Klarlegging av omsorgsoppgaver hos barn, med vekt påp brukerstemmen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klarlegging av omsorgsoppgaver hos barn, med vekt påp brukerstemmen"

Transkript

1 Klarlegging av omsorgsoppgaver hos barn, med vekt påp brukerstemmen Presentasjon av to selvutfyllingsskjema for å fange opp barnets stemme utformede for barn i skolealder og unge personer, av forskerne: Stephen Joseph, Fiona Becker, Saul Becker Oversatt til norsk av Trine E.B. Lona og Ingun D. Ulstein. Seniorrådgiver, psykologspesialist Anders Hellman FoU avd. Rogalad A-senter

2 Synet påp barn som gir omsorg Skandinavia Storbritannia USA Utviklingsland

3 RAMMEVERK UK-NORGE UK: Familien er den naturlige tilhørigheten og har ansvar for omsorg og sosialisering. Norden: Likt, men samfunnet har et interesse / krav til sosiali- seringen. UK: Barn har rett til vurdering av sin situasjon når n r de gir omsorg Norden: Barn skal ikke gi omsorg til voksne, barn skal ikke velge

4 Ulikt utgangspkt UK: Tar primært rt utgangspkt i omsorg ved somatiske tilstander Norden; Tar primært rt utgangspkt i Psykiatri rusproblemer hos foreldrene / eller sviktende omsorg

5 Størrelsesforholdene Barn av pasienter med somatisk sykdom Barn av pasienter med psykisk sjukdom Barn av pasienter med rusproblemer

6 SYKDOMTYPE LAMMET PSYKOTISK PERS.F. DEP./ ALK. STOFF VOLD FORKLARING: Kan ikke Vanskelig Svak---Bryr seg ikke Ond BARNETS SYKDOM : Helt / forstrukket Sugd inn Medavhengig Offer Offentlig Stigmatisert

7 Grad av stigmatisering av gruppen unge omsorgsgivere Barn skal ikke utsettes for altfor vanskelige situasjoner = barn skal ikke gi omsorg? Barns som gir omsorg hører h til i helse eller barnevern og det er ikke naturlig? Har barnet rett til å velge formen for støtte tte som gis?

8 Brukerundersøkelse av Unge omsorgsgivere UK 1. Anerkjennelse for jobben vi gjør, vi er ikke objekt for tiltak eller behandling. 2. Tilrettelagt info fra helse og sosial. 3. Medinnflytelse i behandling av forelder 4. Rett til tilrettelagte skoleordninger 5. Rett til avlastning og hjelp i familien 6. Rett til ordninger for å komme inn i arbeidslivet

9 Mellom brukerperspektivet og risikoperspektivet Barnets alder og kompetanse Antall riskofaktorer Screening eller utvidet vurdering?

10 Behovet for klarlegging av barnets situasjon Hvor mye støtte tte gir barnet? Hvordan påvirkes p barnet av sin rolle og familiesituasjon Hvilke tiltak ønsker barnet selv? Går r det an å spørre barnet?

11 Bakgrunn for utviklingen av instrumentet i Storbitannia (Br.helsedept,, 1999; regjeringen i UK, 2008) har lagt stor vekt på at sosial / helsetjenestene kan vurdere og støtte tte unge omsorgspersoners helse- velferds- utdanningssituasjon og trivsel. Det er kritisk nødvendig n at helse og andre serviceinstanser, også inkludert de 350 Young Carer- projektene i UK, har robuste måleinstrumenter som kan brukes i denne kontekst.

12 Område for bruk av instrumentene 1. Multidimensional Assessment of Caring Activities (MACA-YC18) 2. Positive and Negative Outcomes of Caring (PANOC-YC20) Begge skalaer er raske og enkle å bruke, fylles ut av den unge selv. (MACA-YC18) gir mulighet til evaluering av mengden av omsorg som gis, og om tiltak virkelig medfører en forandring. (PANOC-YC20) belyser den psykologiske effekten av å gi omsorg, ved at av at fokuset er på subjektivt negativa og positive konsekvenser av å gi omsorg.

13 Hvem kan bruke instrumentene? De to instrumentene som er inkluderte i manualen (MACA-YC18 and PANOCYC20) er tiltenkte å benyttes av de som arbeider innen helse- og sosialtjenesten (dvs( dvs, psykologer, psykiatere, sosialarbeidere, barneansvarlige, sykepleiere, ungdomsarbeidere) samt av forskere. I denne prosess forventes at de som klarlegger den unges situasjon med disse instrumenter følger f etiske retningslinjer og taushetsplikten, og at en sikrer at arbeidet utføres med nødvendig faktisk kompetanse innen området.

14 Utviklingen av instrumentene 1. Et stort utvalg av unge omorgsgivere fikk et omfattende spørreskjema 2. Statistisk analyse viste hvilke spørsm rsmål var ladet i forhold til å peke ut områder hvor barnet utførte en omsorgsrolle spsml.. ble valgt ut til å utgjøre et batteri for å klarlegge omsorgsoppgavenes omfang og type (MACA-YC18) spsml.. ble valgt ut til å utgjøre de positive og negative skalaer som måler m den subjektive følelsesmessige f og kognitive effekten av å gi omsorg (PANOC-YC20).

15 Multidimensional Assessment of Caring Activities (MACA-YC18) (MACA-YC18) er et selvutfyllingsskjema for den unge omsorgspersonen ( 18- item self-report measure) ) som kan brukes til: 1. Gi en samleskåre påp den totale mengden omsorg som et barn eller en ung person gir 2. Seks subskalaer for typen av omsorg

16 Subskalaer (1) Husholdningsoppgaver (2) Ansvar for husholdningen (3) Omsorg for stell og hygiene (4) Følelsesmessig F omsorg (5) Omsorg for søskens sken (6) Finansiell og praktisk hjelp

17 Administrasjon av skalaen Det anbefales at barn og unge personer gis anledning til å fylle ut skjemaet selv så langt mulig. Hvis det er nødvendig å forklare noe i skjemaet, bør dette utføres av den profesjonelle som utfører undersøkelsen. Vi anbefaler ikke at skjemaet blir utfylt i nærvær av den person som mottar omsorgen.

18 Skåring Skåring av MACA-YC18 I MACA-YC18 besvares alle spsml. på en 3-punktsskala: Aldri, Noen ganger, og Ofte. Dette skåres slik: Aldri = 0 Av og til = 1 Ofte = 2

19 Skåring Høyere skåre indikerer høyere nivå lav omsorgsaktivitet. Følgende kategorisering har vist seg nyttig: 0 = Ingen omsorgsaktivitet er dokumentert 1-9 = Lavt nivå av omsorgsaktivitet = Moderat nivå = Høyt nivå 18 og høyere = Svært høyt nivå av omsorgsaktivitet

20

21 Positive and Negative Outcomes of Caring (PANOC-YC20) 20-Spsml. Selvutfyllingsskjema Mange unge omsorgsgivere opplever en betydelig påvirkning ut fra personens ansvar for å gi omsorg, både i positiv og negativ forstand. PANOC-YC20 ble utviklet ut fra denne bakgrunnstenkning Skjemaet måler den individuelle subjektive kognitive og emosjonelle påvirkningen, for en ung omsorgsgiver:hvor mye det å gi omsorg oppleves negativt,og hvor mye det å gi omsorg oppleves positivt.

22 Innhold i selvutfyllingsskejemaet PANOC-YC20 The PANOC-YC20 består av to 10-items subskalaer: (1) Positive effekt av å gi omsorg (2) Negative negativ effekt av ågi omsorg. Skårene på begge sub-skalaer har har et mulig omfang fra 1 til 20, hvor høyere skårer betyr flere positive eller negative responser.

23 Skåring Skåringen er lik foregående skjema: Hvert item skåres av den unge på en 3-punkt skala: Aldri, Av og til, og Ofte. Svarene skåres: Aldri = 0 Av og til = 1 Ofte = 2

24

25 Beregningsmåte For å beregne positiv-respons skåren: summeres itemene 1, 2, 3, 4, 7, 8, 15, 18, 19, og 20. For å beregne negativ-response skåren: summeres itemene 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 16, and 17.

26 Tolkingsregler Positiv Negativ Skårer Tolkning Ingen positive konsekvenser, grunnlag for bekymring Relativt få positive konsekvenser, grunnlag for bekymring Relativt mange positive konsekvenser Ingen negative konsekvenser Relativt få negative konsekvenser 9 20 Relativt mange negative konsekvenser, grunnlag for bekymring

27 Tolkningen av skårene Den statistiske analysen indikerer at en skåre på minde enn 12 den positive skalaen i PANOC- YC20, og/eller høyere enn 8 negative skalaen i PANOC-YC20, kan gi gunn til bekymring. De som gir størst grunn til bekymring er de unge omsorgsgivere som skårer lavere enn 12 på den positive skalaen OG høyere enn 8 på den negative skalaen. Der det er stor grunn til bekymring anbefales at PANOC-YC20 blir brukt som en del av et større vurderingsbatteri administrert av kvalifisert personell fra helse eller sosialtjeneste.

Omsorgsaktiviteter og følger av disse

Omsorgsaktiviteter og følger av disse Manual for kartlegging av Omsorgsaktiviteter og følger av disse For barn og unge Stephen Joseph, Fiona Becker, Saul Becker Oversatt til norsk av Trine E. B. Lona og Ingun D. Ulstein Først publisert i Storbritannia

Detaljer

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK

BARNEANSVARLIGE PÅ ABK BARNEANSVARLIGE PÅ ABK NY LOV PR. 1/1-2010 HELSEPERSONELLOVEN 10a: Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta barn som pårørende. Behov for informasjon og nødvendig oppfølging av barn (0-18 år) ifht

Detaljer

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

Når mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander

Når mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander Når mor eller far er syk - Barn som pårørende Stipendiat Ellen Katrine Kallander Når Mor eller Far er syk Hva bidrar barn som pårørende med i familien og hjemmet, og hva er konsekvensene? Menneskelig nær

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN»

HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN» HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN» ALLMENN DEL Regjeringen ønsker å styrke pårørendes situasjon, og sier at de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til helsepersonell behandlere og praktikere Dette skrivet er laget til deg som er helsepersonell og kanskje også behandler. Her finner du kunnskap og informasjon

Detaljer

Lovverkets muligheter og begrensninger

Lovverkets muligheter og begrensninger Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/koordinator for Barneansvarlige Ålesund kommune Bergen 14.12.18 Ålesund Kommune Årets pårørendekommune

Detaljer

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse: KARTLEGGING AV PASIENTER MED BARN (utarbeidet av barneansvarlige på PSYH) Skjemaet skal fylles ut av pasientansvarlig behandler (PAB) Skjemaet utfylt av: Dato:.. Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:..

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome

Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome Children of patients with severe illness or substance abuse: Prevalence, identification, perceived needs, services received and outcome Prosjektleder avdelingssjef/ professor Torleif Ruud, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Barn som pårørende satsning og lovendring

Barn som pårørende satsning og lovendring Barn som pårørende satsning og lovendring Tromsø, 24. november 2009 Vegard Pettersen, Helse- og omsorgsdepartementet (Gunder Christophersen, BarnsBeste) Tema Behovet og tiltak Om lovendringene Plikt til

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge

Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge Landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn og unge 27. august 2012 Jo Kittelsen fagsjef i Statens helsetilsyn Tilsyn Kontroll med at myndighetskrav

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering Barn som pårørende - søskengruppe, barnehabilitering Søsken i familien Å se på familien som helhet har ikke alltid vært fremtredende innen helsevesenet. mye oppmerksomhet har vært gitt til den som har

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

Utfordringer med å følge opp barn som pårørende i lys av prosjekterfaringene v/gro Christensen Peck, lokal koordinator av multisenterstudiet BsP

Utfordringer med å følge opp barn som pårørende i lys av prosjekterfaringene v/gro Christensen Peck, lokal koordinator av multisenterstudiet BsP Utfordringer med å følge opp barn som pårørende i lys av prosjekterfaringene v/gro Christensen Peck, lokal koordinator av multisenterstudiet BsP Nasjonal konferanse om barn som pårørende 30.11.15 Utfordringer

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Fra svikt til omsorg - EN FORTELLING OM HVORDAN OMSORGSSVIKT KAN BRUKES SOM EN RESURS.

Fra svikt til omsorg - EN FORTELLING OM HVORDAN OMSORGSSVIKT KAN BRUKES SOM EN RESURS. 1 Fra svikt til omsorg - EN FORTELLING OM HVORDAN OMSORGSSVIKT KAN BRUKES SOM EN RESURS. 2 Hvorfor fortelle sin personlige fortelling? Barneperspektivet, bruke av mine egne erfaringer til å gi de usynlige

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Fagfeltet de neste 20 år Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Ansvarsreformen 1991-96 HVPU- reformen Samhandlingsreformen 2012-2016 Rett behandling- på

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1 2. time Barrierer D A G 2 Kartlegging UTU Dag 2 side 1 Hva kan hindre oss i å snakke med den gravide om farer ved alkoholbruk i svangerskap Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Dag

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Barnehagene i Kongsberg

Barnehagene i Kongsberg AL7 Aud J Sperle, avdeling for samfunnsutvikling Barnehagene i Kongsberg Brukerundersøkelse 2012 Side 1 21.05.12 Brukerundersøkelse i Kongsbergbarnehagene 2012 Femte gang undersøkelsen gjennomføres med

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges for å oppnå

Detaljer

Familiefokus i psykiske helsetjenester. Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i kommuner og helseforetak. Fra visjon til virkelighet

Familiefokus i psykiske helsetjenester. Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i kommuner og helseforetak. Fra visjon til virkelighet Familiefokus i psykiske helsetjenester Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», FOU-avd. psykisk helsevern, Ahus Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

AMK - Legevaktseminar Solstrand

AMK - Legevaktseminar Solstrand AMK - Legevaktseminar Solstrand 15.09.16 Anne Kristine Bergem Psykiater, fagrådgiver og formidler S 15.09.16 www.bergem.info Du finner det du leter etter Om barn som pårørende i akuttsituasjoner S 15.09.16

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Barn som pårørende. helsepersonell?

Barn som pårørende. helsepersonell? Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman Raskere tilbake et etisk dilemma? Dersom vi kan tilby virksom behandling.. Til sykmeldte

Detaljer

Helseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene»

Helseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene» Helseledersamling Trøndelag 21. november 2017 Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene» Åse L. Snåre, KS Avdelingsdirektør Helse og Velferd «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for

Detaljer

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?

HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om

Detaljer

Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: /VP

Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: /VP Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 200801442-/VP 14.08.2008 HØRINGSUTTALELSE Forslag til endring av helsepersonelloven mv. for å styrke rettstillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu Skolemiljøutvalget Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu 1 Skolens elever utgjør 20 % av befolkningen, men de representerer 100 % av fremtiden. Staten gir

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Underernæring hos eldre personer

Underernæring hos eldre personer Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F

Detaljer

Statens Barnehus Tromsø

Statens Barnehus Tromsø Statens Barnehus Tromsø Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus har vært å bedre barns rettssikkerhet. Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede.

Detaljer