BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN

Transkript

1 BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN ANALYSE TEMA BOLIG ANALYSE TEMA BOLIG - OFFENTLIG ETTERSYN 11. APRIL 23. MAI 2014

2 Innhold Visjon... 3 Mål... 3 Dagens situasjon... 4 Fremtidig behov... 5 Utfordringer... 8 Strategi for boligutviklingen... 9 Areal som i dag er avsatt til boligformål Generalplan Strand Kommunedelplan Sortland Potensielle nye boligområder Nye boligområder etter politisk behandling Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 2

3 Visjon Sortland er attraktivt og konkurransedyktig lokaliseringsalternativ for husholdninger. Det føres en helhetlig boligpolitikk i Sortland kommune. Mål Boliger Antallet boliger som skal bygges skal være tilpasset boligbehovet til enhver tid slik at alle kan bo trygt og godt. Det skal legges til rette slik at det blir tilbudt tilstrekkelig med ulike boliger slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. Nærmiljø Nye boligområder skal ligge i gangavstand fra skole og i nærhet til barnehage med trygg gang og sykkelvei Alle boliger skal ha gode og trygge nærmiljø med differensierte lekeareal. Teknisk og sosial infrastruktur Eksisterende infrastruktur skal utnyttes på best mulig måte ved utlegging av nye boligområder (Vei, vann og avløp). Eksisterende adkomstveier skal benyttes ved etablering av nye boligområder. Det skal være et sammenhengende, trygt og effektivt gang og sykkelnett fra boligområder til viktige sosial infrastruktur (barnehage, skoler, kultur og idrettsanlegg med mer) og arbeidsplasser. Universell utforming Flest mulig av de nye boligene skal være universelt utformet. Sosial boligbygging Sosiale boliger skal integreres i resten av boligstrukturen. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 3

4 Dagens situasjon Planområdet omfatter Sortland tettsted og Strand. I dag er området delt inn i ti ulike grunnkretser: Brekka, Lykkentreff, Nattland, Selnes, Sortland, Steiro, Strand, Strandskog, Vestmarka 1, 2 og 3 og Vestmarka 4. Grunnkretsene er tegnet inn på kartutsnittet. Det er laget en befolknings og boliganalyse i forbindelse med arbeidet med Byplanen. Analysen er laget på bakgrunn av tall som foreligger i dag og viser en oversikt over dagens situasjon når det gjelder boliger og befolkning i de ulike grunnkretsene innenfor planavgrensningen. I analysen vises en oversikt over antall boenheter i de ulike grunnkretsene, hvilke type boliger som er i området, fordelt på fire kategorier: enebolig, tomannsbolig/rekkehus, store boligbygg og bofellesskap. Samt hvor mange mennesker som bor i de ulike grunnkretsene, inndelt i følgende aldersgrupper: 0 5 år, 6 15 år, år, år, år, år og 80+. Ved utgangen av 2012 var det bosatt totalt personer i Sortland kommune. Av disse var det 5710 personer bosatt innenfor planområdet. Det var totalt 2080 registrerte boenheter innenfor planområdet og av disse er 1357 eneboliger. Det vil si at 65 % er eneboliger. Tabellene under viser antall boenheter totalt og antall eneboliger i de ulike grunnkretsene samt fordelingen av befolkningen inndelt i ulike aldersgrupper. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 4

5 Boenheter: Grunnkrets Antall Eneboliger i hver krets Brekka Lykketreff Natland Selnes Sortland Steiro Strand Strandskog Antall boenheter totalt i hver krets Befolkning: Alder Antall Andel 0 5 år 319 5,6 % 6 15 år ,2 % ,7 % ,2 % ,0 % ,4 % ,0 % SUM 5710 Vestmarka Vestmarka Sum Fremtidig behov Befolkningsutvikling Ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning 2012 er det tre ulike prognoser for Sortland kommune. Prognosene betegnes lav, middels og høy nasjonal vekst. Etter lav nasjonal vekst antas det en økning fra innbyggere i 2012 til innbyggere i Middels nasjonal vekst viser en økning til innbyggere i Høy nasjonal vekst viser en antatt økning til innbyggere i Etter SSB prognoser for høy nasjonal vekst når kommunen opp mot innbyggere i Til sammenlikning er kommunens egen målsetting å nå innbyggere i Det må avsettes arealer som dekker kommunens egen målsetting. Forutsettes det innbyggere i 2020, vil innbyggertallet øke til ca i (Tilsvarer SSB`s prognoser høy vekst fra 2026 til 2032.) I planperioden til byplan Sortland, som er , skal det være avsatt tilstrekkelig arealer til nye fremtidige boliger som dekker denne veksten. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 5

6 Planforslaget må altså ta høyde for en befolkningsvekst på ca innbyggere i tilvekst frem til Innenfor byplanområdet bor det i dag i snitt 2,8 pers/bolig, og i hele kommunen bor det i snitt 2,4 pers/bolig. Fra SSBs statistikk over husholdningstyper pr. 2011, fremkommer det at 38 % av befolkningen i Sortland kommune er aleneboende. I 2001 var 16 % av innbyggerne aleneboende, så denne andelen har økt betraktelig i det siste. Det forventes at antall aleneboende vil holde seg på det samme høye nivået eller at det kommer til å stige noe. Dette på bakgrunn i at andelen av den eldre del av befolkningen vil øke, levealderen vil øke samt at utviklingen i samfunnet viser at flere parforhold skiller lag. Men også par uten barn vil føre til økt press på små boenheter. Det må derfor i byplanen tas høyde for at behovet for små boenheter til å huse aleneboende kommer til å øke. I tabellen under følger en oversikt over befolkningsutviklingen fra år 2000 samt befolkningsframskrivinger frem til 2030 for lav, middels og høy nasjonal vekst for ulike aldersgrupper. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 6

7 Diagrammet under viser framskrevet folkemengde, for menn og kvinner og totalt, alternativ høy nasjonal vekst. Kommunens målsetting om vekst ligger noe høyere enn dette Menn Kvinner Totalt Norconsult utarbeidet en rapport i 2009 som viser befolknings og elevtallsprognoser for skoleområdene i Sortland kommune. Rapporten forutsetter en folketallsøkning frem til 2025 på kun 1100 for hele kommunen. Det legges nå opp til (forventes) en mye større vekst og tallene fra Norconsult kan ikke benyttes i forbindelse med beregningen av arealbehov, for bolig, barnehage og skole, i dette planarbeidet. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 7

8 Boligvekst Beregnet ut fra Kommunens egen målsetting om vekst på Sortland, og med en forutsetning på gjennomsnittlig 2 pers/bolig tilsvarer dette et behov for maks 1400 flere boenheter i Sortland kommune frem til Antar vi ar ca. 80 % av all tilvekst vil komme innenfor planområdet de neste 12 årene må det avsettes arealer til ca boenheter innenfor planområdet. På Boligkonferansen på Sortland november 2013 presenterte Erlend Bullvåg, fra kunnskapsparken Bodø, og Bjørn Akselsen direktør for bedriftsmarked i Hålogaland ved Sparebank 1 Nord Norge, prognoser for næringsutvikling og boligutvikling i Vesterålen og Sortland. De poengterte at tilgang til bolig har betydning for befolknings og næringsutvikling i regionen. De fremlegger tall som viser at det må bygges minimum 800 boenheter på Sortland frem mot 2030, se tabell under. Næringer med mest vekstpotensial for Vesterålen er sjømat, maritim offshore, reiseliv og bygg og anlegg. Vekstnæringene krever rekruttering og tilflytting til regionen. Sortland er regionsenteret og det forventes at 52 % av boligveksten i Vesterålen blir på Sortland. Utfordringer Tilrettelegge for boligområder med forskjellige boligtyper som treffer behovet i forhold til ulike familietyper, kjøpegrupper, aldersgrupper. Realisere de allerede vedtatte planene som er regulert til boligutbygging. At alle boliger skal ha gode bokvaliteter Mangel på boligstrategi i kommunen Ingen kommunale planer/strategier for vei, vann og avløp som kan synliggjøre kostnadene ved vurdering av nye utbyggingsområder. Følge opp sosial og teknisk infrastruktur ved nye boliger. Press på arealer gir en utfordring da andre verdier kan bli presset ut på grunn av boligbygging. Nasjonale føringer Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 8

9 Boligpolitiskplan Boligplan for Sortland er under utarbeidelse. Her vil ulike boligpolitiske strategier drøftes. Fellesnevnere som beskriver et godt naboskap, god struktur vil bli belyst i begge planene. Samarbeid og samhandling mellom disse planene er svært viktig. Strategi for boligutviklingen Alle eksisterende boligområder som ikke er utbygd og nye mulige boligområder er vurdert opp mot strategier beskrevet under. Områdene er vurdert enkeltvis i Konsekvensanalysen (KU) og samlet konsekvens av planforslaget fremkommer også i KU. Boligområder som i KU vurderes egnet til boligformål etter boligstrategien, og for de områder der en utbygging ikke gir kjente negative konsekvenser og som ikke er i konflikt med andre formål med mer tungtveiende hensyn, er foreslått avsatt til boligformål. Fortetting og utnytting av eksisterende teknisk og sosial infrastruktur Byen skal vokse innover. Det skal være gangavstand mellom skolene og boliger. Eksisterende infrastruktur som er etablert og som er dimensjonert for fremtidig vekst skal utnyttes. Differensiert boligutbygging Med utgangspunkt i grunnkretsene, befolkningsframskrivningen og demografisk profil er det foretatt en boligbehovsanalyse for planområdet, analysen ligger som et av grunnlagsdokumentene til byplanen. Resultatet av analysen viser nødvendigheten for en differensiert boligutbygging, som fanger opp mangfoldet. God bokvalitet Nye boligområder skal ha god bokvalitet. Veileder T 1459 definerer god bokvalitet slik: Bokvalitet er summen av kvalitetene ved den enkelte bolig, hvordan boligen ligger i forhold til andre bygninger, og til uteoppholdsarealet og tilliggende grøntstruktur. Det er nær sammenheng mellom grad av utnytting og bokvalitet. Nye boligområder spredt i hele planområdet Det er avsatt nye boligområder med en geografisk spredning innenfor planområdet. Slik legges det opp til vekst i alle skolekretsene innenfor planområdet. Boligområdene avsettes i variert terreng, fra flate myrområder til skrått terreng. Slik har en også mulighet for å kunne tilby varierte boligtyper i de ulike kretsene. Under følger en gjennomgang av arealer som i dag er avsatt til boligformål og en gjennomgang av nye mulige arealer til boligformål. Områdene er vurdert opp mot strategien over, og vurderingene beskrives under hvert område. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 9

10 Areal som i dag er avsatt til boligformål I avsnittene under følger en gjennomgang av boligområder som i dag er regulert til boligformål eller avsatt til boligformål i generalplan fra 1981 og kommunedelplan for Sortland tettsted og som ikke er utbygd. Regulerte områder som ikke er utbygd Det foreligger i dag mange reguleringsplaner som er vedtatt til boligformål men som ikke er realisert. I tabellen under ser man at det er opp mot 600 boenheter som er regulert til boligformål, men som ikke er ferdig utbygd. Av disse er boenheter vedtatt i prosjekter som ikke er igangsatt. Planid Prosjekt Antall nye boenheter Regulert og igangsatt: 1870_2008_237 Lilleheia II _2008_238 Lamarka Sør _2006_221 Sjøparken _2012_312 Ringveien _2001_173 Øvre Myrland III 57 Regulert ikke igangsatt, anbefalt videreført: Sum Regulert og igangsatt: Uhre eiendommen, Selnes 25 Nord 1870_2011_307 Kjempenhøy _2008_228 Kvartal 23 (Sortland senter) _2010_261 Prestdalen Del I 40, Del II _2011_301 Steinbruddet _2005_219 Kvartal _2010_266 Kvartal Sum Regulert, ikke igangsatt: Sum totalt regulert til boenheter (anbefalt videreført): Regulert ikke igangsatt, anbefalt ikke videreført: 1870_2005_218 Kvartal 20 (Sortland 21 Panorama) 1870_2011_308 Strandskog 31 Sum totalt anbefalt ikke videreført: 52 Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 10

11 Generalplan Strand Under vises kartutsnitt fra kommunedelplan for Strand, Generalplan fra Områder avsatt til bolig i generalplanen er de gule feltene i kartet merket: Ø1, Ø2, Ø3, Ø4, Ø5. Ø1: Delvis regulert og noe er utbygd. Vei opp fra RV 85 til Strand sentrum går ca. 100 meter fra avgrensingen av Ø1 i sør. Ø1 strekker seg helt til Sortlandsbrua, men arealet nærmest brua videreføres ikke til bolig. Det er i strid med fremtidige strategi å avsette arealet ved bruhodet til boligformål, da det er mer egnet med fremtidig næringsarealer ved bruhodet. Det anbefales at deler av boligområdet videreføres til boligformål. Ø2: Ved bruhodet. Ikke regulert. Det er i strid med fremtidige strategi å avsette arealet ved bruhodet til boligformål, da det er mer egnet med fremtidig næringsarealer ved bruhodet. Det anbefales at boligområdet ikke videreføres til boligformål. Ø3 og Ø4: Ligger innenfor rasfarlig område, og er ikke aktuelt som boligområde. Det anbefales at boligområdene ikke videreføres til boligformål. Ø5: Strand III. Ikke regulert. Området er ca. 135 daa. Området består i dag av randbebyggelse, godt tilbaketrukket fra riksveien, og landbruksarealer som enten ligger brakk eller nyttes til grasproduksjon. Strand III ligger lengst sør på Strand, og representerer dermed ikke fortettingsstrategien der Strand og Sortland knyttes sammen. Jordsmonnkartleggingen viser at området har god og svært god jordkvalitet. Dette i tillegg til at det er avsatt tilstrekkelig arealer til bolig for denne planperioden, gjør at det ikke er nødvendig å legge dette arealet til boligformål i denne planperioden. Det anbefales at arealet ikke videreføres til boligformål. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 11

12 Kommunedelplan Sortland Under vises kommunedelplan for Sortland tettsted Arealer som er avsatt til bolig, og som ikke er utbygd er gjennomgått under. Skytterhaugen To områder ligger til boligformål. Ingen er regulert. Felt 1 er ca. 10 daa og ligger på sørsiden av Vesterveien, vis à vis Sortland Camping og øst for Aspåsveien. Felt 2 er ca. 4 daa og ligger på vestsiden av Vesterveien, rett nord for Steinbruddet. Området ligger under 1 km. fra Sortland Barneskole. Områdene er vurdert å være i henhold til gitte boligstrategier. Det er videre ingen kjente negative konsekvenser for å videreføre områdene til boligformål. Men det er et stort behov for å avsette arealer til en stor barnehage. Arealet på Felt 1 er egnet til barnehage: Kort avstand til utmarka, men må krysse Vesterveien. Dette kan løses teknisk og sikkerhetsmessig. Ingen avstand til nære friområder, da området ligger på Skytterhaugen. Gode lysog sol forhold. Adkomst til området via Vesterveien, langs hovedvegnettet. Felt 1 anbefales avsatt til offentlige formål, barnehage. Felt 2 anbefales videreført til bolig, i tillegg foreslås arealet utvidet til totalt 16,5 daa. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 12

13 Boligområde V 19 V 19 ligger sør for Grønnslettveien og vest for eksisterende boligområde i Lamarka. Området er ikke utbygd og er ca. 35 daa. Området består av grunn myr/lettbrukt dyrkingsjord med en del lauvskog. Området ligger nært Lamarka skole. En utbygging av disse områdene vil kunne utnytte eksisterende infrastruktur som vann, avløp og veiforbindelse til hovedveinettet via Bjørklundveien. Teknisk infrastruktur i Bjørklundveien er dimensjonert for en fremtidig utbygging i dette området. Se også beskrivelse under boligområde V20. Boligområdet anbefales videreført til bolig. Boligområde V 20 V 20 ligger det tre arealer avsatt til bolig formål. Området er totalt ca. 20 daa. Ligger i forlengelsen av område V19, sør for Slalomveien, er ikke regulert og utbygd. Det ligger i eksisterende plan grøntdrag mellom boligområdene. I byplan foreslås arealet videreført, og vil bli noe utvidet da det legges ut som et sammenhengende område. Grøntdraget til marka avsettes mellom V 19 og V 20 og et grøntdrag avsettes på V 19. Områdene V19 og V20 er vurdert å være i henhold til gitte boligstrategier. Eneste kjente negative konsekvens for å videreføre områdene til boligformål er at boligområdene legges opp til eksisterende lysløype. Ved utbygging av områdene må derfor lysløypa flyttes lengre opp i marka. Se også beskrivelse til boligområde V19. Boligområdet anbefales videreført til bolig. Boligområde Strandskog Området V9 er i gjeldende plan avsatt til boligformål, men er ikke utbygd. Det er ca. 12 daa og er foreslått videreført til boligformål. Ligger sør for Bjørklundveien grensende til Sortland Auto i øst. Området ligger nært Lamarka skole og i forlengelsen av eksisterende boligfelt. En utbygging her forutsetter at det avsettes areal til et sentralt lekefelt i Lamarka området ved Blåbyhallen. Området er vurdert å være i henhold til gitte boligstrategier. Det er videre ingen kjente negative konsekvenser for å videreføre området til boligformål. Grønnstruktur som ligger mellom boligområdet og forretningen nedenfor videreføres. Boligområdet anbefales videreført til bolig. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 13

14 Strandskogjordet Området ligger vest for Byggmaker, og avgrenses av Steiroveien, Strandskogveien, Snekkerveien og Vesterålsgata. Området er ca. 16 daa og ligger i nærhet til næringsarealet på nedsiden av Vesterålsgata. Grunneiere ønsker området avsatt til næringsformål. Det er ingen kjente negative konsekvenser for å avsette området til næringsformål. Arealet anbefales ikke videreført til boligformål. Arealet foreslås avsatt til næringsformål. V2 selnes Området ligger i gjeldende plan avsatt til boligformål. Området er i underkant av 50 daa og strekker seg fra FV 82 og opp mot Markveien, på nordsiden av Selneselva og kirkegården. Nederste del av området er delvis utbygd. Øverste del av feltet er ikke utbygd, og består av delvis myrområde. Nord for boligområdet ligger et LNF område, som strekker seg til Blåheiveien. Arealet som ligger lengst fra FV anbefales ikke videreført til boligformål. Nederste del av arealet mot FV anbefales videreført til boligformål. Uhre eiendommen Området ligger i gjeldende plan avsatt til boligformål. Området er regulert til bolig i reguleringsplan. Området er i ca. 8,9 daa og ligger vest for FV 82, sør og øst for Selneselva nedenfor Kirkegården. Arealet anbefales videreført til boligformål. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 14

15 Potensielle nye boligområder Strand Haltbakk, nord for brua Ligger i dagens gjeldende arealplan som LNF område. Er foreslått lagt til boligformål. Representerer i liten grad fortettingsstrategien. Er i konflikt med fremtidig strategi for området ved bruhodet som avsettes til næringsformål. Det anbefales at arealet ikke avsettes til boligformål. Strand, boligområde nord for Strand sentrum Ligger i dagens gjeldede plan som bolig og forretning i generalplan Er foreslått lagt til bebyggelse og anlegg; bolig. Området er 177 daa. Området ligger øst for Rv. 85 og rett nord for Strand sentrum. Består i dag av randbebyggelse med brakklagte, delvis gjengrodde landbruksarealer. Vann ledningsnettet går under sundet fra Sortland til Strand. Eksisterende hovedledning følger gang og sykkelveinettet langs Rv 85 og det er kapasitet for påkobling. Eksisterende avkjørsel fra Rv. 85 til Strand sentrum må benyttes som adkomstveg, da Statens Vegvesen ikke ønsker flere avkjørsler ned på Rv. 85. Området ligger i nær tilknytning til Strand skole. Sammenliknet med det som er avsatt til boligformål i gjeldende plan, er det foreslåtte boligområdet utvidet med en liten stripe i nord som i gjeldende plan ligger som forretningsområde. Det kan bygges opp mot 100 boenheter i dette området, med en variert struktur av eneboliger, tomannsboliger men også rekkehus. Det anbefales at arealet avsettes til boligformål. Strand II, boligområde utvidelser østover. Ligger i gjeldende reguleringsplan som fareområde snøskred RP Foreslås lagt til bebyggelse og anlegg; Bolig, et område på ca. 70 daa. Området ligger øst for dagens Strand II boligfelt. Området er utbygd med infrastruktur som vei, vann og avløp rundt år 2000, men pga. endringer i lovverket om ras ble området omregulert. I dag er reglene endret igjen, og skog skal være en del av vurderingskriteriet i forhold til ras. NGI kan bestilles til å vurdere om skogen ovenfor området kan være med på å sikre Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 15

16 området mot ras. Området ligger nært Strand skole, og rett ovenfor dagens boligfelt på Strand II. Det kan bygges opp mot 40 boenheter i området, hovedsakelig tomannsboliger og rekkehus samt noen eneboliger. Det anbefales at arealet videreføres til boligformål. Strand forretning /boligområde på sjøsiden (1). Ligger i dag som friluftsområde, RP Området er foreslått forretning/bolig, ca. 21 daa. Strand forretning /boligområde på sjøsiden (2). Ligger i dag som friluftsområde RP Området er foreslått til forretning/bolig, ca. 25,3 daa. Begge områdene, 1 og 2, ligger vest for Rv. 85 på Strand, vis á vis Strand sentrum. Består av gammel kulturmark, delvis gjengrodd, strand/fjæresone. Området ligger innenfor dagens 100 metersbeltet og er den naturlige fjæra på Strand. Område 1 ligger rett nedenfor Strand Sentrum. Område 2 ligger rett sør for den gamle fergekaia på Strand. Forslaget representerer en utbygging innenfor 100 metersbeltet. I grønn plakat gis området store landskaps, natur og rekreasjonsverdier. Barnetråkk viser at området ved den gamle fergekaia er mye brukt av barna. En gjenbygging vil være i strid med fremtidige strategier og vil føre med seg flere negative konsekvenser, se KU. Det anbefales at arealene ikke avsettes til boligformål. Strand III boligområde sør for Strand II Ligger i gjeldende plan avsatt til bolig, i Generalplan 1980 (Ø5). Området er foreslått til bebyggelse og anlegg; boligbebyggelse. Området er ca. 135 daa. Området ligger øst for Rv. 85 og sør for Strand II. Området består i dag av randbebyggelse, godt tilbaketrukket fra riksveien og landbruksarealer som enten ligger brakk eller nyttes til grasproduksjon. Strand III ligger lengst sør på Strand, og representerer dermed ikke fortettingsstrategien der Strand og Sortland knyttes sammen. Jordsmonnkartleggingen viser at området har god og svært god jordkvalitet. Dette i tillegg til at det er avsatt tilstrekkelig arealer til bolig for denne planperioden, gjør at det ikke er nødvendig å legge dette arealet til boligformål i denne planperioden. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 16

17 Det anbefales at arealet ikke videreføres til boligformål. Strand Boligområde Kringelhågen. Området ligger i gjeldende plan som LNFR og masseuttak. Det er foreslått lagt ut til bebyggelse og anlegg; Boligbebyggelse. I dag fremstår området som eksisterende steinbrudd og utmarksområde bestående av fjell med lite overdekning og myrlendt terreng, delvis med småbjørkeskog. Avsetting av areal til bolig på Kringelhågen er ikke i samsvar med boligstrategien. Området er en del av viktig vinter/vårbeite for rein, og en utlegging av boligområde her er i konflikt med reindriften, og vil kunne ha negativ konsekvens for reindriftsnæringa. Dette i tillegg til at det er avsatt tilstrekkelig arealer til bolig i denne planperioden, gjør at det ikke er nødvendig å legge dette arealet til boligformål i denne planperioden. Det anbefales at arealet ikke avsettes til boligformål. Sortland Boligområde Grønnslettveien sør Prestdalen I dagens kommunedelplan ligger det areal til boligformål som ikke er regulert eller utbygd, V19 ca. 35 daa, se beskrivelse over. Området foreslås utvidet sørover frem til hensynssonen ved Skjellbakken. Området består av grunn myr/lettbrukt dyrkingsjord med en del lauvskog. Er ca. 110 daa og ligger ovenfor Lamarka skole. I dagens gjeldende plan ligger dette til LNF område. En utbygging av disse områdene vil kunne utnytte eksisterende infrastruktur som vann, avløp og veiforbindelse til hovedveinettet via Bjørklundveien. Teknisk infrastruktur som ligger i tilknytning til dette området er dimensjonert for en fremtidig utbygging. Bjørklundveien og Vesterveien skal koples sammen. Eneste kjente negative konsekvens for å videreføre områdene til boligformål er at boligområdene legges opp til eksisterende lysløype. Ved utbygging av områdene må derfor lysløypa flyttes lengre opp i marka. Se også beskrivelse til boligområde V19 og V20 over. En avsetting av arealet til boligformål er i tråd med boligstrategien. Det anbefales at arealet avsettes til boligformål. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 17

18 Boligområde Lamarka Nedenfor foreslåtte utvidelse av V 19 ligger et areal som er ca. 23 daa, foreslått til boligformål. Arealet ligger i dagens gjeldende plan til LNF område. Området ligger nord for hensynssonen til Skjellbakken, og ovenfor Lamarka skole. En utbygging av dette området er i tråd med boligstrategien, representerer en utvidelse av eksisterende boligområder. Det er ingen kjente negative konsekvenser ved å avsette området til boligformål. Det anbefales at arealet avsettes til boligformål. Natsteinsøyra I dag består området av Nortura eiendommen, betongvarefabrikken og sveise og maskinteknikk. Området ligger sentrumsnært, har gode klimatisk forhold. Dersom det avsettes areal til boligformål forutsettes mulighet for en god, trygg, grønn forbindelse over Vesterålsgata, da barn må krysse Vesterålsgata på skoleveien. Samt at det kreves at det avsettes et areal på 5 daa til sentrallekefelt for å dekke kravene i henhold til retningslinjer. Vegstrukturen er etablert med Strandgata som avgrenser området i Vest. Det er ingen kjente negative konsekvenser ved å avsette deler av området til kombinert boligog næringsformål. Det anbefales at deler av området avsettes til kombinert bolig/nærings formål. Området ved Lamarka nord Det foreligger reguleringsplan for området. Men det er kommet signaler og ønsker om endret bruk i området. Området ligger ovenfor Sørmovein, begrenses av Bjørklundveien, Blåbyhallen og Lamarkatunet. Det er kort vei til Lamarka barneskole. Arealer til ny barnehage, idrettsanlegg, parkering og sentralt lekefelt må avsettes i dette området, samt arealer til utviding av institusjon Lamarkatunet. Avsetting av arealer til disse ulike funksjonene må ses i sammenheng og planlegges detaljert. Slik at de ulike funksjonene blir plassert optimalt i forhold til hverandre og samtidig får best mulig kvalitet, både hver enkelt funksjon og samlet. Denne vurderingen og endelig plassering av de ulike funksjonene gjøres i egen analyse i byplanarbeidet. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 18

19 En utbygging av disse områdene vil kunne utnytte eksisterende infrastruktur som vann, avløp og veiforbindelse til hovedveinettet via Bjørklundveien. Teknisk infrastruktur som ligger i Bjørklundveien er dimensjonert for en fremtidig utbygging. Det anbefales at deler av området avsettes til boligformål. Boligområde Fjellheim Grevhaugen Området ligger i dagens gjeldende plan som LNF område. Området foreslås til bebyggelse og anlegg; bolig, og er ca. 180 daa. Området er nordøst vendt og ligger vest for næringsområdet i Vestmarka. Forslaget innebærer at det tas i bruk helt nye områder. Området ligger ikke i tilknytning til ande etablerte boligfelt. Det går høyspentledninger gjennom området som krever store hensynssoner som ikke kan bebygges, og som vil påvirke bokvaliteten i området. En avsetting av dette areal til bolig er ikke i samsvar med boligstrategien, og høyspentledninger påvirker bokvalitet og har kjente negative konsekvenser. I tillegg ligger området nedenfor Storvannet som er drikkevannskilden til Sortland. Damanlegget har NVE klassifisert i konsekvensklasse 2. Ved et eventuelt dambrudd kan det være at området Fjellheim Grevhaugen ligger innenfor dambruddsonen, som vil bli oversvømt ved et hypotetisk dambrudd. Dette må i så fall utredes nærmere og klareres gjennom dambruddsbølgeberegninger, dersom det skal avsettes nye boligområder her før eventuelle oppgraderinger av damanlegget gjøres. Dette i tillegg til at det er avsatt tilstrekkelig arealer til bolig i denne planperioden, gjør at det ikke er nødvendig å vurdere dette arealet nærmere til boligformål. Det anbefales at arealet ikke avsettes til boligformål. Sørhavna. Forslaget består i en utvidelse av dagens boligbebyggelse i Sørhamna. Det foreslås 5 leilighetsbygg etablert på moloer ut fra eksisterende molo utenfor småbåthavna, ca. 7 daa. I dag ligger området som Sjøareal. En bygging krever utfylling. Den typen leiligheter som i tilfelle ville blitt oppført her er prosjekter som ønskes i sentrum, der utfylling tillates og prosjektene gir noe tilbake til Sortland. Strategier er at slike prosjekter tillates i sentrum, da potensialet i sentrum er stort og det er ønskelig å ferdiggjøre sentrum først. Sortland skal vokse innover. Forslaget er i strid med fremtidig strategi som er å ferdigstille sentrum, bygge innover. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 19

20 Området har en fin avslutning mot sjøen, som det er ønskelig å beholde. På samme måte som de tre nye arealer til småbåthavner i byplanen avsettes som en avslutning mot sjøen. En utfylling og utbygging utenfor moloen vil i tillegg få negative konsekvenser for eksisterende boliger i Sørhavna, og vil ikke kunne gi allmennheten noe tilbake (slik det kreves i sentrum). Dette i tillegg til at det er avsatt tilstrekkelig arealer til bolig i denne planperioden, gjør at det ikke er nødvendig å vurdere dette arealet nærmere til boligformål. Det anbefales at arealet ikke avsettes til boligformål. Bolig /næringsområde mellom Sortland kirke og Rv. 82 og Boligområde mellom Rødekorsbygget og Rv. 82 Områdene ligger i dag til LNF formål. Det er foreslått et område på ca. 5,3 daa til boligformål og et område på ca. 9 daa til kombinert bolig og næringsformål. I dag er det landbruksareal i drift til grasproduksjon/beite. Området ligger nært Skolekvartalet. Det foreligger flere kjente negative konsekvenser ved å tillate utbygging av disse områdene. Området ligger nært til tankanlegget sør for Statoil, som i ROS analysen (risiko og sårbarhetsanalyse) er et farlig område Dermed kan boliger ikke tillates i området mellom Rv. 82 og Kirka. Begge områdene har stor kulturhistorisk betydning. Kulturhistorisk sett er det ønskelig å bevare dyrka marken/beiteområdet som et sammenhengende område fra nedenfor Kirka langs Vesterålsgata helt frem til Sortland Rådhus. Videre er jordene et godt synlig og viktig landskapstrekk, og et viktig element både for Sortland Kirke og Sortland Rådhus. Kirka fremstår i dag som et signalbygg og det åpne landskapet nedenfor gjør Kirka godt synlig sett fra ulike retninger. Det anbefales at arealene ikke avsettes til boligformål. Bussterminalkvartalet Det er kommet et innspill på at en del av arealet ved bussterminalområdet avsettes til blandet formål Bussterminal, forretning, bolig og en del avsatt til blandet formål forretning og bolig. Området utgjør totalt ca. 10 daa. I dag ligger bussterminalen med tilhørende bussoppstillingsplass samt parkeringsområde mot Strandgata. Området ligger nært Sortland barneskole, en boligbygging her Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 20

21 forutsetter trygg, god kryssing av Vesterålsgata. En utbygging representerer boligstrategien med fortetting og utnytting av eksisterende infrastruktur. Det foreligger ingen kjente negative konsekvenser ved å avsette området til kombinert bolig/næringsformål. Det anbefales at området avsettes til kombinert formål, bolig/næringsformål. Steiro Området ligger sør for Myrlandsfeltet, vest for Rv. 82 og strekker seg opp til Steiroveien. Området ligger i dagens plan som LNF område. I dag består området av fulldyrket mark, som er svært god og god jordkvalitet, ifølge jordsmonnkartleggingen. Det er ca. 60 daa av landbruksarealer som foreslås lagt til boligformål. Hele området, inkludert eksisterende boliger, er ca. 85 daa. Området ligger nært Lamarka skole. Arealet ligger sør for eksisterende boligfelt Myrlandsfeltet. Sør for Myrlangsfeltet er det spredte boliger i landbruksområder. En utbygging her i ytterkant av eksisterende felt representerer dermed ikke fortettingsstrategien fullt ut, og må vurderes opp mot det å ta vare på/sikre gode jordbruksarealer i drift. Dette i tillegg til at det er avsatt tilstrekkelig med boligarealer i denne planperioden, gjør at det ikke er nødvendig å legge dette arealet til boligformål i denne planperioden. Det anbefales at arealet ikke avsettes til boligformål. Øvre Myrland Området er begrenset av Prestdalen boligområde i sør og vest (reguleringsplan Prestdalen) og boligområdet Øvre Myrland III i nord som er regulert og nesten ferdig utbygd. Området ligger i dagens plan som LNF område og er ca. 20 daa. Området var tidligere en del av det sammenhengende LNF området sør for Prestdalen. Området har ikke stor verdi som landbruksareal, da det er et inneklemt område med boligformål på begge sider. Området ligger nært Lamarka skole. En utbygging av området representerer en utvidelse av eksisterende boligområder, og er i tråd med boligstrategien og strategi om fortetting. Det er videre ingen kjente konsekvenser ved å avsette dette arealet til boligformål. Det anbefales at området avsettes til boligformål. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 21

22 Lagerområde mellom Esso og Statoil Området er begrenset mot Vesterålsgata, Havnegata, Esso stasjonen og rundkjøringen ved Statoil, er ca. 13 daa. Arealbruken foreslås endret fra industri/lager til blandet formål næring og bolig. Det er mye tung trafikk til havneområde, som anses sannsynlig vil øke i fremtiden. Området ligger nært til tankanlegget sør for Statoil, som i ROS analysen (risiko og sårbarhetsanalyse) er et farlig område. Det er i strid med fremtidige strategi for området å avsette arealet til blandet formål bolig og næring. Det anbefales at området ikke avsettes til blandet formål bolig og næring. Sør for Lamarka skole Et område på 17 daa sør for Lamarka skole foreslås til boligformål. Området består i dag av eksisterende grønnstruktur og dyrkamark, og er en del av eiendommen til Prestegården, men ligger ikke i direkte tilknytning til dagens prestegård. Det er i strid med fremtidige strategi for området å avsette arealet til boligformål. Foreslåtte boligområde BO2 og BO4 avsettes til offentlig formål, da det er behov for å sikre arealer til fremtidig utbygging av Lamarka Skole. Foreslåtte boligområde BO3 avsettes til offentlig område da det er behov for å avsette arealer til fremtidig utvidelse av Håløytunet. Deler av foreslåtte boligområde BO3 avsettes til grøntdrag med buffer da turdraget opp til marka ønskes sikret. I sør legges et grøntdrag med buffer for å sikre Prestelva. Restarealet mellom de to grønne buffersonene er ikke ønskelig å avsette til bolig, da det er lite og uhensiktsmessig. Arealet beholdes som LNF. Det anbefales at området ikke avsettes til boligformål. Prestegårdsjordet mot Fv. 82 Området er en del av Prestegårdsjordet ved Prestelva. Området grenser mot eksisterende utbygde områder i Holandsveien. Arealene som foreslås til boligformål er på ca. 17,5 daa og er i dag fulldyrka og lettbrukte arealer i bruk til grasproduksjon. Det er en del av et større jorde på ca. 37 daa. Dette området er et viktig landskapsrom i forhold til Prestegården, og det er ønskelig å bevare dette landskapsrommet som strekker seg fra havet og opp til Prestegåden, og fortsetter over arbeidssenteret og Håløytunet opp til Skjellbakken (lysløypa). Nordvestre del av området (BO 5) på ca. 1,5 daa er avsatt til grønt Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 22

23 område i gjeldende plan. Slike grøntområder må erstattes i sin helhet dersom det endres formål. En avsetting av areal til bolig her er i strid med strategien om å bevare viktige akser og grøntdrag, og vil forringe kulturlandskapet og landbruksareal i drift. Det er avsatt tilstrekkelig med arealer til boligformål i denne planperioden, derfor er det ikke nødvendig å ta arealer av slik verdi til bolig. Det anbefales at området ikke avsettes til boligformål. Boligområde Ånstad, sør for Blåheiveien og vest for FV 820. Området på ca. 60 daa. ligger i dagens kommunedelplan til LNF, og er foreslått lagt til boligformål. I dag ligger det en del frittliggende boliger i området, begrenset til Blåheiveien og langs Fv 820. Resterende areal er fulldyrka mark, med god og svært god jordkvalitet (jordsmonnkartleggingen). Forslaget innebærer en nedbygging av store landbruksområder i drift. Området ligger i forlengelsen av Uhre eiendommen og et areal V2 i kommunedelplanen som begge ligger som boligområder, som foreslås videreført til bolig. Slik sett vil dette være en forlengelse av boligarealer. Men arealet ligger lengst nord, og representerer dermed ikke fortettingsstrategien, og må vurderes opp mot det å ta vare på/sikre gode jordbruksarealer i drift. Dette i tillegg til at det er avsatt tilstrekkelig med boligarealer i denne planperioden, gjør at det ikke er nødvendig å legge dette arealet til boligformål i denne planperioden. Det anbefales at området ikke avsettes til boligformål. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 23

24 Nye boligområder etter politisk behandling Strand III boligområde sør for Strand II I politisk behandling, 1. gangs behandling, ble det vedtatt at området Strand III legges ut til boligområde. Området ligger øst for Rv. 85 og sør for Strand II og er i gjeldende plan avsatt til bolig, i Generalplan 1980 (Ø5). Området er ca. 135 daa. Estimert gir dette ca. 135 boenheter. Skytterhaugen I politisk behandling, 1. gangs behandling, ble det vedtatt at hele området på Skytterhaugen, ca. 92 daa, avsettes til boligområde. I gjeldende plan ligger ca. 14 daa til bolig og resterende 78 daa til grønt friområde. Estimert gir dette ca. 92 boenheter. Kringelen I politisk behandling, 1. gangs behandling, ble det vedtatt at arealet avsatt til råstoffutvinning i planforslaget på Kringelhågen avsettes til boligformål. Innebærer at det avsettes til etterbruk boligformål. Området er ca.31 daa. Det er via innspill til planen antydet at området vil gi ca. 40 boenheter. Myrlandsfeltet/Steiro I politisk behandling, 1. gangs behandling, ble det vedtatt at området mellom Myrlandsfeltet og ny adkomstvei til Prestdalen boligfelt, avsettes til boligområde. Området ligger i dagens plan som LNF område. Hele området er ca. 85 daa, inkludert eksisterende bebyggelse mot Steiroveien. Estimert gir dette ca.60 nye boenheter. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 24

25 Prestdalen I politisk behandling, 1. gangs behandling, ble det vedtatt at arealet avsatt til bolig i Prestdalen, avsettes slik opprinnelig foreslått av tiltakshaver i reguleringsplansaken. Dette innebærer en utvidelse opp mot lysløypa. Se opprinnelig forslag til reguleringsplan i skisse II, til sammenlikning med skisse I som viser vedtatt reguleringsplan. Utvidelsen innebærer totalt 22 daa, hvorav ca.15 daa til boligformål. Estimert gir utvidelsen ca. 15 flere boenheter. Området Røde Kors og FV 82 I politisk behandling, 1. gangs behandling, ble det vedtatt at området mellom Røde Kors bygget og Vesterålsgata på ca. 5,3 daa., avsettes til boligformål. Området ligger i dag til LNF formål. Estimert gir dette 5 boenheter. Grusbanen/Skoleparken I politisk behandling, 1. gangs behandling, ble det vedtatt at området ved Grusbanen/Skoleparken primært bevares som grønnstruktur/friområder, men med begrenset boligutbygging/tomter utenfor kjerneområdene av friområdet. Dette utgjør mellom 5 og 10 daa til boligformål. Anslår at det er plass til mellom 5 10 boenheter. Reguleringsplan 1870_2005_218, Kvartal 20 (Sortland Panorama) I politisk behandling, 1. gangs behandling, ble det vedtatt at Reguleringsplanen skal videreføres, dette gir 21 boenheter. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 25

26 Tabell 1. Boligområder i planforslag til politisk 1. gangs behandling Signatur Område Antall Antall enheter I kart daa B01 Skytterhaugen Endret etter politisk behandling, se tabell 2. B02 Lamarka Sør B03 Grusbanen/Skoleparken Endret etter politisk behandling, se tabell 2. B04, B05, Lamarka Nord (Sør for Lamarktunet) B06 B07 Boligområde sør for Slalomveien B08, B09, B10 Boligområde Grønnslettveien sør Prestelva Strandskog B11 B12 Prestdalen Endret etter politisk behandling, se tabell 2. B13 Øvre Myrland B14 Myrlandsfeltet/Steiro Endret etter politisk behandling, se tabell 2. B20 Boliger nord for Strand sentrum B21 Strand II, utvidelser østover B22 Strand III Endret etter politisk behandling, se tabell 2. B23 Kringelen Endret etter politisk behandling, se tabell 2. B/N/F Nattsteinsøyra Fortetting (også i sentrum) Sum Tabell 2. Nye Boligområder etter politisk behandling Signatur i kart Område Størrelse Antall nye boenheter B01 Skytterhaugen B02 Området Røde Kors og FV B03 Grusbanen/Skoleparken B12 Prestdalen B14 Myrlandsfeltet/Steiro B22 Strand III B23 Kringelen Sum 371 Ca. 400 Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 26

27 Tabell 3. Sum Boligområder Type Antall daa Antall boenheter Boligområder, tabell Boligområder, tabell Regulert, ikke igangsatt 439 Regulert og påbegynt 185 Totalt Konklusjon Det er avsatt tilstrekkelig med arealer til boliger som dekker fremtidig befolkningsvekst. Det er tatt høyde for en fremtidig befolkningsvekst tilsvarende målet i strategidokumentet, altså høyere enn høy nasjonal vekst. I beregningene av behov for boenheter frem til 2026 er det antatt at gjennomsnittlig antall personer pr. boenhet kommer til å synke. I planforslaget avsettes det i overkant av 900 daa til nye boligområder. Beregnes det 1 boenhet pr. daa, gir det over 900 boenheter på nye avsatte arealer. I tillegg beregnes fortettingsmulighet som gir boenheter. Videre må også de 600 boenheter som ligger som potensiale i vedtatte reguleringsplaner medregnes. Til sammen gir dette ca nye boenheter. Bygges det tettere enn eneboligtomter på ca. 1 daa, eksempelvis rekkehus, tomannsboliger, eller blokk, dekker avsatt arealer til bolig mer enn boenheter. Arealene som avsettes til boligformål vil i tillegg til å dekke fremtidig befolkningsvekst i planperioden ligge som en reserve dersom det skulle bli uforutsett høy befolkningsvekst i en periode, eller dersom noen av de allerede vedtatte bolig prosjektene ikke blir realisert. Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 27

28 Kartet viser nye boligområder avsatt i planen. B01 B20 B03 B02 B03 B07 B05 B04 B08 B06 B/O/N B/O/N B/O/N B/O/N B21 B22 B12 B09 B10 B11 B/O/N B13 B13 B14 Byplan Sortland Analyse Tema Bolig. Til offentlig ettersyn. 28