Tiltak til delmål 6.4: Øke produksjonen av settefisk i Tromsø

Transkript

1 Handlingsplanen viser viktige tiltak som må gjennomføres for å nå målene i Havbruks-planen for Tromsø. I oversikten nedenfor er det vist hvilke delmål de ulike tiltakene er knyttet opp mot Tiltak 6 Produktutvikling med basis i markedsbehov Tiltak til delmål 6.4: Øke produksjonen av settefisk i Tromsø S I D E 4 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Oversikt over tiltak Fordelt etter delmål Tiltak til delmål 6.1 og 6.2: Sikre framtidig arealtilgang samt løse næringens akutte lokalitetsproblem, og skaffe nye laksekonsesjoner til Tromsø ved framtidige konsesjonsrunder Tiltak 1 Lage en plan for gjennomføring av områdedrift evt. samlokalisering mellom flere bedrifter på samme eller nærliggende lokalitet. Tiltak 2 Oppdrettsnæringens forslag til arealdisponeringer må i dialog med andre interesser innarbeides i kommuneplanens arealdel. Tiltak 3 Etablering av kommunalt forum for kystsoneplanlegging. Tiltak 4 Økt forvaltningsmessig kapasitet for håndtering av, og tilrettelegging for opp drettsnæringen. Tiltak til delmål 6.3: Øke bearbeidingsgrad og verdiskapning lokalt i tilknytning til etablert laksenæring Tiltak 5 Filet- og videreforedlingsanlegg for lakseproduksjon i Tromsø Tiltak 7 Kartlegging av egnede vassdrag for nye settfiskanlegg i Tromsø. Tiltak 8 Etablere prosjekt sammen med FoU miljø for å optimalisere smoltproduksjon. Tiltak til delmål 6.5: Etablering av lønnsomt torskeoppdrett Tiltak 6 Produktutvikling med basis i markedsbehov. Tiltak 9 Pilotprosjekt for kommersialisering av torskeoppdrett. Tiltak til delmål 6.6: Utvikling av kommersielt oppdrett av andre marine arter som skjell, kråkeboller og steinbit Tiltak 6 Produktutvikling med basis i markedsbehov. Tiltak 10 Pilotprosjekt for kommersialisering av nye arter.

2 Tiltak 1 Lage en plan for gjennomføring av områdedrift o.l. Strategi : 7.1, 7.2 De veterinære kravene som tilsier en avstand på 3-5 km mellom hvert års utsett av settefisk utgjør en vesentlig begrensing i forhold til lokalitetsutnyttelsen. En koordinering av smoltutsett, brakklegging, og til dels drift gjør det imidlertid mulig å plassere flere konsesjoner på samme eller mer nærliggende lokaliteter. Det finnes her flere grader av samarbeid, fra en enkel modell med koordinert områdedrift via samlokalisering til en integrert samdrift. Felles for disse er at det innebærer en arealeffektiv utnyttelse avlokalitetene. I en slik utnyttelse av lokalitetene vil det, av veterinære hensyn, være viktig å se bruken av de ulike sjøområdene i sammenheng med hverandre, noe som krever koordinering ut over den enkelte lokalitet og bedrift. Formål : Etablere en arealeffektiv lokaliseringsstruktur for oppdrettsnæringen i Tromsø innenfor oppdretternes og myndighetenes krav til drift, fiskehelse og miljø. Definere de områdene som er egnet for lokalisering av flere konsesjoner på samme eller nærliggende lokaliteter. Sikre at disse lokalitetene avsettes til oppdrett i henhold til det pågående arbeidet med kommunens delplan for sjøareal. Avklare hvilke aktører som er aktuell for samarbeid i de ulike områdene. Utarbeide en plan for gjennomføring av samdrift, samlokalisering og /eller områdedrift. Planen må være forpliktende og inneholde en tidsramme for gjennomføring. Næringskontoret i Tromsø kommune tar initiativ til å stimulere til et slikt samarbeid og koordinere prosessen med oppdretterne og regionale/lokale havbruksmyndigheter. Byutviklingsseksjonen i Tromsø kommune trekkes med etter behov. Den videre organiseringen avklares i fellesskap. Når områdene og aktørene for de ulike samarbeidsformene er definert og avklart, foreslås det at det etableres mindre grupper som kan konkretisere planene for de enkelte områdene. Må utredes i høringsperioden. Næringsaktørene og Tromsø kommune, næringsfondet. Oppstart medio september 2000 slik at det kan tas med i driftsplanene som skal framlegges for havbruksmyndighetene før 15. desember Tiltak 2 Oppdrettsnæringens forslag til arealdisponeringer må i dialog med andre interesser innarbeides i kommuneplanens arealdel. Strategi : 7.1, 7.2, 7.5. I Tromsø er lokalitetssituasjonen for oppdrettsnæringen vanskeligere enn for de fleste andre kommunene i fylket. Oppdretterne i kommunen har i lengere tid etterlyst en bedre tilgang til de gode oppdrettslokalitetene som finnes i kommunen. Regionale fiskeri- og veterinærmyndigheter har også ved flere anledninger påpekt en dårlig lokaliseringsstruktur for oppdrettsnæringen i Tromsø. H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 4 7

3 S I D E 4 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Det er stor enighet om at det i liten grad har vært tilrettelagt for en god lokalitetsstruktur i kommunen. Tromsø kommune har tatt fatt i problemet og gjennom arbeidet med denne har det vært et sterkt fokus på arealproblematikken, og det er utarbeidet et forslag til hvilke areal som bør avsettes til oppdrett (jf Figur 5). Forslaget er utarbeidet med utgangspunkt i naturgitte forutsetninger, oppdretternes behov og hensynet til en rekke kjente bruks- og verneinteresser. For oppdrettsnæringen i kommunen er det svært viktig at disse områdene avsettes til oppdrett i kommunedelplan sjøareal. Formål : Sikre at oppdrettsnæringen får tilstrekkelig og tilfredsstillende arealer til en miljøvennlig og helsemessig havbruksproduksjon. De foreslåtte områdene, avsatt og egnet til oppdrett, innarbeides i arbeidet med kommunedelplan sjøareal. Hvert enkelt område sees nærmere på for eksakt kartfesting, og eventuelt mindre justeringer. Tromsø kommune byutviklingsseksjonen. Ikke utredet. Tromsø kommune, drift 7 se også tiltak 4. Kontinuerlig. Tiltak 3 Etablering av kommunalt forum for kystsoneplanlegging. Strategi : 7.1, 7.2, 7.5. Oppdrettsnæringen legger beslag på minimale areal. Til tross for næringens beskjedne arealkrav samlet sett, er det likevel vanskelig å få tilgang til de mange gode oppdrettslokalitetene som finnes i kommunen. (En vesentlig årsak til dette er mangelfulle arealplaner og sterke fritids-, rekreasjons- og verneinteresser.) For å sikre fortsatt drift og ekspansjonsmuligheter for oppdrettsnæringen må det gjennomføres en planlegging av kystarealene som i større grad vektlegger havbruksnæringens behov. Havbruksnæringens behov endres imidlertid rask ut fra omstrukturering, ny teknologi, ny kunnskap og nye krav fra myndighetene. Samtidig er det flere andre brukerinteresser og, ikke minst en rekke sterke fritids-, rekreasjonsog verneinteresser i kystsonen. Sjøområdene er i tillegg et svært komplisert planleggingsobjekt. Dette innebærer behov for fleksible planer og en deltagende planlegging med stor vekt på en kontinuerlig dialog- og læringsprosess. Formål : En planlegging av kystarealene som sikrer oppdrettsnæringens tilgang til nødvendige areal, samtidig som det tas hensyn til andre interesser og den stadige endringen og utviklingen innen oppdrettsnæringen. Etablering av kommunalt forum for kystsoneplanlegging med mandat til å : utarbeide næringspolitiske retningslinjer for disponering av kystarealene, herunder fokus på en helhetlig deltagende planlegging som også gir mulighet for bruk og vern av de samme arealene utarbeide kommunale planleggingsrutiner som sikrer en fleksibel planlegging og hyppig rullering av arealplanen i kystsonen Tromsø kommune ved byutviklingsseksjonen og næringskontoret tar initiativ til etablering av et forum med deltagelse fra Tromsø kom-

4 mune, oppdretterne i kommunen, FoU miljø, Fylkesmannen i Troms, Fiskeridirektorat, Region Troms, Troms fylkeskommune, Troms fiskeoppdretterlag og Statens dyrehelsetilsyn. I fellesskap utarbeides det statutter og møteplaner for forumet. Ikke utredet. Hver enkelt deltager dekker sine egne utgifter. Tromsø kommune v/næringskontoret bidrar med sekretariatsfunksjon. Oppstart i løpet av høsten 2000 Tiltak 4 Økt forvaltningsmessig kapasitet for håndtering av, og tilrettelegging for oppdrettsnæringen. Strategi : 7.1, 7.2. En utvikling og ekspansjon av havbruksnæringen i kommunen medfører økt belastning på det kommunale forvaltningsapparatet. En kommunal saksbehandlingstid på 6-9 mnd er ikke uvanlig. Det er langt mer enn det som er vanlig i andre kommuner. I tillegg kommer saksbehandling på det regionale nivået. I Tromsø kommune er det ikke heller etablert det nødvendige planverket for å sikre en god utvikling av næringen. Resultatet av manglende og effektiv oppfølging fra den kommunale forvaltningen vil kunne være midlertidige løsninger som utsettelse av oppstart eller avbrudd i produksjon. Flytting av virksomhet ut fra kommunen kan også bli et resultat. Gjennom styrking av den kommunal forvaltningen, vil næringen få den nødvendige fleksibilitet til raske tilpasninger som er påkrevd. Formål : Sikre at den kommunale planleggingen og søknadsbehandling er tilfredsstillende, slik at den kommunale forvaltningen ikke utgjør en flaskehals for utviklingen av havbruksnæringen. Avsette de nødvendige ressurser i form av personelle og kapital til å etablere en tilstrekkelig kommunal forvaltningskapasitet. Slik at oppdrettssøknader kan behandles raskere og at de nødvendige planer i tilknytning til havbruksnæringen kan utarbeides og følges opp. For å få til en rasjonell utnyttelse av kapasiteten bør det også foretas en gjennomgange av de kommunale saksbehandlingsrutinene. Tromsø kommune v/rådmannen og teknisk kommunaldirektør. Ikke utredet. Tromsø kommune, drift/næringsaktører i et mulig pilotprosjekt Vår 2001 Tiltak 5 Filet og videreforedlingsanlegg for lakseproduksjon i Tromsø Strategi : 7.1, 7.3, 7.4. Det aller meste av oppdrettsfisken sendes H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 4 9

5 S I D E 5 0 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø ubearbeidet ut av landet. Mindre kvanta går som filet og videreforedlet vare (røyket, gravet, marinert og speket etc.). Samtidig har fiskeindustrien i Tromsø stor produksjonskapasitet, råstoffmangel og kunder som etterspør et bredere produktspekter. Videreforedling av oppdrettslaks har fram til nå hatt begrenset omfang. Tromsø har fortrinn fordi det finnes et industrielt miljø (fiskeindustribedrifter) som kan utnyttes ved etablering av videreforedlingsanlegg for laks. Mål : Øke bearbeiding og verdiskapning av lakseråstoff lokalt. Innhold: Stimulere til lønnsom videreforedling av laks. Organisering: Samarbeidsprosjekt mellom eksisterende laksenæring og etablert filetindustri og videreforedlingsbedrifter Næringsaktører, SND, SIVA og investorkapital. Samt kommunen ved tilrettelegging av næringsarealer. Forprosjekt Kr SND, banker og næringsaktører Startes i år Tiltak 6 Produktutvikling med basis i markedsbehov Strategi : 7.1, 7.4. Det er i dag i Tromsø flere små bedrifter som lager videreforedlede fiskeprodukter til nærmarkedet i Tromsø. Disse bedrifter har stort sett utviklet produktene selv. FoU miljøet i Tromsø må kunne bidra med innspill fra markedsforskningen for å utvikle nye produkter. Mål : Utvikle nye produkter basert på lakseråstoff for pronde videreoredlingsbedrifter. Finne nye markeder for disse ut over nærmarkedet i Tromsø Starte opp og prøve ut produksjon av foredlede lakseprodukter, og som en følge av dette få etablert en ny avsetningskanal for oppdretterne og foredlingsbedriftene i Tromsø. Næringskontoret i Tromsø tar initiativ overfor etablerte foredlingsbedrifter og FoU miljø for å nedsette en arbeidsgruppe som gjennom en forstudie skal avklare om videreforedling av laks har et interessant verdiskapningspotensial i Tromsø. Næringskontoret i Tromsø, Næringsaktører, Fiskeriforskning, Norges Fiskerihøgskole : Forstudie kr Tromsø kommune, SND og næringsaktører Startes vår 2001.

6 Tiltak 7 Kartlegging av egnede vassdrag for nye settefiskanlegg i Tromsø Tiltak 8 Etablere prosjekt sammen med FoU miljø for å oppnå optimal smoltproduksjon. Strategi : 7.1, 7.2, 7.5 Strategi : 7.1, 7.2, 7.4 Det produseres nesten ikke smolt i Tromsø. I dag har oppdretterne i Tromsø god tilgang på smolt ved import av smolt fra hele kysten, hvor hovedmengden kommer fra Vestlandet og Nordland. I framtida forventes smolt av god kvalitet å bli en vesentlig flaskehals for videre vekst i næringa. Det kan bli innført forbud mot å selge smolt over regiongrenser, noe som veterinærmyndighetene har myndighet til for å hindre spredning av sykdom. Det forventes også økt balanse i mellom smolt produksjon og behov i de fylker som i dag har smolt overskudd. Mål : Øke smoltproduksjonen i Tromsø for å sikre størst mulig grad av selvforsyning. Kartlegging av aktuelle vassdrag i Tromsø kommune. Næringskontoret i Tromsø kommune. Troms fylkeskommune og Tromsø kommune : Kartlegging kr Troms Fylkeskommune (RUP) og SND / næringsaktører. Startes vår Sentrale forutsetninger for økt settefiskproduksjon i kommunen er tilgjengelige vannressurser, råvannstemperatur, implementering av ny teknologi og nye driftskonsept. Mål : Utvikle nye driftskonsept for smoltproduksjon hvor man bruker lys, ny teknologi og produksjonsrutiner for å produsere 0 års smolt. Kartlegging av aktuell vannbehandlingsteknologi, mulige energiøkonomiseringstiltak og lysstyringsregimer. Næringskontoret i Tromsø tar initiativ overfor Fiskeriforskning og næringsaktører for å få igangsatt et utviklingsprosjekt i forbindelse med eventuell nyetablering av smoltanlegg i Tromsø. Næringskontoret i Tromsø, Fiskeriforskning, næringsaktører og andre kommuner i Troms. Pilotprosjekt Kr Norges Forskningsråd, SND Startes i år H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 5 1

7 S I D E 5 2 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Tiltak 9 Pilotprosjekt for kommersialisering av torskeoppdrett. Strategi : 7.1, 7.4 Torskeoppdrett er i kommersiell sammenheng på begynnerstadiet i Tromsø. Tiltak som skal bringe torskeoppdrett videre, må kunne se hele verdikjeden i sammenheng. Stabil yngelproduksjon, reduksjon av kostnader i matfiskleddet samt videreutvikling av markedet for oppdrettstorsk vil kreve innsats i form av forskningsmidler, risikovillig kapital, bedrifter som vil satse og et samarbeid med FoU miljøet i Tromsø Mål : Kommersialisere torskeproduksjon. Det må være plass både til torskeoppdrett basert på produsert yngel og til oppforing av levende fanget torsk. Registrere alle aktuelle deltakere i et torskeprosjekt. Registrere relevant infrastruktur som fartøyer, bygninger, eksisterende kompetanse på torskeoppdrett. Skape kontakt mellom potensielle næringsaktører og relevante FoU miljø for å etablere pilotprosjekt hvor man kartlegger muligheter for yngelproduksjon, vekst, forsammensetning samt slakteprosess for å oppnå best kvalitet på oppdrettstorsken. Det vil være viktig å opprettholde og utvikle arenaer for kommunikasjon, utveksling av kompetanse og erfaring, mellom næringsaktører, forskere, finansieringsinstitusjoner og offentlige myndigheter. Plan og næringsseksjon i Troms Fylkeskommune, Næringsaktører, SND, Fiskeriforskning, Norges Fiskerihøgskole. Må utredes nærmere. Må i stor grad gjøres av oppdretterne selv, men det må etableres tilskuddsordninger som stimulerer både til markedsutvikling og forskning. Startes i år Tiltak 10 Pilotprosjekt for kommersialisering av nye arter. Strategi : 7.1, 7.2, 7.4 Oppdrett av marine arter innebærer kontrollert produksjon av fiskearter som oftest er gjenstand for tradisjonelt fiske. Ved vurdering av kriterier for oppdrett må det legges til grunn: Artens biologiske krav Yngeltilgang Metode for oppdrett Marked Økonomi Miljø Skaffe kunnskap om biologi, krav til lokaliteter, sikre yngeltilgang, utvikle teknologi og metode for oppdrett, utvikle fõr og markeder. Troms Fylkeskommune, næringsaktører. Utredes nærmere, blant annet med Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune/andre offentlige programmer og næringsaktører. Startes 2001.

8 Notater: H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 5 3

9 Figur 1 Kart referanse til side 22 Tegnforklaring: Laksenotfikse Munningssoner for vassdrag Vassdrag med laks, sjø ørret og sjørøye Kystverneplan Foreslått - Landskapsvernområde Foreslått - Naturreservat Verneområde Vedtatt - Naturreservat Vedtatt - Naturreservat/Landskvomr. Forsvarets skyte-/øvingsfelt S I D E 5 4 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Figur 4 Kart referanse til side 31 Tegnforklaring: Skjell-lokaliteter i Tromsø kommune Oppdrettslokaliteter i Karlsøy kommune Omsøkt oppdrettslokaliteter Eksisterende oppdrettslokaliteter Munningssoner Vassdrag for laks, sjø ørret og sjørøye

10 Figur 5 Kart referanse til side 32 Tegnforklaring: Skjell-lokaliteter i Tromsø kommune Oppdrettslokaliteter i Karlsøy kommune Omsøkt oppdrettslokaliteter Eksisterende oppdrettslokaliteter Munningssoner Vassdrag for laks, sjø ørret og sjørøye Områder egnet for oppdrett Områder ønsket avsatt til oppdrett H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 5 5

11 Disse oppdrettsanleggene har bidratt økonomisk til produksjon av Havbruksplan for Tromsø Blåmannsvik A/S Petter Laks A/S Sjurelv-Fiskeoppdrett A/S Kyrre Enoksen Kattfjord Fisk A/S Ørnfløy Fiskeoppdrett A/S Ullfjord Havbruk A/S Idé og utforming, Ousland Consult AS Prosjektledelse, Norfico Consult AS Foto, Vidar Vassvik / Eksportutvalget for fisk 7/ stk.