Klage på avslag - dispensasjoner fra kommuneplanen, oppdrettsanlegg, Skjerstadfjorden

Transkript

1 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5150 L42 Saksnummer Utvalg Møtedato Klagenemnda Klage på avslag - dispensasjoner fra kommuneplanen, oppdrettsanlegg, Skjerstadfjorden Forslag til vedtak Klagenemda kan ikke se at klagen inneholder momenter som skulle tilsi et annet utfall av saken. Klagenemda opprettholder vedtak om avslag gitt Sammendrag Søknaden gjelder dispensasjon for anlegg (fortøyninger) delvis plassert inn på sjøområde regulert som NFFF, natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Selve anlegget/mærene ligger innenfor et område merket NFFFA19 (natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur). I forbindelse med høring av kommunale fagmyndigheter fremkom det at anlegget som skal plasseres i NFFFA19 også forutsetter dispensasjon fra plan siden området er et akvakulturområde i kombinasjon med andre formål. Intern høring i kommunen er gjennomført. Alle kommunale fagmyndigheter er negative til søknaden. Søknaden ble avslått Avslaget er påklaget av søker. Saksopplysninger Byggeplass: Tiltakshaver: Søker: Tiltakstype: Klager: Skjerstadfjorden v. Gamøyran Marine Harvest Norway AS Marine Harvest Norway AS Akvakulturanlegg i sjø Marine Harvest Norge AS, v. Are A. Moe, Sentrum næringshage, 8800 Sandnessjøen Tiltaksart: Nytt anlegg - nytt anlegg/konstruks jon Søknaden, datert , mottatt , gjelder dispensasjon for anlegg (fortøyninger) delvis plassert inn på sjøområde regulert som NFFF, natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Selve anlegget ligger innenfor et område merket NFFFA19 (natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur). Søknaden er sendt på intern høring i kommunen.

2 Søknaden ble avslått den i medhold av Kommuneplanens arealdel. Bygningssjefen finner at hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt. Etter en samlet vurdering kan kommunen ikke se at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Følgen er at vilkårene, jf. pbl ikke er tilstede for å innvilge dispensasjon. Klage på avslaget er datert og mottatt Klagen anses som mottatt innen klagefristens utløp. Forholdt til plan-/lovverk Eiendommen/arealet omfattes av Kommuneplanen for Bodø, arealdel vedtatt Bestemmelsenes 9: «Sjøarealet innenfor kommunens grenser som ikke er merket med påskrift er satt av til område for bruk og vern av sjø og vassdrag. Områdene kan nyttes til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Det skal ikke etableres faste installasjoner i sjø uten avklaring gjennom reguleringsplan.» Bestemmelsenes 9.1.Akvakultur: «Det er avsatt områder til akvakultur enten i kombinasjon med andre formål eller bare til akvakultur. Akvakulturområdene er merket med A, AF eller NFFFA. ( ).» Deler av fortøyningen vil ligge innenfor område avsatt til formål NFFF, natur, ferdsel, fiske og friluftsliv, øvrige deler vil ligge i flerbruksområde avsatt som NFFFA19, natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur. Selve oppdrettsanlegget skal plasseres innenfor flerbruksområde avsatt til formål NFFFA19, natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur. Plan- og bygningsloven (pbl.) Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel: Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i 20-1 første ledd bokstav a til m, jf og Pbl Dispensasjonsvedtaket: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

3 Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12.(miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Søknad om dispensasjon Det søkes om dispensasjon fra Bodø kommunes arealplan knyttet til et område avsatt til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv i Skjerstadfjorden nord om arealet NFFA19. Søker anser søknaden om dispensasjon å være i samsvar med gjeldende arealstrategier i kommuneplanen. Det søkes om varig dispensasjon. Søker opplyser at dispensasjonen omfatter et areal på 0,10 km2 og vil være knyttet til fortøyningene 1-7 og Dispensasjonssøknaden omfatter ikke faste installasjoner ved havoverflaten. Søker mener en dispensasjon ikke vil medføre at formålsbestemmelsene det dispenseres fra vil bli vesentlig tilsidesatt. Søker mener arealet ikke er avsatt til noe bestemt formål, arealkategorien er NFFF. I forhold til ferdsel er det forbudt å ferdes nærmere enn 20 m fra et oppdrettsanlegg. Søker mener ferdsel, natur og friluftslik ikke vil medføre tilsidesettelse av dispensasjonen, og dermed være i henhold til formålsbestemmelsen. Det opplyses også at det er forbudt å fiske nærmere enn 100 m fra et oppdrettsanlegg. Dette innebærer at området fra fortøyning 5 til fortøyning 1 (rødflagg

4 på kart) og en kvartsirkel nord for nordvestre anleggshjørne vil tilsidesette formålsbestemmelsen NFFF. Arealet som berører formål fiske tilsvarer 0,03 km 2. Søker mener det øvrige arealet er i samsvar med formålsbestemmelsen til den gitte arealkategorien. Søker opplyser at det er mulig å få plassert både anlegg og fortøyninger innenfor område avsatt til akvakultur, men at fordelene ved å søke dispensasjon for et relativt lite område vil medføre klart større fordeler for både søker og sektormyndigheter. Ved å trekke anlegget nærmere land slik at deler av fortøyningen havner i et område som ikke er avsatt til akvakultur vil vi få bedre vanngjennomstrømming. En bedre vanngjennomstrømming vil medføre bedre miljø for både fisken i anlegget og fjordsystemet. Søker opplyser bla. at de gjennom Global Salmon Initiative (GSI) har forpliktet seg til å bli bærekraftig innen Dette innebærer at all fisk skal sertifiseres etter miljøstandarden Aquaculture Stewardship Council (ASC) innen Dette er en global standard for miljøsertifisert havbruk, og som setter svært strenge krav til både åpenhet og miljømessige krav. En etablering av denne lokaliteten vil derfor være et viktig ledd for søker til å nå dette målet, som innebærer at strengere miljøkrav enn dagens lovverk vil bli oppfylt. Søker opplyser også at et anlegg av denne størrelsen vil nå langt utover de årsverkene som jobber direkte på anlegget i kommunen. For hvert årsverk i havbruksnæringen skapes flere årsverk i andre næringer. Søker opplyser videre at havbruksnæringen også skaper behov og marked for bedrifter, kompetanse og tjenester for lokalsamfunnet. Fullstendig søknad følger vedlagt. Uttalelser til saken Uttalelse fra Byplan: I søknaden blir det blant annet opplyst at det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av fortøyninger utenfor område avsatt til natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur (NFFFA19) i Skjerstadfjorden. Dispensasjonssøknaden omfatter et areal på 0,10km² og vil ikke omfatte faste installasjoner ved havoverflaten. Sjøarealet dispensasjonssøknaden omfatter er i kommuneplanen avsatt til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv (NFFF). I søknaden blir det opplyst at det er ferdselsrestriksjoner nærmere enn 20 meter fra et oppdrettsanlegg og det er forbudt å fiske nærmere enn 100 meter fra oppdrettsanlegget. Totalt vil dette medføre et beslag på 0.03km² med sjøareal utenfor sonen avsatt til akvakultur i kommuneplanen. Tiltakshaver opplyser videre, som argument for dispensasjonssøknaden, blant annet at denne lokaliteten er miljømessig tilpasset havbruk og området tåler en høy produksjon uten uakseptable konsekvenser for fjordmiljøet. Plassering av anlegget har også betydning for smittespredning og utslipp, i tillegg påvirker plasseringen vekstforholdene for oppdrettsfisk, fiskevelferd og fiskehelse. Annet Arealet som blir omfattet av dispensasjonssøknaden er i friluftskartleggingen avmerket som et svært viktig friluftsområde i sjø. Denne sone omfatter et belte i sjø fra Vågan i vest, forbi Mjønesosen og inn mot grensen til Fauske kommune i øst. Sonen er regnet som Bodøs viktigste område for dorging etter sjøørret. Vurdering Omsøkt akvakulturanlegg skal i hovedsak ligge innenfor NFFFA19 området i kommuneplanen.

5 Dette akvakulturområdet er et av de største akvakulturområdene i kommuneplanen og det ligger på nordsiden av Skjerstadfjorden og strekker seg fra Tekkelvika på Tverlandet i vest til Landbøen ved Mjønes i øst. Akvakulturområdet grenser inn til strandsonen i vest, fram til storskjæret ved Naurstad, her bøyer sonen av om lag meter ut i sjø. Sonen følger samme avstand fra land forbi Naurstad, Vågan og fram til østgrensen ved Mjønes. Akvakultursonen i dette området er trekt et stykke fra land for å unngå konflikter med eksisterende bosetting, fritidsbebyggelse og øvrige fritidsinteresser (ref. Friluftskartleggingen). Bodø kommune reviderte nylig kommuneplanens arealdel, inklusiv sjødelen av arealdelen, men vi kan ikke se at vi har mottatt innspill om utvidet akvakultursone i dette området. Konklusjon Avgrensningen av akvakultursonen i dette området er gjort ut fra en samlet vurdering, der en både har tatt hensyn til akvakulturinteressene men også tatt hensynet til fast bosetting og fritidsinteressene i området. Dette medfører at områdeavgrensingen enkelte steder følger strandlinjen og andre steder ligger meter fra land. Byplan anbefaler ikke at det blir gitt dispensasjon i denne saken. Denne type saker bør primært løses gjennom overordnet arealplanlegging og ikke som enkeltsaker. Ny uttalelse fra Byplan: Viser til anmodning om uttalelse datert og uttalelse gitt Byplan ønsker å supplere denne uttalelsen etter møte med Marine Harvest og Nordland Fylkeskommune den og møte med Samfunnskontoret og Byggesak i Bodø Kommune den I søknaden om dispensasjon og i møtet den ble det lagt vekt på fra Marine Harvest at anlegget skal være bærekraftig og gi få miljømessige konsekvenser for annen fisk og sjødyr i fjorden. Årsaken til at en ønsker å etablere anlegget utenfor avsatt område er på grunn av nye krav til lengde på fortøyningene. Plasseringen vil også gi bedre levekår for fisken i mærene på grunn av bedre strømforhold. Vurdering I gjeldende kommuneplan er området avsatt til akvakultur, med områdenavn/arealbruksutdypning natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur (NFFFA19). Dette er gjort med den intensjon at de tidligere bestemmelser for arealbruken, fra den gamle kommuneplanens arealdel, skulle videreføres til ny arealdel av kommuneplanen. Området skal være et flerbruksområde hvor all bruk skal hensyntas på lik linje. I et flerbruksområde slik som dette er det derfor ikke forenelig med formålet om den ene kategorien gjør området ubrukelig for de andre kategoriene. Et beslag på området av tiltakets størrelse er dermed ikke forenelig med intensjonen i kommuneplanen. Skjerstadfjorden er en unik terskelfjord med et stort mangfold av arter og fjordbassenget har internasjonal verdi som natur- og sjøørretområde. Fjordbassenget har liten utskiftning av vann med de omkringliggende vannmassene. På de fleste områder er miljøtilstanden i fjorden GOD eller SVÆRT GOD (jf. SALT rapport nr. 1006). Dette er en status som må opprettholdes. Vannforskriften peker på at miljøtilstanden aldri skal forverres slik at en går fra en høyre tilstand til en lavere. Skjerstadfjorden har allerede over 30 anlegg for lakseoppdrett, og avrenning fra industri, jordbruk og tettsteder tilknyttet fjorden truer allerede miljøtilstanden. Tiltaket er søkt plassert i det som er konstatert til å være vandringsveien for sjøørreten i Skjerstadfjorden. Sjøørretbestanden ligger 20 % under normalen per i dag og et nytt lakseoppdrettsanlegg midt i vandringsveien for sjøørreten vil få negative konsekvenser for denne bestanden. Således vil tiltaket også kunne være i strid med vannforskriften.

6 Naturmangfoldlovens (nml.) 8 til 12, legger føringer for offentlig beslutningstaking. Føre-varprinsippet skal legges til grunn hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene tiltaket vil få for naturmangfoldet. Siden lokalitetene for akvakultur ikke har gjennomgått en nærmere vurdering etter at miljøundersøkelsen av Skjerstadfjorden var ferdig, vannforskriften ble vedtatt og at det ikke er noen felles forvaltningsplan mellom kommunene rundt Skjerstadfjorden, må kommunene derfor være svært restriktive med tanke på nye akvakulturtiltak i fjorden. Nml. 10 sier ordrett at: «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Vannområdet (Skjerstadfjorden) må derfor ses i sammenheng. Området hvor tiltaket er søkt plassert er som nevnt i tidligere uttalelse et viktig friluftsområde og hyppig benyttet til fritidsfiske, ferdsel og landområdene rundt er gode hytte- og friluftsområder. Konklusjon Av hensyn til naturmangfoldet, ferdsel, fiske og friluftsliv i området og i Skjerstadfjorden for øvrig vil ikke Byplan anbefale at det dispenseres fra formålet. Byplan mener også av ovennevnte grunner at det ikke er forsvarlig å etablere et oppdrettsanlegg i denne størrelse i dette området før lokalitetene for akvakultur har hatt en ordentlig vurdering med den nye kunnskapen som har kommet etter at kommuneplanen ble utarbeidet og vedtatt. Uttalelse fra Kulturkontoret: Marine søker om etablering av fortøyning for akvakulturanlegg med tanke på fiskeoppdrett. De ønsker å ta i bruk en lokalitet utenfor Gamøyran. Det gjøres oppmerksom på at Bodø kommune også behandler en søknad fra Gildeskål forskningsstasjon om oppdrettsanlegg for laks sentrert ca 1,5 km lenger øst for dette området. Områdene griper inn i hverandre med tanke på fortøyning på bunn. Formålet for området er i følge kommuneplanens arealdel er natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur. Tiltak som kommer i konflikt med andre interesser innen formålet, vil ikke være forenlig med formålet. Området er i friluftskartleggingen kategorisert som et svært viktig friluftsområde noe som tilsier at man i forvaltningen av området bør være ekstra varsom og nøye vurdere eventuelle følger av et tiltak. Friluftskartleggingen angir at området er Bodøs viktigste for dorging av sjøørret. Det er friluftslivet på fjorden som vil bli mest berørt av et oppdrettsanlegg for laks. Det er svært mye småbåttrafikk forbi den omsøkte lokasjonen. Det er mange fritidsfiskere som setter ut båten ved den gamle fergekaien på Vågan for å fiske i nettopp dette området. Artic Seasport på Naurstad driver med fisketurisme og har båtutleie, noe som igjen bidrar til den mer småbåttrafikken i området. Forbudet mot fiske innen 100 meter fra et oppdrettsanlegg vil helt klart ha konsekvenser for fritidsfisket i området. Det attraktive fisket etter sjøørret foregår i samme område som vil bli sperret for fiske. Det er en del kajakkpadlere som padler samme strekket fordi det i dette området ofte blåser mindre enn utenfor Saltstraumen og rundt Bodø. Fortøyninger og et oppdrettsanlegg vil gjøre det mindre attraktivt å padle i dette området. Et oppdrettsanlegg vil i tillegg påvirke naturopplevelsen i området. Det er en storslått utsikt fra RV80 mot Børvasstindan i området. Denne opplevelsen vil forringes ved evt fremtidig etablering av et oppdrettsanlegg da dette søkes plassert i fjorden rett utenfor denne veistrekningen.

7 Det er i dag ikke et godt nok samarbeid mellom de tre kommunene som omkranser Skjerstadfjorden i forhold til forvaltning av denne. Skjerstadfjorden er en unik fjordstrekning med stor verdi i et nærings-, natur- og reiselivsperspektiv. Før dette samarbeidet fungerer tilfredsstillende, bør man ha en ekstra restriktiv holdning i forhold til store inngrep i fjorden. Kulturkontoret fraråder med bakgrunn i disse forholdene at det gis tillatelse til etablering av fortøyninger på grunn av de store konsekvensene for friluftslivet. Uttalelse fra Samfunnskontoret: Havbruk vil i de nærmeste årene være en vekstnæring i Nordland og Salten. Bodø og Salten innehar svært god kompetanse innenfor havbruk gjennom mange års erfaring med oppdrett. Videre har miljøet på og rundt Universitetet svært god kompetanse innen forskning og utvikling på området. Bodø ønsker å være et nav i utviklingen av fremtidens havbruksnæring. Som Fylkeshovedstad er Bodø et naturlig valg for etableringer innen oppdrettsnæringen. Dette gjelder både forskning, forproduksjon, smoltproduksjon og matfiskanlegg. Bodø har også alle forutsetninger for effektiv transport ut til det internasjonale markedet. Det er knyttet usikkerhet til hvor stor ringvirkning et oppdrettsanlegg vil ha i forhold til lokale arbeidsplasser, innkjøp av tjenester m.m. Dette forholdet må veies opp mot mulige konsekvenser for andre næringer og miljøet. Det er flere reiselivsbedrifter i området Saltstraumen/Naurstad som driver fisketurisme. Primærområdet for disse bedriftene er fiske i Saltstraumen, men bruk av Skjerstadfjorden og dens ressurser er også en viktig del av driftsgrunnlaget. Det antas at et oppdrettsanlegg ikke vil gi negative effekter for disse bedriftene. NFFFA19 ligger i nær tilknytning til Saltstraumen og området som en båndlagt etter lov om naturvern. Det er registrert rødlistearter nær anlegget. Området er kartlagt som viktig for friluftsliv det er registrert som et svært viktig utfartsområde for kommunens befolkning.. Det er oppvekstområde og vandringsvei for sjøørret. Det er også registret gytefelt for torsk i området.. Det er blant annet Bodø`s viktigste område for dorging av sjøørret, et fiske som pågår hele året. Det har vært gjort en betydelig innsats i Skjerstadfjorden knyttet til registrering av det biologiske mangfoldet i fjorden og fjordens bæreevne. Gytefelt for torsk og rødlistearter er noe av det som er registrert. I følge Naturmangfoldlovens 8.(kunnskapsgrunnlaget) Skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Skjerstadfjorden har stor tilførsel av ferskvann. Dette minsker problemene med oppdrett og lakselus. Saltstraumen sørger imidlertid for friskt sjøvann med normalt saltinnhold inn i fjorden. Friskt saltvann legger seg i de øvre vannlagene mens sjøvannet i bunnen av fjorden aldri skiftes ut. Det betyr at de ekvivalenter av forurensende stoff som tilføres fjorden og synker til de dypere vannlag må brytes ned av de organismene som finnes i fjorden. Sjøørreten blir spesielt hardt rammet av lakselus og oppdrett nær oppvekst og vandringsvei for sjøørret vil påvirke bestanden. En av grunnene til at Skjerstadfjorden blir betegnet som en av Norges beste sjøørretfjorder skyldes at vandringsveier og oppvekstområder i den ytre delen av fjorden er oppdrettsfri. Omsøkte lokalitet vil ligge midt i området for ørretens vandringsveier i fjorden.

8 Anlegget er av en betydelig størrelse. De arealene som beslaglegges vil påvirke ferdsel inn og ut av fjorden og innskrenke folks muligheter til å utøve friluftsliv. Dette vil selvsagt påvirke utøvelse av fritidsfiske og annen ferdsel på fjorden. Anlegget vil påvirke naturopplevelsen i området. Det er en storslått utsikt fra RV80 ved Mjøneskleiva mot Børvasstindene. Denne opplevelsen vil forringes da oppdrettsanlegget søkes plassert i fjorden. Det er tatt kontakt med de to andre kommunene som forvalter Skjerstadfjorden med den hensikt å lage en felles arealplan for fjorden. Skjerstadfjorden er en unik fjordstrekning med stor verdi i et nærings-, natur- og reiselivsperspektiv. Før felles kystsoneplan er utarbeidet, bør ingen store inngrep i komme i fjorden. Bodø kommune har fått utarbeidet en miljøundersøkelse av Skjerstadfjorden. Denne konkluderer med at fjorden, ved de fleste lokaliteter har en god miljøtilstand. Det er imidlertid ikke sagt så mye i rapporten om den totale bæreevnen. Det man imidlertid ser er at enkelte deler av fjorden er betydelig forurenset. Tiltak i en del av fjorden påvirker kvaliteten på fjordsystemet andre steder også. I lys av EUs vanndirektiv der god vanntilstand skal oppnås, må man tørre å se på de begrensninger som finnes i et biologisk system. Påvirkning av oppvekstområdene og vandringsveier for sjøørret og gyteområder for torsk får virkning for fiskerier i både Fauske og Saltdal. Det drives også kommersielt fiske med aktive redskaper i Skjerstadfjorden. I følge Fiskeridirektoratets kart vil det ikke være konflikt mellom område NFFFA19 og kommersielt fiske med aktive redskaper i Skjerstadfjorden. Konklusjon: Satsning på havbruk krever en avveining mellom belastning på miljøet og næringsutvikling. Oppdrett i Skjerstadfjorden er konfliktfylt i forhold til andre næringer/brukere. Det er derfor ønskelig å ha en restriktiv holdning til oppdrett inntil en felles kystsoneplan er utarbeidet. På bakgrunn av dette fraråder Samfunnskontoret etablering av det omsøkte oppdrettsanlegget ved Mjønes inntil en kystsoneplan for Skjerstadfjorden er utarbeidet. Uttalelse fra Samfunnskontoret, v. miljøvernsjefen: Etter bestemmelsene i kommuneplanens arealdel er området satt av til natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur. Tiltak som kommer i konflikt med andre interesser innen formålet, vil ikke være forenlig med formålet. Området er kartlagt som viktig for friluftsliv der anlegget er foreslått. Det er registrert rødlistearter nær anlegget. Området er gytefelt for torsk. Området er oppvekstområde og vandringsvei for sjøørret Flerbruksinteressene De biologiske forekomstene i området gir friluftslivet spesiell verdi. Oppvekst for sjøørret gjør at området trekker til seg fiskere store deler av året. Båtutsettet i Vågan gjør at området har en helt spesiell verdi ved lett tilgjengelighet. Det har vært gjort en betydelig innsats i Skjerstadfjorden knyttet til registrering av det biologiske mangfoldet i fjorden og fjordens bæreevne. Gytefelt for torsk og rødlistearter er noe av det som er registrert. Naturmangfoldloven. 8.(kunnskapsgrunnlaget)

9 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I 2008 ble det laget et kart over gyte- og oppvekstområder for flere fiskeslag i Skjerstadfjorden. Skjerstadfjorden har stor tilførsel av ferskvann. Dette minsker problemene med oppdrett og lakselus. Saltstraumen sørger imidlertid for friskt sjøvann med normalt saltinnhold inn i fjorden. Friskt saltvann legger seg i de øvre lag av vann mens sjøvannet i bunnen av fjorden aldri skiftes ut. Det betyr at de ekvivalenter av forurensende stoff som tilføres fjorden og synker til de dypere vannlag må brytes ned av de organismene som finnes i fjorden. Sjøørreten er spesielt hardt rammet av lakselus og oppdrett nær oppvekst og vandringsvei for sjøørret vi påvirke bestanden. En av grunnene til at Skjerstadfjorden ble betegnet som en av Norges beste sjøørretfjorder skyldes at vandringsveier og oppvekstområder i den ytre delen av fjorden er oppdrettsfri. Omsøkte lokalitet vil ligge midt i området for ørretens vandringsveier i fjorden. Anlegget er av en betydelig størrelse. De arealene som beslaglegges vil påvirke ferdsel inn og ut av fjorden og innskrenke folks muligheter til å utøve friluftsliv. Dette vil selvsagt påvirke utøvelse av fritidsfiske og annen ferdsel på fjorden. Anlegget vil påvirke naturopplevelsen i området. Det er en storslått utsikt fra RV80 ved Mjøneskleiva mot Børvasstindene med avkjøringslommer. Denne opplevelsen vil forringes da oppdrettsanlegget søkes plassert i fjorden. Det er tatt kontakt med de to andre kommunene som forvalter Skjerstadfjorden med den hensikt å lage en felles arealplan for fjorden. Skjerstadfjorden er en unik fjordstrekning med stor verdi i et nærings-, natur- og reiselivsperspektiv. Før felles kystsoneplan er utarbeidet, bør ingen store inngrep i komme i fjorden. Bodø kommune har fått utarbeidet en miljøundersøkelse av Skjerstadfjorden. Denne konkluderer med at fjorden, ved de fleste lokaliteter har en god miljøtilstand. Det er imidlertid ikke sagt så mye i rapporten om den totale bæreevnen. Det man imidlertid ser er at enkelte deler av fjorden er betydelig forurenset. Tiltak i en del av fjorden påvirker kvaliteten på fjordsystemet andre steder også. I lys av EUs vanndirektiv der god vanntilstand skal oppnås, må man tørre å se på de begrensninger som finnes i et biologisk system. Påvirkning av oppvekstområdene og vandringsveier for sjøørret og gyteområder for torsk får virkning for fiskerier i både Fauske og Saltdal. På bakgrunn av dette fraråder jeg etablering av det omsøkte oppdrettsanlegget ved Mjønes. Hva klagen gjelder Klager Marin Harves AS viser til at søknaden var sendt som en dispensasjon fra arealplan knyttet til et flerbruksområde avsatt til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv (NFFF) i Skjerstadfjorden nord om areal NFFFA19. Søker anser vedtak om dispensasjon for å være i samsvar med gjeldende arealstrategier i kommuneplanen og at formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. «Bygningssjefen nevner i sin vurdering at fagmyndighetenes uttalelser skal tillegges stor vekt og av hensyn til planens intensjon er det ikke kurant å dispensere i enkeltsaker.» Klager uttaler at

10 arealplanens intensjon stammer i fra HBO-rapport nr. 1/2008. «I rapporten ble det gjennomført en vurdering av oppdrettspotensialet i Skjerstadfjorden og klager ser at vi ikke strider mot den gitte rapport eller arealplanens intensjoner. Rapporten slår fast at Skjerstadfjorden kan øke produksjonen drastisk uten at det har noen konsekvenser for fjordmiljøet. Med de tillatelser som er skrevet i fjorden i dag produseres det rundt 4500 tonn årlig, dette er langt lavere enn potensiell produksjonskapasitet på tonnene som de kom frem til i 2008 rapporten.» Klager mener en økning på 2000 tonn ikke vil ha noen betydning for fjordmiljøet. Klager viser også til at lokaliteten vil gjennomgå ASC-sertifisering ved hver produksjon, noe som innebærer at de må forholde seg til svært trenge miljøkrav både lokalt rundt anlegget, og regionalt (fjordmiljø). Klager opplyser at dette innebærer langt strengere og mer omfattende krav enn dagens lovverk. «Det er riktig av bygningssjefen å skrive at vi må ha en tilstrekkelig lengde på fortøyningene. Det han ikke skriver er at et potensielt anlegg og dens fortøyninger får plass innenfor NFFFA19. Dette gjøres for å øke sikkerheten mot rømming slik at vi ikke kommer i konflikt med de ville anadrome bestandene i fjordsystemet. Plasseringen vil også som bygningssjefen skriver gi bedre miljøbetingelser for fisken, men han unnlater å skrive at en potensiell miljøbelastning vil bli lavere ved den gitte plasseringen.» Klager viser også til at NFFA19 er et flerbruksområde. «Hvis bygningssjefen mener at merder innenfor en slik arealkategori strider mot arealplanen må bygningssjefen utdype dette på en bedre måte enn å bortforklare ved at tiltakets størrelse vil være i strid med et flerbruksområde. Våre beregninger viser nemlig at kun 0,03 km 2 må tilsidesettes.» Klager opplyser at det i dag er 7 akvakulturlokaliteter i Skjerstadfjorden og ikke 30 som bygningssjefen angir i sin vurdering. Han opplyser også at det til enhver tid vil være brakklagt 2-3 lokaliteter ved dagens driftsopplegg, aktører og lokaliteter i fjorden. Han viser også til at SALTrapport nr. 1006/2014 slår fast at fjorden har miljøtilstand god, eller svært god, og at akvakulturnæringen, fiskeriene, industrien, jordbruk og tettstedene rundt og i fjorden ikke har forurenset slik enkelte grupperinger har uttalt i lang tid. Klager viser også til at bygningssjefen skriver at sjøørettbestanden ligger 20% under normalen pr. i dag. Klager sier han er usikker på hva han refererer til. Han er uenig i dette da han ikke finner tallene i tilgjengelig litteratur. Klager viser til SNA-rapport nr. 06/2014 hvor det vises til at antall gytefisk i Saltdalselva har økt i 2013 sammenliknet med gjennomsnittet i perioden Han viser også til uttalelser gitt av Skandinavisk Naturovervåkning og leder i ved Saltdal elveeierlag, Arne J. Gravern, som mener det skjer en overbeskatning av sjøørret i fjorden og at mye av nedgangen i bestanden skyldes et ukontrollert fjordfiske. Når det gjelder laks opplyser klager at Norske lakseelvers rapport viser at Saltdalselva i 2014 hadde en enorm økning i laksebestanden, sammenliknet med gjennomsnittsfangstene fra Klager påpeker videre at bygningssjefen uttaler at tiltaket er plassert i det som er konstatert å være vandringsveien for sjøørreten i Skjerstadfjorden. Han uttaler at det kun er den planlagte fortøyningen som evt. vil være i konflikt med beite og vandringsstopp. Han viser for øvrig til at det har vært akvakultur i Skjerstadfjorden i flere tiår, men at det ikke finnes data som tilsier at denne næringen er skyldig i nedgangen i bestanden av sjøørret. Klager viser også til at det i avslaget vises til naturmangfoldsloven 8 til 12. Han opplyser at de har gjennomført en rekke forundersøkelser for å sikre at produksjonen ikke vil ha konsekvenser for det nærliggende miljø og at disse undersøkelsene vil videføres ved topp produksjon. Han opplyser også at dagens oppdrettere i fjorden følger opp med kontinuerlig overvåkning av sine lokaliteter, og at de

11 i løpet av inneværende år vil tilpasse miljøovervåkningen slik at den tilfredsstiller kravene i vannforskriften. Videre uttaler klager at det kun vil være et areal på 0,03 km2 hvor fiske vil bli tilsidesatt av akvakultur. Han mener det fortsatt vil være svært gode muligheter til å fiske og padle rundt anlegget. Det er svært viktig for dem å ikke komme i konflikt med friluftslivet i området. Klager mener videre at deres aktivitet fremmer friluftsliv og at det finnes utallige eksempler på at de bidrar i lokalsamfunnet. «Klager stiller spørsmål ved avslaget, men stiller seg positiv til å fremskaffe ytterligere fakta slik at søknaden blir anstendig behandlet.» Fullstendig klage følger vedlagt. Bygningssjefens vurdering Bygningssjefen bemerker at det ikke er mottatt kart som viser tiltakenes plassering i forhold til avsatt formål i plan. Søker uttaler i klagen at landfestene også vil ligge innenfor område som er avsatt til NFFFA19, natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur. På grunn av restriksjoner i forhold til ferdsel og fiske i nærheten av slike anlegg vil et større område enn viste landfester og mærer påvirkes. I søknaden og i klagen uttales det at anlegget vil legge beslag på 0.03km² med sjøareal utenfor sonen avsatt til akvakultur Byggesak har i utgangspunktet anmodet om høringsuttalelser i forhold til dispensasjon for plassering av landfester innenfor område avsatt til NFFF, men i forbindelse med høringsrunden uttalte de kommunale høringspartene at anlegget i seg selv ikke vil være i samsvar med kombinertformålet NFFFA19. Dette fordi de negative konsekvensene for miljø- og samfunn ved et slikt anlegg, med denne lokaliteten og en slik størrelse, vil kunne bli for store. Anlegget vil også kunne komme i konflikt med bestemmelser i samarbeidsplanene mellom de tilgrensende kommunene rundt Skjerstadfjorden. Bygningssjefen legger derfor til grunn at både landfester, som ligger i område NFFF, og resten av anlegget som ligger i NFFF19, forutsetter dispensasjon fra kommuneplanen. Det foretas derfor en helhetsvurdering av hele anlegget og de ulike formålene som berøres. Ved behandling av dispensasjonssaker skal fagmyndighetenes syn tillegges stor vekt. Saken har ikke vært forelagt statlig eller regional myndighet siden kommunens egne fagmyndigheter var klart negative til søknaden, og avslag ble gitt. Dispensasjonsvurdering: Utgangspunktet for kommunens vurdering er hvilke hensyn som ligger til grunn for bestemmelsene det søkes dispensasjon fra. Vurdering vilkår nr. 1 - vesentlig tilsidesettelse: Formålet som kommuneplanens bestemmelse om NFFF-områder skal ivareta er hensynet til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Tiltak som ikke er i samsvar med de angitte formål vil forutsette dispensasjon. Det foreligger også et plankrav for etablering av faste installasjoner i sjø i slike områder. Det meste av anlegget vil imidlertid ligge i et flerbruksområde angitt som NFFFA19, som skal ivareta hensynet til natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur. Med flerbruksområde menes at all bruk skal hensyntas på lik linje. I et flerbruksområde slik som dette er det derfor ikke forenelig med formålet om den ene kategorien gjør området ubrukelig for de andre kategoriene. Tiltaket vil dermed også forutsette dispensasjon fra formålet NFFFA.

12 Både byplan, kulturkontoret, samfunnskontoret og miljøvernsjefen har uttalt at området som anlegget søkes plassert i er et svært viktig område for fritidsfiske, ferdsel og friluft. Det uttales bla. at forbudet mot fiske innen 100 meter fra et oppdrettsanlegg helt klart vil ha konsekvenser for fritidsfisket i området. Det attraktive fisket etter sjøørret foregår i det samme område som vil bli sperret for fiske. Anlegget vil gjøre det mindre attraktivt å padle kajakk i dette området. Det uttales også at naturopplevelsen og utsikt mot Børvasstindene vil forringes av tiltaket. I flere av høringsuttalelsene henvises det også til forholdet til naturmangfoldsloven, og at føre-var prinsippet skal legges til grunn hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene tiltaket vil få for naturmangfoldet. Fagmyndighetene viser også til at anlegget vil kunne komme i konflikt med samarbeidsplanen mellom de tilgrensende kommunene rundt Skjerstadfjorden. Alle høringspartene er for øvrig negative til søknaden. Klager er uenig i kommunens vurdering av nødvendigheten av dispensasjon også for NFFA19- området. Han uttaler at søknaden om dispensasjon i området (NFFF) er i samsvar med gjeldende arealstrategier i kommunen, og at formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Han viser også til HBO-rapport om vurdering av oppdrettspotensialet i Skjerstadfjorden. Han mener at de ikke strider mot rapporten eller arealplanens intensjoner. Produksjonen kan økes drastisk uten at det har noen konsekvenser for fjordmiljøet. Han viser også til strenge miljøkrav, samt sikkerhet mot rømming slik at de ikke kommer i konflikt med ville anadrome bestander i fjorden. Han påpeker også at en potensiell miljøbelastning vil bli lavere med omsøkte plassering. Han påpeker også at det etter deres beregninger kun er et område på 0,03 km2 som vil berøres av anlegget og det vil hovedsakelig være fiske som vil bli tilsidesatt. Det vil fortsatt være gode muligheter til å fiske og padle rundt anlegget. Klager påpeker også at antall lokaliteter i fjorden kun er 7, i avslaget er det angitt 30. Han opplyser også at de har rapporter som slår fast at fjorden har miljøtilstand god, eller svært god. Klager er også uenig i kommunens påstand om at sjøørretbesteanden ligger 20% under normalen, evt. at dette har sammenheng med akvakultur i området. Han mener videre det kun er fortøyningene som evt. vil være i konflikt med vandringsveien for sjøørreten, og da kun i forhold til beite og vandringsstopp. I forhold til naturmangfoldsloven viser klager til at det er gjennomført en rekke forundersøkelser for å sikre at produksjonen ikke vil ha konsekvenser for det nærliggende miljø. Det gjennomføres også kontinuerlig miljøovervåkning av dagens oppdrettslokaliteter. Bygningssjefen har i denne saken lagt avgjørende vekt på fagmyndighetenes opplysninger og uttalelser til saken, og kan ikke finne at vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Dispensasjoner for etablering av anlegget vil føre til at de hensyn som kommuneplanens bestemmelser om NFFF-, og NFFFA-områder, skal ivareta blir vesentlig tilsidesatt. Dispensasjon kan derfor ikke gis. Om tilleggsvilkåret i pbl kvalifisert overvekt av fordeler: Når kommunen har kommet til at tiltakene vil medføre en vesentlig tilsidesettelse av noen av formålene som området er avsatt, eller regulert til, i plan, skal det ikke foretas noen vurdering av tilleggsvilkåret om at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene. Bygningssjefen vil imidlertid bemerke at de hensyn som skal tillegges vekt i en slik vurdering er samfunnsmessige hensyn (allmenne interesser) av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter. Det er slike hensyn som må avveis når det snakkes om fordeler og ulemper.

13 Konklusjon og anbefaling Bygningssjefen kan ikke se at vilkårene for å gi dispensasjoner er oppfylt. Etablering av anlegget, med denne lokaliseringen, kan først skje etter en avklaring gjennom reguleringsplan. Avslag gitt anbefales opprettholdt. Knut A. Hernes kommunaldirektør Saksbehandler: Anita R. Berntsen/Stein Røsten Tor Åseng bygningssjef Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon 2 Kart vedlagt søknaden 3 Nytt kart 4 Avslag 5 Klage på avslag 6 Utsnitt kommuneplanen