BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA BOLIG

Transkript

1 BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA BOLIG MIDTVEISHØRING 10. JUNI 2013

2 Byplan Sortland: Bolig Innhold 1. Visjon Mål Befolkningsfremskrivninger Befolknings- og boliganalyse Boligbehov på Sortland og Strand Utfordringer Planforslag Innledning Areal avsatt til boligformål Regulerte områder som ikke er utbygd Områder som allerede er avsatt til bolig og som videreføres Nye områder som avsettes til boligformål i byplanen Boligområder som ikke videreføres Følgende innspill til nye boligområder tas ikke med som boligområder i byplanen Oppsummering Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

3 1. Visjon Sortland er attraktivt og konkurransedyktig lokaliseringsalternativ for husholdninger. Det føres en helhetlig boligpolitikk i Sortland kommune. 2. Mål 1. Boliger Antallet boliger som skal bygges skal være tilpasset boligbehovet til enhver tid slik at alle kan bo trygt og godt. Det skal legges til rette slik at det blir tilbudt tilstrekkelig med ulike boliger slik at flest mulig kommer inn i boligmarkedet. 2. Nærmiljø Nye boligområder skal ligge i gangavstand fra skole og i nærhet til barnehage med trygg gang- og sykkelvei Alle boliger skal ha gode og trygge nærmiljø med differensierte lekeareal. 3. Teknisk og sosial infrastruktur Eksisterende infrastruktur skal utnyttes på best mulig måte ved utlegging av nye boligområder (Vei, vann og avløp). Eksisterende adkomstveier skal benyttes ved etablering av nye boligområder. Det skal være et sammenhengende, trygt og effektivt gang- og sykkelnett fra boligområder til viktige sosial infrastruktur (barnehage, skoler, kultur- og idrettsanlegg med mer) og arbeidsplasser. 4. Universell utforming Flest mulig av de nye boligene skal være universelt utformet. 5. Sosial boligbygging Sosiale boliger skal integreres i resten av boligstrukturen. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

4 3. Befolkningsfremskrivninger Ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning 2012 er det tre ulike prognoser for Sortland kommune. Prognosene betegnes lav, middels og høy nasjonal vekst. Etter lav nasjonal vekst antas det en økning fra innbyggere i 2012 til innbyggere i Middels nasjonal vekst viser en økning til innbyggere i Høy nasjonal vekst viser en antatt økning til innbyggere i Til sammenlikning er kommunens egen målsetting å nå innbyggere i I planperioden til byplan Sortland, som er , skal det være avsatt tilstrekkelig arealer til nye fremtidige boliger. Dette beregnes ut fra antatt befolkningsvekst. Arealer som skal avsettes til boligformål beregnes derfor ut fra den høyeste antatte befolkningsveksten. Kommunens egen målsetting om å nå innbyggere i 2020 ligger over tallene fra SSB for høy nasjonal vekst. At Sortland kommune når dette målet etter 2025 anses som mer sannsynlig. Tallene fra alternativet høy nasjonal vekst legges derfor til grunn i beregningene. Norconsult utarbeidet en rapport i 2009 som viser befolknings- og elevtallsprognoser for skoleområdene i Sortland kommune. Rapporten forutsetter en folketallsøkning frem til 2025 på kun 1100 for hele kommunen. Tallene fra Norconsult legges derfor ikke til grunn i planarbeidet. Planområdet omfatter Sortland tettsted og Strand. I dag er området delt inn i ti ulike grunnkretser: Brekka, Lykkentreff, Nattland, Selnes, Sortland, Steiro, Strand, Strandskog, Vestmarka 1, 2 og 3 og Vestmarka 4. Grunnkretsene er tegnet inn på kartutsnittet. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

5 3.1 Befolknings- og boliganalyse Vedlagt planbeskrivelsen ligger en analyse som er laget i forbindelse med planarbeidet. Analysen er laget på bakgrunn av tall som foreligger i dag og viser en oversikt over dagens situasjon når det gjelder boliger og befolkning i de ulike grunnkretsene innenfor planavgrensningen. I analysen vises en oversikt over antall boenheter i de ulike grunnkretsene, hvilke type boliger som er i området, fordelt på fire kategorier: enebolig, tomannsbolig/rekkehus, store boligbygg og bofellesskap. Samt hvor mange mennesker som bor i de ulike grunnkretsene, inndelt i følgende aldersgrupper: 0-5 år, 6-15 år, år, år, år, år og 80+. Tabellene under viser antall boenheter totalt og antall eneboliger i de ulike grunnkretsene samt fordelingen av befolkningen inndelt i ulike aldersgrupper. Ved utgangen av 2012 var det totalt 5710 personer som var bosatt innenfor planområdet. Det var totalt 2080 registrerte boenheter innenfor planområdet og av disse er 1357 eneboliger. Det vil si at 65 % er eneboliger. Boenheter: Befolkning: Grunnkrets Antall Eneboliger i hver krets Antall boenheter totalt i hver krets Alder Antall Andel 0-5 år 319 5,6 % Brekka Lykketreff Natland Selnes Sortland Steiro Strand Strandskog år ,2 % ,7 % ,2 % ,0 % ,4 % ,0 % SUM 5710 Vestmarka Vestmarka Sum Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

6 3.2 Boligbehov på Sortland og Strand Planforslaget må altså ta høyde for en befolkningsvekst på 1800 innbyggere i tilvekst frem til Innenfor byplanområdet bor det i dag i snitt 2,8 pers/bolig, og i hele kommunen bor det i snitt 2,4 pers/bolig. Fra SSBs statistikk over husholdningstyper pr. 2011, fremkommer det at 38 % av befolkningen i Sortland kommune er aleneboende. I 2001 var 16 % av innbyggerne aleneboende, så denne andelen har økt betraktelig i det siste. Det forventes at antall aleneboende vil holde seg på det samme høye nivået eller at det kommer til å stige noe. Dette på bakgrunn i at andelen av den eldre del av befolkningen vil øke, levealderen vil øke samt at utviklingen i samfunnet viser at flere parforhold skiller lag. Men også par uten barn vil føre til økt press på små boenheter. Det må derfor i byplanen tas høyde for at behovet for små boenheter til å huse aleneboende kommer til å øke. Regnes det et gjennomsnitt på 2 pers/bolig tilsvarer dette et behov for maks 900 flere boenheter. Antar vi ar ca. 80 % av all tilvekst vil komme innenfor planområdet de neste 12 årene må det avsettes arealer til ca. 720 boenheter. 4. Utfordringer Tilrettelegge for boligområder med forskjellige boligtyper som treffer behovet i forhold til ulike familietyper, kjøpegrupper, aldersgrupper. Realisere de allerede vedtatte planene som er regulert til boligutbygging. At alle boliger skal ha gode bokvaliteter Mangel på boligstrategi i kommunen Ingen kommunale planer/strategier for vei, vann og avløp som kan synliggjøre kostnadene ved vurdering av nye utbyggingsområder. Følge opp sosial og teknisk infrastruktur ved nye boliger. Press på arealer gir en utfordring da andre verdier kan bli presset ut på grunn av boligbygging. Nasjonale føringer Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

7 5. Planforslag 5.1 Innledning Byplanen legger opp til følgende strategi når det gjelder avsetting av nye arealer til boliger. Fortetting I løpet av og 80 tallet vokste Sortland utover, og ble mer arealkrevende. Dette har ført til at det i dag er plass til nye utbyggingsområder innenfor dagens boligområder. Det foreslås en strategi om at byen skal fortettes. Nye boligområder skal derfor legges i tilknytning til det som oppfattes som byen Sortland og tettstedet Strand. Byplanen skal vise hvor en ønsker vekstområdene. Nåværende og gjeldende kommuneplan har samsvarende utbredelse på Langøysiden som den nye byplanen vil få. Det som er nytt er Hinøysiden fra Kringelnesset til Strand. Veksten ønskes innenfor planområdet, samtidig må viktige landbruksområder, spesielt dyrkbar mark og LNF R områder må sikres. I byplanen videreføres strategien fra nåværende kommunedelplan for tettbygde strøk om at byen fortettes, og at arealene utnyttes bedre ved tettere utbyggingsformer. Det foreslås at kommunen satser på en fortettings strategi slik at ferdig utbygde boligområder kan fortettes ytterligere. Videre vil regulerte områder som pr. i dag ikke er utbygd kunne bli ferdigstilt. Kapasiteten og tilgjengeligheten fører til at en ikke trenger å bruke verken jordbruksarealer eller utmarksarealer til boligbygging, som for så vidt også gjelder andre formål, og arealkategorier i denne planen. Nærhet til skole Det fins tre barneskoler innen planområdet. Skolene ligger på Strand, Sortland og i Lamarka. På Sortland ligger det i tillegg en ungdomsskole og en videregående skole. Nye boligområder foreslås lagt slik at det blir gangavstand mellom bolig og barneskole. Boligtype Jf. tabellene i tidligere avsnitt ser vi at 65 % av boenhetene i planområdet er eneboliger. Eneboligen er og vil bli den dominerende boligformen i planområdet. I gjeldende kommuneplan så man allerede i 1997 at det var nødvendig med en annen boligstruktur enn Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

8 eneboligen for å utnytte arealene bedre. Fortsatt satsing på eneboligutbygging vil kreve for mye arealer i forhold til behov for arealer til andre formål. I gjeldende plan er det allerede vedtatt at nye områder som blir lagt ut, skal ha en annen type boform enn eneboligen. Dette forutsettes videreført. Med utgangspunkt i grunnkretsene, befolkningsframskrivningen, demografisk profil ble det foretatt en boligbehovsanalyse for planområdet, se vedlegg. Resultatet av analysen viser nødvendigheten for en differensiert boligutbygging, som fanger opp mangfoldet. Analysen omfatter utvikling i antall boenheter og personer pr. grunnkrets fram til Teknisk infrastruktur Nye områder som avsettes til boligformål, så skal det gjøres en vurdering av teknisk infrastruktur: vei, vann og avløp. Områder der teknisk infrastruktur er utbygd og dimensjonert for fremtidig vekst bør prioriteres. Dersom det er behov for ytterligere arealer så prioriteres områder som ikke er i konflikt med jordbruk, grønnstrukturer og utmark. Bokvalitet Det er viktig med god bokvalitet på arealer som avsettes og videreføres til boligformål. Med god boligkvalitet må følgende vurderes: nærhet til service, friområder, parker, lekeplasser, kollektivtrafikk, nærhet til sentrum, lysforhold, nærmiljø og mulighet for nabokontakt. Se delkapittel: Arealer avsatt til boligformål. For hver boenhet i planområdet stiles et krav på minimum 50 kvm uteareal. Med unntak av Sortland sentrum det stilles krav på 25 kvm. I tillegg er det utarbeidet krav til lekeareal til barn begrenset i forskrift. Boligpolitiskplan Boligplan for Sortland er under utarbeidelse. Her vil ulike boligpolitiske strategier drøftes. Fellesnevnere som beskriver et godt naboskap, god struktur vil bli belyst i begge planene. Samarbeid og samhandling mellom disse planene er svært viktig. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

9 5.2 Areal avsatt til boligformål Fremtidige boligområder som i dag ikke er utbygd, og som byplanen avsetter til boligformål fremkommer i kartet under. Områdene er markert med gult. For områdene Lamarka og Natsteinsøyra utarbeides det egne alternativer, se røde områder i kartet. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

10 Regulerte områder som ikke er utbygd I tabellen under ser man at det er 748 boenheter som er regulert pr. i dag, men ikke utbygd. Det er foretatt en vurdering hvorvidt reguleringsplanene skal videreføres. Nr. 2, 7 og 13 foreslås ikke videreført. Resten foreslås videreført. Antallet boenheter som foreslås videreført vi da bli 671 boenheter. Befolkningsframskrivingene fram til 2025 tilsier et boligbehov på 720 enheter. I planforslaget er det satt av plass til ca enheter. Nr. Plan Id Prosjekt Grunnkrets Antall nye boenheter Areal størrelse daa Ikke videreført Videreført 1 Lilleheia II Vestmarka 1, 2, 3 8 x 2 Uhre eiendommen, Selnes Nord Brekka 25 x 3 Kjempenhøy Lykketreff 60 x 4 Kvartal 23 Lykketreff 23 x (Sortland senter) 5 Prestdalen Strandskog 250 x 6 Lamarka Sør Strandskog 70 x 7 Strandskog Strandskog 31 x 8 Steinbruddet Sortland 72 x 9 Sjøparken Sortland 46 x 10 Frydenlund Sortland 100 x Strand 11 Kvartal 13 Sortland 22 x 12 Kvartal 18 Sortland 16 x 13 Kvartal 20 (Sortland Panorama) Sortland 21 x 14 Ringveien Sortland 4 x Sum Totalt boenheter Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

11 Områder som allerede er avsatt til bolig og som videreføres Det vises til generalplan fra 1981 og kommunedelplan for Sortland tettsted , samt andre reguleringsplaner. Under følger en opplisting over boligområder for Strand og Sortland som er gjeldende, og foreslås videreført. For noen av områdene foreslås det en begrenset utvidelse av det som i dag ligger til boligformål. Det vises til Områdene nummereres i forhold til kartutsnittet. Strand På Strand er det tre boligfelt: Strand sentrum, Strand I og Strand II. Til sammen innenfor planavgrensningen er det 277 boenheter på Strand og det bor 644 personer der. Det er barnehage og barneskole på Strand, som ligger i Strand sentrum. Det ligger også en dagligvareforretning i Strand sentrum. Følgende områder på Strand avsettes til boligformål i byplanen: - Strand, boligområde nord for Strand sentrum Ligger i dagens gjeldede plan som bolig og forretning i generalplan Er foreslått lagt til bebyggelse og anlegg; bolig. Området er 177 daa. Området ligger øst for Rv. 85 og rett nord for Strand sentrum. Består i dag av randbebyggelse med brakklagte, delvis gjengrodde landbruksarealer. Vann ledningsnettet går under sundet fra Sortland til Strand. Eksisterende hovedledning følger gang- og sykkelveinettet langs Rv 85 og det er kapasitet for påkobling. Eksisterende avkjørsel fra Rv. 85 til Strand sentrum må benyttes som adkomstveg, da Statens Vegvesen ikke ønsker flere avkjørsler ned på Rv. 85. Området ligger i nær tilknytning til Strand skole. I tillegg til det som er avsatt til boligformål i gjeldende plan, utvides foreslåtte boligområde med en liten stripe i nord som i dagens plan ligger som forretningsområde. Det kan bygges opp mot 100 boenheter i dette området, med en variert struktur av eneboliger, tomannsboliger men også rekkehus. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

12 - Strand II, boligområde utvidelser østover. Ligger i gjeldende reguleringsplan som fareområde snøskred RP Foreslås lagt til bebyggelse og anlegg; Bolig, et område på ca. 70 daa. Området ligger øst for dagens Strand II boligfelt. Området er utbygd med infrastruktur som vei, vann og avløp rundt 2000, men pga. endringer i lovverket om ras, ble området omregulert. I dag er reglene endret igjen, og skog skal være en del av vurderingskriteriet i forhold til ras. NGI kan bestilles til å vurdere om skogen ovenfor området kan være med på å sikre området mot ras. Konkluderer NGI med at skogen bidrar til å sikre området og at det dermed er trygt å bygges ut, legges området ut til boligformål i denne planen. Området ligger nært Strand skole, og rett ovenfor dagens boligfelt på Strand II. Det kan bygges 40 boenheter i området, hovedsakelig tomannsboliger og rekkehus samt noen eneboliger. Sortland, Langøysiden. Følgende områder videreføres som boligformål: - Skytterhaugen Innenfor kretsen Vestmarka 1, 2, 3, ligger det i dagens kommunedelplan to områder til boliger som ikke er bygd, heller ikke detaljregulert til boliger. Begge ligger i tilknytning til Skytterhaugen. Det ene feltet er ca. 10 daa og ligger på andre siden av Vesterveien fra Campingplassen, og øst for Aspåsveien. Det andre feltet er ca. 4 daa og ligger på vestsiden av Vesterveien, rett nord for Steinbruddet. I tillegg til de to feltene som allerede ligger til boligformål i dagens plan, foreslås det å utvide feltet rett nord for Steinbruddet med ca. 5 daa. Se det oransje området merket i kartutsnittet. Totalt blir dette arealet ca. 9 daa. - Boligområde Grønnslettveien sør Prestdalen Området ligger i dagens gjeldende plan som LNF område. Området er ca. 97 daa og er foreslått til boligformål. Ca. 35 daa av området avsatt til bolig i gjeldende plan, men ikke utbygd (V19) (nordre del). I dag er området grunn myr/lettbrukt dyrkingsjord med en del lauvskog. Området ligger nært Lamarka skole. En utbygging av disse områdene vil kunne utnytte eksisterende infrastruktur som vann, avløp og veiforbindelse til hovedveinettet via Bjørklundveien. Teknisk infrastruktur som ligger i tilknytning til dette området er dimensjonert for en fremtidig utbygging. Men innenfor området må alt av Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

13 infrastruktur etableres. Bjørklundveien og Vesterveien koples sammen. I koplingen legges det opp til vei sørover som skal gå til boligfeltet. Skal det bygges i området legges boligområdet helt opp til høydekurve 80 meter. Dette er hovedsakelig langs dagens lysløypetrase. Boliger kan legges med selvfall på vann opp til høydemeter 80 meter over havet. Legges det areal til bolig over høydemeter 80 meter over havet er det nødvendig med pumpestasjon for å tilfredsstille krav til vanntrykk. Lysløypa omgjøres til gang- og sykkelsti, se beskrivelse under tema Grønt. Alternativet er at det ikke avsettes areal til bolig i området. Dersom lysløypa skal følge dagens trasè og ha en viss kvalitet, blir gjenstående areal til boligformål for lite. Det blir for få boenheter sammenliknet med kostnadene til teknisk infrastruktur. I tillegg til de feltene som er avsatt og foreslås videreført til boligformål, foreslås det å utvide dette området med at ytterligere 61 daa avsettes til boligformål. Totalt ca. 97 daa. - Boligområde Lamarka Området ligger i dagens gjeldende plan som bolig og LNF område. Området er ca. 19 daa og er foreslått til boligformål. Ca. 8 daa av området er avsatt til bolig i gjeldende plan, men er ikke utbygd, dette er det sørligste areal merket V6 i gjeldende plan. I tillegg til de feltene som er avsatt og foreslås videreført til boligformål, foreslås det å utvide dette området med at ytterligere 11 daa avsettes til boligformål. Totalt 19 daa. - Boligområde Strandskog Området er i gjeldende plan avsatt til boligformål, men er ikke utbygd. Det er ca. 12 daa og er foreslått videreført til boligformål. Det er merket V9 i gjeldende plan, og ligger sør for Bjørklundveien grensende til Sortland Auto i øst. Området ligger nært Lamarka skole og i forlengelsen av eksisterende boligfelt. En utbygging her forutsetter at det avsettes areal til et sentralt lekefelt i Lamarka området ved Blåbyhallen. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

14 Nye områder som avsettes til boligformål i byplanen - Natsteinsøyra For dette området vil det i byplanen legges frem ulike alternative forslag på bruk av området. I dag består området av Nortura eiendommen, betongvarefabrikken og sveise- og maskinteknikk. Området er velegnet til boligformål. Det ligger sentrumsnært, har gode klimatisk forhold. Det forutsettes mulighet for en god, trygg, grønn forbindelse over Vesterålsgata. Da barn må krysse gata på skoleveien. Vegstrukturen er etablert med Strandgata som avgrenser området i Vest. Skal noe av arealet brukes til boligformål, krever det at det avsettes et areal på 5 daa til sentrallekefelt for å dekke kravene i henhold til retningslinjer. Ny teknisk infrastruktur, vann og avløp må etableres. - Lamarka nord For dette området vil det i byplanen legges frem ulike alternative forslag på bruk av området. Forslagene vil inneholde arealer avsatt til boligformål. Det er kort vei til Lamarka barneskole. Arealer til ny barnehage, idrettsanlegg, parkering og sentralt lekefelt avsettes i dette området, samt arealer til utviding av institusjon Lamarkatunet. Avsetting av arealer til disse ulike funksjonene må ses i sammenheng og planlegges detaljert. Slik at de ulike funksjonene blir plassert optimalt i forhold til hverandre og samtidig får best mulig kvalitet, både hver enkelt funksjon og samlet. En utbygging av disse områdene vil kunne utnytte eksisterende infrastruktur som vann, avløp og veiforbindelse til hovedveinettet via Bjørklundveien. Teknisk infrastruktur som ligger i tilknytning til dette området er dimensjonert for en fremtidig utbygging. Men innenfor området må alt av infrastruktur etableres. Ny infrastruktur, vei, vann og avløp innen området må etableres. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

15 5.3 Boligområder som ikke videreføres Følgende områder som ligger til boligformål i Generalplanen fra 1980, og i kommunedelplan for Sortland tettsted videreføres ikke som boligområder. Områdene er ikke attraktive arealer til boligformål. Det er ikke i tråd med strategien som vektlegger følgende i vurdering av områdene er egnet som boligområder: Fortetting, nærhet til skole, teknisk infrastruktur, krav til bomiljø, mulighet for en variert boligtype. Det er videre ikke registrert spesielle ønsker om å beholde disse som boligarealer. Det eksisterer tilstrekkelig med andre arealer som er bedre egnet til boligformål. Se kartskisse under. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

16 Strand Følgende områder på Strand videreføres ikke som boligformål: - Ø2, Ø3, Ø4, Ø5 Under vises kartutsnitt fra gjeldende kommunedelplan for Strand, Generalplan fra Områder avsatt til bolig i generalplanen er de gule feltene i kartet. Feltene Ø3 og Ø4 videreføres ikke som boligformål, da disse faller inn under rasfarlig område. Områdene avsettes til LNF- R formål. Feltet Ø2 videreføres ikke til boligformål, da en ikke ønsker den typen vekst og aktivitet som boliger medfører ved bruhodet. Området avsettes til næring. Feltet Ø5 videreføres ikke som boligformål, se beskrivelse under. En av hovedgrunnene til dette er strategien i Byplanarbeidet at byen skal vokse innover. Det er tilstrekkelig med arealer på Strand siden som er avsatt til boligformål som legger mer sentralt på Strand og som antas å tilfredsstille den antatte befolkningsveksten. Sortland, Langøyasiden Boligområdene listet opp under ligger i gjeldende kommunedelplan for Sortland tettsted til boligformål. I byplanen videreføres ikke disse områdene til boligområder. - Boligområdet nord for Vestmarka næringsområde på Selnes, som strekker seg fra Fv. 820 og oppover i feltet mot Markveien og følger nordsiden av hensynssonen til Selneselva. V2 i gjeldende kommunedelplan. Nord for boligområdet ligger et LNFområde, som strekker seg til Blåheiveien. I dag er området fulldyrka mark som slås. I nederste del av feltet ligger det en del boliger. Området ligger nært kirkegården, og det er ikke ønskelig med boliger så nært kirkegården. Videre er det god jordkvalitet i dette området. Området foreslås lagt til LNF i byplanen. - Uhre eiendommen, på Brekka ligger rett sør og øst for Selneselva, ned mot Fv Området er i underkant av 9 daa. Uhre- eiendommen ligger i utkanten/enden av det Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

17 tette boligfeltet på Selnes. Nedenfor Fv. 820 i fjæra, er et område som legges til næringsformål. Området vil på grunn av den nære beliggenhet til Selneselva, klimatisk være noe kaldere enn andre områder. - Strandskogjordet. Området ligger vest for Byggmaker, og avgrenses av Steiroveien, Strandskogveien, Snekkerveien og Vesterålsgata. Området er ca. 16 daa og ligger i nærhet til veg og næringsklynge på nedsiden av Vesterålsgata. Området avsettes til næringsformål. - Sortland panorama. Reguleringsplan over Sortland panorama er vedtatt. Eiendommen ligger til salgs. Området ligger i kvartal 20, vest for minnelunden nedenfor Vesterålsgata. Reguleringsplanen som foreligger foreslås ikke videreført. Bruken av området til boliger er nødvendigvis ikke konfliktfylt. Men bygger er stort og høyt, og kommer for nært opp mot minnelunden. Området ligger nært kulturfabrikken og kan være et egnet område for vurdering av annet formål. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

18 5.4 Følgende innspill til nye boligområder tas ikke med som boligområder i byplanen Områdene er vurdert etter strategien som vektlegger følgende i vurdering av områdene er egnet som boligområder: Fortetting, nærhet til skole, teknisk infrastruktur, krav til bomiljø, mulighet for en variert boligtype. - Strand forretning-/boligområde på sjøsiden (1). Ligger i dag som friluftsområde, RP Området er foreslått forretning/bolig, ca. 21 daa. - Strand forretning-/boligområde på sjøsiden (2). Ligger i dag som friluftsområde RP Området er foreslått til forretning/bolig, ca. 25,3 daa. Områdene ligger begge vest for Rv. 85 på Strand, vis-á-vis Strand sentrum. Består av gammel kulturmark, delvis gjengrodd, strand/fjæresone. Det er tilstrekkelig arealer på Strand som er lagt til boligformål, med mulighet til å bygge mange boenheter som antas å tilfredsstille den antatte veksten på Strand. Det er derfor ikke nødvendig å ta i bruk områder vest for Rv. 85, og skape vekstområder innenfor 100- metersbeltet. Av sikkerhetsmessige og trafikale forhold ønsker man ikke bebyggelse på begge sider av Rv. 85. Vekstområdet på Strand ligger på østsiden av Rv. 85. Vest for Rv. 85 skal det ikke settes av arealer til nye boligområder. I byplanen legges det opp til å bevare den naturlige fjæra på Strand, området legges til grøntområde, naturområde for allmennheten. - Strand III boligområde sør for Strand II Ligger i gjeldende plan avsatt til bolig, i Generalplan 1980 (Ø5). Området er foreslått til bebyggelse og anlegg; boligbebyggelse. Området er ca. 120 daa. Området ligger øst for Rv. 85 og sør for Strand II. Området består i dag av randbebyggelse, godt tilbaketrukket fra riksveien og landbruksarealer som enten ligger brakk eller nyttes til grasproduksjon. Det er ikke nødvendig å bygge ut dette området i denne planperioden, da det er tilstrekkelig arealer til boligutbygging som allerede har Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

19 infrastruktur på plass og som passer bedre med strategien om at byen skal vokse innover. I tillegg er det fra landbruket etterspurt nærliggende, gode arealer som kan dyrkes som landbruksarealer. Det foreligger alternative arealer til boliger på Strand som ikke berører områder som er egnet til landbruksarealer. - Strand Boligområde Kringelhågen. Området ligger i gjeldende plan som LNFR og masseuttak. Det er foreslått lagt ut til bebyggelse og anlegg; Boligbebyggelse. Området er foreslått utbygd i to trinn på til sammen ca. 123 daa. I dag fremstår området som eksisterende steinbrudd og utmarksområde bestående av fjell med lite overdekning og myrlendt terreng, delvis med småbjørkeskog. Området ligger i sin helhet innenfor vinterbeite til rein. En endring av området fra LNF-R til boligformål er ikke ønskelig. En endring av området fra LNF-R til boligformål vil, både visuelt og med tilhørende menneskeskapt aktivitet, føre til at reinen viker unna området og forringer beiteområdene. Slik unnvikelse er en stor trussel for reindriftsnæringen. Man bør derfor være varsom i forhold til slike arealmessige endringer. Reindriftsnæringen har varslet at de vil komme med innsigelse til planen, dersom tiltak kommer i strid med reindriftsinteressen. Se også begrunnelse og nærmere beskrivelse i temaet Reindrift. Det er videre en strategi at byen skal vokse innover. Forslaget innebærer at det tas i bruk helt nye områder og representerer ikke en fortetting av Sortland by. En utbygging vil kreve ny etablering av all type infrastruktur. Det er tilstrekkelig med arealer på Strand siden som er avsatt til boligformål som antas å tilfredsstille den antatte befolkningsveksten. Området foreslås lagt til LNF-R i byplanen. - Boligområde Fjellheim-Grevhaugen Området ligger i dagens gjeldende plan som LNF område. Området foreslås til bebyggelse og anlegg; bolig, og er ca. 180 daa. Området er nordøst vendt og ligger vest for næringsområdet i Vestmarka. Forslaget innebærer at det tas i bruk helt nye områder og representerer ikke en fortetting av Sortland by. Området ligger heller ikke i tilknytning til ande etablerte boligfelt, og ligger langt fra skole. En utbygging vil kreve ny etablering av all type infrastruktur. Videre går det høyspentledninger gjennom området som krever store hensynssoner som ikke kan bebygges, og som vil påvirke bokvaliteten i området. Området foreslås lagt til LNF i byplanen. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

20 - Sørhavna. Forslaget består i en utvidelse av dagens boligbebyggelse i Sørhamna. Det foreslås 5 leilighetsbygg etablert på moloer ut fra eksisterende molo utenfor småbåthavna, ca. 7 daa. I dag ligger området som Sjøareal. Leilighetsbyggene som foreslås vil skygge for eksisterende boliger i Sørhamna, og slik forringe den bokvaliteten som man i dag har ved å bo i Sørhamna. Det er tilstrekkelig med arealer til boligformål, både på Strand siden og på Sortlandsiden som antas å dekke fremtidig vekst. Og som ved realisering ikke på samme måte vil forringe kvaliteten til eksisterende boliger i de ulike områdene. Videre vises det til strategien om at byen skal vokse innover og at byen i sentrum blir ferdigbygd først. Det er ikke nødvendig med videre utfylling i sjøen i dette området når det er tilstrekkelig med andre arealer som er avsatt til boligformål. - Bolig-/næringsområde mellom Sortland kirke og Rv. 82 og Boligområde mellom Rødekorsbygget og Rv. 82 Områdene ligger i dag til LNF formål. Det er foreslått et område på ca. 5,3 daa til boligformål og et område på ca. 9 daa til kombinert bolig- og næringsformål. I dag er det landbruksareal i drift til grasproduksjon/beite. Området egner seg ikke til boligbygging. Kulturhistorisk ønsker en å bevare dyrka marken/beiteområdet, som et sammenhengende område fra nedenfor Kirka langs Vesterålsgata helt frem til Sortland Rådhus. Bokvaliteten i nærhet/tilknytning til Vesterålsgata vil bli forringet av Vesterålsgata. Derfor er det ikke ønskelig med boliger i tilknytning til Vesterålsgata. Videre er det viktig at kirka i seg selv fremstår som et signalbygg og ikke blir innebygd, men at landskapet nedenfor kirka bevares som et åpent landskap. - Bussterminalkvartalet Det er kommet et innspill på at noe av arealet ved bussterminalområdet avsettes til blandet formål Bussterminal, forretning, bolig og et område avsatt til blandet formål forretning og bolig. Området utgjør totalt ca. 10 daa. I dag ligger bussterminalen med tilhørende bussoppstillingsplass samt parkeringsområde mot Strandgata. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

21 Av hensyn til bokvalitet er det ikke ønskelig med boliger i tilknytning til Vesterålsgata. Det er begrenset med uteareal som kan tilknyttes eventuelle boliger. Området ligger nært Sortland barneskole, en bygging forutsetter trygg kryssing av Vesterålsgata. Ny teknisk infrastruktur, vann og avløp må etableres. Området har potensiale for utvikling av næring, og det er viktig å påse at boliger ikke skal fordrive næring i sentrum. Dette er å anse som et viktig næringskvartal. Arealene avsettes til næring. - Steiro Området ligger sør for Myrlandsfeltet, vest for Rv. 82 og strekker seg opp til Steiroveien. Området ligger i dagens plan som LNF område. I dag består området av fulldyrket mark, og det er ca. 92 daa som foreslås lagt til boligformål. Området ligger nært Lamarka skole, men vil kreve at det legges infrastruktur som vei, vann og avløp. Det er foretatt en jordsmonnkartlegging av eksisterende jordbruksarealer innenfor planområdet. I området er det svært god og god jordkvalitet. Av jordbrukshensyn, hensyn til fremtidig primærnæring og naturbasert næring er det viktig å sikre gode landbruksarealer. Det er videre viktig med en bevaring av de beste landbruksarealene langs Sortlandssundet, for at landbruket skal kunne bygge sin identitet. Videre er en utbygging av dette området i planperioden ikke nødvendig da det er tilstrekkelig med arealer til boligformål som anses å tilfredsstille behovet for antall boenheter i planperioden, som ikke går på bekostning av landbruksarealer. Området foreslås beholdt til LNF i byplanen. - Lagerområde mellom Esso og Statoil Området er begrenset mot Vesterålsgata, Havnegata, Esso stasjonen og rundkjøringen ved Statoil, er ca. 13 daa. Arealbruken foreslås endret fra industri/lager til blandet formål næring og bolig. Arealet er ikke egnet til boligformål. Det er mye tung trafikk til havneområde, som anses sannsynlig vil øke i fremtiden. Videre grenser området til Vesterålsgata. Strategien i byplanen er at det ikke legges nye boligområder i tilknytning til Vesterålsgaten. I tillegg ligger området nært til tankanlegget sør for Statoil, som i ROS- analysen (risiko- og sårbarhetsanalyse) er et farlig område. Det er potensiale for næring/plasskrevende næring i dette området. Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

22 6. Oppsummering Med de nye utbyggingsområdene som foreslås lagt til boligformål ser vi at det totalt er arealer til vertfall 1100 boenheter i planperioden. Antall nye boenheter i de ulike boligområdene er et grovt estimat på hvor mange boenheter det er plass til. Det er tatt høyde for en høy befolkningsvekst i perioden, og at 80 % av tilveksten kommer innenfor planområdet. I tillegg forutsettes det at gjennomsnittlig antall personer pr. boenhet kommer til å synke. Det må avsettes tilstrekkelig med arealer som dekker fremtidig befolkningsvekst. Det avsettes arealer til boliger som antas å dekke omtrent 1100 boenheter. Dette er tilstrekkelig med arealer til boligformål i denne planperioden. Under vises det i tabellen arealer og antall boenheter som er avsatt til boligformål i planen: Nr. Plan Id Prosjekt Grunnkrets Antall nye boenheter Areal størrelse daa Ikke videreført Videreført Lilleheia II Uhre eiendommen, Selnes Nord Vestmarka 1, 2, 3 8 x Brekka 25 x Kjempenhøy Lykketreff 60 x Kvartal 23 Lykketreff 23 x (Sortland senter) Prestdalen Strandskog 250 x Lamarka Sør Strandskog 70 x Strandskog Strandskog 31 x Steinbruddet Sortland 72 x Sjøparken Sortland 46 x Frydenlund Sortland 100 x Strand Kvartal 13 Sortland 22 x Kvartal 18 Sortland 16 x Kvartal 20 (Sortland Panorama) Sortland 21 x Ringveien Sortland 4 x Totalt boenheter Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING

23 I tillegg til de arealene som er regulert, men ikke utbygd, er nye arealer og antall boenheter avsatt til boligformål listet opp i tabellen under. Boligområde: Areal størrelse daa Antall nye boenheter (Grovt estimert) Strand, boligområde nord for Strand sentrum Strand II, boligområde utvidelser østover 177 daa daa 40 skytterhaugen 19 daa 40+ Grønnslettveien sør - Prestdalen 97 daa 120+ Lamarka 30 daa 40 Strandskog 12 daa 12 Natsteinsøyra 30 daa 70 Lamarka Nord 19 daa 15 Sum 454 daa 442 boenheter Totalt = 1100 boenheter Utbyggingsrekkefølge Vurdering av utbyggingsrekkefølge. Her må det gjøres vurderinger. Kommer på et senere tidspunkt. Tabell som viser prioritering av utbyggingsområdene Skolekrets: Sortland Lamarka Strand Byplan Sortland Tema Bolig. MIDTVEISHØRING