MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte (sendt pr. E-post Referatsaker Ref.

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. SAKSLISTE Godkjenning av protokoll fra møte (sendt pr. E-post Referatsaker Ref. delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0051/05 05/00746 TV-AKSJON OPPNEVNING AV KOMMUNEKOMITE 0052/05 05/00671 AFRICAN COMMUNITY IN VADSØ - SØKNAD OM STØTTE 0053/05 03/02118 SAMARBEID OM ARKIVDEPOT 0054/05 04/01227 FINNMARKSLOVEN 0055/05 05/00780 ORIENTERINGER MAI 2005 Vadsø, Hauk Johnsen ordfører

2 TV-AKSJON OPPNEVNING AV KOMMUNEKOMITE Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: X03 Arkivsaksnr.: 05/00746 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0051/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Som formannskapets representant i TV-aksjonen kommunekomiteen velges: Formannskapets representant velges som leder av komiteen. Service- og informasjonsavdelingen har ansvaret for sekretærbistand og gis også fullmakt til å oppnevne øvrige medlemmer i kommunekomiteen. Vedlegg: Brev mottatt 3. mai 2005 fra leder av fylkesaksjonskomiteen. Bakgrunn: FOKUS Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål er tildelt årets TV-aksjon, og aksjonen er gitt navnet Drømmefanger. Innsamlingsdagen er søndag 23. oktober. I brev mottatt 3. mai ber fylkesaksjonskomiteen om at kommunen oppnevner kommunekomite. Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 2 av 12

3 AFRICAN COMMUNITY IN VADSØ - SØKNAD OM STØTTE Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 05/00671 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0052/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet avslår søknaden fra African Community in Vadsø om støtte til innkjøp av materiell og dekning av husleie, strøm og telefon. Begrunnelse: Formannskapet disponerer ikke midler til omsøkte formål. Vedlegg: Bakgrunn: I brev datert søker African community in Vadsø om økonomisk støtte på til sammen ,-. I søknaden heter det: Side 3 av 12

4 Sak 0052/05 Vurdering: Rådmannen vil tilrå at søknaden avslås, da formannskapet disponerer begrensede midler i Svein Tore Dørmænen rådmann Side 4 av 12

5 SAMARBEID OM ARKIVDEPOT Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: C6 &10 Arkivsaksnr.: 03/02118 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0053/05 Formannskapet / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vil ikke binde seg til en felles arkivdepotløsning i regi av IKAF. Bakgrunnen for dette er Finnmark fylkestings vedtak om fylkesarkiv og Vadsø bystyres intensjon om å utvikle en ABM institusjon i Vadsø. Vedlegg: IKAF Finnmark Samarbeid om arkivdepot for papirarkiver formelle vedtak Bakgrunn: På IKAFs Interkommunalt arkiv Finnmark årsmøte i 2005 ble det vedtatt å avklare med kommunene om hvordan arkivdepotproblematikken for kommunene skal løses. IKAF ber nå sine medlemskommuner om å gjøre formelle vedtak i forbindelse med etablering av et arkivdepot for papirarkiver for kommunene i Finnmark. IKAF regner med 10 år bindingstid på eventuelle leiekontrakter og ber kommunene i eventuelle vedtak å forplikte seg for en 5 årsperiode. IKAF ber om at kommunene behandler saken innen 1.juli. Kommunenes arkivplikt er nedfelt i Arkivloven med forskrifter. Vurdering: Vadsø kommune er i gang med planlegging av nytt museumsbygg, og i henhold til fylkestingets vedtak i juni 2004 ønsker fylkeskommunen å gå inn i bygget med fylkesarkiv. Det er etablert en brukergruppe som i løpet av våren 2005 utreder rombehov både for Vadsø museum/ruija kvenmuseum og framtidig fylkesarkiv. Vadsø kommunes administrasjon har orientert IKAF om denne prosessen og informert om at det framtidige bygget i Vadsø også kan inneholde et interkommunalt arkiv. IKAF har takket ja til å delta i brukergruppen. En ABM løsning i Vadsø Vadsø kommune med sitt bibliotek og sitt planlagte museumsbygg er nå i den unike situasjon at vi kan, som en av veldig få kommuner, realisere en fysisk ABM løsning (arkiv, bibliotek og museum) som er grunntanken i Stortingsmelding 22/ Stortinget ønsker at disse tre institusjonene går sammen for å legge til rette for et økt brukerfokus på tjenestene. Det er en kjent sak at arkivdepot tradisjonelt sett ikke er spesielt publikumsvennlige. Et institusjonelt samarbeid vil bety felles løsninger i forhold til publikumstjenester, vil styrke Side 5 av 12

6 Sak 0053/05 forskermuligheten og utvikle nye tilbud. En felles løsning vil bety et bredere faglig samarbeid som vil sikre og utvikle kompetansen på feltet. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 6 av 12

7 FINNMARKSLOVEN Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: K5 Arkivsaksnr.: 04/01227 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0054/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø formannskap slutter seg til de vurderinger og forslag som fremkommer av saksutredningen. Vedlegg: Bakgrunn: Bakgrunn for saken er foreliggende utkast til Finnmarkslov. Vurdering: Vadsø kommune ønsker å gi følgende uttalelse til saken: Befolkningen i Finnmark har gjennom generasjoner vært sammensatt av ulike etniske befolkningsgrupper. Likeverd mellom disse har hele tiden vært en målsetting for Vadsø kommune. Dette selvfølgelige prinsippet ønsker vi skal være bærende også når den nye Finnmarkloven skal vedtaes. 1. Ny lov nødvendig. Formannskapet er enig i behovet for en ny lov som regulerer statens grunn i Finnmark. Nåværende Lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke sist endret 12. mars 1965, er foreldet og trenger oppdatering. Det er flere grunner for en slik oppdatering: Urfolks rettigheter er sterkt fokusert både i internasjonal og nasjonal lovgivning. Finnmark har landets største konsentrasjon av samer, og det er naturlig at rettigheter knyttet til urfolk fanges opp i ny lov. Loven av 1965, også kalt Finnmark jordsalgslov, er i stor grad en forvaltningslov. Den er lite utviklingsorientert blant annet har vi sett dette i sammenheng med næringsutvikling. Statens grunn er ikke lenger umatrikulert. Den ble matrikulert på midten av tallet, og staten fikk således alle rettigheter uten at rettigheter til innbyggerne ble vurdert. Side 7 av 12

8 Sak 0054/05 2. Viktige prinsipper. Vadsø kommunes oppfatning er at en forvaltning av statens grunn i Finnmark må baserer seg på prinsippet om Finnmark som felleseie. Det skal ikke være urimelig forskjellsbehandling av innbyggerne i fylket basert på etnisitet. Finnmark har en befolkning sammensatt av flere folkegrupper som alle må gis den samme rett til utøvelse av viktige rettigheter. Videre må loven være innenfor prinsippet om internasjonal folkerett. Alternativ til dette må være å si opp ratifiserte avtaler som ILO-konvensjonen. På nåværende tidspunkt er dette ikke noen farbar veg. 3. Regjeringens lovforslag og påfølgende prosess. Regjeringen fremmet i Ot.prp nr 53 ( ) forslag til ny Finnmarkslov. I hovedsak har lovforslaget den nødvendige balanse mellom fylkets ulike interesser som kommunestyret forutsetter. Stor var vår forbauselse da justiskomiteen kom fram til at lovforslaget ikke var innenfor internasjonal folkerett. I stedet for å sende lovforslaget tilbake til Regjeringen for å bringe lovforslaget i samsvar med folkeretten, startet justiskomiteen et relativt omfattende lovmakeri. I tillegg innførte Stortinget for første gang begrepet konsultasjoner knyttet til prosesser rundt utarbeidelse av lovforslag. Da dette ble gjennomført av justiskomiteen, ble disse unntatt offentlighet slik all komitéarbeid i Stortinget forutsetter. Aktuelle dokumenter og nye lovforslag ble imidlertid delvis kjent gjennom pressen. Det oppsto både feilinformasjon, misforståelse og ikke minst: En betydelig mistenksomhet. Dette skapte en uheldig situasjon i fylket og betydelig temperatur. Det er nå positivt at justiskomiteen har frigitt alle dokumenter og at konsultasjonen var åpen. Slik burde det vært fra starten av. 4. Forslag til lovendringer fra Stortingets justiskomite. Justiskomiteen har i flere notater knyttet til konsultasjonene foretatt betydelige endringer i lovforslaget. Både regjeringspartiene (H, KrF), AP og FrP sine foreløpige posisjoner er klarlagt. Vadsø kommune har flg. merknader til disse forslagene, og tar da utgangspunkt i regjeringspartienes endringsforslag: 4.1 Vadsø kommune er enig i endring av 1, lovens formål, at en har slettet allmennheten for øvrig og at retten til grunn og naturressurser er gitt innbyggerne i fylket. I praksis vil dette bety at landets innbyggere skal gis adgang, men ikke ha formell rett. Både kommunens, fylkets og landets innbyggere sine rettigheter til fornybare ressurser er på en tilfredsstillende måte beskrevet i kap 3 i lovforslaget. 4.2 Annen endring av 1: En av endringene i denne er vanskelig å akseptere, nemlig at utmarksbruk er tatt inn i lovens formål. Vi vet at Sametinget legger et vidt innhold i begrepet utmarksbruk; faktisk all høsting til egen husholdning, dvs bærplukking, jakt og fiske med mer. Dette er bruk av fornybare ressurser som mange andre definerer som fritidsaktivitet. Siden 1 er formålsparagraf og vil gi sterke føringer for hele loven og tolkningen av loven, vil kanskje denne formålsbestemmelsen bli en overordnet regel for all areal og ressursforvaltning i Finnmark og på den måten "overstyre" både kap 3 i loven og andre offentlige myndigheters forvaltning etter plan- og bygningsloven og hele Side 8 av 12

9 Sak 0054/05 sektorlovverket (viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, jordloven, skogloven, motorferdselloven osv). I så fall kan det være åpnet for forskjellsbehandling av enkeltsøknader på individuelt etnisk grunnlag. En søknad om gammetomt, hyttetomt, motorferdselsdispensasjoner e.l. begrunnet med "tradisjonell, kulturbasert samisk høsting av ressursene", og en henvisning til Finnmarkslovens 1. Forslag: Ordet utmarksbruk utgår av Ny 3 Forholdet til folkeretten. Vadsø kommune har registrert at Sametinget står hardt på at ILO-konvensjonen 169 skal ha forrett foran norsk lov. Lovforslaget har ikke gått så langt i 3. Den gir ikke ILO forrett foran norsk lov rent generelt, men ny 3 gir ILO forrett foran Finnmarksloven. Vadsø kommune kan ikke se at Finnmarksloven i så måte skal stå i noen særstilling fra annen norsk lov. Vi reagerer temmelig sterkt på at finnmarkingene skal innordne seg ILO-konvensjonen 169, mens resten av landet ikke skal gjøre dette. Forslag: Nytt forslag til 3 utgår. Regjeringens forslag til lovtekst dekker Vadsø kommunes syn. 4.4 Endringer av 4 Retningslinjer for forvaltning av utmark Her er det 2 vesentlige endringer: Det er i forslaget slettet at retningslinjer skal godkjennes av departementet. Innholdet er forsterket ved setningen: Ved vurdering skal Sametingets retningslinjer legges til grunn. Det er naturlig at alle er opptatt av hvordan prosedyrene ved endret bruk av utmark skal skje. Dette er et kjernepunkt for Sametinget. Samerettsutvalget og Sametinget har tidligere stått på prinsippet om nektingsrett ved endret bruk av utmark. Dette har verken Regjeringen eller justiskomiteen støttet. Som alternativ er 4 blitt til: Bruk av retningslinjer ved endret bruk av utmark. Retningslinjebruk vil ha betydning for enhver søknad: Dyrking av jord, boligtomt, hyttetomt, boligfelt, hyttefelt, næringsarealer. Antakelig mer enn tusen enkeltsaker pr år. Lovforslaget lar dette ikke gjelder bare Finnmarkseiendommens forvaltning, men trekker også inn statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter sin forforvaltning av endret bruk av utmark. Dette må bety at retningslinjebruk også blir koblet opp mot plan- og bygningslov og med innsigelsesinstituttet. Dette kan da bli et svært sterkt virkemiddel. 5 tar heller ikke opp problemstillingen at andre hensyn også skal kunne veies opp mot betydningen av samiske hensyn. Man får et inntrykk når lovens bokstav leses, at andre hensyn ikke skal ivaretas. Dette var vel ikke ment fra lovgiver. Dette bør klarlegges bedre i loven. Dette kan gjøres ved eksempelvis flg. justering: I saker om endret bruk av utmark skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter også vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk. Forslag: Regjeringens forslag om at departementet skal godkjenne retningslinjene må inn i loven igjen. Det må klarlegges i loven at også andre hensyn enn de samiske skal vurderes. 4.5 Endring av 5 Forholdet til bestående rettigheter Side 9 av 12

10 Sak 0054/05 Denne paragrafen har fått en omfattende endring. I et nytt første ledd er samenes rettigheter slått sterkt fast, mens øvrige innbyggeres rettigheter ikke vises i denne delen avparagrafen og i liten grad for øvrig fremkommer i lovforslaget. Dette sett i sammenheng med at denne paragrafen også lanserer kommisjonen som skal utrede bruks- og eiendomsrettigheter, gjør at lovforslaget kan gi etniske føringer. Dette kan endres på to måter: Første ledd i 5 utgår. Første ledd endres til: Alle innbyggere i fylket har individuelt og kollektivt gjennom langvarig bruk av land- og vannområder opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Da vil første ledd ha samme ordlyden som tredje ledd hvor det heter fra fraksjonen: For å fastslå omfanget og innholdet av de rettighetene som samene og andre har på grunnlag av hevd og alders tids bruk.. Vadsø kommune merker seg at Arbeiderpartiet i sitt lovforslag har sett det samme og bruker ordlyden: Samers og andres rett til land og vann. (s 28 i notat av ) Forslag: Første ledd i 5 endres til: Alle innbyggere i fylket har individuelt og kollektivt gjennom langvarig bruk av land- og vannområder opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. 4.6 Nytt kapittel 4: Finnmarkskomisjonen og utmarksdomstolen for Finnmark For at lovforslaget skal komme under folkeretten, har justiskomiteen fremmet forslag om identifikasjonsinstituttet etter den såkalte kommisjonsmodellen. I lovforslaget er det ikke lagt opp til noe klart mandat for en slik kommisjon. I hovedsak foreslås det å utrede bruks- og eiendomsrettigheter på grunnlag av hevd og alders tids bruk. Forslaget taler både om kollektive og individuelle rettigheter. Vadsø kommune er klar over at en slik kommisjon skal kartlegge rettigheter ut fra gjeldende norsk rett, men ser likevel behovet for et klarer og strammere mandat. Et slikt mandat vil virke pedagogisk viktig i en opphetet debatt, men den vil også gi føringer for kommisjonens arbeid. Et mandat kan vurdere ulike forhold som: Hvor langt tilbake defineres hevd og alders tids bruk Dersom det oppnås kollektive eller private bruksrettigheter, hva med avviklingsbestemmelser når en bygd avfolkes eller de bruksberettigede blir borte både fra lokalsamfunnet og fylket? Skal gjeldende rettsregler legges til grunn eller skal andre forhold vektlegges for Finnmark? Hva slags prosesser skal kommisjonen ha både med enkeltpersoner, lokale og regionale myndigheter. Vadsø har et sterkt innslag av kvener. Det er betydelig diskusjon og strid om deres rettigheter i denne forbindelse. Burde deres rettigheter vært spesifikk nevnt i et mandat for kommisjonen? Reindrifta sin bruk vil ofte stå i motstrid til de fastboendes bruk. Dette berører forholdet mellom Reindriftsloven og Finnmarksloven. Er dette bare jus, eller bør et mandat si noe om dette? Dette er bare eksempler på hva et mandat bør vurdere. Det kan være problematisk for justiskomiteen å komme med et godt og gjennomarbeidet mandat på dette stadiet i prosessen. Vi foreslår derfor at XI i kap 4 får flg. endring: Side 10 av 12

11 Sak 0054/05 Kongen oppnevner Finnmarkskomisjonen medlemmer og fastsetter kommisjonens mandat. Til denne problemstillingen vil Vadsø kommune understreke: Vi ønsker ikke at resultatet av en slik prosess blir et lappeteppe av bygdeallmenninger, private utmarkseiendommer som kan omsettes på det frie marked, slik at målsettingen om Finnmark som et felleseie blir borte. Forslag: Kongen oppnevner Finnmarkskomisjonen medlemmer og fastsetter kommisjonens mandat. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 11 av 12

12 ORIENTERINGER MAI 2005 Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/00780 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0055/05 Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg: E-post av , og til ordføreren (Unntatt offentlighet, jfr. off. loven 6) Brev til ordføreren vedr. etablering (Unntatt offentlighet, jfr. off.loven 6) Bakgrunn: Følgende orientering vil bli gitt: - Henvendelse vedr. etablering Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 12 av 12