JLL PROSJEKTGRUPPENS INNSTILLING. arbeidsgruppe oppnevnt av Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag

Transkript

1 JLL PROSJEKTGRUPPENS INNSTILLING arbeidsgruppe oppnevnt av Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag

2 Side 2 Innhold A. Innledning og oppsummering... 3 B. Medlemmer i arbeidsgruppen, arbeidsform, møtevirksomhet... 6 D. Anbefaling punkt for punkt Punkt 1 - Løypeplan... 7 Punkt 2 - Løypenett Punkt 4 - Avtale Gamlestølen Drift og Jomfruslettfjell Løypelag fra sesongen 2017/ Punkt 5 - Løypelagets inntektsside Punkt 6 - Ansvarsfordeling mellom Gamlestølen drift og Jomfruslettfjell Løypelag Punkt 7 - Jomfruslettfjell Løypelag behov for rollefordeling Punkt 8 Løypepreparering og kommunikasjon med brukerne Punkt 9 - Tidlig løype Punkt 10 - Annet Vedlegg: Mandatets Bakgrunn... 46

3 Side 3 A. Innledning og oppsummering Gamlestølen og Jomfruslettfjell med tilstøtende områder har mange forutsetninger som skientusiaster vurderer ved kjøp av hytte, som snøsikkerhet, lang sesong og geografisk mangfold. Arbeidsgruppen er derfor av den mening at en bærekraftig utvikling bør være innenfor rekkevidde. Dette forutsetter imidlertid et godt samarbeid mellom partene, brukernes forståelse for det arbeid som nedlegges, samt sponsorer og myndighetenes vurdering av tilbudet. I dette dokument henvises til Gamlestølen Drift, som er et driftselskap. All utvikling og eierskap til eiendom samt driftsmidler som løypemaskin etc ligger hos ANS Gamlestølen Turistsenter. I denne forbindelse anser vi det som samme part. Arbeidsgruppen har i arbeidet med rapporten møtt på mange utfordringer som Løypelagets organisasjonsform og kjøp av løypekjøring, dårlig kommunikasjon med brukerne og ikke tilstrekkelig markedsføring som kan øke inntektssiden. Alle i arbeidsgruppen er medlem i Løypelaget. Vi har imidlertid vært meget bevisst på at vi representerer to likestilte oppdragsgivere, og har derfor etter beste skjønn prøvd å se utfordringene fra begge sider. Det vil sikkert være mange meninger om vi har taklet dette tilfredsstillende, men vi tror vi har greid utfordringen og har hele tiden hatt fokus på at løypenettet er et felles gode som må forvaltes på best mulige måte. Det er viktig at brukerne av løypenettet ikke opplever de to kommende ski sesonger, før det foreligger en avtale, som en hvile pause fra Gamlestølen Drift og Løypelaget. Dagens løypekvalitet må opprettholdes og løypenettet, kommunikasjon med brukerne og tidlig løype må videreutvikles i perioden. Kostnadsberegningen blir da mer korrekt og ikke minst blir tilbudet mer attraktivt og forhåpentligvis mer tiltrekkende i forhold til bidragsgivere og sponsorer. Oppsummering av de viktigste anbefalingene. Punktbeskrivelsen i parentes beskriver hvor det finnes i rapporten: Løypelaget bør diskutere hvilken kvalitet og standard man legger til grunn. Hvilken struktur man vil ha på løypekjøringen samt vektlegge kompetanse hos løypekjører for å understreke betydningen av kvalitet (punkt 1) Så langt vi har kartlagt er det en samkjøring av kvalitet og standard gjennom fellesforumet Synnfjell Utvikling (SU). Uten at det betyr at SU sine anbefalinger blir fulgt med hensyn til vedtatte retningsliner. I dag styres kjøring hovedsaklig fra eier av løypemaskin. Et felles forum bør prioriteres hvor man diskuterer interesser og strategier for kjøring (punkt 1) Kommunikasjon rundt kjøreplan er det viktigste vi gjør for å skape entusiasme rundt betaling for løyper. Det øker opplevelsen og gir et inntrykk av en vinn situasjon. I vintersesongen er kjøreplanen en nyhet som folk ønske å følge (punkt 1) Løypelaget bør sammenstille våre behov med andre løypelag i nærheten. Eksempelvis kan nevnes samkjøring med Lenningen på strekningen Elveseter - Feplassen. Slik koordinering har svært positiv innvirkning på økonomien dersom det settes i et system (punkt 1) Forslag til kjøreplan, se punkt 1 Det er ikke avdekket alternative kjøreruter innenfor eksisterende rutenett som ikke er prøvd i dag og som gir en mer effektiv kjøring. Vi må derfor se på nye løsninger (punkt 2)

4 Side 4 Forslag til utvidelse av løypenettet, ny midtuke løype og tidlig løype, se punkt 2 Løypelaget bør innhente nøyaktig kjøredata fra skisporet.no (punkt 3) Løypelaget må utarbeide en løypekjørebok som er nettbasert og som inneholder som et minimum: hvem kjører, teknisk log, hvor det er kjørt, vedlikehold (olje/service), samt drivstoff påfylling etter hver tur. Ved sesongslutt avstemmes kjørebok med statistikk fra skisporet.no før endelig kostnadsberegning. Erfaring fra registreringsperioden danner grunnlag for videre registrering etter sesongen 2016/17 (punkt 3) Løypelaget bør vurdere sin egen organisering og kjøp av tjenester fra Gamlestølen Drift. Dagens ordning er sannsynligvis ugunstig. Løypelaget må bestemme seg for hva de mener med kvalitet og kjøre etter en plan. Denne planen bestemmer kostnaden for årets kjøring. Løypelaget må deretter avstemme inntektene for å dekke inn kjøringen (punkt 3) Gamlestølen Drift må ha oppdrag for å utvikle området, og Løypelaget må ha noen til å kjøre løypene. Arbeidsgruppen antar derfor at begge parter er svært innstilt på å komme til enighet om kostnadsfordeling. Hvis det skulle oppstå uenighet i forhandlingene anbefaler arbeidsgruppen å bringe inn en uavhengig tredjeperson som megler. Dette bør etter vårt skjønn være en advokat med megler erfaring, og som begge parter har tillit til (punkt 4) Vedrørende Løypelagets inntektsside, se punkt 5 (status, målsetting, markedsføring, inntekter, prosjektstøtte, egenkapital) Vedtektene til Løypelaget beskriver en ansvarsfordeling som virker hensiktsmessig (se unntak under), og det anbefales at vedtektene danner grunnlag for en samarbeidsavtale (punkt 6) Nye løype traseer og endringer bør være et spleiselag mellom Gamlestølen Drift og Løypelaget. En anmoder derfor styret å vurdere vedtektsendring ift 3 (punkt 6) Løypelaget er tildelt «Varmebu» fra vinteren 2015/16. Vedlikehold hører under Løypelaget. Daglig ettersyn kan det kanskje være hensiktsmessig å fordele i vintersesongen. Det må i så tilfelle nevnes i vedtekter, eventuelt i en separat avtale med Gamlestølen Drift (punkt 6) I følge Løypelagets vedtekter 6 er «kun gavebrevgivere valgbare til styret». Gavebrevgivere, som driver næringsvirksomhet og som kan ha interesse av å påvirke styrets beslutninger, bør etter vårt skjønn ikke være valgbare. Aksept på dette forslag vil kreve vedtektsendring (punkt 7) Følgende rollefordeling i Løypelaget (ansvarsområde) utenom styreleder og kasserer anbefales (punkt 7): Løypenettet 2 medlemmer, Løypelagets inntektsside 2 medlemmer, Løypemaskin og kostnadsberegning medlem Behovet for statisk informasjon til brukerne anbefales dekket av Nettstedet må oppdateres med informasjon om løypene og fast plan for løypekjøring. Mer relevant innhold vil øke bruken, øke inntektene og gi flere fornøyde kunder (punkt 8) Det anbefales at det lages bedre informasjonstavler for å dekke informasjonsbehovet til gjestebrukere og de som ikke naturlig går inn på (punkt 8) Det anbefales at det opprettes en ny side på Facebook for Jomfruslettfjell Løypelag som brukes til å informere om planlagt løypekjøring og løypeforhold. Ved å bruke Facebook vil behov for egne løsninger for tilbakemeldinger fra brukerne og diskusjonsforum falle bort (punkt 8) Det bør på være mobil/nettløsninger for hvordan en enkelt tegner medlemskap i Løypelaget, årlig løypebidrag og såkalt begeistringsbidrag. Tilsvarende opplysninger anbefales også på alle informasjonstavler (punkt 8)

5 Side 5 Arbeidsgruppen er svært innstilt på at vi bør få til en tidlig løype allerede i inneværende sesong. Det forutsetter imidlertid at styret i Løypelaget går for prosjektet og gir raskt klarsignal. En tidlig løype egner seg godt for prosjektstøtte. I mellomtiden må Løypelaget investere i nødvendig materiell (punkt 9) Arbeidsgruppen har medlemmer med erfaring og kompetanse i forhold til et slikt prosjekt. Vi foreslår derfor at det i samarbeid med styret i Løypelaget dannes en dugnadsgjeng. I tillegg bør Gamlestølen Drift delta, spesielt i forhold midtukedagene (punkt 9) Tidlig løype bør også være interessant for Etnedal Skilag og Løypelagets styre bør ta de nødvendige kontakter. Dette kan være fornuftig både i forhold til arbeidsinnsats, utvikling av Gamlestølen som løypesentrum og styrke et felles søknadsprosjekt (punkt 9) Hvis Løypelaget velger å organisere løypekjøringen under egen paraply, kan dette gi økte offentlige tilskudd. Dessuten oppnås det betydelige momsfordeler ved kjøp av maskin, og en kan oppnå momskompensasjon på tjenester som i dag kjøpes av Gamlestølen Drift (punkt 10). Denne ordningen kan også være fordelaktig for Gamlestølen Drift siden den frigjør kapital. Preparering av slalombakken kan eventuelt avtales gjennom en leieavtale.

6 Side 6 B. Medlemmer i arbeidsgruppen, arbeidsform, møtevirksomhet Medlemmene i arbeidsgruppen ble valgt på bakgrunn av erfaring og kompetanse i forhold til mandatets utfordringer. Arbeidsgruppen har bestått av følgende 5 medlemmer, alle har hytte på Gamlestølen: Bjørn Lofterød, leder, Gamlestølsvegen 124 Aksel Nilsen Huser, Gamlestølsvegen 101 Dagfinn Døhlen, Gamlestølsvegen 120 Endre Berntzen, Gamlestølsvegen 129 Rune Granås, Tjednstigen 26 Frist for ferdig rapport var satt til Tidlig ble en klar over at dette var for kort tid og at det var uheldig med frist før sommeren da en var avhengig av barmark for å inspisere aktuelle nye løype traseer. Oppdragsgiver ble derfor allerede i begynnelsen av mai måned informert om at ferdig rapport først ville bli presentert lørdag på Gamlestølen Fjellstue i forbindelse med annonsert løypedugnad. Mye av arbeidet har foregått per telefon og e-post. Det ble fra prosjektstart opprettet en egen prosjektmappe (smartsheet) på internett der alle hadde innsyn i hva som ble skrevet og kunne komme med kommentarer. Det har vært tre fellesmøter og to av møtene har vært på Gamlestølen. Medlemmer i gruppen har også rettet muntlige og skriftlige forespørsler til begge oppdragsgivere. Leder av arbeidsgruppen deltok på styremøte i Jomfruslettfjell Løypelag. Anne-Mette Dyrnes (Gamlestølen) har bistått med vurdering av punkt 4 (en avtale for løypekjøring må utarbeides basert på innholdet i denne rapporten), Bent Solbakken (Glenna) og Erik Bråthen (Gamlestølen) har gitt bidrag til punkt 5 (Løypelagets inntektsside).på diskusjonsforumet til Gamlestølen Vel hjemmeside ble det i slutten av mai måned ved arbeidsgruppen lagt ut invitasjon for å få ideer til nye løype traseer. Kun en person har svart, og denne ønsket hyppigere kjørte løyper i nærområdet fremfor utvidelse av løypenettet. Kjell Bergum, Gamlestølen Drift, og Erik Wilmar, formann i Jomfruslettfjell Løypelag, fikk medio august rapporten til en kort gjennomlesing. Arbeidsgruppen ønsket å avklare om rapporten kunne inneholde uriktige opplysninger og få innspill som eventuelt kunne styrke utredningen. Det ble presisert at dette ikke var en høring og det ble kun gjort små endringer i ferdig rapport.

7 Side 7 D. Anbefaling punkt for punkt 1-10 Punkt 1 - Løypeplan Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "På Løypelagets hjemmeside, datert , foreligger det plan for løypekjøring. Hensikten er at en skal hvite hvor, i hvilken rekkefølge og når det kjøres. Løypene skal kjøre hver helg, jul/vinter og påskeferie. I tillegg skal det kjøres en kortere løype som er åpen i ukedagene. Arbeidsgruppen skal se nærmere på vedtatte plan og komme med forslag til forbedringer. " Dagens løypeplan har sitt utgangspunkt i fellesforumet Synnfjell Utvikling. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til de kvalitetskrav og standarder som står beskrevet der. Vi har vurdert løypeplanen basert på egen kompetanse. Eventuelle mangler som burde vært med i dette dokument bør løypelaget vurdere på selvstendig grunnlag. For å komme med et forslag til en forsterket løypeplan har vi valgt å se på fem sider av spørsmålet: 1. kvalitet og standard, 2. struktur 3. topografi. 4. Kjøreplan og kommunikasjon 5. Samarbeid med andre løypelag I denne seksjonen fremmes ikke forslag til ny løypestruktur, det adresseres i stedet under punkt 2. Styret i Løypelaget anbefales på det sterkeste å ta stilling til de enkelte punkter poengtert i punkt 1 før man går på punkt Kvalitet og standard Kvalitet defineres ofte at man leverer det man har sagt man skal levere, til avtalt tid og kost. En standard i vårt tilfelle settes etter hvem som er bruker av løypenettet. Anbefaling: Løypelaget bør diskutere hvilken kvalitet og standard man legger til grunn. Hvilken struktur man vil ha på løypekjøringen samt ta stilling til de endringer som er vedlagt dette dokument. I tillegg bør man vektlegge kompetanse hos løypekjører for å understreke betydningen av kvalitet Kvalitet I kvalitet har vi vektlagt følgende: - Utstyr Valg av løypemaskin påvirker direkte kvaliteten på løypene. Utstyret som velges må være tilpasset de operasjonelle forhold man har i løypenettet. Operasjonelle forhold påvirkes av når på året det

8 Side 8 kommer snøfall, når på dagen det kommer snø, vind/temperatur/nedbør, type snø (fjellsnø er tørrere en lavlandssnø), topografi og underlag - Kompetanse Løypekjører påvirker direkte kvaliteten gjennom hastighet, bruk av fres og sporsetter, kompetanse om skiløperen (hvem går), utstyret, underlaget og autonomi (behov for lokal tilpasning basert på erfaring) - Tid Når løypene kjøres har betydning for opplevelsen av kvalitet. Løypene må være satt før løperen skal ut, spesielt lørdag og søndag. Hvor man starter å kjøre løypene påvirker når de er tilgjengelig og derav kvalitet, eksempelvis vil en løper på Elveseter ha opplevelsen av at løypene blir senere kjørt enn på Gamlestølen på grunn av avstand. Man bør derfor være tydelig på når man kan forvente oppnådd kvalitet - Årstid Tidlig løyper har forskjellig behov fra januar løyper som igjen har et annet behov enn påskeløyper. Tidlig på sesongen er snøen ofte tørr og lite sammensatt, den blåser ofte ut og foran løypemaskinen. Nedslag i stein er vanlig og skade på maskin kan oppstå. Bygging av såle er som oftest ikke så lett. Disse forholdene er verre enn i lavlandet hvor man har perioder med større temperatursvingninger. Januarløyper med mye snø må kjøres ofte på grunn av mye nedbør, fordelen er at man ofte kan bruke høyere hastighet og mindre fres. En ulempe kan oppstå dersom man venter for lenge mellom hver kjøring, det vil medføre større innsats hver gang (lavere fart) og en løsere såle. Skiløperen vil se dette ved at stavtakene blir dårlig, dette kalles "skippertak" løyper. "Skippertak" løyper er ofte uegnet for aktive skiløpere som trener spesifikt. Påskeløyper har utfordring med mindre nedbør, men større temperatur forandringer, dette krever ofte mer bruk av fres og derav lavere hastighet. Kjøring på denne årstiden er avhengig av den innsats man har lagt tidlig på vinteren. Teoretisk sett har man bedre såle dersom man unngår "skippertak" kjøring, men faktorer som vind og temperatur spiller inn. Påskeløyper gir ofte dårlig styresnø dersom det ikke blir brukt aktiv fres. - Vind/temperatur/nedbør Kvaliteten på løypene påvirkes av vind, temperatur og nedbør. En løypeplan bør inneholde prinsipper om hvordan man skal kjøre basert på værprognoser. Med tolkning av "hva holder lengst": Løyper som fokker igjen gir en dårlig opplevelse, da må enten frekvensen økes på dager med mye vind eller man aksepterer at kvaliteten går ned (dette bør varsles). Vekslende vær fra pluss til minus gjør at løyper fryser igjen og blir over tid vanskelig å gå på. Generelt bør frekvensen økes på slike dager og minimum kjøres annenhver dag. Avvik bør varsles Ved nedbør vil kjørte løyper snø igjen. Grensen synes å gå ved ca 2 mm per 6 timer. Nedbør utover dette vil medføre reduksjon i kvaliteten. Da bør man vurdere å øke frekvensen eller akseptere at kvaliteten går ned (dette bør varsles)

9 Side 9 - Frekvens Hvor ofte løypene kjøres påvirker altså kvaliteten. Det styrende er ofte økonomi og bæreflaten. Det bør settes måltall for en sesong for hvor ofte man skal kjøre og hva som er prioritert Standard I en standard har vi lagt vekt på følgende: - En aktiv løper vil se etter gode spor og løyper man kan gå teknisk. Det er viktig at løypene muliggjør trening etter en plan, eksempelvis å trene med fast puls, intervall eller rolige økter. Variasjoner i terreng med en viss varighet er viktig for å trene overganger også videre, teknisk krevende løyper er et minimum. En slik løper kategoriseres som kresen og vil kreve at det kjøres ofte og gjerne etter bestilling. Løypene bør ligge i nærheten til fasiliteter. Veikryssing er som regel lite akseptert og bør unngås - En mosjonist vil se etter gode spor og aksepterer at de til enhver tid ikke er de beste. Det er til en viss grad viktig å trene etter en plan, men planen kan like gjerne være fraværende. En slik løper vil akseptere større variasjoner i underlaget, men synes at tekniske løyper bør unngås. Løypene bør kjøres når vedkommende er tilstede. Veikryssing er akseptert - En turløper er opptatt av opplevelsen og det som skjer i landskapet. En turløper vil ikke sette særlig krav til løypene annet enn at de er der og muliggjør en opplevelse. Gode løyper settes pris på, men man går like gjerne om de er føyket igjen. Løypene bør aller helst gå over terreng som gir fjellfølelse og med litt avstand fra hyttene - En grunneier er opptatt av det visuelle og gjerne med nykjørte spor når visning foregår. Potensielle kjøpere skal identifisere seg med område som et sted hvor man kan drive rekreasjon. Nykjørte løyper og en god struktur på løypekjøring hever verdien av området. 1.2 Struktur Målgruppa for løype traseen er definert som hytter rundt Elveseter, Glenna, Skåletjern, Fjellsæter og Gamlestølen. Det er arrangert parkering (brøytes) rundt Gamlestølen og Elveseter. Glenna har noe tilgang på parkering. Det er derfor naturlig å se på utfartssteder fra disse tre plasser. Det er ikke definert hvor stor avstand en hytte kan ha til en løype for å regnes som en del av et løypenett. Generelt kan man si at man vil legge traseen korrigert nærmest mulig. Erfaring viser at det er nyttig å lytte til brukerne og se på løsninger der vi kan få til noe bedre. Dette bør behandles i styret i JLL slik at det spres til de forskjellige velforeninger. Stedsplassering av løypemaskinen Løypemaskinen er plassert på Gamlestølen hvor det er tilgang på personell til å drifte maskin, lager, hall og oppstillingsplass til maskin. Stedet er kameraovervåket for å hindre hærverk. Løypemaskinen

10 Side 10 er eiet av Gamlestølen drift som også lønner løypekjører. Vi anbefaler at man ikke forandrer på stedsplassering. Rent økonomisk tenker vi at strukturen bygges ut fra plassering av løypemaskin og spres utover. Det kalles primærområde, deretter ser vi på parkeringsmuligheter og utfartsmuligheter, dette kalles sekundærområde. Målet er uansett likt for primær- og sekundærområdet: at kvalitet og standard skal være god. Det vil si at løypene preppes med løypemaskin og ikke scooter Variasjoner i sesongen Primær- og sekundærområdene deles videre opp i løyper som kan kjøres tidlig i sesongen (TS løyper) og sesong (SE løyper). Sesong for TS regnes fra og med 01. november til og med 31. desember. Da kjøres disse primært med lette maskiner (ATV) hvor man ved de første snøfall kjører med ku-matter for deretter å gå over på rulle. Når sålen er lagt så setter man spor med en sporsetter som trekkes etter. Vi mener at det ikke er behov for fres på dette utstyret. Traseen vil være av variabel bredde, men minimum 2,5 meter og fokus vil være på å sette klassiske spor. Sesongen for SE løyper er fra 15. desember til og med 15. april. Da kjøres primær- og sekundærløypene med stor maskin som har fres, skøytespor og to sporsettere. 1.3 Andre tilgrensende løyper Jomfruslettfjell Løypelag (JLL) har i dag tilgrensende løyper mot Lenningen og Hugulia. Det går i tillegg en scooter løype mot Garin, denne kjøres sjeldent og vurderes som lite brukt. Hugulia Her er det begrenset med parkeringsmuligheter i tillegg til at det er bomveg. Man bør se på en løsning som gjør at Gamlestølen blir et naturlig valg. På den måten kan vi favne flere som ønsker å starte turen her. Vår tanke er at volum vil sikre bedre inntektsmuligheter for løypelaget. Ulempen med dagens trase mot Hugulia er kraftig stigning i starten av turen. Denne bør vurderes å legges om slik at tur/retur mot Fjellsetra blir så enkel som mulig. Elveseter Elveseter har gode parkeringsmuligheter og er et naturlig valg for mange. Løypa mot Glenna går delvis over vei og gir god kvalitet selv med lite kjøring. Denne er dels beskyttet mot vær og vind, men har tendens til å dekkes med nedfall fra trær. Ulempen med denne løypa er at traseen betinger tur/retur kjøring. I tillegg gir den ingen direkte rute opp mot jomfruslettfjell. Løypa virker også utilfredsstillende for hytter rundt Elveseter og de vil i større grad føle tilhørighet til løypenettet til Lenningen. Det bør derfor rettes innsats for å bedre den delen av løypenettet. Se utvidelse av løypenett punkt 2 (tverrløype). Granumsbygdi Et lokalt vel drifter lysløypa på 5 km i Granumsbygda med støtte fra Etnedal Skilag og kommunen. Av det vi forstår er det en betydelig usikkerhet knyttet til videre drift grunnet gammelt utstyr med dårlig tilgang på reserve deler. Et alternativ er å se på kjøring ned og rundt Blesen/Garin mot

11 Side 11 Granumsbygda og opp til Elveseter og tilbake mot Tjennset. En slik løsning må gjøres i dialog med Skilaget. Garaåsen Området som prepareres er satt til ca 73km med snøscooter og enkelt spor. Det bør utredes om disse vil delta i et nytt kjøremønster. Samkjøring av kvalitet Så langt vi har kartlagt er det en samkjøring av kvalitet og standard gjennom fellesforumet Synnfjell Utvikling (SU). Uten at det betyr at SU sine anbefalinger blir fulgt med hensyn til vedtatte retningsliner. I dag styres kjøring hovedsaklig fra eier av løypemaskin. Et felles forum bør prioriteres hvor man diskuterer interesser og strategier for kjøring. 1.4 Topografi Jomfruslettfjell er et område med til dels krevende topografi. Det er mye bakker og underlaget er preget av stein og einer. I tillegg er det mye bekker og bløte myrområder som vil forsinke løypekjøring. Disse utfordringer må tas hensyn til når man planlegger løypene. Løypelaget har allerede via Gamlestølen Vel hatt dugnad for å bygge klopper. Initiativet er godt, men har ikke bidratt til å iverksette tidlig løyper som planlagt. I stedet har det gitt en mer solid grunn for kjøring samt bedre såle sent i sesongen. Vi tror at potensiale med disse kloppene utløses i tidlig sesong ved å berede sålen med lettere materiell (ATV). Bratte bakker er alltid utfordrende da det krever grunnleggende teknikk for å mestre de. Som argument mot løypene vil man finne at enkelte opplever disse som utfordrende. I tillegg vil man når man blir eldre oppleve at disse hindrer tilgang til fjellet isteden for å muliggjøre tilgang. Vårt forslag er at man legger om traseen der det er mulig for å redusere helningsgraden. Der det ikke er mulig må det legges inn sving tidlig i traseen. Mot slutten av bakker (nær bunn) bør den etterfølges av en rett slette som lettere gjør bremsing og sving bør aldri etterfølge en bratt bakke. På grunn av krevende underlag bør vi være kreative med kjøring av løyper samt sålebygging. I TS perioden bør løypelaget driftes gjennom dugnad. 1.5 Kjøreplan og kommunikasjon I vurderingen av en kjøreplan har vi lagt til grunn metoden om tap eller vinn. Metoden baserer seg på at det er en underliggende forventning. Som eksempel kan vi bruke et lønnsoppgjør. Dersom en gruppe har en forventning om å heve lønnen med 2000 kroner og kun oppnår 1000 så vil man vurdere det som tap. Dersom den samme gruppen har en forventning om å oppnå 1000 og klarer det så vil de vurdere det som vinn. Resultatet er altså det samme, men følelsen av å oppnå en gevinst har stor betydning. Poenget må være at vi møter løpere som har en forventning til hva som skal oppnås. Denne forventningen kan styres og settes. Slik styring er basert på kommunikasjon på gitte tidspunkt. Det er

12 Side 12 vel så viktig å kommunisere om det ikke skal kjøres løyper, enten som følge av et teknisk problem eller at løypene holder seg fint. Vi tror at kommunikasjon rundt kjøreplan er det viktigste vi gjør for å skape entusiasme rundt betaling for løyper. Det øker opplevelsen og gir et inntrykk av en vinn situasjon. Et sentralt kommunikasjonssted har også en markedsside om det får mange besøkene. I vintersesongen er kjøreplanen en nyhet som folk ønske å følge. I tiden hvor det er lite snø eller vanskelige kjøreforhold er det viktig med en løyperapport. Stedsnavn som benyttes i denne rapporten bør kunne kjennes igjen på et kart som er lett tilgjengelig (gjerne publisert på net). Løyperapporten vil si noe om hvor god kvalitet vi har klart å lage. Dersom den i tillegg inneholder litt spesiell og god informasjon så vil det forsterke inntrykket av en kompetent løypekjører og et veldrevet løypelag. En løyperapport vil typisk inneholde steder med gode forhold, vanskelig løypeforhold eller farefulle steder. Vår analyse av kommunikasjon og publikasjon står nærmere beskrevet under punkt Forslag til kjøreplan Kjøreplan og løyperapport publiseres på avtalt nettsted kvelden før og umiddelbart etter kjøring. I perioden frem til og med 15 desember kjøres løypene på dugnad og det er ikke satt tidspunkter for når disse blir kjørt. En dugnadsgjeng fra JLL har fått opplæring til å kjøre utstyret og vil publisere når løyper er preparert. Dersom det er tilfredsstillende snøfall før 15/12 og maskinpreparering med stor løypemaskin kan utføres, skal det avtales med Løypelagets formann hvilken kjøring som skal utføres. Denne kjøreplan skal evalueres årlig og ny forhandles før oppstart av neste sesong, senest 01 oktober. Planen publiseres på avtalt nettsted. I hovedsesong 15/12 til og med 15/04 kjøres det etter avtalt kjøreplan (se under). Kjøring utover avtalte kjøreplan dekkes av den som bestiller kjøringen. 15 okt - 01 nov Virkeområde Tidlig løype - TS Ingen krav til sporsetting Strategi Ved første snøfall, start med ku-matte med en gang, for å la frosten sette seg raskere Snø skal presses ned i ujevnheter Såle bygges litt etter litt Løype traseen bygges gradvis i omfang. 1 km i starten er viktigere enn full løypekjøring Ansvar JLL har ansvaret for å kjøre (dugnad)

13 Side nov - 15 des "pre-season" (ATV) Virkeområde Tidlig løype - TS Sporsetting der vi kan Strategi Fortsett med ku-matte, midtuke Groomer kjøres når det er nok snø Start å kjøre reklamerunden med ku-matte samt løypa mot Elveseter for å bygge såle. Vurder resten av rutenettet for å gjøre snøen kompakt og slippe til frost Ansvar Gamlestølen Drift har ansvaret for å kjøre i midtuke (m/atv) JLL har ansvaret for å kjøre i helgene 15 des - 15 apr Hovedsesong (Stor løypemaskin) Virkeområde Sesong -SE Spåtind kjøres 6 ganger i sesongen (omlag 4 ganger i vinterferien og 2 ganger i påsken) Strategi Løypenettet kjøres med Løypemaskin Det skal minimum kjøres full løype tre ganger pr uke Midt i uken (man - fre) kjøres "midtuke løype" før kl 16 I helgen skal det kjøres både lør og søndag før kl 11 I juleferie, vinterferie og påske skal det kjøres minimum annenhver dag Ansvar Gamlestølen Drift har ansvaret for å kjøre løyper 15 apr - "post season" Vi kjører ATV på dugnad. Vi slår Golsfjellet og har skiløyper ut mai Spåtind kjøres kun i vinterferie og påske. Det legges opp til 6 kjøringer tur/retur per sesong. Løypekjører bestemmer når det skal kjøres basert på værforholdene. Skal antallet økes skal det avtales med leder av JLL. 1.7 Samarbeid med andre løypelag Av det vi har klart å finne er det begrenset med samarbeid mellom løypelagene i distriktet. Vi har ikke gått i dybden hvorfor det er slik og kan selvfølgelig skyldes ulike behov. Det er etter vårt skjønn positive synergier å oppnå ved et slikt samarbeid, spesielt med henblikk på dobbeltkjøring. Et annet moment er å se på hvordan andre løypelag organiserer seg slik at vi kan dra veksler på deres erfaring.

14 Side 14 Anbefaling: Vi anbefaler løypelaget å sammenstille våre behov med andre løypelag i nærheten. Eksempelvis kan nevnes samkjøring med Lenningen på strekningen Elveseter - Feplassen. Slik koordinering har svært positiv innvirkning på økonomien dersom det er satt i et system.

15 Side 15 Punkt 2 - Løypenett Bakgrunn for utfordringen, hentet fra mandatet: "I følge Etnedal kommune er det 46 km som kjøres av Gamlestølen Drift for Løypelaget. Dette danner grunnlaget for beregning av kommunal støtte. Løypenettet krever imidlertid mye dobbeltkjøring, som frem og tilbake til Elveseter og Feplassen. Oppdragsgiver ønsker tilbakemelding om det er mulig å legge om traséene slik at det reduserer avstanden mellom reelt kjørte km og beregnete 46 km." Løypelaget har et utfordrende løypenett, som vist i kartutsnittet nedenfor så har vi markert de områder som må kjøres dobbelt for at hele rutenettet skal dekkes. Det er ikke avdekket alternative kjøreruter innenfor eksisterende rutenett som ikke er prøvd i dag og som gir en mer effektiv kjøring. Vi må derfor se på nye løsninger Utsnitt nedenfor dekker sørlige del av rutenettet og område rundt primær område: Her vil mange ha meninger om hva som gir rød eller grønn farge. Forutsetninger for denne tegningen er at man kjører rett opp til jomfruslettfjell - ned til Tjernset - tur retur Elveseter - mot myra på Rolegshaug til Glenna - rundt mellomrunden - tilbake og opp Slettanbakken - opp Sjokoladebakken -

16 Side 16 til høyre og mot Ormeputten - ned til Gamlestølen - mot Glennemyrene - rundt Skåletjenn - og rundt Langtjernet. Rød farge viser at det er vanskelig å kun kjøre en vei og at det blir mye dobbeltkjøring Her er vi usikre på om traseen lar seg kjøre effektivt, eller at det ligger bindinger til valg av annen trase (dvs at de kjøres kun effektivt dersom hele eller andre deler av traseen kjøres Grønn rute er sikker ruteføring som ikke gir ekstra kost 2.1 Potensiale Vi kan se på kjørt løypenett med tre forskjellige potensiale 1. Sofistikert 2. Moderne 3. Enkel Sofistikert En slik modell forutsetter mer kreativitet, ny tankegang, nye tillatelser og mer økonomi. I realiteten vil brukeren oppleve stor forandring Moderne En slik modell forutsetter kreativitet innenfor eksisterende ruteføring. I realiteten vil brukeren oppleve et bedre tilbud, men mye av det samme Enkel En slik modell forutsetter mindre tilpasninger til dagens løsning. I realiteten vil brukeren se det samme Vi tror det er en realistisk ramme å fokusere på en moderne løsning

17 Side En moderne løsning Har to valg - legge ned ruter eller øke antall ruter for å fjerne dobbelkjøring samt øke inntekts potensialet. En utøking av rutenettet betyr IKKE at man må kjøre med stormaskin. Vi anbefaler ikke at man legger ned antall ruter Det lages en tiltaksplan som inneholder: En kartskisse med vedtatte traseer som enten gås opp eller kjøres med ATV i sommersesongen med stikking av stolper. Område ned mot Garin bør ses nærmere på med hensikt å kjøre med ATV. En egen arbeidsgruppe bør jobbe med problemstillingen på grunn av grunneierforhold. Område mot Elveseter utvikles med ATV, lik forslaget over. Mer kryss og tvers løyper rundt Gamlestølen. ref forslaget om ny trase på nordsiden av riksveien og vest for Gamlestølen mot Slettan. Lage flere løyper i skogsterreng Lage flere løyper som unngår å krysse vei (ny trase mot Glenna) Kartlegge kloppebehov for bedre sålebygging Avklare grunneier forhold Utvide kjøremønster mot flere hytter (redusere avstand mellom løyper og hyttebetaler) 2.3 Utvidelse av løypenettet Arbeidsgruppen har gjennomført to befaringer sommeren '15 og funnet noen gode løsninger. Spesielt har vi sett på traseen til tidlig løype samt en ny trase for å dekke Graneistølen. Befaringen er gjort med kompetent personell som kan løypekjøring. At det er få forslag mot Elveseter betyr IKKE at det er forkastet som mulighet. Mer at vi ser behov for samarbeid og koordinering med andre løypelag samt forslag og konkrete befaringer. Det anbefales at man ser mer på dette i tiden fremover og etter at denne rapporten er ferdigbehandlet. Alternativ 1 - Kinndalen Dette forslaget er fremmet av en hytteeier Gunnar Johnsen og siteres ordrett nedenfor: Går en tilbake før løypeprepareringens tid, var det alltid noen som hadde tråkket løype fra veien nedenfor Hafsennstølen, gjennom Kinndalen og opp på Jomfruslettfjell. Etter at Olav Hagaseter etablerte seg på Lenningen, kunne en vanligvis følge et snøscooterspor på østsiden av veien mot Lenningen. Sporet gikk parallelt med veien via Liastølen og videre gjennom faret mellom Hafsennstølen og hytta ved enden av Ryggetrø. Scootersporet gikk videre over vannet Hafsenn på vei til Lenningen. I dag går det også svært ofte snøscooterspor i den samme traseen. Det var fra bekkedelet på myra nedenfor hytta på Ryggetrø og Hafsennstølen folk startet tråkkingen av skisporet gjennom Kinndalen. Stedet på kartet er der sammenhengende fiolett linje møter fiolett stiplet linje.

18 Side 18 Etter min mening ville en tverrforbindelse på skitraseen Jomfruslett rundt bli en vesentlig oppgradering for alle brukere. Det være seg folk i bygda som bruker parkeringsplassen på Elveseter, hytteeiere i Gamlestølområdet, hytteeiere i Elveseterområdet og ikke minst barnefamilier og eldre som kanskje kan synes at runden blir litt lang. En tverrforbindelse vil også etter min mening skape større variasjon i turopplegget. Jeg har tegnet inn tre alternative traseer, den sammenhengende fiolette linjen er etter min mening den beste, siden man ikke trenger å krysse veien. Det går allerede en smal trase her, og ikke minst, det er den korteste veien opp på fjellet fra parkeringsplassen. Parkeringsplassen på Elveseter er vel den største i området, og dette er et viktig moment for valg av trase. Siden traseen kan skape konflikter i forhold til bebyggelsen på Liastølen, har jeg tegnet inn to andre alternativer. Alternativ 3 følger en skogsbilsvei vest for Margitputten og kommer inn på den eksisterende skiløypa i søkket syd for løypedelet på myra sydøst for Ølsjølifjorden. Fordelen med denne traseen er at det ikke er nødvendig å rydde, ulempen er at det blir en unaturlig sløyfe fra parkeringsplassen. Alternativ 2 blir et kompromiss som går nord for myrene ved setrene Briskehalli / Åset. Alt. 3 Alt. 2 Alt. 1

19 Side 19 Prosjektgruppens vurdering: Dette er et meget positivt innspill fra Gunnar Johnsen. Vi har sett på løsningen og har etter befaring sett at alt 1 og 2 er det mest aktuelle. Det vil kunne ha et potensiale for å spare dobbeltkjøring med ca 2-3 km samt øke tilskudd fra kommunen. Som risiko ser vi grunneierforhold samt kommunikasjon med Lenningen. Dette må avklares nærmere før neste skritt. Alternativ 2 - Tanterhaugrunden Dette er vårt primær ønske til tidlig løype (som kjøres med ATV tidlig på sesongen). Traseen føres hovedsaklig på lett vei og i enkelt terreng. Løype starter fra servicebygget på Gamlestølen - vei mot renseanlegget - mot Åsli og veien ned og rundt mot Tanterhaug - opp til Lundtjern - Brenna - Gamlestølen Styrker: Enkelt underlag Mye vei (flatt underlag, krever lite snø) Rundløype Utvide rutenettet Tilgang til Gamlestølen for nye hytter/løpere

20 Side 20 Usikkerhet: Grunneierforhold Med hvilket utstyr skal vi kjøre Må krysse noen bekker En bom Alternativ 3 - "Reklamerunden" (eks Saltdalsrunden) Dette er vårt forslag til midtuke løype. Denne runden skal gi et bedre kjøremønster for Graneistølen samt ha mulighet til å kjøre en enklere runde. Et viktig poeng er å dekke området hvor 90% av bidragsyterne til løypekjøring befinner seg. Runden vil i tillegg anse som en "reklame trase" med mulighet for salg. Runden starter ved servicebygget og går opp til Graneistølen (ny trase) - inn i gammel løype og ned øvre del - bryter ned mot Slettanbakken midt på myra - mot Glenna - og til Skåletjenn - mot Langtjernet - til servicebygg. Vi har i tillegg sett på en ny trase gjennom Graneistølen. Denne traseen krever ca 250 meter med maskinpreparering før den er klar. Det som er markert i gult må ses nærmere på da det er nye traseer og krever utbedring/tillatelser Fordeler: Kan gi inntekter Bedre tilbud for hytteeierne Fanger mange Kan kjøres i midtuke, evt med ATV Hel rundløype, ingen dobbelkjøring Kjøre tid mindre enn en time Bra ved dårlig vær