Bodø kommunes høringsuttalelse vedr søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon AS om ny lokalitet for oppdrettsanlegg - Mjønes

Transkript

1 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5481 U43 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/8 Komite for plan, næring og miljø kommunes høringsuttalelse vedr søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon AS om ny lokalitet for oppdrettsanlegg - Mjønes Forslag til vedtak 1. Gildeskål Forskningsstasjon AS sin søknad om etablering av oppdrettsanlegg ved Mjønes krever en avveiing mellom belastning på miljøet og næringsutvikling. Etablering av oppdrettsanlegg ved Mjønes er konfliktfylt i forhold til andre næringer/brukere. Det er derfor ønskelig å ha en restriktiv holdning til oppdrett i dette området. 2. Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at det ikke etableres ny virksomhet i Mjønesområdet før det startes nytt felles planarbeid for sjøarealene i Skjerstadfjorden som skal avklare forholdet mellom de enkelte interessene i fjorden. Sammendrag Gildeskål Forskningsstasjon AS søker om klarering av ny lokalitet Mjønes i kommune for produksjon av matfisk. Det søkes om tillatelse til 780 tonn MTB (maksimalt tillat biomasse) stamfisk av laks, ørret og regnbueørret. Søknaden har vært ute til høring. Det er kommet inn 16 høringsuttalelser. Høringsuttalelsene er entydig negativ til etablering av oppdrettsanlegg utenfor Mjønes, og i Skjerstadfjorden som helhet. Området der oppdrettsanlegget er søkt etablert er oppvekstområde og vandringsvei for sjøørret. Det er også registrert gytefelt for torsk i området. Det er s viktigste område for dorging av sjøørret, et fiske som pågår hele året. Etablering av oppdrettsanlegg i området kan medføre økt problem med lakselus. Skjerstadfjorden har stor tilførsel av ferskvann, dette minsker problemene med oppdrett og lakselus. Desto lenger ut i fjorden en kommer desto høyere er saltinnholdet i fjorden, noe som kan føre til økte problemer med lakselus. Det er også registrert rødlistearter i området. Alt dette i tillegg til at området ligger i nær tilknytning til Saltstraumen marineverneområde er momenter som blir trukket fram i høringsinnspillene. Gildeskål Forskningsstasjon AS sin søknad om etablering av oppdrettsanlegg ved Mjønes krever en avveiing mellom belastning på miljøet og næringsutvikling. Etablering av oppdrettsanlegg ved Mjønes er konfliktfylt i forhold til andre næringer/brukere. Det er derfor ønskelig å ha en restriktiv holdning til oppdrett i dette området inntil en felles kystsoneplan er utarbeidet. På bakgrunn av de Side3

2 innspill som er kommet inn og av hensynet til en bærekraftig utvikling frarådes en etablering av det omsøkte oppdrettsanlegget inntil det foreligger en helhetlig plan for området. Nye tiltak som etablering av nye anlegg for akvakultur, har sterke føringer og ville kunne vanskeliggjøre nytt planarbeid i Mjønesområdet. Det vises til samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner om utarbeidelse av ny arealplan for Skjerstadfjorden og høringsuttalelsene fra disse kommunene som anmoder om at kommune i påvente av nytt planarbeid vedtar midlertidig forbud mot tiltak. Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at det ikke etableres ny virksomhet i Mjønesområdet før det startes nytt felles planarbeid for sjøarealene i Skjerstadfjorden som skal avklare forholdet mellom de enkelte interessene i fjorden. Saksopplysninger Saksbehandlingsrutiner: Det er Nordland Fylkeskommune som mottar søknader om etablering av akvakulturanlegg. Fylkeskommunen sjekker søknaden opp mot naturbasen til Miljødirektoratet med hensyn til verneområder, friluftsområder og leveområder for ulike dyrearter. Fylkeskommunen viser til at det i omsøkte område er kartlagt friluftslivsområde, at det er registrert en rødliste art i nærheten av det omsøkte anlegget. De har også sjekket søknaden opp mot Fiskeridirektoratets kartverktøy og at det er registrert gytefelt for torsk i området. Fylkeskommunen går gjennom søknadens innhold og vedlegg. Når søknaden er komplett, sendes søknaden kommunen som legger den ut til offentlig innsyn. Fylkeskommune har også sendt søknaden er til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Nordland, til orientering, disse vil behandle søknaden etter at kommunens uttalelse foreligger. Når kommunen mottar søknaden legges ut til offentlig innsyn, dette gjøres i samarbeid med søker. Søknaden skal ligge ute til offentlig innsyn i 1 måned. Minste kravet er at søknaden lyses ut i to aviser og Norsk Lysningsblad. Søknaden sendes internt til Byplan, Kulturkontoret og Miljøvernsjef. Kommunen skal avgjøre om søknaden er i tråd med arealplanen. Kommunen har en behandlingsfrist på 8 uker etter at fristen for offentlig innsyn er utløpt. Kommunen sender sin uttalelse til Fylkeskommunen. Når Fylkeskommunen har mottatt kommunens uttalelse, sendes denne til sektoretatene, som er Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Nordland, som da blir bedt om å behandle søknaden. Vedtak etter forurensingsloven, matloven og havne- og farvannsloven, samt uttalelser i forhold til fiskeriinteresser, verneområder, friluftsinteresser og biologisk mangfold fra sektoretatene sendes Nordland Fylkeskommune. Nordland Fylkeskommune fatter enkeltvedtak Høringsuttalelser: Det er kommet inn 16 høringsuttalelser i forbindelse med Gildeskål Forskningsstasjon AS sin søknad om klarering av ny lokalitet på Mjønes. I flere høringsuttalelser er det påpekt at selv om kommunen oppfyller minstekravet til kunngjøring så er det ønskelig at høringen sendes direkte til berørte parter. Kort oppsummering av høringsuttalelsene: Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden og gruppa «En frisk Skjerstadfjord» bemerker at området er et flerbruksområde. Etablering av oppdrettsanlegg vil legge beslag på så store områder at Side4

3 mulighetene for friluftsliv og fritidsfiske blir redusert. De viser også til at det registrert rødlistearter og gytefelt for torsk og i området. I tillegg påpeker de at en må anvende Naturmangfoldlovens 8 når søknaden skal vurderes. Det er lite problem med lakselus i Skjerstadfjorden i dag, dette fordi dagens anlegg ligger i områder med stor tilførsel av ferskvann, lenger ut i fjorden er saltinnholdet større, noe som kan medføre økte luseproblem på fisken. De mener at hele NFFFA området bør fjernes med tanke på mangfoldet og nærheten til verneområdet i Saltstraumen. Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden og gruppa «En frisk Skjerstadfjord» ber også om at kommunen vedtar byggeforbud og endrer området til et NFFF område. De ber om at søknaden avslås. Naturvernforbundet i Nordland viser til at foreliggende og ny kunnskap om eksisterende forhold i Skjerstadfjorden og erfaring fra oppdrettsanlegg. En ny lokalitet for oppdrett av laks ved Mjønes vil ikke være god og forsvarlig forvaltning av fjordområdene med tanke på de belastningene etableringen gir økosystemet i fjorden og ulempene for næring, ferdsel på fjorden og friluftsliv. Merknadene gjelder for hele NFFFA området. De bemerker også at området grenser til det marine verneområdet i Saltstraumen. Naturvernforbundet i Nordland ber kommunen vedta byggeforbud i området og endre område til et NFFF område. NJFF-Nordland viser til at Skjerstadfjorden antakelig er en av Norges beste fjorder for sportsfiske. Sjøørret fisket har fått nasjonal oppmerksomhet gjennom artikler i blader og TV-produksjoner, og fiskere fra hele landet kommer hit for å fiske sjøørret. I tillegg fiskes det på torsk, sei, makrell osv. Det fiskes både fra land og fra båt. De viser også til problem med lakselus. NJFF-Nordland protesterer kraftig mot at det gis tillatelse til lakseoppdrett på omsøkte lokalitet, og ber kommunen vektlegge de store negative konsekvensene et anlegg på denne lokaliteten vil ha for allmennhetens adgang til området og utøvelse av sportsfiske i Skjerstadfjorden. Saltdal JFF er bekymret for sjøørretstammen som gyter i Saltdalselva, dersom en får et får et oppdrettsanlegg i Mjønesområdet. Mjønesområdet er det viktigste oppvekstområdet for sjøørreten i Skjerstadfjorden. Det er overveiende sannsynlig at det meste av den store sjøørreten stammer fra Saltdalselva. En etablering av oppdrettsanlegg i området fører også til økt frykt for lakselus, noe som kan få uante konsekvenser for villaksen og sjøørreten i Saltdalselva. Saltdal JFF om at tiltaket stoppes og at området permanent omreguleres slik at oppdrett ikke kan etableres. Nordland Fylkes Fiskarlag sier at omsøkte anlegget opptar et stort område hvor det foregår tradisjonelt fiske både med passive redskaper og aktive redskaper. Videre er anlegget plassert midt i et gyteområde for torsk. Anlegget skal ligge på svai noe som vil medføre at ved rette vind- og værforhold vil anlegget komme over i reketrålfeltet. Nordland Fylkes Fiskarlag ber om at søknaden blir avslått. Knut Folkestad og Vera Arntsen ber om at søknaden avslås med bakgrunn i de inngrepene dette prosjektet gjør i naturen, samt de store miljøutfordringene knyttet til oppdrettsnæringen. Saltdal kommune: Saltdal kommune behandlet saken i formannskapet Følgende vedtak ble enstemmig fattet. «Lakseoppdrett ved Mjønes vil medføre fare for skade på den lokale sjøørretstammen i fjorden som er av nasjonal og internasjonal betydning. Ut fra kunnskapen om området jfr. 8 og føre-varprinsippet mener Saltdal kommune at tiltaket kommer i konflikt med hensynet til biologisk mangfold og Saltdal kommunes interesser. Økt negative miljøpåvirkninger som eks lakselus kan få potensielle konsekvenser for den storvokste fraksjonen i ørretbestanden og Saltdal kommune kan ikke akseptere en lsik risiko for vår sjøørretstamme. Side5

4 Saltdal kommune ønsker ikke oppdrett i området Mjønes-Saltstraumen, og anbefaler kommune å legge ned bygge- og deleforbud på området i påvente av en felles kystsoneplan/felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden» Nei til mer oppdrett. Høringsuttalelsen viser til at Skjerstadfjorden er unik med tanke på artsmangfold, både nasjonalt og internasjonalt og bør derfor ikke utsettes for mer forurensing enn det allerede er i dag. De viser også til den spesielle sjøørret bestanden, og at det er viktig å bevare denne. De viser også til lakselus problematikken og anleggets nærhet til Saltstraumen. Fauske kommune behandlet saken i Plan- og utviklingsutvalget den Fauske kommune støtter Saltdal kommunes uttalelse til klarering av ny oppdrettslokalitet for produksjon av laks på Mjønes i kommune som innebærer at Fauske kommune ikke ønsker oppdrett i området Mjønes-Saltstraumen, og anbefaler kommune å legge ned bygge- og deleforbud på området i påvente av en felles kystsoneplan for Skjerstadfjorden Nei til oppdrett på Mjønes er en samlet uttalelse fra en rekke frivillige lag og foreninger fra -, Fauske og Saltdal kommune. De ber om at alle søknader i dette området avslås inntil det foreligger en felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden eller at områdets status er bekreftet ved neste rullering av arealplanen. Også her blir det vektlagt miljøkonsekvensene et oppdrettsanlegg kan ha på selve fjordsystemet og på sjøørreten. Det blir også vist til at området ligger nært til Saltstraumen og midt mellom Saltstraumen marineverneområde og Sjunkhatten nasjonalpark. Et oppdrettsanlegg i dette området vil kunne bidra til å forringe inntrykket og opplevelsene av disse verneområdene. Et oppdrettsanlegg vil også ha negative konsekvenser for den fisketurismen som drives av flere aktører i Skjestadfjorden. Tverlandet kommunedelsutvalg behandlet saken Følgende uttalelse ble enstemmig vedtatt. «Tverlandet kommunedelsutvalg går sterkt imot at det etableres mer oppdrettsvirksomhet i Skjerstadfjorden. Søknaden fra Gildeskål Forskningsstasjon AS må derfor avslås. Det er påkrevd at det snarest utarbeides en felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden» Tverlandet kommunedelsutvalg støtter også uttalelse i saken «Nei til oppdrett på Mjønes» Saltstraumen kommunedelsutvalg behandlet saken i møte Følgende ble enstemmig vedtatt: «Saltstraumen kommunedelsutvalg støtter innsendte merknader fra Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden og gruppa «En frisk Skjerstadfjord» v/rolf Sigurdsen av , til Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS) sin søknad om klarering av ny lokalitet til oppdrett av laks ved Mjønes» Skjerstad kommunedelsutvalg behandlet saken i e-postmøte den Følgende vedtak ble fattet: «Skjerstad kommunedelsutvalg støtter så vel uttalelse gitt av organisasjonen «En renere Skjerstadfjord» som uttalelse fra Salten Aqua AS» kommune v/byplankontoret har i sin uttalelse vist til at tiltaket skal plasseres innen for område 19 (jf. KPA) hvor formålet er natur, ferdsel, fisk, friluftsliv og akvakultur (NFFFA). Formålet tilsier at det skal være rom for flere interesser. Tiltak som kommer i konflikt med andre interesser eller som båndlegger store områder vil ikke være forenelig med formålet. Friluftskartleggingen utført av Salten Friluftsråd har registrert at deler av dette området er et svært viktig friluftsområde. Det dreier seg hovedsakelig om fritidsfiske både fra sjø og land samt fritidsferdsel i sjø. Det vises også til Miljøoppfølgingsprogrammet for Skjerstadfjorden og vedtak i PNM Strømføringen i området vil gi et influensområde som går langt utenfor tiltakets grenser, dette kan gi negative effekter på andre områder, inkludert Saltstraumen Side6

5 marineverneområde. Tiltakets plassering og størrelse vil kunne komme i konflikt med formålet i kommuneplanen. En helhetsvurdering må legge vekt på alle hensynene innenfor formålet. Byplan vil ikke anbefale at denne lokaliteten tas i bruk til et oppdrettsanlegg slik det søkes om i denne saken. kommune v/kulturkontoret viser til at området i friluftskartleggingen er kategorisert som et svært viktig friluftsområde, noe som tilsier at man i forvaltningen av området bør være ekstra varsom og nøye vurdere eventuelle følger at ved tiltak. Det er svært mye småbåttrafikk forbi den omsøkte lokasjonen. Det er også fisketurisme i området. Området benyttes også av kajakkpadlere. Et oppdrettsanlegg vil forringe naturopplevelsen i området. Kulturkontoret fraråder at det gis tillatelse til oppdrettsanlegg på grunn av de store konsekvensene dette får for friluftslivet. kommune v/miljøvernsjef Området er kartlagt som viktig for friluftslivet. Det er registrert rødlistearter (store områder med Sjøtre) og gytefelt for torsk på omsøkte lokalitet, i tillegg er området oppvekstområde og vandringsvei for sjøørret. De biologiske forekomstene i området gir friluftslivet spesiell verdi. Oppvekst for sjøørret gjør at området trekker til seg fiskere stordeler av året. Det er også gjort en betydelig innsats i Skjerstadfjorden knyttet til registering av det biologiske mangfoldet i fjorden og fjordens bæreevne. kommune har fått utarbeidet en miljøundersøkelse av Skjerstadfjorden. Denne konkluderer med at fjorden, ved de fleste lokaliteter har god miljøtilstand. Det er imidlertid ikke sagt så mye i rapporten om den totale bæreevnen. Det man imidlertid ser er at enkelte deler av fjorden er betydelig forurenset. Etablering av det omsøkte oppdrettsanlegget frarådes. kommune v/samfunnskontoret: Samfunnskontoret skal i saker som omhandler havbruk i hovedsak ivareta næringsutvikling og miljøhensyn. Havbruk er en viktig næring for hele Saltenregionen med et stort antall arbeidsplasser knyttet både direkte og indirekte til næringen. Både næringen selv og forskningsmiljøene mener potensialet for vekst innen havbruksnæringen er store. En helhetlig satsning på havbruk i samarbeid mellom kommune og nabokommunene samt næringen selv, Universitetet og miljøorganisasjonene blir derfor viktig i årene fremover. Å legge til rette for denne næringen er viktig for å nå kommunens vedtatte mål på innbyggere i Det omsøkte området er avsatt til flerbruksområde herunder akvakultur i gjeldende kommuneplanens arealdel. kommune bør ha som utgangspunkt at det legges til rette for akvakultur i de områder som er åpnet for dette arealformålet. Når søknader om oppdrett kommer kan det komme frem nye opplysninger som ikke har vært fremlagt i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel. Det er derfor viktig å behandle hver enkelt søknad grundig Vurderinger Den omsøkte lokalitet er markert som NFFFA19 i kommuneplanens arealdel. NFFFA er område avsatt til Natur, Ferdsel, Fiske, Friluftsliv og Akvakultur. I et flerbruksområde må de ulike interessene veies opp mot hverandre. I dette tilfellet må en vurdere natur, friluftsliv, fiske og fangst opp mot akvakultur. Havbruk er en viktig næring for hele Saltenregionen med et stort antall arbeidsplasser knyttet både direkte og indirekte til næringen. Både næringen selv og forskningsmiljøene mener potensialet for vekst innen havbruksnæringen er store. En helhetlig satsning på havbruk i samarbeid mellom kommune og nabokommunene samt næringen selv, Universitetet og miljøorganisasjonene blir derfor viktig i årene fremover. Å legge til rette for denne næringen er viktig for å nå kommunens vedtatte mål på innbyggere i Side7

6 Det er kommet mange og sterke reaksjoner på søknaden om etablering av oppdrettsanlegg i dette området. Høringsinnspillene er alle opptatt av Skjerstadfjorden og dens miljøkvaliteter. Miljøundersøkelsen for Skjerstadfjorden blir trukket fram, denne konkluderer med at fjorden ved de fleste lokaliteter har god vannkvalitet. I tillegg er området kartlagt som viktig for friluftslivet, det er registrert som et svært viktig utfartsområde for kommunens befolkning. Området der oppdrettsanlegget er søkt lokalisert er oppvekstområde og vandringsvei for sjøørret, samt gytefelt for torsk. Det er s viktigste område for dorging av sjøørret, et fiske som pågår hele året. Etablering av oppdrettsanlegg kan føre til økt problem med lakselus. Skjerstadfjorden har stor tilførsel av ferskvann, dette minsker problemene med oppdrett og lakselus. Desto lenger ut i fjorden en kommer desto høyere er saltinnholdet i fjorden, noe som kan føre til økte problemer med lakselus. Det er også registrert rødlistearter i området. Alt dette i tillegg til at området ligger i nær tilknytning til Saltstraumen marine verneområde er momenter som blir trukket fram i høringsinnspillene. Høringsuttalelsene sammen med tilgjengelig kunnskap om området tilsier at man bør legge Naturmangfoldlovens 8 og 9 til grunn for kommunenes vedtak. Naturmangfoldlovens 8: Kunnskapsgrunnlaget skal «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» Samt Naturmangfoldlovens 9 som tar for seg føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak» Området er et biologisk sårbart område, det er et oppvekstområde og vandringsvei for sjøørret og gyteområde for torsk. Det er også registrert rødlistearter i området. Det er også gjort en betydelig innsats i Skjerstadfjorden knyttet til biologisk mangfold og fjordens bæreevne jfr. rapporten «Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden». Området er også et viktig friluftsområde for kommunenes befolkning. På bakgrunn av de innspill som er kommet og hensynet til en bærekraftig utvikling frarådes en etablering av det omsøkte oppdrettsanlegget inntil det foreligger en helhetlig plan for Skjerstadfjorden/Saltenregionen Bystyret behandlet den 11. september 2014 ble rapporten Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden. Følgende vedtak ble da fattet: «bystyre tar rapporten «Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden» til etterretning. Det tas kontakt med Fauske- og Saltdal kommuner med den hensikt å gjøre en ny gjennomgang av arealforvaltningen for Skjerstadfjorden.» Etter vedtaket i bystyret ble det innkalt til et møte der arealforvaltningen av Skjerstadfjorden var hovedtema. Den 13. januar ble møtet avholdt der alle 3 kommunene, Fauske-, Saltdal- og kommune var representert. I møtet var det enighet om at det bør utarbeides en egen kommunedelplan for sjøarealene i Skjerstadfjorden. Det anses da som mest hensiktsmessig at det planlegges etter PBL kapittel 9 som omhandler interkommunalt samarbeid. Det innebærer at det organiseres en felles planprosess som for en kommunedelplan, men at hvert kommunestyre treffer Side8

7 endelig planvedtak for sitt område. Planarbeidet må innarbeides i ny planstrategi for hver kommune, planarbeidet kan startes opp etter at ny planstrategi er vedtatt for hver enkelt kommune dette kan skje i løpet av Det er knyttet usikkerhet til hvor stor ringvirkninger et oppdrettsanlegg vil ha i forhold til lokale arbeidsplasser, innkjøp av tjenester m.m. dette forholdet må veies opp mot mulige konsekvenser for andre næringer og miljøet. Det er flere reiselivsbedrifter i området Saltstraumen/Naurstad som driver fisketurisme. Primærområdet for disse bedriftene er fiske i Saltstraumen, men bruk av Skjerstadfjorden og dens ressurser er også en viktig del av driftsgrunnlaget. Det drives også kommersielt fiske i Skjerstadfjorden. Konklusjon og anbefaling Gildeskål Forskningsstasjon AS sin søknad om etablering av oppdrettsanlegg ved Mjønes krever en avveiing mellom belastning på miljøet og næringsutvikling. Etablering av oppdrettsanlegg ved Mjønes er konfliktfylt i forhold til andre næringer/brukere. Det er derfor ønskelig å ha en restriktiv holdning til oppdrett i dette området inntil en felles kystsoneplan er utarbeidet. På bakgrunn av de innspill som er kommet inn og av hensynet til en bærekraftig utvikling frarådes en etablering av det omsøkte oppdrettsanlegget inntil det foreligger en helhetlig plan for området. Nye tiltak som etablering av nye anlegg for akvakultur, har sterke føringer og ville kunne vanskeliggjøre nytt planarbeid i Mjønesområdet. Det vises til samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner om utarbeidelse av ny arealplan for Skjerstadfjorden og høringsuttalelsene fra disse kommunene som anmoder om at kommune i påvente av nytt planarbeid vedtar midlertidig forbud mot tiltak. Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at det ikke etableres ny virksomhet i Mjønesområdet før det startes nytt felles planarbeid for sjøarealene i Skjerstadfjorden som skal avklare forholdet mellom de enkelte interessene i fjorden. Saksbehandler: Dagrun Bergli Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingssjef Trykte vedlegg: 1. Uttalelse fra Byplan vedrørende ny lokalitet Mjønes- Gildeskål Forskningsstasjon AS 2. Uttalelse fra kulturkontoret vedrørende ny lokalitet Mjønes Gildeskål Forskningsstasjon AS 3. Merknad til ny oppdrettslokalitet på Mjønes - Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden og gruppa «en frisk Skjerstadfjord» 4. Innspill ny oppdrettslokalitet i Skjerstadfjorden Naturvernforbundet i Nordland Side9

8 5. Uttalelse, oppdrettslokalitet ved Mjønesvika, Gildeskål forskningsstasjon AS Miljøvernsjef 6. Ny lokalitet for produksjon av laks på Mjønes NJFF, Nordland 7. Høring Mjønes Saltdal JFF 8. Klage på mangelfull utlysning med mer Knut Folkestad og Vera Arntsen 9. Saltstraumen kommunedelsutvalgs uttalelse til ny lokalitet: Mjønes 10. Utsettelse av behandling av søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon for klarering av ny lokalitet for produksjon av laks på Mjønes - NJFF, Nordland 11. Tverlandet kommunedelsutvalgs uttalelse til ny lokalitet: Mjønes 12. Uttalelse fra Saltdal kommune vedr. oppdrettslokalitet 13. Gildeskål Forskningsstasjon AS søknad om oppdrett på lokalitet Mjønes uttalelse Nordland Fylkes Fiskarlag 14. Innspill Uttalelse fra Fauske kommune 16. Uttalelse fra Skjerstad kommunedelsutvalg Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side10

9 Notat til oppfølging Byplankontoret Dagrun Bergli Samfunnskontoret Dato: Saksbehandler:... Mats Marthinussen Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /5481 Arkivkode:... U43 Uttalelse fra Byplan vedrørende ny lokalitet Mjønes - Gildeskål Forskningsstasjon AS Viser til anmodning om uttalelse datert Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS) har søkt om en ny lokalitet for et lakseoppdrettsanlegg utenfor Mjønes i kommune, hvor formålet er å produsere kommersiell matfisk. Det skal være et fullskalaanlegg med maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 780 tonn. Anlegget ligger på svai og kan bevege seg i en sirkel rundt senterposisjonen med en diameter på omtrent 800 meter. Senterposisjonen er angitt med koordinater, men det har ikke vært mulig å plassere tiltaket nøyaktig inn i det kommunale kartsystemet da koordinatene som er oppgitt i søknaden er gjengitt i grader, minutter og sekunder, mens kommunens system benytter UTM-soneinndeling. En må dermed ta forbehold om at plasseringen av anlegget forholder seg til den avsatte akvakultursonen i kommuneplanens arealdel (KPA). Tiltaket skal plasseres innenfor område 19 (jf. KPA), hvor formålet er natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur (NFFFA) (se figur 1.). Formålet tilsier at her skal det være rom for flere interesser og tiltak som kommer i konflikt med de andre interessene eller som båndlegger store områder vil ikke være forenelig med formålet. Figur 1: Planstatus Side11

10 Friluftskartleggingen utført av Salten friluftsråd har registrert at deler av dette området er et svært viktig friluftslivsområde, med nest høyeste karakter A- (se figur 2). Hovedsakelig dreier det seg om fritidsfiske både fra sjø og fra land samt fritidsferdsel i sjø. Området er et yndet sted for sjøørret. Figur 2: Friluftskartleggingen. Kilde: Rapporten fra Miljøoppfølgingsprogrammet for Skjerstadfjorden (MOP) er fullført, og skal legge føringer for behandling av konsesjonssaker og lokalisering av oppdrettsanlegg. I tillegg skal arealforvaltningen for Skjerstadfjorden gjennomgås av kommunene, Fauske og Saltdal for å kunne føre en mer helhetlig vurdering av tiltak i fjorden (jf. vedtak i PNM ). Det vil være uheldig om man på dette tidspunkt gir tillatelser som vil være i strid med de føringer som om forholdsvis kort tid kan bli gjeldene for Skjerstadfjorden. Strømføringen i området vil gi et influensområde som går langt utenfor tiltakets grenser og dette kan gi negative effekter på andre områder, inkludert Saltstraumen marine verneområde. I tillegg vil tiltakets plassering og størrelse kunne komme i konflikt med formålet i kommuneplanen. En helhetsvurdering må legge vekt på alle hensynene innenfor formålet. Byplan mener utredningen gjort av tiltakshaver ikke er gode nok mht. å belyse hensynet til friluftsliv, ferdsel og fiske og ber om at virkninger for disse utredes grundigere. Byplan vil av ovennevnte grunner ikke anbefale at denne lokaliteten tas i bruk til et oppdrettsanlegg slik det søkes om i denne saken. Med hilsen Annelise Bolland Byplansjef Notatet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrifter. Mats Marthinussen Arealplanlegger Uttalelse fra Byplan vedrørende ny lokalitet Mjønes - Gildeskål Forskningsstasjon AS 2 av 2 Side12

11 Notat til oppfølging Kulturkontoret Dagrun Bergli Samfunnskontoret Dato: Saksbehandler:... Aviâja Kleist Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /5481 Arkivkode:... U43 Uttalelse fra Kulturkontoret ang ny oppdrettslokalitet ved Mjønes Gildeskål forskningsstasjon søker om ny oppdrettslokalitet for laks. De ønsker å ta i bruk en lokalitet ved Mjønes som er regulert til akvakultur. Formålet for området er i følge kommuneplanens arealdel er natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur. Tiltak som kommer i konflikt med andre interesser innen formålet, vil ikke være forenlig med formålet. Området er i friluftskartleggingen kategorisert som et svært viktig friluftsområde noe som tilsier at man i forvaltningen av området bør være ekstra varsom og nøye vurdere eventuelle følger av et tiltak. Friluftskartleggingen angir i at området er s viktigste for dorging av sjøørret. Det er friluftslivet på fjorden som vil bli mest berørt av et oppdrettsanlegg for laks. Det er svært mye småbåttrafikk forbi den omsøkte lokasjonen. Det er mange fritidsfiskere som setter ut båten ved den gamle fergekaien på Vågan for å fiske i nettopp dette området. Artic Seasport på Naurstad driver med fisketurisme og har båtutleie, noe som igjen bidrar til den mer småbåttrafikken i området. Det er en del kajakkpadlere som padler samme strekket fordi det i dette området ofte blåser mindre enn utenfor Saltstraumen og rundt. Et oppdrettsanlegg vil i tillegg påvirke naturopplevelsen i området. Det er en storslått utsikt fra RV80 ved Mjøneskleiva mot Børvasstindan. Det er anlagt flere avkjøringslommer her grunnet dette. Denne opplevelsen vil forringes da oppdrettsanlegget søkes plassert i fjorden rett utenfor denne veistrekningen. Det er i dag ikke et godt nok samarbeid mellom de tre kommunene som omkranser Skjerstadfjorden i forhold til forvaltning av denne. Skjerstadfjorden er en unik fjordstrekning med stor verdi i et nærings-, natur- og reiselivsperspektiv. Før dette samarbeidet fungerer tilfredsstillende, bør man ha en ekstra restriktiv holdning i forhold til store inngrep i fjorden. Kulturkontoret fraråder med bakgrunn i disse forholdene at det gis tillatelse til oppdrettsanlegg på grunn av de store konsekvensene for friluftslivet. Med hilsen Side13

12 Aviâja Kleist Idretts- og friluftskonsulent Anmodning om uttalelse 2 av 2 Side14

13 Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden og Gruppa En frisk Skjerstadfjord v/ Rolv Sigurdsen Stokland 8215 Valnesfjord. kommune Postboks Dato : Merknad til Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS) sin søknad om klarering av ny lokalitet til oppdrett av laks ved Mjønes i kommune Nordland fylkeskommune bekrefter i oversendelsen av søknaden til kommune at : 1. Det er kartlagt friluftsområde der anlegget er plassert i søknaden. 2. Det er registrert rødlisteart i nærheten av anlegget. (Naturbasen) 3. I Fiskeridirektoratets kartverktøy er det registrert gytefelt for torsk i området. Dette er merknader av stor betydning som vi støtter og vil kommentere nærmere. Flerbruksområde Området er et flerbruksområde merket NFFFA. (Natur-Friluft-Fiskeri-Ferdsel og Akvakultur) Det er enkelt å få aksept for slike flerbruksområder under planleggingsprosessen. Men erfaringsmessig skaper dette ofte interessekonflikter og forringelser av området for de andre brukerne når akvakultur etableres. Her blir hevdvunne rettigheter for fiskeri ofret i et område på minimum 785 mål på grunn av anleggsutformingen. Mulighetene til friluftsliv og fritidsfiske i urørt natur blir redusert. Ny kunnskap fra forskning I dette planområdet er det registrert gytefelt for torsk og nye rødlistearter etter at arealplanen ble vedtatt. Her må Naturmangfolsloven 8. (kunnskapsgrunnlaget) komme til anvendelse. Naturmangfoldloven. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 1 Side15

14 Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Lokal kunnskap I 2008 laget fiskerne et kart over gyte- og oppvekstområder for flere fiskeslag i Skjerstadfjorden. Et kart over områder med store forekomster av sjøtre (rødliste) ble også utarbeidet. (vedlegger oversikt over forekomster av sjøtre) I denne dokumentasjonen framkom generasjoners kunnskap om Skjerstadfjorden. I tillegg til registreringene i Fiskeridirektoratets kart over kystnære fiskeridata må denne kunnskapen tas hensyn til ved forvaltningen av Skjerstadfjorden (jfr. Naturmangfoldloven) Kartet ble brukt av Havforskningsinstituttets kartlegging av torskelarver etter gytesesongen i Denne nye kunnskapen tilsier at det ikke vil være god og forsvarlig forvaltning å legge ny lokalitet i omsøkt område Lakselus I den indre delen av Skjerstadfjorden er det stor tilførsel av ferskvann. Dette minsker problemene med oppdrett og lakselus. Denne fordelen gjelder ikke lengre ute i fjorden. Med Saltstraumens pumping av sjøvann med normalt saltinnhold inn i fjorden, og mindre tilførsel av ferskvann, blir saltinnholdet høyere og opp mot samme nivå som ute i Saltenfjorden. Dette framgår av målinger i den ferske rapporten Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden utført av firmaet SALT i samarbeide med UiN, Akvaplan-niva og NIVA. Skjerstadfjorden ble i NRK programmet Ut i naturen i sommer betegnet som en av Norges beste sjøørretfjorder. Området Mjønes Godøystraumen er et viktig oppvekstområde for sjøørreten i Skjerstadfjorden. Sjøørreten er spesielt hardt rammet av lakselus iflg.havforskningens siste rapport til Mattilsynet. Rapporten melder om mer lus i nord. I hele Foldafjordsystemet (inkl. Sørfoldfjorden) ble det funnet mye lus på sjøørreten Generelt beskrives situasjonen som Ille for sjøørreten En av grunnene til at Skjerstadfjorden ble betegnet som en av Norges beste sjøørretfjorder skyldes nok at vandringsveier og oppvekstområder i den ytre delen av fjorden har vært oppdrettsfri. Nyere forskning viser at sjøørretbestanden er alvorlig truet langs hele kysten. Derfor må ikke den viktige sjøørretstammen i Skjerstadfjorden utsettes for lakselus fra en ny oppdrettslokalitet. Omsøkte lokalitet vil ligge midt i området for ørretens vandringsveier i fjorden 2 Side16

15 Kysttorsken Havforskningsinstituttets rapport fra : Kunnskapsstatus- plassering av oppdrettsanlegg og mulige interaksjoner med gytefelt og oppvekstområder for marin fisk og vandringsruter for laks Rapporten gir en oversikt over kunnskapsstatus om : A. mulige effekter av lokalisering av lakse- og torskeanlegg i og i nærheten av registrerte gytefelt for marine arter (torsk, kveite, etc.). B. eventuelle effekter av oppdrettsanlegg i vandringsruter for vill laks og C. effekter av lokalisering av oppdrettsanlegg i oppvekstområder for ville marine arter. Fra rapportens sammendrag : Vi finner ikke dokumentasjon på at lakseoppdrett påvirker gyteadferden hos torsk eller andre marine arter, men det mangler konkrete studier som undersøker mulige negative effekter av lakseoppdrett på selve gytingen hos vill torsk (vår understrekning) Manglende konkrete studier gir selvfølgelig en kunnskapsstatus at oppdrettsanlegg i kysttorskens vandringsvei ikke fører til endret gyteadferd. Men laboratorieforsøk viste at torsken reagerte negativt på lukt fra oppdrettslaks og -torsk i forsøk i kar. Forskningsprosjektet kom i gang etter at kystfiskerne i mange år har hevdet at lakseoppdrett forhindrer torskens vandring inn til gytefeltene som ofte ligger inne i fjordene. Dette har en negativ effekt på bestandsutviklingen og de tradisjonelle fiskeriene. Fiskernes observasjoner langs hele kysten er entydig. Nordreisa fiskarlag ved Arnold Jensen har i flere år samlet informasjon om problemet blant kystfiskere og andre med lokalkunnskap i gytefjorder med lakseoppdrett. Dette arbeidet har vært med på å øke motstanden mot nye oppdrettsanlegg i flere fjorder i Troms og Finnmark. Fra 2008 til 2010 lå det to torskeoppdrettsanlegg på svai i området Mjønes og Godøy. Anleggene sveipet over et område på ca da. Kysttorskens vandring inn fjorden ble ganske sikkert utsatt for lukt fra oppdrettsanleggene. De som drev torskefiske i Skjerstadfjorden i denne perioden merket en klar nedgang i gytetorskbestanden. Siden 2011har det vært godt vinterfiske i Skjerstadfjorden. Skjerstadfjorden er en god gytefjord. Vi mener at ny konkret forskning er viktig å få igangsatt. Jfr.siste avsnitt i 8 og hele 9 i Naturmangfoldloven : - Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer 3 Side17

16 gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Anleggsutforming Gildeskål Forskningsstasjon AS har i sin søknad beskrevet et anlegg på svai som etter deres beregninger vil legge beslag på ca. 785 da. Vi, og ekspertisen vi har kontaktet stiller spørsmål ved om det virkelige arealet må være enda større for å få en sikker fortøyningsløsning. Vi forstår det slik at oppdrettsselskapet avventer resultatet av søknaden før de får utarbeidet en teknisk godkjenning av anlegget, og vi frykter at plassering og utførelse ikke blir i henhold til beskrivelsen i søknaden. Uansett mener vi at beskrevet løsning er risikabel ved at en lang tung kjetting fort kan hekte i bunnen og medføre havari. Anlegget er plassert nederst i den bratte fjellsida fra land ned til 500 meters dybde. Det vil også ødelegge et stort areal havbunn ved at en tung kjetting kontinuerlig dras på kryss og tvers langs bunnen under anlegget. Strømmålingene ved lokaliteten beskrives i søknaden som gode til ekstreme. Lokaliteten ligger svært utsatt for vind fra øst/sørøst. Ut fra foreliggende ny kunnskap om eksisterende forhold i Skjerstadfjorden og erfaring fra etablering av oppdrettsanlegg, vil de, etter vårt syn, ikke være god og forsvarlig forvaltning av fjordområdene å tillate ny lokalitet ved Mjønes med tanke på de belastningene etableringen gir øko-systemet i fjorden og ulempene for næring, ferdsel på fjorden og friluftsliv. Våre merknader gjelder ikke bare for lokaliteten Mjønes, men for hele NFFFA området fra Mjønes til Godøy. Et område som kan romme flere oppdrettslokaliteter helt til grensen for det marine verneområdet i Saltstraumen med de konsekvenser det vil ha for mangfoldet der. kommune bør vedta byggeforbud og endre området til et NFFF område. Med henvisning til refererte lover og ny viten, mener vi at søknaden må avslås. For Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden og Gruppa En frisk Skjerstadfjord v/ Rolv Sigurdsen Vedlegg : Kart over områder med sjøtre i Skjerstadfjorden 4 Side18

17 5 Side19

18 Side20

19 Naturvernforbundet i Nordland kommune Postboks Vår ref: OppdrettSkjerstasfjorden Deres ref: Dato: Innspill til Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS) sin søknad om klarering av ny lokalitet til oppdrett av laks ved Mjønes i kommune Sammendrag/konklusjon Ut fra foreliggende ny kunnskap om eksisterende forhold i Skjerstadfjorden og erfaring fra etablering av oppdrettsanlegg, vil ny lokalitet for oppdrett av laks ved Mjønes ikke være god og forsvarlig forvaltning av fjordområdene med tanke på de belastningene etableringen gir økosystemet i fjorden og ulempene for næring, ferdsel på fjorden og friluftsliv. Våre merknader gjelder ikke bare for lokaliteten Mjønes, men for hele NFFFA området fra Mjønes til Godøy. Et område som kan romme flere oppdrettslokaliteter helt til grensen for det marine verneområdet i Saltstraumen med de konsekvenser det vil ha for mangfoldet der. kommune bør vedta byggeforbud og endre området til et NFFF område. Nordland fylkeskommune bekrefter i oversendelsen av søknaden til kommune at: 1. Det er kartlagt friluftsområde der anlegget er plassert i søknaden. 2. Det er registrert rødlisteart i nærheten av anlegget. (Naturbasen) 3. I Fiskeridirektoratets kartverktøy er det registrert gytefelt for torsk i området. Dette er merknader av stor betydning som vi støtter og vil kommentere nærmere. Søknaden må avslås. Flerbruksområde Området er et flerbruksområde merket NFFFA. (Natur-Friluft-Fiskeri-Ferdsel og Akvakultur) Det er enkelt å få aksept for slike flerbruksområder under planleggingsprosessen. Men erfaringsmessig skaper dette ofte interessekonflikter og forringelser av området for de andre brukerne når akvakultur etableres. Her blir hevdvunne rettigheter for fiskeri ofret i et område på minimum 785 mål på grunn av anleggsutformingen. I tillegg blir fisk som beiter på avfall fra oppdrettsanlegg uspiselig. Mulighetene til friluftsliv og fritidsfiske i blir redusert. Ny kunnskap fra forskning I dette planområdet er det registrert gytefelt for torsk og nye rødlistearter etter at arealplanen ble vedtatt. Her må Naturmangfolsloven 8. (kunnskapsgrunnlaget) komme til anvendelse. Naturmangfoldloven. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske Naturvernforbundet i Nordland, Loftfjellv Mo i Rana Organisasjonsnr.: Side21 Fylkesleder Erling Solvang tlf E-post: nordland@naturvernforbundet.no

20 tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Kartlegging av tradisjonell og annen lokal kunnskp skal ifølge FNs konvensjon om biologisk mangfold og Naturmangfoldloven utredes. Alle forvaltningsorganer har plikt til å påse at tradisjonell kunnskap tas med i forvaltningsvedtak som berører blant annet naturessursene. Når det gjelder etterprøvbarheten ved forvaltningens beslutninger, skal det i henhold til naturmangfoldloven 7 fremkomme av ethvert vedtak hvordan tradisjonell kunnskap etter 8 er vurdert. Hvis dette ikke fremkommer er det rett og slett saksbehandlingsfeil. Skjerstadfjorden er en god gytefjord. Vi mener at ny konkret forskning er viktig å få igangsatt. Jfr.siste avsnitt i 8 og hele 9 i Naturmangfoldloven : - Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Lokal kunnskap I 2008 laget fiskerne et kart over gyte- og oppvekstområder for flere fiskeslag i Skjerstadfjorden. Et kart over områder med store forekomster av sjøtre (rødliste) ble også utarbeidet. (vedlegger oversikt over forekomster av sjøtre) I denne dokumentasjonen framkom generasjoners kunnskap om Skjerstadfjorden. I tillegg til registreringene i Fiskeridirektoratets kart over kystnære fiskeridata må denne kunnskapen tas hensyn til ved forvaltningen av Skjerstadfjorden (jfr. Naturmangfold-loven) Kartet ble brukt av Havforskningsinstituttets kartlegging av torskelarver etter gytesesongen i Denne nye kunnskapen tilsier at det ikke vil være god og forsvarlig forvaltning å legge ny lokalitet i omsøkt område Lakselus I den indre delen av Skjerstadfjorden er det stor tilførsel av ferskvann. Dette minsker problemene med oppdrett og lakselus. Denne fordelen gjelder ikke lengre ute i fjorden. Med Saltstraumens pumping av sjøvann med normalt saltinnhold inn i fjorden, og mindre tilførsel av ferskvann, blir saltinnholdet høyere og opp mot samme nivå som ute i Saltenfjorden. Dette framgår av målinger i den ferske rapporten Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden utført av firmaet SALT i samarbeide med UiN, Akvaplan-niva og NIVA. Side22

21 Skjerstadfjorden ble i NRK programmet Ut i naturen i sommer betegnet som en av Norges beste sjøørretfjorder. Området Mjønes Godøystraumen er et viktig oppvekstområde for sjøørreten i Skjerstadfjorden. Sjøørreten er spesielt hardt rammet av lakselus iflg.havforskningens siste rapport til Mattilsynet. Rapporten melder om mer lus i nord. I hele Foldafjordsystemet (inkl. Sørfoldfjorden) ble det funnet mye lus på sjøørreten Generelt beskrives situasjonen som Ille for sjøørreten En av grunnene til at Skjerstadfjorden ble betegnet som en av Norges beste sjøørretfjorder skyldes nok at vandringsveier og oppvekstområder i den ytre delen av fjorden har vært oppdrettsfri. Nyere forskning viser at sjøørretbestanden er alvorlig truet langs hele kysten. Derfor må ikke den viktige sjøørretstammen i Skjerstadfjorden utsettes for lakselus fra en ny oppdrettslokalitet. Omsøkte lokalitet vil ligge midt i området for ørretens vandringsveier i fjorden Kysttorsken Havforskningsinstituttets rapport fra : Kunnskapsstatus- plassering av oppdrettsanlegg og mulige interaksjoner oppvekstområder for marin fisk og vandringsruter for laks med gytefelt og Rapporten gir en oversikt over kunnskapsstatus om : A. mulige effekter av lokalisering av lakse- og torskeanlegg i og i nærheten av registrerte gytefelt for marine arter (torsk, kveite, etc.). B. eventuelle effekter av oppdrettsanlegg i vandringsruter for vill laks og C. effekter av lokalisering av oppdrettsanlegg i oppvekstområder for ville marine arter. Fra rapportens sammendrag : Vi finner ikke dokumentasjon på at lakseoppdrett påvirker gyteadferden hos torsk eller andre marine arter, men det mangler konkrete studier som undersøker mulige negative effekter av lakseoppdrett på selve gytingen hos vill torsk (vår under-strekning) Manglende konkrete studier gir selvfølgelig en kunnskapsstatus at oppdrettsanlegg i kysttorskens vandringsvei ikke fører til endret gyteadferd. Men laboratorieforsøk viste at torsken reagerte negativt på lukt fra oppdrettslaks og -torsk i forsøk i kar. Forskningsprosjektet kom i gang etter at kystfiskerne i mange år har hevdet at lakseoppdrett forhindrer torskens vandring inn til gytefeltene som ofte ligger inne i fjordene. Dette har en negativ effekt på bestandsutviklingen og de tradisjonelle fiskeriene. Fiskernes observasjoner langs hele kysten er entydig. Nordreisa fiskarlag ved Arnold Jensen har i flere år samlet informasjon om problemet blant kystfiskere og andre med lokalkunnskap i gytefjorder med lakseoppdrett. Dette arbeidet har vært med på å øke motstanden mot nye oppdrettsanlegg i flere fjorder i Troms og Finnmark. Side23

22 Fra 2008 til 2010 lå det to torskeoppdrettsanlegg på svai i området Mjønes og Godøy. Anleggene sveipet over et område på ca da. Kysttorskens vandring inn fjorden ble ganske sikkert utsatt for lukt fra oppdrettsanleggene. De som drev torskefiske i Skjerstadfjorden i denne perioden merket en klar nedgang i gytetorskbestanden. Siden 2011har det vært godt vinterfiske i Skjerstadfjorden. Anleggsutforming Gildeskål Forskningsstasjon AS har i sin søknad beskrevet et anlegg på svai som etter deres beregninger vil legge beslag på ca. 785 da. Vi, og ekspertisen vi har kontaktet stiller spørsmål ved om det virkelige arealet må være enda større for å få en sikker fortøyningsløsning. Vi forstår det slik at oppdrettsselskapet avventer resultatet av søknaden før de får utarbeidet en teknisk godkjenning av anlegget, og vi frykter at plassering og utførelse ikke blir i henhold til beskrivelsen i søknaden. Uansett mener vi at beskrevet løsning er risikabel ved at en lang tung kjetting fort kan hekte i bunnen og medføre havari. Anlegget er plassert nederst i den bratte fjellsida fra land ned til 500 meters dybde. Det vil også ødelegge et stort areal havbunn ved at en tung kjetting kontinuerlig dras på kryss og tvers langs bunnen under anlegget. Strømmålingene ved lokaliteten beskrives i søknaden som gode til ekstreme. Lokaliteten ligger svært utsatt for vind fra øst/sørøst. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Nordland Erling Solvang leder Rolv Sigurdsen Sakabehandler oppdrett Vedlegg : Kart over områder med sjøtre i Skjerstadfjorden Side24

23 Notat til oppfølging Samfunnskontoret Dagrun Bergli Samfunnskontoret Dato: Saksbehandler:... Jan Wasmuth Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2014 Saksnr./vår ref.: /5481 Arkivkode:... U43 Uttalelse, oppdrettslokalitet ved Mjønesvika, Gildeskål forskningsstasjon AS Det vises til Gildeskål forskningsstasjon sin søknad om ny oppdrettslokalitet for laks i Mjønesvika. Etter bestemmelsene i kommuneplanens arealdel er området satt av til natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur. Tiltak som kommer i konflikt med andre interesser innen formålet, vil ikke være forenlig med formålet. Området er kartlagt som viktig for friluftsliv der anlegget er foreslått. Det er registrert rødlistearter nær anlegget. Området er gytefelt for torsk. Området er oppvekstområde og vandringsvei for sjøørret Flerbruksinteressene De biologiske forekomstene i området gir friluftslivet spesiell verdi. Oppvekst for sjøørret gjør at området trekker til seg fiskere store deler av året. Båtutsettet i Vågan gjør at området har en helt spesiell verdi ved lett tilgjengelighet. Det har vært gjort en betydelig innsats i Skjerstadfjorden knyttet til registrering av det biologiske mangfoldet i fjorden og fjordens bæreevne. Gytefelt for torsk og rødlistearter er noe av det som er registrert. Naturmangfoldloven. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I 2008 ble det laget et kart over gyte- og oppvekstområder for flere fiskeslag i Skjerstadfjorden. Et kart over områder med store forekomster av sjøtre (rødliste) ble også utarbeidet. Skjerstadfjorden har stor tilførsel av ferskvann. Dette minsker problemene med oppdrett og lakselus. Saltstraumen sørger imidlertid for friskt sjøvann med normalt saltinnhold inn i fjorden. Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden. Sjøørreten er spesielt hardt rammet av lakselus og oppdrett nær oppvekst og vandringsvei for sjøørret vi påvirke bestanden. En av grunnene til at Skjerstadfjorden ble betegnet som en av Norges beste sjøørretfjorder skyldes at vandringsveier og oppvekstområder i den ytre delen av fjorden er oppdrettsfri. Omsøkte lokalitet vil ligge midt i området for ørretens vandringsveier i fjorden. Side25