Fylkestinget. Møteinnkalling. Sted: Fylkestingsalen Dato: kl.

Transkript

1 Fylkestinget Møteinnkalling Sted: Fylkestingsalen Dato: kl. Forfall meldes snarest til Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling.

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 05.og SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK 1 1/12 12/145 Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V): Samlet plan for vindkraft i Hedmark 2 2/12 Kontrollutvalget 12/1030 Forvaltningsrevisjonsprosjekt "Etikk i Hedmark fylkeskommune" Saksordfører: Jan Wibe 4 3/12 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/1354 Klassifisering av fylkesvegnettet - vegnettsplan for Hedmark fylke Saksordfører: Ida Kristine Teien 10 4/12 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/1359 Forslag til byggegrenser langs fylkesveger og rammeplan for avkjørsler Saksordfører: Tor Andre Johnsen 31 5/12 Komite for kompetanse og kultur 12/1411 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Saksordfører: Margrethe Skjærbæk 61 6/12 Komite for kompetanse og kultur 12/1406 Plassering av tilbud ved Ringsaker videregående skole Saksordfører: Erik Ringnes 149

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 05.og /12 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 08/4809 Søknad om likviditetslån for fremtidig drift av Kjørekontoret Innlandet AS. Saksordfører: Kjell Arne Hanssen 160 8/12 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 12/1670 Regionale forskningsfond- bestillingsbrev og valg av styre Saksordfører: Gunn Randi Fjæstad 171 9/12 Valgnemnd 12/795 Hedmark Trafikk FKF - valg av styremedlemmer og varamedlem for perioden fram til /12 Valgnemnd 12/1226 Planrådet for villrein i Rondane - valg av medlem og varamedlem for perioden /12 Valgnemnd 12/873 Valg av styrerepresentanter i kulturinstitusjoner /12 Valgnemnd 12/233 Valg av Hedmark fylkeskommunes representant til representantskapet i Interkommunal Arkivordning Øst IKS (IKA Øst) 198 Sak som vil bli ettersendt: Revidering av Hedmark fylkeskommunes finansreglement Saksordfører: Svein Borkhus

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 05.og R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FT Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 11/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - MØTE I FYLKESTINGET DEN 12., 13. OG 14. DESEMBER 2011

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 05.og Saknr. 12/145-1 Ark.nr. 142 S82 Saksbehandler: SAK 1/12 Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V): Samlet plan for vindkraft i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/12 Fylkestinget Innstilling til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for at det utarbeides en samlet plan for utbygging av vindkraft i Hedmark som legges fram for fylkestinget i løpet av Hamar,

6 Sak 1/12 S A K S U T R E D N I N G: Forberedt forslag fra representanten Erik Ringnes (V): Samlet plan for vindkraft i Hedmark I klimaforliket har et stort flertall på Stortinget blitt enige om en ambisiøs utbygging av fornybar energi i Norge, blant annet gjennom satsing på vindkraft. I Fylkesdelplan for energi og klima, vedtatt i fylkestinget i 2009, legges det opp til at Hedmark fylke skal være såkalt klimanøytralt (CO2-utslipp skal ikke overstige CO2-binding) innen år For å få dette til må det satses offensivt på vindkraft også i Hedmark. Samtidig vil konkrete planer om utbygging kunne framstå som kontroversielle på grunn av hensyn til natur og miljø lokalt. Fylkesrådet ser ut til å mene at hver enkelt kommune best kan lage planer for utbygging av vindkraft på egen hånd. Hedmark Venstre ønsker derimot at det utarbeides en samlet plan for utbygging av vindkraft i fylket, noe som også anbefales av Miljøverndepartementet. På denne måten kan det lettere tilrettelegges for en bærekraftig utbygging av vindkraft i områder der vernehensynene er beskjedne, samtidig som viktige naturområder i fylket vernes. Eidsiva Energi AS, hvor Hedmark fylkeskraft er den største eieren, har vedtatt å søke om konsesjon for bygging av for 2 vindmølleparker i Hedmark i Dette gjør det nødvendig og viktig at det utarbeides en samlet plan for utbygging av vindkraft i Hedmark snarest mulig. Forslag til vedtak: Fylkestinget ber fylkesrådet sørge for at det utarbeides en samlet plan for utbygging av vindkraft i Hedmark som legges fram for fylkestinget i løpet av 2012.

7 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 05.og Saknr. 12/ Ark.nr. 216 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen SAK 2/12 Forvaltningsrevisjonsprosjekt "Etikk i Hedmark fylkeskommune" Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/12 Kontrollutvalget /12 Fylkestinget Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar den framlagte forvaltningsrevisjonsrapporten Etikk i Hedmark fylkeskommune til etterretning. Saksordfører i Fylkestinget: Jan Wibe Behandling/vedtak i Kontrollutvalget den sak 1/12 Behandling: Geir Lorents Byberg foreslo at til orientering endres til til etterretning. Forslaget ble enstemmig vedtatt. I samsvar med sekretariatets innstilling og endring som foreslått av Byberg fattet kontrollutvalget følgende enstemmige

8 Sak 2/12 Vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar den framlagte forvaltningsrevisjonsrapporten Etikk i Hedmark fylkeskommune til etterretning. Trykte vedlegg: Fylkesrevisjonens rapport Etikk i Hedmark fylkeskommune. Hamar,

9 Sak 2/12 S A K S U T R E D N I N G: FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT"ETIKK I HEDMARK FYLKESKOMMUNE" Bakgrunn. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave. Formålet med forvaltningsrevisjon framgår av kommunelovens 77 nr. 4, der det heter: Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Fakta. Prosjektet Etikk ble bestilt i kontrollutvalgets sak 24/10 i møte Prosjektet har hatt følgende formål: Å vurdere hvorvidt fylkeskommunens arbeid med etikk bidrar til en tillitsskapende fylkeskommunal forvaltning, som bygger på en høy etisk standard. Formålet er konkretisert i følgende problemstillinger: 1. Er de fylkeskommunale retningslinjene/reglementene knyttet til etikk, utformet slik at de bygger opp under en høy etisk standard? 2. Er de fylkeskommunale retningslinjene/reglementene knyttet til etikk implementert i organisasjonen? Revisjonens vurderinger slik de framgår av sammendraget i revisjonsrapporten, går blant annet ut på følgende: Problemstilling 1. Er de fylkeskommunale retningslinjene/reglementene knyttet til etikk, utformet slik at de bygger opp under en høy etisk standard? Det er Fylkesrevisjonens vurdering at regelverkene/retningslinjene som omhandler etikk i Hedmark fylkeskommune, er omfattende. Flere av dokumentene omhandler beslektede tema, og noen har direkte gjengivelse fra andre. Det kan derfor være hensiktsmessig å gjennomgå de ulike regelverkene/retningslinjene, og vurdere å samle disse i færre og mindre omfattende publikasjoner. Fylkesrevisjonens gjennomgang av regelverkene/retningslinjene viser at Fylkeskommunen har regler som, dersom de følges, vil bidra til at Fylkeskommunen får en objektiv og uavhengig forvaltning. Fylkesrevisjonen har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle lederne i Fylkeskommunen, og denne viser at 45 prosent av lederne mener at Fylkeskommunens Etiske retningslinjer er

10 Sak 2/12 relevante i forhold til deres utfordringer og dilemmaer. 46 prosent oppgir at de har noe relevans. Det er vår vurdering at overordnede etiske retningslinjer bør anses som relevante for samtlige ledere i organisasjonen. Vi mener derfor at resultatet fra spørreundersøkelsen indikerer at retningslinjene bør revideres. Problemstilling 2. Er de fylkeskommunale retningslinjene/reglementene knyttet til etikk implementert i organisasjonen? Fylkesrevisjonens gjennomgang viser at Fylkeskommunen har vedtatt en rekke rutiner og reglementer knyttet til etikk. Dette innebærer at etikk og etiske problemstillinger har vært tema på flere fylkesting og fylkesrådmøter de siste årene. Dette viser at Fylkeskommunens øverste ledelse har fokus på å utvikle en høy etisk standard. Fylkesrevisjonens vurdering at de etiske retningslinjene bør oppdateres jevnlig, ikke bare for å sikre at regelverket utvikles i takt med samfunnet og organisasjonen, men for å sikre at etikk settes på dagsorden i hele organisasjonen. Fylkesrevisjonen mener spørreundersøkelsen viser at deler av organisasjonen ikke kan sies jevnlig å vie oppmerksomhet til, og reflektere over etiske problemstillinger. Spørreundersøkelsen blant ledere viser at tilnærmet alle ledere (96 %) i videregående skole kjenner til Reglementet for salg av elevarbeider. Dette reglementet ble revidert i 2010, og ledere av de videregående skolene ble bedt om å rapportere på implementeringen av regelverket. Dette viser at revidering av regelverk og oppmerksomhet knyttet til dette, gir læring. 70 prosent av lederne i videregående skole oppgir at de fikk informasjon om det nye reglementet på møte. Informasjon via møte eller andre kanaler enn Fylkeskommunens intranett bør, etter Fylkesrevisjonens vurdering prioriteres, idet spørreundersøkelsen viser at en del ledere ikke er jevnlig inne på intranettet. Revisjonsgjennomgangen viser at Fylkeskommunen har særlig fokus på etikk og innkjøp. Dette kommer frem i intervjuer, spørreundersøkelsen, og annen dokumentasjon, herunder Fylkeskommunens Årsberetning for Her er det likevel et forbedringspotensial når det gjelder å oppdatere lederne, idet under halvparten av lederne oppgir å ha god kunnskap om Etiske regler for innkjøp. Videre kommer det frem at det fremdeles er utfordringer knyttet til det å få ledere til å bruke rammeavtalene. I nevnte årsberetning er det redegjort for arbeidet med etikk, og da særlig knyttet til etikk og innkjøp, men det er ikke redegjort for planlagte tiltak for å sikre høy etisk standard i Fylkeskommunen. Dette mener Fylkesrevisjonen må inngå i beretningen. Revisjonens konklusjon går ut på følgende: Vurderingen knyttet til de to problemstillingene tilsier at Hedmark fylkeskommunens arbeid med etikk i stor grad bidrar til en tillitsskapende fylkeskommunal forvaltning, som bygger på en høy etisk standard. Vi mener imidlertid at Fylkeskommunen har et forbedringspotensial når det gjelder jevnlig å sette etikk på dagsorden i hele organisasjonen.

11 Sak 2/12 Fylkesrevisjonen har følgende anbefalinger: Fylkeskommunens Etiske retningslinjer bør revideres jevnlig. Fylkeskommunen bør sikre at etikk settes på dagsorden internt i organisasjonen. Fylkeskommunen bør foreta en gjennomgang av regelverk og retningslinjer som omhandler etikk, og vurdere om noen av disse kan slås sammen. Fylkeskommunen bør legge retningslinjer og regler knyttet til etikk lett tilgjengelig for alle i organisasjonen. Fylkeskommunen bør redegjøre for planlagte tiltak knyttet til etikk, i årsberetningen. Rapporten er vedlagt uttalelse fra Fylkesrådet. I sin uttalelse til den foreløpige rapporten fra revisjonen skriver fylkesrådet blant annet: Fylkesrådet er tilfreds med at funnene i rapporten gjennomgående viser at fylkeskommunens etiske retningslinjer er kjent for lederne i organisasjonen, og at de fleste oppgir at etikk jevnlig er på dagsorden. Det er også positivt at det uttales at fylkeskommunen har fokus på etikk knyttet til innkjøp, at det gjennomføres kurs og informeres jevnlig om dette. I sine merknader til fylkesrevisjonens anbefalinger skriver fylkesrådet blant annet: Fylkeskommunens Etiske retningslinjer bør revideres jevnlig Fylkesrådet er enig i at det bør foretas en revidering av disse, og dette arbeidet er da også igangsatt. Det reviderte reglementet vil bli fremlagt som egen sak for fylkestinget. Fylkeskommunen bør sikre at etikk settes på dagsorden internt i organisasjonen. Fylkesrådet deler fylkesrevisjonens syn på at det fortsatt er viktig å sikre fokus på etikk og etiske spørsmål, og at diskusjon om spørsmål relatert til dette sikres oppmerksomhet. Fylkeskommunen bør foreta en gjennomgang av regelverk og retningslinjer som omhandler etikk, og vurdere om noen av disse kan slås sammen. Fylkeskommunen har mange interne reglementer, og fylkesrådet har sett behovet for å gjennomgå disse; både for å se om det er mulig å sammenfatte i færre dokumenter og også vurdere behovet for revisjon. Anbefalingen fra fylkesrevisjonen er følgelig i samsvar med allerede påbegynt arbeid. Fylkeskommunen bør legge retningslinjer og regler knyttet til etikk lett tilgjengelig for alle i organisasjonen. Reglementenet forefinnes på fylkeskommunens intranett, og de etiske retningslinjer er i tillegg publisert på vår nye nettside under Politikk Reglementer.. Det vil bli foretatt en vurdering av hva som skal publiseres på henholdsvis internett og intranett, knyttet til hvem som er målgruppe for de ulike styringsdokumenter.

12 Sak 2/12 Fylkeskommunen bør redegjøre for planlagte tiltak knyttet til etikk, i årsberetningen. Det har de senere år skjedd en utvidelse av opplysningsplikten i årsberetningen, på den måten at flere forhold har blitt tatt inn som obligatoriske punkter. Fylkesrådet vil bestrebe oss på at denne redegjørelsesplikten overholdes. Når det gjelder uttalelsen fra fylkesrådet forøvrig, vises det til rapporten. Vurdering. Sekretariatet mener fylkesrevisjonen har foretatt en grundig og god gjennomgang og vurdering av temaet etikk i Hedmark fylkeskommune. Uttalelsen fra fylkesrådet viser at fylkeskommunen er i gang med og er innstilt på å følge opp revisjonens anbefalinger. Blant annet vil reviderte etiske retningslinjer, ifølge fylkesrådet, bli lagt fram som egen sak for fylkestinget. Fylkesrådet er også enig i at det er viktig å sikre fokus på etikk og etiske spørsmål, og at diskusjon om spørsmål relatert til etikk sikres oppmerksomhet. På nåværende tidspunkt synes det, etter sekretariatets oppfatning, ikke å være behov for ytterligere oppfølging fra kontrollutvalgets side. Sekretariatet foreslår derfor at fylkestinget tar rapporten til orientering.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 05.og Saknr. 12/ Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Rune Hoff SAK 3/12 Klassifisering av fylkesvegnettet - vegnettsplan for Hedmark fylke Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/12 Fylkesrådet /12 Fylkestinget, komitebehandling /12 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til Fylkesrådet sitt forslag til Klassifisering av fylkesvegnettet - vegnettsplan for Hedmark. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 28/12 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til Fylkesrådet sitt forslag til Klassifisering av fylkesvegnettet - vegnettsplan for Hedmark.

14 Sak 3/12 Trykte vedlegg: - Følgebrev fra Statens vegvesen datert Klassifisering av fylkesvegnettet vegnettsplan for Hedmark Utrykte vedlegg: - Saksprotokoll sak 54/11 Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder

15 Sak 3/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: KLASSIFISERING AV FYLKESVEGNETTET - VEGNETTSPLAN FOR HEDMARK FYLKE Vegnettet i Hedmark er stort og varierende. Det finnes alt fra høytrafikkerte nasjonale hovedveger som går gjennom fylket (riks- og europaveger) til lokale adkomstveger. Da vegnettet spenner så vidt hva funksjon angår har ønsket og behovet for en systematisk gjennomgang av hvilken funksjon de forskjellige vegene vokst frem. Fylkesrådet mener en klassifisering av fylkesvegnettet vegnettsplan for Hedmark (vegnettsplan) vil være et meget nyttig verktøy for å forvalte retningslinjer som byggegrenser og avkjørselspolitikk langs fylkesvegene. Den vil gi muligheter for at veger med samme funksjon i størst mulig grad blir forvaltet likt. Vegnettsplanen vil videre kunne gi innspill til hvordan man kan bidra til en enhetlig og mer behovsbasert utvikling av vegnettet, samtidig som den vil være med på å sikre best mulig utnyttelse av ressursene til vegformål. De forskjellige funksjonsklassene som vegnettet er delt inn i er ikke en angivelse av standard eller ønsket standard på vegen, men en inndeling i funksjonsklasser hvor vegene i de forskjellige funksjonsklassene har tilnærmet samme funksjon og trafikkmessige betydning. Det er lagt åtte kriterier til grunn for inndelingen i funksjonsklasser. Etter en totalvurdering av vegene med grunnlag i disse åtte kriteriene er vegene plassert i den funksjonsklasse som passer best. Fylkesrådet mener vegnettsplanen er godt oppbygget. Inndelingen i de fem forskjellige funksjonsklassene etter vurdering i henhold til de åtte forskjellige kriteriene virker logisk og fornuftig. Fylkesrådet mener at vegnettsplanen vil kunne bli et nyttig verktøy i forvaltningen av fylkesvegnettet. Fylkesrådet foreslår at Fylkestinget i Hedmark slutter seg til Fylkesrådet sitt forslag til Klassifisering av fylkesvegnettet - vegnettsplan for Hedmark fylke.

16 Sak 3/12 S A K S U T R E D N I N G: KLASSIFISERING AV FYLKESVEGNETTET - VEGNETTSPLAN FOR HEDMARK FYLKE Innledning Det samlede riks- og fylkesvegnettet i Hedmark er km. Av dette er 701 km. Riksveg og km. Fylkesveg. Det er stor variasjon i disse vegenes funksjon, fra nasjonale hovedveger med høy trafikk til lokale atkomstveger med lite trafikk. Dette har skapt et behov og et ønske om å foreta en systematisk gjennomgang av vegene etter hvilken funksjon vegen har eller skal ha i årene fremover. Denne gjennomgangen og funksjonsinndelingen av fylkesvegnettet er ingen angivelse av standard eller ønsket standard på vegene, men en funksjonsinndeling hvor vegene som er plassert i samme funksjonsklasse er veger med tilnærmet samme funksjon og trafikkmessige betydning. En slik inndeling vil være et godt verktøy i forvaltningen av retningslinjer for byggegrenser og avkjørselspolitikk langs fylkesvegene. En funksjonsinndeling av vegnettet vil også bidra til en mer enhetlig og behovsbasert utvikling av vegnettet. Utredning I Fylkestingsvedtak av , sak 54/11 ble det vedtatt å ta den foreløpige vegnettsplanen til orientering og sendes ut på ny høring til samtlige kommuner i Hedmark før ny behandling. Forslag til klassifisering av fylkesvegnettet vegnettsplan for Hedmark ble sendt på ny høring i brev datert , med frist for uttalelse 8. desember Det har kommet uttalelse fra tre kommuner. Sør-Odal formannskap har i uttalelse datert ingen merknader under forutsetning av at vegnettsplanen ikke påfører Sør-Odal kommune kostnader, fylkeskommunen tar over ansvaret for alle gang- og sykkelveger med tilhørende belysning langs alle fylkesvegene i kommunen samt at alle fylkesveger i Sør-Odal får fast dekke. Disse moment er ikke relevant for denne saken. Grue formannskap ber i vedtak av om at fylkesveg 201 flyttes fra funksjonsklasse C til B begrunnet definisjonen av funksjonsklasse B. At fylkesveg 202 flyttes fra funksjonsklasse D til C begrunnet i at fylkesveg 202 har en regional vegfunksjon og er en del av den definerte Villmarksveien mellom Røros og Halden og at fylkesveg 404, arm til Kirkenær industriområde, flyttes fra funksjonsklasse D til C. Slik disse vegene har blitt vurdert i forhold til tilsvarende veger i Hedmark mener Fylkesrådet det er riktig å beholde de som i det opprinnelige forslaget. Stange kommune viser i brev av til regionrådets behandling av vegnettsplan og kommunenes behandling av forslag til byggegrenser og rammeplan for avkjørsler. Kommunen ser verdien av en vegnettsplan for Hedmark. Særlig i forhold til at den vil kunne gi nyttig informasjon rundt strategiske diskusjoner om prioritering og valg av vegstandard, trafikksikkerhetstiltak, kollektivtiltak og investeringer. Samtidig gir den en god oversikt over vegnettet og kan være et hjelpemiddel for kommunale planer.

17 Sak 3/12 Vegnettsplanen vil ligge til grunn for nytt vedtak om byggegrenser langs fylkesveg, revisjon av rammeplan for avkjørsler og den vil bidra til en mer enhetlig og behovsbasert utvikling av vegnettet og i arbeidet med kommende handlingsprogram for fylkesveger. Vegnettsplanen er disponert slik at den starter med målet og hensikten med en slik plan. Deretter er det gjort en kort gjennomgang av vegnettet i Hedmark og trafikkbelastningen her. Det er redegjort for hvilke faktorer som er vektlagt i vurderingene for inndelingen i de forskjellige funksjonsklassene. De fem forskjellige funksjonsklassene blir så definert og angitt med totalt antall kilometer i hver klasse samt en oversikt over hvilke veger som er plassert i de forskjellige funksjonsklassene. Forslag til vegnettsplan er utarbeidet av Statens vegvesen i dialog med Hedmark fylkeskommune. Det er tatt utgangspunkt i tidligere arbeid i Hedmark, erfaring fra andre fylker og kommunisert med norsk vegdatabank i Vegdirektoratet (NVDB) samt øvrige fylker i Region Øst. Arbeidsprosessen har vært slik: 1. Drøftet og anbefalt hvilke faktorer som bør legges til grunn for å kunne vurdere en vegs funksjon. Utarbeidet forslag til kriterier og hensiktsmessig antall funksjonklasser. 2. I dialog med fylkeskommunen ble det oppnådd enighet om å sende en orientering om arbeidet med forslag til kriterier til kommunen, regionrådene og fylkesmannen. Brev ble sendt med frist for uttalelse Forslag til kriterier og funksjonsinndeling ble lagt frem for fylkesrådet Riks- og fylkesvegene er vurdert og definert i forhold til de satte kriteriene, definisjon av funksjonsklasser og innkomne merknader. 5. Behandlet i Fylkesting i sak 54/11 med vedtak om at fylkestinget tar den foreløpige planen til orientering og at den sendes ut på ny høring til samtlige kommuner i Hedmark. 6. Sendt til ny høring med høringsfrist Gjennom høringene har det ikke fremkommet store motforestillinger mot arbeidet eller metodikken som er lagt til grunn for planen. Det vises stor forståelse for at en inndeling basert på vegens funksjon vil være nyttig og kunne bidra til å lette arbeidet i strategiske planprosesser og et hjelpemiddel for å oppnå størst mulig nytte innenfor tilgjengelige økonomiske rammer til beste for et tjenlig og funksjonsdyktig vegnett i Hedmark. Fylkesrådets drøfting Vegnettet i Hedmark er stort og varierende. Det finnes alt fra høytrafikkerte nasjonale hovedveger som går gjennom fylket (riks- og europaveger) til lokale adkomstveger. Da vegnettet spenner så vidt hva funksjon angår har ønsket og behovet for en systematisk gjennomgang av hvilken funksjon de forskjellige vegene har vokst frem.

18 Sak 3/12 Fylkesrådet mener en klassifisering av fylkesvegnettet vegnettsplan for Hedmark (vegnettsplan) vil være et meget nyttig verktøy for å forvalte retningslinjer som byggegrenser og avkjørselspolitikk langs fylkesvegene. Den vil gi muligheter for at veger med samme funksjon i størst mulig grad blir forvaltet likt. Vegnettsplanen vil videre kunne gi innspill til hvordan vegene skal forvaltes og bidra til en enhetlig og mer behovsbasert utvikling av vegnettet, samtidig som den vil være med på å sikre best mulig utnyttelse av ressursene til vegformål. De forskjellige funksjonsklassene som vegnettet er delt inn i er ikke en angivelse av standard eller ønsket standard på vegen, men en inndeling i funksjonsklasser hvor vegene i de forskjellige funksjonsklassene har tilnærmet samme funksjon og trafikkmessige betydning. Det er lagt åtte kriterier til grunn for inndelingen i funksjonsklasser. Etter en totalvurdering av vegene med grunnlag i disse åtte kriteriene er vegene plassert i den funksjonsklasse som passer best. Fylkesrådet mener vegnettsplanen er godt oppbygget. Inndelingen i de fem forskjellige funksjonsklassene etter vurdering i henhold til de åtte forskjellige kriteriene virker logisk og fornuftig. Fylkesrådet mener at vegnettsplanen vil kunne bli et nyttig verktøy i forvaltningen av fylkesvegnettet. Fylkesrådet foreslår at Fylkestinget i Hedmark slutter seg til Fylkesrådet sitt forslag til Klassifisering av fylkesvegnettet - vegnettsplan for Hedmark fylke.

19 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 05.og Saknr. 12/ Ark.nr. Q13 &42 Saksbehandler: Rune Hoff SAK 4/12 Forslag til byggegrenser langs fylkesveger og rammeplan for avkjørsler Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/12 Fylkesrådet /12 Fylkestinget, komitebehandling /12 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til Fylkesrådet sitt forslag til byggegrenser langs fylkesveger. 2. Fylkestinget tar revidert rammeplan for avkjørsler til orientering. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 29/12 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til Fylkesrådet sitt forslag til byggegrenser langs fylkesveger. 2. Fylkestinget tar revidert rammeplan for avkjørsler til orientering.

20 Sak 4/12 Trykte vedlegg: - Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen, datert Rammeplan for avkjørsler Hedmark fylke, datert Utrykte vedlegg: - Saksprotokoll sak 87/11 Hamar, Njål S. Føsker fylkesrådsleder

21 Sak 4/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FORSLAG TIL BYGGEGRENSER LANGS FYLKESVEGER OG RAMMEPLAN FOR AVKJØRSLER Behovet for en samkjøring i forvaltningen av nye og gamle fylkesveger ble synlig i forbindelse med forvaltningsreformen. Før denne hadde fylkesvegene en byggegrense på 15 meter. Etter forvaltningsreformen sier vegloven at det skal være byggegrense på 50 meter for riks- og fylkesveger hvor det ikke foreligger reguleringsplan. Vegloven åpner for at fylkeskommunen kan sette lavere byggegrenser langs fylkesveg, dog ikke lavere enn 15 meter. Fylkesvegnettet i Hedmark består av alt fra regionale hovedveger med høy trafikk til lokale adkomstveger med lite trafikk. Fylkesrådet mener det av den grunn vil være hensiktsmessig å ha forskjellige byggegrenser for de forskjellige typer veger. Det er utarbeidet forslag til klassifisering av fylkesvegnettet - vegnettsplan for Hedmark fylke (vegnettsplan), hvor alle fylkesvegene er delt inn i fem forskjellige kategorier etter hvilken funksjon de har. Denne funksjonsinndelingen er ikke en angivelse av standard eller ønsket standard, men en inndeling hvor veger med tilnærmet samme funksjon og trafikkmessige betydning er plassert i samme funksjonsklasse. En av ideene bak en slik funksjonsinndeling av vegnettet er at det skal være et viktig og riktig verktøy for å forvalte retningslinjer langs fylkesveger, herunder byggegrenser og avkjørselspolitikk. Hovedmålet med en rammeplan for avkjørsler er å klargjøre holdning til spørsmål om avkjørsel på den enkelte vegstrekning, for på den måte å være forutsigbar. Den skal gi forvaltningsorganet mulighet til å vurdere saker likt innenfor fylkesgrensene. Rammeplan for avkjørsler brukes også som et verktøy i arbeid med høringsuttalelser til reguleringsplaner som omfatter avkjørselsspørsmål. Ved å bruke den samme funksjonsinndeling som ligger til grunn i vegnettsplanen, vil man kunne sikre at holdning til avkjørsel praktiseres likt for veger som er innenfor de samme funksjonsklassene. Fylkesrådet synes det virker fornuftig at de innarbeidede holdningene til avkjørsel (Meget streng holdning, streng holdning, mindre streng holdning og lite streng holdning) opprettholdes selv om dette medfører at to funksjonsklasser (klasse B og C) plasseres innenfor samme holdningskategori (streng holdning). Fylkesrådet mener forslaget til byggegrenser er godt oppbygget og at det virker logisk og fornuftig at forslaget bygger på samme funksjonsinndeling av vegnettet som vegnettsplanen bygger på. Fylkesrådet mener det er fordelaktig at det finnes gode verktøy for forvaltningen av fylkesvegnettet og at forslaget til byggegrenser og revidert rammeplan for avkjørsler vil være slike. Fylkesrådet foreslår at Fylkestinget i Hedmark slutter seg til Fylkesrådet sitt forslag til byggegrenser og tar revidert rammeplan for avkjørsler til orientering.

22 Sak 4/12 S A K S U T R E D N I N G: FORSLAG TIL BYGGEGRENSER LANGS FYLKESVEGER OG RAMMEPLAN FOR AVKJØRSLER Innledning Etter at deler av vegloven ble endret som del av forvaltningsreformen (2010) oppstod det et behov for å samkjøre forvaltningen av de gamle og de nye fylkesvegene. En systematisk gjennomgang av riks- og fylkesvegnettet i Hedmark ble igangsatt og dette resulterte i forslag til Klassifisering av fylkesvegnettet vegnettsplan for Hedmark (vegnettsplan) som ble behandlet i fylkestinget, sak 54/11 og vedtatt sendt ut på ny høring. I forlengelsen av arbeidet med vegnettsplanen ble det utarbeidet nytt forslag til byggegrenser for å svare opp fylkestingets vedtak av sak 14/10, der det ble forutsatt at ny felles plan for byggegrenser ble vedtatt innen Ny plan for byggegrenser var oppe til behandling i fylkestinget sak 87/11 hvor saken ble vedtatt utsatt til etter ny behandling av vegnettsplan for Hedmark. Utredning Byggegrenser langs fylkesveger I forbindelse med forvaltningsreformen ble veglovens 29 endret slik at den generelle byggegrensen for fylkesveg ble satt til 50 meter, tilsvarende som for riksveger. Loven åpner for at fylkeskommunen, for særskilt fastsatt strekning på fylkesveg, kan sette byggegrensen til mindre enn 50 meter, dog ikke mindre enn 15 meter. Hedmark fylkesting ønsker å se på de nye og de gamle fylkesvegene i sammenheng og gjøre en mer omfattende vurdering av byggegrensene langs hele fylkesvegnettet, før man tok stilling til byggegrenser på de gamle fylkesvegene. Hedmark fylkesting fattet følgende vedtak , sak 14/10 Byggegrenser langs fylkesveger i Hedmark : 1. Byggegrenser som er vist i planer etter plan- og bygningsloven gjelder også etter Byggegrenser på nye fylkesveger etter (tidligere øvrige riksveger) skal ha byggegrense på 50 meter inntil det er laget en felles plan for fylkesvegnettet. 3. Byggegrenser på fylkesveger før (gamle fylkesveger) skal ha den byggegrensen som gjaldt pr inntil det er laget en felles plan for fylkesvegnettet. 4. Fylkestinget forutsetter at ny felles plan blir vedtatt innen Rammeplan for avkjørsler Rammeplan for avkjørsler er et verktøy for behandling av enkeltsaker om avkjørsel etter vegtrafikklovens 40 og et verktøy i arbeid med høringsuttalelser til reguleringsplaner som omfatter avkjørselsspørsmål. I Hedmark har rammeplan for avkjørsler blitt brukt som beslutningsstøtte i forbindelse med behandling av avkjørselssøknader. Rammeplan for avkjørsler er ikke et juridisk bindende dokument, men skal gi forvaltningsorganet mulighet til å vurdere og behandle saker likt innenfor fylkesgrensen. Hedmarks første rammeplan for avkjørsler ble ferdigstilt i 1987 og er revidert flere ganger, senest i Foreliggende rammeplan bygger på tidligere planer, men er korrigert og justert i forhold til

23 Sak 4/12 forslaget til vegnettsplan for Hedmark og korrigert for nye navn på tidligere veger som nå er fylkesveger. Det er på landsbasis innarbeidet fire holdningsklasser til avkjørsler; Meget streng holdning, streng holdning, mindre streng holdning og lite streng holdning. Da dette er godt innarbeidet i hele landet over tid sees det på som fordelaktig å fortsette med fire holdningsklasser til avkjørsler, selv om vegnettesplanen har delt vegnettet inn i fem forskjellige funksjonsklasser. Konsekvensen av dette er at veger i funksjonsklassene B og C har blitt plassert i samme holdningsklasse til avkjørsler; Streng holdning. Byggegrenser langs fylkesveger og rammeplan for avkjørsler. I forslag til vegnettsplan er vegnettet i Hedmark inndelt i følgende funksjonsklasser, med tilhørende holdningsklasse for avkjørsler og forslag til byggegrenser: Funksjonsklasse Holdningsklasse avkjørsler Byggegrenser A nasjonal hovedveg Meget streng 50 meter B regional hovedveg Streng 50 meter C lokal hovedveg Streng 30 meter D lokal samleveg Mindre streng 30 meter E lokal adkomstveg Lite streng 15 meter Forslaget til byggegrenser ble sendt ut til høring i alle kommuner med høringsfrist 15. oktober I det opprinnelige forslaget som ble sendt på høring var det lagt opp til en byggegrense på 50 meter for regionale hovedveger (funksjonsklasse B) og en byggegrense på 30 meter for veger i funksjonsklasse C, D og E. Det er mottatt 11 høringsuttalelser. I store trekk er kommunene fornøyd med klassifiseringsarbeidet og ser nytten av dette. Hovedankepunktet som går igjen hos flere er forslaget til byggegrenser for veger plassert i funksjonsklasse E. Det argumenteres for at byggegrensene for disse bør settes til 15 meter, som tilsvarer byggegrenser for kommunale veger. Argumentene er hensyntatt og forslaget justert, slik at byggegrenser for fylkesveger i funksjonsklasse E foreslås å få en byggegrense på 15 meter. Holdningsklasse til avkjørsler og byggegrenser bygger på de fem funksjonsklassene utarbeidet i forbindelse med vegnettsplan. Dette vil måtte medføre at der hvor en veg blir flyttet fra en funksjonsklasse til en annen, vil dette også få følger for hvilken holdningsklasse til avkjørsler og byggegrenser som vil måtte praktiseres for den gjeldende veg. Fylkesrådets drøfting Behovet for en samkjøring i forvaltningen av nye og gamle fylkesveger ble synlig i forbindelse med forvaltningsreformen. Før denne hadde fylkesvegene en byggegrense på 15 meter. Etter forvaltningsreformen sier vegloven at det skal være byggegrense på 50 meter for riks- og fylkesveger hvor det ikke foreligger reguleringsplan. Vegloven åpner for at fylkeskommunen kan sette lavere byggegrenser langs fylkesveg, dog ikke lavere enn 15 meter. Fylkesvegnettet i Hedmark består av alt fra regionale hovedveger med høy trafikk til lokale adkomstveger med lite trafikk. Fylkesrådet mener det av den grunn vil være hensiktsmessig å ha forskjellige byggegrenser for de forskjellige typer veger. Det er utarbeidet forslag til klassifisering

24 Sak 4/12 av fylkesvegnettet - vegnettsplan for Hedmark fylke (vegnettsplan), hvor alle fylkesvegene er delt inn i fem forskjellige kategorier etter hvilken funksjon de har. Denne funksjonsinndelingen er ikke en angivelse av standard eller ønsket standard, men en inndeling hvor veger med tilnærmet samme funksjon og trafikkmessige betydning er plassert i samme funksjonsklasse. En av ideene bak en slik funksjonsinndeling av vegnettet er at det skal være et viktig og riktig verktøy for å forvalte retningslinjer langs fylkesveger, herunder byggegrenser og avkjørselspolitikk. Hovedmålet med en rammeplan for avkjørsler er å klargjøre holdning til spørsmål om avkjørsel på den enkelte vegstrekning, for på den måte å være forutsigbar. Den skal gi forvaltningsorganet mulighet til å vurdere saker likt innenfor fylkesgrensene. Rammeplan for avkjørsler brukes også som et verktøy i arbeid med høringsuttalelser til reguleringsplaner som omfatter avkjørselsspørsmål. Ved å bruke den samme funksjonsinndeling som ligger til grunn i vegnettsplanen, vil man kunne sikre at holdning til avkjørsel praktiseres likt for veger som er innenfor de samme funksjonsklassene. Fylkesrådet synes det virker fornuftig at de innarbeidede holdningene til avkjørsel (Meget streng holdning, streng holdning, mindre streng holdning og lite streng holdning) opprettholdes selv om dette medfører at to funksjonsklasser (klasse B og C) plasseres innenfor samme holdningskategori (streng holdning). Fylkesrådet mener forslaget til byggegrenser er godt oppbygget og at det virker logisk og fornuftig at forslaget bygger på samme funksjonsinndeling av vegnettet som vegnettsplanen bygger på. Fylkesrådet mener det er fordelaktig at det finnes gode verktøy for forvaltningen av fylkesvegnettet og at forslaget til byggegrenser og revidert rammeplan for avkjørsler vil være slike. Fylkesrådet foreslår at Fylkestinget i Hedmark slutter seg til Fylkesrådet sitt forslag til byggegrenser og tar revidert rammeplan for avkjørsler til orientering.

25 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 05.og Saknr. 12/ Ark.nr. A40 Saksbehandler: Solveig Ljødal SAK 5/12 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/12 Fylkesrådet /12 Fylkestinget, komitebehandling /12 Fylkestinget Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar Tilstandsrapporten for videregående opplæring 2010/2011 til etterretning. 2. Fylkestinget støtter strategiene fylkesrådet legger til grunn for Hedmarks gjennomføring av prosjektet Ny GIV. 3. Fylkestinget understreker viktigheten i fylkesrådets arbeid med å sikre at flere gutter fullfører og består videregående opplæring. 4. Fylkestinget gir sin tilslutning til fylkesrådets arbeid med et 11. skoleår. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den sak 31/12 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar Tilstandsrapporten for videregående opplæring 2010/2011 til etterretning. 2. Fylkestinget støtter strategiene fylkesrådet legger til grunn for Hedmarks gjennomføring av prosjektet Ny GIV.

26 Sak 5/12 3. Fylkestinget understreker viktigheten i fylkesrådets arbeid med å sikre at flere gutter fullfører og består videregående opplæring. 4. Fylkestinget gir sin tilslutning til fylkesrådets arbeid med et 11. skoleår. Trykte vedlegg: - Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler Utrykte vedlegg: - Skolenes årsmeldinger (lagret i esak 11/115) - Skolenes utviklingsplaner (lagret i esak 11/115) - Datagrunnlag fra Skoleporten knyttet til læringsmiljø og resultater Hamar, Njål S. Føsker Fylkesrådsleder

27 Sak 5/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Fylkesrådet mener det er en stor utfordring at gjennomstrømningen fortsatt ligger på 65 % i Hedmark, noe som er 5 % under landsgjennomsnittet. Det er spesielt bekymringsfylt at Hedmark hadde de dårligste resultatene i landet for grunnskolepoeng fra 10.trinn skoleåret De viktigste faktorene for hvordan elevene presterer i videregående opplæring er karakterer fra grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå. På begge disse områdene har vi store utfordringer i Hedmark. Det er derfor avgjørende at både kommunene og fylkeskommune tar et krafttak for å bedre resultatene i Hedmark. Spesielt er det en utfordring at så mange gutter i Hedmark ikke fullfører og består videregående opplæring. Målene i Opplæringspolitisk plattform knyttet til gjennomføring og tilstedeværelse har gitt et tydelig og økt fokus på gjennomføring ved videregående skoler i Hedmark. Et sterkere påtrykk fra skoleeier sammen med skolenes systematiske arbeid og oppfølging av lokale utviklingsplaner og årsmeldinger, kan se ut til å gi resultater over tid. Det er positivt at målsettingen om å redusere antall omvalg på Vg1 og Vg2 er oppnådd. Fylkesrådet jobber videre for å nå det ambisiøse målet som fylkestinget vedtok i desember 2011 om at 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i Eksamens og standpunktkarakterer viser at resultatene i Hedmark er noe dårligere i skoleåret sammenlignet med Fylkesrådet mener likevel det er grunn til å tro at målet om økt læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene slik at elevene lærer mer. Det er viktig at skolene har fokus på kvaliteten i det daglige læringsarbeidet som skjer i skolen. Selv om det igangsettes ulike prosjekter for å få en bedre utvikling er det likevel den daglige innsatsen i alle klasserom og læringsarenaer som skal føre til at flere fullfører og består. Elevers læringsmiljø er en viktig faktor i arbeidet med å øke gjennomføring og læringsutbytte. Fylkesrådet oppfordrer skolene til å analysere dette materialet og bruke informasjonen som utgangspunkt for dialog med elever og ansatte om hvordan hver enkelt skole på beste måte kan øke læringsutbytte og gjennomføring. Fylkesrådet ser at skolene stort sett jobber systematisk og godt med sine elever. Samtidig ser Fylkesrådet med bekymring på ungdom som faller utenfor videregående opplæring, og ønsker at eksterne samarbeidspartnere i enda større grad involveres i arbeidet med å få ungdom utenfor videregående opplæring tilbake i skole eller arbeid. I Oppfølgingsprosjektet i Ny GIV legges det til rette for sterkere bånd med NAV. Hedmark har en økning i antall lærlinger, antall fag- og svenneprøver og antall løpende kontrakter. Systematisk og målrettet arbeid for å skaffe læreplasser har gitt resultater. Fylkesrådet mener dette er en gledelig utvikling. Tross en positiv økning, er det fortsatt et relativt høyt antall elever på Vg2 yrkesforberedende i Hedmark som ikke søker læreplass eller skole, og

28 som derfor ikke oppnår fullført videregående opplæring. Fortsatt fokus på overganger i utdanningsløpet og en rask formidling kan bidra til økt gjennomføring innen fag og yrkesopplæringen på sikt. Sak 5/12

29 Sak 5/12 K O R T U T G A V E Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Skoleåret hadde Hedmark 7062 elever ved de 14 videregående skolene. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Lærertettheten i Hedmark var på 8,4 i skoleåret Nasjonalt snitt for lærertetthet er 8,7 i 2010, og har vært relativt stabil over flere år. Ca 90 % av elevene i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er relativt likt med nasjonalt snitt. De største endringene i elevers søkemønster fra 2009 til 2011, er at stadig flere ønsker Helse- og sosialfag, mens færre ønsker Bygg- og anleggsteknikk og Restaurant og matfag. Den samme endringen skjer nasjonalt. Et overordnet mål i Opplæringspolitisk plattform er at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. I tillegg har fylkestinget fattet vedtak på at 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i Oppsummert har gjennomføringsgraden gått ned for videregående opplæring i Hedmark, og viser til en negativ utvikling. Hedmark ligger fortsatt under landsgjennomsnittet, og viser at Hedmark fortsatt har utfordringer knyttet til gjennomføring. Nasjonale tall for gjennomstrømning i videregående opplæring hentes fra Statistikk sentralbyrå (SSB). Utregningsmetoden beskriver ungdoms status fem år etter de startet i videregående opplæring første gang. I denne statistikken har Hedmark i 2010 en gjennomstrømning på 65 %. Det er elever som startet i Historiske tall viser at gjennomstrømningen av elever i Hedmark har økt med 3 %, fra 62 % til 65 %, i kullene som startet i videregående opplæring mellom 2001 og Nasjonalt snitt for gjennomstrømning har økt til 70 % i Gjennomstrømningen i Hedmark er på samme nivå som i 2009 men det nasjonale snittet har økt, og dermed ligger Hedmark 5 % under nasjonalt snitt i Oppsummert betyr dette at Hedmark fortsatt har en vei å gå når det gjelder arbeid for økt gjennomstrømning. Det systematiske arbeidet må fortsette for å nå målene om at 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i I tillegg til gjennomstrømningstallene presentert fra SSB, bruker fylkesrådet tall for å beskrive graden av gjennomføring ved de videregående skolene per skoleår. Gjennomføringsgrad på institusjonsnivå ved skolene i Hedmark er for skoleåret på 80,5 %. Dette er en nedgang på 0,5 % fra skoleåret , da gjennomføringen var på 81 %. Fraværet har i gjennomsnitt gått noe ned ved skolene i Hedmark, fra 8,2 % i til 7,9 % i Nedgang i det gjennomsnittlige fraværet gir grunn til å tro at skolenes arbeid med tett oppfølging av elevene gir resultater. Et delmål i Opplæringspolitisk plattform er å redusere omvalg, for slik å nå den overordnede målsettingen om økt gjennomføring. I 2011 gjorde 395 elever omvalg i Hedmark. Av elevene på Vg1 og Vg2 hadde 8,4 % vært tatt inn på et annet utdanningsprogram tidligere. I 2010 var tallet

30 Sak 5/12 454, tilsvarende 9 %. I 2009 var det 466 elever, eller 9,1 %. De siste tre årene har det altså vært en nedgang i prosentandelen av omvalg. At andelen omvalg er redusert med 59 elever fra 2010 til 2011 indikerer en innsparing på ca. 6 millioner kroner. Et delmål i Opplæringspolitisk plattform er å redusere antall sluttere ved skolene i løpet av skoleåret, for slik å nå hovedmålsettingen om økt gjennomføring. Antall sluttere har gått noe ned de siste tre årene. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark få sluttere. Dette betyr at mange skoler gjør et svært godt arbeid med å beholde elevene når de først er i gang på skolen. Sommerskolen er et tiltak for å øke gjennomføring. De fleste av elevene som møter opp og følger undervisningen på sommerskolen, består eksamen. Antall som har gjennomført og bestått sommerskolen var totalt 43 elever sommeren Et annet tiltak som ser ut til å ha gitt gode resultater er Skoletrøkk. Det er tilbud om støtteundervisning i fellesfagene, som har vært tilbudt ved nesten alle de videregående skolene. Prosjekt Fullføring er et annet tiltak for å øke gjennomføring, et nettbasert fagtilbud, og per juni 2011 deltok 27 elever. Prosjektene KLL og Vurdering for læring 2 er satt i gang for å bedre læringsmiljø, øke læring og dermed på sikt gi økt gjennomføring. Oppsummert er det spesielt bekymringsfylt at Hedmark hadde de dårligste resultatene i landet for grunnskolepoeng fra 10.trinn skoleåret 2010/2011. De viktigste faktorene for hvordan elevene presterer i videregående opplæring er karakterer fra grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå. På begge disse områdene har vi store utfordringer i Hedmark. Det er derfor avgjørende at både kommunene og fylkeskommune tar et krafttak for å bedre resultatene i Hedmark. Spesielt er det en utfordring at så mange gutter i Hedmark ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg til graden av gjennomføring, har Opplæringspolitisk plattform mål om at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre karakterresultat. Målet er økt læringsutbytte, og måles ved å sammenligne karakterene ved oppstart og slutt i skoleåret. Sammenlignet med skoleåret , gjør Hedmark det bedre i på Vg2 og Vg3 studieforberedende og Vg1 og Vg2 på yrkesforberedende. Hedmark gjør det noe dårligere på studieforberedende Vg1 sammenlignet med året før. Det er store kjønnsforskjeller i karakterutviklingen. Jentene gjør det generelt bedre enn guttene på Vg1 og Vg3 på studieforberedende og Vg2 yrkesforberedende, mens guttene gjør det bedre enn jentene på Vg2 studieforberedende og Vg1 yrkesforberedende. Eksamens og standpunktkarakterer viser at resultatene i Hedmark er noe dårligere i skoleåret sammenlignet med For skoleåret var det en økning i enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark. Elevenes læringsmiljø henger sammen med både gjennomføring og læringsutbytte, og måles i elevundersøkelsen. Det er generelt svært små forskjeller i resultatene fra elevundersøkelsen både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Samtidig er det skolevise variasjoner i Hedmark. Denne variasjonen og andre skolevise funn i elevundersøkelsen følges opp av skoleeier i styrings- og utviklingsdialogene. Elevundersøkelsen viser at elever i Hedmark generelt opplever læringsmiljøet sitt som andre elever på videregående skoler i Norge. Der Hedmark skårer lavt og har utfordringer, er de samme områdene som nasjonalt. Fokus dreier seg nå om elevers opplevelse av faglige veiledning, faglig utfordring og elevers opplevelse av egen mestring. Bakgrunnen er at disse variablene ser ut til å

31 Sak 5/12 ha mye å si for elevers læringsutbytte. Nasjonale analyser av elevundersøkelsen viser at alle har mye å hente. Andre faktorer som er viktige forhold i et læringsmiljø er lærerens klasseledelse og hvordan ansatte, elever og foreldre samhandler om skolens oppgaver og mål. Fylkestinget har gjort vedtak om å redusere frafallet fra videregående opplæring til under landsgjennomsnittet. Frafall inkluderer ungdom som aldri har begynt, og de som faller fra videregående opplæring underveis. Oppfølgingstjenesten (OT) følger opp disse ungdommene. Det er ulike årsaker til at ungdom kommer i kontakt med OT. Den største gruppen er de som ikke sender inn søknad til videregående opplæring (997). Antall ungdommer som ikke søker, har steget med 48 i forhold til siste skoleår. Antall ungdommer OT har vært i kontakt med i 2010/11 er sunket med ca. 200 sammenlignet med året før. For å øke gjennomføringen ytterligere i Hedmark må det jobbes mer med overganger. Det er i ulike overgangssituasjoner de fleste faller fra. Fylkesrådet mener det er viktig at alle nivåer i videregående opplæring tar sitt ansvar for å øke gjennomføringen. Det nasjonale prosjektet Ny GIV tar denne utfordringen på alvor. Eksisterende prosjekter som Vår skole, der målet er å motivere, veilede og planlegge neste trinn i opplæringsløpet blir viktig å videreutvikle. Samarbeid med NAV og eventuelt andre eksterne blir viktig i denne prosessen videre. Et overordnet mål i Opplæringspolitisk plattform er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom voksenopplæring. Videregående opplæring av voksne foregår ved flere av fylkets videregående skoler. Mange voksne søkere har realkompetanse som gjør at de får et forkortet opplæringsløp. Opplæringen foregår ofte i andre former enn ordinær klasseromsundervisning. Det ble benyttet både samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Mange voksne får opplæring ute på arbeidsplassen, der opplæringen skjer i samarbeid med arbeidsgiver. Hedmark har en økning i antall lærlinger, antall fag- og svenneprøver og antall løpende kontrakter. Systematisk og målrettet arbeid for å skaffe læreplasser har gitt resultater. Blant annet har det vært tatt i bruk ulike insentiver, noe som trolig har ført til en raskere formidling av lærlinger og lærekandidater. Arbeidet for å øke antall kontrakter via opplæringskontorer har lykkes. Kvaliteten på opplæringen blir da bedre, oppfølging av lærlinger og lærekandidater blir bedre, og dette bidrar trolig til økt grad av beståtte fag- og svenneprøver. Sammen bidrar tiltakene til økt gjennomføring i Hedmark innen fag og yrkesopplæring. Raskere formidling av lærlinger og lærekandidater ses som særlig viktig knyttet til overgangen mellom Vg2 og videre i opplæringsløpet. Overganger er som kjent en av hovedutfordringene knyttet til gjennomføring og frafall fra videregående opplæring. Fortsatt er det et relativt høyt antall elever på Vg2 yrkesforberedende i Hedmark som ikke søker læreplass eller skole, og som derfor ikke oppnår fullført videregående opplæring. Fortsatt fokus på overganger i utdanningsløpet og en rask formidling kan bidra til økt gjennomføring på sikt.

32 Sak 5/12 S A K S U T R E D N I N G: Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Innholdsfortegnelse 1. Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer s Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak s Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark s Regionale dialogmøter s Videregående skoler s Virksomhetsdata for videregående skoler s Antall elever s Inntak og omvalg s Lærertetthet s Ressursbruk s Gjennomføring s Gjennomstrømning på systemnivå s Gjennomføring på skolenivå s Ny GIV Gjennomføring i videregående skole s Gjennomføringsbarometeret s Oppfølgingsprosjektet s Overgangsprosjektet s Ny GIV-overganger i Hedmark for skoleåret s Forskjell på gutter og jenter i gjennomføring s Sluttere i videregående skole s Fravær i videregående skole s Skole-hjem-samarbeid s Andre prosjekt og tiltak i videregående opplæring s Sommerskolen s Skoletrøkk s Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) s Prosjekt Vurdering for læring 2 s Prosjekt Fullføring s Utdanningsnivå i Hedmark s Oppsummering av gjennomføring s Resultater s Karakterutvikling s Karakterer i gjennomgående fag s Karakterer fra skriftlig eksamen s Eksamens- og standpunktkarakterer i fellesfag s.27

33 Sak 5/ Oppsummering av resultater s Læringsmiljø s Indeksen sosial trivsel og indeksen trivsel med lærerne s Indeksen mobbing s Indeksen faglig veiledning og indeksen faglig utfordring s Indeksen mestring og indeksen motivasjon s Indeksen medbestemmelse s Indeksen arbeidsro og indeksen orden og oppførsel s IKT spørsmål s Oppsummering læringsmiljø s Spesialundervisning s Rådgivningstjenesten s Folkehelse s Fag- og yrkesopplæring s Lærekontrakter s Fagprøver s Praksiskandidater s Prøvenemder s Kvalitetsutvikling i fagopplæringen s Statlige tiltaksmidler for 2011 s Instruktørkurs s Internasjonalt servicekontor s Oppsummering fag- og yrkesopplæring s Voksenopplæring skoleåret 2010/2011 s Opplæring innen kriminalomsorgen s Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse s Oppfølgingstjenesten s.40 Begrepsoversikt s.43 Vedlegg 1: Skolevise vedlegg

34 Sak 5/12 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1. Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget, jf. opplæringsloven andre ledd. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som på ulike måter er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Oppsummert inneholder disse vedtakene blant annet følgende punkter: 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved videregående skolene i Hedmark redusere frafallet til under landsgjennomsnittet redusere omvalg I tillegg blir det bedt om at arbeides videre med følgende områdene: kontakt med hjemmet nye profesjoner inn i skolene bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Tilstandsrapporten for skoleåret legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark

35 Sak 5/12 bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflektere over egen virksomhet og føre til felles arbeid for å nå vedtatte mål. Figur 1: Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Skolene utarbeider utviklingsplan basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene som nevnt tidligere. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være kjent i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, med resultater innen de ulike indikatorene etterfulgt av analyser. Årsmeldingen og revidert utviklingsplan er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen med Fylkessjefen for videregående opplæring. Informasjon om innhold i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. Fylkesrådet opplever det som utfordrende å følge opp og kvalitetssikre det stadig økende antall krav og pålegg fra nasjonale myndigheter. Som skoleeier og skoleleder er det i dag økende behov for oversikt og styring knyttet til disse utfordringene. Bruk av virksomhetsstyringsverktøyet Corporater ble satt i gang kalenderåret 2011 med Hamar Katedralskole som pilot. Det arbeides kontinuerlig med videreutvikling og tilpassing av verktøyet, og i løpet av kalenderåret 2012 skal Corporater etter planen implementeres ved ytterligere 4 skoler. Verktøyet vil kunne påvirke og forenkle kvalitetsarbeidet både i skolene og for videregående opplæring på sikt Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket og kommunene, gjennomfører fylkessjefen et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Tilbakemeldingen inneholder

36 Sak 5/12 informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling i Vg1 innen fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. Det er en aktivitet som går rett inn i den overordnede målsettingen i prosjektet Ny GIV, å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og NAV for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. 2. Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler skoleåret I tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved videregående skoler skoleåret Tallene er hentet fra skolens egne årsmeldinger der ikke annet er oppgitt. Antall elever (tall fra Vigo) Antall pedagogisk personale 1054 Årsverk pedagogisk personale 876 (tall fra Skoleporten for kalenderår 2010) Antall lederstillinger 107 Antall årsverk lederstillinger 75,2 Antall andre ansatte 382 Antall årsverk andre ansatte 305,6 Antall elever pr. pedagogisk personale 8,4 (tall fra Skoleporten for kalenderår 2010) Antall pedagogisk personale pr. leder 9,9 Antall ansatt pr. leder 13,4 Tabell 1: Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark skoleåret Antall elever Skoleåret var elevantallet 7062 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. (Antall registrerte pr 1.oktober 2010, hentet fra databasen Vigo). Tallet på antall elever i Hedmark sett under ett, har vært relativt stabilt de siste årene, og vil også være det i noen år til. Regionale variasjoner i elevtall og elevgrunnlag kan inntreffe de nærmeste årene. 10 år fram i tid viser prognoser at elevtallet vil gå noe ned i Hedmark Inntak og omvalg Ca. 90 % av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er relativt likt med nasjonalt snitt. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år. De største endringene i elevers søkemønster fra 2009 til 2011, er at flere ønsker Helse- og sosialfag og at færre ønsker Bygg- og anleggsteknikk og Restaurant- og matfag. Den samme endringen skjer nasjonalt. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram på samme nivå. Elevers rett til omvalg er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i utdanningssystemet. Samtidig har omvalg en kostnad både for individ, skoleeier og samfunn. Graden av omvalg sier noe om utdanningssystemets effektivitet.

37 Sak 5/12 I 2011 gjorde 395 elever omvalg i Hedmark. 8,4 % av elevene på Vg1 og Vg2 hadde vært tatt inn på et annet utdanningsprogram tidligere. I 2010 var tallet 454, tilsvarende 9 %. I 2009 var 466 elever, eller 9,1 %. De siste tre årene har det altså vært en nedgang i prosentandelen av omvalg, og målet om å redusere omvalg er oppnådd. At andelen omvalg er redusert med 59 elever fra 2010 til 2011 indikerer en innsparing på ca. 6 millioner kroner. Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker jo lavere utdanningsnivå foreldrene har, og jo lavere karaktergrunnlag elever har fra grunnskolen (St.mld.nr ). Utdanningsvalg er et fag som er innført ved ungdomskolene i 2007, der målet er at elever skal gjøre mer veloverveide studievalg. Det er mulig vi ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Lærertetthet Lærertetthet defineres som antall elever pr pedagogisk årsverk. Nasjonal statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at lærertettheten i Hedmark i snitt var på 8,4 i kalenderåret Tabellen 2 viser at det i løpet av de siste tre årene er en økning i antall elever per lærer i Hedmark. Hedmark fylkeskommune Antall elever per årsverk 7,6 7,9 8,4 Tabell 2: Indikatordefinisjon: Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler (elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler) per lærerårsverk (Kilde: Skoleporten) Nasjonalt snitt for lærertetthet er 8,7 i 2010, og dette tallet har vært relativt stabilt over flere år. Det betyr at Hedmark har noe færre elever pr. lærer sammenlignet med nasjonalt snitt, men at vi ligger tettere opp under nasjonalt snitt i 2010 enn i Lærertetthet varierer mellom fylkene fra 6,9 i Nordland og Finnmark til 10,6 i Oslo. Videre er det store variasjoner mellom utdanningsprogram og skolested. For eksempel vil andel elever på yrkesforberedende påvirker lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende enn mange andre fylker. En desentralisert tilbudsstruktur gjør videre at klasser ikke er fulle. Dette påvirker lærertettheten i Hedmark. Å sammenligne ressurssituasjonen for fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet, fordi ressurssituasjonen påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som fylkeskommunenes tilbudsstruktur. Forskningen er uklar på hvorvidt, og i tilfelle hvordan, lærertetthet påvirker elevers skolefaglige resultater. Trolig har lærerens kompetanse større påvirkning på elevers resultater enn lærertetthet i seg selv. Oslo og Akershus er fylker med generelt gode skolefaglige resultater. Lærertettheten for Oslo er på 10,6 og i Akershus 9,3, samtidig som elevene i disse fylkene har langt høyere karaktersnitt inn til videregående opplæring enn elever i Hedmark. På tross av flere forsøk på å vise til en sammenheng mellom en lærers tid til hver enkelt elev og elevens læringsresultater, har man kun i marginale elevgrupper kunnet finne en viss sammenheng. Men det er viktig å merke seg at bakenforliggende faktorer, som for eksempel at ekstra lærerressurser settes inn ved behov, kamuflerer betydningen av lærertettheten (Utdanningsspeilet 2011). For elever med dårlige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra finner man generelt at mindre grupper gir bedre læringsresultater (Utdanningsspeilet 2009).

38 Sak 5/ Ressursbruk Nasjonalt har yrkesforberedende programmer større utgifter per elev enn studieforberedende. Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser, som i snitt gjør at lønnsutgifter pr. elev på yrkesforberedende er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesforberedende utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Spredt bosetting har også noe å si for lærertettheten (Utdanningspeilet 2011). I snitt var den økonomiske belastning per elev kr for yrkesfaglige programmer, kontra per elev i studiespesialiserende programmer i Hedmark i (Videregående opplæring: Økt gjennomføring er største utfordring. Fylkene og norsk økonomi nøkkeltallsrapport 2011). Statistikk over utviklingen de siste 7 årene viser at andelen elever som velger studieforberedende programmer øker, og siste tall tilgjengelig, fra skoleåret , viser en prosentandel på 48,3 %. Figur 2 viser at økonomisk belastning er kr pr elev i videregående opplæring i Hedmark. Begrepet Økonomisk belastning gir et bilde av hvilken faktisk utgiftsbelastning videregående opplæring representerer. Netto driftsutgifter er relativt høye i Hedmark sammenlignet med andre fylker på Østlandet. Årsaksfaktorer til at ressursbruken er relativ høy, er en noe høyere lærertetthet, et høyt antall lærlinger, en svært lav andel privatskoler, en høy andel spesialundervisning og en desentralisert tilbudsstruktur. Skolenes organisering av undervisningen er trolig også med på å påvirke ressursbruken. I tillegg er Hedmark et av fylkene med høyest andel eldre lærere. I 2010 var 51,4 % av lærerne over 50 år. Høy andel eldre lærere vil gi høye kostnader fordi eldre lærere med lang ansiennitet har høyere lønn en yngre. (Videregående opplæring: Økt gjennomføring er største utfordring. Fylkene og norsk økonomi nøkkeltallsrapport 2011) Figur 2: Økonomisk belastning videregående opplæring i skole per elev, konsern (Kilde: SSB/Kostra)

39 Sak 5/ Gjennomføring Et overordnet mål i Opplæringspolitisk plattform er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget det ambisiøse målet at 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i Oppsummert kan vi si at: Gjennomstrømning for videregående opplæring i Hedmark er 65 %, og er 5 % lavere enn nasjonalt snitt. Hedmark hadde de dårligste resultatene i landet for grunnskolepoeng fra 10.trinn skoleåret Ny GIV- overganger viser at Hedmark ligger 0,1 % under nasjonalt snitt for skoleåret Guttene har svakere tall enn jenter i overgang, og forskjellen mellom gutter og jenter er større i Hedmark sammenlignet med nasjonalt snitt. Sosiodemografiske (=variabler som alder, kjønn, inntekt, interesser, utdannelse, holdninger, sosial status, livssyn, lønn og liknende) forhold i Hedmark beskriver noen av utfordringene videregående opplæring møter i arbeid med å øke gjennomføringsgraden Før vi ser på resultatene for gjennomføring for skoleåret er det nødvendig å klargjøre de to måtene å vurdere grad av gjennomføring på: Gjennomføring på skolenivå og gjennomstrømning på systemnivå. Dette betyr at gjennomføringstall for videregående opplæring i Hedmark varierer, alt ettersom det er tall fra SSB eller egne tall fra de videregående skolene i Hedmark som benyttes. I tillegg er det utviklet et nytt nasjonalt indikatorsett for å måle gjennomføring i prosjektet Ny GIV. De tre ulike definisjonene på gjennomføring er som følger: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten SSB regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som fullfører og består i løpet av en 5-års periode etter at elevene startet Vg1 første gang.(disse elevene har bestått i alle fag i det videregående opplæringsløpet) Gjennomføring på skolenivå beskriver hvordan videregående skoler i Hedmark definerer gjennomføring per skoleår, ved sin skole. Andelen elever som fullfører skoleåret ved skoleårets slutt regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolen per 1. oktober. Det gjelder de elevene som følger et normalt opplæringsløp. (Disse elevene kan ha stryk i ett eller flere fag fra tidligere skoleår i det videregående opplæringsløpet, men ikke inneværende skoleår.) Ny GIV overgangsindikatorer beskriver overganger fra det ene året til det neste i videregående opplæring. Indikatorene følger ikke ett bestemt årskull gjennom et opplæringsløp men ser på overgangene fra et trinn til neste. (Disse elevene kan ha stryk i ett eller flere fag i overgang Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3. Her er det kun overgangen som måles, at man er elev følgende skoleår på høyere nivå. Ordinær progresjon i Vg3 innebærer derimot å ha bestått i alle fag.)

40 Sak 5/12 Definisjonene ovenfor viser til tre forskjellige måter å måle gjennomføring på, med ulike kvaliteter. Sammen gir de et helhetlig bilde av situasjonen. Ny GIVs overgangsindikator vil gi en indikasjon på hvor mange som har ordinær progresjon, men sier lite om kvaliteten i om elevene har stryk i ett eller flere fag i Vg1 og Vg2. Men en forutsetning for å fullføre videregående opplæring er at man fortsatt er i systemet. Det er viktig å gi disse elevene mulighet til å ta opp igjen fag mens de fortsatt er i ordinær progresjon Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning i videregående opplæring er et uttrykk for progresjon og produktivitet. Nasjonale tall for gjennomstrømning hentes fra SSB. Utregningsmetoden tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år i videregående opplæring. Figur 3 viser at Hedmark i 2010 hadde en gjennomstrømning på 52 % på normert tid, mens 13 % fullførte på mer enn normert tid. Kategorien ikke oppnådd studiekompetanse/yrkeskompetanse omfatter tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført VKII/gått opp til fagprøve men ikke bestått, samt sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at 1/3 ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonale tall ligger Hedmark gjennomgående lavere på andel som fullfører på normert tid, og tilsvarende høyere når det gjelder andel som ikke oppnår yrkes- eller studiekompetanse i løpet av 5 år. Figur 3: Status etter 5 år i videregående opplæring i Hedmark, regnet ut fra når eleven startet grunnkurs/vg1 første gang. (Kilde: SSB) Historiske tall viser at gjennomstrømningen av andel elever som fullfører på normert tid har økt med 4 % i Hedmark når vi ser på kull som startet i videregående opplæring 2001 til Gjennomstrømningen har økt fra 48 % i 2001 til 52 % i Sammen med elever som fullfører på mer enn normert tid, gir dette en gjennomstrømning på 65 % fem år etter oppstart i videregående opplæring. Nasjonalt snitt for gjennomstrømning har i samme periode økt til 70 % og Hedmark ligger altså 5 % under nasjonalt snitt. Oppsummert betyr dette at Hedmark må fortsette det systematiske arbeidet for å nå målene om å ligge over nasjonalt snitt.

41 Sak 5/12 Figur 4: Andel fullført normert tid med studie- eller yrkeskompetanse (Kilde: SSB) Figur 5: Andel fullført på mer enn normalt tid med studie- eller yrkeskompetanse (Kilde: SSB) Gjennomføring på skolenivå I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, bruker fylkesrådet andre tall og utregningsmetoder for å beskrive graden av gjennomføring ved de videregående skolene per skoleår. Årsaken er at tallene fra SSB ikke gir oppdatert informasjon om tilstanden på skolenivå. Tallmaterialet fra SSB viser status 5 år etter at elevene begynte i videregående opplæring. Dermed er det vanskelig å se om iverksetting av tiltak har ønsket effekt. SSB vurderer videre alle elever med individuelle opplæringsplaner(heretter IOP) som ikke fullført. Fylkesrådet mener dette er en grovmasket måte å vurdere skolers virksomhet på, som ikke gir tilstrekkelig styringsinformasjon. Når elever har IOP, som tilsier at de for eksempel skal oppnå grunnkompetanse, blir det lite dekkende å definere disse elevene til ikke å ha fullført videregående opplæring. Det er verdt å nevne at videregående opplæring i sitt arbeid med mål og resultater stadig opplever utfordringer med tallmaterialet fra databaser som SATS og VIGO. Noe skyldes utfordringer knyttet til praksis for registrering av data ved skolene, og noe systemene i seg selv som gir rom for ulike tolkningsmåter og registreringsformer. Videregående opplæring jobber kontinuerlig med opplæring og standardisering knyttet til dette, der målet er å begrense manuelle feilregistreringer samt sikre at praksis ved skolene blir lik.

42 Sak 5/12 Tabell 3 viser at gjennomsnittlig gjennomføringsgrad for skolene i Hedmark for skoleåret er på 80,5 %. Selv om det er en liten nedgang fra forrige år på 81,0 %, har gjennomføringsgraden økt 2,4 % siden skoleåret Tabellen viser at fraværet i gjennomsnitt er det samme som forrige skoleår, på tross av en innstramming av regelverket for fraværsføring. Resultat 08/09 Resultat 09/10 Resultat 10/11 Prosent fullført og bestått av elever 78, ,5 per 1.10 Prosentvis gjennomsnittlig fravær fra 8,2 7,9 7,9 skolene Prosentandel elever sluttet etter ,88 3,78 3,70 Tabell 3: Andel elever som har fullført og bestått, fraværsprosent og prosentandel elever som har sluttet i løpet av skoleårene 2008/2009, 2009/2010 og 2010/2011. (Kilde: Tallene er beregnet ut fra antall elever per 1.oktober, og er hentet fra skolenes årsmeldinger) Prosjektet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring Prosjektet Ny GIV er initiert av Kunnskapsdepartementet som et ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring i perioden Prosjektet har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og NAV for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Ny GIV består av de tre delprosjektene: Statistikkprosjektet, Overgangsprosjektet og Oppfølgingsprosjektet Statistikkprosjektet Statistikkprosjektet i Ny GIV skal utvikle og legge til rette for felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Utarbeidelse av indikatorer og system for kvalitetssikring av tall. Tallgrunnlag fra statistikkprosjektet omfatter oppfølgings- og overgangsprosjektene Oppfølgingsprosjektet Det overordnede målet for oppfølgingsprosjektet er en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid. Målgruppen for prosjektet er Oppfølgingstjenestens(OT) målgruppe; ungdom mellom år som ikke er i opplæring eller arbeid. Samarbeidet mellom skoler, OT, fagopplæringen og NAV skal styrkes. Ungdom utenfor ordinær opplæring og arbeid skal motiveres tilbake til aktivitet. NAV og fylkeskommunen skal ha et strukturert og målrettet system for samarbeid om ungdommen, og en helhetlig bruk av felles virkemidler. Det skal tilrettelegges for praksisnære opplæringsløp. Dersom full kompetanse ikke er et realistisk mål, skal det tilrettelegges for planlagt bruk av grunnkompetanse. Prosjektet har fire innsatsområder: Praksisnære opplæringsmodeller, tidligere involvering av OT, oppfølging av ungdom som har vært lenge utenfor aktivitet og kompetanseutvikling.

43 Sak 5/ Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet ble etablert i januar 2011 ved ungdomsskoler i Hamarregionen. Utover våren pågikk det intensivopplæring for 96 elever. Det var ca. 10 % av de svakest presterende elevene i hver kommune, såkalte Ny GIV-elever, som deltok. Disse elevene begynte ikke i videregående opplæring før høsten 2011, og i neste tilstandsrapport kan vi muligens se effekten av prosjektet. Lærere fra videregående skoler i Hamarregionen deltok på skoleringssamlinger i lesing, skriving og regning våren 2011, for å tilpasse undervisningen til de svakeste elevene med vekt på praksisretting. Disse fungerer som Ny GIV-lærere og det forutsettes at de deler sin kunnskap med resten av kollegiet Ny GIV-overganger i Hedmark for skoleåret Overgangsindikatorene fra prosjektet Ny GIV gir informasjon om den fortløpende progresjon i videregående opplæring, og gjør det mulig å følge med på langt ferskere tall for progresjon i opplæringen enn det gjennomføringsindikatorene gjør. Det innebærer at måloppnåelse i fylkeskommunen kan vurderes raskere i lys av aktivitetene for å øke gjennomføring. Figur 6: Overgang Offentlig skole Periode Alle trinn Begge kjønn Hedmark sammenlignet med nasjonalt snitt. (Kilde: Skoleporten) I figur 6 vises overgangene i Hedmark sammenlignet med nasjonalt snitt. Som vist i søylene for ordinær progresjon for alle trinn, ligger Hedmark 0,1 % under nasjonalt snitt. Dette vil forhåpentligvis gi økt gjennomføring på sikt. Tallene i figur 6 viser også at Vg3 i Hedmark er bedre enn nasjonalt snitt, mens Vg1 og Vg2 ligger noe under Forskjell på gutter og jenter i gjennomføring Figur 7 viser overgangstall fra skoleåret for Hedmark og nasjonalt. Overgangstall for jentene er 82 % i Hedmark, sammenlignet med 79,8 % nasjonalt. Tall for guttene er 75,4 % i Hedmark sammenlignet med nasjonalt snitt på 77,8 %.

44 Sak 5/12 Figur 7: Overgang Offentlig skole - Periode Alle trinn - Forskjell gutter og jenter Hedmark sammenlignet med nasjonalt snitt. (Kilde: Skoleporten) Som vi kan se av tallene har flere jenter i Hedmark overgang enn jenter nasjonalt, og tilsvarende har guttene i Hedmark lavere overgang til videre utdanning enn guttene nasjonalt. Forskjellen mellom gutter og jenter i Hedmark i overganger er på 6,6 %, sammenlignet med nasjonalt snitt på 2 %. Tall fra skoleporten viser at jentene de siste fire skoleårene i overganger har en prosentvis økning på 3,6 %, mens guttene øker 0,8 %. Vi ser altså en positiv utvikling hos jentene, mens guttene nærmest står stille. Ut i fra at utviklingen har vært jevn i en og samme retning over en fireårs periode er det grunn til å se det som en tendens. Ferske tall for skoleåret , viser at 63 % av jentene har fullført videregående opplæring på ordinær tid, til sammenligning 42 % av guttene. Tallene for Ny GIV-overganger underbygger tall fra skoleporten for gjennomstrømning i Hedmark. I snitt de siste fire årene har ca. 72 % av jentene gjennomført videregående opplæring i løpet av 5 år. Til sammenligning har av 58 % av guttene oppnådd det samme Sluttere i videregående skole Indikatoren sluttet i løpet av skoleåret gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere antall sluttere ved skolene i løpet av skoleåret. Tankegangen er at færre sluttere er med på å gi økt gjennomføring. Som vist i tabell 3 har antall sluttere gått ned i løpet av de siste tre årene i Hedmark. Skoleåret sluttet 282 elever (3,88 %), og skoleåret sluttet 268 elever (3,78 %). For skoleåret er antallet sluttere ytterligere redusert til 265, tilsvarende 3,70 %. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark få sluttere Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. De videregående skolene har hatt fokus på håndtering av elevers fravær i utviklingsplanene. Som vist i tabell 3 har fraværet de siste tre årene gått ned. Fra 8,2 % i skoleåret , til 7,9 % For skoleåret er fraværet på 7,9 %. Statistikk over elevfravær over tid må ses i sammenheng med ulike fraværsreglementer i skolen. Fra 1. august 2010 er forskrift til opplæringsloven 3-47 endret. De nye reglene innebærer en reduksjon i stryk av antall fraværsdager fra 14 til 10, og det innføres tydeligere krav til dokumentasjon. Det synes som det reelle fraværet er redusert.

45 Sak 5/ Skole-hjem-samarbeid Kunnskapsdepartementet har fra 1. august 2010 fastsatt nærmere bestemmelser om skoleeiers plikt til å sørge for foreldresamarbeid i forskrift til opplæringsloven kapittel 20 og forskrift til privatskoleloven kapittel 4, for å redusere frafallet i videregående opplæring. I følge ny forskrift skal skolen i starten av opplæringsåret på Vg1 og Vg2 holde et foreldremøte der foreldrene informeres om skolen, innholdet i opplæringen, foreldremedvirkning, rutiner og annet som er relevant for foreldrene. Foreldrene til ikke myndige elever på Vg1 og Vg2 har første halvår av opplæringsåret rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren om hvordan eleven arbeider daglig og eleven sin kompetanse i fagene. Samtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for læringen og utviklingen til eleven. Eleven har rett til å være med i samtalen med foreldrene. Samtalen kan ses i sammenheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter Ytterligere stilles det krav om at foreldre til ikke myndige elever skal få muntlig eller skriftlig: - varsling om eleven sitt fravær - varsling dersom det er fare for at det ikke er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf informasjon om eleven og foreldra sine rettigheter etter opplæringslova og forskrifta -annen viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt taushetsplikt etter annen lovgiving Fylkestingets vedtak om økt kontakt med hjemmet, er beskrivende for innholdet i mange av tiltakene som er satt i gang på videregående skoler i Hedmark. Tankegangen er at økt kontakt med hjemmet bidrar til økt tilstedeværelse og slik til høyere gjennomføring og bedre faglige resultater. Eksempler er tiltak som RULF -prosjektet ved Ringsaker videregående skole og TETT -prosjektet ved Solør videregående skole. Prosjektene har gått på å styrke hjem-skole samarbeidet for å øke elevers nærvær på skolen. I styrings- og utviklingsdialogene med skolene vises det til gode erfaringer med ulike tiltak for å styrke kontakten med foresatte, og tiltakene videreføres og forsterkes fremover. På sikt vil forhåpentligvis dette gi resultater i økt gjennomføring Andre prosjekter og tiltak i videregående skole Sommerskolen Sommerskolen er et tiltak Hedmark fylkeskommune har iverksatt for å øke gjennomføring ved å gi ungdom som har stryk en sjanse til å fortsette det videregående opplæringsløpet. De fleste av elevene som møter opp og følger undervisningen på sommerskolen får bestått på eksamen. Antall som har gjennomført og bestått sommerskolen var totalt 27 elever i 2008, 37 elever i 2009, 30 elever i 2010 og 43 elever 2011.

46 Sak 5/ Skoletrøkk Målgruppen for tiltaket Skoletrøkk er elever som har behov for støtteundervisning i fellesfagene. Prosjektet har vært gjennomført ved de fleste videregående skolene, og flere viser til oppløftende resultater. Enkelte elever har hevet seg både en og to karakterer. Det inngås kontrakt mellom skolen, eleven og foresatte. Men dette er et frivillig tilbud og flere skoler melder at det er utfordrende å få elever til å møte opp til undervisningen da den var etter skoletid. For inneværende skoleår prøver fylkeskommunen ut en mer fleksibel modell der skolene kan tilrettelegge tilbudet i større grad Prosjekt Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) Prosjektet klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) er utviklet ut fra skolenes felles behov om å styrke egen kompetanse på klasseledelse og utvikle skolens læringskultur. Prosjektet tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om at læreren utgjør forskjellen for elevene og deres læringsprosesser. Prosjektet er praksisrelatert, det vil si at teori, praksis og refleksjon i tverrfaglige grupper er en vesentlig del av læringsprosessen. Prosjektet er utviklet i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og SePu - Høgskolen i Hedmark, som har det faglige ansvaret for innhold og gjennomføring. Overordnet målsetting er å forbedre gjennomstrømming og læringsutbytte innen alle utdanningsprogram, og videreutvikle lærernes autoritet gjennom å øke kompetanse i å lede klasser og undervisningsforløp, samt å inngå i sosiale relasjoner til elevene. Prosjektet omfatter Sentrum, Øvrebyen, Solør og Jønsberg, Elverum, Hamar katedralskole og Storsteigen videregående skole, med totalt 600 lærere Prosjekt Vurdering for læring 2 Den overordnede målsettingen er å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter kan videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Det skal skje gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som redskap for læring. Det er fem skoler i Hedmark Fylkeskommune og tre lærebedrifter som deltar i det nasjonale prosjektet vurdering for læring pulje to, oppstart vår 2011 og det pågår til og med vår Utdanningsdirektoratet satte i gang en fireårig satsing på vurdering for læring høsten Bakgrunnen for satsingen er at internasjonale studier viser at vurdering for læring (formativ vurdering) er den mest effektive måten å forbedre elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære. Prosjektet bygger på de fire sentrale prinsippene for god underveisvurdering. Elever og lærlinger lærer best når de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Prosjekt Fullføring Elever som ikke har fullført utdanningsprogrammet sitt av ulike årsaker, får ny mulighet i det nettbaserte tilbudet prosjekt Fullføring. Undervisningen baseres på bruk av It s Learning og fysiske

47 Sak 5/12 samlinger en gang pr. måned. Det er løpende opptak og igangsetting av undervisning for den enkelte elev, og det gis termin- og standpunktkarakterer. Prosjektet har blitt kjent i hele fylket og mange søkere har hørt om det fra skolens elever. Pr. juni 2011 deltok 27 elever i Prosjekt Fullføring og de fleste tar minst to fag. Elevene er generelt godt fornøyd med opplegget. Noen elever sliter med å jobbe så selvstendig som dette tilbudet krever, men faglærerne gjør en stor innsats for å følge opp disse. I tillegg har samarbeidet med opplæringskontorene en positiv effekt på gjennomføringen, slik at de hjelper til å motivere elevene til å jobbe med fagene. Det ser ut til at flere av elevene som er i målgruppen for Prosjekt Fullføring trenger støtte fra flere hold til å gjennomføre og bestå fagene Utdanningsnivå i Hedmark Tabell 4 viser at elever i Hedmark har lave gjennomsnittlige grunnskolepoeng sammenlignet med elever i andre fylker. Det er relativt store kjønnsforskjeller, både nasjonalt og i Hedmark. Tallene viser at Sogn og Fjordane ligger på topp når det gjelder grunnskolepoeng og har gjort det de siste årene. Beregninger viser at grunnskolekarakterer er den klart viktigste kilden til individuelle variasjoner i fullføring av videregående opplæring. En økning i grunnskolekarakter vil øke sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. En gjennomsnittlig lav grunnskolekarakter utgjør en risiko for å ikke fullføre videregående opplæring. Sogn og Fjordane har de siste årene ligget godt over nasjonalt snitt i gjennomføringsgrad i videregående opplæring, og viser slik til at det er en sammenheng mellom grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring. Det understrekes at elevene som innehar grunnskolepoengene i tabell 4 ikke er en del av grunnlaget for denne tilstandsrapporten. 2010/2011 Jenter Gutter 1 Sogn og Fjordane 41,5 43,5 39,5 2 Akershus 40,9 42, Oslo 40,5 42,2 38,9 4 Hordaland 40,4 42,3 38,6 5 Møre og Romsdal 40,1 42,6 37,8 5 Troms 40,1 42,3 38,1 7 Buskerud 39,9 42,5 37,5 Nasjonalt 39, ,9 8 Nordland 39, ,7 9 Nord-Trøndelag 39, ,4 9 Sør-Trøndelag 39,7 41,8 37,6 11 Vest-Agder 39,6 41,2 37,9 12 Finnmark 39,5 42,1 36,9 12 Oppland 39, ,1 12 Rogaland 39,5 41,6 37,5 15 Vestfold 39,4 41,3 37,7 16 Aust-Agder 39,3 41,2 37,5 17 Østfold 39 41,2 36,8 18 Hedmark 38, ,9 18 Telemark 38,9 41,2 36,7 Tabell 4: Grunnskolepoeng skoleåret , rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten)

48 Sak 5/12 Figur 8: Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark , etter region og kjønn. Region 1= Storsteigen og Nord-Østerdal. Region 2= Elverum, Midt-Østerdal og Trysil. Region 3= Hamar Katedralskole, Jønsberg, Ringsaker, Stange og Storhamar. Region 4: Sentrum, Skarnes, Solør og Øvrebyen (Kilde: Skoleporten) Fylkesrådet er kjent med at Hedmark ligger under nasjonalt snitt i gjennomstrømning og gjennomføring. I den videre framstillingen presenteres sosiodemografiske data (=variabler som alder, kjønn, inntekt, interesser, utdannelse, holdninger, sosial status, livssyn, lønn og liknende) som beskriver spesielle utfordringer i Hedmark, og som setter data knyttet til gjennomføring i et større perspektiv. Forskning viser at foreldres utdanningsnivå har svært mye å si for gjennomføringsgrad generelt, og elevers skoleresultater spesielt. Andelen som fullfører videregående opplæring øker med foreldres utdanningsnivå, mens andelen som avbryter opplæringen øker jo lavere utdanningsnivå foreldrene har. Hovedregelen er at jenter, majoritetselever og elever som har foreldre med høy utdanning, har bedre resultater enn gutter, minoritetselever og elever som har foreldre med lav utdanning. (Utdanningsspeilet 2011) Statistikk viser at ca. 80 % av elever med foreldre med høy utdanning gjennomfører videregående opplæring på normert tid, mens dette gjelder kun for 30 % av elevene som har foreldre med grunnskole som høysete utdanning (St.meld.nr 16, ). Figur 9 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er gjennomsnittlig lavere enn landsgjennomsnittet. Men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivå også innad i Hedmark, som vist tidligere i figur 8 ligger grunnskolepoengene til elevene på Vg1 ved Nord-Østerdal videregående skole på samme nivå som Sogn og Fjordane. Kunnskap om befolkningen i Hedmark er nyttig informasjon for hvordan vi kan møte utfordringen om økt gjennomføring og økt læringsutbytte i Hedmark. Det blir viktig å jobbe systematisk med kompensatoriske tiltak, som gjør at alle elever, uansett foreldrebakgrunn, får muligheten til å utvikle seg og sine prestasjoner. (Utdanningsspeilet 2009, Hattie 2009, Hernes 2010).

49 Sak 5/12 Figur 9: Utdanningsnivå 2009 for personer over 16 år etter bostedsregion (SSB) Merk: Hedmarken har endret navn til Hamarregionen. (Kilde: SSB) I NIFUs andre delrapport Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien?(2011), fra prosjektet «Ressurser og læringsresultater i grunnopplæringen» kommer det frem at forskjeller i grunnskoleelevers prestasjonsutvikling i mye større grad er bestemt av deres familiebakgrunn enn av hvilken skole de går på. Rapporten trekker den konklusjon at det er få tegn i datamaterialet som tyder på at skolen kompenserer for forskjeller etter sosial bakgrunn når det gjelder elevenes læringsutbytte, men resultatene tyder på at Oslo-skolen synes å lykkes noe bedre med å kompensere enn hva enn finner for landet for øvrig, samt at antall PCer kan ha en kompensatorisk virkning. Utdanningsnivået i Hedmark danner slik et mønster som også kommer til syne i elevers grunnskolepoeng. Elever med lavt utdannet foreldre har større sannsynlighet for å ha dårligere karakterer i grunnskolen, sammenlignet med elever som har foreldre med høy utdanning. Beregninger viser at grunnskolekarakterer er den klart viktigste kilden til individuelle variasjoner i fullføring av videregående opplæring. En økning i grunnskolekarakter vil øke sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Samme analyse knytter utdanningsnivå opp mot faktorer i arbeidsmarkedet, og viser at sannsynligheten for å fullføre videregående synker når arbeidsmarkedet har et stort innslag av ufaglært arbeidskraft. Hedmark topper statistikken i landet over fylker som har høyest andel innslag av ufaglært arbeidskraft (Falch m.fl. 2010). Det kan tyde på at det det bør gjøres et arbeid i grunnskolene i Hedmark for å gi bedre læringsutbytte og å heve grunnskolepoengene. Noe som i sin tur vil påvirke graden av gjennomføring i videregående opplæring og slik utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark på sikt Oppsummering gjennomføring. Det er spesielt bekymringsfylt at Hedmark hadde de dårligste resultatene i landet for grunnskolepoeng fra 10.trinn skoleåret 2010/2011. De viktigste faktorene for hvordan elevene presterer i videregående opplæring er karakterer fra grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå. På begge disse områdene har vi store utfordringer i Hedmark. Det er derfor avgjørende at både

50 Sak 5/12 kommunene og fylkeskommune tar et krafttak for å bedre resultatene i Hedmark. Spesielt er det en utfordring at så mange gutter i Hedmark ikke fullfører og består videregående opplæring. Nasjonal statistikk viser at Hedmark har en vei å gå når det gjelder å oppnå økt grad av gjennomføring. Fylkesrådet mener det er bekymringsfullt at Hedmark har mange ungdommer som ikke er i videregående opplæring, slik nasjonal statistikk fra SSB viser. Det må jobbes mer aktivt med overganger i det videregående opplæringsløpet for å kunne øke gjennomføringen i Hedmark. Tiltak knyttet til å gi elever kunnskap om muligheter og hjelp til å søke kommende skoleår vil kunne øke graden av elever som deltar i videregående opplæring og slik hindre at de kommer til Oppfølgingstjenesten. Det nasjonale prosjektet Ny Giv tar denne utfordringen på alvor. Tatt i betraktning utfordringer som generelt utdanningsnivå hos voksne og ungdoms grunnskolekarakterer i Hedmark, ønsker fylkesrådet å fortsette det systematiske arbeidet for å nå det ambisiøse målet som fylkestinget vedtok i desember 2011 om at 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i Resultater Karakterutvikling Opplæringspolitisk plattform har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles ved å sammenligne inntakskarakterene ved oppstart og sluttresultatet ved skoleslutt. Tabell 5 viser at inntakskarakteren har gått noe opp på Vg1 fra skoleåret til , både for studieforberedende og yrkesforberedende. Derimot har inntakskarakteren på Vg2 og Vg3 studieforberedende, og Vg2 yrkesforberedende gått ned. Trinn Studieforberedende utdanningsprogram Gjsn inntakspoeng 09/10 Gjsn inntakspoeng 10/11 Yrkesforberedende utdanningsprogram Gjsn inntakspoeng 09/10 Gjsn inntakspoeng 10/11 Vg1 4,40 4,43 3,37 3,40 Vg2 4,04 3,99 3,67 3,57 Vg3 3,88 3,77 Tabell 5: Gjennomsnittlig inntakspoeng for skoleårene og (Kilde: Vigo) Figur 10 viser karakterutviklingen i Hedmark de siste tre årene. Søylene viser at Vg1 studieforberedende er på samme nivå, mens resultatene er bedret på Vg2 og Vg3 skoleåret sammenlignet med året før. På Vg1 og Vg2 yrkesforberedende ser vi en oppadgående trend de siste tre årene.

51 Sak 5/12 Figur 10: Karakterutvikling for skoleårene , og etter utdanningsprogram (Kilde: Vigo) Det er relativt store forskjeller mht karakterutviklingen ved skolene. Noen skoler bidrar mer til en positiv karakterutvikling, og slik bedre læringsresultater i Hedmark enn andre. Årsaken til dette er sammensatte. Styringsdialogene med skolene har hatt fokus på økt læringsutbytte. Forankring av karakterutvikling som tankesett i skolene er viktig, slik at lærerne opplever at de har et ansvar for å øke læringstrykket i sitt klasserom. Det varierer hvordan, og hvor systematisk skolene jobber med dette. Noen skoler er med i KLL-prosjektet eller prosjektet vurdering for læring. Noen skoler bruker karakterutvikling som grunnlag for medarbeidersamtalen med hver enkelt lærer. Felles for disse tiltakene er at de fokuserer på det som skjer i klasserommet, alt fra relasjonen mellom lærer og elev til undervisningsmetoder og kommunikasjon, der målet er økt læringsutbytte for den enkelte elev. Figur 11 viser til kjønnsforskjeller i karakterutviklingen. Jentene i Hedmark gjør det bedre enn guttene på Vg1 og Vg3 på studieforberedende og Vg2 yrkesforberedende, mens guttene gjør det bedre på Vg2 studieforberedende og Vg1 yrkesforberedende. Nasjonale analyser har gjentatte ganger vist at gutter ofte presterer dårligere enn jenter gjennom hele grunnopplæringen. Noen hevder at skolesystemet ikke klarer å integrere gutters behov i det pedagogiske opplegget (Nordahl 2007) og at jenter har fordel av å være mest i takt med de verdier skolekulturen bygger på. Resultater for Hedmark våren på skoleporten viser at jentene oppnår høyere gjennomsnittskarakterer enn guttene i alle fellesfag unntatt matematikk påbygg. Også nasjonalt får jentene i videregående opplæring høyere gjennomsnittskarakterer enn guttene i de fleste fellesfagene.(utdanningsspeilet 2011) Bildet er imidlertid sammensatt. Analyser på skolenivå i Hedmark bekrefter også at det ikke nødvendigvis er jentene som presterer best.

52 Sak 5/12 Figur 11: Karakterutvikling for skoleåret , etter utdanningsprogram og kjønn (Kilde: Vigo) Karakterer i gjennomgående fag. Tabell 6 viser karakterutvikling i gjennomgående fag fra ungdomsskolen og ut Vg1 for skoleåret Det er kun elever som har karakterer både fra ungdomsskolen og etter Vg1, og som enten har fullført og bestått eller fullført og ikke bestått Vg1 som er inkludert i statistikken. På studieforberedende utdanningsprogram går elevene ned i alle fagene som er beregnet, og nedgangen er størst i matematikk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er nedgangen mindre, og det er en positiv utvikling i engelsk, matematikk og norsk. Samtidig er gjennomsnittlig inntakskarakter betydelig høyere på studieforberedende enn på yrkesforberedende. Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesforberedende utdanningsprogram Fag Gjsnkar inn Vg Gjsnkar ut Vg Karakterutvikling Gjsnkar inn Vg Gjsnkar ut Vg Karakterutvikling Engelsk 4,43 4,10-0,33 3,49 3,59 0,10 Matte 4,07 3,31-0,76 3,01 3,48 0,47 Naturfag 4,57 3,94-0,63 3,60 3,58-0,02 Norsk 4,24 3,89-0,35 3,38 3,76 0,38 Tabell 6: Karakterutvikling i gjennomgående fag Vg1 for skoleåret (Kilde: Vigo) Karakter fra skriftlig eksamen I tillegg til å forbedre elevens resultater generelt har fylkestinget vedtak på å øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Sammenlignet med nasjonalt snitt viser tall i Skoleporten at Hedmark i 2009 hadde bedre snittkarakterer i åtte av 33

53 Sak 5/12 publiserte eksamenskarakter. Fem av de åtte karakterene våren 2009 var språkfag. Våren 2010 har Hedmark bedre snittkarakterer i 13 av 32 publiserte eksamenskarakterer. Fem av de 13 karakterene var språkfag. Våren 2011 har Hedmark bedre snittkarakterer 11 av de 41 publiserte eksamenskarakterer i Skoleporten. Fire snittkarakterer er like som forrige år, og de resterende 26 er dårligere enn våren Oppsummert ser det ut til at elevene i Hedmark presterer noe dårligere til skriftlig eksamen våren 2011 enn våren Eksamens- og standpunktkarakterer i fellesfag Analysen som presenteres her er basert på resultater fra standpunkt og eksamen publisert i Skoleporten. Poenget med disse dataene er å se sammenhengen mellom standpunkt og eksamenskarakterer. Oppsummert viser dette at karakterene i matematikk, norsk, engelsk, fransk, spansk og tysk varierer relativt mye mellom standpunkt og eksamen, både i Hedmark og nasjonalt. Det er en tendens at standpunktkarakterer, som blir satt av elevens lærer, i gjennomsnitt er høyere enn karakterer til sentralt gitt skriftlig eksamen, som blir vurdert av to eksterne sensorer. Det er viktig å ta med i betraktningen at standpunkt og eksamen tar utgangspunkt i to ulike vurderingssituasjoner og har ulikt vurderingsgrunnlag. Standpunktkarakteren skal omfatte alle kompetansemålene i faget, mens for eksempel en muntlig eksamen på ca. 30 minutter aldri vil kunne prøve like bredt.(utdanningsspeilet 2011) Nasjonalt fokuseres det på karaktersetting og vurderingskultur jf. ny forskrift for vurdering. Dette arbeidet påpeker viktigheten av likeverdig og rettferdig vurdering. Flere videregående skoler i Hedmark har vært, og er i prosjekter knyttet til vurdering. Videre jobber skoleeier med å utvikle systemer og rutiner for dokumentering av vurdering for å oppfylle krav i ny forskrift for vurdering. I den forbindelse er det for skoleåret innført obligatorisk bruk av It s Learning som arbeidsverktøy i vurderingsarbeidet. Verktøyet kan både forenkle den enkelte lærers arbeid med vurdering, samtidig som skole og skoleeier kan kontrollere om vurdering er gitt. I tillegg vil verktøyet gjøre vurderingsprosessen synlig og enklere å håndtere ved eventuelle klager. Utfordringer med tilbudet påbygging til generell studiekompetanse(påbygg) I styrings- og utviklingsdialogen med skolene viste det seg å være gjennomgående utfordringer knyttet til elever på påbygg. Flere skoler melder at det er elevene på påbygg som utgjorde en overveiende del av de som ikke besto, både til standpunkt og til eksamen. Fylkesrådet mener det må settes inn tiltak i forhold til påbyggelever. Tiltak kan for eksempel være tilbud om å styrke kompetansen innen norsk og matematikk i form av et sommerkurs før oppstart på påbygg, eller å kjøre kartleggingsprøver i starten av skoleåret. Utfordringer med informasjon om elever fra ungdomsskolen Flere skoler melder de ikke får informasjon fra ungdomsskolen om elevene som kommer inn i Vg1. Det etterlyses også informasjon om karakterer. Det er essensielt at skolene får kunnskap om elevene de skal arbeide for tidligst mulig å få satt inn riktig tiltak. Fylkesrådet mener det bør ses

54 Sak 5/12 på rutiner og forbedringspotensial i kommunikasjonen mellom overgang fra ungdomsskole til videregående skole Oppsummering resultater Oppsummert viser faglige resultater at Hedmark er litt dårligere i skoleåret enn Det er naturlig at tall svinger fra år til år og målet om økt læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene slik at elevene lærer mer. Fylkesrådet mener fokus framover bør være arbeidet i klasserommene, der elevenes læring står i sentrum, slik som i prosjekter knyttet til klasseledelse og vurdering for læring. Dagens skolefaglige debatt har mye fokus på de svake elevene, og tiltak rettes mot at disse elevene skal fullføre og bestå videregående opplæring. Dette gir utslag i blant annet nasjonale prosjekter som Ny GIV og fylkeskommunale prosjekter som Skoletrøkk. Fylkesrådet minner om at Hedmark har mål om økt læringsutbytte for alle elever, også de faglig sterke elevene. Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Ved å benytte resultatindekser som karakterutvikling ivaretas dette perspektivet Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen blant elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. Nasjonalt gjøres det mye analyse av elevundersøkelsen, og det utvikles stadig faglige råd knyttet til funn. Indeksene i elevundersøkelsen består av et eller flere spørsmål som er slått sammen. For eksempel består indeksen faglig veiledning av to spørsmål: Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i faget? og Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Figur 12: Indekser for læringsmiljø i Hedmark våren 2009, 2010 og 2011 (Kilde: Skoleporten) I figur 12 sammenlignes gjennomsnitt for Hedmark på indeksene fra elevundersøkelsen 2011 og Skalaen går fra 1 til 5, der høy verdi er positivt resultat (unntatt indeksen mobbing, der 1 er best resultat). Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra

55 Sak 5/12 år til år (Oxford Research 2010, Utdanningsspeilet 2009). Samtidig er det skolevise variasjoner i Hedmark. Variasjonen i indeksene følges opp av fylkessjefen for videregående opplæring i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Skoler jobber aktivt med dette i sine utviklingsplaner. Det er særlig interessant å se om resultatene viser til signifikante forskjeller, det vil si at forskjellene ikke er tilfeldige og er reelle endringer Indeksen sosial trivsel og trivsel med lærerne Den tidligere indeksen trivsel er byttet ut med indeksen trivsel med lærerne og indeksen sosial trivsel. Trivsel med lærerne måler faglig trivsel og har større betydning for læringsutbytte enn sosial trivsel (jf. Skoleporten & Oxford Research 2009) Sosial trivsel ligger stabilt mellom 4 og 5 fra 2007 til 2011 i Hedmark. Spredningen er relativt liten, det vil si at skolene jevnt over skårer likt. Sosial trivsel er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for læring (jf. Oxford Research 2009). Utfordringen framover i Hedmark, blir slik å opprettholde sosial trivsel på et høyt nivå. Trivsel med lærere skårer generelt noe lavere enn sosial trivsel, både nasjonalt og i Hedmark. Hedmark ligger noe bak nasjonalt snitt når det gjelder elevers faglige trivsel. Det er en tendens til noe bedring siste to år. Hedmark nærmer seg nasjonalt snitt, uten at denne endringen kan sies å være signifikant forskjellig fra tidligere år. Indeksen for faglig trivsel viser noe spredning i Hedmark, det vil si at faglig trivsel varierer fra skole til skole. Siden faglig trivsel er den indeksen som henger mest sammen med læringsutbytte, blir det en utfordring i Hedmark å få alle skolene opp på et høyere snitt Indeksen mobbing Graden av opplevd mobbing er stabil i Hedmark fra 2007 til Mobbing defineres her som elever som oppgir å bli mobbet to til tre ganger i måneden eller mer. Hedmark fylkeskommune har nulltoleranse for mobbing, og det er også skolenes mål. I styringsdialogene har hatt med skolene, er absolutte tall for mobbing ved skolen drøftet, dvs. det reelle antallet elever som oppgir at de blir mobbet på skolen. Inntrykket er at alle skolene jobber aktivt for å redusere mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene mot mobbing, bla. for å inkludere arbeidet mot digital mobbing. Elevundersøkelsen inkluderer spørsmål knyttet til diskriminering. Nasjonalt finner man at elever i videregående skole opplever diskriminering hovedsakelig fra voksne på skolen, og minst fra elever i klassen. Selv om dette er nasjonale funn er det grunn til å tro at denne tendensen også kan være tilstede i Hedmark. I videre arbeid med mobbing bør skolene i Hedmark slik fokusere på arbeid mot diskriminering av elever Indeksen faglig veiledning og indeksen faglig utfordring Økt tilfredshet på indeksen faglig veiledning er et mål i skolenes utviklingsplaner. Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. I 2011 ligger Hedmark under nasjonalt snitt. Dette indikerer at skolene i Hedmark må jobbe bedre med faglig veiledning. Samtidig har det kommet frem i styrings- og utviklingsdialogen at skoler

56 Sak 5/12 som har jobbet mye med å øke graden og kvaliteten på faglig veiledning, likevel skårer lavt. Dette kan skyldes at forventningene til faglig veiledning har økt blant elevene, blant annet fordi en del grunnskoler jobber godt med dette, mens andre skoler har arbeidet systematisk med vurdering over tid og får positive resultater. Slik sett kan denne indeksen si noe om elevers grad av forventning til faglig veiledning i videregående skoler, og at denne forventningen i dag ikke blir møtt i tilstrekkelig grad. Indeksen kunnskap om mål og krav i elevundersøkelsen viser økende tilfredshet blant elevene i Hedmark. Fra 2007 til 2009 lå Hedmark relativt stabilt. I 2010 og 2011 er skåren høyere enn før. Dette antyder at tiltak knyttet til kjennetegn på måloppnåelse og arbeid i skolene for at elever skal kjenne til mål i læreplanene kan ha virket. Utfordringen framover i Hedmark blir å fortsette dette arbeidet. Indeksen faglig utfordring viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Her skårer Hedmark helt likt nasjonalt snitt Indeksen mestring og indeksen motivasjon Indeksen mestring viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Her skårer Hedmark ganske likt som nasjonalt nivå. Indeksen motivasjon ligger noe under nasjonalt snitt, men det er positivt at Hedmark våren 2011 har bedre resultat enn året før Indeksen medbestemmelse Medbestemmelse defineres ut i fra hvilken grad elever opplever å bestemme og velge arbeidsmetode og oppgavetype i fagene på skolen. Er elevene med på å lage egne arbeidsplaner og får de bestemme hva som vektlegges i vurderinger av skolearbeidet? Hedmark har som mål å forbedre resultatene i denne indeksen. Skårene i Hedmark har vært stabile fra 2007 til 2011, uten noen forbedring. Målet er ikke nådd, men samtidig ligger Hedmark over nasjonalt snitt. Det er likevel verdt å merke seg at skårene ligger under Indeksen arbeidsro og indeksen orden og oppførsel Indeksen arbeidsro er noe bedre enn i fjor, mens resultatene viser en noe lavere skår på orden og oppførsel. Dette er interessant da indeksen for orden og oppførsel er spørsmål om lærernes håndtering av skolens regelverk. Nasjonal analyse av elevundersøkelsen viser en tendens til at det har blitt mer ro og orden i norsk skole (Oxford Research 2010). Samtidig viser den siste Pisa undersøkelsen at norsk skole skårer lavere på ro og orden sammenlignet med andre land (Utdanningsdirektoratet.no) Fem grunnleggende forhold for et godt læringsmiljø: Det er av Utdanningsdirektoratet utarbeidet en forskningsbasert beskrivelse av fem forhold som er grunnleggende for at elever skal oppleve et godt læringsmiljø. Den første beskriver lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Den andre er lærerens relasjonskompetanse. Den tredje er at det er kultur for læring blant elevene. Den fjerde forutsetningen er at det er god ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen, og det femte forhold er et godt samarbeid mellom skole og hjem.(utdanningsspeilet 2011) For å bedre de videregående skolenes samlende kompetanse på disse områdene er for eksempel prosjektene KLL og vurdering for læring som er satt inn.

57 Sak 5/12 Skolenes utviklingsplaner har mål om å øke arbeidsroen. Skolene som deltar i KLL prosjektet arbeider målrettet mot et miljø preget av struktur og orden. Noen skoler melder allerede å se bedring etter å ha hatt fokus på dette over tid. Det er gjort forsøk på å se på samspillet mellom faktorer i læringsmiljøet og faglige prestasjoner. Undersøkelser viser til at der lærerne involverer elever i arbeidsprosessene ble det i større grad etablert en god relasjon mellom lærer og elev, som igjen har god effekt på elevens indre motivasjon og innsats. Dette er forhold vi kan gjøre noe med. I motsetning til andre variabler som elevenes forutsetninger og evner, samt foreldrenes sosioøkonomisk bakgrunn og holdninger til skolen. Dette er forhold som er vanskeligere å gjøre noe med, men ved å utvikle et best mulig læringsmiljø øker muligheten for at den enkelte elev kan yte best mulig ut i fra sine forutsetninger. (Elevundersøkelsen 2011) IKT spørsmål Våren 2010 hadde Hedmark tilleggsspørsmål i elevundersøkelsen knyttet til IKT-bruk i skolene. Bakgrunnen for dette var innføringen av pc-ordningen, og usikkerheten rundt hvordan dette verktøyet håndteres og benyttes i klasserommene og av elevene. Resultatene viser at denne usikkerheten i relativt stor grad er håndtert av skolene. Blant annet ser det ut til at prosjekter innen klasse- og læringsledelse har bidratt til å håndtere denne utfordringen. Våren 2011 var andre gang Hedmark hadde tilleggsspørsmål i elevundersøkelsen om bruk av IKT i skolen. I tillegg var det spørsmål om bruk av nasjonal digital læringsarena (NDLA) i både Elev- og Lærerundersøkelsen. Det ser ut til at de fleste skoler har laget interne retningslinjer for bruk av PC i læringssituasjonen, og at fokus derfor i større grad er flyttet over på pedagogisk bruk av IKT. Statistikken fra NDLA viser til en svært positiv økning av bruken av NDLA i Hedmark, både når det gjelder besøkstall og antall sidevisninger. IKT forum Fagenheten for videregående opplæring har opprettet et IKT forum for pedagogisk bruk av IKT i Hedmark. Det er skoleeier som har det overordnede ansvaret men det er skoleledelsen som må legge til rette for kontinuitet i IKT-satsninger på skolene slik at vi får en systematisk jobbing på hele skolen ikke bare den enkelte lærers ansvar å opparbeide og utvikle kompetanse for alle. Det er etablert en gruppe med en representant fra hver skole. Det er viktig at skolene bygger opp et eget forum for pedagogisk bruk av IKT og har en plan for kompetanseheving og opplæring. Den som sitter i forumet bør være involvert i og lede kompetanseutvikling innen pedagogisk bruk av IKT på sin skole og jobbe tett opp mot skoleleder og systemansvarlig Oppsummering læringsmiljø Indeksene viser at elever i Hedmark generelt opplever læringsmiljøet sitt som andre elever på videregående skoler i Norge. Der Hedmark skårer lavt og har utfordringer, er de samme områdene som nasjonalt. Konklusjonene vil derfor være like som i fjor. Den største endringen nå (jf. Oxford research rapporter 2009 og 2010), er at fokus dreier seg mot elevers opplevelse av faglige veiledning og faglig utfordring fra skolens side. Samtidig får elevers

58 Sak 5/12 opplevelse av egen mestring samt evne til å lære økt fokus. Bakgrunnen er at disse variablene ser ut til å ha mye å si for elevers læringsutbytte, og at nasjonale analyser av elevundersøkelsen viser at alle har mye å hente. Andre faktorer som er viktige forhold i et læringsmiljø er lærerens klasseledelse og hvordan ansatte, elever og foreldre samhandler om skolens oppgaver og mål Spesialundervisning I 2010 ble det gjennomført en evaluering av spesialundervisningen ved de videregående skolene i Hedmark. Rambøll Management Consulting gav i sin evalueringsrapport følgende anbefalinger: - Det må etableres uttalte målsettinger og visjoner for spesialundervisningen fra fylkeskommunalt hold. - Det må etableres et felles språk og rutiner for spesialundervisning. - Det må fastsettes en felles standard for praksis på tvers av PP-kontorene. - Det må etableres gode og hensiktsmessige rutiner for planlegging, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen. - Det må arbeides med å sikre kompetanse ved skolene slik at muligheter for tilpasset opplæring styrkes, og økt kompetanse i spesialundervisning bidrar til holdnings- og organisasjonsutvikling. Med utgangspunkt i disse anbefalingene er det satt i gang tiltak med utgangspunkt i følgende områder: - Utarbeide en håndbok som skal inneholde overordnede målsettinger, strategier, rutiner, maler/skjemaer knyttet til spesialundervisningen. Strategi- og kvalitetshåndboken skal sammen med Utdanningsdirektoratets Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, være et viktig verktøy for alle som jobber med spesialundervisning i Hedmark fylkeskommune. Den vil også være et viktig supplement til Fylkeskommunens kvalitetssystem i henhold til Opplæringslovens En arbeidsgruppe med representanter for videregående skole, PP-tjenesten, og fylkessjefen for videregående opplæring er i gang med dette arbeidet. Håndboken er planlagt å kunne tas i bruk for skoleåret 2012/13. - Fagenheten for videregående opplæring har arrangert utvidet dagsamling for PP-tjenesten der PP-rådgiverne som arbeider i ungdomsskolen også deltok. - Fagenheten for videregående opplæring har deltatt på samling for alle ansatte i PPtjenesten og presentert tiltakene. - Det er i samarbeid med Fylkesmannen tatt initiativ for å etablere et overordnet organ for PP-tjenesten. - Fagenheten for videregående opplæring har for øvrig prioritert samarbeid i nettverksgruppe om spesialundervisning som er opprettet av kompetansegruppen i Østlandssamarbeidet. Det er viktig for å få en felles forståelse og praksis blant de åtte fylkeskommunene. Skoleåret 2010/11 ble det fattet 468 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer 6.62 % av elevene og er en økning fra 5.6 % forrige skoleår.

59 Sak 5/ Rådgivningstjenesten Elevene i hele grunnopplæringen har rett til nødvendig sosialpedagogisk rådgivning samt utdannings- og yrkesrådgivning ifølge opplæringslovens kapittel 22. Rådgivningen skal medvirke til å utjevne sosial ulikhet, forebygge frafall og integrere etniske minoriteter. Eleven har rett til så mye individuell rådgivning som vedkommende trenger for å utvikle seg videre og utnytte egne ressurser, uten hensyn til tradisjonelle kjønnsroller. VGO samarbeider med rådgivere og nettverk i hele grunnopplæringen og på tvers av fylker. Fokus dette skoleåret har vært å utvikle leder- og rådgivernettverkene i regionene, i tråd med avtalte områder i fylkessjefens dialogmøtene i den enkelte region. Styrking av forankring i ledelse anses som et viktig utgangspunkt for å lykkes med endring og utvikling. Prioriterte oppgaver har vært videreutvikling av tilbud og samarbeid rundt faget Utdanningsvalg, evaluering av utdanning- og yrkesmesse som medførte til ikke videre deltakelse, samarbeid om overganger og Ny GIV. Det er gjennomført samlinger i regionene, en todagerssamling for rådgivere, OT og PPT, en samling for kun for rådgivere i grunnopplæringen. Alle dager har relevante og faglig innhold. Videreutdanning i sosialpedagogisk rådgivning, 30 stp. v/ Høgskolen i Lillehammer avsluttet vår 2012 med 20 deltakere Folkehelse En følge av den nye forvaltningsreformen er Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Loven trådde i kraft 1. januar Det heter i 1 at fylkeskommunen skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen til det beste for dagens befolkning og fremtidig generasjon. Videre står det i 3 at fylkeskommunen skal fremme folkehelse og iverksette tiltak gjennom de ansvarsområder som fylkeskommunen er tillagt. Målet med folkehelsearbeidet i de videregående skolene er å øke trivselen og forhindre frafall. Fokus er på elevenes psykiske og fysiske helse, fysisk aktivitet, kosthold, rusmidler og viktigheten av et godt psykososialt miljø på skolene. Det jobbes med at lovens krav formaliseres ved at folkehelsearbeid tas inn i skolenes utviklingsplaner. Skolene har videre folkehelsegrupper som setter i gang relevante tiltak. Det er noen skoler som ved vedtak i fylkestinget har fått midler til utvidet helsetjeneste i skoleåret Skolene som deltok har gitt tilbakemeldinger om at prosjektet har hatt positiv effekt. Det har gitt mulighet til tidligere å fange opp elever i faresonen og ført til mer tilstedeværelse blant elevene og motivert flere til å fortsette i skole. Det er et problem at det ikke er økonomiske midler til å videreføre dette prosjektet som har dokumentert effekt.

60 Sak 5/12 3. Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen ref. 3.5 i Opplæringsloven. Fagopplæringen omfatter også lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet (Yrkesopplæringsnemnda). Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for fremtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. 65 % av søkerne med ungdomsrett ble formidlet i løpet av Det er behov for flere læreplasser innenfor helse- og sosialfag, bygg-/ anleggsbransjen og tekniske fag. Det er fremdeles mangel på læreplasser som gir fagbrev og grunnkompetanse. Etter at formidlingen i 2011 var sluttført, var over 200 elever med ungdomsrett uten tilbud om læreplass. Disse har i løpet av november og desember fått tilbud om alternativ opplæring i skole(vg3). Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. Det var mange elever som takket nei til dette tilbudet i Det kan se ut som om dette tilbudet må gis tidligere på høsten for at elevene skal benytte seg av dette. En stor andel av disse elevene har fått tilbud om skoleplass på andre ønske, for eksempel til påbygg til generell studiekompetanse. Søkere uten tilbud blir 1. november overført til Oppfølgingstjenesten. (se eget avsnitt) 3.1. Lærekontrakter Antall registrerte løpende lærekontrakter per 1.november 2011 er 1388, som fordeler seg på 1114 lærekontrakter med hedmarkselever i Hedmark og 274 hedmarkselever med lærekontrakt i andre fylker. I tillegg er det 74 elever fra andre fylker med lærekontrakt i Hedmark. Det er en økning i antall Hedmarkselever i lære sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Antall gjestelærlinger er omtrent som i fjor, mens antall elever fra Hedmark med lærekontrakt i andre fylker har økt. 1

61 Sak 5/12 Figur 13: Status lærlinger 1.november 2009, 2010 og 2011 Det er 32 godkjente opplæringskontor i Hedmark, hvor 11 har adresse i Hedmark. Antall lærekontrakter som er registrert i opplæringskontor er 73 %. Dette resultatet er en liten forbedring fra i fjor. Samarbeidet med opplæringskontorene er viktig for kvalitetsutviklingen av fagopplæringen. Det er klare fordeler for lærling og bedrift at flest mulig kontrakter godkjennes i et opplæringskontor. Fagenheten for videregående opplæring kommer til å jobbe for at antall kontrakter i opplæringskontor skal øke i tiden framover Fagprøver Antall fagprøver avlagt i perioden var 902. Dette er en økning sammenlignet med samme periode de foregående årene. Figur 14: Fag- og svenneprøver til Praksiskandidater Det er en stor andel praksiskandidater som avlegger fagprøve i Hedmark. Av totalt 902 fagprøver er 423 praksiskandidater. Dette er voksne som etter 3.5(dokumentert praksis i faget) kan avlegge fagprøve. Totalt er det i regi av fagenheten for videregående opplæring gjennomført i overkant av 600 praksisvurderinger før praksiskandidatene kan meldes opp til fagprøve. Den største andelen praksiskandidater er innenfor helse og sosialfag (HS), der 193 praksiskandidater har avlagt fagprøve i løpet av Innenfor bygg og anleggsfagene har 77 praksiskandidater avlagt fagprøve. Resultatene på fagprøvene er gode. Det er en økende andel av kandidatene som får karakteren bestått meget godt. Det er ca. 7 % (72 stk.) som ikke består første gangs fagprøve. De fleste av disse består når de avlegger 2. gangs fagprøve.

62 Sak 5/ Prøvenemder Prøvenemndene har ansvar for planlegging og gjennomføring av de 900 fagprøvene som avvikles årlig. Det er fylkeskommunen som innhenter forslag på medlemmer til nemndene fra partene i arbeidslivet. Fylkeskommunene skal sørge for at fagprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at nemnda har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Hedmark fylkeskommune har oppnevnt 52 nye prøvenemnder med 254 nemndsmedlemmer for perioden I tillegg er det utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom fylkene for oppnevning og bruk av felles prøvenemnder. Det planlegges årlige kompetansehevingstiltak for nemndsmedlemmene for å utvikle vurderingsfaglig kompetanse i nemnda Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Det er gjennomført årlig rapportering med oppfølgingsbesøk hos alle opplæringskontor og lærebedrifter som har lærlinger. Dette innebærer årlig 14 dialogmøter med opplæringskontorene og 156 oppfølgingsmøter med frittstående bedrifter. Oppfølgingen viser at bedrifter og opplæringskontor har gode systemer for interne planer, dokumentasjon, halvårsprøver og halvårssamtaler. De bedriftene som har behov for å utvikle disse områdene får veiledning, eventuelt tilbud om instruktørkurs i regi av fylkeskommunene. Oppfølgingen viser at lærlingene trives godt, og antall hevinger av lærekontrakter er redusert i Resultatet på fag- /svenneprøvene viser at lærlingene har bra læringsutbytte Statlige tiltaksmidler for 2011 I 2011 ble det gikk ekstra statlig tilskudd for å styrke fagopplæringen. Hedmark fylkeskommune er et av de fylkene som har valgt å satse på flere tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen. Dette har gitt positive resultater. For å sikre at lærlingene og lærebedrifter inngår kontrakter, har fagenheten for videregående opplæring fokusert på en raskere formidling. Det ble godkjent 301 kontrakt før 15. juli 2011 mot 211 kontrakter på samme tidspunkt i Noen av opplæringskontorene fikk langt flere medlemsbedrifter og godkjente kontrakter i 2011 enn på samme tid i fjor. Dette betyr at flere kontrakter knyttes til opplæringskontorer, noe som reduserer antall kontrakter i de frittstående lærebedrifter. Det ble bevilget prosjektmidler til aktører i fag- og yrkesopplæring. Mange av prosjektene omhandler samarbeid skole-bedrift. Det er igangsatt prosjekter innenfor alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er spesielt arbeidet med faget Prosjekt til fordypning i skole og bedrift. Det har vist seg at dette samarbeidet skaper flere læreplasser og lærebedrifter, og bidrar til tidligere formidling Instruktørkurs Det var 203 deltakere på instruktørkurs i perioden , hvorav 185 deltok på Modul A - Grunnleggende innføring i fagopplæring. Dette er 45 flere enn året før. Grunnen til økningen i antall deltakere kan være at det ble tilbudt skreddersydde kurs for opplæringskontorer og kommuner i tillegg til de faste kursene i kurskatalogen. I valgte 18 av deltakerne å

63 Sak 5/12 gå videre på Modul B og C, som er et studium i veiledning, utviklet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Kurset består av tre + fire dager forelesning, med praktiske veiledningsoppgaver mellom samlingene. Antall deltakere er begrenset til 24. Interessen for Modul B og C er sterkt økende. For kurssesongen er det like mange på venteliste som det er plass til på kurset.for at lærebedriftene skal kunne oppfylle opplæringslovens krav, er det et ønske at alle faglige ledere og instruktører gjennomfører modul A. 3.7 Internasjonalt servicekontor Internasjonalt servicekontor for Oppland og Hedmark er underlagt de to fylkenes fagopplæringskontorer. Kontoret legger til rette for 14 ukers lærlingeopphold i Europa, foruten besøk av veileder/faglig leder mens lærlingen er ute. I tillegg tilbyr kontoret språkkurs for ansatte innen fagopplæring. Det var totalt 56 lærlinger i utlandet. Oppfølgingsbesøk og nettverksprosjekter Internasjonalt servicekontor gjennomførte i 2011 besøksreiser til samarbeidspartnere og lærlinger ved alle destinasjonene. Dessuten deltok kontorets ansatte på to nettverksprosjekt-samlinger under Leonardo da Vinci. Det ene med partnere fra Tyskland, Frankrike og Italia foruten Norge, hvor temaet er inkludering av ungdom med spesielle behov i mobilitetsprosjekter. Det andre nettverksprosjektet har som mål å lage kvalifiserte mål på, og vurdere, utbytte av mobilitetsopphold for den enkelte. Deltakere i dette prosjektet er fra Tyskland, Liechtenstein, Sveits, Østerrike, Frankrike, Polen, Hellas, Italia, foruten Norge Oppsummering fag- og yrkesopplæring Hedmark har det siste året en økning i antall lærlinger, antall løpende lærekontrakter og antall fag- og svenneprøver. Bruk av insentiver er videreført fra de to siste årene, og har ført til flere lærebedrifter og tidligere formidling. Det har de siste årene vært en positiv utvikling i antall avlagte fagprøver. Dette gjelder både lærlinger og praksiskandidater, og resultatene er meget bra. Andel fagprøver som får beste resultat bestått meget godt har økt til 27 %. Antall hevinger av lærekontrakter er redusert, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriften. Det er gjennomført bedriftsbesøk i alle lærebedriftene, og det er gitt tilbud om instruktørkurs for faglig ledere og veiledere. Arbeidet med kvalitetsutvikling av fagopplæringen ser ut til å ha gitt resultater. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til formidling av søkere med ungdomsrett. Bare 65 % (406) av søkerne fikk lærekontrakt i Det er behov for å sette i gang tiltak for å styrke overgangen Vg2 yrkesfag til læreplass. For å øke gjennomføringen innen yrkesfaglige utdanningsprogram må andel søkere økes, og flere må få tilbud om læreplass i bedrift. 4. Voksenopplæring skoleåret 2010/2011 Et overordnet mål i Opplæringspolitisk plattform er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom voksenopplæring. Rett til videregående opplæring for voksne reguleres av Opplæringsloven 4A-3. Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående skole, har etter søknad rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år.

64 Sak 5/12 I desember 2010 ble Viten og vilje Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark vedtatt i Fylkestinget. 2. mai 2011 ble de fire regionale sentrene for voksens læring åpnet ved Nord- Østerdal, Elverum, Storhamar og Sentrum videregående skoler. Fylkesdekkende senter for nettundervisning ble åpnet ved Trysil videregående skole. I mai 2011 ble første møte i fylkesdekkende samarbeidsforum for Viten og vilje avholdt. Deltagere i samarbeidsforumet er representanter fra fylkesadministrasjonen, videregående skoler, voksenopplæringsforbundet, NAV, NHO, LO, KS og opplæringskontorer. Samarbeidsforumet brukes til gjensidig informasjonsutveksling, og deltagerne får mulighet til å komme med innspill om behov og utfordringer, slik at dette kan tas inn i planleggingen av opplæring for voksne. Det er planlagt 3-4 møter i samarbeidsforumet pr år. Sentrene for voksnes læring har siden åpningen hatt ansvaret for mottak og behandling av alle søknader om veiledning, realkompetansevurdering og opplæring, og koordinert realkompetansevurdering og opplæring i egen region. Før etablering av sentrene for voksens læring mottok alle de videregående skolene søknader fra voksne. En del av opplæringen for voksne hadde oppstartstidspunkt og opplæringslengde som avvek fra ordinært skoleår. Opplæringen foregikk både som ordinær klasseromsundervisning, som samlingsbaserte studier, nettstudier, kveldsundervisning og kombinasjoner av dette. Noen voksne fikk opplæring på egen arbeidsplass, hvor opplæringen skjedde i samarbeid med arbeidsgiver. I løpet av skoleåret 2010/2011 har Hedmark fylkeskommune finansiert, og gjennomført opplæring av ca. 500 voksne i tilbud spesielt organisert for dem på videregående skoles nivå. Hedmark fylkeskommune har i tillegg betalt for videregående opplæring av ca 50 voksne hos andre aktører, deriblant Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter IKS (GIV), studieforbund, OPUS Lillehammer og andre fylkeskommuner. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca 600 voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. Dette er blant annet opplæring som er gjennomført etter forespørsel fra forsvaret, opplæringskontor og annet lokalt næringsliv. En del av dette er kortere kurs. I tillegg har ca. 60 voksne deltatt i ordinær opplæring i den videregående skolen, noe av denne opplæringen har vært opplæring i enkeltfag. 400 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I perioden ble 318 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Det er stor pågang av voksne til videregående opplæring, og vi har merket en økning i etterspørselen etter at sentrene ble etablert. Det er en utfordring å klare å tilby opplæring raskt nok i henhold til de voksnes ønsker. 5. Opplæring innen kriminalomsorgen Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring i fengsel jf fjerde ledd i opplæringslova. Fylkeskommunen skal også gi grunnskoleopplæring til de som måtte ha krav på det etter 4A -1 i opplæringslova. I 2011 var budsjettrammen på kr. 15,2 millioner. Aktiviteten justeres og tilpasses tildeling fra Staten via Fylkesmannen i Hordaland. Det økonomiske nivået på aktiviteten er dermed justert opp etter budsjettreduksjonen i 2010, som var relatert til opplæringstilbudet ved Kongsvinger fengsel.

65 Sak 5/12 Opplæringstilbudet blir tilpasset ønskede føringer om større vekt på yrkesfag og korte, kompetansegivende kurs og realkompetansevurdering. 6. Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Opplæringsloven slår fast at fylkeskommunen der institusjonen ligger har ansvaret for å ivareta beboernes rettigheter til opplæring, både grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylkeskommune har inngått avtaler med aktuelle kommuner for å sikre at tilbudet om grunnskoleopplæring blir ivaretatt. Fylkeskommunen har hatt økt fokus på kvalitet i dette tilbudet ved å fokusere på ansvar og rettigheter. Derfor sa fylkeskommunen opp samtlige avtaler på dette området, for å fremforhandle nye avtaler og dermed sikre økt fokus på at ansvar og rettigheter ivaretas. Forhandlingene om nye avtaler er stilt i bero i påvente av varslede endringer og avklaringer fra sentralt politisk hold. De oppsagte avtalene er prolongert fram til og med Oppfølgingstjenesten Fylkestinget har gjort vedtak om å redusere frafallet fra videregående opplæring i Hedmark til under landsgjennomsnittet. Frafall fra utdanningssystemet beskriver andelen av ungdom som ikke er i videregående opplæring, og inkluderer både de som aldri har begynt og de som faller fra underveis. Forskrift til opplæringsloven sier at fylkeskommunen skal sørge for at all ungdom som har rett til videregående opplæring, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting via Oppfølgingstjenesten (OT). OT skal formidle tilbud fra fylkets videregående skoler. Tiltak som er satt i gang for å få ungdom tilbake til opplæring er Vår skole ved Skarnes, Vår skole Grønn linje ved Solør og Vår skole - Ungdom i farta ved Storhamar videregående skoler. Noen skoler har skole- og arbeidsforberedende kurs (SAK) som gir ungdom muligheten til å gå inn i opplæring i løpet av skoleåret, hvis det er ledig kapasitet. NAV er en viktig samarbeidspartner for å skaffe ungdom et tilbud. År Opplæring Arbeid NAV Div. aktivitet Ikke i aktivitet Tabell 7: Aktivitet ungdom oppgir de er i ved skoleårets slutt, de siste tre årene. Antall ungdommer i OTs målgruppe som er i videregående opplæring, har sunket og antall ungdommer som skaffet seg arbeid, har sunket. Dette kan ha sammenheng med at det stadig blir vanskeligere å få arbeid uten formelle kvalifikasjoner.

66 Sak 5/12 Diverse aktivitet beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, er gravide/i svangerskapspermisjon eller som har takket nei til videre kontakt med oppfølgingstjenesten. Denne gruppen har økt hvert år de siste tre årene. Det er en økende tendens at ungdom oppgir sykdom og psykiske lidelser som årsak til at de ikke kan være i opplæring. Ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har sunket hvert år de siste tre årene. Dette kan bety at ungdom i større grad enn tidligere opplever å få et relevant tilbud via oppfølgingstjenesten. Ungdom som har fått tilbud i samarbeid med NAV, har sunket sammenlignet med forrige skoleår. Ungdommer på tiltak via NAV er en relativt sammensatt gruppe. Antall som står uten aktivitet og i midlertidig tilbud via NAV består ved skoleårets slutt våren 2011 av 501 ungdommer. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden, og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Figur 15: Diagrammet viser prosentandelen av årsakene til at ungdom er i kontakt med OT. I løpet av skoleåret 2010/11 var Oppfølgingstjenesten i kontakt med 1814 ungdommer. Dette er en nedgang på 209 ungdommer sammenlignet med forrige skoleår. Det er ulike årsaker til at ungdom blir kontaktet av oppfølgingstjenesten. Den største gruppen (ca. 50 %) som kommer i kontakt med oppfølgingstjenesten i løpet av ett skoleår, er de som ikke sender inn søknad til videregående opplæring. De aller fleste elever på ungdomsskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er mens ungdom er i Hedmark fylkeskommune sitt ansvarsområde, at ungdom velger ikke å sende inn søknad for kommende skoleår.