Musikkproduksjon. Av Oscar Andersen 16. desember 2011

Transkript

1 Musikkproduksjon Av Oscar Andersen 16. desember 2011 i

2

3 Innhold 1 Historisk Opprinelsen Moderne tid Produksjon Historisk tilbakeblikk Den dag idag Studio Musikkproduksjon i studio En sang mange muligheter Intro Michael Jackson, Billie Jean covret av Chris Cornell Young man blues av Mose Allison, covret av The Who og Motorpsycho All you need is love, The Beatles, covret i filmene Love actually og Across the Universe All along the watchtower av Bob Dylan, covret av Jimi Hendrix Get it on, Turboneger, covret av Hayseed Dixie Tabio Cruz, Dinamite, covret av Tyler Ward og London Symphony Orchestra Min fordypning Komponering Produksjon Rockeversjonen Pop versjonen Reggea versjonen Konklusjon Musikkproduksjon Konklusjon Min Fordypning Bibliografi 18 1

4 Innledning Teknikken som er tilgjengelig på det tidspunktet produksjonen ble gjort, preger resultatet kanskje vel så mye som musikerne sitat, musikkprodusent og teknikker Kai Andersen, innehaver av Athletic Sound studio. Ordet musikk kommer fra gresk og betyr musisk kunst. Musene. 1 var for de gamle grekerne kunstens skytsgudinner. Musikk blir gitt definisjonen lyd satt sammen til rytme, melodi og harmoni. 2. Med dette som utgangspunkt skal du nå få lese om hvordan man lager musikk fra ide til ferdig produkt på ulike måter fra det å bruke kroppens evne til å lage lyder eller det er å gjøre det på den moderne måten med den tilgjengelig teknologi vi har idag. Vi vil få innblikk i historien fra når de første sangene ble sunget til de ble skrevet ned. Fra når man tok musikken ut til underholdning for allmennheten. Når notene kom og komponistene skrev for harde livet. Senere kom boktrykker kunsten og verkene ble mer tilgjengelige. Med tilgjengelighet førte også popularitet. Konserter ble oftere holdt og det var mer og mer oppslutning om musikken som ble produsert. Det neste store steget var voksrullene som det ble spilt inn musikk på og som kunne gjengi den når dem ble spilt av. Deretter gikk det slag i slag. Spesielt i Amerika. Det kom etterhvert studioer som gjorde det mulig å spille inn LP plater. LP plater kunne selges, og det solgte. Herfra eksploderte det. Artister ble booket til studioer og plateselskap ble dannet, produsenter satte sine spor i historien. Få tiår senere ble studioet utviklet til et verktøy der artistene gjorde mer enn å bare gå inn og ut og spille inn sangene, de gjorde nye ting. Samtidig med dette hadde mulighetene for fler spor utviklet seg til at det var mulig å legge mer og mer på hver sang. Slik fortsatte det frem til den dag idag hvor alt har blitt mer og mer digitalisert, og det er uendelig med muligheter for hvor mange spor man kan legge på en låt som spilles inn. Det har også kommet flere og flere programmer som gjør at musikk produksjon kan gjøres i hjemmet og det finnes mangfoldige enkle hjemmestudioer på gutterom og i kjellere verden over. Bransjen har tatt det over seg og utvikling har hele tiden gått i demmes favør frem til det digitale tok over, ulovlig nedlastingen er med på å at bransjen nå står foran et enormt problem i forhold til at man ikke får igjen pengene for verkene sine. Bransjen har idag flere utfordringer med at det skal gjøres så enkelt som mulig å få tak i produktene og dette går utover kvaliteten. Man selger komprimerte mp3 filer istedenfor filer AIFF filer som er større og har mye bedre lydkvalitet. De som vokser opp idag er vandt med at sangene er mp3 kvalitet

5 Historisk 1.1 Opprinelsen Helt ifra menneskets opprinnelse har vi vært utstyrt med armer, bein og munn. Det er disse kroppsdelene man vanligvis bruker til å lage lyder. Og når man organiserer lyder sammen til å skape en mening kan det kalles musikk. Før ble lydene man idag kan se på som musikalske lyder brukt til kommunikasjon og varsling. Det ble ikke produsert musikk så langt tilbake i historien. Det er først når de første stammene og byene hadde kommet opp musikk ble brukt i hverdagen, de største herskerne hadde gjerne egne musikere som spilte for dem. Det gikk derfor mest tid til live musikk og ikke til produksjon som i å ta vare på det man spilte. Man hadde selvsagt ikke noen form for mulighet til å ta opp. Men for å bevare musikk holder det bare at den blir skrevet ned og blir gjort mulig å spille igjen. Dette var før notene eksisterte også, og det var sjelden bruk av sang i musikken. Det ble ikke kombinert på samme måte som vi kjenner til idag. Idag er stemmen noe av det viktigste ved musikken allmennheten hører på. På den tiden stemmen ikke ble brukt like mye var heller musikk ikke like populært og utbredt som idag. Musikken var en slags ekstra oppvarting som de rikeste kunne unne seg og høre på. Det var stort sett som bakgrunnslyder i store sammenkomster. For de som sang, de gjorde det oftest uten noe musikk til. Derfor var det lettere å ta vare på sangene enn musikken, siden man skrev ned tekster av sanger. Etterhvert ble musikken og stemmene satt mer og mer sammen. Vi kan lese om sanger fra gamle Hellas, Italia, der var det underholdning. Grekerne benyttet også sangen under sine teater fremførelser. Siden skrivingen i disse gamle rikene ble benyttet var det også letter å kunne ta vare på det man sang og skrive nye verker. Det var også kommet mange fler instrumenter. Og det kom stadig flere og fler som gjorde den musikalske opplevelsen større og større med tiden. 1.2 Moderne tid All musikkproduksjon starter med en sang eller låt som det sies på sjargong. Fram til langt ut på 60 tallet var det vanlig egne låtskrivere som skrev låtene til artisten. Forlag hadde ansatte profesjonelle låtskrivere som skrev låtene for artistene som var i deres stall. Forlaget oppgaver var å selge inn låtene til artister som var i startgropen til å spille inn en sang. Artistene hadde ofte produsenter som saumfarte forlagene for låter som kunne passe til deres artister. De samme låtene ble presentert for vidt forskjellige artister som Elvis Presley og Frank Sinatra. Blant forlagene var det en enorm kamp for å få plassert låtene sine hos artister med stort salgs potensiale. Flere låtskrivere og forlag 3

6 gikk etterhvert med på å gi artisten status som medkomponist på låtene for å få vedkommende til å spille dem inn. Elvis Presley er på noen sanger oppført som medkomponist, noe som er et resultat av denne typen forhandlinger for at han skulle spille inn sangen. Grunnen til denne forhandlingen var at det var mer penger og hente om dem fikk med navnet sitt på låten og ikke bare fremførte den. Etterhvert ble det mer og mer vanlig at artister skrev sine egne sanger. De to store bandene Beatles og Rolling Stones er eksempler på dette i starten av karrierene sine spilte de låter som andre komponerte for dem. Etterhvert begynte de å lage materialet sitt selv. Dette var mer gunstig med tanke på inntekter. Historien forteller at manageren til Rolling Stones låste vokalisten, Mick Jagger og gitaristen Keith Richard inn på et rom og slapp dem ikke ut før dem hadde skrevet en låt. Når låter er skrevet og artister har gitt dem ut på forlag kan de brukes av andre artister. Dette er et godt eksempel på hva musikkproduksjon er. Bealtes sin katalog av sanger er blitt tolket av tusenvis av andre artister i alle sjangere hele verden over. Låtene kan høres helt forskjellige ut fra originalene, dette er resultatet av musikkproduksjon hvor man har brukt andre virkemidler ved innspillingen og tolket sangen på en annen måte. 4

7 Produksjon 2.1 Historisk tilbakeblikk De første opptakene av musikk ble gjort på voksruller. Orkesteret som skulle lydfestes spilte sammen inn i en stor tut som satte en stift i vibrasjon som overførte dette til en voksrull. Prinsippet er det samme i neste steg av utviklingen, men nå ble vibrasjonene til stiften overført til en stenkake som den ble kalt. Dette er er så kalte 78 plater som på mange måter er identiske med vinylplaten som var det viktigste musikkmediet fram til CD platen kom, tidlig på 80 tallet. All musikk på både voksrull og stenkaker måtte spilles rett inn av orkesteret uten noen form for redigeringsmuligheter. Produksjon av musikk var på den tiden stort sett arrangementet til orkesterlederen. Etterhvert kom båndopptakeren med mulighet for å ta opptak på en magnetisk tape. Dette var en viktig milepæl. Nå hadde man mulighet til å gjøre mange opptak av samme låt og deretter å klippe opptakene sammen til en låt. Det fines eksempler på låter fra plater på 50 tallet som består av opp til 40 klipp. Her snakker vi om fysiske klipp hvor en person sitter med barberblader og skjærer ut deler fra båndet og setter dem sammen. Utover på 50 taller kom det nye ønsker og tanker om hvordan musikk skulle lyde. Her ble Sun studio i Memphis, Tennessee, en viktig aktør. Dette var blant de første store studioene i verden, og er idag verdenskjent både som museum og studio. I Sun på 50 tallet begynt man å bruke effekter på det man skulle spille inn. Den mest kjente effekten og den som ofte forbundet med Sun og 50 tallet er ekko effekten. Denne ble flittig brukt på den tiden. Effekten benyttes i høy grad den dag idag. Musikk som ble spilt inn i Sun ble spilt rett inn på tape, først mono og litt senere på to spor som stereo. Det ble gjort på den måten til langt ut på 60 tallet. Utover på 60 tallet ble innspillingutstyret, dvs båndopptakeren utviklet først til 4 spor, så 8 spor. Dette revolusjonerte musikkproduksjonen og var starten på det vi i dag kjenner til som populærmusikken. Milepælen i så hendelse var innspillingen av Beatles sitt album Sgt. Pepper s Lonley Hearts Club Band(1967) i Abbey Road studio. Med produsenten George Martin og bandet satte de en helt ny standard for hvordan musikk kunne låte og bli produsert. De brukte studioet som et ekstra verktøy i likhet med effektene til instrumentene og ikke bare som et innspillingssted. Den største forandringen fra 50 tallets innspillinger var nå med flere spor og muligheten til å kunne legge på mer og mer på hver av sangene de produserte. Dette kunne legges på i ettertid etter at sangen har blitt spilt inn. Nå ble det eksperimentert på alle mulige måter i studioene, For eksempel ble lydbåndhastigheten forandre for å skifte karakter på kjente instrumenter. Med mer pålegg kunne nå de fire guttene i Beatles høres ut som et stort kor når man bare la stemmene deres over hverandre gang på gang. 5

8 Dette ble utgangspunktet for hvordan musikere kom til å jobbe fremover og var med på revolusjonere populærmusikken og bransjen. Etter dette var det helt vanlig å jobbe på denne måten i studioet. Det er ikke uvanlig at et band på 5 medlemmer bruker opp til 60 spor i en produksjon av en låt. Dette høres mye ut men det er ikke ofte at det er lyd på alle sporene hele tiden i låten. Det kan være en enkel lyd et sted eller en liten strofe med piano. Et eksempel på en lyd som er med i et musikkverk er lyden av et kasseapparat fra Pink Floyd sin Money fra Albumet The Dark side of the Moon(1973). Her går lyden av kasseapparatet inn som en del av riffet. Det er sjelden man bruker daglige lyder og ikke musikk som pålegg på låter. Men det beviser at det er fult mulig. 2.2 Den dag idag Utviklingen ved musikkproduksjonen føler sådan med teknologien til resten av verden. Det er ikke vært noe større revolusjonerende hendelser etter Beatles spilte inn Sgt. Pepper i Det gjøres på samme måten idag, men muligheten er større og det er mer muligheter for å kunne produsere musikk. Utstyr og programvarer er mer tilgjengelige. Nå er mye av musikken blitt digitalisert og med dette fører at man lagrer opptakene på harddisker og ikke på bånd. Det fines ennå mange studioer som produsere musikk på bånd. Men for allmennheten er det mer normalt med en digital musikkproduksjon. Tilgjengelighet på programvare og utstyr gjør at du kan med en datamaskin, et input kanal, og en liten mikser praktisk talt spille inn hjemme i stua. Det er flere og flere som har hjemme studioer nå som er basert på det digitale. 6

9 Studio 3.1 Musikkproduksjon i studio Som sagt er grunnlaget for all musikkproduksjon låten, eller musikkstykket som skal produseres. Når verket som skal spilles inn er valgt må den gis et uttrykk som passer både og artisten og sangens innhold. Man må ta stilling til om man ønsker stor produksjon med pauker og strykere kanskje. Eller en nær produksjon hvor du får følelsen av at artisten sitter i naborommet og spiller for deg. Teksten i sangen gir ofte en pekepinn på hvordan man skal produsere den og i hvilket landskap produksjonen skal ligge. Forskjellige artister har forskjellige måter å uttrykke seg på innenfor musikken sin og sine sjangere. Sissel Kyrkjebø og Åge Aleksandersen ville helt sikkert tolket samme sangen på to vidt forskjellige måter, og brukt forskjellige virkemidler med tanke på stemning og størrelse for å oppå lytterens interesse. Det skal sant sier at målgruppen til de to artistene er også forskjellig og det gjør også noe med hvordan artister og produsenter produserer sangene når de er i studio. Tempo i sangen er vesentlig for uttrykket og stemningen, en glad låt har har ofte høyt tempo. Derimot en trist sang har oftest lavt tempo. Artister har ofte egne uttrykk over seg som de gjerne vil holde ved like under produksjonene sine, dette blir på en måte artisten varemerke. Noen har varemerket sitt i stemmen mens andre har det i spesiell lyd i instrumentene sine. Dette blir lyden av artistene og det du forbinder artistene med. Det søkes hele tiden under produksjonen mulige løsninger der artistens utrykk kan ivaretas. Det er også mulighet for å hente inn artister fra utsiden, om noen som spiller et spesielt instrument som ingen i bandet kan. Vanlig er å leie inn strykere eller blåsere. Det er sjelden band har egne stryke og blåserekker. Disse er med på å krydre produksjonen av låten. Det er også en risk ved å ta inn for mye hjelp og legge på for mange pålegg på låten. Det kan føre til at du tar vekk utrykket og lyden av artisten. Lyden i hvert enkelt instrument er også viktig i produksjonen. Det er en rekke beslutninger som må tas som alle er med på å prege slutt resultatet. Noen eksempler: Ønsker det at trommene skal være små og tørre, som de ville lyde hjemme i en stue eller ønskes det at trommene skal har stor klangfull lyd som i en konsertsal. Skal keyboardisten spille flygel som kan oppleves pompøst, eller skal han bruke et forvrengt Fender Rhodes piano. Eller passer det best med lyden av et orgel. 7

10 Gitaristene har en mengde med effekter de kan velge mellom. Skal ha ha vrengt lyd, eller skal han ha masse klang, eller ekko. Eller skal han bare bruke en helt ordinær gitar lyd. Det er enormt mange muligheter for artistene som er i studio og skal produsere sitt verk. Det kan skrues og forandres på alt, men det er et kjent uttrykk som sier les is more det gjør ofte musikken mer ekte. Med ekte menes at det blir mer troverdig og at den er enkel og få tak i. Om det er masse effekter på alt kan det bli et for stort lydbilde og for mye å prøve å få tak i når man skal lytte. Uttrykket og skru seg bort er kjent innenfor musikkproduksjon. Det er derfor ofte artister har med seg en egen produsent i studioet som fungerer som en tredjeperson man kan diskutere med og bruke til å hjelpe seg med å gjøre de rette valgene for å oppnå best mulig resultat. En av de større utfordringen er å finne en balanse på hvor detaljrik produksjonen skal være. Skjer det for mye kan det ta fokuset bort fra det som er sangens innhold eller budskap. Samtidig er det viktig at lytteren kan oppdage nye ting ved tredje og fjerde gjennomhøring også. Dette gjør låten interessant. 8

11 En sang mange muligheter 4.1 Intro De fleste av de mest populære sangene som blir laget blir ofte coveret og utgitt på nytt av andre artister. Låtene som blir gjort på nytt blir gjort på forskjellige måter. Noen blir gjort nesten identiske som originalen. Andre blitt gjort helt forskjellige. Coverlåter er et flott eksempel på hva produksjonen av en låt har og si for resultatet. I følge en artikkel i avisen te independent fra , er The beatles sine to sanger, Elenor Rigby og Yesterday de to sangene som er blitt coveret mest igjennom tidene. Det står ikke noe om hvordan disse sangene har blitt coveret eller om de har blitt utgitt. Det er vanskelig å holde oversikten over hvor mange ganger en sang kan ha blitt coveret. Det ligger foreksempel mange cover versjoner på youtube som aldri har blitt gitt ut. Og band som spiller live spiller innimellom cover sanger imellom sine sanger. Hvorfor sangene blir coveret er det ingen fasit på. Noen gjør det i håp om å selge og tjene litt på det. Selv om det er låtskriveren som sitter igjen med den største gevinsten når sangen blir spilt av på radio, tv eller andre medier. Variasjonene av coversangene viser mulighetene man har når man skal produsere en sang. Det finnes som sagt utallige coverversjoner som har blitt gitt ut og ikke blitt gitt ut Michael Jackson, Billie Jean covret av Chris Cornell Versjonen Chris Cornell har laget av Michael Jacksons super hit fra albumet Thriller(1982). Jackson sin original versjon blir drevet frem av taktfaste trommer og den igjenkjennelige bassgangen og synt akkordene som kommer oppå bassen. Utover dette er det stemmen til Michael som lager resten av lydbildet, med sitt særpreg og med noen egne lyder han lager når han synger. Sangen er veldig takt fremhevet med de kraftige trommene og bassen som går hele veien igjennom på samme måte. Chris Cornell sin versjon av denne blir gjort på en helt annen måte, her er det kun en gitar som er hovedlyden av instrumentene. Over gitaren som spiller fingerspill på akkordene som blir brukt ligger stemmen til Chris Cornell. Noen enkle trommer og piano akkorder ligger på på versene mens under refrenget kommer det hele akkorder fra gitaren og trommene blir kraftigere og det blir brukt med fra både cymbaler og trommer. Siden trommene ikke er overflødige og det er stemmen som er hoved drivkraften i denne versjonen høres denne mer flytende ut enn originalen som kan virke mer statisk

12 Fra det statiske og drivende til det flytende, her er det samme låten som har fått en hel nye profil. Melodien på sangen er også helt anderledes fra Michael Jackson sin original til Chris Cornell sin cover versjon. Dette kan virke som to helt forskjellige sanger om man ikke vet det er en cover Chris Cornell utøver. Her ser vi resultatet av en produksjon hvor musikerne vil gjøre noe nytt av en annen sang og på en måte kler den ned, ved å ta av dem kraftigste drivkraften i trommene og bassen på originalen til å få en mer flytende versjon hvor stemmen til Chris Cornell driver cover versjonen fremover Young man blues av Mose Allison, covret av The Who og Motorpsycho Originalen til Mose Allison er en piano versjon med riffet som går på piano og med noen typisk myke jazz trommer og med Mose Allisons stemme. Riffet gjentar seg hele sangen igjennom, og veksler med synginga. Synginga og riffet ligger aldri samtidig og oppå hverandre. The Who sin versjon holder seg til samme oppbygningen med riffet og sangen hver for seg. Men de har byttet ut pianoet med en elektrisk gitar, og lagt til bass med trommene og gitaren. Trommene kommer på i løpet av syngingen på versene og er med på bygge opp før man kommer til refrenget. Lyden av den elektriske gitaren er typisk 70 talls fuzz med litt lite bass i. Det er den gitaren som driver sangen i refrengene mens det er stemmen som driver sangen på versene. På den måten er sangen nesten identiske bortsett fra valg av instrumenter. Motorpsyco sin versjon av Young man blues er igjen en cover av hvordan The Who har gjort det. De har også byttet ut piano riffet til og bli et gitar riff. De har også lagt til mer av at bassen er frempreget under riffet i motsetning til The Who. Gitarlyden til Motorpsycho er her litt hardere, det vil si den har litt mindre topp og mer bånn i lydbildet. Bassen er tung og med mye bånn og litt fuzz på toppen. Trommene er tørrere enn The Who sine. Det gjør at Motorpsycho versjonen kan virke litt hardere i kantene. Her ser vi et eksempel på samme sangen gjort tre ganger, de i oppbygningen helt like men valg av instrumenter og lyd mer med på å skape tre forskjellige lydbilder. Men det fult mulig å gjenkjenne med engang at det er samme sangen. Dette på grunn av riffet man hører i alle tre versjonene All you need is love, The Beatles, covret i filmene Love actually og Across the Universe The Beatles katalogen er blant de som har blitt covret mest opp igjennom tidene. All you need is love er ingen unntak i katalogen deres. Original versjonen starter med blåserekke som spiller første strofe av den Franske nasjonalsangen før et kor tar over sammen med trommene, bassen og gitaren. Etter litt kommer det med strykere som tar mye av lydbildet. Den igjenkjennelige litt tynne men skjøre stemmen til John Lennon er den som drar låten fremover sammen med koret, trommene og bassen. Blåsere og strykere blir mer med som pynt under hele sangen. Det er selvsagt ikke tilfeldig hvordan både strykere og blåsere til tider bare er bakgrunn og pynt mens de under enkelte strofer er bærebjelkene i låten. Dette er et vanlig lydbilde fra hvordan The Beatles produserte låtene sine. Det var masse av lyd og de forskjellige lydene fra instrumenter bytter ofte på og være drivkraften og ha hovedrollen i lydbildet. Versjonen i Love Actually filmen som er sunget av Lyden David Hall, starter rett inn i koret 10

13 som i Beatles sin versjon kommer etter blåserenes start. Når trommene, bassen og lead vokalen kommer inn forblir nesten sangen som det hele veien ut. Det er ingen andre instrumenter som kjemper om hovedrollen i lydbildet eller som får den bortsett fra en sologitar som også Beatles har. Denne versjonen er veldig lik originalen, den er bare gjort litt mindre med færre elementer som er med på å skape Beatles sitt store lydbilde. All you need is love versjonen fra filmen Across the Universe startet rett på verset hvor Jim Sturgess synger helt alene uten koret som er med på de to andre versjonene. Her er det bare akkorder på et orgel som holdes i bakgrunnen. Hele første verset og første refrenget i denne versjonen går slik. En dameduo synger som koret på de andre versjonene med sammen med Jim Sturgess før hele bandet kommer inn. Bandet som kommer inn er litt mer rocket med en liten effekt på gitaren som spiller det samme som blåsere og strykere spiller i original versjonen. På refrenget, ligger det en annen stemme høyt over hovedstemmen som er forskjellige fra de to andre versjonene. Produksjonen av disse tre sangen er ganske like, forskjellen ligger hovedsakelig i hvordan de blir fremhevet under hele sangen og på hva som skal ha hovedplassen i lydbildet. Beatles har flere ting som bytter på og ta hovedrollen, Lyden David Hall sin versjon fra litt færre elementer i lydbildet enn Beatles men fremdeles flere enn Jim Sturgess sin versjon. Dette er et godt eksempel på at en produksjon kan være alt i fra kjempe stor til liten. Med hovedsakelig de samme instrumentene All along the watchtower av Bob Dylan, covret av Jimi Hendrix Det er ikke alle som vet at All along the watchtower er skrevet av Dylan, mange tror den er Jimi Hendrix sin sang. Dette er et bevis på at andre musikere kan ha coveret sangene til andre og gjøre sin versjon mer kjent enn opphavsperson sin. Dylan versjonen er en typisk tidlig Dylan sang med munnspill, akustisk gitar, bass og trommer. Det er en slags fin flyt i sangen og det kommer litt av gitarspillingen med hovedsakelig av melodien på sangen og måten det spilles trommer på. Hendrix sin versjon er nok engang en typisk versjon for artisten som utøver den, her Jimi Hendrix. Den bærer klart preg av mye gitar både i mengde og spilling. Melodien på sangen er litt hardere en Dylan sin flytende melodi. Drivkraften til Hendrix er gitarspillingen hans. De andre musikerne blir litt som et backing band. Det oser over av soloer og små gitar detaljer. Hovedforskjellen på disse to sangene uten om at Dylan har akustisk gitar og Hendrix elektrisk er måten de drives fram på, Dylan sin sang flyter mens Hendrix sin svinger Get it on, Turboneger, covret av Hayseed Dixie Turboneger er et rockeband med tre gitarer, en bass, et trommesett og en vokalist. Låten Get it on bærer preg av og være tung, Det er nok lagt på fler enn tre gitarer under produksjonene og innspillingen av denne låten. Det et par gitarer som holder hoved riffet, mens det ligger en rekke solo gitarer oppå dem som spiller små partier med egne små riff over hoved riffet. Dette gir et stort lydbilde. Med tighte trommer og bass, blir lydbildet stort. Og med så mange gitarer med effekter blir det tungt. En skrikende vokal som kjemper om å få plass i bildet men allikevel klarer det viser hvor bredt lydbildet er selv om det 11

14 er flere ganske like gitarer her. Hayseed Dixie er et bluegrass band og det bærer lydbildet deres preg av. Det er et band som gjør andre kjente sanger om til bluegrass versjoner og det er det dem har gjort med Turboneger sin Get it on. De har byttet ut hovedgitarene med med en akustisk gitar og banjo. Istedenfor for solo gitar ligger det på en fele over disse to andre. Banjoen går hele låten igjennom sammen med de enkle trommene og den akustiske gitaren. Det er disse fire instrumentene og vokalen som er hele lydbildet her. Sangen er likt bygd opp, samme riffet hos hovedgitaren og med andre instrumenter isteden for gitarer over den hos Hayseed Dixie. Hovedforskjellen på disse to bandene og produksjonen er instrumentene og byttet av sjanger Tabio Cruz, Dinamite, covret av Tyler Ward og London Symphony Orchestra Tabio Cruz, Dinamite, covret av Tyler Ward og London Symphony Orchestra. Originalen er en party og dance versjon som ofte blir spilt på nattklubber. Den bærer preg av mye bass på takten og et fengede refreng hvor stemmen kommer frem på en hyggelig og allsang vennlig måte. Det er enkel tekst og sangen blir drevet frem av takten og den bygger seg opp før hvert refreng. Typisk danceclub sang som gjentar seg selv. Tyler Ward sin versjon er strippet ned fra alle datalydene og den kraftige bassen ned til kun gitar og stemmen han har. Dette er en helt enkel versjon, hvor gitaren spiller akkordene fra danceversjonen og Tyler Ward synger over i samme melodi som det blir gjort i originalen. London Symphony Orchestra gjør den på sin egen måte. Det er klart det er forskjell når det er et helt orkester bestående av strykere og blåsere. Men man hører helt klart at det er samme sangen. De spiller melodien som det blir sunget etter i de to andre sangene og de spiller også akkordene som de holder seg til. Dette er noe helt annet en dance versjonen. Her er det storheten av hele orkesteret som drar sangen fremover og ikke bare den standhaftige bassen i danceversjonen. Det er litt samme som tidligere nevnt blir versjoner med kraftig trommer litt mer statiske enn versjoner som ikke bæres frem av trommer. Det er helt klart at helheten fra orkesteret gjør denne låten mer flytende. 12

15 Min fordypning 5.1 Komponering All musikk produksjon starter med en låt. Siden jeg selv skal produsere musikk må jeg ha en låten å bruke. Jeg har skrevet en låt selv. Prosessen med å lage en låt begynte for min del ved at jeg satt sammen grep på gitaren som passer sammen og har et riff ut av det. Det blir til verset, dermed lagde jeg et nytt riff, som blir til refrenget. Deretter spilte jeg det om og om igjen og prøvde å synge til, tekstene skrev jeg ikke ned i starten, jeg bare spilte og sang og om jeg kom på noe som passet brukte jeg det i det endelige resultatet. Når jeg hadde fått teksten på plass begynte jeg øve, men følte noe manglet og la på et riff til som blir et brekk, et slags nytt vers som blir spilt anderledes. Dette for å gjøre det mer interessant og ikke så gjentakende og ensformig. 5.2 Produksjon Når jeg hadde ferdig sangen og spilt den inn på et take med macen og quicktime player innspillingverktøyet. Nå hadde jeg utgangspunkt i min sang som besto av disse grepene på gitaren, verset Dm, Am, G. Refrenget i C, H, F og breket som var Am, E. Jeg spilte inn tre forskjellige versjon med dette som utgangspunkt i programmet Logic Express. Dette gjorde jeg hjemme med en liten 8 spors mixer, en mikrofon, en v-amp, en akustisk gitar, to elektriske gitarer, en elektriskbass, en trommemaskin, en liten afrikansk tromme og et munnspill. Her fikk jeg kjenne litt på hvordan man i praksis kan utøve musikk på forskjellige måter ved å endre tempo, bruk av instrumenter og lyder i instrumentene med samme utgangspunkt. Det er forskjellige virkemidler i hver av sangene som driver de fremover. For å høre resultatet og forskjellen i de tre versjonene jeg har laget sjekk vedlagte filer med navn, sang1.mp3, Pop.mp3, Rock.mp3 og Reggea.mp Rockeversjonen Dette var den første jeg spilte inn. Normalt er det vanlig under innspilling er å starte med trommene og bassen. Jeg gikk bort ifra det av den grunn jeg var alene og bare kunne spille et instrument av gangen. Så jeg la på alle sangen en ledende gitar som jeg senere la alt det andre oppå. Det er ikke optimalt i forhold til å holde samme takt igjennom hele sangen. Siden trommene og bassen blir lagt på senere. Og i en sang som denne er det vesentlig med trommene og bassen 13

16 at de holder takten, siden det er gitaren og trommen som er drivkraften for denne type musikk. Det ble en litt punkrock versjon, Der gitaren bare spiller akkordene med barregrep og effekt på gitarlyden. Som sagt er drivkraften i denne sangen trommene og gitaren. Det er vanlig for den type rockesanger. Bassen ligger bare oppå og spiller helt det samme som gitaren hele veien Pop versjonen På denne sangen var det gitaren med fingerspillingen som var hoveddrivkraften. Og om jeg hadde hatt en bra stemme og legge til ville den vært med på og bære sangen, litt på samme måten som versjonen til Chris Cornell av Billie Jean. Utover den akustiske gitaren ligger det på en bass som som spiller de samme tonene som gitaren spiller fingerspillet i. Munnspillet og trommene som ligger på blir litt som pynt, det er ikke vesentlig og ha med, men det gjør sangen litt mer interessant. Det blir litt mer for øret å høre. Enn bare gitaren, og bassen. I denne versjonen hvor jeg ikke har med noen vokal er blir de enda viktigere for lydbildet. Hvis ikke hadde det blitt for ensformig Reggea versjonen Starter med en tromme intro. Dette er typisk reggea sanger. Også går den i reggea tempo. Her ligger det to gitarer, den ene spiller akkordene som vanlige grep. Den andre gitaren spiller barregrep og ligger litt bakpå. Trommene som høres er en liten afrikansk tromme. Bassen er her mer utpreget og spiller skalaer og vandrer mellom grepene gitarene holder seg innenfor. Det er hovedsakelig gitarene som er drivkraften her. Men som et slags bakgrunns driv høres bassen og den spiller mer enn bare de samme grepene som sagt og det gjør at den bygger oppunder gitarspillingen samtidig som den skaper en slags driv i spillingen sin. Hovedforskjell i de tre forskjellige sangen ligger i takten og lyden i instrumentene. Det er hovedsakelig gitaren som er drivkraften i alle tre sangene. Forskjellen på gitaren fra sang til sang er lyden av den og hvordan den blir spilt på. I rockesangen er det barregrep med fuzzeffekt. I Pop versjonen er det en akustisk gitar med fingerspill og i reggea versjonen er det både vanlige grep og barregrep som spilles sammen på en akustisk gitar. Bassen i de tre forskjellige sangen spilles også forskjellig, i rockeversjonen er det en rockbass, med litt effekt på og spiller med plekter og spiller akkurat det samme som gitaren spiller. I Pop versjonen, spilles det med fingrene og den spiller kun hovedtonene til gitaren og blir liggende på dem. Og lyden er dypere med mer bånn uten effekt på. I reggea versjonen spilles det også med fingrene med her spiller det skalaer og det bygges opp mellom hver gang gitaren skifter grep. Lyden har litt mer topp her enn i den helt rolige pop bassen. 14

17 Konklusjon 6.1 Musikkproduksjon Musikkproduksjon blir til syvende og sist en veldig subjektiv greie. Det finnes ingen fasit for hva som er rett eller galt. Det er opplevelsen artistene og produsenten har i studio som bestemmer resultatet av hver låt. Dommeren på hva som er rett og galt blir allikevel publikummet. De tenker ikke på hva som er gjort under produksjonen. De liker det eller liker det ikke. Musikken som kommer på radio før albumet blir sluppet er ofte en viktig pekepinn. I tillegg til å være viktig for artistens promotering gir det også produsenten og artistene en pekepinn på om det fungerer utifra hvor mange som liker låten og hvor mye den blir spilt. Det å produsere musikk har ikke noen klar fasit. Det kommer an på hva man vil med sangen man skal lage og hvem det er beregnet for å nå ut til. Det er uttalingen muligheter når man skal skape musikk og produsere et ferdig resultat. Den beste konklusjonen er nok det Kai Andersen sa om at det er teknikken som er tilgjengelig på det tidspunktet produksjonen blir gjort, preger resultatet kanskje like mye som musikerne. Det som menes med dette er at man kan ikke gjøre ting man ikke har kunnskap om. Som på 50 tallet var det ikke mulig å spille inn en sang på 64 spor. Noe som er vanlig idag. Teknologien setter grenser for hva som er mulig og ikke mulig. Selv om man idag er kommet så langt at det er få grenser for hva man får til. Om det ikke går å gjøre akkurat det man tenker på der og da, er det mulighet til å gjøre det et annet sted og bare transportere filen med musikken på til det stedet du er. Det at de som dømmer musikken din er kjøperen gjør dette til en vanskelig ting og sette noen klar konklusjon på. Noen mener at en type musikk er det beste mens en hel del andre kan mene at det er en annen type musikk som er det beste. At dommeren er menneskene gjør at det er menneskene som stiller sine enkelte konklusjoner til hver enkelt sang det hører. 15

18 Konklusjon 7.1 Min Fordypning Jeg har alltid vært interessert i musikk og produksjon av musikk. Men ikke før nå gått så dypt inn i dette. Jeg har flere ganger spilt inn enkle sanger med bare gitaren i både logic express, quicktime player og audacity. Men nå fikk jeg brukt mye tid på selve programmet Logic og satt meg inn i dette og prøvd og feilet. Jeg har blitt mer kjent med programmet og funnet ut hvordan det fungerer utover å bare trykke på record og spille inn. Selv om det er på effekter på de ferdige versjonene jeg har har jeg test ut mange av effektene som er innebygd i programmet og har en større oversikt over det nå, det er godt å ha til senere bruk av verktøyet. Jeg har under innspillingene prøvd ut forskjellige måter og spille på, det har også med produksjon å gjøre og rent fysisk spille musikk. Om med å bruke dette sammen føler jeg at jeg selv har blitt en bedre og litt mer bevisst musiker dette halvåret. Når det kommer til å lytte til musikk hører jeg til vanlig mye på musikk. Men når jeg skulle høre på musikk med tanke på å høre etter produksjoner og ting jeg syntes passer og ideer om hvorfor har dem gjort sånn og ikke sånn. Føler jeg her også at jeg blitt mer bevisst. Jeg kan nå høre en gitar og stemme og kunne høre for meg samme sangen med et helt band. Jeg har nok hatt muligheten til dette tidligere også men jeg har ikke vært så bevisst på det. Dette kommer av at jeg har hørt mye musikk men også gjort en liten del innspilling og produksjon selv nå og tenkt over hva jeg gjør. Etter første veiledning, var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde sett for meg og holde på med den musikken jeg liker best spille rock og bruke dette i fordypningen. Men veilederen sa jeg burde fordype meg mer i klassisk musikk. Jeg så filmen Amadeus etter anbefaling fra veileder. Filmen ga mersmak og den scene hvor Mozart ligger for døden og hører hele stykket han får Salieri til å skrive ned. Scenen er flott når den viser at Mozart først nynner musikken forså kommer hele stykket og fyller lydbildet. Det er var veldig inspirerende. Og jeg tenkte over det til hvordan jeg kunne bruke det til å lage min musikk. Dessverre for min egen del er jeg ikke på langt nær så musikalsk som det Mozart var. Derfor ble det begrenset hva jeg fikk til og komponere oppi hodet mitt. Men når jeg fikk inn et og et instrument på lydspor i Logic følte jeg at jeg kunne legge til og gjøre om litt fordi jeg kunne høre meg til hva som passet og hva som manglet i de tre forskjellige versjonene. Jeg valgte og fordype meg inn i det jeg driver med og se det på en annen måte enn å lese meg opp innenfor klassisk musikk. Dette fant jeg ut at var best for 16

19 min egen del senere at jeg heller kunne lære meg og beherske Logic og kunne være til hjelp når musikk skal produseres. Kunne si ifra at her trenger man en blåse rekker eller ikke og begrunne det. Hadde jeg hatt et fult studio og flust med musikere tilgjengelig under innspillingen mine ville nok resultatet vært anderledes enn det er. Men her kommer det fram at teknologien og muligheten du har der du er er med på prege resultatet. 17

20 Bibliografi Nettet: Om de greske musene: ( ) Definisjon på musikk: ( ) Artikkel i The indenpendent om mest coverede sanger: ( ) ( ) Bøker: Jim Cogan og Mark William, Temples of Sound Inside the great Recording Studios, San Francisco, Geoff Emerick og Howard Massey. Here there and everywhere My life Recording the Music of THE BEATLES, New York John Reosch. The Legendary Joe Meek the telestar man, London, David Simons. Studio Stories, San Francisco, 2004 Bruce Swedien. In the studio with Michael Jackson, New York, Richard Williams. Phil Spector out of his head, New York,