3.1 Forvaltning. under Fiskeridepartementet som forvalter av havne og farvannsloven.
|
|
- Stine Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3.1 Forvaltning Hovedmålet for oppdrettsnæringen er nedfelt i oppdrettsloven formålsparagraf: "Formålet med loven er å bidra til at oppdrettsnæringen kan få en balansert og bærekraftig utvikling og bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring." Havbruksnæringen reguleres i hovedsak av følgende lover : Oppdrettsloven Fiskesykdomsloven Havne- og farvannsloven Forurensingsloven I tillegg er det også en del andre lover som har betydning for næringen, slik som Saltvannsfiskeloven, Plan- og bygningsloven, Naturvernloven, Friluftsloven, Viltloven, Lakseloven, Vassdragsloven og Lov om vern av kulturminner. Fiskeridepartementet er gjennom oppdrettsloven gitt det overordnede ansvaret for havbruksforvaltningen. Oppdrettsloven inneholder selvstendige hjemler til å fatte bestemmelser om de fleste forhold vedrørende havbruk. Det er i første rekke Fiskeri-departementets underliggende organ, Fiskeridirektoratet med regionkontorene som har ansvaret for den daglige forvaltningen av oppdrettsnæringen. I tillegg ligger Kystdirektoratet under Fiskeridepartementet som forvalter av havne og farvannsloven. Landbruksdepartementet har etter sykdomsloven ansvar for sykdomsbekjempelse. Utøvende organ er Statens dyrehelsetilsyn med fylkes- og distriktsveterinæren. Miljøverndepartementet har ansvar for håndhevelse av forurensningsloven, ansvar for hensynet til naturvern, friluftsliv, vilt og ferskvannsfisk samt ansvar for forvaltning av ville anadrome fiskearter. Forvaltningsansvaret er her delegert til Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning og miljøvernavdelingene hos fylkesmennene. På grunn av at Havbruksnæringen reguleres av flere lover som administreres av flere departementer ligger det til rette for overlapping og en viss grad av kompetansestrid. Fiskeridepartementet er derfor gitt samordningsansvar innenfor havbruksforvaltningen. Etter oppdrettsloven er all oppdrett av fisk og skalldyr avhengig av en offentlig tillatelse og tillatelse kan kun gis dersom anlegget ikke vil: volde fare for utbredelse av sykdom på fisk eller skalldyr, volde fare for forurensing ha en klart uheldig plassering i forhold til det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen utnytting av områdene. H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 1 1
2 Disse kravene innebærer at det må innhentes tillatelse etter forurensingsloven, havne og farvannsloven og fiskesykdomsloven. Før det kan gis tillatelse til oppdrett, må søknadene ha vært lagt ut til offentlig innsyn og behandlet av kommunene, som blant annet skal uttale seg i forhold til aktuelle arealplaner. De ulike innspillene og myndighetenes behandling av søknader samordnes så av fiskeridirektoratets regionkontor, som vurderer om tillatelse etter oppdrettsloven kan gis. Ved tildeling av konsesjon eller tillatelse er utøverne så gitt en rekke rettigheter og plikter i tråd med et omfattende forskriftsverk, og da primært gjennom sykdomog driftsforskriftene. Forskrifter knyttet til drift og volum regulerer fisketetthet og biomasse i anlegg og er således også førende for produksjonsvolumet for det enkelte anlegget og næringen samlet. For ørret er det i praksis kun disse bestemmelsene som har regulert den årlige produksjonen. Med bakgrunn i markedsvurderinger og fremtidsutsikter for næringen forventes det en årlig vekst i lakseproduksjonen på % i årene som kommer. For ørret forventes en noe større produksjonsvekst. I de senere årene har produksjonsveksten blitt kanalisert til de etablerte anleggene gjennom stadig økte fórkvoter. S I D E 1 2 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 3.2 Produksjonsregulering Matfisk av laks og ørret Oppdrett av matfisk av laks og ørret er næringspolitiske regulert gjennom en konsesjonsordning. Politiske myndigheter avgjør om det skal åpnes for tildeling av nye konsesjoner. Konsesjonene er gitt ut puljevis, siste gang i forbindelse med en regional tildelingsrunde i 1989 av 30 konsesjoner til Nord-Troms og Finnmark. I 1998 ble det også retildelt 6 tidligere inndratte konsesjoner i Troms. Som følge av lakseavtalen med EU ble en fórkvoteforskrift innført i Denne gir Fiskeridepartementet myndlighet til å fastsette fórkvoter for produksjon av laks. Ordningen krever årlige beslutninger om videreføring og årlige størrelser på kvotene. Ordningen har vært aktiv siden etableringen i 1996, og er så langt videreført ut til juni Siden det ikke har vært gitt nye konsesjoner for produksjon av laks siden 1989, har det i realiteten vært fòrkvoteordningen som har regulert produksjonsveksten av laks de siste årene. I påvente av en avklaring om framtidig fordeling vil produksjonsvekst i hvert fall fram til år 2002 tas ut gjennom økte fórkvoter. Økte fórkvoter vil medføre økt biomasse og tetthet i merdene. Av hensyn til fiskehelse og dyrevern kan man imidlertid ikke bare fortsette å øke tettheten i anleggene og en avklaring på fordelingsspørsmålet av produksjonskapasitet kan forventes i løpet av relativt kort tid. Det vil for øvrig ta fra 1-3 år fra nye konsesjoner tildeles til det gir seg utslag i produksjonen. Settefisk 1 av laks og ørret Reguleringen av settefiskproduksjon av laks og ørret brukes også for å tilpasse den totale lakseproduksjonen. I perioder har det vært tildelingsstopp av nye tillatelser. Dette skjedde sist gang i perioden Reguleringen har vært gjennomført med en begrensning på maksimalt 1 million smolt pr. anlegg. Den samlede smoltproduksjonen har imidlertid vært så høy på 90 tallet at reguleringen samlet sett ikke har representert noen begrensninger, men forventes å bli det i løpet av de nærmeste årene. 1 Settefisk er små fisk som er klar til for videre oppforing i matfiskanlegg. For laksefisk benyttes også begrepet smolt som er småfisk som har foretatt fysiologiske endringer som gjør den i stand til å gå fra ferskvann og ut i sjøvann.
3 Kapasiteten for smolt produksjonen er svært varierende fra fylke til fylke. I de fleste fylkene har det inntil nå vært en viss overdekning, mens Troms og Finnmark har hatt stor mangel på smolt. Matfiskoppdretterne i dette området har hittil importert smolt fra hele kysten, og da spesielt fra Vestlandet og Nordland. Den siste retildeling av 31 matfiskonsesjoner i 1999 for Troms og Finnmark medfører et økt smoltbehov. Nasjonalt er det i tillegg forventet en vekstrate i forhold til laks og øret som vil medføre dobling av smoltbehovet i løpet av få år. Ut fra tilgangen på tilgjengelig produksjonsareal for matfiskproduksjon er det også grunn til å forvente en relativt større produksjonsvekst her nord. Tilgangen på kvalitetsmolt vil utvilsomt bli en av de virkelige store utfordringene for oppdrettsnæringen i årene framover, og da i særdeleshet for Troms og Finnmark. Det er en økende grad av vertikal integrering innen næringen som innebærer at matfiskanlegg har eierinteresser i smoltanlegg. Dette gjøres blant annet for å sikre tilgangen på god smolt. De små matfiskenhetene som ikke har eierinteresser i smoltanlegg, kan dermed få problemer med smolttilgang ved stor vekst i matfiskproduksjonen. For produksjon av settefisk vil flaskehalsen være tilgjengelige vannressurser, teknologi for bedre utnyttelse av tilgjengelige vannressurser samt gjeldene lov og regelverk. I forhold til lov og regelverk er det nylig åpnet for å produsere 2,5 millioner smolt pr. anlegg. I tillegg er det under utarbeidelse en ny settefiskforskrift med sikte på å gjøre det lettere å øke produksjonen ved det enkelte settefiskanlegg. 3.3 Fiskehelse Laks og ørret Sykdom utgjør en av de største utfordringene for oppdrettsnæringen. Dette både i forhold til miljø og lønnsomhet. Sykdom er den enkeltfaktor som har påført næringen størst tap. Sykdomsproblemene gir i tillegg dårlig rykte for både produkt og næring. Sykdomsproblemet økte fra midten av åttitallet. Forklaringen lå i dårlige produksjonsrutiner, og manglende hygiene, smitte fra villaks og import av sykdom. I denne perioden var det furunkulose sammen med kaldtvannsvibriose (Hitra syke) som skapte de største problemene. I første rekke ble medisin brukt for å håndtere sykdommene, og bidro dermed til et negativt miljøstempel for næringen. Det ble gjort en stor innsats fra havbruksmyndighetene, vaksineprodusenter, FoU -miljø, og ikke minst ved oppdrettsanleggene. Det ble innført strenge forskrifter for forebygging, bekjempelse og utrydding av sykdom. Denne innsatsen innebar en utstrakt vaksinering og en streng smittehygienisk drift i hele produksjonskjeden. Generasjonsatskillelse og brakklegging av lokalitetene ble innført med det resultat at sykdomsutbruddene ble redusert. På landsbasis sank antibiotika forbruket bety- H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 1 3
4 delig i de første årene på nittitallet og har siden 1993 ligget på ca 1 % av nivået i Samtidig er produksjonen av laks åttedoblet fra rundt tonn i 1987 til ca tonn i S I D E 1 4 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Utover på nittitallet førte lakselus til stadig større tap for norsk oppdrettsnæring og er i dag et av de alvorligste helseproblemene for norsk lakseoppdrett. Tapene skjer som følge av økt dødelighet, nedsatt tilvekst og kostnader knyttet til avlusning. Miljøaspektet er også et viktig element fordi høye konsentrasjoner av lus kan ha uheldige betydning for vill laksefisk. Det er etter hvert satt inn store ressurser på å bekjempe lakselus. En egen "nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk" som alle oppdretterne er forpliktet til å følge opp ble vedtatt. Det er også innført en ny nasjonal lakselusforskrift med strenge krav til tellefrekvens, registrering, grenseverdier og behandling. Lokalisering av anleggene har også betydning for problemet med lakselus, og anlegg som er plassert langt fra land eller på eksponerte områder har færre problem med lakselus enn anlegge som ligger i fjorder eller på beskyttede lokaliteter. Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en fryktet virussykdom. De finnes ingen behandling som kan kurere sykdommen. Reduserte stress vil imidlertid kunne redusere tapene betydelig. Det viktigste tiltaket for å bekjempe sykdommen er å hindre videre smittespredning. Smittesanering og utslakting av smittet fisk gjennomføres, og det opprettes bekjempelsessoner og observasjonssoner med egne restriksjoner. Faren for spredning av ILA over store avstander er også bakgrunnen for at veterinærmyndighetene tilstreber en avstand på 5 km mellom driftsenheter i oppdrettsnæringen. Sykdommen medførte store tap for næringen, men er betydelig redusert etter at tiltakene med å hindre smittespredning ble innført. Smittehygienisk driftsmodell Veterinærmyndighetene legger stor vekt på forebyggende helsearbeid. Det er satt mye fokus på at spredning og utbrudd av sykdom har en klart sammenheng med driftsform og struktur ved oppdrettsanleggene. På bakgrunn av dette har havbruksmyndighetene innført krav til en smittehygienisk driftsmodell med generasjonsskille og brakklegging. Modellen innebærer at hvert anlegg må disponere tre til fire oppdrettslokaliteter som vekselvis brukes til nye årsutsett. Fisken fores opp på den samme lokaliteten til slakteferdig størrelse ca to år senere. Lokaliteten tømmes da for fisk og brakklegges så før den tas i bruk på ny. Hensiktene er at avbrudd i produksjonsprosessen og brakkleggingen skal hindre oppbygging av smittestoff i anlegget og sykdomsutbrudd. Modellen innebærer at det tilstrebes en relativt stor avstand mellom de ulike smoltutsettene. Kravene til driftsmodellen er nedfelt i en egen drift og sykdomsforskrift. De anleggene som ikke kan innfri en lokalitetstruktur i henhold til modellen vil ikke få tillatelse til nye smoltutsett.
5 slakting og tilrettelegger for transport i god avstand fra oppdrettsanlegg, er et viktig sykdomsforebyggende tiltak for lokal næring. Veterinærmyndigheter anbefaler en avstand fra slakteri til nærmeste oppdretts-lokalitet på minimum 5 kilometer. Slakteri Fisk som slaktes kan være smittebærer uten at det er registrert synlige sykdomstegn. Dette innebærer at fiskeslakteriet som trafikknutepunkt med utslipp av transportvann, og som produsent av avløpsvann, representerer en mulig smittekilde. En plan som sikrer tilstrekkelige avstander, stimulerer til lokal Regionalisering Spredning av fiskesykdommer i oppdrettsnæringen er i vesentlig grad knyttet til menneskestyrt forflytning av fisk og fiskemateriale. Regionalisering vil dermed kunne være et virkemiddel for å redusere sykdomsspredning. Ved en regionalisering deles landet inn ulike smittehygieniske soner, avhengig av sykdomsstatus i det enkelte område. Det legges så strenge restriksjoner på flytning av fisk eller annet biologisk materiale mellom sonene. I EU er regionalisering, basert på spesifikke sykdommer, et sentralt virkemiddel i bekjempelse og forebygging av smittsomme sykdommer. I Norge er det samme prinsippet allerede i bruk i forhold til ILA. Det er imidlertid videre utredning en utvidelse av regionaliseringen som innebærer begrensninger på flytting av fisk uavhengig av sykdomsstatus i det enkelte område. En slik generell form for regionalisering vil kunne gi en bedre forebyggende effekt enn regionalisering kun basert på spesifikke sykdommer. Det gjelder særlig i forhold til introduksjon av eventuelle "nye" sykdommer. En mulig regionalisering av næringen vil føre til konsekvenser for strukturen i oppdrettsnæringen. For Troms og Finnmark vil det blant annet innebære redusert tilgang på smolt fra områdene lenger sør i landet. En antatt vanskelig smoltsituasjon for Troms og Finnmark vil da forverres ytterligere. En nedsatt arbeidsgruppe som vurderer konsekvensene av en slik generell regionalisering vil komme med en tilråding i løpet av år H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 1 5
6 S I D E 1 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 3.4 Miljø Rent vann er en forutsetning for å kunne drive produksjon av akvatiske organismer, enten det gjelder yngelproduksjon, fiskeoppdrett eller ved kultiveringstiltak av ville bestander. I tillegg er et av de viktigste markedsføringsargumenter for norsk sjømat at disse kommer fra et kaldt område som regnes som fritt for forurensing. Det er derfor av avgjørende betydning for havbruksnæringen at det blir trukket effektive tiltak mot alt som forringer det marine miljø. Utslipp av nitrogen og andre næringsstoffer norsk fiskeoppdrett bidrar med er, i forhold til den naturlige tilførsel av næringssalter med kyststrømmen og Golfstrømmen, ubetydelig. Næringsstoffene som skriver seg fra norsk fiskeoppdrett blir frigjort over store områder og blandes i vannet som transporteres med kyststrømmen fra Vestlandet og nordover. I disse store vannmasser vil tilførselen fra oppdrett knapt merkes. I innelukkede viker og fjordarmer kan i midlerid fórspill og ekskrementer fra fiskeoppdrett gi uheldige virkninger på miljøet. Dette er en kontinuerlig utfordring for næringen og myndighetene. Lokalitetsvurdering Fiskeri- og miljømyndighetene har også i flere år arbeidet med et nytt system for oppfølging og dokumentasjon av oppdrettsvirksomhetens effekt på lokaliteten, målt ved påvirkningen på sedimentene under anlegget. Dette systemet, kalt MOM (Miljøvirkninger og Modellering i Matfiskanlegg) kan benyttes for å følge opp om oppdrettsvirksomheten fører til overbelastning og negativ utvikling på lokaliteten. Rømming Av de miljømessige utfordringene som følger med oppdrettsnæringen, er rømming av fisk den mest omtalte, og mest omdiskuterte. Rømming av fisk er generelt uønsket, både for oppdretteren (økonomisk tap) og for interessene knyttet til villaks (sykdomsoverføring, genetisk diskusjon). Konsekvensene av rømt oppdrettslaks er sterkt omdiskutert, i grove trekk knyttet til to forskjellige scenarier. En "skole" anser rømming av laks som uheldig fordi det fører med seg fare for genetisk blanding som kan utarme villaksens genmateriale, mens den andre "skolen" mener det ikke er knyttet noen fare til dette, fordi den sterkeste laksen vil overleve og tilpasse seg uansett. For å hindre rømming av fisk arbeider oppdrettsnæringen aktivt med å forbedre anlegg og driftsrutiner. En egen handlingsplan for å hindre rømming er nylig utarbeidet og vedtatt av næringens organisasjoner.
7 3.5 Arealtilgang En forutsetning for å kunne realisere utviklingspotensialet i oppdrettsnæringen er tilgang på gode arealer for produksjon. Næringens behov for areal endrer seg raskt i takt med ny teknologi, nye arter, ny kunnskap og nye krav fra myndighetene. For å innfri målsettingen om en fortsatt positiv utvikling av en sunn produksjon, med god fiskehelse, stilles det også stadig strengere veterinære- og miljøfaglige betingelser til lokalitetene. Oppdrettsnæringen legger i utgangspunktet beslag på svært små areal. Overflatearealet av samtlige merder for en laksekonsesjon er på ca. 3 dekar 2. Inkluderer man ferdselsforbudssonen er arealet på under 10 dekar. Noe som innebærer et samlet overflateareal, for laksemerdene i Tromsø kommune, på under 1 km 2. Selv om det er minimale områder som beslaglegges er oppdrett til en viss grad ekskluderende i bruken av disse. Den nye driftsformen med generasjonsskille innebærer også at merdene over tid må plasseres på flere ulike lokaliteter, med til dels stor innbyrdes avstand. Lokalitetene skal i tillegg tilfredsstille en rekke krav til miljø og infrastruktur. 2 St.mld. nr.48, Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring. Fiskeridepartementet. Kystsoneplanlegging Tradisjonelt har kystsonen vært preget av at mange aktiviteter har kunnet skje innenfor samme områder uten at det har oppstått konflikter. Utviklingen de senere årene har imidlertid gått i retning av økende konkurranse. Dette skyldes i stor grad at kystsonens betydning som arena for både, fritids-, og rekreasjonsbruk, verneinteresser og oppdrettsvirksomhet har økt. Oppdrettsnæringen har fått merket kampen om arealene stadig tydeligere de siste årene, og det kan til dels være svært vanskelig for oppdretterne å få tilgang til de gode oppdrettsområdene. Planleggingen av kystområdene vil følgelig ha stor betydning for utviklingen av oppdrettsnæringen Plan- og bygningsloven er det sentrale virkemiddelet i denne sammenhengen, og gir kommunene mulighet til å planlegge sjøarealene ut til grunnlinjen. Planleggingssystemet er det samme for både land og sjø. I sjøområdene er både ressursene og bruken langt mindre bundet til lokalitet, og varierer langt mer med tiden enn det som er tilfelle på land. Det blir derfor også vanskeligere å ha oversikt over historiske, nåtidige og framtidige brukere og rettigheter. Disse forholdene, som åpenbart vanskeliggjør planleggingen, åpner samtidig for en større grad av flerbruk enn planlegging for landområder der man gjerne avgrenser et område til et bestemt formål. Samlet fremstår sjøen som et langt mer komplisert planleggingsobjekt enn landjorda. Fiskeriforvaltningen har hatt den dominerende rollen og forvalter sjøområdene med et omfattende lovverk. Fokus til fiskeriforvaltningen er i hovedsak knyttet til ressurs, og i mindre grad til areal. Miljøvernmyndighetene har gjort seg stadig mer gjeldene i kystsonene, og har et uttalt mål om å verne større deler av sjø- og kystområder. H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 1 7
8 S I D E 1 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Oppdrettsnæringen og arealplanlegging For oppdrettsnæringen innebærer en vedtatt arealplan en forutsigbarhet når det gjelder arealdisponeringer. Gevinsten ved planene vil være at det legges til rette for ønskede tiltak, og at det blir en effektiv saksbehandling ved lokalitetssøknader. Samtidig vil en arealplan gi signaler om hvilke områder hvor det vil by på problemer å få godkjente lokaliteter. Rasjonell planlegging knyttets ofte til klart definerte mål og stabile forhold. Oppdrettsnæringen preges av en raske endringer Teknologien endres Lokalisering endres Endrede krav til lokalitet, eks strøm og dybde Endring i krav fra off. myndigheter for eksempel antall lokalitet, smittemessige adskilte enheter, oppdretts frie områder Forholdene ovenfor gjør at arealbehovene er i stadig endring. Det er helt nødvendig å ha forståelse for dette når en skal planlegge framtidig disponering av arealressursene. Fleksibilitet i planene er helt nødvendig. Det innebærer blant annet at det ikke bør planlegges utover de kystnære områdene der det er arealbrukskonflikter. Det vil også være nødvendig med hyppig rullering av planene, slik at den kan endres i tråd med de stadige endrede forutsetningene. For oppdrettsnæringen bør følgende arealkategorier tas med i arealplanene : dagens godkjente lokaliteter fremtidige aktuelle lokaliteter ut fra en diskusjon med oppdretterne potensielle oppdrettsområder flerbruksområder hvor oppdrett kan tillates (ikke planlegg all arealbruk i kommunen) Kommunal prioritering Ved utarbeidelse av arealplanene er det nødvendig å foreta en prioritering mellom ulike typer bruk av kystsonen. I fordelingen og lokalisering av de eksklusive rettighetene til lakseproduksjon er tilgangen til arealressursene et sentralt punkt. Blant annet går det frem av St. meld. nr. 48 ( ) 3 at lokalisering av ny virksomhet knyttes til de enkelte fylkers og kommuners tilrettelegging av lokaliteter til oppdrettsformål. Nåværende Fiskeriminister (Gregussen) har også understreket kommunenes ansvar for å legge til rette for havbruksnæringens utnyttelse av kystområdene. Dette vil høyst sannsynlig være en viktig faktor ved tildeling av framtidige produksjons-rettigheter. I forhold til allerede tildelte konsesjoner er det som hovedregel ikke tillatt å flytte konsesjoner over kommunegrenser. Ved knapphet på tilgang til gode oppdrettslokaliteter kan det imidlertid gis unntak for regelen. Det er også en klar tendens til at det i større grad tillates flytting over kommunegrensene. Kommuner som ikke prioriterer tilrettelegging for oppdrettsnæringen vil dermed kunne risikere utflytting av oppdrettsvirksomhet. 3 St. meld. nr. 48, , Havbruk en drivkraft i norsk kystnæring
9 krav til lokalisering og kvalitet av den maritime infrastruktur. Ved framveksten av oppdrett i Norge har næringa benyttet seg av en godt utbygd infrastruktur i de områdene som er egnet for oppdrett. I dag er transporten effektivisert både internt med utstrakt bruk av moderne brønnbåter ved frakt av smolt fra settefiskanlegg til matfiskanlegg, og ved frakt av matfisk til slakteri. Transporten fra slakteri til marked er effektiv og under stadig utvikling i form av flyløsninger til USA og Østen og bedre bil / båt løsninger til kontinentet. 3.6 Infrastruktur og kommunikasjon 3.7 Kompetanse og utdanning Oppdrettsnæringen med sin geografiske spredte struktur er spesielt avhengig av den totale kvalitet på transportkjeden, med et godt utbygd transportsystem ut til produsentene. Dette gjelder særlig for vegtransport. I mange distrikter er det behov for en opprusting av vegnettet slik at det skal være i stand til å ta den økte belastningen som oppdrettsvirksomhet medfører. Det er i den forbindelse viktig å være klar over at 1 kg oppdrettsfisk, i tillegg til transportbehovet ved eksport, representerer minimum et 3 ganger så høyt internt transportbehov i form av transport av settefisk, slaktefisk, fõr og emballasje. Den framtidige utvikling forventes å dreie mot kombinerte transportløsninger med større andel sjøtransport (brønnbåter og forbåter) lokalt mellom settefiskanlegg, matfiskanlegg og slakteri, mens eksporten vil kreve høyere vegstandard, gode flyforbindelser og terminaler i knutepunkter for å kunne håndtere ulike markedssegmenter. Spesielt vil utviklingen til større konserndannelser, flåtebasert drift lengre til havs samt sentralisert slakteristruktur og videreforedling av «rødfisk» stille nye Vi har tidligere vist at Norge har store komparative fortrinn når det gjelder fangst og produksjon av sjømat til verdens befolkning, men dette krever menneskelige ressurser og mangesidig kompetanse. Denne ressursen må vi bygge opp. Fiskeri- og havbruksnæringen møter i dag store utfordringer når det gjelder å rekruttere ungdom til utdanning og yrke i næringa. Dersom vi skal kunne realisere potensialet for næringa må vi finne svar på følgende spørsmål: "Hvordan fylle framtidens kompetansebehov i fiskeri- og havbruksnæringen?" Aktørene i næringa må arbeide for å synliggjøre fiskerinæringa som ei spennende næring med attraktive utdannings- og karrieremuligheter. Det må gjennom skoleverket og på andre måter gi positive opplevelser og gode eksempler på det som skjer i næringa. Myndigheter og undervisningsinstitusjoner må i samarbeid med bransjeorganisasjoner og næringa selv gjøre undervisningen i videregående skole og teknisk fagskole så spennende og attraktiv at den virker tiltrekkende på de best H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø S I D E 1 9
10 kvalifiserte og flinke ungdommene. Høgre norsk fiskeriutdanning må dekke behovet for ny kompetanse i næringa. Det må u- tformes en strategi for økt rekruttering av studenter til de fiskeri- og akvakulturfaglige studieretningene ved universitetene og høgskolene. Bedriftene må i samarbeid med bransjeorganisasjonene planlegge hvordan de vil dekke arbeidskraft- og kompetansebehov, både på kort og lang sikt. Arbeidskraft må vurderes som en vital innsatsfaktor når man snakker om potensiale og rammebetingelser for økt verdiskapning. Man må ta vare på de som er ansatte i bransjen i dag, og formidle et positivt bilde av jobb- og karrieremulighetene i fiskeriog havbruksnæringen til neste generasjon sammen med næringas framtidsutsikter. S I D E 2 0 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø
5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:
S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige
DetaljerKyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen, 17. 18.okt 2012, Honningsvåg Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, Regionsjef FHL Nordnorsk havbrukslag Disposisjon Kort om produksjon
DetaljerArealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy
Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.
DetaljerKyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning
DetaljerTromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.
Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser
DetaljerArealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal
Arealbehov Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Regionkontor: - Ålesund
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF
Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner
Detaljer1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten
1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive
DetaljerTakk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.
Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,
DetaljerBESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)
Vitenskapskomitéen for mattrygghet vkm@vkm.no Deres ref: Vår ref: 2011/59307 Dato: 21.01.2013 Org.nr: 985 399 077 BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Vurdering av
DetaljerPressekonferanse Aqua Nor - Trondheim
Pressekonferanse 12.08.2003 Aqua Nor - Trondheim Fiskeriminister Svein Ludvigsen Menneskers innsatsvilje og fantasi skaper velstand Man kan ikke vedta verdiskapning Politikken kan gi rom for den, eller
DetaljerKommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009
Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens
DetaljerArkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerFramtidig lakseoppdrett plass til alle, eller noen?
Framtidig lakseoppdrett plass til alle, eller noen? Laksenæringens arealbehov og arealstruktur TEKMAR Trondheim, 8.Desember 2010 Otto Andreassen Nofima Marin Dagens tekst Laksenæringens arealbehov Begrensinger
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,
DetaljerKystsoneforvaltning i praksis - erfaringer fra Alta. Laila Davidsen Ordfører
Kystsoneforvaltning i praksis - erfaringer fra Alta Laila Davidsen Ordfører Kommunen som tilrettelegger Alta kommune så tidlig at oppdrettsnæringa ville bli ei viktig næring for utvikling av nye arbeidsplasser
DetaljerHVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune
HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger
DetaljerHøring av forslag om opphevelse av forskrift om fordeling og avgrensing av produksjonskapasiteten i lakseoppdrettsnæringen
Journalpost:14/40452 Saksnummer Utvalg/komite Dato 221/2014 Fylkesrådet 23.09.2014 128/2014 Fylkestinget 13.10.2014 Høring av forslag om opphevelse av forskrift om fordeling og avgrensing av produksjonskapasiteten
DetaljerInnspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City
DetaljerAlta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013
Alta hva nå? Ordfører Laila Davidsen NFKK 25. november 2013 Kommunen som tilrettelegger Alta kommune så tidlig at oppdrettsnæringa ville bli ei viktig næring for utvikling av nye arbeidsplasser i distriktene.
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
ET HAV AV MULIGHETER Norsk nøkkeltall 550 milliarder 250 milliarder 5 millioner tonn Hva som må til for å realisere vekst og videreutvikling av havbruksnæringen Fra oppdretterens synspunkt 63 prosent sier
DetaljerTiltak til delmål 6.4: Øke produksjonen av settefisk i Tromsø
Handlingsplanen viser viktige tiltak som må gjennomføres for å nå målene i Havbruks-planen for Tromsø. I oversikten nedenfor er det vist hvilke delmål de ulike tiltakene er knyttet opp mot Tiltak 6 Produktutvikling
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen 5.4.2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2. Akvakulturnæringens
DetaljerAkvakultur og biologiske belastninger
Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter
DetaljerSAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/6057-2 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn
DetaljerBærekraftig vekst i havbruksnæringa
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø
DetaljerErfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder
Erfaringer fra lokal sjømatprodusent Ottar Bakke, daglig leder Oppdrett...... uregulert næring helt ute av kontroll, eller ansvarlig matprodusent og samfunnsbygger langs norskekysten? Ballangen Sjøfarm
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt
Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,
DetaljerHavbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk
Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel
DetaljerHvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?
Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet
DetaljerSituasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerRisikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,
DetaljerRisikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen. Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4.
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Miniseminar ved overlevering av utvalgsrapport Oslo, 4. februar 2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning
DetaljerLOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerØkt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?
1 Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier? Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk TEKMAR 2006 2 Bakgrunn! Havbruksnæringen :! fra 0 600 000 tonn laksefisk på 35 år! laks skal utvikles
DetaljerHavbruk og arealforvaltning
Havbruk og arealforvaltning Nye utfordringer og muligheter ved reforhandling av arealressursene Kystsoneplanleggingsmøte FHL Nordnorsk havbrukslag Harstad, 11- Mai 2011 Roy Robertsen & Otto Andreassen
DetaljerUtkast til merknader til Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann
Utkast til merknader til Forskrift om klarering av lokaliteter for oppdrett av matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Merknader til 1: Forskriften har samme anvendelsesområde som
DetaljerVirksomhet som krever tillatelse
Ml:LDING l'ra l'isicbllidiult'l'øun J-105-91 (J-94-89 O'l'GAR) Bergen, 02.07.1991 AKN/TBR IIJV OM &NDRING I IIJV 14. JtJNI 1985 NR. 68 OM OPPDRBT'l' AV l'isjt, SJCALLDYI. M.V. Stortinget har den 17. juni
DetaljerSak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring
Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen.
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.02.2017 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer
DetaljerFokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse
Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Kan villaksen og oppdrettslaksen eksistere Felles interesse stort
DetaljerHØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM KAPASITETSØKNING I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT I 2010
Deres ref.: 200900464-/ASB Deres dato: 13.10.2009 Saksbehandler: Trine-Lise W. Fossland Telefon: 77 02 60 08 Vår dato: 01.12.2009 Vår ref.: 2009/3867 / 026 Fiskeri- og kystdepartementet PB 8118 Dep 0032
Detaljer[i] FISKERIDIREKTORATET
Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN (J-45-2003) (J-22-200ldatert 30.01.2003 UTGÅR) Dok nr. Bergen, 28.02.2003 BHa/EW Ved endring av straffeloven i 1991 ble også
DetaljerHavbruk og arealforvaltning
Havbruk og arealforvaltning Nye utfordringer og muligheter ved reforhandling av arealressursene Kystsoneplanleggingsmøte FHL Nordnorsk havbrukslag Tromsø, 27.April 2011 Roy Robertsen & Otto Andreassen
DetaljerHavbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?
Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger? Inge Berg, Nordlaks Bodø, 22. januar 2010 Nordlandskonferansen NORDLAKS Lokal familiebedrift Helintegrert marin næringsmiddelaktør. Eierskap gjennom
DetaljerVedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF
Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerV/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn
V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse
DetaljerStortinget har i vedtak av 12. juni 2001 gjort følgende endringer i lov av 14. juni 1985 nr. 64 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.
MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-22-2001 ~oo?j (J-122-2001 UTGÅR) ~3(~3S- ; '(56 Bergen, 30.01.2003 BHa/EW På grunn av en feil i J-122-2001 gis forskriften ut på nytt i sin helhet: LOV OM ENDRING I LOV
DetaljerMorgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov
Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Aqkva konferansen, Bergen, 17. januar 2019 Hva betyr egentlig disse målene for veksten til
DetaljerMange gode drivkrefter
Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov
DetaljerHva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar
Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft
DetaljerHavbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012
«Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerVilkår for landbasert oppdrett av laksefisk
Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets
DetaljerHavstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?
Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap? Et pilotsamarbeid mellom Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune Sandnessjøen 24.mars 2011 Mona Gilstad, Sør-Helgeland Regionråd Prosjektleder
DetaljerForskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse
DetaljerMer plass eller bedre plass?
Mer plass eller bedre plass? Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole (NFH) Universitetet i Tromsø Oppdrettslokalisering i Chile Region X og XI God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis
DetaljerSøknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.
Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,
DetaljerArealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/
Knut A. Hjelt Regionsjef Sjømat Norge Havbruk Midt knuta.hjelt@sjomatnorge.no Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/10 2017 Status (laks, regnbueørret) Tillatelser
DetaljerSmå sikringssoner har liten effekt
Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag
DetaljerKampen om plass på kysten
Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!
DetaljerInnspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
DetaljerNotat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift
Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift Til: Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann Dato: 5.7.2017 Fra: Seksjon fiskehelse og fiskevelferd Saksnummer: 2017/2038 FASTSETTELSE AV FORSKRIFT OM
DetaljerKartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk
900911/FHF Lokalitetstilgang for havbruk Del 1 2013-11-11 Kartlegging av ønskede og tilgjengelige lokaliteter for havbruk Plan for regionmøter 1 Innledning I FHF-prosjektet `Lokalitetstilgang for havbruk`
DetaljerMarin arealforvaltning og akvakultur
Marin arealforvaltning og akvakultur Frank Jacobsen Håkonsvern 6.10. 2016 Fiskeridirektoratets samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig
DetaljerLandbaserte matfiskanlegg
Landbaserte matfiskanlegg Etableringssøknader Aud Skrudland. Mattilsynet, region Midt. 19.april Mattilsynets godkjenning Akvakulturlovens 6 krever tillatelse fra Mattilsynet Krav i forskrift om etablering
DetaljerUtvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD
Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:
DetaljerOppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune
Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter Turid Susort Jansen 28.9.2015 Rogaland fylkeskommune Kort om: Akvakulturloven Fylkeskommunens ansvar Mest
DetaljerHØRING: FORSKRIFT OM TILDELING AV LØYVE TIL HAVBRUK MED LAKS, AURE OG REGNBOGEAURE I SJØVATN HØRINGSFRIST 18. APRIL 2013
Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring Løpenr.: 12378/13 Saknr.: 13/4080-3 Ark.nr.: U43&13SAKSARKIV Dato: 09.04.2013 HØRING: FORSKRIFT OM TILDELING AV LØYVE TIL HAVBRUK MED
DetaljerForholdet mellom plan og lokalitet
Forholdet mellom plan og lokalitet Christel Elvestad og Steinar Randby Nordland fylkeskommune 27. November 2018 Foto: Ernst Furuhatt Planavklart areal en forutsetning for søknad om lokalitet Søknad om
DetaljerVedlegg 2 til PD-plan
Vedlegg 2 til PD-plan Maler for forskrift om kontrollområde for PD 1. Alternativ 1 rask tømming av akvakulturanlegg med påvist PD [Mal for] Forskrift som oppretter kontrollområde i overvåkingssonene i
DetaljerWWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge
WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerSammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...
Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter
DetaljerSøknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel
Att: Bjugn kommune Alf Nebbs gate 2 7160 Bjugn postmottak@bjugn.kommune.no Søknad om dispensasjon for kommuneplanens arealdel Søknaden gjelder etablering av akvakultur anlegg for stamfisk i området definert
DetaljerNotat om tilråding av vedtak om endring av kontrollområdeforskrift
Notat om tilråding av vedtak om endring av kontrollområdeforskrift Til: Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann Fra: Seksjon for fiskehelse og fiskevelferd Dato: 28.4.2017 Vår ref: 2015/47979 FASTSETTELSE
DetaljerHavbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett
Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av
DetaljerFlatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.
Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS
DetaljerHøring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser
Arkivsak-dok. 201316752-2 Saksbehandler Guri Stuevold Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 12.04.2013 Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret
DetaljerKapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og begrense infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Kristiansund, Averøy og Gjemnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet,
DetaljerHøringsnotat. Høringsnotat om transport av levende fisk
Høringsnotat Høringsnotat om transport av levende fisk Bakgrunn I regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring ble det fokusert på en del utfordringer knyttet til transport av levende
DetaljerHvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk
Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk Elin Tveit Sveen Marø Havbruk styremedlem FHL havbruk Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk Fiskeri-
DetaljerRisikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
DetaljerBærekraftig havbruk. Ole Torrissen
Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer
DetaljerForskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar
DetaljerNytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?
Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Håkan T. Sandersen Universitetet i Nordland Levende kyst levende fjord 29. januar 2015 1 Bakgrunn 2011: Arealutvalgets rapport: Areal til begjær Mitt
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 17/ /
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/5599-1 17/00213 06.12.2017 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen
DetaljerMiljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014
Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger
DetaljerLakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.
Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO
Vår dato: 21.12.2016 Vår ref: 201301778-63 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Johanne Salamonsen Telefon: +4778963117 johanne.salamonsen@ffk.no Nærings- og fiskeridepartementet Postboks
DetaljerLOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen
LOPPA KOMMUNE Administrasjonsseksjonen Det kongelige Finansdepartement Statssekretæren Postboks 8008 Dep, 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sted/Dato. 07/4072 SØ ARO 07/00927-/23 P11 /ADM-AD-THA Øksfjord 19.12.2007
DetaljerKapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Tromsø kommuner, Troms Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 29. september
DetaljerSame, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??
Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen?? Bjørn Hersoug, NFH, UiT, Norges arktiske universitet Mange forskningsprosjekter i kystsonen SaRA:
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen
DetaljerWWF-Norge forkaster Regjeringen forslag
WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge
DetaljerKONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET
KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen
Detaljer