HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN»

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN»"

Transkript

1 HØRINGSSVAR OM «ENDRINGER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN» ALLMENN DEL Regjeringen ønsker å styrke pårørendes situasjon, og sier at de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver. Her er det viktig at barn som pårørende får en sentral plass, da de er svært sårbare. Dette er det nærmeste man kommer gruppen som kalles «unge omsorgsgivere». Deres situasjon står for øvrig helt ukommentert gjennom høringsnotatet. Dette er svært overraskende og betenkelig, når regjeringen nå ønsker å bedre pårørendes situasjon. Dette er en stor gruppe barn, som yter omsorg og utfører praktiske oppgaver i hjemmet når en forelder er syk. En fersk rapport: «Barn som pårørende Resultater fra en multisenterstudie (2015)», tydeliggjør at dette gjelder for norske forhold: Over en tredjedel forteller at det ikke er slik at en annen voksen kan ta over oppgavene den syke vanligvis har. En tredjedel bruker med tid enn man kan forvente, og en del utfører oppgaver som hører inn under den kommunale helsetjenesten, som administrering av medikamenter og hjelp til personlig stell. En tredjedel må gjøre ting som gjør dem opprørt og like mange tenker hele tiden på det de må gjøre hjemme. De opplever betydelige negative konsekvenser. Halvparten av barna lever med forelders sykdom i flere år, eventuelt hele sin oppvekst. Barn er under utvikling. Vi vet at barn som vokser opp med syke foreldre, enten det er innenfor somatikk, psykiatri eller rus, har økt risiko for selv å bli syk. Loven om barn som pårørende (2010) ble innført for å unngå den ulikhet i trivsel, psykisk helse, skolefungering og sosial fungering som foreldres sykdom tradisjonelt har ført til hos barn. Loven pålegger helsepersonell å informere barn og gi barn nødvendig hjelp, slik at de kan oppleve en normal oppvekst der de får leve som barn, gjennom skole, vennskap og fritidsaktiviteter, og slippe bekymring og ansvar for syke foreldre. Det er derfor av avgjørende betydning at den kommunale helse- og omsorgstjenesten kartlegger grundig hvilken rolle barn har i en familie som lever med sykdom, og sikrer at barn ikke lever med omsorgsroller- og oppgaver som ikke er adekvat for deres alder. Når man legger fram et «pårørendeprogram for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk for perioden », bør det tydeliggjøres at man i særdeleshet har et ansvar for barn når man har som mål å «synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver». Det redegjøres for hvem som mottok omsorgslønn i Her er bare nevnt personer over 27 år. Unge omsorgsgivere vil aldri fram komme i denne statistikken, fordi de gjør ulønnet arbeid. Det er i høringsnotatet påpekt at ingen har en juridisk bindende omsorgsplikt overfor andre, bortsett fra foreldre til barn under 18 år. «Dette innebærer at det offentlige bærer det fulle ansvaret for å dekke voksne personers behov for pleie, praktisk bistand og omsorg». Det er altså udiskutabelt at barn ikke har omsorgsansvar overfor sine foreldre. Vi vet at mange barn likevel tar slikt ansvar, og foreldre blir avhengig av at barn gjør det.

2 «Nye løsninger for pårørendestøtte må ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov». Dette er særdeles viktig i familier der barn tar ansvar. Mange barn kan oppleve det meningsfullt å hjelpe sin syke forelder, men her bør helse- og omsorgstjenestene ha et særskilt ansvar for å tilse at dette er tilpasset barnets alder, intimgrenser og at det ikke går ut over barnets normale liv og utvikling. Det refereres til helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2010, der man fant at kommunene gjennomgående «ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrde, situasjon og behov for avlastning», og at «saksbehandlingen ved søknader om avlastning bar preg av sjablongmessige og standardiserte vurderinger». Departementet vurderer også at pårørende «møter et fragmentert hjelpeapparat med flere ulike instanser å forholde seg til, samtidig som de ofte opplever manglende samhandling mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenestene» I ovenfornevnte multisenterstudie ble dette inntrykket bekreftet. Pasienter og pårørende opplever hjelpeapparatet fragmentert og fjern fra deres daglige situasjon. Et viktig funn var at nesten ingen er hjemme hos pasientene. Godt over halvparten av pasientene hadde nedsatt evne til å gjennomføre praktisk arbeid, men de fikk i liten grad hjelp fra det offentlige med dette. I tillegg til mangelfull hjelp, er en konsekvens at ingen blir kjent med familien som helhet og ingen ser barnas situasjon. Ingen kartlegger og vurderer barns og voksnes omsorgsbyrder. Familiene påpekte et stort behov for mer nærhet og forutsigbarhet. De foreslo en familiekontakt/koordinator som kom hjem til dem, ble kjent med hele familien, hadde ansvar for en familieplan og tilpasning av hjelp, samt bruk av foreldrevikar hvis behovet for praktisk hjelp var stort. Familienes forslag harmonerer svært godt med det høringsnotatet sier: «De foreslåtte tiltakene inkluderte pårørendekontakt, et samlet vedtak som både beskriver tjenester rettet mot bruker og mot pårørende, koordinator for familien, opplæring/veiledning.krav til kontroll, oppfølging og evaluering» Oppsummert: Det vil være svært uforståelig og alvorlig om man ved gjennomføring av nye bestemmelser i helse- og omsorgsloven velger å overse situasjonen til familier som lever med syk forelder og barn som er omsorgsgivere. Det eneste rimelige nå er, med utgangspunkt i loven om barn som pårørende, å konkretisere hvordan denne skal inkluderes og konkretiseres inn i de nye bestemmelsene om brukere og pårørende. Dette vil også falle naturlig inn i de to nye veilederne fra helsedirektoratet om barn som pårørende og voksne som pårørende. Kilder: Linker til samtlige 4 rapporter fra forskergruppa i multisenterstudien nevnt ovenfor:

3 SPESIELL DEL: BARN I FAMILIER MED FORELDRE MED RUSMIDDLEMISBRUK Tverrfaglig Spesialisert Behandling (TSB) er den delen av spesialisthelsetjenesten som behandler skadelig bruk og avhengighet av rusmidler. Siden situasjonen for disse barn som pårørende, er ikke drøftet i endringsforslaget, følger her en kortfattet beskrivelse av hva som kjennetegner disse barn situasjon. Denne er til stor del basert på ovenfor nevnte Multisenterstudie, som omfattet situasjonen for barn i henholdsvis familier med somatisk sykdom, psykiatrisk sykdom og rusmisbruk hos en forelder, men også på internasjonal forskning, Demografiske kjennetegn ved familiene som har foreldre som er i behandling TSB, i forhold til pasienter i somatikken og i psykiatrien: Familiene i «TSB gruppen» har den lengste sykdomserfaringen. Boforholdene kjennetegnes av lavere standard, og mer ustabile boforhold. Familienes økonomi var dårligere, enn familiene med foreldre til behandling i somatikk og psykiatri. Foreninger og politiske grupperinger sitt engasjement i denne problematikk: Barn som pårørende har generelt en «svak stemme», da ansvaret for dem antas ivaretatt av voksne. I tillegg finner en ikke jevnførbare pressgrupper med engasjement i barn som pårørende til foreldre med rusproblemer, hvis en sammenligner med interessegruppene til voksne pårørende av demente, kreft-, eller hjertesyke. Spesielle forhold ved ruslidelser Rus er stigmatisert som lidelse, ved at foreldrene selv tar et moralsk ansvar for misbruket: «Jeg har ikke en vanlig sykdom, det er jeg som velger å ruse meg». Det er velkjent at dette ofte leder til vansker med å ta i mot hjelp, på grunn av at hjelpen aktualiserer skam og skyldfølelse, og det er viktig at ikke barna lider overlast på grunn av dette. Det er velkjent at oppvekst i familier med omfattende rusmisbruk, kan lede til senskader hos barna. For sped- og småbarn kan det raskt oppstå alvorlig omsorgssvikt på grunn av overdoser eller beruselse hos forelderen. Svekkelsen av foreldrenes kompetanse på grunn av rusmidlenes virkning og mangelen på overskudd som dette medfører, er alvorlig på grunn av den langvarige innvirkningen, og kan også lede til senskader hos barna.

4 Det er velkjent at rusmisbruk i barnefamilier leder til krangler mellom foreldrene, noe som også er bekreftet av internasjonal forskning. Eldre barn er som regel bevisste om at foreldrene ruser seg, og er redde for at rusen kan lede til skilsmisse, eller i verste fall at de ikke skal kunne bo samme med foreldrene. Kjennetegn ved problemutformingen i disse familier, dokumentert i multisenterstudien: 1. Foreldrene som får behandling i TSB undervurderer barnas tilpasningsproblemer på arenaer utenfor familien, for eksempel skole eller sosial kompetanse. 2. Familier hvor en forelder får behandling i TSB, opplever mindre sosial støtte enn familier med somatisk eller psykisk sjukdom. 3. Familier hvor en forelder får behandling i TSB opplever mindre indre samhold enn ved psykiatriske eller somatiske sykdommer. 4. Det er en opphopning av at begge foreldre har sykdommer, i den familien hvor en forelder får behandling i TSB. 5. Foreldrene opplever i større grad den nye lovgivningen og til reformen rundt barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten som en belastning, enn foreldre med somatiske eller psykiatriske sykdommer. se s. 156, tabell og (signifikant) 6. Barn i familier hvor en forelder får behandling i TSB, opplevet mest traumer av de undersøkte gruppene. Organiseringen av hjelpetilbudet til barn som pårørende av foreldre med rusmisbruk. Spesialisthelsetjenesten i Norge Endringer i HOL, i pasientrettighetsloven, samt organiseringen av et nytt ansvarsområde i form av krav til Barneansvarlige på hver avdeling, er blitt gjennomført innen spesialisthelsetjenesten. Gjennomføringsprosessen er ikke avsluttet, det gjenstår utfordringer. Mangel på tidlig intervensjon innen rusbehandling i TSB. Ved avdekkingen av alvorlige forhold ved barnas situasjon i TSB, vil TSB oftest ta kontakt med barnevernet. Se Side 141, tabell (signifikant funn). Barnevernet vil som regel stå for undersøkelse / saksgang, i de fleste tilfeller når det sendes en bekymringsmelding eller når barna henvises, fra TSB. For barn av foreldre i andre sykdomskategorier (Somatiske sykdommer og psykiatriske lidelser) er dette ikke tilfelle, de barna henvises oftere til behandling eller undersøkelse innen helse. Det er etter vår mening fortsatt et udekket behov for hjelpetiltak for familier innen store deler av TSB, slik at en skulle kunne tilby tidligere hjelp til familien, for å øke tryggheten og bygge ned motstanden hos rusmisbrukende foreldre. Dette kan endres ved styrking av den kommunale innsatsen hvor det forebyggende mandatet er tydeligere. Det gjenstår også å øke andelen barn som får en adekvat kartlegging i TSB generelt, av sin situasjon med hensyn til risiko for senskader, og å utvikling kompetanse på senskader av rus i familien, hos andre spesialisthelsetjenester som arbeider med barn.

5 Kommunale tjenester Generelt sett bør kommunal organisering av tjenester bruke den erfaring som er oppsamlet i spesialisthelsetjenesten vedrørende barn av rusmisbrukende foreldre der den passer. Det henvises til side 10 til 12 i multisenterstudien for en oppsummering av funn og anbefalinger for tjenesteutvikling, hvor anbefalinger for kommunale tjenester står på siden 12. Med vekt på barn som pårørende hos familier hvor foreldrene har rusproblemer, vil vi fremholde følgende: Som nevnt ovenfor kommer spesialisthelsetjenestene, og særskilt TSB ofte inn for seint for å kunne utøve et forbyggende perspektiv når det gjelder barn som pårørende. Det forebyggende perspektivet omfatter i tillegg et videre spekter av tiltak enn et rent helseperspektiv, og medfører ofte behov koordinering av instanser som helsestasjon, skole, PPT, fritidstilbud og hjelpetjenester i hjemmet. Kommunal kartlegging av barnas situasjon med vektlegging av vurdering av risiko for senskader er en forutsetning for riktig prioritering av saker, og for at innsatsen skal lede til endring av barn som pårørendes situasjon. Opprettelse av en kommunal enhet som har dette ansvar, er derfor svært viktig. Som nevnt ovenfor er rus i familien et ømtålig og skyldbelagt emne og det er viktig at de familier som møter der føler at opplysningene omfattes av taushetsplikten i helse. Kartleggingen vil i utgangspunktet måtte ha et tverrfaglig tilsnitt og det kreves nødvendig kjennskap til barns normale bio-psyko-sosiale utvikling. Kontakt og hjelp i hjemmet er på flere måter å foretrekke, her nevnes informasjonsinnsamling og avlastning for barn. Det er viktig at tiltakene ikke bare fokuserer på tiltak for barn, men at en har et helhetssyn på familien. I tidlig intervensjon er bekreftelsen på «normal rollen», i tillegg viktig for barna. Ressurser Det er opprettet kompetansesentre finansiert av Helsedirektoratet i alle helseregioner, «Korus er», som kan bistå med kurs evt. gjennomført i samarbeid med fylkesmannen. E-læringsprogram er tilgjengelig. Noen kommuner har opprettet kommunale pårørendesentre som også kan fungere som ressurs i sammenhengen, men dette er i en minoritet av kommunene.

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Barns omsorg for syke foreldre Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern Hva tilfører denne studien det internasjonale og norske forskningsfeltet om barns omsorgsarbeid i

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016 765.60 - Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Bevilgning for 2016: kr 145 mill. Ordningen forvaltes av Fylkesmannen: lagt ut på våre hjemmesider: https://www.fylkesmannen.no/oppland/helse-omsorg-ogsosialtjenester/nyheter---helse-og-omsorg/tilskudd-psykologer-i-dekommunale-helse--og-omsorgstjenestene-tilskudd-2016/

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer av helsepersonelloven m.v. for å styrke rettstillingen til barn av pasienter

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer av helsepersonelloven m.v. for å styrke rettstillingen til barn av pasienter Oslo, 19.08.08 Til Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo Ta barn på Stortorvet 10 0155 Oslo Tlf 23 10 06 10 fax 23 10 06 11 Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer av helsepersonelloven

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de som pasienten oppgir som sin(e) pårørende, familie

Detaljer

Har lovgivningen vært en suksess?

Har lovgivningen vært en suksess? Har lovgivningen vært en suksess? Barn som pårørende - Resultater fra en mul3senterstudie Kre6konferanse Stor3nget 23.03.17. Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell

Detaljer

Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet?

Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet? Sørlandet sykehus et foregangssykehus i Barn som pårørende arbeidet? Siren Wetrhus Knutsen Foretakskoordinator for barn som pårørende- arbeidet ved SSHF 24.03.2017 Foretakskoordinator for barn som pårørende

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad Pakkeforløp for psykisk helse og rus Prosjektdirektør Anne Hafstad Oppdraget fra HOD «Helsedirektoratet gis i oppdrag i samarbeid med brukerorganisasjoner, regionale helseforetak/relevante fagmiljøer og

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program

Detaljer

Barn som pårørende. helsepersonell?

Barn som pårørende. helsepersonell? Barn som pårørende -ivaretar du din plikt som Helsepersonellkurs 27.03.17 Nina Almås, Barneansvarlig og Fagleder, Skogli Helse og Rehabsenter Lillehammer helsepersonell? Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Koordinator Kari Vik Stuhaug, Barn som pårørande i Klinikk for psykisk helsevern 1 Superhelten Sara 19.10.2015

Detaljer

Generell informasjon

Generell informasjon Generell informasjon Ny veileder for psykisk helse- og rusarbeid for voksne Statsbudsjettet 2015 Barn og unge Tilskuddsordninger Tilsynserfaringer Strategier Opptrappingsplanen for rusfeltet 2015. OECDs

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende. www.oslo-universitetssykehus.no/palliasjon Nytt fra fagfeltet 18.01.2018 Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut ved KLB Mål for KLB å styrke kvaliteten på tjenestetilbudet i lindrende behandling i helseregionen

Detaljer

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Arkivsaknr 12/1189-2 Arknr.: 033 Meldt av: Ski Venstre Parti: Mottatt dato: OM Å SØRGE FOR GODE ORDNINGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG DERES PÅRØRENDE

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandling om LAR pasienter i Bergen Samhandling om LAR pasienter i Bergen Mellom LAR forskrift og Samhandlingsreform Christian Ohldieck Seksjonsleder LAR, Helse Bergen Todelt presentasjon Del 1: Samhandlingsreform og LAR forskrift. Mulige

Detaljer

Nytt og nyttig innen helse- og omsorgsretten

Nytt og nyttig innen helse- og omsorgsretten Nytt og nyttig innen helse- og omsorgsretten Hanne Damsgaard Fylkesmannen i Aust- og Vest Agder Lov og forskrift - ikrafttredelser 2016/2017 Rett til opphold i sykehjem delvis i kraft fra 1. juli 2016

Detaljer

AMK - Legevaktseminar Solstrand

AMK - Legevaktseminar Solstrand AMK - Legevaktseminar Solstrand 15.09.16 Anne Kristine Bergem Psykiater, fagrådgiver og formidler S 15.09.16 www.bergem.info Du finner det du leter etter Om barn som pårørende i akuttsituasjoner S 15.09.16

Detaljer

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Lovverkets muligheter og begrensninger

Lovverkets muligheter og begrensninger Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og

Detaljer

God pårørendepolitikk

God pårørendepolitikk Sola seminaret 201 Fra god pårørendepolitikk til bruk av sterke virkemidler i form av rettslig regulering og finansielle ordninger Av Professor dr. juris Alice Kjellevold God pårørendepolitikk Pårørende

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Superhelten Sara Bakgrunn for ivaretakelse av barn som pårørende Foreldres

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende

Detaljer

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering Barn som pårørende - søskengruppe, barnehabilitering Søsken i familien Å se på familien som helhet har ikke alltid vært fremtredende innen helsevesenet. mye oppmerksomhet har vært gitt til den som har

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer

Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,

Detaljer

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012 Min bakgrunn 1981

Detaljer

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Film om Line, del 1 Barneansvarlige sier: «Nå kan vi ikke lenger bare snakke

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet ( )

Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplan for rusfeltet (2016 2020) Tore Sørensen Oslo 01.11.2016 Rus og psykisk helse satsingsområde for Regjeringen Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste

Detaljer

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten Hva sier helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven når barn er pårørende? Hva har egentlig skjedd? Er noe av dette min skyld?

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene?

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? ROS Rusforum 2016 Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Planleggingsfasen Oppstartfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? Nå. Midtfasen Hva skjer med ROS fremover? Tjuvtitt ROS er et arbeidende

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus Pakkeforløp for psykisk helse og rus Fagdag for praksiskonsulenter 2. november 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Leder for implementering Hanne Elisabet Strømsvik Hva er Pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringsbrevet bedt kommunen uttale seg særskilt om disse punktene:

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringsbrevet bedt kommunen uttale seg særskilt om disse punktene: HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Dato 28. oktober 2016 Saksnr.: 201610760-2 Saksbehandler Hilde Engenes Saksgang Helse- og sosialstyret Formannskapet Møtedato Høringsuttalelse Endring i forskrift

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk

Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 25. mars 2015 Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver

Detaljer

Barn som pårørende må bli sett

Barn som pårørende må bli sett Barn som pårørende må bli sett Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse Koordinator for Barneansvarlige i Ålesund Omsorgskonferanse Molde 04.10.17 Ny lovhjemmel fra 01.01.10 10 a, Helsepersonells plikt

Detaljer

To SIRUS rapporter er utarbeidet Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer Rapport 5/2005 Tilbud til barn av foreldr

To SIRUS rapporter er utarbeidet Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer Rapport 5/2005 Tilbud til barn av foreldr SIRUS mottok et oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i 2005 Todelt: Tilbud til barn i Norge som er sammen med sine foreldre i behandling for rusmiddel problemer Spesifikke tilbud til barn av

Detaljer

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,

Detaljer

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre Lars E. Hanssen, direktør Statens helsetilsyn NSH-konferanse: Helsetjenester til eldre, 26. og 27.september 2011 1 Tilsyn med tjenester

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: /VP

Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: /VP Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 200801442-/VP 14.08.2008 HØRINGSUTTALELSE Forslag til endring av helsepersonelloven mv. for å styrke rettstillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet

Detaljer

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg.

Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg. Du må være sterk hender det folk sier til meg. Og jeg tenker på alt som har hendt - kanskje jeg er sterk. Ja, det stemmer vel. Jeg er vel sterk jeg. Sterke mennesker bøyes ikke de brekker og brister Mandat:

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende i helse- og omsorgstjenesten Kompetanseprogrammet Divisjon psykisk helsevern og KoRus-Øst 7. September 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold (IH) Lovverk og nasjonale føringer, pårørendes

Detaljer

Referat Starus workshop

Referat Starus workshop Referat Starus workshop 11.04.2016 ANBEFALINGER Tema 1: Konsekvenser og ansvar for eget liv (4 stemmer) - Aktivisere brukere/pårørende mer i å stå for/ta ansvar for større deler av behandlings/hjelpetilbudet

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer