kapittel 8 forvaltningsområdet for samisk språk i tjue år kva rolle har forvaltningsområdet spela i offentleg samisk språkplanlegging?

Transkript

1 Innhold kapittel 1 den samepolitiske utviklingen etter århundreskiftet Bjørn Bjerkli og Per Selle Innledning Generelt om utviklingen etter århundreskiftet Folkerett og internasjonale relasjoner Lovarbeid og rettsliggjøring Utviklingen av Sametinget som institusjon Manntallet og valgordningen Saksområder og kunnskapsgrunnlag Bokens kapitler Konklusjon kapittel 2 internasjonal rett og nasjonal politikk: finnmarksloven Anne Julie Semb Revisjon av konvensjon om «innfødte befolkningsgrupper» Ingen dagsordenfunksjon Regjeringens forslag til finnmarkslov Ratifiserte konvensjoner og nasjonal politisk mobilisering Reaksjoner på regjeringens lovforslag Justiskomiteens arbeid med regjeringens lovforslag Konklusjon kapittel 3 staten og sametinget Torvald Falch og Per Selle Innledning Kryssende interesser Selvbestemmelse Selvstyre som myndighetsutøvelse Konsultasjoner som politisk integrering Samspill gjennom selvstyre og konsultasjoner en modell Avslutning

2 10 innhold kapittel 4 konsultasjoner prinsipper og gjennomføring Else Grete Broderstad, Hans-Kristian Hernes og Synnøve Jenssen Innledning Konsultasjoner Ny arena regulering eller reell innflytelse? Partnerskap Styring og effektivitet Operasjonaliseringer Konsultasjonene: forståelse av saksområde, prosess og resultat Ny plan- og bygningslov Endringene i forvaltningen av reindriften Drøfting Styringsredskap og partnerskap Konsultasjonsordningens begrensninger Oppsummering kapittel 5 en reindriftsnæring i endring: organisering, politikk, deltakelse og legitimitet Birgitte Ulvevadet Innledning Korporatisme, medforvaltning og samstyring Reindriftens organisering Målet om en bærekraftig reindrift Det korporative systemet i reindriften Medforvaltningssystemet i reindriften Samstyringssystemet i reindriften Institusjonelle utfordringer med medforvaltningssystemet Bruksrettigheter og samarbeid Medforvaltningsstyrene i reindriften Bærekraftig reindrift gjennom økonomiske virkemidler Ny forvaltningsmodell og nye deltakere Selvstyre, politikk og forvaltning Bærekraft, selvbestemmelse og legitimitet kapittel 6 kystfiskeutvalget drømmen som brast? Svanhild Andersen og Einar Eythórsson Innledning En samisk fiskeripolitikk blir til Kystfiskeutvalget Kystfiskeutvalgets åpne høringsmøter Hvordan ble innstillingen mottatt? Avtalen med Sametinget Stortingsproposisjonen Dilemmaer, makt og avmakt i konsultasjoner Svak mobilisering Kystfiskeutvalget drømmen som brast?

3 innhold 11 kapittel 7 samepolitikken og kommunene Eva Josefsen Innledning Hvordan forstå samepolitikken i kommunene Hierarkisk styring Samstyring Sivilsamfunnets betydning Kommunalt ansvar Sametinget og kommunene Samiske tiltak i kommunene Å være innenfor språkforvaltningsområdet betyr institusjonalisering og rutinisering Utenfor språkforvaltningsområdet er samiske tiltak mer som særordninger å regne Konklusjon kapittel 8 forvaltningsområdet for samisk språk i tjue år kva rolle har forvaltningsområdet spela i offentleg samisk språkplanlegging? Jon Todal Samiske språksituasjonar Offentleg språkplanlegging Korpusplanlegging Statusplanlegging Moderne samisk språkplanlegging Lovgrunnlaget Forvaltningsområdet Forvaltningsområdet og styrking av samisk språk Opplæringa i samisk i grunnskulen innanfor forvaltningsområdet Dei kommunale språksentera Bruk av samisk i forvaltninga Endringar i talet på samisktalande Konkluderande merknader kapittel 9 partisystem og skillelinjer i samepolitikken Johannes Bergh og Jo Saglie Nasjonsbygging og politiske skillelinjer: relevant for sametingsvalg? Partisystemets institusjonelle rammer Partisystemet Holdninger til enkeltsaker Holdningsmønstre blant sametingsvelgerne Skillelinjer og stemmegivning ved sametingsvalg Et todimensjonalt politisk landskap Konklusjon: selvbestemmelse som skillelinje

4 12 innhold kapittel 10 samepolitikk på dagsordenen Eli Skogerbø, Eva Josefsen og Niamh Ní Bhroin Innledning Medielandskapet i Sápmi Samiske medier Mediestøtte og opplagsutvikling Medier som dekker samiske forhold Medienes dekning av samepolitikken Avisenes valgdekning Brukerstyrt samepolitisk innhold TV-Ođđasats valgdekning Diskusjon Konklusjon kapittel 11 sivilsamfunnet og sametinget som «støvsuger» Per Selle og Kristin Strømsnes Innledning Hvorfor er sivilsamfunnet og offentligheten viktig? De samiske institusjonene De frivillige organisasjonene og Sametingets rolle Et begrenset frivillig organisasjonssamfunn Sametinget som påvirker og «sivilsamfunnsinstitusjon» Den enkelte og sivilsamfunnet Samisk deltakelse i organisasjoner og uformelle nettverk Alternativ politisk deltakelse Diskusjon og konklusjon kapittel 12 «slutt på gnålet!» om symboler og følelser i debatten om samiske spørsmål Trond Thuen Innledning Om begrepet «folk» «Herved erklærer vi at samene er et folk» en performativ handling? Det emosjonelle aspektet Symbolpolitikkens nullsumspill En innovativ konfrontasjon: Konflikten om urfolksbegrepet Konfrontasjoner om eiendomsretten til emblemer og anerkjennelse av eget etnonym Kappestrid om felles verdsettinger: Naturvern, reindrift og økologisk bærekraft En ekspansjonskonflikt: Språkstriden i Tromsø Oppsummering

5 innhold 13 kapittel 13 samisk revitalisering som utgangspunkt for individuelle identitetsprosesser og politisk mobilisering i kyst og fjordstrøk i finnmark Kjell Olsen Innledning Utfordringer og nytenkning Kollektiv og individuell rettighetskamp Individualisering og rettsliggjøring Oppsummering kapittel 14 det samiske politiske etablissementet og motmobiliseringen konflikter om etniske kategorier i finland Jukka Nyyssönen Innledning Etniske kategorier, egenbenevnelser, eksonymer og historiske tilblivelser i Lappland Den første bølgen av «ny» etnisitet i Lappland årene: forskernes voksende ubehag knyttet til samisk eksklusivitet årene: Skogs- og statusløse samer Ofrenes kamp: konkluderende synspunkter kapittel 15 representativitet i sápmi. fire stater, fire tilnærminger til inklusjon av urfolk Mikkel Berg-Nordlie Urfolksselvbestemmelse og urfolksrepresentasjon Ikke-territoriell selvbestemmelse Samstyring i Sápmi Metastyring som undergraving av medbestemmelse Representasjon og representativitet Kapitlets oppbygning Finland og Sverige Hvem kan stemme? Hvem blir representert? Hvordan konstitueres organene etter valg? Russland Hvem kan stemme? Hvem blir representert? Hvordan konstitueres organet etter utvelgelse? Diskusjon og konklusjon om forfatterne

6