Tiltak til delmål 6.4: Øke produksjonen av settefisk i Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak til delmål 6.4: Øke produksjonen av settefisk i Tromsø"

Transkript

1 Handlingsplanen viser viktige tiltak som må gjennomføres for å nå målene i Havbruks-planen for Tromsø. I oversikten nedenfor er det vist hvilke delmål de ulike tiltakene er knyttet opp mot Tiltak 6 Produktutvikling med basis i markedsbehov Tiltak til delmål 6.4: Øke produksjonen av settefisk i Tromsø S I D E 4 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Oversikt over tiltak Fordelt etter delmål Tiltak til delmål 6.1 og 6.2: Sikre framtidig arealtilgang samt løse næringens akutte lokalitetsproblem, og skaffe nye laksekonsesjoner til Tromsø ved framtidige konsesjonsrunder Tiltak 1 Lage en plan for gjennomføring av områdedrift evt. samlokalisering mellom flere bedrifter på samme eller nærliggende lokalitet. Tiltak 2 Oppdrettsnæringens forslag til arealdisponeringer må i dialog med andre interesser innarbeides i kommuneplanens arealdel. Tiltak 3 Etablering av kommunalt forum for kystsoneplanlegging. Tiltak 4 Økt forvaltningsmessig kapasitet for håndtering av, og tilrettelegging for opp drettsnæringen. Tiltak til delmål 6.3: Øke bearbeidingsgrad og verdiskapning lokalt i tilknytning til etablert laksenæring Tiltak 5 Filet- og videreforedlingsanlegg for lakseproduksjon i Tromsø Tiltak 7 Kartlegging av egnede vassdrag for nye settfiskanlegg i Tromsø. Tiltak 8 Etablere prosjekt sammen med FoU miljø for å optimalisere smoltproduksjon. Tiltak til delmål 6.5: Etablering av lønnsomt torskeoppdrett Tiltak 6 Produktutvikling med basis i markedsbehov. Tiltak 9 Pilotprosjekt for kommersialisering av torskeoppdrett. Tiltak til delmål 6.6: Utvikling av kommersielt oppdrett av andre marine arter som skjell, kråkeboller og steinbit Tiltak 6 Produktutvikling med basis i markedsbehov. Tiltak 10 Pilotprosjekt for kommersialisering av nye arter.

2 Tiltak 1 Lage en plan for gjennomføring av områdedrift o.l. Strategi : 7.1, 7.2 De veterinære kravene som tilsier en avstand på 3-5 km mellom hvert års utsett av settefisk utgjør en vesentlig begrensing i forhold til lokalitetsutnyttelsen. En koordinering av smoltutsett, brakklegging, og til dels drift gjør det imidlertid mulig å plassere flere konsesjoner på samme eller mer nærliggende lokaliteter. Det finnes her flere grader av samarbeid, fra en enkel modell med koordinert områdedrift via samlokalisering til en integrert samdrift. Felles for disse er at det innebærer en arealeffektiv utnyttelse avlokalitetene. I en slik utnyttelse av lokalitetene vil det, av veterinære hensyn, være viktig å se bruken av de ulike sjøområdene i sammenheng med hverandre, noe som krever koordinering ut over den enkelte lokalitet og bedrift. Formål : Etablere en arealeffektiv lokaliseringsstruktur for oppdrettsnæringen i Tromsø innenfor oppdretternes og myndighetenes krav til drift, fiskehelse og miljø. Definere de områdene som er egnet for lokalisering av flere konsesjoner på samme eller nærliggende lokaliteter. Sikre at disse lokalitetene avsettes til oppdrett i henhold til det pågående arbeidet med kommunens delplan for sjøareal. Avklare hvilke aktører som er aktuell for samarbeid i de ulike områdene. Utarbeide en plan for gjennomføring av samdrift, samlokalisering og /eller områdedrift. Planen må være forpliktende og inneholde en tidsramme for gjennomføring. Næringskontoret i Tromsø kommune tar initiativ til å stimulere til et slikt samarbeid og koordinere prosessen med oppdretterne og regionale/lokale havbruksmyndigheter. Byutviklingsseksjonen i Tromsø kommune trekkes med etter behov. Den videre organiseringen avklares i fellesskap. Når områdene og aktørene for de ulike samarbeidsformene er definert og avklart, foreslås det at det etableres mindre grupper som kan konkretisere planene for de enkelte områdene. Må utredes i høringsperioden. Næringsaktørene og Tromsø kommune, næringsfondet. Oppstart medio september 2000 slik at det kan tas med i driftsplanene som skal framlegges for havbruksmyndighetene før 15. desember Tiltak 2 Oppdrettsnæringens forslag til arealdisponeringer må i dialog med andre interesser innarbeides i kommuneplanens arealdel. Strategi : 7.1, 7.2, 7.5. I Tromsø er lokalitetssituasjonen for oppdrettsnæringen vanskeligere enn for de fleste andre kommunene i fylket. Oppdretterne i kommunen har i lengere tid etterlyst en bedre tilgang til de gode oppdrettslokalitetene som finnes i kommunen. Regionale fiskeri- og veterinærmyndigheter har også ved flere anledninger påpekt en dårlig lokaliseringsstruktur for oppdrettsnæringen i Tromsø. H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 4 7

3 S I D E 4 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Det er stor enighet om at det i liten grad har vært tilrettelagt for en god lokalitetsstruktur i kommunen. Tromsø kommune har tatt fatt i problemet og gjennom arbeidet med denne har det vært et sterkt fokus på arealproblematikken, og det er utarbeidet et forslag til hvilke areal som bør avsettes til oppdrett (jf Figur 5). Forslaget er utarbeidet med utgangspunkt i naturgitte forutsetninger, oppdretternes behov og hensynet til en rekke kjente bruks- og verneinteresser. For oppdrettsnæringen i kommunen er det svært viktig at disse områdene avsettes til oppdrett i kommunedelplan sjøareal. Formål : Sikre at oppdrettsnæringen får tilstrekkelig og tilfredsstillende arealer til en miljøvennlig og helsemessig havbruksproduksjon. De foreslåtte områdene, avsatt og egnet til oppdrett, innarbeides i arbeidet med kommunedelplan sjøareal. Hvert enkelt område sees nærmere på for eksakt kartfesting, og eventuelt mindre justeringer. Tromsø kommune byutviklingsseksjonen. Ikke utredet. Tromsø kommune, drift 7 se også tiltak 4. Kontinuerlig. Tiltak 3 Etablering av kommunalt forum for kystsoneplanlegging. Strategi : 7.1, 7.2, 7.5. Oppdrettsnæringen legger beslag på minimale areal. Til tross for næringens beskjedne arealkrav samlet sett, er det likevel vanskelig å få tilgang til de mange gode oppdrettslokalitetene som finnes i kommunen. (En vesentlig årsak til dette er mangelfulle arealplaner og sterke fritids-, rekreasjons- og verneinteresser.) For å sikre fortsatt drift og ekspansjonsmuligheter for oppdrettsnæringen må det gjennomføres en planlegging av kystarealene som i større grad vektlegger havbruksnæringens behov. Havbruksnæringens behov endres imidlertid rask ut fra omstrukturering, ny teknologi, ny kunnskap og nye krav fra myndighetene. Samtidig er det flere andre brukerinteresser og, ikke minst en rekke sterke fritids-, rekreasjonsog verneinteresser i kystsonen. Sjøområdene er i tillegg et svært komplisert planleggingsobjekt. Dette innebærer behov for fleksible planer og en deltagende planlegging med stor vekt på en kontinuerlig dialog- og læringsprosess. Formål : En planlegging av kystarealene som sikrer oppdrettsnæringens tilgang til nødvendige areal, samtidig som det tas hensyn til andre interesser og den stadige endringen og utviklingen innen oppdrettsnæringen. Etablering av kommunalt forum for kystsoneplanlegging med mandat til å : utarbeide næringspolitiske retningslinjer for disponering av kystarealene, herunder fokus på en helhetlig deltagende planlegging som også gir mulighet for bruk og vern av de samme arealene utarbeide kommunale planleggingsrutiner som sikrer en fleksibel planlegging og hyppig rullering av arealplanen i kystsonen Tromsø kommune ved byutviklingsseksjonen og næringskontoret tar initiativ til etablering av et forum med deltagelse fra Tromsø kom-

4 mune, oppdretterne i kommunen, FoU miljø, Fylkesmannen i Troms, Fiskeridirektorat, Region Troms, Troms fylkeskommune, Troms fiskeoppdretterlag og Statens dyrehelsetilsyn. I fellesskap utarbeides det statutter og møteplaner for forumet. Ikke utredet. Hver enkelt deltager dekker sine egne utgifter. Tromsø kommune v/næringskontoret bidrar med sekretariatsfunksjon. Oppstart i løpet av høsten 2000 Tiltak 4 Økt forvaltningsmessig kapasitet for håndtering av, og tilrettelegging for oppdrettsnæringen. Strategi : 7.1, 7.2. En utvikling og ekspansjon av havbruksnæringen i kommunen medfører økt belastning på det kommunale forvaltningsapparatet. En kommunal saksbehandlingstid på 6-9 mnd er ikke uvanlig. Det er langt mer enn det som er vanlig i andre kommuner. I tillegg kommer saksbehandling på det regionale nivået. I Tromsø kommune er det ikke heller etablert det nødvendige planverket for å sikre en god utvikling av næringen. Resultatet av manglende og effektiv oppfølging fra den kommunale forvaltningen vil kunne være midlertidige løsninger som utsettelse av oppstart eller avbrudd i produksjon. Flytting av virksomhet ut fra kommunen kan også bli et resultat. Gjennom styrking av den kommunal forvaltningen, vil næringen få den nødvendige fleksibilitet til raske tilpasninger som er påkrevd. Formål : Sikre at den kommunale planleggingen og søknadsbehandling er tilfredsstillende, slik at den kommunale forvaltningen ikke utgjør en flaskehals for utviklingen av havbruksnæringen. Avsette de nødvendige ressurser i form av personelle og kapital til å etablere en tilstrekkelig kommunal forvaltningskapasitet. Slik at oppdrettssøknader kan behandles raskere og at de nødvendige planer i tilknytning til havbruksnæringen kan utarbeides og følges opp. For å få til en rasjonell utnyttelse av kapasiteten bør det også foretas en gjennomgange av de kommunale saksbehandlingsrutinene. Tromsø kommune v/rådmannen og teknisk kommunaldirektør. Ikke utredet. Tromsø kommune, drift/næringsaktører i et mulig pilotprosjekt Vår 2001 Tiltak 5 Filet og videreforedlingsanlegg for lakseproduksjon i Tromsø Strategi : 7.1, 7.3, 7.4. Det aller meste av oppdrettsfisken sendes H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 4 9

5 S I D E 5 0 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø ubearbeidet ut av landet. Mindre kvanta går som filet og videreforedlet vare (røyket, gravet, marinert og speket etc.). Samtidig har fiskeindustrien i Tromsø stor produksjonskapasitet, råstoffmangel og kunder som etterspør et bredere produktspekter. Videreforedling av oppdrettslaks har fram til nå hatt begrenset omfang. Tromsø har fortrinn fordi det finnes et industrielt miljø (fiskeindustribedrifter) som kan utnyttes ved etablering av videreforedlingsanlegg for laks. Mål : Øke bearbeiding og verdiskapning av lakseråstoff lokalt. Innhold: Stimulere til lønnsom videreforedling av laks. Organisering: Samarbeidsprosjekt mellom eksisterende laksenæring og etablert filetindustri og videreforedlingsbedrifter Næringsaktører, SND, SIVA og investorkapital. Samt kommunen ved tilrettelegging av næringsarealer. Forprosjekt Kr SND, banker og næringsaktører Startes i år Tiltak 6 Produktutvikling med basis i markedsbehov Strategi : 7.1, 7.4. Det er i dag i Tromsø flere små bedrifter som lager videreforedlede fiskeprodukter til nærmarkedet i Tromsø. Disse bedrifter har stort sett utviklet produktene selv. FoU miljøet i Tromsø må kunne bidra med innspill fra markedsforskningen for å utvikle nye produkter. Mål : Utvikle nye produkter basert på lakseråstoff for pronde videreoredlingsbedrifter. Finne nye markeder for disse ut over nærmarkedet i Tromsø Starte opp og prøve ut produksjon av foredlede lakseprodukter, og som en følge av dette få etablert en ny avsetningskanal for oppdretterne og foredlingsbedriftene i Tromsø. Næringskontoret i Tromsø tar initiativ overfor etablerte foredlingsbedrifter og FoU miljø for å nedsette en arbeidsgruppe som gjennom en forstudie skal avklare om videreforedling av laks har et interessant verdiskapningspotensial i Tromsø. Næringskontoret i Tromsø, Næringsaktører, Fiskeriforskning, Norges Fiskerihøgskole : Forstudie kr Tromsø kommune, SND og næringsaktører Startes vår 2001.

6 Tiltak 7 Kartlegging av egnede vassdrag for nye settefiskanlegg i Tromsø Tiltak 8 Etablere prosjekt sammen med FoU miljø for å oppnå optimal smoltproduksjon. Strategi : 7.1, 7.2, 7.5 Strategi : 7.1, 7.2, 7.4 Det produseres nesten ikke smolt i Tromsø. I dag har oppdretterne i Tromsø god tilgang på smolt ved import av smolt fra hele kysten, hvor hovedmengden kommer fra Vestlandet og Nordland. I framtida forventes smolt av god kvalitet å bli en vesentlig flaskehals for videre vekst i næringa. Det kan bli innført forbud mot å selge smolt over regiongrenser, noe som veterinærmyndighetene har myndighet til for å hindre spredning av sykdom. Det forventes også økt balanse i mellom smolt produksjon og behov i de fylker som i dag har smolt overskudd. Mål : Øke smoltproduksjonen i Tromsø for å sikre størst mulig grad av selvforsyning. Kartlegging av aktuelle vassdrag i Tromsø kommune. Næringskontoret i Tromsø kommune. Troms fylkeskommune og Tromsø kommune : Kartlegging kr Troms Fylkeskommune (RUP) og SND / næringsaktører. Startes vår Sentrale forutsetninger for økt settefiskproduksjon i kommunen er tilgjengelige vannressurser, råvannstemperatur, implementering av ny teknologi og nye driftskonsept. Mål : Utvikle nye driftskonsept for smoltproduksjon hvor man bruker lys, ny teknologi og produksjonsrutiner for å produsere 0 års smolt. Kartlegging av aktuell vannbehandlingsteknologi, mulige energiøkonomiseringstiltak og lysstyringsregimer. Næringskontoret i Tromsø tar initiativ overfor Fiskeriforskning og næringsaktører for å få igangsatt et utviklingsprosjekt i forbindelse med eventuell nyetablering av smoltanlegg i Tromsø. Næringskontoret i Tromsø, Fiskeriforskning, næringsaktører og andre kommuner i Troms. Pilotprosjekt Kr Norges Forskningsråd, SND Startes i år H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 5 1

7 S I D E 5 2 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Tiltak 9 Pilotprosjekt for kommersialisering av torskeoppdrett. Strategi : 7.1, 7.4 Torskeoppdrett er i kommersiell sammenheng på begynnerstadiet i Tromsø. Tiltak som skal bringe torskeoppdrett videre, må kunne se hele verdikjeden i sammenheng. Stabil yngelproduksjon, reduksjon av kostnader i matfiskleddet samt videreutvikling av markedet for oppdrettstorsk vil kreve innsats i form av forskningsmidler, risikovillig kapital, bedrifter som vil satse og et samarbeid med FoU miljøet i Tromsø Mål : Kommersialisere torskeproduksjon. Det må være plass både til torskeoppdrett basert på produsert yngel og til oppforing av levende fanget torsk. Registrere alle aktuelle deltakere i et torskeprosjekt. Registrere relevant infrastruktur som fartøyer, bygninger, eksisterende kompetanse på torskeoppdrett. Skape kontakt mellom potensielle næringsaktører og relevante FoU miljø for å etablere pilotprosjekt hvor man kartlegger muligheter for yngelproduksjon, vekst, forsammensetning samt slakteprosess for å oppnå best kvalitet på oppdrettstorsken. Det vil være viktig å opprettholde og utvikle arenaer for kommunikasjon, utveksling av kompetanse og erfaring, mellom næringsaktører, forskere, finansieringsinstitusjoner og offentlige myndigheter. Plan og næringsseksjon i Troms Fylkeskommune, Næringsaktører, SND, Fiskeriforskning, Norges Fiskerihøgskole. Må utredes nærmere. Må i stor grad gjøres av oppdretterne selv, men det må etableres tilskuddsordninger som stimulerer både til markedsutvikling og forskning. Startes i år Tiltak 10 Pilotprosjekt for kommersialisering av nye arter. Strategi : 7.1, 7.2, 7.4 Oppdrett av marine arter innebærer kontrollert produksjon av fiskearter som oftest er gjenstand for tradisjonelt fiske. Ved vurdering av kriterier for oppdrett må det legges til grunn: Artens biologiske krav Yngeltilgang Metode for oppdrett Marked Økonomi Miljø Skaffe kunnskap om biologi, krav til lokaliteter, sikre yngeltilgang, utvikle teknologi og metode for oppdrett, utvikle fõr og markeder. Troms Fylkeskommune, næringsaktører. Utredes nærmere, blant annet med Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune/andre offentlige programmer og næringsaktører. Startes 2001.

8 Notater: H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 5 3

9 Figur 1 Kart referanse til side 22 Tegnforklaring: Laksenotfikse Munningssoner for vassdrag Vassdrag med laks, sjø ørret og sjørøye Kystverneplan Foreslått - Landskapsvernområde Foreslått - Naturreservat Verneområde Vedtatt - Naturreservat Vedtatt - Naturreservat/Landskvomr. Forsvarets skyte-/øvingsfelt S I D E 5 4 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Figur 4 Kart referanse til side 31 Tegnforklaring: Skjell-lokaliteter i Tromsø kommune Oppdrettslokaliteter i Karlsøy kommune Omsøkt oppdrettslokaliteter Eksisterende oppdrettslokaliteter Munningssoner Vassdrag for laks, sjø ørret og sjørøye

10 Figur 5 Kart referanse til side 32 Tegnforklaring: Skjell-lokaliteter i Tromsø kommune Oppdrettslokaliteter i Karlsøy kommune Omsøkt oppdrettslokaliteter Eksisterende oppdrettslokaliteter Munningssoner Vassdrag for laks, sjø ørret og sjørøye Områder egnet for oppdrett Områder ønsket avsatt til oppdrett H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 5 5

11 Disse oppdrettsanleggene har bidratt økonomisk til produksjon av Havbruksplan for Tromsø Blåmannsvik A/S Petter Laks A/S Sjurelv-Fiskeoppdrett A/S Kyrre Enoksen Kattfjord Fisk A/S Ørnfløy Fiskeoppdrett A/S Ullfjord Havbruk A/S Idé og utforming, Ousland Consult AS Prosjektledelse, Norfico Consult AS Foto, Vidar Vassvik / Eksportutvalget for fisk 7/ stk.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Havbruk og arealforvaltning

Havbruk og arealforvaltning Havbruk og arealforvaltning Nye utfordringer og muligheter ved reforhandling av arealressursene Kystsoneplanleggingsmøte FHL Nordnorsk havbrukslag Harstad, 11- Mai 2011 Roy Robertsen & Otto Andreassen

Detaljer

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.

Detaljer

4.1 Naturgitte forutsetninger for oppdrett

4.1 Naturgitte forutsetninger for oppdrett 4.1 Naturgitte forutsetninger for oppdrett kan det utledes at det i Tromsø kommune er tilgjengelig en resipientkapasitet for en lakseproduksjon på ca. 90 000 tonn pr år. Tromsø kommune har den lengste

Detaljer

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen.

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -

Detaljer

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk Jørund S. Larsen (Tidl. regionsjef Midtnorsk havbrukslag) Årskonferanse Midtnorsk havbrukslag, 13. februar 2013 HASUT-prosjektet HASUT Havbruk, Areal, Samordning og

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1 Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk

Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk 900911/FHF Lokalitetstilgang for havbruk Del 1 2013-11-11 Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk Plan for regionmøter 1 Innledning I FHF-prosjektet `Lokalitetstilgang for havbruk`

Detaljer

Kampen om plass på kysten

Kampen om plass på kysten Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!

Detaljer

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Kort om: Akvakulturloven Fylkeskommunens ansvar Mest

Detaljer

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet HAVBRUKSSRATEGI FOR TROMS AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet ÅRSSAMLING I FHL NORD-NORSK HAVBRUKSLAG 12.01.2012 Knut Werner Hansen, Troms fylkeskommune Innhold Hvorfor en havbruksstrategi

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

3.1 Forvaltning. under Fiskeridepartementet som forvalter av havne og farvannsloven.

3.1 Forvaltning. under Fiskeridepartementet som forvalter av havne og farvannsloven. 3.1 Forvaltning Hovedmålet for oppdrettsnæringen er nedfelt i oppdrettsloven formålsparagraf: "Formålet med loven er å bidra til at oppdrettsnæringen kan få en balansert og bærekraftig utvikling og bli

Detaljer

RESSURSFYLKET NORDLAND

RESSURSFYLKET NORDLAND 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Verdiskaping og havbruk, Vega 18. mai 2010 Kjære møtedeltakere, Fiskeri- og kystminister. Jeg vil innledningsvis benytte anledningen til å takke så mye for invitasjonen til

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar Livet i havet vårt felles ansvar Ny plan- og bygningslov Plandelen - nytt i forhold til planlegging av akvakultur Rådgiver Ola Midttun Fiskeridirektoratet region Vest Fiskeridirektoratet sin rolle i det

Detaljer

Bruken av sjøareala kamp om plass?

Bruken av sjøareala kamp om plass? Bruken av sjøareala kamp om plass? Jahn Petter Johnsen*, Bjørn Hersoug* og Otto Andreassen, NOFIMA *Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Jahn.Johnsen@uit.no Norges fiskerihøgskole, Universitetet

Detaljer

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag og noen tanker om hva som skal til for å oppnå kravene som stilles i utkast til tildelingsforskrift akvarena. Grønne Konsesjoner 11.april

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene?

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene? Bodø. 15.januar 2013 Vidar K. Hansen Arealplanlegger Gildeskål kommune Mitt utgangspunkt for å si noe om dette.

Detaljer

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom

Detaljer

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Mer og bedre areal - Hvem gjør hva? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

God planlegging en utfordring

God planlegging en utfordring God planlegging en utfordring Planlegging for vekst. Kvalitet, ansvar og roller i planleggingen. Status for kommuneplanleggingen i Finnmark Egil Hauge, Fylkesmannen -Seksjonsleder Hvordan ligger det an

Detaljer

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder

Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder Nærings- og fiskeridepartementet Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder Vegard Haukeland Fiskeridirektoratets planforum, Nordsjøen, 5. september 2016 Foto: Havforskningsinstituttet

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Levanger kommune Sakspapir

Levanger kommune Sakspapir Levanger kommune Sakspapir Frengen Havbruk AS - søknad om akvakulturtillatelse for matfisk av torsk på lokaliteten Øvreskjæret og Enes, Ytterøy Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 21.06.10 26/10 VURDERING AV STATUS VEDRØRENDE AKVAKULTUR I KOMMUNEPLANENS AREALDEL SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065-40 : E: 140 : Gro Karin Hettervik : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?

Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Omtaler: Handlingsplanen 2010-2020 Prosjekter Forskningsrådet torskeoppdrett Innovasjon Norges aktiviteter torskeoppdrett Investeringer i torskeoppdrett

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Sven Norland /1272. Saksnr Utvalg Type Dato 081/16 Forvaltningsutvalget PS

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Sven Norland /1272. Saksnr Utvalg Type Dato 081/16 Forvaltningsutvalget PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Sven Norland 140 16/1272 Saksnr Utvalg Type Dato 081/16 Forvaltningsutvalget PS 20.10.2016 Søknad om dispensasjon for ettablering av oppdrettsanlegg ved lokalitet

Detaljer

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø Arealbruk i kystsonen Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø ikyst UiT, NTNU, SINTEF, Norut, NINA, NIBR, HI, NGU, m.fl. 3 årig prosjekt finansiert av NFR, 18 mill Trøndelagskysten, Altafjorden og Vestfjorden

Detaljer

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter? 15.02.2013 Areal kan nye tanker gi nye muligheter? Bjørn Hersoug, NFH, UIT Store vekstambisjoner (5 dobling i 2050) Hvis de skal lykkes avhengig av flere faktorer: nytt fôr, bedre teknologi, mer markedsarbeid, AREAL

Detaljer

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal TEKMAR 2012 Automatisert lakseoppdrett løsninger for økt

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Departementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø

Departementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementet sitt arbeid med nytt rundskriv og ny veileder om planlegging i sjø Vigleik Stusdal og Kristin Nordli, planavdelingen Bergen 19. januar 2016 Bergen,

Detaljer

Marin arealforvaltning og akvakultur

Marin arealforvaltning og akvakultur Marin arealforvaltning og akvakultur Frank Jacobsen Håkonsvern 6.10. 2016 Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Resirkulering av vann i oppdrett

Resirkulering av vann i oppdrett ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Planforum KPA Brønnøy kommune

Planforum KPA Brønnøy kommune Planforum 02.12.2015 KPA 2015 2026 Brønnøy kommune 1. Statusrapport 2. Utfordringer 3. Planforslag så langt Statusrapport: veien så langt Planprosess så langt: Oppstart og planprogram Samfunnsdel med arealpolitiske

Detaljer

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv

Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen. - Fra et Troms perspektiv Fylkeskommunens rolle overfor oppdrettsnæringen - Fra et Troms perspektiv Knut Werner Hansen fylkesordfører Medlemsmøte NFKK 25.11.13 Disposisjon Historikk Fakta om akvakulturnæringen i Troms Næringas

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak - Rømming av oppdrettsfisk - Utslipp av kobber Programkonferansen havbruk, Bergen, Mars 2006 Arne Fredheim 1 Innhold Introduksjon Offentlige krav til teknisk

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER Norsk nøkkeltall 550 milliarder 250 milliarder 5 millioner tonn Hva som må til for å realisere vekst og videreutvikling av havbruksnæringen Fra oppdretterens synspunkt 63 prosent sier

Detaljer

Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal

Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal Geir Ove Ystmark adm dir FHL, 27. mars 2014 FHL 31 millioner fiskemiddager 14 millioner måltid laks Norsk sjømateksport AQUACULTURE FISHERIES AQUACULTURE:

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger

Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Status arealplan kystsonen

Status arealplan kystsonen Status arealplan kystsonen Regional kystsoneplan 25.06.13 Nå-situasjonen På nedsiden På oppsiden Utstrakt bruk av sesongarbeidere og innleid arbeidskraft i fiskeindustrien Betydelige arealreserver til

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

uk i Rogaland

uk i Rogaland www.rogfk.nohavbr uk i Rogaland Disposisjon Kvifor regional planlegging? Om regionalplan sjøareal havbruk: Kvifor korleis kva? REGIONAL PLANLEGGING Verktøy for fylkeskommunen til å fylle rolla som samfunnsutviklar

Detaljer

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad

Sluttrapport. Sigurjon Margareth. Kjerstad Sluttrapport Lønnsom utnyttelse av restråstoff fra oppdrettstorsk Sigurjon Arason, Tanja Hoel, Grete Hansen Aas og Margareth Kjerstad Mars 2009 1 Sammendrag: Prosjektets målsetning har vært å øke kompetansen

Detaljer

BODØ KOMMUNE NORDLAND - UTTALELSE TIL MOTTATT VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018-2030

BODØ KOMMUNE NORDLAND - UTTALELSE TIL MOTTATT VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID OG HØRING AV PLANPROGRAM - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018-2030 Bodø kommune Saksbehandler: Per Sagen Att: Kristoffer Seivåg Telefon: 48145625 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Nordland Vår referanse: 16/2432 Deres referanse: 2015/5827 Vår dato: 08.03.2016 Deres

Detaljer

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON NGU-dagene, Trondheim 7. februar 2012 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies

Detaljer

Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14

Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14 Birgitte Arstein Temadataforum 09.09.14 Gis-koordinator i Fiskeridirektoratet Mål i Fiskeridirektoratet at Geodata skal bidra til å bedre beslutningsgrunnlaget i plan og vedtaksprosesser i kyst- og havområdene

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.

SAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/6057-2 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NRS FINNMARK AS - BIOMASSEENDRING VED LOKALITETEN MORTENSNES

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NRS FINNMARK AS - BIOMASSEENDRING VED LOKALITETEN MORTENSNES SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/1197-12 Arkiv: U40 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: NRS FINNMARK AS - BIOMASSEENDRING VED LOKALITETEN 10794 MORTENSNES Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Håkan T. Sandersen Universitetet i Nordland Levende kyst levende fjord 29. januar 2015 1 Bakgrunn 2011: Arealutvalgets rapport: Areal til begjær Mitt

Detaljer

Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune

Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms. Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune Erfaringer med interkommunal kystsoneplanlegging: Kystplan Troms Stein Arne Rånes Prosjektleder Kystplan Troms Næringsetaten Troms fylkeskommune Kystplan Troms Et treårig samarbeidsprosjekt på interkommunal

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG

Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Konferanse ferskvannsoppdrett 2007 marked og miljø Gardemoen, 14. 15.mars NY FORVALTNINGS- MODELL FOR HAVBRUK I TRØNDELAG Alf Albrigtsen, Fiskeridirektoratet region Trøndelag/medlem i prog.styret for Nærfisk

Detaljer

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen Workshop grønne konsesjoner 11.04.2013 Daglig leder Trude Olafsen Program 11-12:00 Registrering og lunsj 12:00 Innledning ved Trude Olafsen, akvarena Gjennomgang av de viktigste punktene i forslag til

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008

Statistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008 Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2008 Fiskeridirektoratet juni 2009 Statistikk for akvakultur 2008 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring

Detaljer

FORSLAG TIL NASJONAL STRATEGIPLAN FOR TORSKEOPPDRETT

FORSLAG TIL NASJONAL STRATEGIPLAN FOR TORSKEOPPDRETT FORSLAG TIL NASJONAL STRATEGIPLAN FOR TORSKEOPPDRETT Utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe under Regjeringsutvalget for marin verdiskaping (RMV) Arbeidsgruppens sammensetning: Kari Bjørbæk,

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen PSN 14. oktober 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen 1. gangsbehandling Formannskapet behandlet saken 21.06.2016, sak 107/16 med

Detaljer

Rammebetingelser og tilrettelegging for framtidig vekst i oppdrettsnæringa. Ole L. Haugen, styreleder NFKK og ordfører Hitra kommune

Rammebetingelser og tilrettelegging for framtidig vekst i oppdrettsnæringa. Ole L. Haugen, styreleder NFKK og ordfører Hitra kommune Rammebetingelser og tilrettelegging for framtidig vekst i oppdrettsnæringa Ole L. Haugen, styreleder NFKK og ordfører Hitra kommune Aller først: Gratulerer med jubileum og gratulerer med en fantastisk

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer