Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2015/16

Transkript

1 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2015/16

2

3 FORORD Opplæringsloven krever en årlig rapport om tilstanden i opplæringen knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune skal gi fylkestinget kunnskap om opplæringen i de videregående skolene. Dette skal bidra til bevisstgjøring på administrativt og politisk nivå når det gjelder egne og nasjonale mål. I rollen som skoleeier er det avgjørende å ha gode analyser av de mest sentrale elevresultater for å fatte gode beslutninger. Slik skal tilstandsrapporten være et sentralt verktøy for kvalitetsutvikling. Denne tilstandsrapporten trykkes før den har vært til behandling i fylkestinget, derfor er ikke de politiske vedtakene knyttet til rapporten inkludert. Det er viktig å understreke at de politiske vedtakene er en viktig del av dette kvalitetsarbeidet. Det er et mål at tilstandsrapporten skal være lettlest, ryddig og med gode analyser. Dette er krevende innenfor et komplekst og sammensatt område. Rapporten synliggjør forskjellen mellom utdanningsprogram, kjønn, kommuner og regioner. Et av de mest markante resultatene gjengitt i årets tilstandsrapport er økningen i gjennomføring pr. skoleår for gutter på yrkesfaglig utdanningsprogram og for elever som tar Påbygging til studiekompetanse. Det er i år rettet oppmerksomhet på sammenhengen mellom elevenes grunnskolepoeng, utdanningsnivået i Hedmark fylke og gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Rapporten inneholder dermed viktig informasjon for kommunenivået og tydeliggjør felles utfordringer i det 13-årige skoleløpet. Hver eneste dag legges det ned et stort og viktig arbeid for elevene i videregående opplæring i hele fylket vårt. Den daglige innsatsen til alle ansatte i videregående opplæring er helt avgjørende for de gode resultatene og den positive utviklingen. Jeg er, på vegne av fylkesrådet, stolt av det arbeidet som er lagt ned for videregående opplæring i Hedmark. Tilstandsrapporten viser og tydeliggjør det systematiske gode kvalitetsarbeidet som utøves innen dette området. Vi i fylkesrådet er glade for at vi kan styre den videregående opplæringen utfra tydelige resultatindikatorer og at datakvaliteten har blitt betydelig bedre de siste årene. Det blir også lagt ut en egen internettversjon av tilstandsrapporten slik at den blir mer tilgjengelig. Jeg håper at fylkets skoleeiere lar seg inspirere av Hedmark fylkeskommunes tilstandsrapport for den videregående opplæring skoleåret 2015/2016. Den bør danne grunnlag for dypere innsikt i viktige årsakssammenhenger innenfor det 13-årige skoleløpet i Hedmark. Fylkesråd Aasa Gjestvang 3

4 4

5 Sammendrag Virksomhetsdata Skoleåret 2015/16 var det 6900 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene, men siden skoleåret 2013/14 har det vært en nedgang på 71 elever. I Hedmark fikk 90,7 prosent av elevene sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 6,3 prosent av elevene gjorde omvalg til skolestart høsten Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og vi ser en god utviklingstrend de siste årene. Gjennomføring videregående opplæring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2016 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2010, og gir status for disse ved utgangen av skoleåret 2015/16. Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning på 70,6 prosent. Sammenlignet med nasjonalt snitt på 72,5 prosent har Hedmark stagnert litt. Andelen elever som fullførte og bestod videregående opplæring er dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn for 2009-kullet. Når en ser på andelen som fullførte og bestod videregående opplæring på normert tid har Hedmark fylkeskommune en bedre utvikling og flere elever som fullførte og bestod enn det nasjonale snittet. Hedmark hadde en økning på 4,4 prosentpoeng for elever som fullførte og bestod på normert tid sammenlignet med forrige år, mens det nasjonalt var en økning på 2,5 prosentpoeng. Det er dermed totalt sett ikke et dårlig resultat for Hedmark, men det var knyttet større forventninger til gjennomstrømning for 2010-kullet. Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom en justerer for grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter eller mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. 5

6 I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var 83,4 prosent i Hedmark. Her er det en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram og elever i påbygg fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange som har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at fylkeskommunens sentralt initierte tiltak har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng 1 og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt lavest 1 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. i landet når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning, og det er store forskjeller mellom kommunene. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolekarakterer enn i de andre fylkene. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Senter for Økonomisk forskning(søf) har i sin rapport om skolekvalitet i videregående opplæring utarbeidet skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet. Indikatoren måler skolens bidrag utover kunnskapsgrunnlaget elevene har med seg inn i videregående opplæring. I beregningen av skolekvalitet er det tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene 6

7 når det gjelder blant annet karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn. Hedmark fylkeskommune ligger på de fleste indikatorene i SØF-rapporten litt over nasjonalt snitt. Skoleåret 2015/16 hadde vi en nedgang i gjennomsnittlig elevfraværsdager på 0,7 dager i Hedmark. Det er en større nedgang enn året før, men likevel ikke stort nok til å komme ned på nasjonalt snitt. Utviklingen over år er likevel positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Nasjonalt sett er det en nedgang fra 12,9 dager i 2014/15 til 11,5 dager i 2015/16. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. På gruppenivå skoleåret 2015/16 i Hedmark, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet. Samtidig har jenter på studieforberedende utdanningsprogram det laveste fraværet. Andelen elever som slutter har gått opp fra 3,7 prosent i 2014/15 til 3,8 prosent i 2015/16. Dette utgjør 258 elever. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet. Økningen i andelen sluttere i Hedmark er relativt sett lav, men sett over flere år er det en negativ utvikling. Tilsvarende har landet en positiv utvikling fra 3,9 prosent til 3,6 prosent. Læringsresultater Oppsummert viser faglige resultater en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16. Særlig peker matematikk på studieforberedende seg ut med et forholdsvis høyt gjennomsnitt sammenlignet med forrige år og nasjonalt snitt. Indikatorene er et godt verktøy på skole- og klassenivå for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2015 viste at i gjennomsnitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Dersom en ser på forskjeller mellom kjønn og utdanningsprogram er det større variasjoner, også mellom skoler. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Særlig gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i gjennomsnitt mer støtte fra lærerne enn jenter og elever på studieforberedende utdanningsprogram. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde med lærernes vurderingspraksis. Svarene til jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. Sammenlignet med 2014 er det en positiv utvikling i læringskulturen i Hedmark. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mer støtte hjemmefra enn i undersøkelsen fra

8 Av elevene i Hedmark som svarte på Elevundersøkelsen 2014 opplevde 2,4 prosent mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Spesialundervisning Skoleåret 2015/16 var det en liten økning i enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark og disse utgjør nå 3,7 % av det totale elevtallet. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at skolene har gode rutiner knyttet til disse enkeltvedtakene. Reduksjonen de siste årene holder seg stabil i tråd med nasjonal målsetting om at antall enkeltvedtak om spesialundervisningen i grunnopplæringen skal ned. I 2015 var det 529 søkere til inntak etter individuell vurdering, en nedgang fra 578 året før. Etter at den nye forskriften om hvem som kan søke inntak etter individuell vurdering kom i 2013, er antallet redusert med over 20 prosent. Dette er en gledelig utvikling, siden Hedmark over tid har hatt en høyere andel enn nasjonalt snitt. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring. Skoleåret 2015/16 var 1459 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2014/15. Mange av ungdommene som var i kontakt med OT, var i eller kom i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. De to viktigste årsakene til at ungdom kommer i kontakt med OT er at de enten ikke har søkt om opplæring eller at de har takket nei til den opplæringen de er tilbudt. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, er redusert fra 212 til 156 sammenlignet med forrige skoleår. Fag- og yrkesopplæringen Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tett samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Formidlingen av søkere til lærekontrakt foregår tidligere i året. Dette fører til at flere får lærekontrakt. 8

9 Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2015/16 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 570 personer i tilbud spesielt organisert for voksne på videregående skoles nivå. 444 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 150 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. Opplæring innen institusjoner: Barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylke sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. Fagskole Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Skoleåret var det 294 studenter fra Hedmark ved Fagskolen Innlandet. Av disse gikk 92 på desentraliserte tilbud på Sentrene for voksenes læring i Hedmark. Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Arbeids- og næringslivet står overfor en omstilling som vil gå raskere enn tidligere. Økt bruk av digitalisering og robotisering vil føre til bortfall av mange jobber. Evne til kompetansebasert omstilling og nyskaping vil bli helt avgjørende for økt produktivitet og konkurransekraft i arbeids- og næringslivet. Det må omfatte både akademisk dybdekompetanse og bred yrkeskompetanse. Sammen med eksterne samarbeidspartnere leder fylkeskommunen arbeidet med å lage en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling som vil legges fram for fylkestinget til behandling i desember Planen vil være et verktøy for å utvikle en kompetansepolitikk som vil styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. 9

10 Vurdering og konklusjon Tilstandsrapporten er en helhetlig oversikt over skoleåret 2015/16 for videregående opplæring i Hedmark. Her presenteres resultater og tilhørende analyser for skoleåret. Dette er i tråd med sentralt lovverk og politiske vedtak i Hedmark fylkeskommune. De siste resultatene for gjennomstrømning gjelder 2010-kullet, og viser en gjennomstrømning på 70,6 prosent i videregående opplæring i Hedmark. Dette er en svak nedgang på 0,2 prosent fra 2009-kullet. Det nasjonale nivået øker i samme periode fra 70,6 til 72,5 prosent. Andelen elever som fullfører og består på normert tid i Hedmark går betraktelig opp og er således meget positivt. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2015/16 var 83,4 prosent i Hedmark. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Elever som tar påbygg har i skoleåret 2015/16 også bidratt kraftig til at andelen elever som totalt fullfører og består skoleåret øker. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke er høyere enn tidligere. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater, særlig for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Målsettingen om å være på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder andel fullført og bestått etter fem år er ikke nådd da landsgjennomsnittet økte til 72,5 %. Resultatet for Hedmark fylkeskommune er slik sett ikke godt nok. Likevel er det verdt å se resultatene i lys av elevenes grunnskolepoeng ved inngangen til videregående opplæring. Dette sier noe om at skolebidraget i Hedmark fylkeskommune er godt. Utviklingen totalt sett i Hedmark fylke er oppløftende. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også statistisk sett en stor rolle. Samtidig viser forskning at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen. Elevfraværet har gått ned, men at det fortsatt er på et for høyt nivå. Det er en positiv utvikling over år som tyder på at skolene har mange gode tiltak, som bør videreføres og videreutvikles. Målet om økt tilstedeværelse vil fortsatt ha et særlig sterkt fokus, selv om det innføres nye fraværsgrenser i videregående skole fra skoleåret 2016/17. 10

11 Karakterutvikling og resultater på eksamen for skoleåret 2015/16 fremstår som relativt normalt sammenliknet med tidligere år og resultater nasjonalt. Oppsummert viser resultatene en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16, spesielt for matematikk på studieforberedende utdanningsprogram. Elevenes læringsmiljø er en viktig faktor å øke læringsutbytte og gjennomføring. Elevundersøkelsen 2015 viser at det i gjennomsnitt ikke var store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Det er imidlertid stadig utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. 11

12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Ressursbruk Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring per skoleår Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Skolens betydning Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Læringsmiljø Støtte fra lærerne Mobbing og krenkelser

13 2.4.3 Forventninger og støtte hjemmefra Vurdering og læring Spesialundervisning Inntak etter individuell vurdering Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Fagprøver Overganger Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Internasjonalt servicekontor Voksenopplæring skoleåret 2015/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Fagskole Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle Vurdering og konklusjon Referanser

14 1. KVALITETSSYSTEM OG KVALITETSARBEID - NASJONALE OG LOKALE INDIKATORER 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Disse vedtakene inneholder blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2016, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet. Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. Redusere omvalg. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt Hovedmål 1: opplæringsløp Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark 14

15 Det skal bl.a. arbeides videre med følgende områder: Kontakt med hjemmet. Nye profesjoner inn i skolene. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune). Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. Tilstandsrapporten for skoleåret 2015/16 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Styrings- og utviklingsdialog 1 Nasjonale lover og forskrifter Opplæringspolitisk plattform (OPP) og fylkestingets vedtak Utviklingsplan med mål og tiltak Tilstandsrapport Årsmelding med resultater og analyse Korrigert utviklingsplan med mål og tiltak Styrings- og utviklingsdialog 2 Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. 15

16 Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og utviklingsplanen er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2). I tillegg gjennomføres ytterligere en styrings- og utviklingsdialog (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp skolens halvårlige resultater og økonomi. Innholdet i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. Skolenes analyseverktøy PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil), gir rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører ledelsen for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men er i hovedsak informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. 16

17 2. VIDEREGÅENDE SKOLER 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2015/16 og de to foregående år. Utdanningsdirektoratet har revidert tallet på elever og skoler. Hovedforskjellen fra tidligere er at kandidater som er registrert med opplæring spesielt for voksne er holdt utenfor statistikken. Dette medfører at tidligere publiserte tall ikke er sammenlignbare med statistikken som presenteres i Tabell 1. I tillegg har Utdanningsdirektoratet endret sin dataregisterordning og dermed ikke publisert tall for undervisningspersonale for Dette medfører at en del tidligere indikatorer ikke er tatt med i årets tilstandsrapport. 2013/ / /16 Antall elever Antall lærere Antall årsverk lederstillinger Antall årsverk andre ansatte Tabell 1 Antall elever og lærere ved videregående skoler i Hedmark(Kilde: 1Skoleporten, 2Skolenes årsmeldinger). Når det gjelder antallet elever som er tatt ut av statistikken til Utdanningsdirektoratet vises det til punkt 4. Voksenopplæring skoleåret 2015/16 i rapporten Antall elever I skoleåret 2015/16 var elevtallet 6900 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. Elevtallet i videregående opplæring i Hedmark har vært relativt stabilt, men det er en merkbar nedgang de siste årene. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. I tillegg er det etablert nye private skoler som sammen med elevtallsprognoser innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg 90,7 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av skolested og utdanningsprogram ved inntaket i Dette er 1,5 prosentpoeng mer enn ved inntaket i Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Søkerkullet til Vg1 økte med 41 sammenlignet med forrige år, og økningen skyldes flere elever som søker seg til studieforberedende utdanningsprogram. 17

18 Økningen skyldes kanskje også opprettelsen av IB-linje og de to treårige modellene med alternativ fag- og timefordeling som gir studiekompetanse innenfor Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel. Innenfor Idrett er det en nedgang på 20 søkere. Videre viser søkertallene fortsatt nedgang på Design og håndverk, mens det er en økning på Bygg- og anleggsteknikk. Innenfor Service og samferdsel og Restaurantog matfag har antall søkere fortsatt å synke, og er nå på henholdsvis 80 og 72 søkere. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. 6,3 prosent av elevene på Vg1 og Vg2 skoleåret 2015/16 gjorde omvalg på sitt utdanningsprogram til skolestart høsten Dette er en nedgang fra forrige år og andelen omvalg som fortsetter å gå ned er med på å forsterke den gode utviklingstrenden de siste årene (se Tabell 2). Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (Kunnskapsdepartementet 2006). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. De videregående skolene samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Det er mulig en ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Ressursbruk Utdanningsdirektoratet har ikke publisert tall for antall årsverk pr elev grunnet overgang til ny datakilde. Dette betyr at det fra og med 2015 vil være en endring i tidsserien og eventuelle nye publikasjoner vil ikke være sammenlignbare med tidligere tall. Det er foreløpig ikke kjent når de nye tallene publiseres. Skoleår 2009/ / / / / / /16 Andel elever som gjorde omvalg 9,3 8,4 8,4 7,6 7,2 6,7 6,3 Antall Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg (Kilde: VGO). 18

19 Utdanningsdirektoratet publiserer likevel en del fakta rundt ressurser i videregående opplæring. Det er store forskjeller i ressursbruk mellom fylkeskommunene når det gjelder videregående opplæring. Gjennomsnittet for det billigste utdanningsprogrammet, studiespesialisering, er kroner per elev, mens det dyreste, naturbruk, er nærmere kroner pr elev (Utdanningsdirektoratet 2016). Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter per elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Hedmark har en bred og desentralisert tilbudsstruktur, noe som gir litt mindre gruppestørrelse. Fylket har også en noe høyere andel av driftsutgiftene som går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, samt høyere kostnader til skolebygg. I tillegg har Hedmark en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det foretas en utgiftsutjevning i inntektssystemet til fylkeskommunene, for å sikre at fylkeskommunene i størst mulig grad skal ha like muligheter for å tilby et likeverdig tjenestetilbud innen ulike tjenesteområder, herunder videregående opplæring. Denne utgiftsutjevningen baseres på et beregnet utgiftsbehov for den enkelte fylkeskommune, og ikke fylkeskommunens faktiske utgifter. Utgiftsbehovet beregnes ved hjelp av en kostnadsnøkkel, og innenfor videregående opplæring er det tre kriterier som påvirker utgiftsbehovet, og som fylkeskommunene selv i liten grad kan påvirke. Det er andel innbyggere år, andel søkere til høykostnadsutdanningsprogrammer og gjennomsnittlig reiseavstand. Utgiftsbehovet for Hedmark antas ut fra disse kriteriene å ligge 4,22 prosent høyere enn landsgjennomsnittet pr. innbygger. Dette medfører at Hedmark har ufrivillige kostnadsulemper som tilsier at vi ut fra vårt utgiftsbehov vil ligge høyere enn landsgjennomsnittet på kostnader. Sammenlignet med landsgjennomsnittet viser regnskapstallene for Hedmark med disse nevnte forutsetningene at det for 2015 ble brukt 239 kroner mindre pr. innbygger på videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I Fylkesrådets samarbeidserklæring er målet at 75 prosent av elevene fullfører og består videregående opplæring(i henhold til definisjonen av gjennomstrømning på systemnivå se under). Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. 19

20 Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan fylkeskommunen definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2016 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2010, og gir status for disse i Figur 2 viser at Hedmark i 2015 hadde en gjennomstrømning på 70,6 prosent. De øvrige elevene fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonalt snitt på 72,5 prosent har Hedmark stagnert litt. Andelen elever som fullførte og bestod videregående opplæring er dermed 0,2 prosentpoeng lavere enn for 2009-kullet. Når en ser på andelen som fullførte og bestod videregående opplæring på normert tid har Hedmark fylkeskommune en bedre utvikling og flere elever som fullførte og bestod enn det nasjonale snittet. Hedmark hadde en økning på 4,4 prosentpoeng for elever som fullførte og bestod på normert tid sammenlignet med forrige år, mens det nasjonalt var en økning på 2,5 prosentpoeng. Det er dermed totalt sett ikke et dårlig resultat for Hedmark, men det var knyttet større forventninger til gjennomstrømning for 2010-kullet. Det er særlig utdanningsprogrammene Restaurant- og matfag sammen med Teknikk og industriell produksjon som presterer lavere enn det nasjonale snittet. I Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Helse- og oppvekstfag og Idrettsfag har Hedmark fylkeskommune bedre resultat enn det nasjonale snittet. Dersom vi måler hvor mange som har oppnådd studieeller yrkeskompetanse etter 10 år, øker andelen nasjonalt som fullfører med 9,1 prosentpoeng. I Hedmark øker den samme andelen med 9,7 prosentpoeng. Det er imidlertid stor variasjon mellom fylkene, fra 7,3 til 14,9 prosentpoeng (Utdanningsdirektoratet 2016). Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 3 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2007-, 2008-, og 2010-kullet slått sammen. På gruppenivå ser vi relativt store forskjeller på utdanningsprogram og kjønn når det gjelder gjennomstrømning (se Figur 4). Gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått. 20

21 Figur 2 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år (Kilde: SSB). 21

22 Figur 3. Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2007 til 2010 sammenslått. Kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). 22

23 Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). 23

24 Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er: Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015). Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2010-kullet i Hedmark er 51,4 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 49,1 prosent. Inntaksstatistikk de siste årene viser imidlertid at andel elever som tar studieforberedende utdanningsprogram er økende. Dette gjelder både nasjonalt og i Hedmark. Både nasjonalt og i Hedmark er det færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall på nasjonalt nivå (SSB) viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng er det noen marginale forskjeller i andelen som fullfører og består. Gutter med lave grunnskolepoeng klarer seg marginalt bedre enn jenter. Når en ser på elever med høyere grunnskolepoeng er det jentene som klarer seg bedre. Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, finner at det forholdet som har aller sterkest direkte effekt er elevenes grunnskolepoeng (Markussen 2014). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen, og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i Gjennomføring per skoleår Tallene for gjennomføring per skoleår hentes fra analyseverktøyet PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå, og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurdering og analyse av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogen. 24

25 Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring per skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring per skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 5 viser gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark de fem siste årene. Gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2015/16 er på 83,4 prosent. Dette er en økning på 1,1 prosentpoeng fra skoleåret 2014/15, og er det beste årsresultatet for denne indikatoren som er målt. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. Tallene for 2015/16 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 6. I Figur 4 så vi at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram har en nedgang i andelen fullført og bestått etter fem år. Figur 6 viser at det for skoleåret 2015/2016 likevel ikke var stor forskjell på andel gutter som fullførte og besto på studieforberedende sammenlignet med yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette til tross for at guttene på studieforberedende i gjennomsnitt hadde vesentlig høyere Figur 5 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2011/12 t.o.m. 2015/16 (Kilde: PULS/VGO). 25

26 Figur 6 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2015/16. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: PULS). karaktersnitt fra grunnskolen. Stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret, til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg nevneverdig og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen (Kilde PULS). Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det gjelder jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram er det også en positiv utvikling, men noe lavere enn for gutter. Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren. Dette resultatet var lavt i 2014/15, mens det for 2015/16 er en fremgang både for gutter og jenter. Særlig er det gutter som har en markant positiv fremgang på over 4 prosentpoeng. Antall elevplasser på påbygg ble tatt ned skoleåret 2013/14. Dette tiltaket ble iverksatt som en konsekvens av lave gjennomføringstall i gruppa av elever med en lav inntakspoengsum, og et ønske om at flere elever skulle søke læreplass etter fullført yrkesfaglig Vg Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt 26

27 Figur 7 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2012/13, 2013/14, 2014/15 og 2015/16 (Kilde: PULS). gjennomføring. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig læringsutbytte i videregående opplæring, også når det gjelder nivåer under fullført og bestått. Figur 7 gir en oversikt over andel elever som sluttet de fire siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført per skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken. Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret var 255 elever i 2014/15 og 258 i 2015/16. Andelen elever som slutter har dermed gått ytterligere opp fra 3,7 prosent til 3,8 prosent. Nasjonalt har andelen elever som slutter gått ned fra 3,9 prosent til 3,6 prosent i samme periode. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram eller begynne i lære, telles ikke med i denne statistikken. Det er flest elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet, og det er ingen nevneverdige forskjeller mellom antall gutter og jenter som slutter (Kilde Hjernen & Hjertet). Økningen i andelen sluttere i Hedmark er relativt sett lav, men sett over flere år er det en negativ utvikling. Tilsvarende har landet en positiv utvikling. 27

28 2.2.4 Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. Figur 8 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager per elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 14 dagers fravær til 7,4 prosent. Figur 8 viser at det var en nedgang i gjennomsnittlig fravær blant elevene i Hedmark fra 14,7 dager til 14 dager. Det er en større nedgang enn året før, men likevel ikke stort nok til å komme ned på nasjonalt snitt. Utviklingen over år er likevel positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Nasjonalt sett er det en nedgang fra 12,9 dager i 2014/15 til 11,5 dager i 2015/16. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken mellom fraværsføringen i Hedmark og landet for øvrig. Til tross for det vurderes differansen på denne indikatoren mellom det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Hedmark som stort. Figur 8 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2012/13, 2013/14, 2014/15 og 2015/16 (Kilde: PULS). 28

29 Ser vi på gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2015/16, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet. Samtidig har jenter på studieforberedende utdanningsprogram det laveste fraværet. Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i styrings- og utviklingsdialoger med skolene. Samtidig er det for neste skoleår innført nye fraværsgrenser som forventes å redusere elevfraværet betraktelig. Dette betyr ikke at skolene skal redusere omfanget av tiltak for å øke elevers nærvær ved skolen og undervisningssituasjoner Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en rapport om frafall i videregående opplæring som ble publisert i april Denne beskriver, i tråd med tidligere forskning, særlig fire forhold som forklarer frafall og manglende gjennomføring: Elevens kunnskapsbakgrunn (karaktergjennomsnitt fra grunnskolen), elevenes bakgrunn (sosiale faktorer), elevenes engasjement med skole og utdanning og konteksten utdanningen foregår i (geografi og utdanningsprogram). Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Rapporten til Kunnskapssenter for utdanning sier også noe om tiltak og effekten av tiltak for å forebygge frafall og manglende gjennomføring. Den beskriver særlig fem tiltakskategorier som er utprøvd i Norge og andre nordiske land: 1. Tiltak som retter seg mot rådgivning og karriereveiledning 2. Innslag av praksis i yrkesutdanninger 3. Alternative opplæringsløp for ungdom som er i faresonen og trenger spesiell oppfølging 4. Omfattende reformer, som Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006, og intervensjonspakker 5. Kompetansehevning for lærere og andre aktører med tilknytning til skolen Kort oppsummert konkluderes det med at ingen tiltakskategorier fremstår som klart bedre enn andre, men at innsatsen som legges i å implementere tiltak og oppfølging av disse har stor betydning for effekten. Implementeringskvalitet betyr altså mer enn tiltakskategorien. Dette sier noe om hvordan skolens ledelse og skolen som organisasjon jobber systematisk, har stor betydning for å heve gjennomføringsgraden og minske frafallet i videregående opplæring. 29

30 Figur 9 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2015/16, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten). 30

31 2.2.6 Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 9 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2015/16 er lavt sammenliknet med andre fylker. Gjennomsnittet for Hedmark ligger 0,8 grunnskolepoeng under nasjonalt snitt. Dette er det samme som forrige år og grunnskolepoeng i Hedmark har vært stabilt lavt over flere år. Akershus, Hordaland, Oslo og Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Sogn og Fjordane, Oslo og Akershus ligger også øverst på fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Figur 10 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,4 til 40,4 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Nasjonalt gjennomsnitt økte også med 0,4 poeng fra 40,8 til 41,2 poeng. Fra og med skoleåret ble standpunktkarakteren i valgfag med i beregningen av grunnskolepoeng. Dette har medført at grunnskolepoengene har økt. I Hedmark er det størst økning i grunnskolepoeng for gutter, men det er fremdeles stor forskjell mellom kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Blant elevene som gikk på videregående skoler i Hedmark 2015/16 hadde 19 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 20 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 8 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 12 prosent mellom 30 og 35 (Kilde Hjernen & Hjertet). Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det interessante er å se hvordan f.eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole 31

32 Figur 10 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark (og nasjonalt) fra skoleåret 2009/10 til 2015/16 (Kilde: Skoleporten). 32

33 Figur 11 Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2011/12 t.o.m. 2015/16 (Kilde: Skoleporten). 33

34 (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Figur 11 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Elevenes sosiale bakgrunn har som tidligere nevnt mye å si for deres skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 12 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. En ser også at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 33 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/høgskolenivå blant alle landets fylker (Kilde SSB). Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 4,2 prosentpoeng i Hedmark. Kunnskap om utdanningsnivået i Hedmark er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Statistikken indikerer at det relativt sett er en større andel elever i Hedmark som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning sammenlignet med nasjonalt snitt. Figur 13 viser grunnskolepoengsum for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Elever i denne gruppen, oppnår i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de fleste andre fylkene. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. I 2016 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning i gjennomsnitt 31,4 grunnskolepoeng, mens nasjonalt snitt for gutter var 32,8 grunnskolepoeng. Gutter fra Hedmark ligger i denne sammenhengen lavere enn landet, men har løftet seg sammenlignet med tidligere år. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 36,7 grunnskolepoeng i Hedmark og tilsvarende 36,8 grunnskolepoeng i landet. I Hedmark synes altså både det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og det å være gutt, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de andre fylkene. 34

35 Figur 12 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). 35

36 Figur 13 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). 36

37 Nordahl (2007) identifiserer to sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte i tillegg til foreldrenes utdanningsnivå; foreldrestøtte og samarbeid skole og hjem. Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning(utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte Skolens betydning Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Gjennomsnittlig karakternivå er ikke et godt mål på skolenes bidrag til elevenes læring nettopp fordi faktorer som sosial bakgrunn har betydning for elevenes resultater. Forskjellene mellom skoler blir stort sett mindre når vi tar hensyn til forskjeller i elevsammensetningen. Det er likevel slik at skoler hvor elevene i gjennomsnitt oppnår gode karakterer, også tenderer til å ha gode resultater dersom en justerer for elevsammensetningen (Kunnskapsdepartementet 2014). Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring. Senter for Økonomisk forskning(søf) har i sin rapport om skolekvalitet i videregående opplæring utarbeidet skolebidragsindikatorer og mål på skolekvalitet. Indikatoren måler skolens bidrag utover kunnskapsgrunnlaget elevene har med seg inn i videregående opplæring. I beregningen av skolekvalitet er det tatt høyde for at elevenes bakgrunn varierer mellom skolene når det gjelder blant annet karakterer fra ungdomsskolen og sosial bakgrunn. Rapporten sier blant annet at det ikke er noen systematisk sammenheng mellom skolestørrelse og skolekvalitet. Det er imidlertid noen kvalitetsforskjeller mellom rendyrkede studieforberedende eller yrkesfaglige skoler og skoler hvor en 37

38 har flere utdanningsprogram. Rapporten peker på at skoler med enten kun studieforberedende program eller kun yrkesrettede program i gjennomsnitt gjør det bedre enn skoler der om lag like mange elever starter på yrkesfaglige og studieforberedende program. Det er også verdt å merke seg at skoler med høy kvalitet, er gode skoler for alle elever uansett faglig nivå. Hedmark fylkeskommune ligger på de fleste indikatorene i SØF-rapporten litt over nasjonalt snitt. Dette er med på å bekrefte den gode utviklingen i de videregående skolene i Hedmark de siste årene. Det legges opp til en videreutvikling av arbeidet som er gjort med skolebidragsindikatorene i SØF-rapporten. Den nye rapport vil tas med i kvalitetsarbeidet i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Et ledd i utviklingen av en lærende organisasjon og arbeidet med å øke elevens læringsutbytte er styrings- og utviklingsdialogen med den enkelte skole. Alle skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. I denne beskriver skolene måltall for sitt ambisjonsnivå og beskriver sine planlagte og pågående tiltak. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene sin egen årsmelding, basert på en felles mal, hvor de analyserer resultatene for ulike indikatorer. Årsmeldingen og utviklingsplanen danner utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen. I denne styrings- og utviklingsdialogen blir alle skolens resultater, jf. utviklingsplan og årsmelding, gjennomgått og diskutert med skolens ledelse, elevråd og tillitsvalgte. Styrings- og utviklingsdialogen sikrer ledelsen av videregående opplæring sin nærhet til skolenes resultater og tiltak, samtidig som den inviterer skolene til selv å analysere og reflektere over egen virksomhet. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Skolene viser en stadig økende grad av kunnskap om egen virksomhet gjennom sine analyser i årsmeldinger og utviklingsplaner. De siste tiårene har læringsforskning utviklet et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan elever lærer i skolen. Læringsforskningen handler om hva som bidrar til læring, og denne kunnskapen har dermed betydning for hvordan skolene og den enkelte lærer tilrettelegger opplæringen og læringsmiljøet. NOU 2014, Elevenes læring i fremtidens skole, har listet opp en del betingelser som bidrar til læring: Elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne læringsprosesser Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid Elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger Elevene får utfordringer som gjør at de kan strekke seg 38

39 Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer Elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får tilbakemeldinger og råd om videre læring Elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i undervisningen Lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det elevene skal lære, den enkelte elev og elevgruppe Endringsprosesser som bygger på kunnskap om nåværende situasjon, har bedre forutsetninger for å lykkes enn prosesser som ikke er tilpasset dagens praksis(fremtidens skole, NOU2015: 8). Alle valg av tiltak og gjennomføringen av tiltakene bør bygge på et relevant kunnskapsgrunnlag. Gode skoler, som bl.a. lykkes med å redusere betydningen av elevenes sosial bakgrunn og kjønn, fokuserer på skole og læring som helhet og kjennetegnes av høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø (Backe-Hansen 2014, Nordahl m.fl. 2011). Noe av det viktigste skolen kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass (Utdanningsdirektoratet 2015b). Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Målet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Hedmark fylkeskommune har i tråd med forskningsbasert kunnskap prioritert tiltak som har som mål å heve kvaliteten på den ordinære opplæringen for alle elevene. Forventningsindikator Fylkessjefen for videregående opplæring har utarbeidet en forventningsindikator for å heve kvaliteten i styrings- og utviklingsdialogen, med mål om å øke læringsutbyttet for alle elever. Forventningsindikatoren legger opp til at skolene sammenligner seg med seg selv og sitt eget utgangspunkt. Indikatoren beregner skolenes forventede andel elever fullført og bestått hvert år basert på nasjonale resultater og Hedmark fylkeskommunes målsetting justert for elevenes grunnskolepoeng. Skolebasert kompetanseutvikling Siden 2010 har det vært jobbet med skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse. Målet er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene, og at lærerne skal videreutvikle sin undervisningspraksis og kompetanse i læringsledelse. Alle de videregående skolene 39

40 har hatt anledning til å søke om deltakelse. I 2015/16 deltok 8 skoler i prosjektet. Prosjektformen krever engasjement og god prosjektledelse i skolene for å oppnå effekt, og kan bidra til å utvikle samarbeids- og læringskulturen i organisasjonen, som er grunnleggende viktig for å være en lærende organisasjon. Skolene som deltok i det skolebaserte prosjektet Klasseledelse kunne velge en av tre frivillige moduler; Tilpasset opplæring, Vurdering/Helhetlig vurderingspraksis og Pedagogisk bruk av IKT. Skoler som ikke har deltatt i klasseledelsesprosjektet gjennomfører modulen Læringsledelse først, og kan velge en frivillig modul videre. Alle modulene setter fokus på læringsledelse knyttet til tema på modulen. Den skolebaserte kompetanseutviklingen skal videreføres gjennom program for skolebasert kompetanseutvikling for alle skoler i Hedmark. Dette arbeidet startet opp våren 2016 og skal bli en varig arbeidsform for skolene. FYR FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt som er videreført etter Ny GIV som ble formelt avsluttet i Hensikten er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark styrket arbeidet med FYR og la inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole Erfaringer så langt har vist at for å lykkes med FYR-arbeidet er det viktig med en tydelig ledelse og klare forventninger til lærerne. Det er en fordel å videreføre fellesfagslærere på samme utdanningsprogram i flere år og tilrettelegge for møtetider for samarbeid mellom programfagslærere og fellesfagslærere. FYR-satsingen er avsluttet fra Utdanningsdirektoratets side, men det er en forventning om at fylkene viderefører arbeidet. Det er videreført midler gjennom andre prosjekter som Program for bedre gjennomføring. Hedmark fylkeskommune har videreført satsingen på FYR ved å tildele midler til skolene for å kunne opprettholde læringstrykket og videreutvikling av yrkesretting og relevans i de ulike fagene, både på yrkesfaglige og for studieforberedende utdanningsprogram. Formidlingsprosjektet Formidlingsprosjektet(fra elev til lærling) har vært i drift over flere år i Hedmark fylkeskommune og innebærer at skolene 40

41 tar et større ansvar i oppfølgingen av elever i overgangen mellom skole og opplæringsbedrift. Effekten av dette er at flere elever kommer raskere ut i lære og skolene opplever et større ansvar for økt gjennomføring når det gjelder elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram. Standard for god undervisningspraksis Den vedtok fylkesrådet at det skulle utarbeides en «Standard for god undervisningspraksis» for de videregående skolene i Hedmark fylkeskommune. Gjennom skoleåret 2015/16 har en arbeidsgruppe bestående av rektorer, tillitsvalgte, leder for elevorganisasjonen i Hedmark og representanter fra enhet for videregående opplæring utarbeidet en felles standard for god undervisningspraksis. Pedagogisk forskning viser at lærene har den mest kraftfulle innflytelsen på elevens læring. Standarden er utarbeidet med tanke på at den vil være gjeldende for alle undervisningssituasjoner på alle skoler. Standarden for god undervisningspraksis vil være et godt utgangspunkt for diskusjon og pedagogisk erfaringsutveksling, i tråd med de skolebaserte utviklingsprosjektene som gjennomføres ved skolene i Hedmark fylkeskommune. Studieverksted og skoletrøkk Den enkelte skole har til enhver tid flere tiltak for å øke gjennomføringsgraden og flere av skolene prioriterer å jobbe etter modell med skolebasert i kompetanseutvikling. Tiltakene knyttes til områder der skolene ser behov for å forbedre egen praksis. Vurdering for læring, hvor målet bl.a. er å forbedre lærernes vurderingskompetanse, er et eksempel på et område mange av skolene arbeider med. Alle skoler jobber også systematisk med å få ned elevfraværet og styrking av hjem-skole samarbeidet. Skolene er dyktige på å identifisere behov og foreta organisatoriske grep for å kunne tilpasse undervisningen og timeplan for både enkeltelever, men og for større grupper. I tillegg til dette jobbes det med å sette inn ekstra tiltak der skolene ser behov for tett oppfølging av faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående. Denne type tiltak kan også være rettet mot elever som er faglig sterke og har behov mer faglig utfordringer. Skoletrøkk og studieverksted er to eksempler på tiltak som skolene kan gjennomføre. Fylkeskommunen tildeler midler til gjennomføring av denne type tiltak på bakgrunn av innsendte søknader fra skolene. 41

42 2.3 Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte relativt til forutsetningene. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet Karakterer i gjennomgående fag Tabell 3 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk). Tallene viser et samlet snitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i matematikk og naturfag. Gjennomsnittet i matematikk i 2015/16 er 0,3 poeng over resultatet i 2014/2015. På studieforberedende ligger Hedmark under nasjonalt snitt i norsk, mens det er like resultater i engelsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er utviklingen positiv i norsk. I engelsk og matematikk er resultatet likt med forrige år, mens det i naturfag er en tilbakegang. I matematikk og norsk ligger Hedmark likt med nasjonalt snitt, mens det i engelsk og naturfag ligger under nasjonalt snitt. Oppsummert viser faglige resultater en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2015/16, med unntak av norsk på studieforberedende utdanningsprogram og naturfag på yrkesfaglige utdanningsprogram. Særlig peker matematikk på studieforberedende seg ut med et forholdsvis høyt gjennomsnitt sammenlignet med forrige år og nasjonalt snitt. Det har også vært en positiv utvikling når det gjelder avviket mellom standpunktkarakterene og eksamenskarakterene. Den enkelte skoles vurderingspraksis og avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter har vært tema i styrings- og utviklingsdialogen på samtlige skoler. Det har gjennomgående vært større avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for elever fra Hedmark enn 42

43 Fag Studieforberedende utdanningsprogram Hedmark 2014/15 Hedmark 2015/16 Nasjonalt 2015/16 Yrkesforberedende utdanningsprogram Hedmark 2014/15 Hedmark 2015/16 Nasjonalt 2015/16 Engelsk 4,3 4,3 4,3 3,4 3,4 3,5 Matematikk (2P/1P-Y) 3,4 3,7 3,5 3,3 3,3 3,3 Naturfag 4,1 4,2 4,2 3,5 3,4 3,5 Norsk (hovedmål) 3,9 3,8 3,9 3,5 3,6 3,6 Tabell 3 Karaktergjennomsnitt (standpunkt) i gjennomgående fag studieforberedende (u/påbygg) og yrkesfag. (Kilde: Hjernen & Hjertet) det er i landet for øvrig. Dette har for skoleåret 2015/16 hatt en positiv utvikling ved at avviket har nærmet seg det nasjonale avviket. 2.4 Læringsmiljø Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig og sosial læring, og fremmer helse og trivsel. Hvordan elevene opplever læringsmiljøet i skolen, har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Det er derfor positivt at både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at det har blitt et bedre læringsmiljø i norske klasserom de siste årene (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. De aller fleste elevene trives godt på skolen, og for elevene i Hedmark viser undersøkelsen en positiv tendens totalt sett når det gjelder trivsel. Forskning tyder i tillegg på at skoler med et godt læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele elevgruppa. Skoler der elevene vurderer læringsmiljøet som godt, har bedre gjennomsnittskarakterer. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom lærer og den enkelte elev, og om relasjoner mellom elevene. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan lærerne leder undervisningen og elevgruppene. Tydelig ledelse av læringsprosesser og en vurderingspraksis hvor elevene får konkrete tilbakemeldinger er avgjørende for elevenes læring. Hvordan skolen som helhet blir ledet og organisert, har også betydning. I tillegg er samarbeidet mellom skole og hjem viktig for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2015). 43

44 En av de viktigste kildene som gir oss informasjon om hvordan elevene opplever læringsmiljøet sitt, er Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig. Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen for alle elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. Vi vil i denne rapporten presentere resultatene fra høsten 2015 for noen indekser og spørsmål som er grunnleggende for et godt læringsmiljø og god vurderingspraksis. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Vi vil ikke redegjøre for alle spørsmålene i alle indeksene, men belyse enkelte spørsmål og mer generelle tendenser i elevenes svar. For indeksene som tas opp i det følgende er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. På de fleste indeksene er det ikke store forskjeller mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Hedmark. Slik sett kan analyser av Elevundersøkelsen være mer interessant på skolenivå. Skolene kan se resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Ofte er det større forskjeller på resultatene innad på den enkelte skole, enn mellom skolene. Generelt skal vi være forsiktige med å trekke konklusjoner når utvalget av elever er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, som kan sette i gang målrettede tiltak i enkeltklasser ved behov. Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Resultatene fra Elevundersøkelsen følges opp i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Andelen elever som deltar på Elevundersøkelsen i Hedmark er høy, og svarprosenten er på 82 prosent. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i våre videregående skoler. HhhhDette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat Støtte fra lærerne En god relasjon mellom lærer og elev bidrar til faglig og sosial utvikling for elever gjennom hele utdanningsløpet (Utdanningsdirektoratet 2014). Elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. En støttende lærer gir både faglig og emosjonell støtte. Faglig støtte innebærer å støtte opp under læringsarbeidet, mens emosjonell støtte handler om den sosiale situasjonen til eleven. 44

45 Figur 14 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Støtte fra lærerne (Kilde: Udir). 80,7 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark opplevde at de fleste eller alle lærerne har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. 77,9 prosent opplevde at alle eller de fleste lærerne bryr seg om dem, og 82,3 prosent oppga at de var helt eller litt enige i at lærerne hjelper dem med å forstå det de skal lære. Det var en litt større andel elever som opplevde støtte fra lærerne høsten 2015 enn 2014, selv om dette ikke var nok til å gi utslag i indeksen. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter Mobbing og krenkelser Å bli utsatt for mobbing og krenkelser har en langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Det hindrer også læring (Utdanningsdirektoratet 2014). I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Høsten 2015 oppga 126 elever på videregående skoler i Hedmark at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette utgjorde 2,4 prosent av elevene som svarte på undersøkelsen. På grunn av metodiske endringer i Elevundersøkelsen 2013 kan vi ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over lang tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Elevundersøkelsen, både nasjonalt og i Hedmark, viser videre at elevene opplever mindre mobbing på skolen jo eldre de blir. I Hedmark er resultatet i 2014 og 2015 likt slik det vises i indeksen, men 45

46 Figur 15 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indikatoren Mobbing på skolen (Kilde: UDIR). når det gjelder antall elever som opplever å bli utsatt for mobbing så har dette sunket noe. Nasjonale analyser av Elevundersøkelsen viser at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Hedmark fylke og alle skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. I styrings- og utviklingsdialogen med skolene, må skolene redegjøre for sitt arbeid. Skolene jobber aktivt for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene de har, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing Forventninger og støtte hjemmefra Foreldres støtte og et godt samarbeid mellom hjem og skole der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på mange områder relatert til skolen. Selv om skole hjem samarbeidet synes å være av særlig betydning for de yngre elevene, er det godt dokumentert at det er viktig for elever i alle aldersgrupper (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen jobber for et godt samarbeid, og møter alle foresatte på en slik måte at de får tro på sine egne muligheter for å støtte barna i deres skolegang. Analyser av den nasjonale Elevundersøkelsen viser at jo mer støtte en elev opplever hjemmefra, desto høyere er motivasjonen og innsatsen til eleven 46

47 Figur 16 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Støtte hjemmefra (Kilde: Udir). Det var en relativ lik andel elever i videregående i Hedmark og nasjonalt som svarte at de hjemme «alltid» eller «ofte» viser interesse for det de gjør på skolen. Svarene til elevene i Hedmark avvek heller ikke fra nasjonale tall på spørsmålet om elevene får god hjelp til leksene sine. På påstanden «Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet», var det imidlertid litt færre prosent av elevene på videregående i Hedmark som oppga «alltid». Vi ser også en liten forskjell når det gjelder påstanden «Hjemme forventer de at jeg gjør så godt jeg kan på skolen». Nasjonalt oppga 79,1 prosent av elevene at de var helt enige i dette, mens tallet for Hedmark var7 7,9 prosent. Dette er en liten økning fra forrige år. Det var jevnt over en større andel av elevene på studieforberedende som var helt enige Vurdering og læring Lærernes vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål som gir skolen en indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. Spørsmålene i Elevundersøkelsen dekker disse prinsippene. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kva- 47

48 liteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Disse prinsippene er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring (Utdanningsdirektoratet 2015c). Heller ikke på denne indeksen er det store forskjeller på snittet nasjonalt og i Hedmark. Undersøkelsen viser at det i Hedmark er en positiv utvikling for elevene som går Påbygg. Generelt sett i Hedmark var det relativt store forskjeller på hvordan elevene opplevde lærernes vurderingspraksis. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. På spørsmålet «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?» svarte 40,3 prosent av jentene på studieforberedende «i alle, de fleste eller mange fag». Blant gutter på yrkesfag svarte 66,7prosent «i alle, de fleste eller mange fag». Det er bekymringsverdig at såpass mange elever ikke opplever god nok vurderingspraksis. Samtidig er det svært oppløftende at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram er godt fornøyd med skolens vurderingspraksis. 2.5 Spesialundervisning Skoleåret 2015/16 var det en liten økning i enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark Figur 17 Elevundersøkelsen høsten 2014 og Indeksen Vurdering og læring (Kilde: Udir). 48

49 og disse utgjør nå 3,7 % av det totale elevtallet. Det er et kontinuerlig arbeid å sikre at skolene har gode rutiner knyttet til disse enkeltvedtakene. Modellen som i 2012 ble innført for tildeling av ressurser til spesialundervisning ut til skolene, fungerer fortsatt meget godt. I januar 2015 ble det etablert «Fagforum for spesialundervisning», som alle de videregående skolene deltar i. Forumet fungerer på samme måte som øvrige fagfora, hvor en skole har et koordineringsansvar. Dette går på omgang blant skolene og rullerer annet hvert år. Det skal avholdes minst to møter pr. skoleår. Når det gjelder forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning som har vært drøftet både på nasjonalt og regionalt nivå, foreligger det fortsatt ingen avklaringer. Fylkeskommunene mener at vårt hovedansvar er videregående opplæring og at helserelaterte behov bør dekkes av kommunene. Det arbeides videre med denne problemstillingen både i Hedmark og i andre fylkeskommuner. 2.6 Inntak etter individuell vurdering I 2015 var det 529 søkere til inntak etter individuell vurdering, en nedgang fra 578 året før. Etter at den nye forskriften om hvem som kan søke inntak etter individuell vurdering kom i 2013, er antallet redusert med over 20 prosent. Dette er en gledelig utvikling, siden Hedmark over tid har hatt en høyere andel enn nasjonalt snitt. Tilbakemeldinger tyder på at reduksjonen har skjedd uten at det har gått ut over søkernes rettssikkerhet, og det har heller ikke ført til en økning i antall klagesaker. Det store antall asylsøkere som kom til Norge høsten 2015 medførte en svært uoversiktlig situasjon. Mange hjelpeinstanser mente at asylsøkere i aldersgruppen år, var i «videregående alder» og skulle søke videregående opplæring. De var ikke klar over at søkerne også måtte innfri andre krav, f.eks. kravet om å dokumentere eller sannsynliggjøre 9 års grunnskole fra hjemlandet. Eksempelvis var det i Syria tidligere nesten 100 % som fullførte grunnskolen, mens andelen har sunket til 30 % etter 2014 på grunn av krigen. Det er brukt mye tid på å informere kommunene o.a. om inntaksreglene til videregående opplæring. 2.7 Rådgivningstjenesten Elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har rett til veiledning i henhold til forskrift i opplæringsloven kapittel 22. Dette gjelder både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning/utdanning- og yrkesveiledning. Rådgivningen skal medvirke til læring, og at den enkelte elev gjør gode kunnskapsbaserte valg og når sine mål. Dette kan medvirke til økt gjennomføring, valg av utradisjonelle yrkesveier og bedre integrering av minoritetsspråklige. 49

50 Hedmark fylkeskommune finansierer en rådgiverkoordinator i 20 prosent stilling i hver region. De skal være et koordinerende ledd mellom videregående opplæring, skoleledelse og rådgivere i både ungdomskolene og våre videregående skoler, spesielt knyttet til faget Utdanningsvalg. Målet er at alle elever skal få like muligheter til god informasjon og utprøving av yrker uavhengig av region og skoletilhørighet. VGO legger til rette for kompetanseutvikling for rådgivere i videregående opplæring og i grunnskolen gjennom samlinger og fagdager, både i den enkelte region og for hele fylket. Rådgiverkoordinator på fylkesnivå deltar i nettverk som Kompetanse Norge (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk underlagt Kunnskapsdepartementet) og nasjonalt nettverk for rådgiverkoordinatorer. Dette samordner informasjon og kvalitetsikrer utvikling og arbeid i eget fylke. Elevundersøkelsen høsten 2015 viser at 62 prosent av elevene på Vg1 var fornøyde eller svært fornøyde med rådgivningen de fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen. Dette er en forbedring på om lag 1 prosent fra forrige år. Guttene var som forrige år i gjennomsnitt mer fornøyde enn jentene. Elevundersøkelsen viser også at 60,5 prosent av elevene på Vg2 og i stor grad eller svært stor grad har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt i videregående opplæring. Dette er en forbedring på om lag 5 prosent sammenlignet med forrige år. Også her var gutter mer fornøyde enn jentene. 2.8 Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som skal kontakte ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring. OT gir ungdommen tilbud om veiledning og bistand til å komme i opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. I skoleåret 2015/16 var 1459 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2014/15, hvor 1506 ungdommer var i kontakt med OT. Figur 18 viser årsaken til at ungdom har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten de tre siste skoleårene. Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Der er mange årsaker til at ungdom ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Noen av ungdommene er i opplæring i privatskole eller i annet fylke, noen er i arbeid eller på folkehøgskole, mens andre er i militæret. Mange av de ungdommene som er i kontakt med OT, er derfor i, eller kommer i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. 50

51 Figur 18 Årsaker til at ungdom er i kontakt med OT (Kilde: VGO). 51

52 Skoleår Opplæring Finn Din Vei Arbeid NAV Diverse Ikke i aktivitet 08/ / Startet høsten 10/ / /13 502* ) 93* ) / / / Tabell 4 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste åtte årene. *)Var slått sammen i kolonnen «Opplæring» i tilstandsrapporten for 2012/13 (Kilde: VGO). Tabell 4 viser hvilken aktivitet/status ungdommene som har vært i kontakt med OT, har ved skoleårets slutt. «Diverse» beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, går på folkehøgskole, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med Oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i denne gruppa er noe lavere enn forrige skoleår. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, utgjør en tydelig reduksjon fra forrige skoleår, ifra 212 til 156 som er det laveste antallet i denne kategorien i oversikten ovenfor. Det er særlig denne gruppen ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom 52

53 også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, prøve ut ulike yrker mm og motivere dem til videre aktivitet i form av riktig videregående opplæring eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2015/16 vært et tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til at antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud ikke er større. OT har de siste årene fått en mye bedre oversikt over ungdommens aktivitet, og i 2015/16 er det kun registrert 4 ungdommer med ukjent aktivitet. Tilsvarende tall for 2014/15 var

54 3. FAG- OG YRKESOPPLÆRING Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Sentrale aktører i fagopplæringen er lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, enhet for videregående opplæring og partene i arbeidslivet. Tallene som presenteres for fag- og yrkesopplæring gjelder for kalenderåret og har telledato hvert år. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger. Dette har ført til at flere elever får læreplass tidligere. 3.1 Formidling av søkere til læreplass Totalt var det 839 søkere til læreplass i Hedmark i Av disse hadde 645 ungdomsrett. Det var 74 som tok i mot tilbudet om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. Søkere som ikke tok i mot tilbud om alternativt Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten (se kapittel 2.8). Totalt ble det godkjent 715 nye lærekontrakter i 2016 mot 713 i 2015 (se figur 19). Dette inkluderer formidlede personer med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten ungdomsrett. I 2016 ble det godkjent 124 flere nye lærekontrakter i Hedmark enn i Det årlige antallet har variert noe i perioden. Det totale antallet kontrakter fordelt på ulike utdanningsprogram varierer, men størst nedgang var det i Helse- og oppvekstfag og størst økning var det i Bygg- og anleggsteknikk. Det er på de andre utdanningsprogrammene noenlunde stabilt antall lærekontrakter. Det er også forskjeller mellom de fire regionene når det gjelder formidling av søkere til lærekontrakt. I Hedmark ble ca. 68,5 prosent av alle søkere til lærekontrakt formidlet. Det er høyest formidling i Nord-Østerdalregionen (77,5 prosent) og lavest formidling i Sør-Østerdalregion (60 prosent). I Glåmdalsregionen og Hamarregionen er det en noenlunde stabil formidling, omtrent likt med gjennomsnittet for hele fylket. 54

55 Figur 19 Antall godkjente kontrakter i Hedmark i perioden (Kilde: Vigo). 3.2 Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Pr hadde 1436 personer fra Hedmark lærekontrakt. På samme tidspunkt i 2015 var tallet Dette er en økning på 57 lærekontrakter. Det har vært en positiv utvikling på antallet lærekontrakter siden Av de 1436 lærekontraktene i 2016 hadde 1076 ungdomsrett. Samtidig som det totalt sett er flere fra Hedmark som har lærekontrakt, er det en nedgang i antallet fra Hedmark som har lærekontrakt i andre fylker. Det var om lag 50 løpende opplæringskontrakter som førte til grunnkompetanse i Dette er personer med en individuell plan for opplæringen, og de avslutter opplæringen i bedrift med en kompetanseprøve. Det er også en betydelig andel personer fra andre fylker som har lærekontrakt i Hedmark. Sammenlignet med 2015 er det sju færre med lærekontrakt i Hedmark fra andre fylker i Dette er en utvikling som er ønskelig, slik at flest mulig lærlinger fra Hedmark får lærlingeplass i eget fylke. 55

56 Figur 20 Status lærlinger (Kilde: Vigo). 3.3 Fagprøver Fag- eller svenneprøven avlegges når læretiden er fullført, og senest to måneder etter at den er avsluttet. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og varierer fra 1-6 dager avhengig av fagområde. Det er prøvenemndene som planlegger, gjennomfører og sensurerer fag- og svenneprøvene. Antall fagprøver avlagt i 2016 var Dette inkluderer praksiskandidater, lærlinger, elever i Vg3 og kompetanseprøver. Det er en økning på 70 sammenlignet med Det er særlig andelen lærlinger som gjennomfører fag- og svenneprøve som har økt. Praksiskandidater er voksne som etter opplæringslovens 3.5 dokumenterer praksis i faget før de kan avlegge fagprøve. 56

57 Figur 21 Fag- og svenneprøver (Kilde: Vigo) 57

58 Figur 22 Overgang fra Vg2 yrkesfag, prosentandel (Kilde: Udir) 58