Innspill til utarbeidelse av interkommunal kommunedelplan for sjøområdene i Skjerstadfjorden.

Transkript

1 Bodø kommune Fauske kommune Saldal kommune Org. nr.: Postadr.: Straumøyrveien FAUSKE Telefon: E-Post: Internett: Kontonr.: Innspill kommunedelplan for Skjerstadfjorden Dato: Innspill til utarbeidelse av interkommunal kommunedelplan for sjøområdene i Skjerstadfjorden. Viser til varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram, tidligere møter og felles befaring til akvakulturlokalitetene i Skjerstadfjorden , møte med Saltdal kommune samt møte med Fauske kommune og Bodø kommune Dette dokumentet inneholder en sammenstilling av nåværende arealbruk og potensielle fremtidige arealbehov for bedriftene tilknyttet Salten Aqua gruppen med virksomhet i Skjerstadfjorden. De skisserte områdene viser oppdaterte kart i forhold til dagens arealbruk. Samtidig er det i kartinnspillene skissert hvordan den nye arealplan kan legges til rette for utviklingsmulighet. Vårt hovedprinsipp i innspillet er at en bør tilstrebe å ta vare på gode lokaliteter samtidig som at arealer uegnet for akvakultur og områder med store allmenne interesser ikke avsettes til akvakulturformål. Deler av Skjerstadfjorden har en svært gunstig miljøtilstand i forhold til oppdrett av laks. For bedriftene med produksjon i fjorden er det primære ønsket at kommunene fører en arealforvaltning som bidrar til at den særdeles gunstige miljøsituasjonen med lite lakselus blir ivaretatt. Det er viktig både for næringen og hensynet til anadrom villfiskbestander. Gjennom en slik arealforvaltning vil kommunene kunne ivareta både overordna nasjonale føringer for utvikling av havbruksnæringen samtidig som lokale allmenne hensyn blir ivaretatt på best mulig måte, det være seg eksempelvis fiskeri eller friluftsliv. Vi er av kommunene bedt om dokumentasjon på følgende punkter; 1. Lokalisering og omfang på kart, inkludert adkomst til området. 2. Hvilken type utbygging/inngrep. For akvakulturanlegg skal forankringsområder vises. 3. Ved tekst redegjøres for intensjon, omfang om annen kjent bruk av området. 4. Beskriv brukens påvirkning innen tema som naturmiljø og kultur. Vedrørende punkt fire er det presisert at det er kommunene som skal beskrive påvirkning innen tema for miljø og kultur, men vi har tatt med opplysninger der dette er aktuelt.

2 Hvorvidt det skal anvendes særskilte arealkategorier eller flerbruksområder er ikke vesentlig for vår del, men er kjent med at det er fra flere hold ønskelig med enbruksområder. For alle lokaliteter i drift er det i dag produksjon av laks og det tas i innspillet høyde for mulig samlokalisert tareoppdrett. Akvakulturnæringen i Skjerstadfjorden vil aldri kunne bli stor hverken i nasjonal eller internasjonal sammenheng. Fokuset på å opprettholde den gunstige miljøsituasjonen har gitt oppdretterne i fjorden mulighet til en kvalitativ utvikling fremfor en større kvantitativ vekst. Dette gjennom sertifiseringsordninger for kvalitet (Global Gap), miljø (ASC). Lakseproduksjonen i Skjerstadfjorden oppnådde nylig beste rangering gjennom Monterey Bay Aquarium Seafood Watch. Her er miljømessig bærekraftig i produksjon en forutsetning. En fremtidig god arealplanlegging vil gjøre det mulig å opprettholde dette. Samtidig vil det ved eksisterende lokaliteter være kapasitet for noe produksjonsøkning. Vi omtaler ikke hver enkelt lokalitet i detalj da dette er gjenstand for grundig dokumentasjon i forbindelse med etablering og anleggsgodkjenning. Her omtales arealbruk av de enkelte relevante lokaliteter kommunevis med kartskisser. Med vennlig hilsen Geir Wenberg Administrerende direktør Asbjørn Hagen Miljøkoordinator 2

3 Fauske kommune: I Fauske kommune er det tre akvakulturlokaliteter hvor det er drift i dag. Leivsethamran (19098), Skysselvika vest (11273) og Hundholmen (27856). Alle driftes med utgangspunkt i Skysselvik. Ved lokalitet Leivsethamran er det tilstrekkelig areal i gjeldene plan til eksisterende og fremtidig drift. Dette inkluderer fortøyningsareal og behov for areal til samlokalisert tareoppdrett dersom dette blir aktuelt. Vi anbefaler derfor at arealet videreføres uendret i ny plan. Skysselvika vest ønskes justert slik at det blir samsvar mellom plan og faktisk plassering av anlegget. Dette er kun mindre justering og i praksis ingen endring i avsatt areal til akvakultur. Kartutsnitt: Skysselvik, endringsbehov / avvik mellom eksisterende plan og anleggsplassering (kommunekart ) Det er i tillegg planer for etablering av ny landbase innenfor reguleringsplan for Skysselvika næringsområde og det er startet opp en søknadsprosess for etablering av nye bygg og mindre utfylling i sjø/strandsone. Vedlagt kart viser antatt område som vil bli omsøkt for utfylling. Dette området ligger også innenfor reguleringsplan for næringsområdet. Det vil også være behov for areal til utlegging av bølgedemper og lagring av utstyr i sjø Kartutsnitt: T.v. aktuelt område mellom betongstasjon og dagens landbase som omsøkes for utfylling i Skysselvik og evt. bør innarbeides i arealplan. T.h. mulig areal til bølgedemper og lagring av utstyr i sjø. Det vil være mulig med allmenn ferdsel i området. 3

4 Ved lokaliteten Hundholmen er det i dag noen avvik mellom dagens plan og anleggsplassering. Dette ønsker vi korrigert gjennom justering av arealplanen. Samtidig ser vi at arealet avsatt til akvakultur kan reduseres noe uten at det har betydning for driften i dag. Arealet kan også benyttes for fremtidig samdrift med makroalger dersom A området vi har angitt med grønn boks strekkes ytterlige noe mot vest, men ikke i så stor grad som i eksiterende plan. Lokaliteten har dybdeforhold som gjør at fortøyninger med dagens teknologi og standard må strekkes noe ut i område som benyttes til reketråling. Det er etablert kontakt med oppdretter, Wenberg fiskeoppdrett AS og fisker med informasjon om plassering slik at det kan være en sameksistens for begge næringsutøverne. Kartutsnitt Hundholmen forslag til A områder og fortøyningsområde. Lokaliteten Bjørkvika er per i dag ikke aktuelt for oppdrett av fisk, da det ligger for tett opp til andre oppdrettslokaliteter. Det er også en lokalitet som arealmessig har begrensinger. I tillegg vil fortøyninger kunne komme i konflikt med fiskeriinteresser. Vi ser ikke at lokaliteten kan anvendes i vår drift og ber kommunene vurdere om denne lokaliteten skal tas ut i ny arealplan. 4

5 Saltdal kommune: I Saltdal kommune er det i dag to akvakulturlokaliteter for laks som driftes av Edelfarm AS. Øksengård (11272) og Daumannvika (15455). Begges driftes med utgangspunkt i landbase i Øksengård. Ved disse lokalitetene ønskes det arealjusteringer for fremtidige fortøyningsbehov. Lokaliteten Helligvika er ikke i drift i dag, men ønskes videreført i ny plan med arealjusteringer i Saltdal kommune slik at det samsvarer med Bodø kommune i eksisterende plan. I Øksengård ønskes A området er foreslått noe justert for å ha en fleksibilitet for anleggsplassering samt at det tas høyde for fortøyninger dersom anlegget skulle trekkes noe mot nord. En vil da få behov for lengre fortøyninger på grunn av dybde. I tillegg vil sjøkabel i Saltdalsfjorden føre til at sikker fortøyning må legges øst for denne. Kartskisse Øksengård, anleggskart og fortøyninger pr med forslag til arealer for ny plan. Ved lokaliteten Daumannvika er det tilsvarende ønske om et fleksibelt A område og dertil fortøyningsareal. Ved en eventuell fremtidig justering av anlegget vil det være behov for fortøyninger øst for sjøkabel. Kartskisse Daumannvika, anleggskart og fortøyninger pr med forslag til arealer for ny plan. 5

6 Lokaliteten Helligvika benyttes ikke i dag, men har tidligere vært i drift. Denne lokaliteten ligger i dag for tett inntil både Daumannvika i Saltdal og Storvika i Bodø kommune for at den kan anvendes når disse er i drift. Det er likevel et ønske om at det videreføres et A område med tilhørende fortøyningsareal. Bakgrunnen for dette er omsøkte utviklingsprosjekter med lukket teknologi hvor denne lokaliteten kan være aktuell. Det er for tidlig å kunne si eksakt arealbehov og det oppfordres derfor til at kommunene setter av areal. Fortøyningsareal er også foreslått slik at det kan fortøyes øst for sjøkabel. Det er imidlertid en del usikkerhet rundt hvilke fortøyninger som kan bli aktuelle dersom lokaliteten tas i bruk igjen. I den forbindelse vil spesielt hensyn til eventuelt fiskeri og tråling være viktig å ivareta. Kartskisse Storvika og Helligvika Bodø og Saltdal kommune 6

7 Bodø kommune I Bodø kommune er det i eksiterende plan et større akvakulturområde med lokaliteten Storvika som driftes av Wenberg fiskeoppdrett med utgangspunkt i Skysselvik. Dette arealet foreslås videreført i ny plan uten endringer. I Breivik ligger det landbaserte anlegget til Salten Smolt AS. Ved en mulig utbygging av dette landanlegget er det også vurdert en lukket storsmolt produksjon i sjø. I nåværende plan er det avsatt to områder for akvakultur i Breivik, men vi anser at disse ikke er egnet for dette formålet. Det av hensyn til registrerte gyteområder for torsk og fiskeplasser. I tillegg er det svært dypt ved avsatte områder noe som vil føre til lange fortøyninger med potensiell utfordring for tråling i fjorden. Her foreslår vi at det isteden avsettes et areal lenger inn i bukta. Vedlagt kartskisse er et forslag med nærhet til landanlegget, men vi ser det som mer hensiktsmessig å trekke dette området litt lenger nordvest enn skissen viser. Likevel ikke så langt ut som eksiterende avsatt areal. Forutsetning for et anlegg her er en helt lukket teknologi med kontroll på vann inn og ut. I nærheten er også inntak og utløp fra landanlegget. Kartskisse Breivik, A-området for sjøbasert storsmolt i lukket anlegg. A området kan med fordel trekkes noe mot nord i forhold til skissen. Lokaliteten Kvalnesbukta er den ytterste lokaliteten hvor det er produsert laks. Erfaringer fra 2016 viser en utsatt lokalitet for åpen produksjon av laks både av hensyn til strømforhold og risiko for lakselus. Testproduksjon med få individ ble derfor avsluttet i 2016 og lokaliteten er etter dette benyttet til tareoppdrett. Erfaringene fra tareforsøk viser god vekst i området og det er derfor ønskelig at det avsettes areal for dette. I tillegg vil det være aktuelt igjen med produksjon av laks i forbindelse med utviklingsprosjekter som er omsøkt med lukket teknologi. Dersom dette blir aktuelt er det ønskelig med en anleggsplassering noe lenger inn i bukta pga. strømforhold. Det er i tillegg gunstig da behovet for lange 7

8 fortøyninger reduseres. Dagens anlegg har fortøyninger som ikke er i konflikt med fiskeri / tråling i fjorden, men vil ved eventuelle endringer kunne få andre fortøyningsbehov, noe som gjør det gunstig med areal litt lenger inn i bukta. I tillegg vil en med dette sette av betydelig areal for tareoppdrett og eventuelt laks. Dette kan også sees i sammenheng med området NFFFNA19 i Bodø. Kartskisse Mulig areal i Kvalnesbukta A område og fortøyningsareal. Kartskisse gjeldene arealplan Kvalnesbukta AFF20 og A-25 som foreslås trukket noe inn. (kommunekart ) 8

9 Avstandskrav: I Skjerstadfjorden er det av Mattilsynet satt et avstandskrav på tilnærmet 5 km. mellom lokaliteter for oppdrett av laks. Dette har betydning for anleggsplassering. Eksempelvis har dette vært et tema i forbindelse med arealet NFFFA19 i Bodø kommune. Kartutsnitt med 5 km radien rundt lokalitet Hundholmen. Kartutsnitt med 5 km radien rundt lokalitet Kvalnesbukta 9

10 I gjeldene plan for Bodø kommune er det for arealet NFFFA19 sør for Naurstad tidligere foreslått etablering av akvakulturvirksomhet. Det er imidlertid innført bygge og deleforbud av Bodø kommune for å unngå etablering av oppdrettsanlegg i området i påvente av ny arealplan. Vi mener dette var et riktig grep av Bodø kommune og det oppfordres nå til at arealet i helhet tas ut av planen slik at det ikke etableres anlegg i området, dette uavhengig av art. Bakgrunnen for dette er flerdelt og bygger på den kunnskap som nå foreligger i forhold til risiko for spredning av lakselus ved lakseoppdrett. Erfaringene fra ytre deler av fjorden viser at det kan være større mengde lakselus i anlegg her enn det som er registrert i indre deler. Det er også mindre ferskvannspåvirkning i området. Det aktuelle området er også viktig for friluftsliv med store allmenne interesser og det er gjennom det pågående sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden dokumentert at området er viktig beiteområde for sjøørret. Vi mener derfor det vil være viktig å ivareta store sammenhengende områder uten akvakulturvirksomhet slik det er i dag fra Saltstraumen marine naturreservat til Valnesfjord. Tilsvarende områder uten akvakultur har en også på østsiden av Saltdalsfjorden. Dagens produksjon av laks i Skjerstadfjorden er sertifisert av ulike miljøstandarder med en lang rekke kriterier som omhandler hensynet til organisk belastning, biologisk mangfold, villfiskbestander og hensynet til andre interessenter. En etablering av akvakultur i NFFFA19 vil kunne rive ned det som bedriftene har jobbet med over flere år og være en risiko for miljøsituasjonen i Skjerstadfjorden. Kartskisse: NFFFA19 området som i helhet ønskes tatt ut av planen. 10