Historisk Opprinelsen... Komponistenes storhetstid... Moderne tid... Produksjon Historisk tilbakeblikk... Den dag idag...

Transkript

1 Musikkproduksjon Innhold Historisk Opprinelsen Komponistenes storhetstid Moderne tid Produksjon Historisk tilbakeblikk Den dag idag Studio Musikkproduksjon i studio Min fordypning Låt skriving Konklusjon Rett og galt iii iii iii iii v v vi vii vii ix ix x x i

2 Innledning Teknikken som er tilgjengelig på det tidspunktet produksjonen ble gjort, preger resultatet kanskje vel så mye som musikerne. All lyd kan være musikk sa John Cage. 1 Ordet musikk kommer fra gresk og betyr musisk kunst. Musene. 2 var for de gamle grekerne kunstens skytsgudinner. Påstanden om at musikk er kunst eller ikke, tar vi ikke nå. Musikk blir gitt definisjonen musikk satt sammen til rytme melodi og harmoni.. 3 Med dette som utgangspunkt skal du nå få lese om hvordan man lager musikk fra ide til ferdig produkt på ulike måter fra det å bruke kroppens evne til å lage lyder eller det er å gjøre det på den moderne måten med den tilgjengelig teknologi vi har idag. Vi vil få innblikk i historien fra når de første sangene ble sunget til de ble skrevet ned. Fra når man tok musikken ut til underholdning for allemennheten. Fra komponistenes skriverier på ark og uten mulighet til å kopiere mye arbied fort før boktrykkeriene kom og det musikkverk ble mer tilgjengelige. Med tilgjengelighet førte populæritet. Konserter med oftere holdt og det var mer og mer oppslutning om musikken som ble produsert. Det neste store steget var voksrullene som det ble spilt inn musikk på og som kunne gjengi den når dem ble spilt av. Deretter gikk det slag i slag. Spesielt i Amerika, musikken fikk bein og gå på. Det kom ettehvert studioer som gjorde det mulig å spille inn LP plater. LP plater kunne selges, og det solgte. Herfra eksploderte det. Artister ble booket til studioer og plateselskap ble dannet produsenter satte sine spor i hiostorien. Få tiår senere ble studioet utviklet til et verktøy der artistene gjorde mer enn å bare gå inn og ut og spille inn sangene, de gjorde nye ting. Samtidig med dette hadde mulighetene for flerspor utviklet seg til at det var mulig å legge mer og mer på hver sang. Slik fortsatte det frem til den dag idag hvor alt har blitt mer og mer digitalisert, og det er uendelig med muligheter for hvor mange spor man kan legge på en låt som spilles inn. Det har også kommet flere og flere programmer som gjør at musikk produksjon kan gjøres i hjemmet og det finnes mangfoldige enkle hjemme studioer på gutterom og i kjellere verden over. Bransjen har tatt det over seg og utvikling har hele tiden gått i demmes favør frem til det digitale har tatt over, ulovlig nedlastningen er med på å at bransjen nå står foran et enormt problem i forhold til at man ikke får igjen pengene for verkene sine. Bransjen har idag flere utfordringer med at det skal gjøres så enklet mulig å få tak i produktene og dette går utover kvaliteten. Man selger komprimerte mp3 filer istedenfor filer AIFF filer som er større og har mye bedre lydkvalitet. 1 Komponist etc ii

3 Historisk Opprinelsen Helt fra menneskets opprinelse har vi vært utstyrt med armer, bein og munnen. Det er disse kroppsdelene man vanligvis bruker til å lage lyder. Og når man organiserer lyder sammen til å skape en mening kan det kalles musikk. Før ble lydene man idag kan se på som musikalse lyder brukt til komunikasjon og varsling helt. Det ble ikke produsert musikk så langt tilbake i historien. Det er først når de første stammene og byene hadde kommet opp musikk ble brukt i hverdagen, de største herskerne hadde gjerne egne musikere som spilte for dem. Det gikk derfor mest tid til live musikk og ikke til produksjon som i å ta vare på det man spilte. Man hadde selvsagt ikke noen form for mulighet til å ta opp. Men for å bevare musikk holder det bare at den blir skrevet ned og blir gjort mulig å spille igjen. Dette var før notenes eksitens også, og det var skjeldent bruk av sang i musikken. Det ble ikke kombinert på samme måte som vi kjenner til idag. Idag er stemmen noe av det viktigste ved musikken allmenheten hører på. På den tiden stemmen ikke ble brukt like mye var heller musikk ikke like populært og utbredt som idag. Musikken var en slags ekstra oppvakning de rikeste kunne unne seg og høre på. Det var stort sett som bakgrunns støy i store sammenkomster. For de som sang, de gjorde det oftest uten noe musikk til. Derfor var det lettere å ta vare på sangene enn musikken, siden man skrev ned tekster av sanger. Etterhvert ble musikken og stemmene satt mer og mer sammen. Vi kan lese om sanger fra gamle Hellas, Italia, der var det underholdning. Grekerne benyttet også sangen under sine teater fremførelser. Siden skrivingen i disse gamle rikene ble benyttet var det også letter å kunne ta vare på det man sang og skrive nye verker. Det var også kommet mange fler instrumenter. Og det kom stadig flere og fler som gjorde den musikalse opplevelsen større og større med tiden. Komponistenes storhetstid Kommer. Moderne tid All musikkproduksjon starter med en sang eller låt som det sies på sjargong. Fram til langt ut på 60 tallet var det vanlig egne låtskrivere som skrev låtene til artisten. Forlag hadde ansatte profesjonelle låtskrivere som skrev låtene for artistene som var i deres stall. Forlaget oppgaver var å selge inn låtene iii

4 til artister som var i startgropen til å spille inn en sang. Artistene hadde ofte produsenter som saumfarte forlagene for låter som kunne passe til deres artister. De samme låtene ble presentert for vidt forskjellige artister som Elvis Presley og Frank Sinatra. Blant forlagene var det en enorm kamp for å få plassert låtene sine hos artister med stort salgspotensiale. Flere låtskrivere og forlag gikk etterhvert med på å gi artisten status som medkomponist på låtene for å få vedkommende til å spille dem inn. Elvis Presley er på noen sanger oppført som emdkomponist, noe som er et resultat av denne typen forhandliger for at han skulle spille inn sangen. Grunnen til denne forhandligen var at det var mer penger og hente om dem fikk med navnet sitt på låten og ikke bare fremførte den. Etterhvert ble det mer og mer vanlig at artister skrev sine egne sanger. De to store bandene Beatles og Rolling Stones er eksempler på dette i starten av karrierene sine spilte de låter som andre komponerte for dem. Etterhvert begynte de å lage materialet sitt selv. Dette var mer gunstig med tanke på inntekter. Historien forteller at mangeren til Rolling Stones låste vokaliste, Mick Jagger og gitaristen Keith Richard inn på et rom og slapp dem ikke ut før dem hadde skrevet en låt. Når låter er skrevet og artister har gitt dem ut på forlag kan de brukes av andre artister. Dette er et godt eksempel på hva musikproduksjon er. Bealtes sin katalog av sanger er blitt tolket av tusenvis av andre artister i alle sjangere hele verden over. Låtene kan høres helt forskjellige ut fra orginalene, dette er resultatet av musikkproduksjon hvor man har brukt andre virkemidler ved innspillingen og tolket sangen på en annen måte. iv

5 Produksjon Historisk tilbakeblikk De første opptakene av musikk ble gjort på voksruller. Orkesteret som skulle lydfestes spilte sammen inn i en stor tut som satte en stift i vibrasjon som overførte dette til en voksrull. Prinsippet er det samme i neste steg av utviklingen, men nå ble vibrasjonene til stiften overført til en stenkake som den ble kalt. Dette er er så kalte 78 plater som på mage måterer identiske med vinylplaten som var det viktigste musikkmediet fram til CD platen kom, tidlig på 80 tallet. All musikk på både voksrull og stenkaker måtte spilles rett inn av orkesteret uten noen form for redigeringsmuligheter. Produksjon av musikk var på den tiden stort sett arrangementet til orkesterlederen. Etterhvert kom båndopptakeren med mulighet for å ta opptak på en magnetisk tape. Dette var en viktig milepæl. Nå hadde man mulighet til å gjøre mange opptak av samme låt og deretter å klippe opptakene sammen til en låt. Det fines eksempler på låter fra plater på 50 tallet som består av opp til 40 klipp. Her snakker vi om fysiske klipp hvor en person sitter med barberblader og skjærer ut deler fra båndet og setter dem sammen. Utover på 50 taller kom det nye ønsker og tanker om hvordan musikk skulle lyde. Her ble Sun studio i Memphis, Tennessee, en viktig aktør. Dette var blant de første store studioene i verden, og er idag verdenskjent både som museum og studio. I sun på 50 tallet begynt man å bruke effekter på det man skulle spille inn. Den mest kjente effekten og den som oftes forbines med Sun og 50 tallet er ekko effekten. Denne ble flittig brukt på den tiden. Effekten benyttes i høy grad den dag idag. Musikk som ble spilt inn i Sun ble spilt rett inn på tape, først mono og litt senere på to spor som stereo. Det ble gjort på den måten til langt ut på 60 tallet. Utover på 60 tallet ble innspillingsutstyret, dvs båndopptakeren utviklet først til 4 spor, så 8 spor. Dette revolusjonerte musikkproduksjonen og var starten på det vi i dag kjenner til som populærmusikken. Milepælen i så hendelse var innspillingen av Beatles sitt album Sgt. Pepper s Lonley Hearts Club Band(1967) i Abbey Road studio. Med produsenten Geroge Martin og bandet satte de en helt ny standar for hvordan musikk kunne låte og bli produsert. De brukte studioet som et ekstra verktøy i likhet med effektene til instrumentene og ikke bare som et innspillingssted. Den størte forandringen fra 50 tallets innspillinger var nå med flere spor og muligheten til å kunne legge på mer og mer på hver av sangene de produserte. Dette kunne legges på i ettertid etter at sangen har blitt spilt inn. Nå ble det eksperimentert på alle mulige måter i studioene, For eksempel ble lydbåndshastigheten forandre for å skifte karakter på kjene instrumenter. Med mer pålegg kunne nå de fire guttene i Beatles hørs ut som et stort kor når man bare la stemmene deres over hverandre gang på gang. Dette ble utgangspunkv

6 tet for hvordan musikere kom til å jobbe fremover og var med på revolusjonere populærmusikken og bransjen. Etter dette var det helt vanlig å jobbe på denne måten i studioet. Det er ikke uvanlig at et band på 5 medlemmer bruker opp til 60 spor i en produksjon av en låt. Dette hørs mye ut men det er ikke oftes at det er lyd på alle sporene hele tiden i låten. Det kan være en enkel lyd et sted eller en liten strofe med piano. Et eksempel på en lyd som er med i et musikkverk er lyden av et kassapperat fra Pink Floyd sin Money fra Albumet The Dark side of the Moon(1973). Her går lyden av kassapparatet inn som en del av riffet. Det er skjelden man bruker daglige lyder og ikk musikk som pålegg på låter. Men det beviser at det er fult mulig. Den dag idag Utviklingen ved musikkproduksjonen føler sådan med teknologien til resten av verden. Det er ikke vært noe større revolusjonerende hendelser etter Beatles spilte inn Sgt. Pepper i Det gjøres på samme måten idag, men muligheten er større og det er mer muligheter for å kunne produsere musikk. Utstyr og programvarer er mer tilgjengelige. Nå er mye av musikken blitt digitalisert og med dette fører at man lagrer opptakene på harddisker og ikke på bånd. Det fines ennå mange studioer som produsere musikk på bånd. Men for allmenheten er det mer normalt med en digital musikkproduksjon. Tilgjeligheten på programvare og utstyr gjør at du kan med en datamaskin, et input kanal, og en liten mikser praktisk talt spille inn hjemme i stua. Det er flere og flere som har hjemme studioer nå som er basert på det digitale. vi

7 Studio Musikkproduksjon i studio Som sagt er grunnlaget for all musikkproduksjon låten, eller musikkstykket som skal produseres. Når verket som skal spilles inn er valgt må den gis et uttrykk som passer både og artisten og sangens innhold. Man må ta stilling til om man ønsker stor produksjon med pauker og strykere kanskje. Eller en nær produksjon hvor du får følelsen av at artisten sitter i naborommet og spiller for deg. Teksten i sangen gir ofte en pekepinn på hvordan man skal produsere den og i hvilket landskap produksjonen skal ligge. Forskjellige artister har forksjellige måter å uttrykke seg på innenfor musikken sin og sine sjangere. Sissel Kyrkjebø og Åge Aleksandersen ville helt sikkert tolket samme sangen på to vidt forskjellige måter, og brukt forskjellige virkemidler med tanke på stemning og størelse for å oppå lytterens interesse. Det skal sant sier at målgruppen til de to artistene er også forskjellig og det gjør også noe med hvordan artister og produsenter produserer sangene når de er i studio.tempo i sangen er vestentlig for uttrykket og stemingen, en glad låt har har ofte høyt tempo. Derimot en trist sang har oftest lavt tempo. Artister har ofte egne uttrykk over seg som de gjerne vil holde ved like under produksjonene sine, dette blir på en måte artisten varemerke. Noen har varemerket sitt i stemmen mens andre har det i spesiell lyd i instrumentene sine. Dette blir lyden av artistene og det du forbinder artistene med. Det søkes hele tiden under produksjonen mulige løsninger der artistens utrykk kan ivaretas. Det er også mulighet for å hente inn artister fra utsiden, om noen som spiller et spesielt instrument som ingen i bandet kan. Vanlig er å leie inn strykere eller blåsere. Det er skjelden band har egne stryke og blåserekker. Disse er med på å krydre produksjonen av låten. Det er også en risk ved å ta inn for mye hjelp og legge på for mange pålegg på låten. Det kan føre til at du tar vekk utrykket og lyden av artisten. Lyden i hvert enkelt instrumet er også viktig i produksjonen. Det er en rekke beslutninger som må tas som alle er med på å prege slutt resultatet. Noen eksempler: Ønsker det at trommene skal være små og tørre, som de ville lyde hjemme i en stue eller ønskes det at trommene skal har stor klangfull lyd som i en konsertsal. Skal keyboardisten spille flygel som kan oppleves pompøst, eller skal han bruke et forvrengt Fender Rhodes piano. Eller passer det best med lyden av et orgel. vii

8 Gitaristene har en mengde med effekter de kan velge mellom. Skal ha ha vrengt lyd, eller skal han ha masse klang, eller ekko. Eller skal han bare bruke en helt ordinær gitarlyd. Det er enormt mange muligheter for artistene som er i studio og skal produsere sitt verk. Det kan skrues og forandres på alt, men det er et kjent uttrykk som sier les is more det gjør ofte musikken mer ekte. Med ekte menes at det blir mer troverdig og at den er enkel og få tak i. Om det er masse effekter på alt kan det bli et for stort lydbilde og for mye å prøve å få tak i når man skal lytte. Uttrykket og skru seg bort er kjent innenfor musikkproduksjon. Det er derfor ofte artister har med seg en egen produsent i studioet som fungerer som en tredjeperson man kan diskutere med og bruke til å hjelpe seg med å gjøre de rette valgene for å oppnå best mulig resultat. En av de støre utfordringen er å finne en balanse på hvor detaljrik produksjonen skal være. Skjer det for mye kan det ta fokuset bort fra det som er sangens innhold eller budskap. Samtidig er det viktig at lytteren kan oppdage nye ting ved tredje og fjerde gjennomhøring også. Dette gjør låten interessant. viii

9 Min fordypning Låt skriving All musikk produksjon starter med en låt. Siden jeg selv skal produsere musikk må jeg ha en låten å bruke. Jeg har skrevet en låt selv. Prossesen med å lage en låt begynte for min del ved at jeg satt sammen grep på gitaren som passer sammen og har et riff ut av det. Det blir til verset, dermed lagde jeg et nytt riff, som blir til refrenget. Deretter spilte jeg det om og om igjen og prøvde å synge til, tekstene skrev jeg ikke ned i starten, jeg bare spilte og sang og om jeg kom på noe som passet brukte jeg det i det endelige resultatet. Når jeg hadde fått teksten på plass begynte jeg øve, men følte noe manglet og la på et riff til som blir et brekk, et slags nytt vers med som spiller anderledes. Dette for å gjøre det mer interessant og ikke så gjentagende og kjedelig. ix

10 Konklusjon Rett og galt Musikkproduksjon blir til syvende og sist en veldig subjektiv greie. Det finnes ingen fasti for hva som er rett eller galt. Det er opplevesen artistene og produsenten har i studio som bestemmer resultatet av hver låt. Dommeren på hva som er rett og galt blir allikevel publikummet. De tenker ikke på hva som er gjort under produksjonen. De liker det eller liker det ikke. Musikken som kommer på radio før albumet blir sluppet er ofte en viktig pekepinn. I tilegg til å være viktig for artistens promotering gir det også produsenten og artistene en pekpinn på om det fungerer utifra hvor mange som liker låten og hvor mye den blir spilt. x