen ved bruk av spissede instrumenter. Årsaken kan være at en annen problematikk som et spisset instrument ikke kan identifisere, virker inn på barnet i negativ retning Det er et relativt samstemmig forskningsfunn at en bør prioritere å vurdere den samlede effekten av flere risikofaktorer innen ulike kategorier på barnet, for eksempel psykisk sykdom, kombinert med vold i familien og rusmisbruk (Sameroff, A. 2000, Unell et al. 1999). Skader kan oppstå av mange faktorer, og det finnes ennå ikke evidens for at det eksisterer patognomostiske enkelttegn som predikerer at et individuelt barn vil bli skadet av rusmisbruk hos foreldrene i fremtiden. Det vil derfor i klinisk praksis være viktig å sikre at en vurdering innledningsvis har et bredt siktemål, da de fleste barns familiehistorikk, barnets relasjonsverden og foreldrenes evne til å utøve foreldrerollen vanligvis er 30

31 utilstrekkelig kjent ved rekrutteringen. Det er totalbelastningen som vil avgjøre om omsorgen og utviklingsmulighetene blir gode nok for barnet. For de fleste helseinstanser hvor spesialisering og klart definerte målgrupper er ønskelig, har det tatt tid å høyne bevisstheten om viktigheten av å være årvåken for muligheten av sammensatte problemer som ligger utenfor det egne virksomhetsområdet. Det har for eksempel tatt lang tid å utvikle behandlingstilbud for dobbeltdiagnoser. Vi ser det som viktig at en unngår å gjenta dette når det gjelder barn av rusmiddelmisbrukere. Etter at det foreligger en oversikt over problemer og ressurser med innvirkning på barnet, kan det fokuseres på relevante dimensjoner innen det egne kjerneoppdraget, med spissede instrumenter Begrenset fokus Hvis en bare kan tilby ett program, eller én behandling, vil det naturlige valget være å bruke spissede instrumenter, fordi formålet da kun er å se om barnet/familien kan nyttegjøre seg av det aktuelle tilbudet. Risikoen med denne tilnærmingen er at kartleggingen skjer sekvensielt, og at dette i beste fall forsinker vurderingen, eller i verste fall at barnet ikke henvises videre ved negativt funn Screening En kartlegging eller vurdering kan utformes som en screening med for eksempel formål om å plassere barnet i eller utenfor en risikogruppe. Fordelen med denne typen undersøkelse er at den normalt går raskt og har en lav kostnad. Tilnærmingene varierer: 1. Observere om barnet fyller tidligere forskningskriterier for tilhørighet i en risikogruppe. Utgangspunktet for denne typen undersøkelse er at man har én sykdom, ett tiltak eller én behandling, og spørsmålet er om en vil inkludere barnet eller ikke. 2. En søker å finne særskilte prediktorer eller patognomostiske tegn for behandlingsbehov på bakgrunn av hva som er antatt eller kjent for denne gruppen, for eksempel uvanlig mye av en beskrevet faktor ved familier med rusmisbrukende foreldre, med formål om å utvikle (eller selektere barn til) et program. Dette kjennetegner det vi har beskrevet som spissede instrumenter. En forutsetter ved begge tilnærminger at effekten av tiltaket ikke forstyrres av individuelle eller gruppefaktorer for det utvalgte barnet eller familien. Unike individuelle faktorer kan forstyrre en hver måling. Men forstyrrelse av resultatet på grunn av at en ikke har oppdaget sameksisterende problemer, vil bli større jo mer spisset instrumentet er. 3.7 Ulike typer instrumenter: Screening og måling innenfor en kjent risikogruppe Lindgaard anbefaler i Familieorientert alkoholbehandling - et litteraturstudium (2006) at alle barn av foreldre med rusmisbruk i prinsipp skal få en vurdering, og at denne skal være evidensbasert og standardisert. 31

32 Hva slags vurdering bør en ut fra et slikt resonnement velge? Bredspektret vurdering Som påpekt ovenfor; hvis vurderingen skal utføres med hensyn til å velge innsatser ut fra et enkelt barn/familiesystem og det er aktuelt å variere behandlings- eller forebyggingstilbud etter behovet til barnet, er en bredspektret metode nødvendig. Som nevnt tidligere er dette også i samsvar med utformingen innen den engelske assessment-tradisjonen. En stor del av familiene med rusproblemer har samtidige lidelser av somatisk eller psykiatrisk art, er utmattede, har vansker med barneoppdragelse på grunn av egenhistorikk, er i en utfordrende livsfase, preges av at det utøves vold i familien, osv. Ulike problemer eller ressurser vil innvirke i hemmende eller fremmende retning, og det er påkrevd en totalvurdering av for eksempel hva som vil være riktig å begynne med, og av hva som skal vente Spissede vurderinger med fokus på kjente risikofaktorer Hvis en imidlertid er sikker på at barnets situasjon er rimelig god, foruten at foreldrene har et rusmiddelmisbruk, er det blitt foreslått at en kan fokusere på mer avgrensede områder i familiens liv som ofte forekommer når foreldre bruker rusmidler. Frid Hansen ved Borgestadklinikken har på bakgrunn av sine kliniske erfaringer i arbeidet med familier med rusmiddelproblemer utviklet en intervjuguide for å identifisere kritiske områder i familiens fungering. Denne guiden er nærmere beskrevet under pkt I pkt 6.8 vil vi også beskrive 3 ulike skalaer som måler foreldrefunksjoner som ofte viser seg å svikte med rusmiddelmisbruk. Disse skalaene blir presentert under pkt 6.8 og dreier seg om: The Family Unpredictability Scale. Family Ritual Questionnaire. Risk Inventory for Substance Abuse-Affected Families. I forbindelse med gjennomføringen av Strengthening Families Program har Karol Kumpfer utviklet en pre- og posttest som måler ulike foreldrefunksjoner. Disse skalaene er presentert under pkt

33 4.0 Beskrivelse av tilpasning av kartleggingstilnærminger og programmer for barn og familie i nordiske land 4.1 Engelsk Assessment tradisjon: BBIC Pasientinformasjonsstruktur og rammeverk for undersøkelsen I Sverige har de valgt å innføre en del av den engelske modellen i form av økt fokus på sammenhengende dokumentasjon i utredninger av barns omsorgsbehov. I tillegg har de i undersøkelsesmodellen tatt til følge fokuset på at barnets behov må være i sentrum. Ved studiebesøk på Socialstyrelsen sommeren 2007, fremgikk det at de ikke har sett dette arbeidet i sammenheng med virksomheter innen helse. Det forelå heller ikke planer om dette på daværende tidspunkt. Tilnærmingen de foreslår ser ut til å ha mindre stringente kriterier for hva som skal være anbefalte metoder for å innsamle data enn den engelske tilnærmingen, siden ikke alle metoder er med. Et betydelig arbeid er nedlagt i oversettelse av dokumenter og tilpasning til svensk lovverk. Noen av kartleggingsinstrumentene, så som deler av The Pack of Scales and Questionnaries, er foreslått brukt i utredningene. Et omfattende opplæringsprogram er satt i verk med forsøkskommuner, og et uttalt ønske om å ivareta innspill fra de som utfører vurderingene, er påbegynt. Følgeforskning er planlagt. Socialstyrelsen har sammenfattet en oversikt over dokumenter angående BBIC: For forskningsprosjektet, se: Rasmusson, Bodil (2004) Utviklingen i Danmark og Finland omkring denne tradisjonen ser ut til å ha kommet i gang noe seinere og vil ikke bli referert her. 4.2 Universelle og selektive forebyggingsprogrammer i Norden Universelle programmer Iowa Strengthening Families Program er tilpasset svenske forhold innenfor STADprogrammet i Stockholm. Programmet bygger på de samme prinsipper som tidligere i utredningen er beskrevet for SFP. Det er gjort en endring i selve organiseringen av programmet ved at de fleste stegene gjennomføres med elevene på skolen på dagtid og foreldrestegene gjennomføres på kvelden. Programmet har to familiekvelder, en i starten og en som avslutning av programmet. Den første versjonen hadde 12 deler og hadde navnet 33

34 Steg for steg, mens den nåværende versjon som har fått navnet Nya steg har 8 sesjoner. For mer, se Det finnes også en annen svensk versjon som følger den samme strukturen som det amerikanske programmet. Programmet er utviklet av Birgitta Kimber og har navnet Foreldrakraft aspx I Sverige har de utviklet et eget foreldreprogram, Ørebro Prevensjonsprogram (ØPP). Programmet bygger på de samme prinsippene omkring beskyttelses og risikofaktorer som SFP. Programmet tilbys foreldre i ungdomsskolen gjennom korte sesjoner hvert semester gjennom hele ungdomsskolen. For mer, se I Norge har en gjennom det statlige Regionprosjektet oversatt det svenske Steg for Steg til bruk i norske kommuner. Programmet har i Norge fått navnet Kjærlighet og Grenser. I samarbeid med de svenske programutviklerne er programmet redusert fra 12 til 8 samlinger. For mer, se Flere norske programmer, som i hovedsak henvender seg til barn og ungdom, inkluderer en eller få foreldrekvelder i sitt program. Eksempler på dette er Unge og Rus og Mot Videre har Av og Til (tidligere Alkokutt) utviklet et eget program for foreldre - Rusprat. For mer, se Selektive programmer Både i kommuner og innenfor spesialisthelsetjenesten arbeides det i forhold til risikoutsatte barn og ungdommer der foreldrene har et rusavhengighetsproblem. Utekontakter, oppsøkende tjenester og ulike lokale gruppeopplegg er eksempler på dette. I rusinstitusjoner gis det ved enkelte institusjoner hjelp til barna som er innlagt, men denne er som tidligere nevnt høyst mangelfull (Lauritzen et al. Rapport 1/2006). Det er også utviklet enkelte programmer på området. Eksempler på dette er Regnbueprogrammet ved Avdeling for rus og avhengighet ved Sørlandet sykehus (Kjøstveit 1994) og BAPP-programmet ved BUP- Levanger (Rimehaug. T. et al. 2006). Familieklubbene er et tiltak som er hentet fra Italia og som etter hvert også har fått en viss utbredelse i Norge, se Arbeidernes Edruskapsforbund tilbyr grupper for barn av rusavhengige og har også etablert en egen nettside - for denne målgruppen. Innenfor AA-tradisjonen har Al-Anon - opprettet et tilbud for ungdom som har rusavhengige foreldre, Alateen. Til slutt kan nevnes at Borgestadklinikken har gjennomført et kompetansehevingsprogram for kommuner med målsetting om å øke kompetansen i forhold til barn og unge som lever i familier med rusavhengighet. I Danmark er det satset mye på å tilby barn av rusavhengige hjelp og støtte. Familieambulatoriet, med May Olofsson som leder, er en modell som også nå søkes innført i Norge. Dette tiltaket gir hjelp fra den rusavhengige blir gravid og til barnet er 6 år (Olofsson 2003). De danske myndigheter har også satset betydelig for å oppruste kompetansen på området og gi veiledning til kommunene i hvert enkelt amt gjennom en langsiktig satsing (Thomsen 2007). 34

35 5.0 Prinsipper for vurdering av aktuelle instrumenter/tilnærminger 5.1 Kriterier for vurdering Behovet for å utvikle mer systematiske metoder for vurdering av behandlings- og hjelpebehov har vært stort innenfor rusfeltet og tilgrensede tjenesteområder både i Norge og andre land. I Sverige har Institutt för utvikling av metoder i socialt arbete (IMS), Socialstyrelsen, utarbeidet retningslinjer for en mer systematisk og standardisert bedømmingsmetode. Ulla Jergeby har utformet to notater som legges til grunn for det svenske arbeidet med å kvalitetssikre vurdering og utvikling av instrumenter til bruk i sosialt arbeid i Sverige. Notatene Grannskningsprocessen med värderinger av bedömningsmetoder og Kvalitetskriterier för granskning av standardiserade bedömmingsinstrument legges til grunn for vårt arbeid med å vurdere de aktuelle instrumentene. 5.2 Vurderingsmetoder Hensikten med og innholdet i instrumentet Det gis en oversikt over hensikten med instrumentet, om det for eksempel er tenkt brukt i forbindelse med iverksetting av behandling eller andre tiltak, om det brukes innenfor allerede igangsatt behandling eller om det kun er utviklet for forskning. Med innholdet i instrumentet menes en beskrivelse av de temaer instrumentet dekker, hvilke ulike deler instrumentet inneholder og hvilke metoder som anvendes (intervju, observasjon, videoopptak etc.) Informasjon om instrumentet og vitenskaplig testing/gjennomprøving I skriftlig informasjon i dokumenter, via internett eller annen lett tilgjengelig informasjon, skal det framgå hvor det er mulig å få tak i instrumentet, hvilke kvalifikasjoner som trengs for å anvende det, samt hvilke kostnader som er aktuelle både ved innføring av instrumentet og ved fortsatt bruk av det. Det bør også framgå om og i hvilken grad forandringer og nye versjoner av instrumentet vil bli utviklet, og hvordan brukerne av instrumentet skal få informasjon og settes i stand til å bruke disse endringene. Det bør også framgå hvordan instrumentet er vitenskaplig testet og gjennomprøvd. 5.3 Standardiserte instrumenter/enkeltskalaer Det skal framgå om instrumentet er standardisert og dekker flere livsområder, eller om det dreier seg om et instrument som måler mer avgrensede funksjoner eller livsområder. 35

36 5.4 Områder som vil bli vurdert for alle metoder og skalaer Opprinnelig hensikt med instrumentet Det skal oppgis til hvilket formål instrumentet opprinnelig ble utviklet for: Om det er for forskning, for en bestemt målgruppe eller for anvendelse i praksis. I forhold til vårt formål er det sentralt å vite om instrumentet skal brukes for utredning, for behandlingsplanlegging, oppfølging av behandling eller kombinasjoner av disse formålene Teoretiske antagelser som ligger til grunn for instrumentet Det teoretiske grunnlaget for de ulike formuleringer som anvendes skal redegjøres for Måleområder Instrumentet er konstruert for å måle én eller flere faktorer det kan være individegenskaper, livsområder, situasjoner, funksjonsområder eller behovsområder som er identifisert gjennom forskning eller systematiske erfaringer på det aktuelle området Målgruppe for instrumentet En nøye angivelse av hvilke målgrupper instrumentet er utviklet for, er en del av vurderingen. I den forbindelse vil det også være aktuelt å vurdere i hvilen grad instrumentet kan anvendes i forhold til andre aktuelle målgrupper, men som det ikke er utviklet med henblikk på. Det bør også vurderes om det finnes hindringer i forhold til å gjennomføre bedømmelsen ut fra eksempelvis begrensninger i å kunne forstå de aktuelle formuleringene rent språklig Situasjonen ved datainnsamling I manualen skal det framgå hvem som skal måle og under hvilke forhold det skal gjøres. Det kan dreie seg om instrumenter som skal fylles ut av profesjonelle, av klienter/brukere og/eller av andre. Ved noen av metodene kreves det lisens, og det skal derfor bare anvendes av særskilt utdannede. Det skal også redegjøres for når i arbeidsprosessen instrumentet bør anvendes, det vil si om det skal anvendes som en initial overgripende bedømmelse for å kartlegge problemtyngde, som en del av en utredning, som grunnlag for behandlingsplanlegging eller for å følge resultatet av innsatsene Krav til situasjonen der bedømmelsen skal finne sted Manualen skal angi hvor det er hensiktsmessig å gjennomføre bedømmelsen. Kan den anvendes uavhengig av hvor en befinner seg, eller bør den anvendes i spesielt angitt situasjoner på kontor/institusjon, hjemme, i klasserom eller lignende Datainnsamlingsmetode Data kan samles inn via intervju, utfylling av en profesjonell, observasjon, selvutfylling eller en kombinasjon av disse metodene. 36

37 5.4.8 Variabler som måles, antall skalaer og spørsmålsområder For hvert område som måles finnes det et antall variabler som har vist seg å være relevante for området. Variablene kan siden anvendes som skalaer/spørsmålsområder enten hver for seg eller samlet. Manualen skal inneholde en detaljert oversikt over hvordan de ulike skalaer/spørsmålsområder er organisert og skal behandles Utforming av svarkategorier Når et instrument er utformet som en eller flere skalaer utgjøres svarkategoriene ofte av en enhetlig-utformet skala med et antall skalasteg. Svarkategoriene kan også være utformet som multiple-choice-skalaer eller på andre måter. Det er nødvendig med en detaljert beskrivelse av skalaene og hvordan svarene/vurderingene skal tolkes Antall item/spørsmål Det skal oppgis hvor mange spørsmål, påstander eller oppgaver totalt det skal svares eller tas stilling til Administrasjonsmåte Den mest vanlige standardiserte metoden er for enkeltindivider, men noen instrumenter kan også anvendes i forhold til grupper eller familier. Man kan også bruke PC eller internett for å samle inn data Tidsbruk Det bør angis i manualen hvor lang tid som en normalt vil bruke på forberedelse, administrering, poengberegning, vurdering og tolkning av resultatene Informasjon om dataversjoner Det blir mer og mer vanlig å utforme materialet som dataversjoner. Dersom dette er tilfelle, bør en oppgi om dataprogram følger med metodepakken, om det er et kommersielt produsert program fra et foretak eller om det er et lokalt produsert program Skåringssystem med cutoff vurdering og tolkning Poengberegningsprosedyrer for instrumentet med cutoff verdier (der dette finnes) bør beskrives i manualen. Videre er en nøye beskrivelse av hvordan et resultat skal tolkes nødvendig for å få en riktig anvendelse av metoden. Dette er spesielt viktig dersom metoden brukes til å vurdere risiko og utgjør en del av vurderingsmetodene ved for eksempelvis omsorgsovertakelse eller bruk av resultatene i retten Instruksjon om tilbakemelding En av de viktigste komponentene i en systematisk bedømmelse er tilbakeføring til klienten/brukeren etter målingen. I manualen bør det beskrives hvordan denne tilbakeføringen bør skje på en etisk og forståelig måte. 37

38 5.5 Reliabilitet, validitet og normering Informasjon om instrumentets reliabilitet (graden av feil i som kan oppstå i målesituasjonen) og validitet (om instrumentet måler det som det har til hensikt å måle) vil også være nyttig å oppgi dersom det foreligger. Normering av instrumenter er relevant i forhold til bestemte og klart definerte målgrupper og oppgis om dette er gjort. 38

39 6.0 Presentasjon av de ulike kartleggingsmetodene som inngår i rapporten 6.1 Innledning I det følgende vil de instrumentene som er blitt vurdert i forbindelse med vårt oppdrag bli presentert og vurdert ut fra de prinsipper som er beskrevet i det foregående kapittelet. The Framework for Assessing Families er det mest omfattende instrumentet og vil bli viet mest oppmerksomhet i presentasjon og vurdering. 4 ulike kartleggingsinstrumenter innenfor denne rammen vil bli omtalt. Frid Hansen har utarbeidet en oversikt over sentrale temaer som en bør kartlegge og samtale om i familier der rusavhengighet et en viktig del av familielivet. Denne vil bli omtalt og vurdert i forhold til anvendelighet som instrument. Det er også utviklet enkelte spissede instrumenter som er aktuelle i forhold til vår målgruppe. Disse vil bli omtalt og vurdert. I forbindelse med utviklingen av Strengthening Families Program (SFP) har Karol Kumpfer utviklet både et screeningsinstrument og en pre- og posttest knyttet til bruk av SFP. Disse vil bli gjennomgått ut fra formålet om de kan anvendes som kartleggingsinstrument. 6.2 Kartleggingsdelen av The Framework of Assessing Families De ulike delene av kartleggingsbatteriet, kort presentert Det vi har definert som kartleggingsdelen består av fire områder: Skalaer (The Family Pack of Questionnaires and scales): Undersøkelsen inneholder en del bestående av spørreskjemaer hvor respondentene selv skalerer sin situasjon med hensyn til problem og ressurser. På denne måte søker man å oppnå et tilnærmet objektivt bilde av hvor hjemmet og familien selv mener å befinne seg i relasjon til andre familier. Familieobservasjon / intervju (Family Assessment): Interaksjoner mellom ulike problemer i familien søkes belyst ved kartleggende samtaler med hele familien til stede, hvor kommunikasjon, konflikthandtering og samarbeid skåres etter predefinerte kriterier. I vurderingssituasjonen er det primært behov for å kartlegge og i mindre grad å være opptatt av endring, enn ved behandling. Under observasjonen vil en oftest tilstrebe å gå mindre i dybden enn det ville bli gjort i behandling. En undersøkelse av hjemmemiljøet og familiens omgivelser (The HOME inventory): For vårt formål (helse) er dette mindre relevant med mindre en deltar i særskilte virksomheter. Instrumentet er et forskningsinstrument og er brukt av sosialantropologer i multikulturelle undersøkelser. Det er gjennomprøvd i forskning, organisert, manualisert, 39

40 validert og er reliabelt, og fremstår som en god undersøkelse til bruk for eksempel ved omsorgsvurderinger i barnevernet. Et tilknytningsintervju (ASI: Attachment Style Interview): Dette intervju har som formål å kunne undersøke hva slags tilknytning som er utviklet i barnets familie. Dette kan i seg selv gi verdifull informasjon med tanke på behandling på strategisk og taktisk nivå, men har også store implikasjoner i forhold til å kunne matche et eventuelt senere fosterhjem med barnets behov. I tillegg til delene skal informasjonen settes sammen til en risikovurdering, med vekting av de informasjonskilder en har innsamlet. De store linjene i denne prosessen beskrives under punkt Beskrivelse av de ulike delene av undersøkelsesbatteriet Batteriet er sammensatt av kjente forskningsbaserte instrumenter, samt en relativ nyskapning - familieintervjuet. Familieintervjuet har selvsagt hatt forgjengere slik som beskrevet ovenfor, men dette instrumentet blir beskrevet mer detaljert i den kommende redegjørelse under 6.4 nedenfor. Målgruppen for hele batteriet er ifølge The Family Assessment Guide (Cox og Bentovim 2000, side 4) familier og barn til vurdering innen sosialt arbeid / barnevern, familierådgivning, familieterapi, kartlegging og behandling innen helse og sakkyndighetsarbeid. De forespeilede resultatene er vurdering av risiko for barnet på lang og kort sikt, og analyse til bruk i utformingen av en behandlingsplan. Det anbefales videre å bruke batteriet til gjentatte vurderinger, for eksempel for å undersøke effekten av en behandling eller et tiltak. Det beskrives ingen deler eller deltester som er unødvendige for arbeid innen enkelte oppdrag. Dette er fordi batteriet er utformet ut fra en modell basert på å kartlegge bredt med hensyn til barnets behov og med formål om å få tak i, og å kunne redusere, antallet negative faktorer for barnet. Ut fra den enkelte families situasjon er det imidlertid ikke et uttalt krav å alltid skulle utføre hele batteriet. Det er tillatt å la være å utføre tester/ intervjuer etter undersøkers skjønn. Modellen er anbefalt utført i samarbeid mellom ulike instanser, slik at disse kan dele datainnsamling ut fra særskilt metodekompetanse. Det understerkes at batteriet er en relativt komplisert undersøkelse som krever trening. Trening i metoden gis av et ideelt institutt, Child and Family Training, se weblink: for detaljer, omfang og priser. 40

41 6.2.3 En del overordnede problemstillinger i vurderingsprosessen Konflikten mellom objektivitet og allianse som middel til å fremme respons. Som nevnt i avsnittet om utviklingen av egnede vurderinger med barnets behov i sentrum i Storbritannia, har en hatt som mål å beskytte det særegne i vurderingssituasjonen og å øke påliteligheten i vurderingene. Klassisk psykometrisk fremgangsmåte for å ivareta dette vil være å bruke skalaer, observasjon eller eventuelt andre objektivt-upersonlige undersøkelsesmetoder. Vurderingsbatteriet inneholder derfor en del bestående av spørreskjemaer hvor respondentene selv skalerer sin situasjon med hensyn til problem og ressurser. På denne måte søker en å oppnå et tilnærmet objektivt bilde av hvor hjemmet og familien befinner seg i relasjon til andre familier (The Family Pack of Questionnaires and Scales). Situasjonen ved vurderingen er imidlertid ofte preget av at respondentene, i motsetning til ved en terapi inngått etter eget ønske, er garderte på grunn av at resultatet kan få store konsekvenser. Undersøkelsen utsetter derfor ofte den alliansen som er etablert mellom undersøkere og objekt for påkjenninger. Det datasett en kan få tak i med skalaer er derved begrenset, slik at en har komplettert skalaene med et familieintervju. Undersøker må derfor i vurderingssituasjonen tilpasse spørsmål, prioritering av tema og rammen for spørsmål slik at alliansen med personen (eller personene) bevares (Øvereide 1995). Ved å invitere til empatiske samtaler, forklaringer av sammenheng heller enn årsaker, samtaler om ressurser, positive sider og så videre, kan en redusere problemet med alliansen, og samtidig få tak i relevant informasjon. I tillegg er en familiebasert undersøkelsessituasjon presumptivt mindre preget av intervjuer som deltaker i samtalen enn ved individuell kartlegging og vurdering. Interaksjonen mellom ulike problemer i familien søkes ivaretatt ved kartleggende samtaler med hele familien til stede, hvor kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid skåres etter predefinerte kriterier. 6.3 The Family Pack of Questionnaires and Scales Instrumentet er tenkt brukt i sammenheng med vurderinger av barn i sitt oppvekstmiljø, som de andre delene i batteriet. Det er sammensatt av tidligere kjente skalaer brukt i forskning. For hver skala presenteres kortfattede referanser til validitets- og reliabilitetsundersøkelser. En omfattende gjennomgang av dette store området, altså å søke alle referanser på validitet og reliabilitet, er ikke mulig innen formatet til denne rapport. Skalaene som inngår i batteriet er ikke normerte for norske forhold, slik at det ikke er mulig å plassere en respondent i forhold til andre familier eller barn i Norge. Det foreligger en utførlig manual for bruken av skalaene, og standardiserte items. Se: The Framework for the Assessment of Children in need and their Families: The Family Pack of Questionnaires and Scales, kapittel 3 7. Skalaene distribueres samlet sammen med en generell veiledning og en skåringsveiledning til de individuelle skalaene. 41

42 Også rammen for bruken er standardisert i manualen: Skalaene skal brukes i et samarbeidsklima under akseptert og erkjent samtykke til at vurderingen foretas. Oppfølging av respondentens svar i en etterfølgende samtale er en essensiell del av skalabruken og omfatter derfor utspørring med hensyn til hvorfor respondenten ga akkurat den faktiske responsen. Oppfølgingen innebærer også eksplorering av om dette temaet er vanskelig og noen ganger rådgivning. Dette gir anledning til å kvalifisere av responsene, noe som gir tilleggsinformasjon til utredningen (Pkt side 6 og 7). Følgende skalaer inngår i instrumentet og kan brukes enkeltvis eller samlet etter intervjuers skjønn. De fleste skalaene brukes også innen forskning: Strengths and Difficulties Questionnaire (Goodan 97, Goodman et al. 98) Strengths and Difficulties Questionnaire(SDQ) er en videreutvikling av Rutters A+B skalaer til også å inkludere ressurser hos respondenten. Dette er et kortfattet spørreskjema med 25 ledd, som spør om både negative og positive kjennetegn ved barnet. Spørsmålene er inndelt i 5 skalaer: Atferdsvansker (conduct problems), hyperaktivitet manglende oppmerksomhet, emosjonelle symptomer, vansker i forhold til jevnaldrende og prososial atferd. Spørreskjema foreligger i en foreldre- og en lærerversjon, for barn og ungdom i alderen 4-16 år og i en selvutfyllingsversjon for ungdom i alderen år. Det er nylig kommet et kortfattet tillegg til foreldreskjemaet med spørsmål om barnets eller ungdommens funksjonsnivå. SDQ er ofte brukt i epidemiologiske undersøkelser. Reliabilitet og validitet er undersøkt med godt resultat. Spørreskjemaene er nylig oversatt til norsk. Regionsentrene i BUP vil kunne gi nærmere opplysninger. Kilde: Torunn Stene Nøvik, Senter for barne- og ungdomspsykiatri, Oslo Samt: The Parenting Daily Hassels Scale (Crnic & Greenberg 1990, Crinc & Booth 1991) Skalaen måler opplevelsen av 20 antatt daglige frustrasjoner som småbarnsforeldre opplever. Den inneholder to deler, en objektiv og en opplevelsesorientert del. Skalaen gir en mulighet til å undersøke om det foreligger en faktisk krevende foreldreoppgave og hvor stresset foreldrene blir av sin aktuelle foreldreoppgave. Norsk oversettelse er ukjent for undertegnede. For validitets- og reliabilitetsundersøkelser, se for eksempel: Suzanne Z. Rollins (2002) Home Conditions Scale Denne skalaen er utviklet fra den opprinnelige: The Family Cleanliness Scale (Davie et al. 1984). Skalaen måler tilstanden i hjemmet i forhold til alminnelig renslighet i hjemmet og er påvist å korrelere med utviklingsindeks hos barn. Den må skåres av en observatør i hjemmet, og er således ikke et selvutfyllingsskjema. Videre skal den ifølge manualen som de andre skalaene ikke brukes alene. Reliabilitet og validitet er ukjent for undertegnede. 42

43 6.3.4 Adult Wellbeing Scale Adult Wellbeing Scale er utviklet fra Irritability, Depression, Anxiety IDA Scale (Ref: A clinical scale for the self-assessment of irritability Snaith et al. (1978)). Skalaen avspeiler angst, depresjon, irritabilitet hos voksne. 4 svaralternativ. Se: 03bdfb280256d820039a248/$FILE/DH_ pdf for en presentasjon av skalaen The Adolescent Wellbeing Scale (Self rating scale for depression in Young people, Birleson 1980) Skalaen ble opprinnelig utviklet for å fange opp depresjon hos eldre barn og ungdom Rasjonale for inkludering i batteriet: Å måle hva unge personer føler er vitalt i vurderingen. Videre anføres at ungdommers følelser ikke alltid blir forstått av de nærmeste, slik at det er viktig at de gis en mulighet til dette. Den opprinnelige skalaen har vært i omfattende bruk i forskning på depresjon og anoreksi hos ungdom (Ivarsson et al.), samt ved studiet av ungdom med foreldre med psykisk sykdom (Stallard & Norman 04) The Life Events Questionnaire Recent Life Events Questionnaire ble opprinnelig utviklet av F. Amiel-Lebigre, i hennes forskning på sammenhengen mellom psykiatriske problemer og utløsende negative livshendelser. Området har særskilt fokusert på depresjon, men instrumentet har også vært brukt i forhold til mange andre diagnosekategorier. Validitet og reliabilitet er gode. Instrumentet er således foretrukket instrument av EDID i samband med forskning på diabetes Versjonen som er brukt i batteriet, er utarbeidet av Brugha et al. (1985), og har som hensikt å registrere negative livshendelser de siste 12 måneder. I manualen fremgår at skalaen noen ganger bør brukes over et lengre tidsrom hvis respondenten mener at effekten av en negativ hendelse fortsatt gjør seg gjeldende. Respondentene instrueres til å gi uttrykk for hvilke hendelser som innvirker per dato. Målene med å inkludere skalaen er å skape en oversikt over viktige hendelser i barnets og familiens kontekst. Å tjene som et utgangspunkt for dialog om disse hendelser, og eventuelt å informere og dele negative livshendelser, ikke tidligere kjent for alle familiemedlemmer The Family Activity Scale Denne skalaen er utviklet fra The Child-Centeredness Scale, opprinnelig utviklet av Marjorie Smith i samband med undersøkelser av atferdsforandringer og lave nivåer av bly hos barn. Se Smith, M (1985). Skalaen består av et inventarium over felles eller selvstendige aktiviteter. To versjoner, en for 2-6 års alder og en for 7-12 års alder. Versjonen for eldre barn inkluderer items med fokus på begynnende selvstendighet, så som besøke alene/overnatte hos en lekekamerat og så videre. Rasjonalen for å inkludere skalaen er at aktiviteter utført av foreldre og barn sammen viser relasjonen mellom dem, samt barnets livskvalitet. Den er utformet for ikke å påvirkes av familiens økonomi. Bruk av 43

44 skalaen i norsk forskning er publisert fra Haukeland (Juliusson et al. 2006) i samband med behandling av diabetes Alcohol Scale Denne skalaen anvendes for å måle alkoholmisbruk. Den er tatt med på grunn av potensialet for å påføre barn vansker når foreldre misbruker alkohol. I manualen beskrives det at det (i familier med disse problemene) forekommer en overhyppighet av utviklingsforsinkelser hos barna - sosiale problemer, emosjonell avstumpethet/tilbaketrukkenhet (detachment) og ungdomskriminalitet. I manualen tilrådes forsiktighet i vurderingen av svarene, fordi alle ikke reagerer likt på alkohol, familiens påvirkning ikke er uniform, samtidige personlighetsfaktorer og så videre. Opprinnelig ble inventariet kalt The Alcolhol Users Identification Test, og besto av 10 ledd, som etter reliabilitets- og validitetsundersøkelser ble kortet ned til 5. Validitetsundersøkelsen ble utført av Piccinelli et al.(1997) ved Servizio di Psicologia Medica, Università di Verona, Italia, og omfattet 500 pasienter i poliklinisk behandling. De 5 av Piccinelli utvalgte items inngår i The Alcohol Scale. Skåres på en skala The Family Assessment (familieintervju-delen av undersøkelsesbatteriet) Kartleggingsmetoden består av en modell og en strukturell fremgangsmåte for å lage systematiske multidimensjonale vurderinger av hele familier. Metoden passer for alle som har behov for å utføre vurderinger av familier. En mer utfyllende beskrivelse finner en på side VII IX i manualen. (The Family Assessment 2001) Dokumentasjon og manualisering: Prosessen er utførlig beskrevet i en manual på 115 sider og i et appendiks som inneholder intervjuguider for dimensjonene. Denne modellen for vurdering av familier fokuserer på tre store domener: Familiehistorie Familiekarakter, og Familieorganisering. Under Familiekarakter og Familieorganisering ligger 6 dimensjoner med konkrete kartleggingstema, spesifiserte i form av intervju- schedules, som skal skåres under intervjuet. I nedenforstående bilde ligger altså intervju Schedules, områdene som gir skårer, i periferien av sirkelen, utenfor sine respektive dimensjoner og med domenene i sentrum. 44

45 6.4.1 Teoretiske antakelser som ligger til grunn for The Family Assessment Vurderingen av familier skjer ved hjelp av et strukturert familieintervju som tar sitt utgangspunkt i oversikten over barns behov som er beskrevet i pkt The Family Assessment er utviklet på bakgrunn av tidligere familievurderingsbatterier i den engelske familiebehandlings-tradisjonen, særskilt CFSA (Current Family State Assignment, Kinston et al. 1979) og Family Health Scales (Kinston 1987). Den teoretiske antakelsen innen denne tradisjon er at forhold i familien kan forstyrre kommunikasjon, emosjonelt liv i familien, familieallianser og derved medlemmenes opplevde identitet som en del av familien. Foreldrenes kompetanse antas også å være sentral for barnets utvikling. Disse batteriene ble utviklet for å vurdere familiens helse i en klinisk setting. En omfattende redegjørelse Research background and applicabillity of The Family Assessment, på 136 sider, beskriver utviklingsprosessen med referanser til disse tidligere tilnærmingene og med en vurdering av validitet og genereliserbarhet Hensikten med å utvikle instrumentet Hensikten med instrumentet er å få tak i data som ved familiestudier har vist seg å ha innflytelse på barnas situasjon, men som på grunn av ulik oppfatning familiemedlemmene imellom, usikkerhet om kausalitet, samt mulige sameksisterende lidelser, er vanskelig å tappe med psykometriske metoder av typen skalaer. Det hevdes av utviklerne at en stor del av den forskning som er utført på familier har hatt manglende validitet og reliabilitet, siden den har tatt utgangspunkt i intervjuer med individer når den skal se på interaksjonen i 45

46 familien. Utviklingen av instrumentet er et resultat av at man ønsket å fange opp familiesystemets bidrag til barnets livssituasjon på en bedre måte En har på denne bakgrunn konstruert et utvalg av skåringsdimensjoner, ut fra den overfor beskrevne forskningen ved Kinston et al. (1979), samt verdiene, prioritetene og strukturen som ligger i LACS, som til sammen har lagt grunnlaget for denne type vurdering av familier. Måleområdet omfatter oppsummeringsvis de sammensatte Domenene Familieorganisering, Family Character som kanskje kan oversettes med Familiestil og Familiehistorie. Nærmere beskrivelse av disse dimensjoner følger. Inter-rater reliabilitet og validitet har vært i fokus i utviklingen av forløperne til Family Assessment. Det er velkjent at skårers idiosynkratiske ideer om hva som konstituerer tegn på helse eller ressurser hos en person eller en familie, og uklare kriterier og kategorier for skåring, vil svekke validiteten og påliteligheten av vurderingen. En analogi til denne problemstilling har vært reformen av diagnosekategoriene i nyere diagnosesystemer, hvor en observerer atferds- og reaksjonsmønstre hos pasienten og undersøker om disse er av en slik grad og art at de fyller diagnosekriteriene. I familieintervjudelen er det konstruert et lignende skåringssystem basert på observasjon og klare kriterier for skåring - utarbeidet for å minske innflytelsen av bias hos den som vurderer. Skåringskriterier og eksempler på observasjoner er publisert i en omfattende manual (The Family Assessment 2001) og vil bli presentert nedenfor. Intervju med kartlegging av predefinerte dimensjoner muliggjør en systematisk kartlegging av familiens bekymring og ressurser på de relevante skåringsdimensjonene. Tabell 1: Eksempel på skåring av dimensjonen Familieorganisering Videoeksempler i opplæringsvideo og eksempler i manualen, samt trening, er benyttet som metoder for å sikre at det blir opprettet en enhetlig og manualisert praksis på skåringen. For å ytterligere objektivisere vurderingen av en del prosesser, som familiens evne til beslutningstaking, familiens konflikttendens og tendens til marginalisering av medlemmer, har en bestemt å ta med en standardisert utføring av en oppgave som utføres av familien samlet. Det er mulig å velge mellom flere oppgaver, slik at en ikke er avhengig av en oppgave som kanskje passer den aktuelle familien dårlig. I disse oppgaver er det familiens evne til selvorganisering som undersøkes og intervjuers aktive medvirkning er ikke nødvendig etter introduksjonen. Eksempler på oppgaver følger, under pkt

47 6.4.3 Situasjonen ved datainnsamling Familieintervjuet kan utføres i hjemmet, men med mindre det eksisterer uttalte hindre for å utføre intervjuet i en tilrettelagt situasjon som et behandlerkontor, fortrekkes dette med tanke på å hindre avbrudd, konfidensialitetsspørsmål og så videre. Intervjuet kan utføres med deler av familien eller hele familien tilstede. Observasjoner og responser skåringer skal noteres på ferdige ark, som er forskjellige avhengig av indeksbarnets alder Variabler som måles og spørsmålsområder Det er utarbeidet skåringslister for alle de perifere områdene og disse konstituerer altså variablene i undersøkelsen. Variablene er gruppert i moduler etter domenene og med undergrupper og dimensjoner. I tillegg er det to enkeltstående moduler: Det presenterte problem og Familiehistorie. I manualen er det opprettet moduler for å utvide utspørringen (se appendiks romertall I til XXII). Disse modulene har følgende innhold og vil bli referert til under presentasjonen nedenfor: Modul 1 - Kartlegging av nåværende kjente problemer, bekymringer og vansker. Modul 2 Familieorganisering, Familiens tilpasning. Modul 2 Familieorganisering, Foreldrefunksjoner Modul 3 Familiekarakter, Familiekommunikasjon Modul 3 Familiekarakter, Familiens emosjonelle liv. Modul 3 Familiekarakter, Familieallianser. Modul 3 Familiekarakter, Familieidentitet. Modul 4 Familiehistorie. Modul 5 Familieoppgaver. Eksempler på alle modulers skåring med Reasonable, Moderate og Considerable difficulties presenteres i manual, opplæring og treningsvideo. Familiens funksjonsnivå skåres med tre skalasteg: Reasonable strengths, Moderate strengths and difficulties og Considerable difficulties. En kunne ønsket mer differensierte skalasteg, men siktemålet er vidt, og en ville da risikert at forskjellene mellom skalastegene ikke ville bli store nok. Manualen inneholder en tydelig presentasjon av de ulike områdene som presenteres nedenfor i forkortet form. Skåringseksempler presenteres i sammenheng med skåringsområdene. I denne fremstilling blir bare kriteriene, pluss et eksempel på betydelige vansker, presentert for hver variabel Presentasjon av skåringsområdene enkeltvis Kartlegging av Presentert problem (modul 1) Modul 1: Intervjuguide for Kartlegging av det Presenterte problem: Problemets art, områder som foreslås eksplorerte i intervju- schedule. 1. Eksempel på problemet. 47

48 2. Innvirkningen av problemet i ulike sosiale sammenhenger. 3. Responser på problemet. 4. Sameksisterende problemer av annen art. Dette området er ikke med i figuren ovenfor, fordi det ikke hører til på noen spesiell dimensjon. Manualen understreker at det presenterte problem skal eksploreres i sin kontekst. Fokus er problemets effekt på barnet. Det er en teoretisk forutsetning at barnets situasjon, kontekst og effekten av familiens styrker og svakheter er interrelaterte. Familiens ærend, med andre ord det som ligger familien selv på hjertet, kartlegges først. Etter dette undersøkes hva familien selv synes de har av styrker, hvoretter en fortsetter til hva de ser som sine viktigste vansker. Eksakt fokus for familiemedlemmenes bekymring, og hvem som er mest påvirket av denne, noteres. Videre følges problemets utvikling fra begynnelse til nåværende situasjon, med identifisering av hvordan og når, samt hva familien har gjort som respons på problemet. Et annet nøkkelområde er virkningen på det aktuelle barnet og de andre familiemedlemmene. Familiens forslag til kriterier på hva som ville vise at problemet var løst, og hva som allerede er prøvd for å løse problemet, skal også beskrives. En sentral forutsetning i intervjuet, er at det problem som presenteres innledningsvis, ikke trenger å være det eneste eller viktigste problemet i familien Domenet: Familieorganisering Familiens organisering er sentral for familiens evne til å kunne respondere på barnas behov i dagliglivet. Beslutningsevne og konfliktløsning er eksempelvis typiske områder. Dette området er delt inn i to undergrupper: Familiens tilpasning og Foreldrekompetanse. Familiens tilpasning (Family adaptability) Elementene i familiens tilpasning inneholder fire variabler: Familiens evne til å organisere seg, familiens beslutnings- og problemløsningskompetanse, familiens evne til å løse konflikter og familiens evne til å skape og opprettholde relasjoner med omverdenen. Modul 2: Familiens tilpasning 1. Tilpasning i rolleutforming og daglig organisering. 2. Tilpasning til livssyklusen. 3. Beslutninger og problemløsning. 4. Konflikthandtering og løsning. 5. Relasjoner til verden utenfor familien. I dette området inngår også hvor fleksibel familien er i sin rolleutforming, hvordan oppgaver fordeles og gjennomføres i familien, og hvordan ansvar tillegges medlemmene. Disse faktorer må ofte reforhandles under familiens livssyklus eller ved utfordringer av ulike slag. 48

49 A: Familiens organiserende evne Tabell 2: Familiens evne til egen organisering skåres etter følgende kategorier: Familier med store vansker vil kjennetegnes av å være er meget rigide, eller kaotiske og pregede av omstillingsproblemer under livssyklusen eller ved stressende livssituasjoner. B: Familiens evne til beslutning og problemløsning Tabell 3: Området beskrives som å ha tre nøkkelkomponenter: Deltakerne, prosessen og implementering av beslutningen, og de skåres etter følgende kategorier: Her skåres passivitet/aktivitet og involvering hos de enkelte medlemmene, og om det foregår opprivende prosesser i form av konflikter med en bevissthet på hva som er familiens kulturelle ramme. Noen beslutningsprosesser vil involvere deler av familien og andre hele familien. Familier med betydelige vansker vil ofte ikke engang oppfatte behovet for en beslutning, ikke makte å fatte en beslutning eller drive i retning av en påtvunget beslutning på grunn av lammelse innfor oppgaven. Implementeringen kan også møte vansker - kanskje en helt annen beslutning blir implementert enn hva en hadde bestemt. Problemene blir ofte benektet, overforenklet, overveldende. C: Konflikthåndtering/ konfliktløsning Området refererer til familiens evne til å oppfatte og forholde seg til de uunngåelige interessemotsetninger som opptrer mellom familiemedlemmer. Konflikthåndtering er en viktig del av en families liv, og det er en ressurs hvis konflikter blir sett og (oftest) løst. Tabell 4: Familiens evne til å håndtere og til å løse konflikter skåres etter følgende kategorier 49

50 Eksempler på konflikthåndtering med Reasonable, Moderate og Considerable difficulties - nivå presenteres i manual, opplæring og treningsvideo. Familier med uttalte problemer kjennetegnes av: Hyppige eller kontinuerlige konflikter mellom alle eller noen av familiemedlemmene, eller at noen av familiemedlemmene trekker seg helt tilbake på grunn av konflikten. Kommunikasjonen kan bryte sammen, eller hva en kranglet om kan bli diffust eller mistet helt. Aggressivitet og over- eller underinvolvering i områder i familien ut fra kjønnsroller beskrives som å ha betydning for dette området, likeså økonomisk avhengighet og sosial isolasjon. D: Relasjoner til verden utenfor familien Hvilken hjelp en familie har tilgang til, avhenger til dels av hvordan de forholder seg til verden utenfor familien. Området er komplekst og påvirkes av familiehistorie, kulturell tilhørighet, eventuelle handikapp, kjønn, økonomiske og sosiale faktorer, samt omstendighetene som råder i familiens omgivelser. Fokus i denne del av vurderingsprosessen er særskilt på familiens relasjoner til utvidet familie og det omgivende lokalsamfunnet, med tanke på om disse virker fremmende eller hemmende på barnas behovsoppfyllelse og vansker med å ta imot hjelp. Tabell 5: Familiens evne til relasjoner med omgivelsene skåres etter følgende kategorier: Familier med betydelige vansker kan preges av mistillit, kontinuerlig konflikt med slektinger eller mennesker eller organisasjoner i samfunnet. Andre familier på dette problemnivå beskrives som å være så avhengige av slektningers hjelp og støtte at det påvirker deres evne til å organisere dagliglivets oppgaver. 50

51 Foreldreskap (Parenting) Modul 2 : Foreldreskap. Intervjuguide for foreldrefunksjoner. 1. Hvordan foreldrene fremmer barnets utvikling. 2. Stimulering, varme, skryt. 3. Tilknytningen i familien. 4. Rettledning, omsorg og styring av barna. Det er ikke enkelt å gi en rettferdig beskrivelse av begrepet parenting som av oss er oversatt med foreldreskap. Området kalles ofte foreldrekompetanse eller foreldrefunksjoner, og uttrykket parenting capacity er også brukt i engelsk litteratur. Elementene i Foreldrekompetanse inneholder tre funksjoner: Å fremme sine barns utvikling, Familietilknytningens natur og Rettledning, omsorg og styring av barna. Området er viktig, fordi det omfatter faktorer av stor betydning for barnets utvikling. I manualen nevnes: Grunnleggende omsorg (Basic care), sikkerhet og følelsemessig varme. A: Stimulering, varme, skryt Barn trenger stimulering, oppmuntring og skryt for å utvikle normal selvfølelse, selvtillit og kompetanse. Noen barn vil ha spesielle behov for dette på grunn av handikapp, sykdom eller på grunn av en spesiell utviklingshistorie til barnet. Skåringen vil kreve sensitivitet for dette. Foreldreatferd som fremmer positiv utvikling henger tett sammen med utviklingen av en positiv tilknytning hos barnet. En positiv tilknytning gir i sin tur barnet evne til økt frihet i forhold til å utforske sine omgivelser. Tabell 6: Stimulering, varme og skryt skåres i følgende kategorier: En familie med store vansker innen dette området vil kjennetegnes av at foredrene gir lite stimulering og gir lite eller ingen varme eller oppmuntring til barna. Aktiv, langvarig avvisning og en gjennomgående kritisk holdning til barna inngår også - så vel som uttalt mangel på følelsesmessig tilgjenglighet. 51

52 B: Tilknytningen i familien Alle barn har behov for en trygg tilknytning i forhold til signifikante omsorgspersoner. Foreldrenes evne til å gi og omsorg og evnen til å søke tilknytning til barna vurderes under dette punkt. I vurderingen inngår også hvordan barnas behov for tilknytning møtes av foreldrene, og hvordan de responderer på tap, separasjoner og gjenforeninger. Det kreves at minst en forelder er i stand til følelsesmessig engasjement og tilgjenglighet som ressurs, for å kunne skåre innen moderat og reasonable kategorier. Familier med betydelige vansker fremviser avvisning av barnets behov for tilknytning, eller svært inkonsistent omsorg. Barna fremstår som klyngende, sinte eller unnvikende, eller med uttalt variasjon eller desorganisert atferd i hvordan de forholder seg til omsorgspersonene (ved behov kan ASI tilnytningsintervju komplettere denne skåring). C: Rettledning, grenser og kontroll (management of children) I manualen beskrives at intervjuer må forholde seg til følgende områder: Undersøkelse av barnas behov for rettledning og sikkerhet ved rådgiving, samt grensesetting og veiledning/ kontroll av barna, er et område av stor betydning. Det er også viktig å klargjøre om foreldrene har realistiske forventinger til barna. Barn har ikke samme behov i ulik aldre, slik at foreldrenes evne med hensyn til å se utviklingen hos barnet er viktig. Familier med tilknytning til flere kulturer er en utfordring på dette området, da de kulturelle normene varierer. Foreldreskap i form av en positiv innføring til de ulike kjønnsroller som eksisterer i opprinnelseskulturen og i det nye landet kan være særskilt utfordrende for familier med fremmedkulturell bakgrunn. Normer i forhold til kjønnsroller, autoritet og ansvar kan også variere innen kulturen. Foreldre med handikappede barn og barn med lærevansker kan ha behov for å sette forskjellige grenser fra de normative for alderstrinnet, passende til barnets behov. 52

53 Familier med betydelige vansker på dette området omfatter fravær av kontroll over barnets atferd, disiplinering ved hjelp av altfor harde eller upassende metoder eller at omsorgen er kaotisk eller inadekvat i alvorlig grad. Et alternativt skåringskriterium er at barnet blir overbeskyttet i en slik grad at utviklingen er signifikant påvirket Domenet: Familiens karakter (modul 3) Familiekarakteren er familiens typiske måte å samhandle og omfatter de 4 områdene Familiekommunikasjon, Familiens emosjonelle liv, Familieallianser og Familieidentitet. Familiekarakter beskrives som selve konteksten for det ovenfor gjennomgåtte området - Familiens organisering. Kontekstens utforming, og den stil familien bruker i sin interaksjon, bidrar til familiens typiske organisering og hvordan familien responderer på utfordringer. Familiekommunikasjon Modul 3: Familiekarakter: Intervjuguide for undersøkelse av familiekommunikasjon, områder som inngår i intervjuguiden: 1. Lytting, verbal og non-verbal kommunikasjon. 2. Parets evne til å kommunisere. 3. Evne til å kommunisere som foreldre. 4. Barnas evne til å kommunisere med foreldre og hverandre. 5. Grad av involvering. 6. Kontinuitet, evne til å sortere og komme i mål. Familiens evne til å kommunisere med barna påvirker barnas utvikling på mange områder: Barn som en snakker med og leser for utvikler sine verbale evner tidligere og lærer å lese tidligere. Området skal tilpasses situasjonen til familier med sensoriske handikapp eller vansker med språkutviklingen, og familier som kommuniserer på et annet førstespråk enn det vanlige der undersøkelsen utføres. Familiens evne til å kommunisere summeres i skalaene: Å uttrykke og ta imot budskap, Involvering og Kontinuitet. 53

54 A: Å utrykke budskap Tabell 7: Klare budskap er essensielt for å formidle mening og for effektivt informasjonsutbytte. Når familien kommuniserer tvetydig eller med motstridende budskap, blir det vanskelig å forstå og å løse problemer. Familier med store vansker preges av at det er lite kommunikasjon eller at mening uttrykkes i svært tilslørt eller indirekte form. Dette kan også omfatte stor diskrepans mellom verbalt og non-verbalt budskap. B: Å ta i mot budskap Tabell 8: I hvilken grad medlemmene i familien er i stand til å lytte blir skåret i denne kategorien. Lytter alle i familien til alle budskap, eller er det bare visse som blir hørt? Blir de fortolket korrekt av alle, eller bare av noen? Blir avsender sikker på at budskapet er forstått eller følges budskapet av bisarre eller rare responser? Familier med betydelige problemer benekter, avviser budskap eller tillegger dem egne meninger i uttalt grad. C: Involvering Tabell 9: Deltar alle i familien i kommunikasjonen, eller er det personer som oftest faller utenfor? Er det en eller noen få som dominerer? Kan alle familiemedlemmene kommunisere med hverandre når de trenger det? 54

55 Familier med uttalte problemer på dette området vil kjennetegnes av markert og alvorlig dominans fra et medlem, eller av tilbaketrekking eller ekskludering fra kommunikasjon hos familiemedlemmer. D: Kontinuitet Tabell 10: Området kjennetegnes av familiens evne til sammen å holde fast ved et felles fokus for samtale, over tid. Familier med store problemer kjennetegnes av et avbrutt, fragmentarisk eller kaotisk mønster for kommunikasjon. Forandringer av samtaleemnet kan være ulogiske, upassende eller bisarre. Familiens emosjonelle liv Området omfatter både indre opplevelse og uttrykk for følelser i familien, og kan være vanskelig å skåre siden disse har ulike arenaer: Subjektive, intersubjektive samt følelser delt av hele familiesystemet. I manualen fremholdes det at intervjuer må veie inn de kulturelle normene for fremmedkulturelle familier, og det advares mot stereotypier. Området brytes med i variablene Familieatmosfære, Emosjonell involvering, Uttrykk og mottak av følelser, og Relasjonenes natur i familien: Modul 3: Familiekarakter; Intervjuguide for familiens emosjonelle liv; Uttrykk og mottak av følelser. Følgende områder skåres i skåringsarket: 1. Familieatmosfære. 2. Emosjonell involvering. 3. Nature of relatinoships som omfatter: Parets følelsesuttrykk i senders og mottakers rolle og Barnas følelsesuttrykk i senders og mottakers rolle. 55

56 4. Familierelasjonenes art. A: Uttrykk og mottak av følelser Uttrykk for og mottak av følelser påvirker medlemmenes indre kart i forhold til forventninger om relasjoner i familien. Følelser må i skåringen sees i sammenheng med hva som forårsaket dem. Graden av kongruens eller inkongruens mellom situasjon og følelse må derfor vurderes. Tabell 11: Familien skåres etter følgende skala: Familier med alvorlige problemer innen dette området vil ofte uttrykke følelsene på en overveldende måte, med inkongruens mellom verbale og ikke-verbale uttrykk, eller det følelsesmessige utrykket kan være helt fraværende. Det er trolig at familiemedlemmene vil respondere med diskvalifisering, forvrengning, devaluering eller avvisning av følelsene. Noen ganger er de fleste uttrykk for følelser sett ned på, andre ganger er noen følelser aksepterte, og noen følelser blir avviste. Fysiske eller psykologiske lidelser kan være en måte å uttrykke følelser på for familier med store vansker innen dette området. Følelsesmessige uttrykk kan også bli brukt til å kontrollere familiemedlemmer, for eksempel depresjon eller sinne. B: Familierelasjoner En søker å observere mønstre i familiemedlemmenes kontakt med hverandre som viser hvilken behandling de forventer å gi hverandre og å få fra hverandre. Det forutsettes i modellen at det kan finnes nyttige relasjoner og relasjoner som kan lede til helseproblemer eller vansker for barns utvikling. Tabell 12: Observasjonene skåres etter følgende skala: 56

57 I familier med betydelige vansker kan en observere angrep, avvisning eller devaluerende relasjoner kjennetegnende av manglende interesse, apati eller opposisjon uten forventning og støtte eller anerkjennelse av den andre personens perspektiv. Som et alternativ kan også relasjoner med så alvorlig avhengighet at personen ikke kan fungere som et selvstendig individ, skåres i denne kategori. C: Emosjonell involvering/følelsesmessig tilgjenglighet Familier med empati og innlevelse med alle sine medlemmer vil kunne fremvise styrke ved kriser. Tabell 13: Graden av involvering skåres på skalaen under: Familier med alvorlige vansker kjennetegnes av intens over eller underinvolvering organisert i et karakteristisk mønster. Familier kan også skåres på dette nivået hvis de kjennetegnes av manglende emosjonell responsivitet. D: Familieatmosfære Skåring av stemningen når hele familien er samlet. Selv om det kan virke noe abstrakt, er området av stor betydning for de som jobber med familier. Området er påvist skåret med høy reliabilitet av familieterapeuter i forskningssammenheng. Ved at denne del av familiens karakter påvirker nesten all interaksjon, antas den å ha stor betydning for både voksne og barn. Tabell 14: Familien skåres på skalaen under: 57

58 Familier med betydelige vansker kjennetegnes av en atmosfære som er preget av smerter eller utrygghet. Smertefulle eller negative reaksjoner vil overveie - eller stemningen kan føles farlig, kaotisk eller panisk. Forakt og latterliggjøring kan ofte bidra til denne type atmosfære. Familieallianser Modul 3: Familiekarakter; Intervjuguide for familieallianser, områder som skåres i skåringsarket. 1. Parets relasjoner. 2. Foreldrerelasjonen. 3. Foreldre-barn relasjoner. 4. Barn-foreldre relasjoner. 5. Søskenrelasjoner. Familier kan betraktes som bestående av sub-grupper (teams) som har sine relasjoner. De voksne i en familie kan fungere både som et foreldreteam eller som et par. Foreldrealliansen og paralliansen fungerer ikke alltid på samme måte. Søskengruppen er et annet nivå, og foreldre sammen med barna ytterligere ett. Grupperingene skåres etter hvor vel de fungerer sammen, deres styrker og vansker. Både dyadiske og triadiske allianser skåres. Det er utarbeidet skåringskriterier for Parforholdet, foreldrenes allianse, foreldre-barn relasjoner og søskenrelasjonen. A: Parforholdet Parforholdet har stor innflytelse på alle andre relasjoner i familien. Manualen advarer mot kulturelle feiltolkinger. Parforholdet må altså skåres ut fra hva som er aksepterte normer innen kulturen paret tilhører. Tabell 15: Skåringen skjer etter følgende skala for parforholdet: I forhold til de par som fungerer med alvorlige vansker, så forventer en å finne ektefeller i krig eller i isolasjon. Det er lite sannsynlig at det vil være tegn på varme. En kan finne kontinuerlig konkurranse for å etablere dominans i forholdet, eller ingen eller svært lite kontakt mellom dem. 58

59 B: Foreldrerelasjonen Relasjonen mellom de voksne som foreldre er viktig for hvordan de utfører sin foreldregjerning, både i omsorgs- og oppdragerrollen. Området omfatter hvordan foreldrene samarbeider i disse roller, 1) ved å gi stimulering, oppmuntring og skryt til barna og 2) i forhold til råd omsorg og rettledning/styring av barna. Samarbeidet påvirker foreldrekompetansen og hva slags støtte barna får i oppveksten. Tabell 16: Foreldrenes allianse skåres ut fra følgende skala: Foreldre med betydelige samarbeidsvansker er konstant uenige eller kan ikke samarbeide. Det forelås i manualen eksempelvis at dette kan forårsakes av gjensidig isolasjon eller på grunn av at de ikke kan forhandle eller inngå kompromisser. C: Foreldre-barn relasjonen Foreldrenes forhold til barna er en grunnleggende forutsetning for hvor langt foreldre kan forstå og møte sine barns behov. Noen ganger endres familien ved at det kommer til nye medlemmer til, ved fødsel, adopsjon og nye partnere. Dette bringer nye konstellasjoner, og noen ganger andre historier, inn i familien. Tabell 16: Foreldre-barn forholdet skåres etter følgende skala: Foreldre i betydelige vansker på dette område fremviser begge avvisning, utnyttelse og diskvalifisering. De kan angripe og utpeke ett eller flere barn til syndebukk, eller ignorere et eller flere barn. Området skal undersøkes med hensyn til hvor lenge dette har foregått og tidsfestes med hensyn til endringer(for eksempel før og etter adopsjonen, steforelder flyttet inn osv.). 59

60 D: Barn-foreldre relasjonen Hvordan barna forholder seg til foreldrene vil også påvirke utviklingen av mulighetene til relasjonen mellom barn og foreldre. Tabell 17: Barn foreldre forholdet skåres etter følgende skala: Ved store vansker finner en at barna matcher foreldrenes negative atferd i form av unnvikelse, avvisning eller opposisjon mot foreldrene, eller ved at de er meget klengete vis a vis foreldrene. Det kan forekomme uttalt preferanse for en forelder. E: Søskenrelasjonen Søskenrelasjonen beskrives som naturlig preget av både konflikter og støtte. Denne kan skjerme og beskytte, eller bli et tilleggsproblem, for utsatte barn i familien. Deling, kommunikasjon, forhandling og støtte utvikles ofte innen denne relasjonen. Det beskrives også som et område hvor det kan være skjevheter i maktfordelingen og utagering av andre relasjoner. I manualen uttrykkes behov for sensitivitet i forhold til misbruk mellom søsken. Området har potensial til å forårsake betydelig mellommenneskelig smerte og vanskeligheter og å påvirke hvordan barn ser seg selv og forholder seg til sine jevnaldrende. Tabell 18: Søskenrelasjonen skåres etter følgende skala: En familie med en søskenallianse med betydelige vansker kjennetegnes av kontinuerlig kamp, ekstrem rivalisering eller konkurranse om oppmerksomhet eller alternativt at barna ignorerer hverandre. 60

61 Familieidentitet Modul 3: Domene Familiekarakter; dimensjon: familieidentitet, (Nærhet og distanse mellom familiemedlemmer): områder som skåres i skåringsarket: 1. Individuell autonomi og selvhevdelse. 2. Familiesamhold. 3. Grenser mellom generasjonene. Familieidentitet konstitueres av graden av nærhet og distanse i et familiesystem, og grensene mellom subsystemer i familiesystemet. Disse må selvsagt betraktes i lys av individuell utvikling og familiens livssyklus. Hvis grensene i en familie er klare, men fleksible og passelig permeable, er det en sunn balanse mellom nærhet og distanse i familien. Dette leder til at rollene i familien er klare for foreldre og barn og gir medlemmene mulighet til å oppleve nærhet uten å gi avkall på sin fungering som selvstendige individer. Mange familier har ulik grad av rigiditet og fleksibilitet for ulike grenser, og ulike medlemmer har ulike preferanser for hvem de setter pris på og hva de skulle ønske av forandring i familien. Generasjonsgrensen har stor betydning for hvordan barnas behov møtes. A: Individuell autonomi og selvhevdelse I den vestlige verden oppfattes autonomi som en styrke. Autonomien er kjennetegnet av at individene i en familie kan operere relativt uavhengig og selvstendig og med en passende selvhevdelse, samtidig som de føler at de hører til i familien. Hva som ansees kulturelt akseptabelt varierer for dette området, og manualen råder til høy bevissthet på om avvik fra vanlige normer kan være kulturbestemte eller et resultat av diskriminering. Handikapp kan også være en naturlig omstendighet som påvirker autonomi og skal veies inn i vurderingen. Tabell 19: Individuell autonomi skåres etter følgende skala: Medlemmer i familier med betydelige vansker vil kunne fremvise overdreven avhengighet (eller isolasjon), og mangle en klar følelse av seg selv. Individuell differensiering kan være så dårlig at familiemedlemmer ikke kan handle uavhengig eller innrømme at de kan ha ulike oppfatninger. Individer kan også være helt frakoblet fra familien. 61

62 B: Familiesamhold (Family cohesiveness) Dette er en kjent dimensjon innen familiebehandling, hvor skalaen avspeiler hvorvidt familien som en helhet er rimelig knyttet sammen. Området har tradisjonelt omfattet for eksempel hvor mange i familien som skal involveres i beslutningsprosesser, og om disse skjer på en trygg eller engstelig måte. Tabell 20: Familiesamhold skåres etter følgende skala: Familier med alvorlige vansker på dette området kjennetegnes av at en eller flere i familien er ekstremt isolerte eller følelsesmessig fjerne, eller at noen individer er tydelig overinvolverte i de andre i familien. C: Generasjonsgrenser Dimensjonen har vært delvis omstridt i familiebehandling. Det foreligger en amerikansk tradisjon på dette området og har ganske normative føringer på at foreldre alltid skal agere foreldrerollen, og at barn konsekvent skal holdes i barnerollen. En europeisk kritikk har blitt rettet mot denne tankegang, først og fremst fra italienske forskere/klinikere. I manualen defineres optimal fungering som når foreldrene er foreldre mesteparten av tiden og barn er barn mesteparten av tiden. Utviklerne tar blant annet utgangspunkt i at disse relasjoner endres under livssyklusen, og at en for strikt holdning kan medføre vansker i overgangen fra barn til voksen, i rasjonalen for denne definisjonen. Avvik som beskrives i manualen vil være rollereversering (parentifisering) eller ambiguitet mellom foreldrerollen og barnerollen hos en eller begge foreldre, hvor for eksempel en forelder har abdisert fra foreldrerollen og blir behandlet som et barn i familien. Situasjoner hvor foreldre mangler ferdigheter på grunn av psykiske lidelser, handikapp eller rusmiddelmisbruk diskuteres i manualen, uten at det gis klar cut-off eller kriterier for dette. Etniske minoriteters behov for en oppdragelse i samsvar med kulturelle normer, med etterfølgende utfordringer for barna i forhold til senere omstilling for å passe inn det større samfunnet, blir også diskutert med tanke på muligheter for hjelp og tilretteleggelse for familien. 62

63 Tabell 21:Generasjonsgrenser skåres etter følgende skala: Familier med betydelige vansker vil kunne fremvise uttalte, rigide grenser mellom foreldre og barn, eller fremvise parentifisering av barn i en slik utstrekning at barnets behov ikke blir tilgodesett Domenet: Familiehistorie Rasjonalen for å inkludere familiehistorie-domenet beskrives i forhold til at det noen ganger ikke er mulig å forklare familiens vansker til tross for gjennomgang av Familieorganisering og Familie karakter, på grunn av eventuelle historiske røtter til familiens tilpasning. Kanskje kan undersøkelsen sammenlignes med et anamneseopptak, men med et underliggende fokus på familien som oppvekstmiljø for barnet. Modellen forutsetter at responstendenser, følelser og kognitive kart i familier etter alvorlige hendelser, kan endres, og at dette kan omfatte flere generasjoner. Videre at disse kart eller sannheter ofte internaliseres i barndommen, på grunn av konkret erfaring, men også gjennom tilknytningen til barnets signifikante andre, og at disse erfaringer farger relasjoner, initiativ og reaksjoner senere i livet. Hendelser med tilhørende forsvarsmekanismer vil kunne persistere over tid i familiesystemer på bakgrunn av opplevelse av for eksempel tap, mishandling, forsømmelse eller traumer. Sekundært vil foreldre på bakgrunn av slike opplevelser kunne utvikle sterke reaksjonsdannelser, i form av at dette må ikke hende mine barn eller automatiske reaksjonsmønstre, i form av frykt, passivitet, sinne, eller en automatisk følelse av at nå begynner det igjen. Disse kompenserende tilpasninger kan bli til nye problemer for barnet og familien. Tabuisering og taushet i forhold til traumatiske hendelser, eller uløste områder i forhold til denne dimensjon, blir også tatt opp i manualen (s 48) og området eksemplifiseres i treningsvideoen. Den ønskelige gjennomgående holdning hos intervjuer, beskrives som preget av sensitivitet. Det er viktig å gi støtte til respondentene, med vekt på refleksjon over hva som har hendt av viktige/opprivende hendelser heller, enn agering. Områdene Hendelser, Relasjoner eller Tilstander, anbefales undersøkt med utgangspunkt i det familien mener er viktig i 63

64 familiehistorien. Hendelsene forbindes med nåtiden og familiens presenterte problem. Det beskrives i manualen at det kan være nødvendig med mer enn ett møte. I manualen side beskrives format, oppsett og metoder til hjelp i dette arbeidet i form av vanlige familieterapeutiske metoder for å gjøre det lettere for familien å fortelle om seg selv, så som genogram, mer mindre spørsmål osv. Modul 4: Familiehistorie; Intervjuguide for familiehistorie: Viktige fortidige hendelser, relasjoner og tilstander. 1. Opprinnelsesfamilie sammensetning. 2. Foredrenes egen oppvekst. 3. Viktige hendelser, opplevelser og relasjoner i nær fortid. 4. Undersøkelser av traumatiske hendelser. 5. Sammenheng med nåværende familie. 6. Virkning på partneren. Ovenfor er områder som skåres i skåringsarket, men da innholdet omfatter familiens unike historie og unike omstendigheter, er det ikke fastsatt skalaer Familieoppgaven Rasjonalen for å ta med denne del av batteriet, er at familieoppgaven kan gi viktige opplysninger om familiens måte å fungere på i praksis - i motsetning til verbale rapporter, som kjennetegner tilnærmingene i de ovenfor nevnte områdene. Observasjon av familiens samhandling rundt en oppgave utføres ut fra et sett av oppgaver som foreligger i manualen, hver og en med eget sett av instruksjoner. Intervjuer velger ut en av disse som kan passe for familien og observerer familiens interaksjon, først og fremst med vekt på prosess, og ikke innhold. Se manualen side for oppsett, gjennomføring og spesielle faktorer for oppgavene. Modul 5: Familieoppgave Å avklare og utføre en familieoppgave. Potensielle oppgaver for familier: 1. Familieaktiviteter: Bygge et tårn med byggeklosser, planlegge en utflukt, forklare et ordtak for barna, male sammen, leke med barna, lage en familieskulptur, lage et genogram. 2. Dele tanker om familien. 3. Dele familieopplevelser. 4. Samtale om hva som er viktige hendelser / spørsmål for hele familien. Familieoppgaven skåres ikke mot skalakriterier, men kan brukes hypotesebekreftende eller avkreftende i forhold til hva som fremkommer i de andre observasjonene. For eksempel kan en familie som har vist seg å ha uttalte vansker med aggresjon under området familieorganisering ovenfor, fremvise så mye krangling, at de ikke makter å utføre oppgaven i det hele tatt Tilbakemelding Tilbakemelding og sensitivitet i intervjusituasjonen er diskutert grundig i manualen, særskilt i forhold til familiehistorie og muligheten for traumatiserte områder og hendelser. 64

65 6.4.7 Reliabilitet, validitet og normering For forgjengerne til Family Assessment Interview er det foretatt undersøkelser av reliabilitet og validitet. Denne versjonen er modifisert ut fra instrumentets plass i Vurderingsbatteriet, hvor en blant annet har ønsket å påvise ressurser hos familien. Vi kjenner ikke til at det foreligger undersøkelser av om dette har påvirket reliabiliteten eller validiteten i den aktuelle versjonen. Disse spørsmål, og det vitenskaplige grunnlaget for batteriet i mer vid mening, er diskuterte i dokumentet Research background and appilicability of The Family Assessment. Som beskrevet i avsnittet om rammeverket og i manualen er familiers samspill kulturbestemt, verdibestemt og inngår også i den politiske sfære. Området er derfor lite egnet for å normere Skåring av innholdet i familieintervjuet Skåringene settes sammen til en profil over familiens styrker og svakheter. For å kunne utføre dette og senere sammenstille profilen med de andre datakildene i batteriet, er det utarbeidet ferdige skåringsark - Recording forms. Skåringene kan så sammenstilles til et familieprofilskjema. Dette omfatter da alle dimensjoner. Denne bredspektrede oppsummeringen omfatter: Alle de undersøkte dimensjonenes skåringsark med skalaverdier. Hvordan effekten av familiens styrker og svakheter påvirker barnet. Undersøkers oppfatning av foreldrenes bevissthet om barnets situasjon. Oppsummering av familiens styrker med relevans for tiltak. Familiens egne kommentarer. Konkrete mål for å kunne møte barnets behov ut fra skåringen. Figur: Familieprofilskjema. The Family Assessment family profile Family name... Current identified problem(s), concerns or difficulties in the family Current problems: family members views Current problems: assessor s views Profile of family competence, strengths and difficulties 65

66 5 = reasonable strengths 4 3 = moderate strengths and difficulties 2 1 = considerable difficulties Family adaptability (Family organisation dimension) Narrative summary of strengths and difficulties Level of family competence (place rating score in each box) Organisational adaptability Decision-making & problem solving Managing & resolving conflict Relationships family/ community Overall level: family adaptability Parenting (Family organisation dimension) Narrative summary of strengths and difficulties Level of family competence (place rating score in each box) Promoting development stimulation, emotional warmth Nature of attachments Guidance, care and management of children Overall level: Parenting Family communication (Family character dimension) Narrative summary of strengths and difficulties Level of family competence (place rating score in each box) Expression of messages Reception of messages Involvement Continuity Overall level: family communication Emotional life of the family (Family character dimension) Narrative summary of strengths and difficulties Level of family competence (place rating score in each box) Expression and reception of feelings Nature of relationships Emotional involvement Family atmosphere Overall level for Emotional life of the family Family alliances (Family character dimension) Level of family competence (place rating score in each box) 66

67 Narrative summary of strengths and difficulties Couple partnership Parental partnership Parent child relationship Child parent relationship Sibling relationship Overall level: Family alliances family identity (Family character dimension) Narrative summary of strengths and difficulties Level of family competence (place rating score in each box) Individual autonomy Family togetherness Intergenerational boundary Overall level: family identity Estimate the overall level of strength and difficulty in this family Overall level for this family Impact of current family strengths and difficulties on the children How are current family strengths and difficulties affecting the children's development and wellbeing? Are the parents aware of the family difficulties and do they take relevant responsibility for the impact on the children? Family context and history What resources in the present family and strengths from the family history can be built on to help deal with difficulties? Significant issues from the family history to be addressed 67

68 Comments by family members This space is for family members to record their view of the strengths and difficulties in their family and what impact they think these have on the children s development and wellbeing, and their comments on the assessment in this recording form. Continue on further sheet if required. Objectives for meeting the needs of the child/young person Outline goals for future work, identifying any specific objectives for changes in family functioning, and indicate how these objectives can be achieved and your assessment of the likelihood of achieving changes. Boksene fyller ut med tall 3,2,1: for Reasonable difficulties, Moderate difficulties, og Considerable difficulties. Samme prosess utføres for alle områder. Det er mulig å summere fungering for områder og vel også mulig å summere en totalskåre. Mer adekvat vil være å utarbeide en profil i form av et diagram for familiefungeringens sterke og svake sider, siden dette vil gi anvisninger for tiltak. Vi har ikke funnet en ferdig mal for dette, men det skulle lett la seg gjøre for en interessert kliniker. 68

69 Det er derfor mulig å få et kvantitativt inntrykk av familiens styrker og svakheter både som en oppsummering innen en dimensjon (for eksempel Family Adaptability ), som oftest mest relevant når en skal hjelpe en bestemt familie, eller en oppsummering av ratio mellom styrker og svakheter, totalt sett Reflekterer Familieintervjuet de områder en ønsker å måle i det politiske grunnlagsdokumentet og LACS? Samsvaret mellom Family Assessment området, og de overordnede målsetningene i forhold til LACS, kan illustreres ved å sammenstille den grafiske fremstillingen av familiedimensjonene ovenfor, i jevnførelse med rammeverkets dimensjoner. Som en vil huske var dimensjonene i LACS (se avsnitt og 3.3.2) resultatet av en politisk motivert undersøkelse samt forskningen til blant annet Cleaver et al. (1999) og andre: Ved en eventuell norsk implementering vil det være viktig å ha støtte for at disse implisitte målsetninger samsvarer med de politisk - kanskje er det også norske politiske mål som burde tilføyes? 6.5 The HOME inventory Inventariets plass i batteriet I tillegg til bruk av standardiserte psykometriske metoder (The Pack of Questionnaries and Scales) eller familieintervjuer/oppgaver. (The Family Assessment), kan barnets oppvekstmiljø også undersøkes ved direkte observasjon av hjemmemiljøet med oppfølgende samtale/intervju. I det britiske undersøkelsesbatteriet inngår derfor en strukturert og standardisert observasjon av hjemmemiljøet, opprinnelig utviklet for forskning i sosialpsykologisk og antropologisk sammenheng på 1960 tallet. 69

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre. Vurdering av kartleggingsmetoder.

Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre. Vurdering av kartleggingsmetoder. Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre. Vurdering av kartleggingsmetoder. Anders Hellman Fagsjef Rogaland A-senter Terje Knutheim Psykologspesialist Borgestadklinikken anders.hellman@ras.rl.no

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65

Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65 Kjærlighet og Grenser starter en ny kommunikasjon i familien 65 Av: Bente R. Tangen og Terje Knutheim Kjærlighet og Grenser er et rusmiddelforebyggende familieprogram. Både ungdommene og foreldrene samles

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Kurs Steinkjer 2010 16.12.2010 1 Kjærlighet og Grenser Målsettinger: Forebygge bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant tenåringer Styrke kommunikasjon

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING

KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Klarlegging av omsorgsoppgaver hos barn, med vekt påp brukerstemmen

Klarlegging av omsorgsoppgaver hos barn, med vekt påp brukerstemmen Klarlegging av omsorgsoppgaver hos barn, med vekt påp brukerstemmen Presentasjon av to selvutfyllingsskjema for å fange opp barnets stemme utformede for barn i skolealder og unge personer, av forskerne:

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Familien mulighetenes vindu

Familien mulighetenes vindu Familien mulighetenes vindu Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Rusdag

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR

I FORELDRENES FOTSPOR I FORELDRENES FOTSPOR NOVEMBER 2015, Te ka slags nøtte Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder HAZARDOUS ALCOHOL USE ACROSS GENERATIONS Parental and offspring hazardous alcohol use

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

RKBU Midt NTNU. RKBU Midt NTNU. Trondheim, oktober 2015. Bilde Thinkstock

RKBU Midt NTNU. RKBU Midt NTNU. Trondheim, oktober 2015. Bilde Thinkstock Ungdommer i barneverninstitusjoners erfaringer med bruk av fastlegeordning, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Nanna Sønnichsen Kayed Førsteamanuensis RKBU Midt

Detaljer

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Knut Boe Kielland Dagens utfordringer Mye lidelse knyttet til dobbeltdiagnose Vidt spekter av psykiske lidelser Samtidig rusmisbruk innebærer

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon

Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bergen, februar 2012 Hilde Jeanette Løberg Spesialkonsulent KoRus Sør, Borgestadklinikken Hilde.jeanette.loberg@borgestadklinikken.no www.borgestadklinikken.no Tre

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementets:

Helse- og omsorgsdepartementets: Helse- og omsorgsdepartementets: Forslag til endring av helsepersonelloven mv. for å styrke rettsstillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering ET STEG VIDERE Psykiatrisk sykepleier Kenneth Åsenhus Psykiatrisk sykepleier Truls W. Pedersen ET STEG VIDERE Bakgrunn for valg av Hva er Behandlingsplaner Implementering BAKGRUNN KVALITETSHEVING AV: RISIKOVURDERING

Detaljer

Barn som lider under andres bruk av rusmidler. Oppdal 08.02. 2010 Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier

Barn som lider under andres bruk av rusmidler. Oppdal 08.02. 2010 Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier Barn som lider under andres bruk av rusmidler Oppdal 08.02. 2010 Helga Melkeraaen Helsesøster/ spes.sykepleier Rusmiddelmisbruk i et barne- og familieperspektiv Definisjon av rusproblem Det eksisterer

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Alkoholreklamen du aldri glemmer Alkoholreklamen du aldri glemmer https://www.youtube.com/watch?v=qalnisjfhew 21.08.2015 www.rus-ost.no 1 Rusmiddelbruk i et barne- og familieperspektiv 21.08.2015 www.rus-ost.no 2 Rusmiddelbruk i et barne-

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Hvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus?

Hvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus? Familier i recovery Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter, 16.09.2015 Hvorfor

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer