Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon / eller e-post kristin.grindberg@namsos.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 10/14 Husleieøkning 2014 PS 11/14 PS 12/14 RS 4/14 Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Nye kommunale barnehager -forprosjekt Mål- og strategidokument for grunnskolene i Namsos, Hilmar Klingen Leder/sign Kristin N. Grindberg Sekretær/sign

2

3 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 10/14 Husleieøkning 2014 PS 11/14 PS 12/14 RS 4/14 Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Nye kommunale barnehager -forprosjekt Mål- og strategidokument for grunnskolene i Namsos,

4 Namsos kommune Eiendomsavdelingen Namsos Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Svein Flasnes Saksframlegg Husleieøkning 2014 Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak 10/14 Møtedato Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune vedtar å oppjustere husleien i henhold til vedlagte liste. (Husleieoversikt pr 5.mai 2014.) Endringene gjøres gjeldende fra 1. juni Økningene er på 500,- kr. pr. mnd. for de fleste, mens det for Namsos bo og velferdssenter økes med 1000,- kr. pr. mnd. 2. Det varsles om tilpassing til gjengs leie for eksisterende avtaler med virkning fra 1. januar Det justeres da mot samme nivå som gjeldende satser i pkt Det gjøres årlig tilpassing til alle leietakere har kommet på samme nivå.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Husleieoversikt pr 8. april Y Kopi av samlet oversikt Y Husleieoversikt pr 5.mai 2014 Y Kopi av forslag til beregning av husleie 5 mai 14. S Husleieøkning 2014 Vedlegg 1 Husleieoversikt pr 5.mai 2014 Saksopplysninger Vedtatt økonomiplan legger opp til økte husleieinntekter. Potensialet er belyst i rapport fra Agende Kaupang. I denne rapporten foreslås det å øke husleiene slik at det gir en årliginntektsøkning på 2 mill. kroner. Dette er videre tatt inn i kommunens økonomiplan og vedtatt sammen med årets budsjett. I rapporten fra Agenda Kaupang er det satt opp følgende forslag til leie-økning. Type/sted Ant. enh. Sum kroner Konsekvens Namsos Bo & V. senter (selvkost) 72 kr Stigning kr.1000 Under kr ,-/mnd. 62 kr Stigning kr. 400,- Andre (over kr ,-) 186 kr Stigning kr. 400,- Inntektsøkning 320 kr Namsos Bo og Velferdssenter gis den største økningen da det etter forrige tilpassing til gjengs leie fortsatt var et gap i denne størrelsesorden opp til selvkost på senteret. Det inngås ca. 70 nye husleieavtaler hvert år. Dette er basert på erfaringer fra 2005 til i dag. Om det vedtas nye leiesatser gjeldende fra juni 2013 kan vi regne med å få ca. 35 nyekontrakter med nye satser i løpet av året. Videre er det ca. 210 leietakere som oppfyller kravene til justering etter reglene om «tilpassing til gjengs leie». Gjenstående ca 90 leietakere kan da justeres i løpet av kommende 3 års periode. Med de forslag til økninger som er nevnt ovenfor på henholdsvis 1000,- og 400,- kr. pr. mnd. vil en ha nådd en økning av inntektene på i 2015.( ca. 80 % av målet) Med økninger på henholdsvis 1000,- og 500,- kr. pr. mnd. vil en ha nådd (ca.90 % av målet) på samme tid.

6 Vurdering Rådmannen mener det er viktig at kommunen når de mål som er satt raskest mulig. Det tilrås derfor at husleiene økes som nevnt i saksopplysningene med henholdsvis 1000,- og 500,- kr. pr. mnd. gjeldende fra 1. juni Økningene er på 500,- kr. pr. mnd. for de fleste, mens det for Namsos bo og velferdssenter økes med 1000,- kr. pr. mnd. Dette er begrunnet med at det ved siste tilpassing av leiene i 2008 var et gap opp mot selvkost på vel 1000,- kr. pr. mnd. Rådmannen mener at det etter denne justeringen vil være et riktig nivå på leiene med tanke på boligenes standard. Miljømessig vurdering Saken medfører ingen endringer i forhold til påvirkning av det ytre miljø.

7 Husleieoversikt Namsos Sted Adresse Leie 2014 Tillegg fra 1.juni 2014 Ny leie Skogtun Andersmov ,00 500, ,00 Oms. Bolig Bjørumsbrekka 10A, 1+2etg.h+10B,1+2etg.v 3 460,00 500, ,00 Oms. Bolig Bjørumsbrekka 10A, 1+2etg.v+10B,1+2etg.h 3 900,00 500, ,00 Oms. Bolig Johan Wiiks veg ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Bj ørumsbrekka 12A, 1+2 etg.h / 12B. 1-2 etg.v 3 460,00 500, ,00 Flykt. Bolig Bjørumsbrekka 12A, 1+2 etg.v / 12B, 1-2 etg.h 3 900,00 500, ,00 Bangsundpensj.bolig Bangsundvegen 2 B 5 120,00 500, ,00 Oms. Bolig Ludvig Kr. Daasv 8-1+2etg.h+v 6 500,00 500, ,00 Oms. Bolig Ludvig Kr. Daasv 8-1+2etg.m 4 550,00 500, ,00 Flykt. Bolig Bregnevegen 4 B ,00 0, ,00 Flykt. Bolig Gamle byveg ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Gymnasvegen2A-D 6 720,00 500, ,00 Flykt. Bolig Harravegen 4B, 1+2 etg ,00 500, ,00 Mørkvedtunet Mørkvedtunet 6 080,00 500, ,00 Oms. Bolig Prestegårdsstien ,00 500, ,00 Sos.Bolig Brannf jellvegen1b-larsheimen 4 700,00 500, ,00 Sos.Bolig Gj erdemyrsvegen ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Hestmarkvegen15A+B, 17A 5 860,00 500, ,00 Flykt. Bolig Hestmarkvegen 17 B 7 280,00 500, ,00 Flykt. Bolig Hestmarkvegen ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Kattmarkve gen ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Kattmarkve gen ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Kleppavegen13C, 1 etg 8 510,00 500, ,00 Flykt. Bolig Kleppavegen 13 C, sokkelelighet 6 640,00 500, ,00 Flykt. Bolig Knausenstien5A+B, 1 etg+sokk 4 400,00 500, ,00 Flykt. Bolig Niels Bj ørumsgata 23, 1+2, etg.h+v 5 700,00 500, ,00 Vikatunet Harald Hårfa gres gt 2/Tordenskjoldsgate ,00 500, ,00 Flykt. Bolig Niels Bj ørumsgata 23, liten hybel 2 840,00 500, ,00 Flykt. Bolig Niels Bj ørumsgata 23, stor hybel 3 420,00 500, ,00 Flykt. Bolig Otto Sverdrupsv.16ACD 5 100,00 500, ,00 Flykt. Bolig Rådyrvegen 42 B 6 430,00 500, ,00 Flykt. Bolig Strandvegen 32A 5 700,00 500, ,00 Vestrehavn bvs- svingen Johan Wiiks veg 14, A+B 7 770,00 500, ,00 Flykt. Bolig Åsvegen 5B-7B 5 300,00 500, ,00 Vestre havn bvs Bj erkhoeltunet ,00 500, ,00 Bangsund b+v.senter Bangsundvegen 2 A 7 410,00 500, ,00 Namsosb+v.senter Grunnhusleie 7 410, , ,00 Sos.Bolig Otto Sverdrupsv etg. h 4 620,00 500, ,00 Sos.Bolig Otto Sverdrupsv etg. v 3 730,00 500, ,00 Sos.Bolig Otto Sverdrupsv etg.m 1 970,00 500, ,00 Sos.Bolig Rådyrvegen 42A 4 440,00 500, ,00 Tj.Bolig Overhallsvegen 6A, 1 etg.h 7 140,00 500, ,00 Tj.Bolig Overhallsvegen 6B, 1 etg.v 5 820,00 500, ,00 Sos.Bolig Strandvegen etg.h 4 100,00 500, ,00 Sos.Bolig Strandvegen etg.m 2 420,00 500, ,00 Sos.Bolig Strandvegen etg.v 3 310,00 500, ,00 Otterøy tr ygdeb Skomsvoll 4 090,00 500, ,00 Otterøya b+s Skomsvoll- gammel fløy 3 380,00 500, ,00 Klin genbergvegen 6 Klin genbergvegen ,00 500, ,00 Otterøya b+s Skomsvoll- ny fløy 3 820,00 500, ,00 Sos.Bolig Strandvegen ,00 500, ,00 Sos.Bolig Åsli, Bangdalen 2 560,00 500, ,00 Pensj.sent. Carl Gulbransonsgt ,00 500, , Side 1

8 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 11/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar at arbeid for etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal ikke videreføres. 2. Kommunestyret ber rådmannen å vurdere en styrking av legetjenesten i Namsos helsehus i sammenheng med framlegg av HPØP / årsbudsjett

9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Særutskrift - Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal U Etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Felles sykeheimslege i Midtre Namdal S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Namdalseid - Særutskrift - Felles sykeheimslege i Midtre Namdal I Melding om vedtak - etablering av felles sykeheimsleger i Midtre Namdal - vurdering X Særutskrift - Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal U Melding om vedtak - Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Særutskrift - Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal I Felles sykeheimslege i Midtre Namdal U Melding om vedtak - Felles Til kommunene Overhalla, Fosnes, Namsos, Flatanger, Osen og Namdalseid Tor Brenne Osen kommune Morten Sommer Flatanger kommune Midtre Namdal Samkommune sykeheimsleger i Midtre Namdal S Felles sykeheimslege i Midtre Namdal S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal S Avslutning av utredning om felles sykehjemsleger i Midtre Namdal N Innspill sak felles sykeheimslege Morten Sommer S Felles sykeheimsleger i Midtre Namdal X Særutskrift - Felles sykeheimslege i Midtre Namdal

10 Vedlegg 1 Rapport felles sykeheimsleger Saksopplysninger Sak om felles sykeheimsleger ble behandlet av kommunestyret i møte juni 2013, og følgende vedtak ble gjort; Vedtak i Namsos kommunestyre Namsos kommunestyre utsetter behandling av saken om felles sykeheimsleger i Midtre Namdal 2. Saken framlegges til ny behandling med ytterligere vurderinger av følgende forhold; a. Økonomiske kostnader for igangsetting og drift av tiltaket b. Arbeidsinnhold og arbeidsoppgaver for sykehjemslegene, jfr rådmannens vurderinger i saksframlegget c. Administrative og organisatoriske løsninger for sykehjemslegene Felles tilsynslegeordning og offentlig legearbeid i Midtre Namdal har vært et eget underprosjekt i samhandlingsreformprosjektet Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal, jf. rapport vedlagt denne saken. Det ble framlagt og behandlet likelydende sak i kommunestyrene om etablering av felles sykeheimsleger, som ble behandlet for ett år siden. Kommunestyrene var enstemmige og ønsket en ytterligere utredning. Saken gjelder: En styrking av tilsynslegetilbudet ved institusjonene i Midtre Namdal, herunder etablering av forsøk med sykehjemsleger i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag HF. Endelig forslag til innstilling i sak om etablering av felles sykehjemsleger i Midtre Namdal ble behandlet av prosjektgruppen for Helhetlige helsetjenester i møte , og det ble gjort følgende enstemmige vedtak om en anbefaling til kommunestyrene: 1. Det besluttes at det skal opprettes inntil 3 heltids stillinger som sykehjemsleger i samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal, dvs. Midtre Namdal samkommune og kommunene Osen og Flatanger. 2. Stillingene kompletterer nyopprettet stilling i helseforetaket og forankres i en samarbeidsavtale mellom samkommunen og helseforetaket. 3. Stillingsinnehavere ansettes i Midtre Namdal samkommune, administrativt og faglig tilknyttet kommuneoverlegen. 4. Kommunestyret vurderer og tar stilling til prioritering av tiltak og kostnader i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden Daværende kommuneoverlege Per Tvete saksbehandlet saken for prosjektgruppen og skriver bl.a.: På bakgrunn av befolkningsframskrivinger har det vært et økende fokus, både faglig og politisk, på det medisinske tilbudet til de aller eldste og sykeste. Det har gjennom undersøkelser og tilsyn vist seg at kvalitet og omfang på legetjenester i sykehjem har vært utilfredsstillende. Samhandlingsreformen forutsetter at det medisinske arbeidet mot denne gruppen skal bli både mer omfattende og av høyere kvalitet. Denne situasjonen presenterer store utfordringer med hensyn til kompetanse og organisering. Pasientene er de eldste (gjennomsnittlig alder 85 år) og

11 skrøpeligste personer i samfunnet, med behov for døgnkontinuerlige helse og omsorgstjenester. Tre av fire pasienter er kvinner. Pasientene er kjennetegnet ved komplekse helseproblemer og alvorlig funksjonshemming. Pasientene bruker gjennomsnittlig 6-7 faste legemidler. Kommunene i MNS + Osen/Flatanger disponerer i dag i alt 200 sykehjemssenger fordelt på 6 sykehjem/ helsehus. Sykehjemslegetilbudet ble grundig diskutert i helsepiloten. Funksjonen er belyst i prosjektet helhetlige helsetjenester hvor momenter som akuttsenger i sykehjem, øyeblikkelig hjelpskravet til kommunale institusjonssenger (2016) og forventninger til kvalitetsforbedringer i sykehjemslegefunksjonene er vesentlige momenter. I dag utgjør tilsynslegefunksjonene for de 6 sykehjemmene til sammen 56,5 timer fordelt på 12 leger. Det er i hovedsak fastleger som er sykehjemsleger, ofte med svært begrensede avtaler fra 1 7,5 time per uke. Disse avtalene er en del av offentlig legearbeid som hver kommune har mulighet til å pålegge sine fastleger, mot at dette godtgjøres etter avtaler inngått mellom KS og legeforeningen. Alle aktører som i denne prosessen har diskutert framtidens sykehjemsfunksjon, er enige om at det også i våre kommuner er behov for større fokus på kvaliteten og kontinuiteten i sykehjemslegefunksjonen. Kommunestyrene vedtok i 2008 en normering av sykehjemslegetilbudet til 73,8 timer I planleggingen av 3 felles sykehjemslegestillinger ble disse bla. foreslått finansiert gjennom at en i dag fritar fastlegene for tilpliktet tilsynslegeoppgaver, noe som tilsvarer samlet 56.5 t/uke, (ca. 1,5 stillinger). Kostnadsberegning 3 årsverk tilsynslege: Kostnadene ved heltidsansatte sykehjemsleger er skjønnsmessig satt til kr ,- per stilling (ca. tall utfra 2014 lønn) og kr inkl. sosiale utgifter. Denne lønnen er stipulert ut fra det en ser kan være et lønnsnivå vi må nærme oss for å kunne rekruttere og beholde leger i slike stillinger. Dette er en forsiktig beregning. Kostnader ny sykehjemslegestruktur: Kr ,- x 3 = Kr ,- Skyss og reiseutgifter: Kr ,- x 3 = Kr ,- Til sammen = Kr ,- Dagens kostnader tilsynsleger (1,5 årsverk) = Kr ,- Merkostnad for ny felles tilsynslegeløsning i Midtre Namdal blir kr ,- sammenholdt med eksisterende løsninger og kostnader som skjer ved bruk av allmennlegene. Kostnadsberegningen forutsetter at dagens tilsynslegefunksjon erstattes med en felles interkommunal løsning. Vurdering Det vil bli argumentert for at det er et behov for en styrking av sykehjemsmedisinen. Derimot er det kanskje ikke avgjørende at Midtre Namdal (MN) prioriterer oppmerksomheten sin om en forsøksordning om en spesialisering innen fagfeltet sykehjemsmedisin, slik det var forutsatt i den opprinnelige sakspresentasjonen. Et sentralt argument mot opprettelsen av felles tilsynslegestillinger, er at ordningen oppfattes av involverte kommuner som en svekkelse av eksisterende legetjenester, samt at en etablering av felles sykeheimsleger vil innebære en vesentlig kostnadsøkning for kommunene.

12 Eksisterende legetjenester i sykeheim / helsehus oppfattes i dag som en fleksibel løsning som er tett integrert med kommunenes allmennlegetilbud. Allmennlegetilbudet i kommunene i Midtre Namdal er som følger mht. omfang av leger; Kommune Ant. leger Namsos 12 Overhalla 3 Namdalseid 2 Fosnes 1 Flatanger 1 Osen 1 Det er en stor grad av nærhet og sammenheng mellom allmennlegene og organiseringen av det offentlige legearbeidet, og dette oppfattes som fordelaktig. Dette fører til at det ikke foreligger enighet om å endre på eksisterende tjenester som tross alt fungerer tilfredsstillende. Det er store geografiske avstander i MN, noe som kan gi et effektivitetstap med en felles ordning. Rekrutteringsproblemer kan gjøre ordningen lite bærekraftig over tid. En ambulerende ordning vil gi mye reisetid for den enkelte lege, og det er et spørsmål om det er attraktivt å søke på den type stilling. Det anbefales at hver kommune bør styrke tilsynslegeordningen i forhold til tidligere kommunestyrevedtak i MN (2008), slik at det samlet blir en stillingsstørrelse på tilsammen 2,0 årsverk tilsynslege. For Namsos vises til kommunestyrets vedtak fra , som innebærer en økning av timeantall fra eksisterende om lag 25 t/uke til et omfang på 40 t/uke. I drøfting med allmennlegene i kommunen i LSU, framkommer betraktninger om at legetjenesten i Namsos helsehus bør styrkes i omfang, også på bakgrunn av at pasienter som skrives ut fra sykehuset oppfattes å ha økte medisinske behov. Videre er legene i kommunen positive til om det kan rekrutteres leger til faste stillinger som tilsynslege / sykeheimslege. Rådmannen tilrår på bakgrunn av driftsmessige hensyn og økonomiske årsaker at videre utredning om felles sykehjemsleger i Midtre Namdal avsluttes. Dette er også en felles konklusjon på administrativt nivå blant de berørte kommunene. Miljømessig vurdering Saken oppfattes ikke å innebære vesentlige miljømessige vurderinger.

13 Prosjektgruppen HelhetligeHelsetjenesteri MNS v/leder Morten Sommer Namsos, juli 2011 Arbeidsgruppen(UP1)har sett på regionens(samkommunen+ Flatangerog Osen)legetjenester, herunderfastlegeordningen,offentlige(inkl. sykehjemslegefunksjonen) og samfunnsmedisinske tjenester. Foreløpigstatusrapportpr juli 2011er vedlagtdette brevet.arbeidsgruppenforeslåromfattende endringeri organiseringen av legetjenesteni regionen. Dette innebærerbådeadministrativeog økonomiskekonsekvenser. Enfinner det derfor riktig på det nåværendetidspunktetå be om fullmakt fra prosjektgruppen,men ogsåfullmakt fra ansvarligepolitiskekonstellasjonertil å arbeidevideremed modellensomskisseres. Alternativt er det nødvendigå få avklartinnenhvilkeadministrative/økonomiskerammerarbeidet skalforegåframover. Hovedmomenter i forslaget fra UP1: ARBEIDSGRUPPEN TILRÅRFELLESADMINISTRASJON AV FASTLEGEORDNINGEN MED FØLGENDEKOMMENTARER. Antall fastlegekontorvidereføresmed uendretlokalisasjonsomdagensordning. Dagensfastlegeavtaler(unntatt avtalerom offentlig legearbeid)videreføressom stabiliseringstiltaki inntil 5 år. I fastlegeavtalenetilstrebesgjennomsnittliglistelengderpå ca.1200pr legefor full kurativ virksomhet. Det vil værenødvendigå tilpasseframtidensfastlegeavtalerindividueltfor å imøtekommerekrutterings- og stabiliseringsutfordringer. Offentligelegearbeidstimerdisponeresogfordelesetter individuelleavtalermed samkommunen. KVALITETSFREMMENDE ARBEIDERVIKTIGOGSÅI FORHOLDTILFASTLEGEFUNKSJONENOGOFFENTLIG HELSEARBEID. Tiltaksomer beskreveti statusrapportjuli 2011søkesstimulert gjennomframtidig samarbeid med avtaleleger,og gjennomframtidig utviklingav samarbeidsavtaler.

14 Arbeidsgruppentilrår etableringav kvalitetsutvalgi samkommunen.legetjenestenskal inkluderesi kvalitetsutvalgetsarbeidsområde. SYKEHJEMSLEGEFUNKSJON EN Det er behovfor kompetansehevningi sykehjemslegetilbudet. Gruppener samstemti ønsketom å samletjenesteni størrestillinger.dette medfører bedrekontinuitet for brukerne. Merittering av legetjenestenvedsykeheimeneer en kritisk suksessfaktorfor muligheten til å rekruttere til størrestillingsandeleri Namdalen.Arbeidsgruppenhar utarbeidetet problemnotattil legeforeningenmed fokuspå dette. Envil søkerådgivninggjennom kontakt med Helsedirektoratetom å utrede alternativeløsningerfor merittering, herundersepå Nederlandskmodellsomhar valgtet tre-årigutdanningsløpsomfører til spesialiteti eldremedisin. Fortsattbehovfor tilsynslegeavtalermed fastlegerfor å ivaretaoverlappingnår sykehjemslegeneikkeer tilstede Det vil værenødvendigmeddagliglegetilsynvedbruk av akuttsengene Det lysesut 3 heltidskombistillingsomsykehjemslegeri samkommunen(+ Osen)og Flatangerog helseforetaket.stillingenelysesut med de usikkerhetsmomentersomer anført om merittering. Stillingenekompletterernyopprettet stillingi helseforetaketog forankresi en samarbeidsavtalemellomsamkommunenog helseforetaket. Alternativt lysesstillingeneut somheltidsstillingersomsykehjemslegei Samkommunen (+ Osen)og Flatanger.Stillingenelysesut somheltidsstillingeretter gjeldende reglerfor videreogetterutdanningsprogrammet OFFENTLIGLEGEARBEID(SESTATUSRAPPORT JULI 2011) I bådeforprosjektetog i prosjektdelenhar det kommetklaresignalerpå at fastlegene ønskesrepresenterti råd og utvalgmed helsepolitiskinnholdog somikkeer pasientrettet.dettefor å sikreat medisinskfagligevurderingerer representertder det er behovfor det. Volumetav dette arbeideter vanskeligå fastslå,men arbeidsgruppen foreslår1 t/uke/lege. Det settesav10 timer til videreutdanningfor sykehjemsleger. I tilleggforeslåren styrkning av sykehjemslegefunksjonene. Basissatsener her ,- for 1/1 stilling. Det vil værebehovfor fagligrådgivningoverfor nyopprettedeambulerendeteam. Arbeidsgruppenforeslår2 t/team. Kommuneneskalhaet størrefokuspå helsefremmendeog forebyggendehelsearbeid med hjemlingi folkehelseloven.veiledninginnenprimærog sekundærforebyggende helsetiltakskalværeen del av avtalteoffentligelegeoppgaver.samkommunalebehover foreløpigskisserttil 20 t/uke. Skisserteløsningerinnebæreren merutgift for samkommunensomforeslåsfinansiertgjennom samhandlingsmidlerpå ca2,4mill (2011 kroner).

15 SAMFUNNSMEDISINSKARBEID Reneadministrativefunksjoner løsesgjennomomforenteløsningerinnen samkommunen. Stillingensomkommuneoverlegefor samkommunen+ Flatangerøkestil 100%stilling. Det etableres40 %stilling somstedfortrederfor kommuneoverlegeni samkommunen+ Flatanger. Samarbeidsløsningermed Osenog IndreNamdalmå utredes. ForUP1 PerW. Tvete leder

16 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe:2013/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Nye kommunale barnehager - forprosjekt Utvalg Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos formannskap Namsos kommunestyre Utvalgssak Møtedato 12/ Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Namsos tar Rapport fra forprosjekt for etablering av to nye barnehager i Namsos, fase 1; Sentrumsnær barnehage,, til etterretning, og godkjenner rapporten som utgangspunkt for rådmannens videre arbeid med realisering av en sentrumsnær barnehage for ca barn (1-5 år) i Namsos, innenfor en samlet kostnadsramme på 38 mill. kroner inkl. moms. 2. Kommunestyret vedtar at den sentrumsnære barnehagen med et totalt arealbehov på ca. 6,5 dekar skal legges til Solvangtomta, og vedtar å ta opp Solvangtomta til regulering til barnehageformål med senere bygging av barnehage som beskrevet i saken. 3. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre prosjektet som et kommunalt prosjekt med en totalentreprise, der de samlede kostnader ved prosjektet, herunder forprosjekter, reguleringer, infrastrukturtiltak og ferdigstilling av uteområder, inventar og utstyr i bygg mm., skal holdes innenfor de gitte økonomiske rammer jf. dette vedtakets pkt I tråd med klima- og energiplan skal det tas sikte på at bygget skal bygges som et lavenergi- eller passivhusbygg og med evt. påkobling til fjernvarme iht. gjeldende regler. 5. Kommunestyret vedtar at formannskapet som styringsgruppe for prosjektet skal holdes løpende orientert, og skal ha seg forelagt saken med tegninger, tomteskisser mm. til godkjenning før prosessen med anbudsinnhenting starter. 6. Kommunestyret tar foreløpige fremdriftsplan datert jf vedlegg, til etterretning. 7. Ved anbudsinnhenting skal det tas forbehold om kommunestyrets godkjenning og vedtatt finansiering av prosjektet før gjennomføring.

17 8. Etter anbudsinnhenting skal prosjektet med de samlede kostnader legges frem for kommunestyret for godkjenning og vedtak om finansiering før igangsetting av bygging.

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Nye kommunale barnehager N Referat fra møte i arbeidsgruppe Planlegging av ny/-e barnehager/-r Astrid Smevik m.fl. N Referat fra møte Astrid Smevik m.fl. N Referat fra møte Astrid Smevik m.fl. X Særutskrift - Nye kommunale barnehager U Melding om vedtak - Nye kommunale barnehager Rådmannen N Ny kommunal barnehage, Inger Flåt m.fl. møtereferat S Nye kommunale barnehager - forprosjekt N Mandat forprosjekt ny barnehage Ketil Sørvig m.fl. N Ny kommunal barnehage, møtereferat N Ny kommunal barnehage - møtereferat N Ny kommunal barnehage, referat fra møte mellom arbeidsgruppe og referansegruppe N Ny kommunal barnehage - møtereferat N Uttalelse fra Kommuneoverlegen i Midtre Namdal vedrørende lokalisering av sentrumnær barnehage Bente Aglen m.fl. Svein-Arild Rye m.fl. Svein-Arild Rye m.fl. Svein-Arild Rye m.fl. Marthe Hatland I Rapport fra boring på Ludvik i 2009 Multiconsult I Uttalelse ny barnehage Namsos / SiNot SiNoT N Lokalisering av barnehager i Marthe Hatland Namsos N Ny kommunal barnehage, møtereferat , arbeidsgruppe og referansegruppe Inger Flåt m.fl. N Alternativ tomt på Byåsen Marthe Hatland X Tegninger barnehage Trondheim X Fremdrift for ny kommunal barnehage 2015 X Driftsmessige innsparinger ny barnehage X Tilleggsnotat tomtealternativ Byåsen 1 01 Oppvekst Barnehage 2 Lokalisering av barnehager i Namsos 3 Uttalelse fra Kommuneoverlegen i Midtre Namdal vedrørende lokalisering av

19 sentrumnær barnehage 4 Uttalelse ny barnehage Namsos 5 Nye kommunale barnehager 6 Utviklingsplan barnehagedrift, des Fremdrift for ny kommunal barnehage Driftsmessige innsparinger ny barnehage 9 Tilleggsnotat tomtealternativ Byåsen Saksopplysninger: Formålet med saken er å legge frem til godkjenning i kommunestyret rapport fra forprosjekt for etablering av to nye barnehager i Namsos fase 1, og vedta oppstart av bygging av sentrumsnær barnehage. Prosjektgruppas rapportfrist til rådmannen ble overholdt. I ettertid er det bedt om tilleggsutredninger (vedlagt): - Kort tilleggsutredning lokalitet i Byåsen - Utkast til fremdriftsplan for ny kommunal barnehage Fordeling av investeringsramme (53 mill.) på to nye barnehager og fordeling av innsparingseffekter. Fase 2 vil omhandle en ny barnehage lokalisert i Kleppen/Fossbrenna-område, fortrinnsvis i ledige lokaler i Høknes barneskole. Rapporteringsfrist er Forventet behandling av rapport fase 2 er i kommunestyrets møte Rapport fra forprosjekt for etablering av to nye barnehager i Namsos,fase 1; Sentrumsnær barnehage Rådmannens bestilling: Forprosjekt for etablering av to nye barnehager mm. i Namsos. Oppnevning av utvalg, mandat mm. Bakgrunn: Vedtak i Namsos kommunestyre : 1. Kommunestyret vedtar å etablere to nye kommunale barnehager med plass til ca barn (1-5 år) per barnehage. Den ene barnehagen planlegges tatt i bruk fra , den andre fra Èn barnehage bygges i sentrumsområdet og vil erstatte Barnas Hus og Ludvik barnehage. Ved en eventuell nedleggelse av studentbarnehagen, skal ny barnehage ivareta behovet for flere barnehageplasser - samt eventuell lovendring som medfører to barnehageopptak per år. 3. Èn barnehage erstatter Kleppen barnehage og Fossbrenna barnehage og bør fortrinnsvis lokaliseres i Kleppen/Høknes-området. 4. Kommunestyret åpner for at bemanningsnormen er inntil 1:6,5 (1:3,25) ved de to nye kommunale barnehagene. 5. Kommunestyret vedtar at det utarbeides forprosjekt i forbindelse med utredning av nye

20 barnehager, jf. rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan for perioden Ny politisk sak legges fram til behandling når forprosjektet foreligger. 6. Namsos kommunestyre vedtar å be rådmannen utrede muligheten for å benytte deler av eksisterende lokaler ved Høknes barneskole til barnehage i Kleppen. Bygget skal tilfredsstille dagens bygningsmessige krav til barnehage, uteareal og adkomst. Hjemmel for vedtaket var KST-sak 108/12. Betraktninger Formålet med etableringen er en optimalisering/effektivisering av barnehagedrift, bl.a. med endring av bemanningsnorm. Rapporten Økonomisk omstilling datert 29. oktober 2013, viser også at Namsos har høye elevkostnader som skyldes større skolereal pr. elev enn i sammenlignbare kommuner. For å nå målet med en mer effektiv skoledrift må skoleareal pr. elev reduseres, og det skal ses på om deler av skolearealet ved Høknes B kan benyttes til barnehage. Rådmannen forventer at de samlede utfordringene for oppvekstområdet ses på i en helhetlig sammenheng, herunder også om NOS leie av areal på ODVGS kan løses ved bruk av eide lokaler. Det må beskrives strategiske valg som kan tilfredsstille flere målsetninger. Evt. må det drøftes/dokumenteres dersom tverrfaglige strategier ikke kan anbefales. Kommunestyrets bestilling er et forprosjekt på etablering av 2 barnehager, hvorav den ene skal plasseres sentrumsnært, og den andre skal utredes for mulig plassering i Høknes B-lokaler. Ut i fra kravet til effektivitet, vurderes det ikke som realistisk at begge de nye barnehagene skal lokaliseres i eksisterende ledige lokaler. Rådmann har deltatt på to innledende møter. Etter de innledende møter, der det bl.a. er sett på mulige lokaler, de andre utfordringene innenfor oppvekstområdet, og den relativt korte fristen frem til den første barnehagen skal tas i bruk, konkluderes det med at bestillingen må løses ved 1. å utrede bygging av en ny sentrumsnær barnehage som tas i bruk innen , og 2. utrede muligheter og konsekvenser ved bruk av ledige lokaler i Høknes B til barnehage som skal tas i bruk innen Bruk av Høknes B til barnehage vurderes til å være en kompleks utredning som vil kreve bruk av ekstern kompetanse, bl.a. for å få bekreftet mulighetene til en reell effektivisering, planløsninger og ombyggingskostnadene tatt i betraktning. Denne problemstillingen med forslag til veien videre vil bli forelagt formannskapet den Oppnevning av utvalg Rådmannen oppnevner et utvalg bestående av følgende personer: 1. Marthe Hatland, leder 2. Teknisk 3. Barnehagestyrer 4. Økonomi 5. HVO/ansatterepresentant Utvalget skal etablere en Ressursgruppe med fagkompetanse, økonomi, IT, foreldrerepresentanter mv. med formål å sikre tilstrekkelig fagkompetanse inn i forprosjektets arbeid og bidra til god dialog med berørte og informasjon fra prosjektet. Oppvekstsjefen er forprosjektet eier på vegne av rådmannen. Rådmannen er styringsgruppe. Mandat

21 Fase 1 - Gjennomføre et forprosjekt (frem til etablering av byggekomite) og utrede alle sider ved etablering av to nye barnehager i Namsos jf. vedtak. Bakgrunn for forprosjektet, kort beskrevet over, skal danne bakteppet for forprosjektets arbeid. - Dersom ikke samtidig etablering, drøfte og beskrive argumenter for foreslått prioritering - Utrede en optimal lokalisering for begge barnehagene ut i fra brukerbehov, egnede uteareal, bosettingsmønster og hensiktsmessig infrastruktur. Finne tilgjengelig areal og beskrive konsekvenser ved evt. store forskjeller mellom optimal og mulig lokalisering. - Etablere nødvendig tverrfaglig samarbeid for å få nødvendig bistand i prosessen. - Rådmannen skal holdes løpende orientert om fremdriften i prosjektet gjennom referater og muntlige orienteringer om fremdrift, og kommunisere avvik endrede strategier. - Det er viktig å komme i gang med forprosjektet så snart som mulig. Utvalget skal levere sin sluttrapport fra forprosjektet 30. april Fase I i forprosjektet avsluttes ved kommunestyrets behandling av rapport og oppnevning av byggekomite for en ny barnehage den 24. april Fase 2 - Videreføre forprosjektet ved å se på alle muligheter og drøfte alle konsekvenser ved å benytte ledig areal i Høknes B til barnehage, se på flere alternativer, og så langt det er mulig på dette tidspunkt, beskrive nødvendige tiltak både inne og ute. - Fase 2 i forprosjektet avsluttes ved kommunestyrets behandling av rapport 30. oktober Det vil kunne bli gjort endringer/presiseringer i sammensetning og mandat. Namsos Ketil Sørvig Prosjektgruppas arbeid I gjeldene budsjett- og økonomiplan ble følgende bevilgninger vedtatt til barnehageformål: Forprosjekt kr , etablering av to nye barnehager, totalt 53 mill. kr., fordelt på årene Kommunestyrets vedtak av var basert på tidligere administrativ utredning Nye kommunale barnehager. Denne utredningen bygger på «Utviklingsplan barnehager », PS- sak 108/12, Agenda Kaupangs analyse av kommunens ressursbruk våren samt arbeidsgrupperapport fra oppvekst samme høst. De to siste rapportene har sin bakgrunn i at Namsos kommune er i en utfordrende økonomisk situasjon og må finne tiltak for å spare minimum 40 millioner kroner i driftsutgifter per år basert på regnskapstall Resultatenhet barnehage skal bidra til minimum 5 millioner. Analyser utarbeidet av Agenda Kaupang og arbeidsgruppe oppvekst under omstillingsprosessen i 2013 viser at det er realistisk å nå dette målet ved å bygge to nye kommunale barnehager med de stordrifts- og effektiviseringsmulighetene som ligger i en slik investering. Bakgrunn for saken: De to ovennevnte utredningene som omhandler barnehagedriften, har bl.a. drøftet status til kommunale barnehagebygg, behovet for mer effektiv drift, statlige føringer, kommunens behov for

22 antall plasser, vurderinger rundt privat eller offentlig drift og plassering av de nyetablerte barnehagene (PS 96/12 og 76/13). Det tas med utdrag fra de siste rapportene. Det henvises videre til de enkelte utredningene for mer detaljert informasjon (Vedlegg 5 og 6). Det er flere faktorer å ta hensyn til ved plassering av barnehagen. Det er viktig at barnehagene bygges der behovet er størst. Nærhet til barnehagen er en avgjørende faktor når foresatte søker plass. Namsos kommune har ikke spesielle «temaer» for sine barnehager. Det kan bidra til at nærhet til barnehagen blir et enda viktigere søkekriterium. Fossbrenna og Kleppen barnehage har i dag et belegg på ca. 90 barnehageplasser. Det er viktig å bygge en ny barnehage i samme område; dvs. området rundt Kleppen barnehage og Høknes barneskole. I tillegg til brukervennligheten og det miljømessige aspektet, er dette viktig for kommuneøkonomien. Dersom kommunen bygger barnehage hvor behovet ikke er til stede i samme grad, blir risikoen større for ledig kapasitet. Det medfører sannsynligvis til flere klager og økte utgifter i form av høyere gjennomsnittskostnader og økte tilskuddsutbetalinger til private. Vi har sett over år at det er press på småbarnsplasser i sentrum, samt at det er mange brukere som ikke har tilgang til bil og som har behov for sentrumsnær barnehage eller barnehage med god kollektiv tilgang. Spesielt gir det utfordringer i forhold til flyktninge- og asylsøkerbarn. Namsos kommune har over lang tid hatt dialog med studentbarnehagen som har uegnete lokaler og som de ønsker å nedlegge. Studentbarnehagen ønsker primært en samdrift med kommunen, men er innforstått med at Namsos kommune ønsker å bygge ny kommunal barnehage. For denne gruppen er også nærhet til skole (sentrum) en viktig faktor. Ved bygging av ny barnehage, blir det viktig med en god dialog med Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag(SiNoT) for å kunne se på muligheter for å ivareta de spesifikke brukerbehov for denne gruppen. Det er videre utarbeidet «en regnearkmodell som tar utgangspunkt i bygging av to nye kommunale barnehager og nedleggelse av fire kommunale og en privat (studentbarnehagen). Modellen forutsetter at kommunen vil ha dekningsgrad/forespørsel som på dagens nivå og samme gjennomsnittlig oppholdstid som nå. Ved bygging av 2 nye barnehager vil kommunen oppnå en innsparing på totalt 1,7 millioner kroner med bemanningsnorm 1:6. Ved å øke bemanningsnormen til 1:6,5 i de to nye barnehagene vil innsparingsmålet på 5,0 millioner oppnås. Totalt vil man redusere utbetaling av tilskudd til private med 7 millioner. Arbeidsgruppen vurderer at nye barnehager tilpasset dagens drift og behov kan kompensere for en økt bemanningsnorm. Høy kvalitet vil kunne ivaretas gjennom annen organisering og mer fleksibilitet i driften tilpasset brukernes behov». Rådmannen har utarbeidet mandatet. Mandatet er tatt med i sin helhet. Prosjektgruppen som har jobbet med utredningen har hatt følgende sammensetning: Barnehagesjefen (leder), barnehagestyrere (2), eiendomssjefen, repr. fra økonomiavdelingen og hovedvernombudet. Det ble også nedsatt en ressursgruppe. Ressursgruppa har etter behov bestått av: Barnehagesjefen (leder), eiendomssjefen, konsulent for miljørettet helsevern, Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) og Foreldreutvalget for barnehagene (FUB). Oppvekstsjefen (prosjekteier) har deltatt på alle møtene.

23 Denne rapporten vil i hovedsak redegjøre for realistisk fremdriftsplan for etablering av to nye kommunale barnehager i Namsos (jfr vedtak av ). Rapporten beskriver nærmere om begrunnelsen for å dele fremdriftsplanen i to faser med prioritering av sentrumsbarnehage først. Saken drøfter videre behov for tomtestørrelse og peker på aktuelle tomtealternativ for den første barnehagen. I utvalgets konklusjon i saken med et foretrukket tomtealternativ, gis en kort drøfting vedrørende sambruk av lokalene Fremdriftsplan og prioritering av byggeprosjekt. Rådmannen har tidligere orientert formannskapet ( ) at det vurderes mest hensiktsmessig å dele prosjektet i to faser. Dette er i tråd med vedtatte bevilgninger for etableringen, hvor èn barnehage planlegges tatt i bruk fra og én barnehage fra For å ha mulighet til å holde fremdriftsplanen og oppnå effekten av planlagt innsparing på driftsutgifter i forhold til vedtatt økonomiplan , vurderes en slik oppdeling som helt avgjørende. Rådmannen legger følgende vurderinger til grunn for en nødvendig oppdeling og prioritering av prosjektene Tidsperspektiv og prioritering. Ulike argument taler for hvilken barnehage som skal prioriteres først. En utredning av mulig bruk av lokaler i Høknes barneskole vil kreve en omfattende utredning. Kommunen må tenke helhetlig når innsparingsmuligheter vurderes. En utredning av om lokaler i Høknes barneskole er egnet for barnehagedrift bør også innbefatte en utredning av om annen arealutnyttelse innenfor oppvekst er mer effektivt for kommunen som helhet. I henhold til analyser utført av Agenda Kaupang og fylkesmannen, er kommunens største økonomiske utfordring på driftssiden. Det er derfor viktig at utredningen av bruk av ledige arealer ved Høknes barneskole ser driftskostnadene i sammenheng med investeringskostnadene.dersom en utredning av tilgjengelig lokaler ved Høknes barneskole gir positive svar med tanke på å benytte arealer til barnehage, vil dette alternativet sannsynligvis ha et fortrinn med tanke på ferdigstillelsesdato. I motsatt fall, må kommunen begynne en ny utredning av ny barnehage i dette området. Kommunen vil da miste verdifull tid før oppstart av den nye barnehagen, og effekten av en helt nødvendig innsparing blir tilsvarende forsinket. 1.2 Behovet for flere plasser. Ett annet moment som er av avgjørende betydning for rekkefølgen av etableringene, er behovet for flere kommunale barnehageplasser. Den nye regjeringen har vært med på å vedta NOU: om fremtidens barnehage hvor det er uttalt at det vil innføres to hovedopptak per år. Den nye regjering har, i motsetning til forslaget fra den forrige, valgt å gå bort fra å lovfeste to hovedopptak i året allerede fra høsten av. To hovedopptak vil med stor sannsynlighet likevel komme i løpet av få år, og senest innen 2020 ut ifra dagens sentrale føringer. Namsos kommune har ikke barnehageplasser nok til å møte en slik lovendring i dag. I teorien kan en slik lovendring være på plass allerede høsten Private barnehager har ikke ansvaret for at barn med rett på plass får tilbud om plass i barnehage. Dette ansvaret hviler på kommunen. Private barnehager står fritt til å ha egne opptakskriterier. Dette kan gi kommunen utfordringer med å tilby plass til alle med rett til plass også før nye lovendringer trer i kraft. Det er videre en reell mulighet for at Studentbarnehagen legges ned, noe som vil medføre behov for ytterligere plasser. Dette er en gruppe brukere som ifølge SiNot ofte ikke har bil og som er avhengig av å kunne gå eller ta offentlig kommunikasjon til barnehagen. Sentrumsbarnehagen vil måtte ivareta behovet for en økning i tilgjengelig antall barnehageplasser i kommunen. En ny barnehage i

24 Kleppen/Høknes området vil kun erstatte de eksisterende plassene i Kleppen og Fossbrenna barnehage som allerede er mellom 80 og 90 plasser totalt. 1.3 Bygningsmessig stand. Barnehagen er en viktig barndoms-arena og samfunnets første pedagogiske tilbud sett i perspektivet livslang læring Det er derfor avgjørende at barnehagen og det fysiske rommet bidrar til å hjelpe personalet med å nå målene i lover, forskrifter og rammeplan. Det er også viktig at de voksnes arbeidsmiljø og barnas miljø ivaretas i tråd med gjeldende regelverk. Ludvik barnehage vurderes å være den av de kommunale barnehagene som har de dårligste bygningsmessige forutsetningene for dette. Ludvik barnehage er en 1- avdelings barnehage som består av en brakke fra OL på Lillehammer i 1994 som mangler godkjent garderobeforhold for de voksne. Kontor, møte- og personalrom er i en atskilt bygning på tomta. Barnehagen er uhensiktsmessig med tanke på romløsninger og alderssammensetning. Ludvik barnehage har hatt mange og vedvarende avvik i forhold til tilsyn i miljørettet helsevern siden 2006 og barnehagen er ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Avvik fra 2006 er ikke lukket, blant annet på bakgrunn av kommunens tidligere planer om bygging av ny barnehage. 1.4 Mulig behov for midlertidige løsninger. Prosjektgruppa vurderer at det kan bli nødvendig både med midlertidige løsninger i byggeperioden(e). Dersom endelig utredning av arealer ved Høknes barneskole viser at det er egnet for barnehagedrift inkludert vedtatte innsparingsmål, vil behov for midlertidige lokaler i en ombyggingsfase bli forholdsvis omfattende. I dag er det leietakere i deler av arealene som skal utredes ved Høknes barneskole. Med en allerede ferdigbygd ny barnehage, vil kommunen ha muligheter for mer fleksibilitet med tanke på midlertidige løsninger uten innleie av barnehagebrakker o. l. Rådmannen vil presentere en utredning om etablering av ny barnehage i Kleppen/Høknes området i kommunestyret Det vurderes at det er tilstrekkelig tid til å nå målsettingen om å ta i bruk barnehagen innen Tomtestørrelse. Det er tidligere vurdert og vedtatt at en ny barnehage skal ha plass til ca barn. Det vil være behov for ca kvm barnehagebygg. Disse tallene bygger på en statlig arealnorm for leke- og oppholdsareal i barnehager: 5,33 kvm. per barn under 3 år og 4 kvm. per barn over 3 år. I tillegg kommer personalrom, kontorer, stellerom, wc m.m. som ikke regnes som leke- og oppholdsareal. Nettoarealet blir i overkant av 9 kvm. per barn. Bruttoarealet er ca. 12,5 kvm. per barn og ligger til grunn for størrelsen på barnehagen. Tallene baseres seg i stor grad på erfaringer og analyser utført av Trondheim kommune. Kommunen har bygd over 60 kommunale barnehagebygg siden Det er viktig at barnehagebygget fremstår som moderne og fremtidsrettet samtidig som det skal fungere effektivt og ivareta kravet til fleksibilitet. Det gjør at kommunen kan oppnå en effektiv tilrettelegging for bemanning, areal og barnegrupper ut fra alderssammensetning og barnetallsutvikling. Det er viktig å ha en fleksibilitet som muliggjør trygge rammer for barna. Det er også viktig at når det bygges/etableres en barnehage som skal vare i flere tiår uten større ombyggingsbehov, må det tas høyde for at bygget over tid skal kunne tilpasses nye krav, f. eks. dersom det blir behov for ytterligere plasser på sikt. Helt presise arealmål for Namsos vil fastsettes når det er utarbeidet nøyaktige skisser/plantegninger av barnehagen(e).

25 Anbefalt statlig norm for uteareal er 6 ganger leke- og oppholdsarealet og vil kreve ca. 2,7 mål av tomtearealet i etablering/bygging av ny barnehage. I tillegg må det planlegges for parkeringsareal. Det er ingen statlige føringer på dette, men det er viktig å ha tilfredsstillende løsninger både for parkering i hente- og bringesituasjon, av ansatte og besøkende og også for vareleveranser og lignende. Det bør også legges til rette for sykkelparkering. Nøyaktig antall parkeringsplasser avhenger av tomtevalg og bør defineres i forprosjektet for byggingen. Et sted mellom 1000 og 2000 kvm parkering bør være tilstrekkelig areal. Barnehagebygg representerer en stor kostnad for kommunen og det er derfor viktig å legge vekt på god utnyttelse av arealene for å oppnå lavere investerings- og FDV (forvaltning, drift, vedlikehold)- kostnader. Samtidig er det viktig å presisere at arealutnyttelse ikke skal gå på bekostning av funksjonalitet. Gode arbeidsforhold, gode garderobeforhold for ansatte og barnefamilier - samt fleksibilitet i forhold til rom og størrelser på barnegrupper ut ifra dagens- og fremtidens behov må vektlegges. Høy kvalitet på bygg og inventar vil kunne gi gevinst i form av lavere driftskostnader på lang sikt, både med hensyn til lengre levetid på bygget, men spesielt med hensyn til at personalet i barnehagen representerer den største driftskostnaden. Med en total tomtestørrelse på 6 dekar, vurderer prosjektgruppen at alle de ovennevnte behov/faktorer er ivaretatt Definering av sentrumsområdet 3.1. Brukerperspektiv/likeverdighet. Det er tidligere vedtatt at en ny barnehage skal ligge sentrumsnært. Det er i tidligere vedtak ingen sagt noe om avgrensninger av sentrumsområdet. Er sentrumsområdet innenfor bykjernen eller er sentrumsområdet også utenfor bomringen, f. eks. i Bråten-området eller Kleppen/Spillum- området? Ved bygging av en ny sentrumsnær barnehage vil inntil 70 av dagens barnehageplasser som tilbys i sentrumskjernen forsvinne (Barnas Hus, Ludvik barnehage og Studentbarnehagen). I kommuneplanen for Namsos er en av strategiene at kommunen skal sikre likeverdig livskvalitet og velferd for attraktive bo- og oppvekstmiljøer både i sentrum, bydeler og bygdesentrum. Å definere sentrumsområdet utenfor bykjernen vil etter rådmannens vurdering være i strid med uttalt strategi i kommuneplanen. Studentforeldre er ifølge SiNoT en gruppe brukere som ofte ikke har bil, og som har behov for et tilbud i nærhet av skole/kollektivtilbud. Kommunen erfarer at minoritetsgrupper ofte har det samme behovet, i likhet med en liten andel andre brukere. For disse gruppene vil gåavstand eller nærhet til offentlig kommunikasjon være en forutsetning for valg av barnehage. Dersom ikke Barnas Hus og Ludvik barnehage erstattes med ny barnehage innenfor sentrum, vil småbarnsfamilier i sentrumskjernen ikke ha samme mulighet som andre til å benytte en «lokal barnehage» utenfor sentrum. 3.2 Miljøperspektiv. Det er mange miljømessige fordeler med å avgrense sentrumsområdet til innenfor sentrumskjernen. En av hovedmålsettingene i Namsos kommunes energi og klimaplan innenfor arealplanlegging og transport er å redusere CO2- utslipp fra transport. Å planlegge en barnehage utenfor sentrum, samtidig som barnehageplasser i sentrum legges ned, vurderer rådmannen å være en uheldig beslutning. Vedlagt i saksfremstillingen er en beskrivelse av ulike tomtealternativ og beskrivelse av avstand fra sentrum. Bygging av ny barnehage utenfor bykjernen, medfører økt bruk av bil for ansatte og brukere og dermed økt klimautslipp. Å bygge i tilknytning til arbeidsplasskonsentrasjoner vurderes som positivt. Det vil nødvendigvis være variasjoner i søkermassene ut ifra distrikt/bydeler og tilflytting

26 ved et hovedopptak. En stor overkapasitet på en side av byen, vil medføre mer kjøring og CO2-utslipp enn en sentrumsbarnehage som kan ivareta slike variabler. Dette har sammenheng med at de fleste foreldre skal på jobb eller skole i nærheten. Forhåpentligvis vil en økende andel brukere og ansatte også se de positive miljøeffektene av å kunne benytte annet fremkomstmiddel enn bil for å komme til og fra barnehagen. Også andre miljøperspektiv veier opp for en barnehage innenfor sentrumsområdet. Energi- og klimaplanen peker på at fjernvarmenettet skal utvides i sentrumsområdet. En ny barnehage innenfor sentrumskjernen vil i større grad muliggjøre oppkobling på fjernvarmenettet enn bygging utenfor sentrumskjernen Kostnadsperspektiv; tid og økonomi. Mange av barna tilbringer mye tid i barnehagen. Å legge til rette for at familier kan minske tidsbruk på kjøring, levering og henting bør være et mål. Å bygge i et område hvor brukerne ikke ønsker å ha barnehagen vil kunne medføre misfornøyde brukere som klager på tilbudt barnehageplass. Risikoen øker for ledig kapasitet dersom kommunen bygger i et område som ikke sammenfaller med brukernes behov. Det vil i tilfelle kunne føre til økte utgifter for kommunen i form av høyere gjennomsnittskostnader og økte utbetalinger av tilskudd til private. Prosjektgruppa vurderer at det overordnete målet for bygging av ny sentrumsbarnehage må være å ha en jevn fordeling av barnehager slik at barn kan tilbys plass i nærområdet samtidig som kommunen bidrar til å begrense både tidsbruk og transport for barn og foreldre ved levering/henting. Spillum, Bråten, Vestbyen og Kleppen ivaretar ikke de nevnte forutsetningene og vil dermed ikke bli nærmere utredet som aktuelle tomtealternativ for denne barnehagen Ved å legge de nevnte prinsippene til grunn for etablering av den andre vedtatte barnehagen, er det naturlig å tenke at en barnehage som erstatter Fossbrenna og Kleppen barnehage lokaliseres i samme område som disse barnehagene befinner seg i dag. Nøyaktig lokalitet av den andre barnehagen utredes nærmere i fase 2 dersom det konkluderes med at annet areal enn det eksisterende arealet ved Høknes barneskole er å foretrekke Drøfting av aktuelle tomtealternativ. Etter avgrensning av aktuelt område for bygging samt definering av tomtestørrelse på ny barnehage, vurderer rådmannen fire tomter som aktuelle. I tillegg til intern fagkompetanse er kommuneoverlegen og studentbarnehagen ved SiNoT bedt om en foreløpig vurdering av de fire alternative tomtene. (Vedlegg 3 og 4). FUB er orientert om tomtealternativene. Det samme gjelder HINT og LO Gartneriområdet på Bjørum. Denne tomta har et totalt areal på i overkant av 8 mål. Eier og leietaker er orientert om at tomta kan være interessant for bygging av en ny, sentrumsnær barnehage. Pris er ikke drøftet. Det vises til s. 3 og 6 i vedlegg 1 Lokalisering av barnehager i Namsos for oversiktsbilde(r) av tomta. Tomtearealene er delvis kupert med gode solforhold og areal som muliggjør bygging på både ett og to plan. Den gir muligheter for ivaretakelse av behovet for utvendig universell utforming samtidig med ivaretakelse av barns behov for motoriske utfordringer. Tomten vil gi muligheter for variasjon i uteleken

27 både for de yngste og de eldste barna. For de største barna er det gåavstand til marka og turmuligheter. Tomta er i gåavstand for aktiviteter i sentrum og delvis også til Oasen og området rundt Namsoshallen. For de yngste barna vil det medføre større utfordringer å benytte seg av nevnte områder og aktiviteter. Faktorer som trekker ned er først og fremst beliggenhet med tanke på infrastruktur og trafikale forhold. Det er i dag trange tilførselsveger og bygging av ny barnehage her vil kreve stor endring i og tilrettelegging av trafikkmønsteret. Det vil medføre økt trafikk gjennom et boligområde som i dag har forholdsvis stor trafikk til både barneskole og ungdomsskole i umiddelbar nærhet. Trafikksikkerhetsmessig er alternativet ikke optimalt. Tomta er også et stykke fra offentlig kommunikasjon, selv om det er gåavstand fra busstopp(er) og sentrum. Tomta er i likhet med de andre alternativene ikke regulert for barnehagedrift. Det er ikke kjent at det er utført grunnundersøkelser på tomta.en eventuell omregulering vil sannsynligvis kreve undersøkelser av geoteknisk ekspertise. Siden det tidligere har vært gartneridrift på tomta, vil det også måtte kartlegges om det finnes rester av plantevernmidler i grunnen Fredriksbergparken/Barnas Hus. Tomta til Barnas Hus er totalt 2,9 dekar, mens Fredriksbergsparken har en tomt på 9,2 dekar. Fredriksbergparktomta er eid av Namsos kommune. Tomta til Barnas Hus er privat eid. Eier av tomta til Barnas Hus er ikke orientert om utredningen. Det vises til side 3 og 8 i vedlegget lokalisering av barnehager i Namsos for oversiktsbilde(r) av tomta. Tomta er i indre bykjerne og lett tilgjengelig for brukergrupper uten bil. Aktiviteter i sentrum er nært både for de yngste og de eldste barna. Det er en naturtomt som gir varierte muligheter for lek. Behovet for universell utforming av uteområdet vil måtte ivaretas. Stor naturtomt i tilknytning til parkområdet/friområde, veier opp for avstand til annet tur- og rekreasjonsområde. Trafikkmessig vil det være store utfordringer med å benytte tomta som ny sentrumsbarnehage. Tomta ligger i bratt terreng som vil gi utfordringer for tilgjengelighet ved bringing/henting. Det er tvilsomt om det kan oppnås akseptable trafikale forhold. Tilrettelegging av parkering og gang- og sykkelveg blir utfordrende på grunn av terrenget. Selv med annen atkomstveg enn den som benyttes nå, vil disse utfordringene være reelle. Fredriksbergparken en del av kommunens friområde. Å benytte en stor andel av dette området til bygging av ny barnehage innebærer en miljømessig utfordring. En utfordring i henhold til energi- og klimaplanen til kommunen vil være tap av bynære grøntområder. Det står videre at kommunen skal ha en «framtidsrettet balanse mellom bruk og vern av naturressurser og miljø. Ikkefornybare ressurser skal ha spesiell fokus». De positive miljøfaktorene med kort transportavstand samt muligheter for påkobling av fjernvarme vil sannsynligvis ikke veie opp for inngrepet i friområdet ved en eventuell omregulering. Det er ukjent om tomta er rasutsatt. Dette vil måtte utredes ved en eventuell omregulering. Risiko for steinsprang fra Klompen vil også måtte vurderes Solvangområdet. Tomtestørrelsen på dette området er 6 dekar. Tomta er eid av Namsos kommune. Det vises til side 3 og 9 i vedlegget lokalisering av barnehager i Namsos for oversiktsbilde(r) av tomta. Tomta vurderes å ha god tilgjengelighet for alle brukergrupper. Det er god infrastruktur og gode muligheter for å bygge et fleksibelt og godt tilgjengelig vegnett til og fra barnehagen. Det er gode forhold for biltrafikk og henting og bringing. Med tilrettelegging av gang- og sykkelveg og tilførselsveger

28 vurderes trafikksikkerheten som god. Tur- og rekreasjonsområder er lett tilgjengelige for både de yngste og de eldste barna. Tomta er også i gåavstand til aktiviteter i sentrum, fortrinnsvis Østre byområde og midt i sentrum. Miljømessig er dette den beste tomta med god mulighet for tilgang på fjernvarme. Det er minimalt med ekstra trafikk, uavhengig av hvilken side av byen brukerne kommer fra. Tomta har gode solforhold. Den ligger på et flatt område som gjør at universell utforming av uteområdet vil være godt ivaretatt. En eventuell bygging av barnehage her vil sannsynligvis kreve mer tilrettelegging av utelekeplassen for å gi barna tilfredsstillende motoriske utfordringer. Tomta har en viss risiko for oversvømmelse og bygging av en eventuell barnehage krever at det bygges over en kotehøyde på 3.20 meter. Det ble i 2009 foretatt grunnboringer på området med tanke på bygging av ny og større barnehage i et samarbeid mellom Namsos kommune og studentbarnehagen. Boreresultater tilsier at grunnforholdene på tomta er akseptable. Det vises i denne sammenhengen til vedtak i kommunestyret av om at tomta skulle tas opp til ny regulering. Formålet var å sikre mulighet for utvidelse av barnehage og skole (HINT). Tomta er foreløpig ikke blitt omregulert. Tomta ligger i umiddelbar nærhet til HINT. SiNoT har i sin uttalelse vist til at dette tomtealternativet gis en entydig prioritering både fra dem, ansatte og studentene. (Vedlegg nr. 4) Namsos kommune er vertskommune som tilbyr høyere utdanning for mange studenter hvert år. En barnehage nær Høgskolen er en viktig faktor for studentforeldre, spesielt for studenter som ikke er hjemmehørende i Namsos. 4.4 Østre byområde, i nærheten av Otto Moe. Tomteareal her er i overkant av 18 dekar. Tomta er eid av Credo eiendom. Eier er kontaktet om at kommunen ønsker å vurdere dette tomtealternativet i utredning av tomt til bygging av ny, sentrumsnær barnehage. Det vises til side 3 og 10 i vedlegget lokalisering av barnehager i Namsos for oversiktsbilde(r) av tomta. Tomta er sentralt plassert med hensyn til aktiviteter i sentrum. Det er den største av de aktuelle tomtene. Det vil være mange muligheter for utforming og utarbeidelse ved bygging av ny barnehage. Tomta er ikke i nærhet av aktuelle turområder og vurderes som det dårligste alternativet for SiNoT. Trafikksikkerhetsmessig er det utfordringer både ved hente- og bringesituasjoner og for turer i barnehagens regi. Tomta ligger nært et større industriområde med mye tungtrafikk. Det er ikke mulig å gå på tur uten å krysse hovedveg/tungtrafikkpassasje. Tilrettelegging av gang- og sykkelveg ville kunne redusert noe av risikoen. Plassering i umiddelbar nærhet av industriområde medfører andre negative konsekvenser som industristøy, forurensning i form av eksos, forurensing fra fuktige tømmerlager og søppelforbrenningsanlegg. 5.0 Konklusjon - foretrukket tomtealternativ. Prosjektgruppa vurderer at tre av de fire ovennevnte alternativene hver for seg har potensiale for å fylle Namsos kommunes behov for en ny sentrumsnær barnehage. Credo s eiendomsområde vurderes ikke som aktuelt på grunn av beliggenhet i et industriområde med de negative konsekvenser det medfører - samt avstand for tilrettelegging av turer i nærmiljøet.

29 Når økonomi, brukervennlighet, miljø, vegnett/infrastruktur og tidsperspektiv vurderes samlet, er det ett av de tre aktuelle alternativene som peker seg ut i positiv retning; nemlig Solvangområdet. Den eneste faktoren som eventuelt trekker ned, er at tomta er ganske flat og derfor krever mer tilrettelegging for uteaktiviteter. Tomta må omreguleres med det formål å bygge ny kommunal barnehage. Det er i dag flere gamle bygninger på tomta som enten vil måtte saneres eller fraktes bort til annen bruk. Dersom Namsos kommune vedtar å bygge på denne tomta, er det èn leietaker (LO) som blir berørt. Leietaker er kontaktet og orientert om at dette tomteområdet på Solvang er aktuelt for bygging av ny, kommunal sentrumsbarnehage. Samme orientering er gitt til ledelsen ved HINT. Det bør avklares om deler av parkeringsplassen som i dag i hovedsak benyttes av HINT kan benyttes til parkering i hentebringe situasjoner. Vurdering av sambruk og samlokalisering er viktig med tanke på best mulig utnyttelse av arealer. Samtidig skal det fysiske læringsmiljøet i en barnehage først og fremst tilrettelegges for barna. Barnehagemiljøet skal stimulere til, og tilby, ulike aktiviteter. Fellesarealene i barnehagen er barnas areal og først og fremst fysisk tilrettelagt for dem. Barnas lekeprosjekter varer ofte over tid og disse arealene er derfor ikke egnet for utlån. Andre arealer, som for eksempel deler av personalrom, møterom og noen fellesarealer er arealer som kan legges til rette for utlån ved behov utenom barnehagens åpningstid. Nærmere vurderinger er ikke foretatt. Som allerede beskrevet, er det nødvendig å ta opp den anbefalte Solvangtomta til regulering for barnehageformål. Prosjektgruppa vurderer at det er nødvendig å nedsette et forprosjekt som parallelt jobber ut et planforslag for ny barnehage. Det er ikke en optimal løsning å iverksette forprosjekt før det er konkludert om området kan reguleres til barnehagedrift på grunn av den risikoen det innebærer. Samtidig anser prosjektgruppa det nødvendig på grunn av kommunens behov for å komme tidligst mulig i gang med planlagt driftseffektivisering. 6.0 Miljømessig vurdering. Prosjektgruppa viser til tidligere drøfting i saksfremstillingen. Solvangområdet fremstår som det beste alternativet vurdert i et miljøperspektiv. Kommunen må ved bygging av ny barnehage sikre at barnehagen fremstår som et synlig miljøvennlig bygg med valg av materiale og energiløsninger som er miljøvennlige og fremtidsrettede. Disse faktorene må ikke gå på bekostning av funksjonalitet for barnehagens virksomhet. Barnehagen skal kunne tilfredsstille krav til miljøsertifisering når den er bygd. Namsos Marthe Hatland/sign Prosjektleder Svein A. Rye/sign Oppvekstsjef Rådmannens vurderinger Rådmannen orienterte formannskapet 8. april om barnehageprosjektet; om rekkefølgen (fase 1 først og deretter fase 2) i utbyggingen, og om lokaliseringsalternativene for sentrumsnær barnehage.

30 Under orienteringen ble det spilt inn en ny alternativ lokalisering på et areal eiet av flere Havig og Andreas Jensens legat i Byåsen. Dette alternativet er også vurdert i ettertid. En prosjektgruppe bestående av oppvekstsjef, barnehagesjef, eiendomssjef og repr. for kommuneoverlegen vurderer det nye foreslåtte tomtealternativet som uaktuelt. Tomta ligger utenfor det området som vurderes å være et sentrumsalternativ, tilgjengelig for brukere uten tilgang på bil. Videre vurderes tomta som uaktuell grunnet tilførselsveger. Eiere er på bakgrunn av disse vurderingene ikke kontaktet med forespørsel om et eventuelt tomtesalgsalg til barnehageformål. Vurderingen er vedlagt saken. Lokalisering og størrelse på barnehagen. Rådmannen mener at prosjektgruppa på en god måte har drøftet problemstillinger søm er relevante å legge til grunn for valg av lokalisering av en sentrumsnær barnehage, herunder tilgjengelighet og utfordringer omkring infrastruktur; nærhet til offentlige kommunikasjonsmidler og veinett. Barnehagens størrelse som er beskrevet i kommunestyrevedtak og som bl.a. er et resultat av kapasiteten i de barnehager den nye er ment å erstatte, er også drøftet. Vedr. Solvangtomta. Kommunestyret vedtok at Solvangtomta (ca. 11 dekar) skal overføres NIB for å styrke NIBs balanse ved et evt. aksjekjøp. Rådmannen har i saksfremlegg i egen sak til maimøte 2014 til formannskapet og kommunestyret innstilt bl.a. på at arealet Solvangtomta som evt. skal overføres til NIB reduseres slik at det gir rom for ny barnehage på et gjenværende kommunalt arealpå Solvangtomta. Namsos kommune er i dag eier av Solvangtomta, og det vil være økonomisk uhensiktsmessig for Namsos kommune først å overføre hele arealet til NIB for så å måtte leie det tilbakestørre deler for å bygge en kommunal barnehage. Dersom den omtalte sak om NIB av andre grunner ikke skulle komme til behandling i maimøte i kommunestyret, må følgende punkt tas inn i vedtaket i denne saken: Nytt pkt. 9. Kommunestyret vedtar at deler av Solvangtomta; ca. 6,5 dekar til ny barnehage, samt areal knyttet til barnehagens behov for transportmessig infrastruktur, parkering og hente/bringe barn, ikke skal overføres til NIB ved en eventuell tings-emisjon jf. sak 20/2014. Namsos kommune har ikke en oppdatert strategi for bruk av egne byarealer. I dette tilfellet hvor prosjektgruppa har signalisert en konkret plan om bruk til barnehage, er det uaktuelt for rådmannen å innstille på overføring til NIB før det er gjort et endelig valg på lokalisering av ny barnehage. Dersom en reduksjon av Solvangtomta som er beskrevet evt. skulle få konsekvenser for et evt. aksjekjøp, så vil evt. kompensasjoner for det måtte vurderes for seg og behandles som egen sak. Økonomi. Behandlingen av Rapport fra forprosjektet ble utsatt fra 24. april til 22. mai bl.a. pga. behov for utarbeidelse av en fremdriftsplan og økonomiske vurderinger. I vedtatt økonomiplan er det satt av 53 mill. kroner fordelt over tre år ( ) til bygging av to nye barnehager. Utbyggingen finansieres av låneopptak og momskompensasjon. Budsjettreguleringen behandles av kommunestyret som del av kommende tertialrapport. I notat fra oppvekstsjefen mottatt , er det gjort betraktninger i forhold til tilsvarende prosjekt i Trondheim. Med det som utgangspunkt legges det til grunn at fordelingen av vedtatte

31 investeringsramme fordeles med 38 mill. kroner på fase 1 og med 15 mill. kroner på prosjektet i fase 2. Det forutsettes at alle kostnader ved etableringen og frem til driftsstart skal dekkes innenfor denne rammen jf. også vedtaket i denne sak. Oppvekstsjefens notat viser også hvordan fordelingen av effektiviseringsmålet på det enkelte prosjekt og det enkelte år iht. vedtatt økonomiplan Fremdriftsplan Eiendomsavdelingen har utarbeidet et utkast til fremdriftsplan datert Eiendomsavdelingen opplyser samtidig at dersom det ikke oppstår komplikasjoner er det sannsynlig at prosjektperioden i fremdriftsplan kan forkortes med ca. 2 mnd. Fremdriftsplan viser kun en behandling i kommunestyret mellom godkjenning av forprosjekt og kommunestyrets godkjenning av prosjektet før byggestart. Rådmannen forutsetter at formannskapet kan ha funksjon som styringsgruppe og som skal holdes tilstrekkelig orientert undervegs. Evt. avvik fra fremdriftsplan og økonomiplan skal varsles straks og sak skal legges frem til politisk behandling. Eiendomsavdelingen skal i prosjektet etablere et hensiktsmessig økonomistyringsopplegg med rapportering i samarbeid med økonomiavdelingen. Orienteringene undervegs til rådmann og formannskapet skal bl.a. ha utgangspunkt i dette økonomistyringsopplegget. Med hjemmel i et positivt vedtak i denne saken vil prosjektet bli gjennomført av eiendomsavdelingen som et kommunalt prosjekt, som en totalentreprise, etter et mandat til en til en administrativ byggekomite. Rådmannens representant i byggekomiteen er oppvekstsjefen. Innhold i prosessen fremover i regi av eiendomsavdelingen vil bl.a. kunne være (ikke uttømmende): - Organisere det videre arbeid, herunder i nødvendig grad å inngå avtaler med eksterne rådgivere til planlegging - følge opp detaljplanlegging - involvere brukergrupper og HTV/HVO/VO - Utarbeide anbudsdokumenter - Innhente anbud og fremforhandle kontraktsforslag med forbehold om kommunestyrets godkjenning og finansiering - Bidra til at det kan legges frem sak med de samlede kostnader på nøkkelferdig barnehage, inkl. bl.a. innvendig nødvendig utstyr og teknologi, møblering, alle tomtekostnader, utvendig infrastruktur og opparbeiding av uteområder, alt innenfor de vedtatte budsjettrammer, til kommunestyret for godkjenning før oppstart. Miljø Prosjektet vil ha store miljømessige positive effekter. Først og fremst for brukerne og ansatte gjennom bedring av innemiljø, men også energiøkonomisk ved at nytt bygg vil være etablert i tråd med nye regler og krav til inneklima og energibruk. Ved valg av lokalisering i nærhet til sentrale kommunikasjonslinjer i Namsos, buss og sentrale innfartsveger, er det rimelig sannsynlig at også transportarbeidet vil bli redusert i forhold til slik det er ved dagens drift.

32 Namsoskommune Rådmann Forprosjektfor etableringav to nye barnehagermm. i Namsos.Oppnevningav utvalg, mandat mm. Bakgrunn: Vedtaki Namsoskommunestyre : 1. Kommunestyretvedtarå etablereto nyekommunalebarnehagermed plasstil ca barn(1-5 år) per barnehage.denenebarnehagenplanleggestatt i bruk fra , den andrefra Ènbarnehagebyggesi sentrumsområdetog vil erstatte BarnasHusog Ludvik barnehage.veden eventuellnedleggelseav studentbarnehagen,skalny barnehage ivaretabehovetfor flere barnehageplasser - samteventuelllovendringsommedførerto barnehageopptakper år. 3. Ènbarnehageerstatter Kleppenbarnehageog Fossbrennabarnehageog bør fortrinnsvis lokaliseresi Kleppen/Høknes-området. 4. Kommunestyretåpnerfor at bemanningsnormener inntil 1:6,5(1:3,25)vedde to nyekommunalebarnehagene. 5. Kommunestyretvedtarat det utarbeidesforprosjekti forbindelsemed utredningav nye barnehager,jf. rådmannensforslagtil budsjett- og økonomiplanfor perioden Ny politisksakleggesfram til behandlingnår forprosjektetforeligger. 6. Namsoskommunestyrevedtarå be rådmannenutrede mulighetenfor å benytte delerav eksisterendelokalervedhøknesbarneskoletil barnehagei Kleppen.Byggetskal tilfredsstilledagensbygningsmessigekravtil barnehage,utearealog adkomst. Hjemmelfor vedtaketvar KST-sak108/12. Bakgrunn/ betenkninger Formåletmed etableringener en optimalisering/effektiviseringav barnehagedrift,bl.a.med endring av bemanningsnorm. Rapporten Økonomiskomstillingdatert 29.oktober 2013,viserogsåat Namsoshar høye elevkostnadersomskyldesstørreskolerealpr. elevenn i sammenlignbarekommuner.forå nå målet med en mer effektiv skoledriftmå skolearealpr. elevreduseres, og det skalsespå om delerav skolearealetvedhøknesbkanbenyttestil barnehage. Rådmannenforventer at de samledeutfordringenefor oppvekstområdetsespå i en helhetlig sammenheng, herunderogsåom NOSleie av arealpå ODVGSkanløsesvedbruk av eidelokaler. Kommunestyretsbestillinger et forprosjektpå etableringav 2 barnehager,hvoravden eneskal plasseressentrumsnært,og den andrekleppen/høknesområdet, hvoravplasseringi HøknesB-lokaler skalværeett alternativ.ut i fra kravettil effektivitet, vurderesdet ikkesomrealistiskat beggede nye barnehageneskallokaliseresi eksisterendeledigelokaler. Rådmannhar deltatt på to innledendemøter. Etter de innledendemøter, der det bl.a.er sett på muligelokaler,de andreutfordringeneinnenforoppvekstområdet,og den relativt korte fristen frem til den førstebarnehagenskaltasi bruk, konkluderesdet med at bestillingenmå løsesved 1. å utrede byggingav en ny sentrumsnær barnehagesomtasi bruk innen ,og 2. utrede muligheterog konsekvenservedbruk av ledigelokaleri HøknesBtil barnehagesom skaltasi bruk innen

33 Brukav HøknesBtil barnehagevurderestil å væreen kompleksutredningsomvil krevebruk av eksternkompetanse,bl.a.for å få bekreftet eller avkreftet mulighetene til en reell effektivisering, planløsningerog ombyggingskostnadenetatt i betraktning. Denneproblemstillingenmed forslagtil veienviderevil bli forelagtformannskapetden Oppnevningav utvalg Rådmannenoppnevneret utvalgbeståendeav følgendepersoner: 1. Marthe Hatland, leder 2. Teknisk 3. Barnehagestyrer 4. Økonomi 5. HVO/ansatterepresentant Utvalgetskaletablereen Ressursgruppemed fagkompetanse, økonomi,it, foreldrerepresentanter mv. medformål å sikretilstrekkeligfagkompetanseinn i forprosjektets arbeidog bidra til god dialog med berørteog informasjonfra prosjektet. Oppvekstsjefener forprosjekteteier på vegneav rådmannen. Rådmannener styringsgruppe. Utvalgetsmandat Det må beskrivesstrategiskevalgsomkantilfredsstilleflere målsetningerog hvor det leggesvekt på samlethensiktsmessighet for Namsoskommune.Evt.må det drøftes/dokumenteresdersom tverrfagligestrategierikke kananbefales. Fase1 - Gjennomføreet forprosjekt(frem til etableringav byggekomite) og utrede alle siderved etableringav to nyebarnehageri Namsosjf. vedtak.bakgrunnfor forprosjektet,kort beskrevet over,skaldannebakteppetfor forprosjektetsarbeid. - Dersomikke samtidigetablering,drøfte og beskriveargumenterfor foreslått prioritering - Utredeen optimal lokaliseringfor beggebarnehageneut i fra brukerbehov,egnedeuteareal, bosettingsmønsterog hensiktsmessiginfrastruktur. Finnetilgjengeligarealog beskrive konsekvenservedevt. store forskjellermellom optimal og mulig lokalisering. - Etablerenødvendigtverrfagligsamarbeidfor å få nødvendigbistandi prosessen. - Rådmannenskalholdesløpendeorientert om fremdriften i prosjektetgjennomreferater og muntligeorienteringerom fremdrift, og kommunisereavvikendredestrategier. - Det er viktig å kommei gangmed forprosjektetsåsnartsommulig.utvalgetskalleveresin sluttrapport fra forprosjektet30.april FaseI i forprosjektetavsluttesvedkommunestyretsbehandlingav rapport og oppnevningav byggekomitefor en ny barnehageden 24.april FaseII - Videreføreforprosjektetvedå sepå alle muligheterog drøfte alle konsekvenservedå benytte ledigareali HøknesBtil barnehage,sepå flere alternativer,og sålangt det er muligpå dette tidspunkt,beskrivenødvendigetiltak bådeinne og ute. - FaseII i forprosjektetavsluttesvedkommunestyretsbehandlingav rapport 30. oktober Det vil kunnebli gjort endringer/presiseringeri sammensetningog mandat.

34 Namsos Ketil Sørvig Vedlegg Organiseringforprosjekt Organiseringforprosjekt Organiseringforprosjekt Generell Barnehage1 Barnehage2 Kommunestyret Kommunestyret Kommunestyret Formannskapet Formannskapet Formannskapet Rådmann Prosjektansvarlig Rådmann Prosjektansvarlig Rådmann Prosjektansvarlig Lederforum,HTV Tverrfaglig Lederforum,HTV Tverrfaglig SveinARye Eierfor rådmann MartheHatland PLfor SAR Lederforum,HTV Tverrfaglig SveinA Rye Eierfor rådmann Marthe Hatland PLfor SAR Prosjektleder Ressursgruppe FUB,IT,Økonomi, Spes.teknisk,FMNT, rektor Ressursgruppe FUB,IT,Økonomi, Spes.teknisk,FMNT, rektor Ressursgruppe Prosjektgruppe Delprosjekt1 MartheHatland Bhstyrer Teknisk PTV/VO Delprosjekt2 Marthe Hatland Bhstyrer Teknisk Rektor PTV/VO PTV/VO

35 Namsoskommune EiendomsavdelingenNamsos Notat Til: Fra: MartheHatland SveinFlasnes Referanse 2014/ Dato Lokalisering av barnehager i Namsos. Fra rådmannens mandat har vi bl.a. : Fase1 - Gjennomføreet forprosjekt(frem til etableringav byggekomite)og utrede alle sider ved etableringav to nye barnehageri Namsosjf. vedtak.bakgrunn for forprosjektet,kort beskrevetover,skaldannebakteppetfor forprosjektetsarbeid. Utrede alle sider ved etablering av to nye barnehageri Namsos: Når enskalutredealle sidervedetableringav to nye barnehageri Namsosmåenta stilling til lokaliseringav beggebarnehagenefør arbeidetgår videre. Arbeidsgruppenhari sinemøterværtinnomfølgendeaktuellelokaliseringer,utenat enhardrøftetlokaliseringavme mer ennénbarnehage.

36 Side2 av11 Opplistetetterbeliggenhetfra nordog søroverharvi følgendealternativer: 1 Bråten- området.vedsidenav privat barnehage. 2 Gartneriområdetpå Bjørum. 3 Kleppen.OmrådetvedHøknesbarneskole 4 Barnashus,Fredriksbergparken. 5 Solvang- området.områdetfra og med Ludvigbarnehageog til og med tidligeredagsenter. 6 Østrebyområde.Vestfor Otto Moe. 7 Spillum.Tidligerefotballbane Alle områdeneer avmerketmedrødring påfølgendeoversiktskart,figur 1.

37 Side3 av11 Figur 1. Oversiktskartmedvurdertelokaliseringsalternativ For min rangeringav alternativeneharjeg benyttet enpoengskalafra 1 til 10 (med10 sombeste)påfølgendekriterier: Tomtearealmin 6 daa Nærhettil turareal/lekearel utenfortomta Forholdfor biltrafikk for leveringog hentingav barn

38 Side4 av11 Tomteareal min 6 daa Nærhettil turareal/lekearel utenfortomta Forholdfor biltrafikk for leveringog hentingav barn sum Merknad 1 2 Bråten- området.ved sidenav privat barnehage Gartneriområdetpå Bjørum Ikke direkteadgangtil utmark Trangetilførselsveger Kleppen.Området vedhøknes barneskole Barnashus, Fredriksbergparken Solvang- området. Områdetfra og med Ludvig barnehageog til og medtidligere dagsenter For bratttil å få til akseptable forhold for biler Østrebyområde.Vest for Otto Moe

39 Side5 av11 7 Spillum. Tidligere fotballbane Avstanden mellombråten- og Spillums- alternativeneer i følge gule sider 5,7 km tilsvarende7 minutterskjøretid. Gå- tid fra deyttersteog inn til sentrumvil være20 30minutter. Eiendomssjefener av denoppfatningat kommunenpålangsikt vil værebesttjentmedalternativene3 +7 eller Ortofoto av områdenefølgernedenfor.

40 Side6 av11 Bråten- området. Gartneriområdetpå Bjørum.

41 Side7 av11 Kleppen

42 Barnashus,Fredriksbergparken Side8 av11

43 Solvang Side9 av11

44 Side10av11 Østrebyområde Spillum.

45 Side11av11 Med hilsen SveinFlasnes eiendomssjef Kopi til: Svein-Arild Rye PerErik Arnø BenteAglen Oppvekstsjefi Namsos Kommuneoverlegen EiendomsavdelingenNamsos

46 Midtre Namdal samkommune Kommuneoverlegen Notat Til: Fra: MartheHatland PerErik Arnø Referanse 2013/ Dato Uttalelsefra Kommuneoverlegeni Midtre Namdal vedrørendelokalisering av sentrumsnær barnehage Kommuneoverlegeni Midtre Namdalsamkommun er bedtom å gi enuttalelsevedrørende geografiskplasseringavny sentrumsnærbarnehage.det presisererat alternativeri kleppenog Spillum er ikke medi dennevurderingen,dadetikke anseesfor å væreet aktueltalternativ.viser hertil møtereferatfra ressursgruppe/arbeidsgruppemøter. Faktor somer vurdert Bråtenområdet Gartneriområde t på Bjørum Ulykkesrisiko Lav Lav Risiko for steinsprangfra Bjørumsklumpe n måvurderes Fysiskenegative helsemessige konsekvenser vedetablering Støy Luftforurensnin g Gammelt deponimed forurensede masser Ingen spesielle merknader Avgassingfra gammelt deponi Hente/bringe trafikk gjennom boligområde.stor endringi trafikkmønsteret En del borettslag oppleverstøyfra barnehagedrift somubehagelig Ingenspesielle merknader Ingenspesielle merknader Ingenspesielle merknader Ingenspesielle merknader Barnas hus, Fredriksbergparken Solvangområdet lav Ingenspesielle merknader Ingenspesielle merknader Ingenspesielle merknader Østre byområde vestfor Otto Moe AS lav Mulighetfor luftforurensningi perioder Industristøy,trafikk avtømmebilerog annen tungtransport Forurensningi form avluftbårne mikrober (muggsopp)fra fuktige tømmerlager. Luftforurensning fra

47 Side2 av4 Faktor somer vurdert Grunnforhold Tilgjengelighet / adkomst sikkerhet setti forhold til nedsatt funksjonsevne Trafikksikkerhet Solvangområdet Grunnforurensning Parkeringsforhold Gangog sykkelveg Bråtenområdet Gammelt deponimed forurensede masser, med mulighetfor avgassingog resterav tungmetaller. Krever detaljert geoteknisk undersøkelse. Radonmå kartlegges. Gammelt deponi God. Universell utforming må ivaretasogså for uteområdet Sannsynligvis uproblematisk, menmå tilrettelegges Sannsynligvis uproblematisk, menmå tilrettelegges Detmå tilrettelegges medgang- og sykkelsti langsvegtil og fra barnehage Gartneriområde t på Bjørum Må kartlegges medtankepå eventuellerester av plantevernmidler i grunnen. Radonmå kartlegges. Kan være tvilsomme grunnforhold, mendettemå vurderesav geoteknisk ekspertisei forbindelsemed omregulering Trafikk gjennom boligområde. Universell utformingmå ivaretasogsåfor uteområdet Økt trafikk gjennomet boligområde Sannsynligvis uproblematisk, menmå tilrettelegges Detmå tilretteleggesmed gang- og sykkelstilangs vegtil og fra barnehage Radonmå kartlegges. Ukjent, men dettemå vurderesav geoteknisk ekspertisei forbindelsemed omregulering Utfordrende hente/bringing pågrunnav bratt terreng,og smal brattveg. Universell utformingmå ivaretasogsåfor uteområdet Utfordrende hente/bringing pågrunnav bratt terreng,og smal brattveg. Svært utfordrendepå grunnav terreng og begrenset plass Detmå tilrettelegges medgang- og sykkelstilangs vegtil og fra barnehage. Svært utfordrendepå grunnav terreng. Barnas hus, Fredriksbergparken Radonmå kartlegges. Sannsynligvis akseptable God. Universell utformingmå ivaretasogså for uteområdet Sannsynligvis uproblematisk, menmå tilrettelegges Sannsynligvis uproblematisk, menmå tilrettelegges Detmå tilrettelegges medgang- og sykkelstilangs vegtil og fra barnehage Østre byområde vestfor Otto Moe AS søppelforbrennings -anlegg Eksosfra tungtransport Radonmå kartlegges. Sannsynligvis akseptable God. Universell utformingmå ivaretasogsåfor uteområdet Passasjegjennom industriområde medengoddel risikofylt tungtrafikk Sannsynligvis uproblematisk,men måtilrettelegges Detmå tilretteleggesmed gang- og sykkelsti langsvegtil og fra barnehage Tur Lett Etstykketil Lett tilgjengelig Lett Passasjegjennom

48 Side3 av4 Faktor somer vurdert Solvangområdet rekreasjonsområde Lokalklim atiske forhold Bråtenområdet tilgjengelig Sannsynligvis gode Gartneriområde t på Bjørum aktueltområde, ferdseltil og fra naturområde gjennomboligfelt Sannsynligvis gode Sannsynligvis gode Barnas hus, Fredriksbergparken tilgjengelig Sannsynligvis gode Solforhold Gode Gode Gode Gode Gode Rasfare ukjentmen dettemå vurderesav geoteknisk ekspertisei forbindelse med omregulering Kan være tvilsomme grunnforhold, mendettemå vurderesav geoteknisk ekspertisei forbindelsemed Ukjent, men dettemå vurderesav geoteknisk ekspertisei forbindelsemed omregulering Ingen Ingen Oversvømmelse Avstand til kraftledninger og transformatorstasjoner Miljøbetydning med tanke på transport Anbefalt prioritering på helsefaglig grunnlag Ingenstor risiko Ukjent Biltrafikk ut av sentrumfor såå snuog kjøretilbake til sentrum omregulering Ingenstorrisiko Ingenstorrisiko Detmåbygges over kotehøyde 3.20 Sannsynligvis tilfredsstillende Biltrafikk ut av sentrumfor såå snuog kjøre tilbaketil sentrum Sannsynligvis tilfredsstillende Korte avstander Sannsynligvis tilfredsstillend e Korte avstander Østre byområde vestfor Otto Moe AS industriområde medengoddel risikofylt tungtrafikk Kald vintervind/ trekkfra elva Namsen,sjelden vindstilleog luft medhøyt fuktinnhold. Detmåbygges overkotehøyde 3.20 Sannsynligvis tilfredsstillende Korte avstander (for nærindustri) Med hilsen PerErik Arnø spesialkonsulent Kopi til: Svein-Arild Rye Oppvekstsjefi Namsos

49 Side4 av4

50

51

52 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: MartheHatland Saksfr amlegg Nye kommunalebarnehager Utvalg Utvalgssak Møtedato NamsosOppvekst,omsorgog kultur Namsosformannskap Namsoskommunestyre Rådmannensinnstilling 1. Kommunestyret vedtarbyggingav to nye kommunalebarnehagermedplasstil ca80-90 barn(1-5 år) perbarnehage.denenebarnehagenplanleggestatt i brukfra , denandrefra Èn barnehagebyggesi sentrumsområde t og vil erstattebarnashusog Ludvik barnehage. Ved eneventuellnedleggelseav studentbarnehagen, skalny barnehage ivaretabehovet for flere barnehageplasser - samteventuelllovendringsommedførerto barnehageopptakperår. 3. Èn barnehag erstatterkl eppenbarnehageog Fossbrennabarnehageog børfortrinnsvis lokaliseres i Kleppen/Høknes-området. 4. Kommunestyret åpnerfor at bemanningsnormener inntil 1:6,5(1:3,25)veddeto nye kommunalebarnehagene. 5. Kommunestyretvedtarat detutarbeidesforprosjekti forbindelsemedutredningav nye barnehager, jf. rådmannensforslagtil budsjett- og økonomiplanfor perioden Ny politisk sakleggesfram til behandlingnårforprosjektetforeligger. Hjemmel for vedtaket er: KST-sak,108/12

53 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Nyekommunalebarnehager N Referatfra møtei arbeidsgruppe Astrid Smevikm.fl Planleggingav ny/-e barnehager/ -r N Referatfra møte AstridSmevikm.fl. N Referatfra møte AstridSmevikm.fl. Vedlegg 1 Regnearkmodellbarnehager 2 Utviklingsplanbarnehagedrift,des.-12. Saksopplysninger Namsoskommunehari økonomiplanen avsatttotalt25,5millionertil byggingav ny/-e barnehage/-r. I KST sak108/12 ble utviklingsplanbarnehager tatttil etterretning.i utviklingsplanenfinner manenbeskrivelseav dagensstandardog behovpå resultatenheten, samthvakommunenvurdereråhabehovfor i årenefremover. Utviklingsplanenble utarbeidetpåbakgrunnavat kommunestyret ønsketenutredningom hva somskulletil for at kommunen skullehaanledningtil å tilby barnehageplass til alle ettåringer. KST- sak108/12vedtokvidereat ulike alternativfor rehabiliteringog utvidelseav antall kommunalebarnehageplasser, vurderesnærmerei forbindelsemedet forprosjekti 2013.Saken leggesi etterkantfram for kommunestyret til ny behandling. I sammekommunestyre ble detvedtattat Namsoskommuneskulle hakonsulentbistandfor å få ensamletoversiktoverbehovfor endringstiltak,bådepåinvesterings- og driftssiden. KonsulentfirmaetAgendaKaupangutarbeidetpåsensommerenenøkonomianalyseav kommunen,og detble i ettertidnedsattegnearbeidsgrupersomhaddesommandatåforeslå aktuelleinnsparingstiltak innenfordeulike tjenestene.i økonomianal ysenfra AgendaKaupang ble detforeslåttat barnehageområdetbørsparetotalt 5 millioner kronerperår påbakgrunn regnskapsresultat2012. Rådmannen hari høstgitt etutredningsmandat til enarbeidsgruppebeståendeav barnehagesjef, representant for styrerne,økonomikonsulentog hovedtillitsvalgte for UDF og FF. Resultatetav dettearbeidetpresenteresi dettesaksframlegget. Saksfremstillingenbyggerpåutviklingsplanenfor barnehagedrift , økonomianalysen fra AgendaKaupang,ferdigstiltrapportfraarbeidsgruppe1medgodkjenningfra styringsgruppen, samtenmerdetaljertvurderingav depunktenesomvar i mandatetfor vurderingav barnehagestruktur. Stortingsmelding24 (2012/2013)beskriver fremtidensbarnehageut ifra målenetil denforrige regjering.høy og likeverdigkvalitet medlav pris og hvor hensynettil barnetsbestetillegges vekt var denneregjeringensoverordnetemål. For å nådetteviserdei meldingentil at depåsikt vil vurdereå innføreto hovedopptaki året,samtå lovfestebemanningsnorm1:6 (1:3) fra TidligerekunnskapsministerKristin Halvorsenuttaltei mediai september2013at manallerede fra nytt barnehageår2014skulleharettpåbarnehageplasshvismanvarfødtførnovemberåret

54 før. Det er i statsbudsjettet for 2014lagt føringerfor hvordandetteplanleggesgjennomført, samt foreslåttbevilget241millioner kronerfor enopptrappingtil to barnehageoptakperår. Det er uvissthvilke innvirkningerenny regjeringfår for deplanersomperdatoforeliggerpå barnehagesiden. Dennye regjeringenharikke kommentertinnholdeti Fremtidensbarnehageeller gåtti detaljpåhvadevil prioriterei barnehagesektorendenesteårene.samtidigharde uttaltatdevil gjeninnførekontantstøttenfor 2 åringer,samtat devil innføreinntektsgradert foreldrebetaling. Vurdering Bådeutviklingsplanog økonomianalysefra AgendaKaupangvisertil at Namsoskommunehar småog gamlebygningertil barnehagedriftsomgir høye driftskostnadersammenlignetmed størreog mereffektivt drevnebarnehager.analyserfra arbeidsgruppeoppvekstviseratdeter realistiskå spare5 millioner perår medutgangspunkti regnskapsta ll fra 2012vedå byggeto nyekommunale4 avdelingsbarnehagerbasertpådagensdekningsgradog brukerbehov.i rapportener dettatt utgangspunkti at defire kommunalebarnehagenebarnashus,ludvik, Fossbrennaog Kleppenbarnehagesamtdenprivateide Studentbarnehagen leggesned. Rådmannensinnstilling i KST sak108/12var tre alternativeløsningerpåutfordringeneved dagensbarnehagerog framtidigekrav til barnehagesektoren ble lanserti utviklingsplanen: Enny storbarnehagemedplasstil ca barn,1 ny barnehagemedplasstil barnog rehabiliteringav Kleppenog Fossbrennabarnehag eller to nyebarnehagermedplasstil barni hver. 1) En ny stor barnehagemed ca barn. Alternativetmedenstorbarnehagemedplasstil tett oppunder200barner enmulighetsomkan haflerepositivesideri tettbygdestrøkhvor manharlite tilgjengeligarealfor en barnehagebygging.man får et stortfagmiljø, og manfår samletmye av resultatenhetenpået sted.samtidiger detbegrensethvor mye stordriftsfordelermanoppnårmedå byggeenveldig storbarnehagekontrato relativt store.man sparersannsynligvis påbyggekostnader, menlite eller ingentingpådriftsutgifter.forskningharvist at deter mangeorganisatoriskeutfordringer medåbyggefor stort,og at fordelenav åkunnenytte personaletom hverandreforsvinnerlitt i bakdelenemedatdetblir stortog uoversiktlig.en barnehagemedtett oppunder200barnvil kreveadministrativressurstilsvarendeflere mindrebarnehager.en barnehagemedplasstil tett oppunder200barnvil kreveendastørretilgangi forhold til innfartsveiog parkeringsmuligheter for foreldreog ansatte.detville krevdenkonsekvensutredning fra kommuneoverlegeni forhold til sikkerhetmedenbarnehagei enslik størrelsesorden. Ved å byggeenslik barnehagemådet bygges hvor deter tilgjengeligtomt og areal,og brukernesbehovville blitt underordnet. Namsoskommunebørutnytte defordelenesomer medå bo i enkommuneav dennestørrelsen. Fleksibilitet og brukervennlighetfor barnefamilierog nærhetil barnehag er daenvesentlig faktor. I tillegg til nærhetil barnehagener detviktig for foresatteå vite at barnehagenholder høykvalitet.fagligsettfinner hellerikke rådmannenet argumentfor at enbarnehagemedplass til tett oppunder200 barner å foretrekkefremfor andrealternativ. Mangekommunerharde senereårenesatsetstortpåbarnehageutbygging,deriblanttrondheimkommune.de harbygget ut mangenye kommunalebarnehagermedplasstil ca80 barn.kommunenharerfartat detteer enegnetstørrelsebådefor å ivaretastordriftsfordeler,fagetog nærhetil brukernesbehov. Overhallaharogsåvalgt åbyggeny barnehagei sammestørrelsesomtrondheim, ogsådemed godeerfaringer.rådmannenvurderer, påbakgrunnav ovennevnte, at enstorbarnehagemed plasstil ca200barnerendårligereløsningenndeto andrealternativene. Alternativeter ikke i samsvarmedbehovettil Namsoskommune.

55 2) Èn ny barnehagemed barn og rehabilitering av Fossbrenna og Kleppen. Dettealternativeter positivt medtankepåbrukerne.fossbrennabarnehagedekkerperi dag behovetfor barnehageplass i Fossbrennaområdet. Kleppenbarnehagedekkeri samarbeidmed barnehagenerundtbehoveti Kleppenområdet. Størrelsesmesig vil bådekleppenog Fossbrenna ogsåværenærtåkunneutnytte stordriftsfordelerog fordelenemedet størrefagmiljø. Økonomisksettvil likevel ikke dettealternativetværeengodløsning.å rehabiliteredeto barnehageneifht tidligereprosjektplaner, krever større investeringeri tillegg til at byggene fremdelesvil haomfattendebehovfor ytterligere rehabiliteringer.tidligereprosjektplanerom sammenbyggingav eksisterendebygningeri deto barnehageneble, etteranbudsrunden for to år siden, stoppetetterat lavesteanbudvar påca.4 millioner barefor Fossbrennabarnehage. I tillegg til sammenbygging,var dettatt medmindrerehabiliteringeri anbudet. Å totalrenoverefossbrennaog Kleppenvil bli atskillig dyrere(anbudikke skaffet),samtat man fremdeleshargamleog meruhensiktsmessigebygningertil barnehagedrift. Det er også sannsynlig at kommunenvil få størrevedlikeholdsutgifterpåbarnehagersomalleredeer år gamleselvmedenomfattenderehabilitering.verkenkleppeneller Fossbrennahar tomtearealerfor åutvideeksisterendebarnehager til detdobbelte. Kommunenklarerikke å oppnådettotaleomstillingsmåletpå5 mill. kronervedbareå byggeènbarnehagemed80-90 barnog fortsettedrifteni KleppenogFossbrennasomi dag. Rådmannenvurdererderfordettealternativetsomet dårlig økonomiskog personalmessig alternativvedutvikling avny kommunalbarnehagestruktur. 3) To barnehagermed plasstil ca barn i hver. Namsoskommuneharflere gamlekommunalebarnehageri småenhetermedbehovfor omfattenderehabiliteringeri dekommendeårene.dethari høstværtnedsattenarbeidsgruppe innenoppvekstsomharvurdertulike muligheterfor innsparinger,totalt 13 millioner kroner. Arbeidsgruppenhari sineanalyser konkludert medat kommunensparer5 millioner kronerper år vedå byggeto nye barnehager.kommunenvil ikke sparetilstrekkeligvedå byggeenny barnehage. I dettealternativetunngår kommunendenegativefaktorenesomer trukketfram underalternativ1 og 2, menfår samtidigivaretattdepositivefordeleneveddeøvrige alternativene.fagligog økonomiskvurdererrådmannenderfordettesomdetbestealternativet for ny barnehagestruktur i Namsos. Regnearkmodellen(vedlegg)somarbeidsgruppeoppvekst harbenyttet hartattutgangspunkti atetterspørselogbehoverpåsammenivåsomi dag, samtat studentbarnehagen leggesnedog barnfra dennebarnehagenvil kommeunderdeneneny barnehagen.arbeidsgruppeoppvekstsitt mandatvar innsparingpåbakgrunnavdagens situasjon(regnskap2012).det er ikke tatt i betraktningfremtidigejuridiske,fagligeeller personalmessigeperspektiv. I statsbudsjettet2014foreslåsekstrabevilgningerfor engradvisopptrappingtil to barnehageopptak i året.videreforeslåssendt påhøringlovfestetretttil barnehageplass fra 2014 for barnsomfyller 1 år i septemberog oktober2014. Målet til dengamleregjeringener at to opptaki åretskalbli gjennomførti 2017.Somdeter vist til i utviklingsplanen ,har ikke Namsoskommunekapasitetil å møtedisseendringeneperi dag.rådmannenvurderer derforat deter nødvendigå byggestørrebarnehagerenn detsomer foreslåtti rapportenfra arbeidsgruppen. LeggesSSB smmmm prognosertil grunn, vil ogsåto barnehagermedplass til ca80-90barnperbarnehagebli lite pålangsikt. Samtidig servi ut fra erfaringstallat økningeni Namsoskommuneikke er såhøy somdenneprognosentilsier. Rådmannenvurderer derforat to nye barnehagermedplasstil ca90 barni hverbarnehageer tilstrekkeligtil å oppfylle lovfestetrett til to barnehageopptakperår.selvom detmedny regjeringskullevise segat dennelovendringenikke trer i kraft fra 2017,er detlikevel sannsynlig at detvil skjeetter hvert.rådmannenvurdererat det vil væreuklokt ikke åbyggemednoeledig kapasitetfor å møtefremtidenskrav dersomdetbesluttespolitisk byggingav nye barnehager.trondheim

56 kommuneharsiden2003bygd 60 nye kommunalebarnehager. Dehargjennom kostnadsberegninger og påfølgendepolitisk vedtakbesluttetat deførstog fremstønskerå bygge barnehageri dennestørrelsesorden. Trondheimharerfartat barnehageri dennestørrelsengir høyressursutnyttelse.samtidigvurdererdeat brukernesbehovfor nærhetil barnehagenblir ivaretatt samtat faglig kompetanseog kvalitet påinnholdharforutsetningerfor å holdehøy standard. I nvesteringsbehov, plasseringog bemanning. Vedbyggingav to barnehagermedplasstil ca90 barn, vurderesdetå væreet investeringsbehov påca.1100brutto kvm perbarnehage,ca2200kvm totalt.nettoarealvil i snitt utgjørei underkantav 10 kvm perbarn,mensbruttoarealvil væreca12,5kvm - avhengigav type byggesett. Gjeldendearealnormmed4,0 og 5,3kvm i leke- og oppholdsareal ivaretasmeddisse målene.det er viktig å byggebarnehagetilpassetbådebrukernesog ansattesbehov.gode arbeidsforhold,godegarderobeforholdfor ansatteog barnefamilier, samtfleksibilitet ifht rom og størrelserpåbarnegrupperut ifra dagens- og morgendagensbehovmåvektlegges.detberegnes kroner40 000i byggekostnaderperkvm. Det medføreret investeringsbehovperbarnehagepå 44 millioner kroner.trondheimkommunehaddeca35.000kroneri bruttoutgifterfor barnehageprosjekt i Et eventueltforprosjektvil gi merdetaljerteanslagstall. For åoppnåtotalt 5 millioner i innsparinger perår,mådetforutsettesat detblir behovfor økt bemanningsnormtil 1:6,5i denyebarnehagene. Beregningforetattav arbeidsgruppe1 oppvekst,viserat byggingav to nye barnehagermedøkt bemanningsnorm1:6,5er enlønnsom investeringfor kommunen.detteer ikke enønskeligsituasjon.likevelvurdererrådmannenat lovenskrav om tilstrekkeligbemanningblir ivaretatti denyebarnehagene. Nytt barnehagebygg tilpassetdagens behovog brukergrupperimøtekommermye av denneøkningenmedtankepå innholdog fortsatthøy kvalitet. BådeOverhalla- og Trondheimkommuneharbygd nye barnehagermedhøyerebemanningsnormenn1:6 (1:3). Kommunenvil oppnålavere gjennomsnittskostnade r vedegendrift og dermedlaveretilskuddsutbetalingertil private. Det er flere faktorerå tahensyn til vedplasseringavbarnehagen.det er viktig at barnehagene byggesderbehoveter størst. Nærhettil barnehagener enavgjørendefaktor nårforesattesøker plass.namsoskommuneharikke spesielle«temaer»for sinebarnehager. Det kanbidratil at nærhetil barnehagenblir et endaviktigere søkekriterium. Fossbrennaog Kleppenbarnehage hari daget beleggpåca90 barnehageplasser. Det er viktig å byggeenny barnehagei samme område; dvsområdetrundtkleppenbarnehageog Høknesbarneskole. I tillegg til brukervennlighetenog detmiljømessigeaspekteter detteviktig for kommuneøkonomien. Dersomkommunenskullebyggebarnehagehvor behovetikke er tilstedei sammegrad, blir risikoenstørrefor ledig kapasitet. Det medførersannsynligvis til flere klagerog økteutgifter i form av høyeregjennomsnittskostnaderogøktetilskuddsutbetalingertil private. Vi harsettoverår at deter presspåsmåbarnsplasseri sentrum,samtat determangebrukere somikke hartilgangtil bil og somharbehovfor sentrumsnærbarnehag eller barnehagemed godkollektiv tilgang. Spesieltgir detutfordringerifht flyktninge- ogasylsøkerbarn.namsos kommuneharoverlangtid hattdialogmedstudentbarnehagen somperi dagharuegnetelokaler somdeplanleggerå nedlegge. Studentbarnehagen ønskerprimærtensamdriftmedkommunen, mener innforståttmedat Namsoskommuneønskerå byggeny kommunalbarnehage.for denne gruppener ogsånærhetil skole(sentrum)enviktig faktor. Ved eventuellbyggingav ny barnehageblir detogsåviktig medengoddialogmedstudentsamskipnaden i Nord- Trøndelag(SiNoT) for å kunnesepåmuligheterfor åivaretaspesifikkebrukerbehovfor denne gruppen.med brukervennlighetog økonomitil grunn, vurdererrådmannenderforat denandre barnehagenmåligge i sentrumsområdet.

57 Anbefaltutearealtil barnehagerer 6 gangertotalt inneareal. Det er ogsåviktig å sikreuteareal somgir motoriskeutfordringerfor barnaog somtilretteleggesfor ulike behovi ulik alder.en annenviktig faktormedtankepåplasseringaveventuellenyebarnehagereråtai betraktning detantallbiler somvil levereog hentei løpetav endag.tilgjengelighetpåbakgrunnav trafikksituasjonener enviktig faktor å ta medi vurderingennårtomtearealervurderes. Rådmannenvurdererat behovetfor plasseringmåseesi nærsammenhengmedbehovetfor innsparingog atbarnehagenebyggesderbehoveter størst. Kommuneneiernoetomteareali deto nevnteområdenefor plasseringav nye barnehager. I forprosjektetvil detværenødvendigå vurdereulike tomtevalgog evt. fremmeforslagom endringeri reguleringsplaner.hvis deter behovfor arealutoverkommunaleiendom, skalmani forprosjektetframforhandleavtaleforslagmedaktuellegrunneiere.i et forprosjektvil detogså værenaturligå tenkeviderebruk eller avhendingav denevnteeksisterendebarnehagebygg med tomtearealer,barnehagersomvil bli berørtaveneventuellnybarnehagestruktur i kommunen. Andre perspektiv/kommunaløkonomiskeperspektiv. Namsoskommuneharca60%privatebarnehageplasser. Kommunenhari forbindelsemed innføringavfull barnehagedekning(lovfestetrett til barnehage) stimulerttil utbyggingav privatebarnehager.de privatebarnehagenevil væreenviktig del av dettotale barnehagetilbudet i Namsoskommuneogsåi fremtiden.kommunenhargoderfaringi å samarbeidemeddeprivate. Det er viktig å opprettholdeet godtsamarbeidogsåfremover.det børderforikke væreet mål for Namsoskommuneå byggenye barnehagerfor å leggened private.samtidiger dagenssituasjonuheldigfor kommuneøkonomien.høyedriftsutgifteri kommunalebarnehagergir høyetilskuddssatser privatebarnehager.kommunalebarnehager driver i dageffektivt. Det er lite å sparepådriftsutgifterutenå gjørenoemed barnehagestrukturen. For mangeprivatebarnehagerer situasjonenenannen. Flerehari dag størremuligheterfor effektiv drift og resultat. Byggingav ny og størrekommunaleenheter, medførersannsynligvis at privateeiereogsåmåvurdere/effektiviseresin drift. Alle dekommunalebarnehagenesomvurdereslagt ned(fossbrenna,kleppen,barnashusog Ludvik) bestårav gamlebygninger.tre av dissehari tillegg dårligearbeidsforholdog manglendefasilitetersomkontorplass,garderobeog toalettfor ansatte.detteer detredegjort nærmerefor i utviklingsplanen. Rådma nenmenerdeter viktig å ta hensyn til, i et HMSperspektiv, at ansattehartilfredsstillendeog tidsmessigearbeidsforhold. Dersomkommunenvedtarrådmannensinnstilling, vil tre kommunalebarnehagermedtomt bli frigjort såfremtarealetellertomteneikke vurderesaktuellefor byggingavnyebarnehager.den fjerdekommunalebarnehagen,barnashus,eiesav RødeKors. Kommunener tomteeier. Namsoskommunebørgåi dialogmedrødekors ifht bruk av dennebygningen. Miljømessig vurdering. Det tasutgangspunkti at nye bygg blir bygd energieffektive medhøy gradav fornybare energikildersomoppvarming.detvurderessomet plussom barnehagene sikresgodtilgangtil naturog lysløypei nærområdet.ved nærhetil brukernesparermanmiljøet vedmindre biltrafikk og kortereavstander.det er enhøypositiv miljømessigkonsekvenså byggenye barnehagerog dermedleggenedbarnehagermedfå miljømessigefordeler. Referanser: -analyser/aktuelle-analyserom-barnehager/mellomstore -barnehager -er-best.html?id=640110

58 /Dokumenter1/Fagdepartementenes - proposisjoner/kunnskapsdepartementet -KUD/Prop-1-S/Del-2-Narmare-ombudsjettforslaget/Programkategori Barnehagar -/ Saksfremleggkostnaderbarnehagerog kostnadsutviklingtrondheimkommune,2013.

59 Namsos kommune Barnehagesjefen Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune November 2012