Bitt av. papegøyen. Internasjonale cash managementløsninger. KUN I NÆRINGSRAPPORT Unikt og grundig om transportog samferdsel i HELE Nord-norge

Transkript

1 FFR: Eventyrlig resultat - betalt av den forrige eieren s. 16 Stig Solheim NæringsRapport ISSN Løssalg kr. 40,- NR. 4, 2005 Bitt av Taper kr. pr. båt pr. dag RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ papegøyen Hurtigruten har et underskudd på 75 millioner kroner 1. halvår. Det er 6,8 mill. kroner i snitt pr. fartøy og et daglig underskudd på kroner pr. fartøy Side 20 Tjente fett på Helgelandske Per-Leon Selseth (75) var en av transport-norges mektigste menn. For første gang forteller han om sitt dramatiske liv. I portrettet kan du lese om et papegøyebitt og seks måneders isolasjon på sykehus som danner skillet mellom to suksesser i hans yrkesaktive karriere. Side 36 og 37 KUN I NÆRINGSRAPPORT Unikt og grundig om transportog samferdsel i HELE Nord-norge Wilhelm Hunstad og Saltens Bilruter gjorde et kupp i Helgelandske. Skal vi tippe en gevinst på 30 millioner kroner. Side 5 Internasjonale cash managementløsninger Ta kontakt på telefon eller

2 2 NYE IDÉER Kianor AS i Narvik: Skreddersyr anbudsvarsling til næringslivet Ved hjelp av Narvik-selskapet KioNor har bedrifter i hele Norge muligheten til å holde seg oppdatert over alle ønskelige offentlige anbud. - KioNor Anbudsvarsel er en varslingstjeneste som automatisk gir beskjed om offentlige anbud som kan være aktuelle for den enkelte bedrift, sier Rolf Olav Johannessen, daglig leder i KioNor AS. Alle offentlige oppdragsgivere er pliktige til å kunngjøre sine anskaffelser over et visst beløp på databasen DOFFIN, Norges offisielle database for offentlige innkjøpskunngjøringer. - En gang pr døgn gjør vi et automatisk søk blant alle nye kunngjøringer i DOFFIN. Passer søket med noen av våre kunders profil og produkter, sendes varsel til kundens e-postadresse slik at han så tidlig som mulig kan fange opp nye forretningsmuligheter, sier Johannessen. Stort potensial I dag skal alle offentlige innkjøp over kr ,- kunngjøres i DOFFIN. Etter nyttår gjelder også en forenklet kunngjøringsprosess ned til kr ,-. Johannessen er således overbevist om at det eksisterer et stort potensial for bedriften. - Særlig små- og mellomstore bedrifter mener vi vil ha nytte av vårt tilbud, for det er tid- og ressurskrevende å søke selv. I startfasen vil derfor varslingstjenesten være et veldig viktig produkt for oss. Parallelt med varslingstjenesten tar KioNor sikte på å yte konsulentbistand i forhold til offentlige innkjøp. - Det er et komplisert regelverk en må forholde seg til, både nasjonalt og innenfor EØS og EU. En viktig del av jobben vår blir derfor å veilede næringslivet angående hvilke krav det offentlige stiller. Handler for 240 milliarder Bare i Norge kjøper det offentlige inn for 240 milliarder kroner. Mye av dette er små og mellomstore leveranser som passer for det nordnorske marked, hevder Johannessen. - Mange opplever det offentlige som et stort og uoversiktelig byråkrati, og lar derfor være å levere tilbud. Men det offentlige er ingenting å være engstelig for. Det er bare en mental terskel en må over. Og her kan vi både hjelpe til å finne forretningsmuligheter og å komme i gang med å levere tilbud. Nye lokale eiere KioNor AS ble etablert høsten 1984 under navnet Nor-Trykk Narvik AS, da som et rent trykkeriselskap i A- pressekonsernet. Basis for etableringen i 1984 var kontrakt med Statens forvaltningstjeneste om trykking og drift av Norsk lysingsblad. I dag er det elektronisk publisering, offentlige anskaffelser, anbudsvarsling og veiledning om innkjøpsregelverk som er i bedriftens fokus. 1 juli i år ble avistrykkvirksomheten lagt ned og design- og arkavdelingen solgt i forbindelse med at den trykte utgaven av Norsk lysingsblad gikk inn. Fra nyttår i 2006 videreføres KioNor-navnet og kundeporteføljen av Sven Rindstad, Per Øyvind Mohus og Rolf Olav Johannessen. Disse tre vil være selskapets eiere og ansatte. Alle tre har bred næringslivserfaring. Rindstad og Mohus har i tillegg erfaring som innkjøpssjefer fra det offentlige. - Et så lite selskap krever liten administrasjon. Alle tre ansatte vil derfor arbeide aktivt mot markedet med veiledning og rådgivning, sier Johannessen. Johannessen ser likevel for seg en økning i antall ansatte til fem eller seks personer i løpet av Økningen ses i sammenheng med nye produktlanseringer bedriften arbeider med. Hvilket produkter det dreier seg om vil ikke Johannessen si noe om nå. Ny giv I dag befinner KioNor seg i Parkhallene i Narvik. Om bedriften fortsatt blir å finne der er ennå ikke klart. - For et nettbasert selskap er ikke beliggenheten avgjørende. Det viktigste nå er å komme i gang. Etter all turbulensen de siste årene er vi svært så giret på å bygge opp en ny bedrift i Narvik, sier Rolf Olav Johannessen. Trond Munkvold Oppdateringer: KioNor gir bedrifter i hele Norge daglige oppdateringer over offentlige anbud. Fra venstre: Sven Rindstad, Rolf Olav Johannessen og Per Øyvind Mohus. Lindorff valgte nord Lindorff Accounting AS valgte Hammerfest i stedet for København. Bedriften er godt etablert i verdens nordligste by, og har nå 36 ansatte. Det store konsernet har kontorer en rekke steder i Norden. - Ja, det er riktig at vi styrker oss i Finnmark og Nord-Troms, sier adm. dir. Bjørn Stien. - I første halvår 2005 doblet vi tallet på ansatte. De økonomiske fortrinnene som tilbys i tiltakssonen har stor betyding for både bedriftsetablering og for bedriftens resultat. Lindorff-konsernet er Nordens største aktør innen betalingsoppfølging og relaterte tjenester, spesielt innrettet mot store outsourcingsavtaler. Lindorff Accounting AS driver med regnskapsvirksomhert og er en fortsettelse av tidligere Adviso AS. Lindorff Accounting har kunder som Posten, If, Storebrand samt Ergoselskapene. Konsernet har omlag 1800 ansatte og omsetter for mer enn 1,7 milliarder NOK. Utvider i nord: Inger Kongsbakk og Bjørn Stien i Lindorff Accounting har nå 36 ansatte i Hammerfest. Foto Helle Østvik Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: NæringsRapport Nr

3 LEDER 3 Ved en skillevei Nordnorsk transportnæring har for alvor kommet til en skillevei. I løpet av dette året er det blitt klart for alle at selve flaggskipet i landsdelens transport- og reiselivsnæring, Hurtigruten, er i alvorlige vansker. Samtidig har transportgiganten Connex for alvor gjort sitt inntog i landsdelen og er med ett slag blitt den fjerde største aktøren på land og hav målt i omsetning. Salget av aksjemajoriteten i landsdelens eldste trafikkselskap, Helgelandske, kom neppe uventet, men er likevel tankevekkende. Det er et kraftig signal om at Nordlandsbankens eiere ikke lenger deler bankens tidligere sterkt markerte policy om å forbli en langsiktig og stabil eier i nordnorske transportselskaper, slik banken har vært gjennom flere ti-år. At også Sparebanken Rana solgte sin aksjepost i Helgelandske viser trolig at nordnorske banker ikke lenger er garantister for det regionale eierskap. Trolig er det bare i Narvik at bankene fortsatt vil sitte tungt og lenge på sine aksjeposter i OVDS. For ikke mange år siden satt Nordlandsbanken på store aksjeposter i både OVDS, Helgelandske og Torghatten. I Torghatten kjøpte lokale eiere ut banken og overtok full kontroll, og nå sitter banken kun med sine poster i OVDS på snaut 20 prosent og en mindre post på 4,3 prosent i TFDS. Der sitter også Sparebanken Nord-Norge med 17 prosent. Skremt til forhandlingsbordet? Nordlandsbanken ville neppe solgt OVDS-aksjer ut av landet. Men DnB..? Administrerende direktør i OVDS, Jan Kildal, skjønte trolig det Narvik-miljøet ikke skjønner, nemlig at også OVDS kan være til salgs. Brukte eiermakt Sannsynligvis brukte bankene sin eiermakt for hva den var verdt da OVDS og TFDS sendte ut sin felles pressemelding den 8. september om at fusjonsforhandlingene var i gang. Det har ikke vært ukjent at bankene over lang tid har vært lite fornøyd med både resultater og strategier i rederiene. De har i lang tid presset på for å få forhandlingene i gang igjen, og slik ledelsene i de to rederiene formulerte seg i media samme dag, er det grunn til å vente et positivt resultat av forhandlingene denne gangen. Og vel og merke et resultat som ikke lar seg stanse av kraftpatrioter i verken Narvik eller i Tromsø. Dersom fusjonen blir en realitet har dette ikke bare konsekvenser for hurtigrutene. Det vil innebære en samling av praktisk talt all samferdsel i landsdelen fra Ofoten til grensen mot Finnmark, under en ledelse, hvor den nå blir sittende. Og det vil bli en økonomisk gigant, også i norsk sammenheng innen transport- og reiselivssektoren. Og det vil bli en monopolist inntil alt av offentlig støttet rutenett på land og hav blir konkurranseutsatt. Fusjonen kommer nok. Men vi vil absolutt advare mot å tro at et slikt grep gir umiddelbare resultater i form av forbedret lønnsomhet. Effektene av en fusjon, i form av økonomiske gevinster vil trolig ikke komme for fullt før etter to-tre år. Faktisk kan kostnadene de første årene bli betydelig økt før gevinstene kommer. Men det bør ikke være noe argument mot en fusjon. Sannsynligvis er det den eneste måten de to rederiene kan overleve på, på sikt. Og det vil bli en monopolist inntil alt av offentlig støttet rutenett på land og hav blir konkurranseutsatt. Skremt til forhandlingsbordet? Administrerende direktør i TFDS, Henrik Andenes, ser franske oppkjøp både i nord og sør. Ingen garantister for lokalt eierskap Vi har hevdet at bankene ikke lenger er garantister for stabilitet og langsiktighet når det gjelder våre store transportbedrifter. Den andre store eieren, om det kan kalles det, er kommuner og fylkeskommuner. Et tjuetalls nordnorske kommuner er fortsatt eiere av betydelige samferdselsbedrifter fra finnmarksgrensen og sørover. De eier stort sett småposter i bedrifter som TFDS, OVDS, TIRB, Saltens Bilruter og Torghatten. De var viktige da disse bedriftene ble bygget opp, men har senere sett sin kontroll forvitre fordi de ikke har maktet å vedlikeholde sin aksjonærmakt. De kan, med få unntak, ikke lenger fungere som garantister for et lokalt eierskap. I Troms sitter fylkeskommunen og Tromsø kommune, direkte og gjennom Troms Kraft med mindre enn 30 prosent av kontrollen i TFDS, og vil garantert få denne innflytelsen mer enn halvert i et nytt, fusjonert rederi. I Narvik sitter kommunen på en post på 12 prosent i OVDS, og med en allianse med lokale banker, som også mister vesentlig deler av sin påvirkningskraft overfor et nytt fusjonert rederi. Trolig vil dette føre til nye, og langt mer geografisk uavhengige eierallianser, når det nye selskapet er etablert. Nå er det ikke slik at det nåværende eierskapet forsvinner. Derimot vil de eierkonstellasjoner som i dag kontrollerer hvert enkelt av rederiene, ikke lenger alene kunne ha full kontroll over det fusjonerte rederiet. Tvert i mot. Verken Narvik-miljøet, eller Tromsø-miljøet vil kunne kontrollere det nye rederiet alene. Om de ønsker kontroll må de rett og slett samarbeide. Og det kan komme til å bli krevende. Når derfor fusjonsprosessen mellom OVDS og TFDS er fullført, så er det meste av strukturene lagt for lang tid fremover Og hva med resten? Men hva så med resten av trafikkselskapene i landsdelen. I Bodø sitter kommunene med dominerende posisjoner i Saltens Bilruter, som kontrollerer det meste av Nordlandsbuss, og i Torghatten i Brønnøysund og Nordtrafikk Gruppen på Sortland er den private kontroll massiv, og tilsynelatende uten åpninger for fiendtlige oppkjøp. Når derfor fusjonsprosessen mellom OVDS og TFDS er fullført, så er det meste av strukturene lagt for lang tid fremover. Med mindre noen som f-eks. Connex skulle begynne å kjøpe opp småposter for å posisjonere seg i de uavhengige selskapene som fortsatt finnes. Det er ikke så sannsynlig, men er fortsatt en mulighet. Derimot vet vi at et av de spørsmål som ikke er avklart ennå i fusjonsprosessen mellom OVDS og TFDS er om nyskapningen skal bli børsnotert. Om den blir det, kan mye skje. Nå fikk fusjonsprosessen mellom TFDS og OVDS en ekstra dytt fra Connex kraftfulle inntog i nordnorsk samferdsel, gjennom kjøpene av FFR i 2003 og Helgelandske i sommer. Det skulle ikke undre oss om ikke nettopp Connex inntreden på den nord-norske transportarenaen var nettopp det som skulle til for å fart i fusjonsprosessen. For ingen ting kan vel skremme de to rederiledelsene mer enn tanken på at et nasjonalt ikon, som Hurtigruten skulle bli styrt fra Paris? INNHOLD NR : Skreddersyr anbudsvarsling til næringslivet Lindorff valgte nord Ved en skillevei Politisk fiasko i Hammerfest Energi Med kupp i Helgelandske Nordnorsk stor-aktør Mot en ny virkelighet Har vokst i motvind Uvissheten råder Heatwork for verden! Nord-Norges grønne entreprenør Tromsø idéelt for offshore Skaffer offshorekompetanse Viril bilmiljøsatsing Haldorsens «seddelpresse» Glimrende Kostbare døtre Ikke lett å erstatte Kraftig resultatforbedring Fart i propellen Mest solid i Nord-Norge Ressurs for lokalsamfunnet Stadig i pluss Mange skjær i sjøen Scootersuksess i Øverbygd Nye eiere - merkevarene består Er det penger i gods Nordnorsk transportbransje i tall Fri flyt av fisketurister Mer verdt enn torskefisket? Forskningsparken, lyspunkt i tung tid Ingeniørkunst i permafrosten En flaskehals er borte Fargerik tunnelhøvding Kompetent Barnehage baronene Gjør business på barna Papegøyen bet - og dermed endret transport-norge seg For det meste kraft Ny vind i moderne sekker Andre byggetrinn klart Skole for hele Nord-Norge Nå er det bare å peise på Jens! NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Odd Magne Johansen, Arne Eriksen, Ingrid Klein Hedlund, Trond Munkvold, Geir Johansen Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 POLITIKK OG NÆRINGSLIV Politisk fiasko i Hammerfest Energi Det kan bli en foreløpig løsning på den ødeleggende konflikten mellom styreflertallet og administrerende direktør Svein Fredriksen i Hammerfest Energi AS. Styreflertallet, ledet av fylkesråd Hans M. Ellingsen (A), har gitt etter for presset utenfra, og den iderike direktøren vil trolig gå tilbake til stillingen etter sitt sykefravær fra 22. februar i år. 31. august i år ble det enighet om et utkast til avtale mellom partene, og det er sannsynlig at selskapets styre vil godta en avtale basert på dette utkastet, med mindre formelle tilpasninger. Etter måneders mediaomtale ser det ut til at styret, eller styrets formann, har provosert frem denne «personalsaken» uten et korn av saklig grunnlag. Representanten Bjørn Ottem Hansen, Høyre, meldte en interpellasjon til Hammerfest kommunestyres møte torsdag 29. september, der Høyremannen uttrykker bekymring for selskapets verdier og ber om informasjon om hva som ligger til grunn for konflikten. Bjørn Ottem Hansen gjør det til et hovedpoeng i sin interpellasjon at styret bør velges etter kriteria for kompetanse, og ikke etter politisk fartstid. Han forlanger at kommunestyret som hovedeier nå tar affære og at ordfører Alf E. Jakobsen står fram og tar ansvar. Styret, inklusive Hammerfest Arbeiderpartis varaordfører, vil sannsynligvis gjøre mye for å ha saken ute av verden før interpellasjonen skal besvares. Sterke reaksjoner Styret har vært under sterkt press i media for å få bilagt striden, og da på en slik måte at Svein Fredriksen kan gjeninntre i stillingen. Det er kjent at mange samarbeidende ledere innen energi- og elektroindustri har uttrykt engstelse for hva som vil skje med verdiene i Hammerfest Energi dersom Fredriksen skulle Politikeren: Styreleder Hans M. Ellingsen, som ansvarlig i behandling av «personalsaken», kunne fort bli Hammerfest kommunes dyreste mann, dersom verdien av Hammerfest Energi hadde blitt halvert etter tap av nøkkelpersonen Svein Fredriksen. bli presset ut av politikerne i selskapets styre. Så lenge selskapets styre velges ut fra politiske kriteria, vil det alltid kunne ligge en latent konflikt i grunnlaget for beslutninger, mellom direktørens profesjonelle synsmåte og politikernes vurderinger av lokale behov og egen politisk karriere. Svein Fredriksen ble ansatt i Hammerfest El-verk i 1996, da selskapet var blant de dårligst styrte kommunale energiverk i landet. Selskapet er eid av tre kommuner, der Hammerfest kommune er størst med 80 prosent. Under Svein Fredriksen ledelse har selskapet mer enn fordoblet sin verdi, fra 250 millioner kroner, til mer enn 500 millioner kroner etter På Fredriksens initiativ er det opprettet en rekke datterselskaper med forskjellig forretningside, mest spektakulær er kanskje Hammerfest Strøm som utvikler turbiner drevet av tidevannskrefter. Lederen: Administrerende direktør Svein Fredriksen har vært sykemeldt fra 22. februar i år, etter et forsøk på vingeklipping fra styreflertallet, utgått av Hammerfest Arbeiderparti) i Hammerfest Energi AS. Åpen konflikt Konflikten mellom den profesjonelle direktøren og politikerne i styret kom til syne da direktøren ville omplassere el-verksjefen i Hammerfest, siden vedkommende etter direktørens mening ikke fungerte etter omstillingen av selskapet. Direktøren forsøkte å følge reglementerte prosedyrer for å få omplassert den motvillige el-verksjefen, og orienterte mot slutten av prosessen styrets formann Hans M. Ellingsen. Ellingsen påtok seg å overta prosessen og avholdt et møte med el-verksjefen. Ellingsen motsatte seg at vedkommende skulle fjernes, og dermed var administrerende direktørs autoritet redusert til null i selskapet. I ettertid har el-verksjefen selv valgt å fratre, og Hammerfest Energi skal utlyse en ny stilling for en driftsleder. Gruppemøter Selskapet ble for to år siden omdannet til aksjeselskap, men har alltid hatt et styre valgt utfra politiske kriteria, og ikke kompetanse. Politikernes vilje til makt kommer til syne ved at administrasjonsutvalget, som i forvaltningsorgan behandler ansettelser og oppsigelser, først ble nedlagt da selskapet ble omdannet til AS. Men kort tid etter omdannelsen gjenopprettet politikerne i styret et administrasjonsutvalg, som i et AS sterkt begrenser administrerende direktørs arbeidsoppgaver og mandat. Utvalget består av styrets leder, nestleder og styremedlem Tom Mortensen, formann i Hammerfest Arbeiderparti. I dag består styret av ordførerne i eierkommunene Hasvik og Kvalsund, varaordføreren i Hammerfest, formannen i Hammerfest Arbeiderparti, fylkesråd Hans M. Ellingsen (tidligere ordførerkandidat for A i Hammerfest), og tidligere ordfører i Hammerfest Tormod Bartholdsen, Høyre. Bartholdsen og ordfører Geir Iversen (SP) fra Hasvik utgjør en politisk opposisjon i styret, overfor de øvrige styremedlemmene fra Arbeiderpartiet. Politiske vurderinger er i høyeste grad reelle i styret, ved at Arbeiderpartiets fraksjon avholder egne gruppemøter før styremøtene. Doblet verdi Direktørens mange kreative initiativ og den omstilling som selskapet måtte gjennom, har uten tvil vært vanskelig for noen ansatte. Det har heller ikke vært lett for politikerne i styret å følge med og holde oversikt i de disposisjonene som ledelsen foretok seg. Da Snøhvit-utbyggingen kom i gang i 2002, oppsto det nye muligheter også for Hammerfest El-verk. Svein Fredriksen brukte sitt vide nettverk fra tidligere stillinger blant annet til utvikling av «Sørøyegget», som skal forsyne Sørøya med elektrisk kraft, Hammerfest Strøm AS som har plassert en turbin i Kvalsundet for produksjon av el-kraft, planlegging av det første gasskraftverket i verden uten utslipp av CO2, og etablering av Hammerfest Næringsinvest AS. Fredriksen nyter stor tillit, det demonstreres blant annet av at forretningsadvokat Ole Lund, styreleder i TFDS AS, har vært villig til å være styreleder for Hammerfest Næringsinvest AS. Vil selge Hasvik kommune har gjort positivt vedtak om å selge sin 10 prosent aksjepost i Hammerfest Energi, forteller ordfører Geir Iversen. Kommunen sonderer for tiden markedet, og Iversen sier de ikke vil selge for mindre enn 50 millioner kroner. Pengene skal brukes til blant annet kjøp av fiskekvoter. Fra Hammerfest Arbeiderparti er det uttrykt sterk skuffelse over salgsplanene. Ingen kan vite hvilke parter de eventuelt må samarbeide med etter en aksjeoverdragelse, og ingen kan i dag vite hvilke krav de nye eierne vil stille til styret og til bedriftens ledelse. Det er også et åpent spørsmål om noen aktører vil være interessert i bare 10 prosent av aksjene, med den minimale innflytelsen som en slik andel kan gi. De siste månedenes handtering av konflikten med administrerende direktør har neppe forsterket interessen for Hasvik kommunes andel i Hammerfest Energi AS. - Tar hensyn - Vi ville ha denne saken ut av verden fra 22. februar da direktøren ble sykemeldt, men vi måtte ta hensyn til at han ikke ville ha kontakt med styret. I ettertid har styret fått kritikk for at denne saken har tatt så lang tid, sier styreleder Hans M. Ellingsen. Ellingsen ville ikke gå inn på hva som gjensto før styret kunne vedta en ny avtale med Svein Fredriksen, men understreket at styret hele tiden har lagt vekt på å ta hensyn til direktørens tilstand, og har arbeidet for å få konflikten ut av verden. Arne Eriksen 4 - NæringsRapport Nr

5 TRANSPORT 5 Saltens Bilruter AS: Med kupp i Helgelandske Saltens Bilruter er morselskap for sju transportbedrifter, med Nordlandsbuss som overlegent største enhet, som SB eier 66 prosent av, mens Nettbuss eier resten. De øvrige er hovedsakelig små lokale transportselskaper som stort sett er heleid av SB. Et unntak er Andøy Trafikklag, der SB eier 96 prosent. I fjor gikk alle unntatt to med overskudd, og underskuddene i SB Transport og omtalte Andøy Trafikklag var ikke større enn at de var til å bære. Fjoråret ble ellers et temmelig middels år for SB. Det er i år de store inntektene kommer, etter en uvanlig vellykket aksjehandel i Helgelandske, som vil gi Saltens Bilruter en bruttoinntekt på mellom 26 og 29 millioner kroner. Til å leve med 2004 ble intet stort år for Saltens Bilruter. Driftsinntektene i konsernet falt med ca 6,5 millioner kroner og driftsresultatet gikk ned 11,6 millioner kroner av en omsetning på 278,1 millioner kroner. Driftsresultatet ble dermed svekket med ca 1,7 millioner i forhold til året før. En bedring i finansposter på en rund million ga likevel et resultat for året på ca 5,5 millioner, en svekkelse på ca 0,4 millioner i forhold til året før. Det er til å leve med, men virker noe spinkelt for et konsern med 455 ansatte og 325 kjøretøyer og en omsetning på millioner kroner. Selskapet har en egenkapital på 67,2 millioner kroner og en langsiktig gjeld på 138,7 millioner kroner. Eiendeler, deriblant aksjer er på 247 millioner kroner. Det er ingen ting å si på soliditeten. Heldig aksjehandel i Helgelandske.: Administrerende direktør i Saltens Bilruter, Wilhelm Hunstad, gjorde et kupp i Helgelandske. Men hvem blir neste? Hovedinteressen omkring Salten Bilruter har i noen år dreiet seg om selskapets oppkjøp i Helgelandske. Opprinnelig var oppkjøpet begrunnet i en slags avtale om gjensidighet i oppkjøp av aksjeposter hos hverandre, og et samarbeid som skulle utløse nye og lønnsomme transportprodukter. Men, som det snart skulle vise seg, mens det var betydelige mengder aksjer i Helgelandske som fløt rundt i markedet, så satt Saltens Bilruters aksjer ganske så hardt hos eiere, som var dominert av kommuner i Salten og Nordlandsbanken. Et mindre antall befant seg også i privat eie, men heller ikke disse var særlig lett tilgjengelig. Handlet for 40 millioner Det hele utviklet seg snart til et temmelig ensidig oppkjøp av aksjer i Helgelandske, selv om mulighetene for samarbeid og integrering fortsatt ble holdt åpne. Ved utgangen av 2002 satt Saltens Bilruter med 16 prosent av aksjene. På samme tidspunkt i 2003 var andelen kommet opp i 30,5 prosent. Av oversiktene fra Helgelandskes aksjeprotokoller fremgår det klart at også virksomheter der Helgelandske selv hadde eierandeler, som f. eks.helgeland Vekst AS solgte til Saltens Bil. Blant de siste var faktisk naborederiet, Torghatten Trafikkselskap, som solgte i 2003, og bidro til at Saltens Bil ved utgangen av fjoråret var blitt Helgelandskes største aksjonær med 36,7 prosent av aksjene. For Saltens Bilruter har dette oppkjøpet vært en betydelig investering. Ifølge selskapets regnskaper og økonomidirektør Jakob Normann i SB hadde selskapets oppkjøp i Helgelandske ved siste årsskifte kostet Saltens Bilruter 40,750 millioner kroner. Trolig har Saltens Bilruter lenge sett på dette som en ren finansiell investering. Allerede i fjor var Nordlandsbuss en knallhard konkurrent for Helgelandske når det gjaldt ruter i det som Helgelandske tradisjonelt hadde oppfattet som sine enemerker, og mulighetene for synergier og vellykkede samarbeidsformer mellom de to selskapene var trolig svært beskjedne. Det er sannsynlig at Saltens Bilruter har hatt samtaler med flere selskaper om et salg av sine aksjer, men det må også ha hatt atskillige drøftelser med de andre stor-aksjonærene i Helgelandske, Nordlandsbanken/DnB og Sparebanken Rana, for å kunne gjøre et eventuelt salg skikkelig fristende. Mot slutten av fjoråret ble det klart at den internasjonale transportgiganten Connex norske datterselskap var en mulig kjøper. I januar ble det klart at Connex kjøpte 15 prosent av de tre eiernes samlede beholdning på 83,14 prosent av aksjene, og fikk samtidig en opsjon på resten. I august brukte Connex sin opsjon, og skaffet samtid Saltens Bilruter en svært hyggelig fortjeneste av investeringen. Nå vet ingen nøyaktig hva SB har tjent på transaksjonen, rett og slett fordi endelig pris på Helgelandskes aksjer er betinget av selskapets resultater pr. 31. juli. Det sannsynlige bruttoresultat ligger likevel trolig på rundt 26 til 29 millioner kroner. Det kommer til å pynte kraftig på selskapets resultater for Spørsmålet blir så hva Wilhelm Hunstad og hans styre kommer til å bruke gevinsten til? Finn Bjørnar Hansen Stakkevollveien 31, PB 3604, 9278 Tromsø Tlf.: , Fax: Et sentralt verksted i Tromsø! Ombygginger - Vedlikehold - Reparasjoner Prosjektering - Anbudsberegning NæringsRapport Nr

6 6 TRANSPORT Connex Norge AS, europeisk gigant: Nordnorsk stor-aktør Connex, den europeiske giganten innen kollektivtransport kom til Norge i Den 1. april 2003 kom konsernet også til Nord-Norge. Og det var så visst ingen aprilspøk, for da overtok Connex Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap, med hud og hår, etter et noe nær kupppreget salg av samtlige aksjer i finnmarks-selskapet. Det ble det politisk bråk av, men deretter har det vært forholdsvis rolig i Finnmark. I sommer overtok så Connex aksjemajoriteten i landsdelens eldste trafikkselskap, Helgelandske, og ble dermed med ett slag den fjerde største transportøren på land og sjø i landsdelen, regnet i omsetning. Bare TFDS, OVDS og Torghatten er større. Foreløpig. For Connex er ganske sikkert sulten på mer, og har for lengst spredt seg over store deler av verden. Den driver busstrafikk i Sør-Amerika, Metroer i USA. Trafikkerer i Midt- Østen, Australia og New Zealand, og er godt etablert i hele Europa, også Øst-Europa. Det var i Frankrike det hele startet der et jernbaneselskap ved navn Saint Quentin i 1868 fikk konsesjon på jernbanedrift fra byen Guise. Det er dette selskapet som ifølge franskmennene er tippoldemor til dagens gigant, som eies av et annet 6 - NæringsRapport Nr fransk konsern, Veolia SA. Ekspansjonen fra Frankrike har særlig skjedd det siste tiåret. I 1996 ble Storbritannia inntatt, i 1997 Tyskland og i 1998 ble svenske Linjebuss kjøpt opp. Året etterpå fikk Connex driftsansvaret for Metroen i Stockholm. I 2001 ble selskapet også etablert i USA. Og i 2003 vandret altså selskapet inn i Nord-Norge og kjøpte opp FFR. I sommer fikk selskapet kontroll over Helgelandske, og den nordnorske selvstendige transportnæringen kan gjerne spørre seg om hvem som blir det neste? Det vil imidlertid ikke den norske toppsjefen, Kjetil Førsvoll si et ord om. Det er likevel uomtvistelig at Connex i dag kontrollerer to selskap med nær 820 millioner i omsetning og nesten 600 ansatte i Nord-Norge. Og det i løpet av mindre enn to og et halvt år. Gigant Men om dette er tall som ruver, så blir det likevel bare småtteri i forhold til det som ellers omfattes av Connex konsernet. Selskapet har mer enn ansatte over store deler av verden. Det opererer busser og har ca jernbanevogner. Pluss ca 50 båter. Det kan legges til at Connex har driftsansvaret for mer enn 4000 kilometer med jernbanelinje og at det i 2003 hadde en omsetning på EURO. Etter en kurs på 8 NOK, skulle det gi en omsetning på 29,4 milliarder kroner. Og selskapet har ekspandert voldsomt de senere år, og skrøt allerede i 2003 av å ha mer enn 2,0 milliarder passasjerer på årsbasis. For ordens skyld, 60 prosent av aktiviteten ligger nå utenfor Frankrike, og er voksende. -Vil være en god eier Kjetil Førsvoll er konserndirektør i Connex-Norge AS, selskapet som nylig har tatt over aksjemajoriteten i et av nordnorges eldste transportselskap, som nå er inne i sitt 138. driftsår. Han synes nok det er i tidligste laget å komme med programerklæringer om hva Connex vil med sitt oppkjøp på Helgeland, men han understreker overfor Næringsrapport at en hovedhensikt med kjøpet har vært å skaffe seg tilgang til Helgelandskes maritime kompetanse. Connex har ellers ingen planer om å foreta noen endringer som berører selskapets innarbeidede profil og merkenavn. - Slikt overlater vi faktisk langt på vei til de ansatte selv, sier Førsvoll. Han er opptatt av at Connex og Helgelandske skal lære hverandre å kjenne nå i starten, deretter ønsker han å bruke mye tid og krefter på motivasjon av de ansatte. Han føler at selskapet er blitt tatt godt i mot av både ledelse, ansatte og lokalsamfunnet på Helgeland og han sitter ikke nødvendigvis med noen fasit for hvordan selskapet skal forbedre sine resultater, sier han. Derimot har han ingen problemer med å henvise til selskapets andre datterbedrift i Nord-Norge. Finnmark Fylkesrederi, som for andre år på rad leverer glimrende resultater. Også der skaffet Connex seg høy kompetanse og brukte tid på motivasjon av ansatte for å få gode resultater Men de kom temmelig fort. Førsvoll sier at det etter hvert vil komme tilbud om å kjøpe ut de resterende aksjonærene i Helgelandske, men ikke med det første. - Det henger sammen med at vi faktisk ikke kan gi dem noe fast pristilbud ettersom prisen på aksjene delvis er betinget av Helgelandskes resultat pr. 31/7 og det vil faktisk ikke være klart før om ennå en stund, sier Førsvoll. En del av prisen pr. aksje er faktisk direkte knyttet til dette resultatet, noe som altså innebærer at prisen som verserer på folkemunne og i lokale medier på 134 kroner pr. aksje faktisk ikke kan være rett siden Gigant, som også vil vokse i Nord-Norge? Konsernsjef i Connex Norge, Kjetil Førsvoll, brukes muligens som middel til å skremme aksjonærene i nordnorske transportselskaper, men noen ser sikkert også på Connex, som en mulighet, og ikke en fare. endelig oppgjør ikke er foretatt. Førsvoll skal nå bruke tid på samtaler med ledelse og ansatte i Sandnessjøen, samt få de formelle tingene på plass. Samtidig vil det bli satt i gang prosesser med å finne synergier mellom FFR og Helgelandske, uten at det synes som om dette haster. -Vi ønsker å være en god eier, sier Førsvoll, og vi kan ikke sitte og detaljstyre Helgelandske fra Stavanger. Det som er viktig er å finne fokus på det det skal satses på og motivere ansatte i forhold til slike målsetninger. Connex er godt kjent med de problemstillingene som Helgelandske og andre selskaper i innen transportsektoren står overfor, når både fylkeskommuner og staten konkurranseutsetter og krever anbud på hurtigbåt- og fergeruter i årene fremover. Det er sannsynligvis problemstillinger Connex kan håndtere bedre enn de fleste. Konflikter De som hare fulgt med i europeisk presse vil også kjenne Connex fra atskillige konflikter. De fleste av dem med fagforeninger, som slett ikke har likt selskapets omstruktureringer av virksomheter konsernet har overtatt. Connex har mer enn 5000 oppdragsgivere, svært mange av dem statlige eller andre offentlige kunder, som har overlatt til Connex å drive kollektiv transport. Mange av dem rett og slett fordi de ikke har klart å drive dem effektivt selv. Connex har derfor ikke sjelden trampet inn i de reneste vepsebol av avtaleforhold og fagforeningskonglomerater, som i realiteten var resultatet av hårreisende dårlig politisk håndverk over mange år. Innenfor europeisk jernbanedrift finnes det mange eksempler på avtaleforhold som ga seg ganske utrolige utslag, og som virker temmelig fremmede for norske forhold. Og Connex lot seg bruke av regjeringer og regionale myndigheter for å rydde opp, og stort sett klarte konsernet jobben, og beholdt kontraktene. Men det er ingen grunn til å stikke under en stol at det på tallet ofte stormet rundt Connex, både i Frankrike og Storbritannia. Det var ikke Connex skyld, men snarere et resultat av sterke fagforeninger og svake politikere, som godtok lønns- og pensjonsbetingelser de fleste i dag vil finne hinsides all fornuft. Det finnes eksempler på avtaler om pensjonsalder på 50 år og pensjoner på 100 prosent av lønn, noe som førte blant annet franske jernbaner ut i et økonomisk uføre, hvor staten måtte subsidiere driften direkte over statsbudsjettet. Neste trekk? Connex er kommet for å bli, også i Nord-Norge. Og med sin voldsomme finansielle styrke har selskapet alle forutsetninger for å vokse. Det tror vi selskapet vil, og når de nordnorske store rederiene, TFDS og OVDS, begge leker med tanker om å skille ut og selge lokaltrafikk, i form av busser, hurtigbåter og ferger, så er garantert Connex en interessert kjøper. Begge rederiene har jo lekt med tanken om å bli rendyrkede hurtigruterederier. For tiden må jo akkurat det være mer av et mareritt enn en ønskedrøm, men de om det. Kjetil Førsdal bedyrer imidlertid at han ikke har hatt noen som helst kontakt med f. eks OVDS, som vel klarest har gitt uttrykk for vilje til å avhende sin lokal-trafikk avdeling. Det er han nok forpliktet til å si. Men så veldig mange kjøpere er det vel ikke, og i Nord-Norge finnes det neppe mer enn en eller to selskap med mulighet for å gjøre seg gjeldende på kjøpersiden om f.eks OVDS skulle gjøre alvor av slike planer. Frykt for Connex? Nå er vi ikke ukjent med at det blant eierne i nordnorske transportselskaper er ikke liten frykt for at Connex skal gå aggressivt ut som oppkjøper i det som oppfattes som selve indrefileten i nordnorsk transportindustri, TFDS og OVDS, Hurtigruten inkludert. Trusselen om at Connex kunne komme inn på eiersiden skal ha vært en av hovedårsakene til det sterke offentlige engasjementet i Troms da emisjonen ble planlagt der i fjor. Da ble Troms Kraft nærmest pålagt av sine eiere å stille opp med 100 millioner kroner i ny aksjekapital til TFDS, på grunn av frykten for blant annet et fiendtlig oppkjøp fra Connex. Ironisk nok så kan faktisk TFDS i dag ikke vite om Connex allerede er inne på eiersiden, ettersom ingen i dag vet hvem som eier det konvertible obligasjonslånet på 150 millioner kroner, som ble administrert av Merrill Lynch og Goldman Sachs. Det kan faktisk Connex ha kjøpt opp for lengst, og det kan når som helst innen 8. juni 2009 konverteres til aksjer i TFDS til kurs 110 pr. aksje. Av hurtigruterederiene er det derfor trolig børsnoterte TFDS som er mest sårbart for oppkjøp, men det er i dag neppe noen stor fare, med de resultater rederiet for tiden legger frem. Derimot kan lave aksjekurser være en stor fristelse for en kapitalsterk og tålmodig kjøper. Slik utviklingen er i flere av de nordnorske transportbedriftene, med relativt svake resultater, så skal man imidlertid ikke undre seg over om Connex kan være en aktuell partner både her og der. Det er unektelig også noen fordeler å ha en partner som er et av Europas største på kollektivtrafikk. Finn Bjørnar Hansen

7 TRANSPORT 7 Helgelandske: Mot en ny virkelighet Den 4. august i år ble en merkedag for Helgelandske, som i sitt 138. driftsår ble overtatt av den internasjonale transportgiganten Connex. Merkedagen inntraff ved at Verdipapirsentralen (VPS) bekreftet at Connex eide 83,14 prosent av aksjene i Helgelandske. Aksjene var kjøpt av Saltens Bilruter, Nordlandsbanken og Sparebanken Rana, og markerer en ny tid for det tradisjonsrike transportselskapet i Sandnessjøen. For nå må det tjene penger. Connex overtagelse av aksjemajoriteten i Helgelandske markerer også avslutningen på en noe turbulent periode i selskapet, som toppet seg i november i fjor, da administrerende direktør i Helgelandske, Frode H. Nilsen måtte forlate bedriften, sammen med det meste av sitt styre. Nilsen og styreflertallet var da i ferd med å gå inn i et særdeles risikabelt foretak i forbindelse med oppkjøp av et Stockholmsrederi, samt etablering av en ny fergerute mellom Norge og Sverige. Planene fikk omsider de sentrale eierne i Helgelandske til å gripe inn, og de gjorde rent bord, både når det gjaldt planene og planleggerne. I ettertid er Helgeland blitt stevnet av en partner, som skulle delta i det skrinlagte prosjektet, men saken har ennå ikke nådd rettsapparatet, og innebærer neppe noen særlig risiko for Helgelandske. Det bevises sannsynligvis best ved at Connex faktisk kjøpte aksjemajoriteten i Helgelandske. Rett nok etter en tenkepause, men Connex jurister har sannsynligvis kommet til at søksmålet neppe vil føre frem og at kjøpet slik sett er risikofritt. Dyrt kjøp? Ifølge flere kilder var Connex villig til å betale en forholdsvis dyr pris for aksjemajoriteten i Helgelandske. 134 kroner pr. aksje var prisen. Det betyr at Connex har brukt nær 160 millioner kroner på å kjøpe seg inn i Helgelandske og at selskapet er verdsatt til ca 190 millioner kroner. Det er høyt. Helgelandske er ikke børsnotert, men er på TDN-listen for unoterte aksjer. Så sent som 10. juni ble det omsatt aksjer i selskapet til en kurs på 96 kroner, noe som priset selskapet til om lag 136 millioner kroner. Både kjøpere og selgere har bestemt seg for å holde kjeft om salgssummen. Det respekterer vi, men er slett ikke sikker på om prisen, som verserer i media og på folkemunne, er rett. Selskapets bokførte egenkapital har gjennom flere år ligget på mellom 90 til 95 millioner kroner. Foruten driftsmidler og eiendommer på land er negativ kontroll (33,8 prosent) i Namsos Trafikkselskap den mest interessante eiendelen i selskapet. Namsos Trafikkselskap er børsnotert, og Helgelandskes andel er etter de siste kursene verdt millioner kroner. Selskapet er lite omsatt på børsen. Helgelandske har ellers ingen spesielt verdifull aksjeportefølje. Derimot har selskapet fem heleide datterselskaper, hvorav samtlige fikk negative driftsresultater i fjor. Samlet belastet døtrene morselskapet med 1,7 millioner kroner i minus i fjor, og med mer enn 5 millioner kroner de siste tre årene Dårlig fjorår Nå ble fjoråret et elendig år for Helgelandske. Driftsresultatet ble på minus kroner mot et pluss på nær 17,7 millioner kroner året før. Det er ganske oppsiktsvekkende, for vi snakker tross alt om en virksomhet som har inntekter på nærmere en halv milliard kroner, derav mer enn 150 millioner i inntekter fra offentlig rutekjøp. Ifølge selskapet selv har økning i drivstoffutgifter vært en vesentlig årsak til svekket lønnsomhet. I årsberetningen sies det omtrent like ut at kontraktene både for ferje- og hurtigbåtdrift har vært for dårlige, og for lite robuste for å demme opp for effektene av økninger i drivstoffpriser. Av regnskapet fremgår imidlertid at drivstoffkostnadene, som vi finner under varekostnad i regnskapet, maksimalt har økt med 6,7 millioner kroner. Det er selvsagt følsomt, men forteller ikke alt. Det faktiske forhold er at samlede driftsinntekter sviktet med 1,5 millioner kroner, at varekostnadene økte med de omtalte 6,7 millioner, og at lønnskostnader økte med 11 millioner kroner. Avskrivninger gikk faktisk ned med 1,0 million og øvrige kostnader økte med 2,1 millioner kroner. Resultatet var likevel at driftsresultatet forsvant som dugg for solen, og at driften kom ut med et lite underskudd. Dette var desto mer tragisk, for på finanssiden opplevde selskapet en ny kraftig reduksjon i finanskostnader, fra 11,2 til 5,3 millioner, samtidig som selskapet, åpenbart uventet, fikk utbytte fra Namsos Trafikkselskap med 2,1 millioner kroner. Rentenedgangen har faktisk ført til en reduksjon i finanskostnader fra 16 millioner kroner i 2002 til 5,3 millioner i Først i fjor ble også langsiktig gjeld for alvor redusert, med 17,4 millioner, noe som selvsagt bidro til et forbedret finansresultat. Finansresultatet ga et minus på ca 1,7 millioner kroner, og etter skatt havnet det ordinære årsresultatet på minus kroner, mot nærmere 6,5 millioner i pluss året før. I løpet av 2004 var det i gjennomsnitt 309 årsverk i bedriften, en reduksjon på 10 i forhold til året før. Med store forventninger til ny eier. Administrerende direktør i Helgelandske, Roger Hansen, måtte overta som toppsjef i bedriften på kort varsel. Han, tillitsvalgte og øvrige ansatte er spent på hva som venter dem etter at et av Europas største kollektivtransportselskap har overtatt på eiersiden. Pessimisme Det fremgår klaret av årsberetningen at Helgelandske innser at selskapets tid som bussoperatør er over. Selskapet klarte ikke å nå opp i en temmelig vidløftig anbudskonkurranse, og regner med å selge sitt bussmateriell, som det for øvrig ikke har investert i på noen år. Bokført verdi av bilparken var ved fjorårets utgang på bare 6 millioner kroner. En avvikling av busstrafikken, fra 1. november i år, vil imidlertid også få effekter på selskapets verksteddrift. Selskapet ser for øvrig mørkt på at både fylkeskommunen og Staten nå for alvor vil konkurranseutsette både hurtigbåtruter og ferjeruter i løpet av få år. Etter selskapets oppfatning vil det åpenbart favorisere selskaper med en sterk kapitalbase. Sant nok. Og fremtiden? Styret i Helgelandske avslutter det 137 regnskapsåret med å meddele sine aksjonærer at det ikke vil bli delt ut utbytte for Det skriver også at Helgelandskes fremtidige veivalg kan for øvrig ikke betraktes isolert fra et eventuelt oppkjøp og påfølgende integrasjon i Connex. Noe stort profeti er det knapt. I sommer brukte Connex sin opsjon og kjøpte opp 83,14 prosent av Helgelandske. De resterende 16,86 kommer trolig til å bli kjøpt opp etter hvert, forstår vi konserndirektør Kjetil Førsvoll i Connex rett. Trolig vil de resterende vel 1000 aksjonærene i Helgelandske få tilbud om å selge i løpet av noen tid, men Connex har god tid til å rydde opp i eiersiden. Selskapets utfordring vil måtte ha fokus på inntjening og driftsmarginer, for, som vi har påpekt gang på gang de senere årene, så har Helgelandske hatt svært dårlig fortjeneste på sin stort sett stadig voksende omsetning. At selskapet nå vil bli slanket og at det bli foretatt solide grep for å rydde opp i selskapet er vi ikke i tvil om. Trolig vil vesentlige deler av de ulønnsomme døtrene bli solgt, samtidig som fokus vil bli rettet mot kjernevirksomheter, der Helgelandske vil kunne få full uttelling ved å ha en kapitalsterk eier. Administrerende direktør i Helgelandske er Roger Hansen, som overtok på kort varsel i november i fjor. Han understreker overfor NæringsRapport at Connex har fått en god mottagelse i Sandnessjøen, og både ledelse, fagforeninger og lokalmiljø ser positivt på en ny eier, som både kan tilføre kompetanse og etter hvert også kapital til selskapet for å utvikle det videre. Og Roger Hansen ser også frem til at selskapet får muligheter til å utfolde seg utenfor betjening av lokaltrafikk på Helgeland. Men en omstilling av Helgelandske vil koste blodig på bemanningssiden. Selskapet har, som rederi betraktet, alltid vært kjent for å ha vært villig til å ofre egne fortjenestemarginer for å ha et godt forhold til sjømannsorganisasjonene. I klartekst: Fartøyene har vært i overkant bemannet i forhold til Sjøfartsdirektoratets normer. Det blir det nok slutt på, for Connex skal forrente nærmere 160 millioner kroner, og da hjelper det ikke med de beskjedne overskuddene på i gjennomsnitt 4,7 millioner kroner som selskapet klarte i 2001, 2002 og I fjor ble det som nevnt null. I de samme tre årene omsatte selskapet for over 1,4 milliarderkroner. Et samlet overskudd på kun 14 millioner forteller om et selskap som kun klarer en krone igjen på bunnlinjen for hver omsatt hundrelapp, og det under normale forutsetninger. Det vil neppe Connex godta. Finn Bjørnar Hansen Helgelandske: Dyr avskjed Da Frode H. Nilsen måtte forlate Helgelandske på dagen i november i fjor, fikk media beskjed om at avgangen kostet selskapet 2,6 millioner kroner, eller to årslønner. Dessverre, så billig ble det nok ikke. Av fjorårets regnskap fremgår det at avgangen kostet kroner. Fortsatt hevdes det at avgangen tilsvarer to årslønninger, men at beløpet også inkluderer sosiale kostnader. Frode Nilsen hadde i 2003 en årslønn på snaue kroner, pluss ordinære pensjonskostnader på kroner. I tillegg fikk han andre godtgjørelser på beskjedne kroner. Men han fikk også dekket kostnader til en tilleggspensjon som kostet kroner. Samlede godtgjørelser var altså på snaue 1,6 millioner kroner. Det som er interessant er at Frode Nilsen kun hadde en avtale om en etterlønn i seks måneder. At styret raust firedoblet denne etterlønnen da Nilsen forlot selskapet den 10. november i fjor, forteller noe om hvordan situasjon var i styret da begivenhetene inntraff. Nilsen gikk etter at eierne omsider tok grep og stanset to omfattende satsinger ved både kjøp av et svensk rederi, og opprettelse av ny fergerute mellom Norge og Sverige. Beslutningene om dette var fattet i Helgelandskes styre allerede tidlig på året, og kom derfor knapt som noen overraskelse på eierne. Noe saklig grunnlag for å kvitte seg med Nilsen forelå derfor ikke. Dyr mann for Helgelandske. Tidligere administrerende direktør Frode H. Nilsen fikk firedobbel godtgjørelse for å si takk for seg. Det kan klønete eiere takke seg selv for. Eierne måtte derfor både foreta utskiftninger i styret og sparke administrerende direktør med firedobbel godtgjørelse for å legge planene døde. Hele fremgangsmåten virker temmelig klønete, og den kostet altså til slutt kroner, og ødela lønnsomheten i selskapet for Utrolig nok. NæringsRapport Nr

8 8 TRANSPORT Ofotens Bilruter AS Har vokst i motvind Bussbransjen er blitt stadig tøffere. Det har ikke minst Ofotens Bilruter fått erfare, men selskapet har faktisk klart seg godt de siste årene og gjort underskudd om til overskudd og til og med økt overskuddene, mens konkurranseutsetting og skjerpet konkurranse har rammet andre selskaper hardt. Leverandør av nye MAN lastebiler og busser i Nord-Norge Med stor omstillingsevne: Ofotens Bilruter ledes av Ditlev Magne Hansen, som har hatt en heldig hånd med å omstille selskapet. Vi gratulerer Akva-Ren AS med nytt vogntog! Et omfattende program MAN leverer et meget omfattende lastebilprogram som omfatter alt fra 7,5 tonn totalvekt til de største spesialkjøretøyer med vogntogvekter i mega-klassen. Tre lastebil-serier som dekker alle mulige transportbehov. Nordvik Last og Buss AS er MAN lastebil og bussforhandler i Nordland, Troms og Finnmark. Tromsø: Gimlevn TROMSØ Verksted: Deler: Salg: Egne verksteder drives i Bodø, Glomfjord og Tromsø. Samarbeidende kontraktsverksteder er i: Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana, Narvik, Harstad, Storsteinnes, Hammerfest og Tana. Glomfjord: Tor Føynsv GLOMFJORD Verksted: Bodø: Stormyrvn 52/54, 8008 BODØ Verksted : Deler: / 26 Salg: / 27 Det betyr at Ditlev Magne Hanssen har hatt enn heldig hånd med styringen av selskapet. For Ofotens Bilruter fikk i fjor en brutal nedgang i driftsinntektene på 4,8 millioner kroner, til 89,1 millioner. Det greide selskapet å møte med kutt i kostnader på 3,9 millioner kroner, samt ytterligere kutt i finanskostnader på 1,4 millioner. Dermed havnet resultatet på bunnlinjen på 3,5 millioner kroner, mot under 2,3 millioner for Ofotens Bilruter eies i sin helhet av OVDS, og inngår dermed i de forhandlingene eierkonsernet nå fører med TFDS. Om disse forhandlingene fører frem er det sannsynligvis duket for forandringer. Det er vanskelig å tenke seg at et fremtidig konsern tuftet på TFDS og OVDS vil videreføre sin fremtidige bussdrift gjennom tre forskjellige selskaper, slik det vitterlig er i dag. En eller annen samordning vil nok måtte finne sted, men å slutte selskaper med så høy merkeverdi sammen i ett nytt og stort selskap er muligens ikke den klokeste strategien. En ganske annen sak er hvordan konkurransetilsynet vil se på at en transportgigant etablerer seg med et mer eller mindre absolutt monopol i hele Troms og deler av Nordland hva gjelder lokaltrafikk. Akkurat det aspektet har ikke blitt viet noen særlig stor oppmerksomhet før fusjonsforhandlingene tok til. Om tilsynet skulle sette seg på bakbena, så kan det medføre at deler av virksomheten må selges. I verste fall. Ofotens Bilruter er uansett et robust selskap når det gjelder evne til omstilling. Kapitalmessig er imidlertid situasjonen en annen. Egenkapitalen er noe spinkel, på under 15,8 millioner kroner. Da virker det noe pussig at morselskapet henter ut et konsernbidrag på vel 0,9 millioner kroner. Finn Bjørnar Hansen 8 - NæringsRapport Nr

9 TRANSPORT 9 Tromsbuss AS: Uvissheten råder Tromsbuss fortsetter å levere gode resultater, mens ledelse og ansatte lurer på hvordan fremtiden vil arte seg. Med status som datterdatter av TFDS, og sistnevnte i fusjonsforhandlinger med OVDS, som også driver et busselskap, kan jo noen og en hver undre seg over hvordan fremtiden vil arte seg. I et nytt stort konsern vil det jo ikke være uventet om bussdriften blir samlet i ett selskap, sannsynligvis med bunnsolide TIRB som kjerne. Men se, det vet ingen akkurat nå. Nå er det rart med det. Folk som er ansatt i en kjent og kjær merkevare vil gjerne fortsette med det, enten de arbeider i TIRB, Tromsbuss eller Ofotens Bilruter. Men uvissheten går ikke mer på moralen løs enn at Tromsbuss fortsatt leverer gode resultater. I fjor passerte omsetningen 155 millioner kroner og selskapet leverte en bunnlinje for konsernet på vel 4,5 millioner kroner, 0,4 millioner svakere enn for Det er respektabelt til bussbransjen å være Passasjerer: Tromsø Arbeiderforenings passasjer - laget av Solveig Schafferer finnes i 5 eksemplarer. Denne «klassikeren» er klar for tur med Tromsbuss, like sør for Ølhallen i Tromsø. Der er man vant til små marginer. Det sier mye at styret i Tromsbuss er tilfreds med resultatet, som faktisk innebærer en nettoavkastning på under tre kroner av hver omsatt hundrelapp. Trøsten får være at det er de som har det atskillig verre. Slik er det dessverre blitt i bransjen, til tross for at selskapet faktisk mottok 41,9 millioner i tilskudd fra det offentlige for ruteproduksjon, av en total omsetning på 155 millioner kroner. Vi merker oss også at selskapet har fått ned de direkte kostnadene ved bildriften med vel 3,1 millioner kroner, men lønnskostnadene økte med ca 4,7 millioner, ikke minst fordi antall årsverk økte noe. I balansen merker vi oss at egenkapitalen har kommet opp i 40,9 millioner kroner. Vi merker oss også at Tromsbuss eier aksjer i TFDS, som de for sikkerhets skyld har ført opp i balansen til kroner 1,- pr. aksje. Det går vi ut fra er av skattemessige årsaker. Verdifastsettelsen vil ellers måtte bero på en grenseløs pessimisme på den nye mormorens vegne. Aksjene er faktisk børsnotert og har hatt en snittverdi siste år på i hvert fall over kroner. Om Tromsbuss nå er inne i sitt siste år som selvstendig enhet, så var det nestsiste et glimrende år for aksjonærene. Aksjekapitalen er på bare kroner, og Tromsbuss betalte ut kroner i utbytte. Hvilke selskaper her til lands er det som betaler ut 120 prosent i aksjeutbytte? Vi bare spør? Finn Bjørnar Hansen 120 prosent utbytte. Noen Bedre? Administrerende direktør i Tromsbuss Alfred Aksnes leder et veldrevet selskap, til busselskap å være. Nordtrafikk AS Et nytt godt år, men.? Nordttrafikk er stort, veldrevet og levere gode resultater, selv om fjoråret ikke ble fullt så bra som Dog synes vi det mangler noe i årsberetningen, for selskapet er så vidt vi vet fortsatt under etterforskning for forhold som ligner svært mye på de OVDS nå har lagt bak seg. Nå har rett nok konsernet en egenkapital på nær 71 millioner kroner, men dersom selskapet blir trukket for retten og samtidig risikerer bøteleggelse og tilbakebetaling, så kan dette bli tungt å bære. Nå skal vi imidlertid ikke ta slike sorger på forskudd. Konsernet fikk i fjor et årsoverskudd på 15,5 millioner kroner. En reduksjon på 5,2 millioner i forhold til Morselskapet fikk et overskudd på nær 8,8 millioner kroner. Av dette gikk 7,0 millioner kroner til eierselskapet Langøen AS, som eier samtlige aksjer. Det er en million mindre enn året før. Nordtrafikk er meget solid. Selskapet har investeringer i aksjer Økokrim er fortsatt i Nordtrafikks kulisser. Men det bekymrer åpenbart ikke selskapets ledelse. Årsberetningen er taus på dette punktet. Administrerende direktør og styremedlem, Ole Lund Riber og hans øvrige eiere kan for fjoråret hygge seg med sju millioner i utbytte, gjennom Langøen AS og andeler i andre virksomheter til en bokført verdi på over 11 millioner kroner og har også vært innom aksjemarkedet med investeringer på ytterligere 1,8 millioner kroner. Konsernet har også solid likviditet med vel 41,6 millioner kroner i kontanter. Vi merker oss for øvrig at Nordtrafikk er en av landsdelens virkelig store arbeidsgivere med innpå 600 ansatte. Selve konsernet Nordtrafikk består faktisk av 10 selskaper der 9 er heleide, og ett, Hermetikken Sortland nå er blitt eid med 87,3 prosent av Nordtrafikk. Selskapet er et rent eiendomsselskap i Sortland sentrum, som Nordtrafikk har arbeidet med å utvikle. Selskapene er oppført med en samlet bokført verdi på nær 28,4 millioner kroner. Nordtrafikk gjør det godt, og Hovedbase: Mosjøen Lufthavn, 8658 MOSJØEN Telefon: , Fax: er lite i medias søkelys. Med sin spesielle eierstruktur står det heller ikke i fare for å havne på noens oppkjøpsliste heller. Med mindre eierne av Langøen AS, skulle bli rammet av kollektivt solstikk, og det frykter vi vel egentlig ikke. A/S Nordlandsfly har 16 års erfaring med helikoptertransport i nordnorske fjell- og kystområder Vi utfører blant annet: * godstransport * taxiflyging * fotoflyging * vilt-tellinger * linjeinspeksjon * befaringer A/S Nordlandsfly opererer helikoptre som løfter opp til 900 kilo. Våre piloter er rutinerte og har mange års flygererfaring. Kontakt oss for pristilbud! NæringsRapport Nr

10 10 NY TEKNOLOGI Ny produksjonsbedrift i Narvik: Heatwork for verden! I høst leverer Narvikfirmaet HeatWork AS ut sine første nye maskiner, som skal sørge for å tine frost og tele på en helt ny måte. Vi tror at det vil være et betydelig internasjonalt marked for dette produktet, og vi er stolte over å ha skapt et slikt nyvinningsprodukt ved en liten bedrift i Nord-Norge, sier daglig leder Almar Nils Johan Markussen i Heatwork AS. Markussen, som siden 1978 har bygd opp landsskapsentrepenørfirmaet A. Markussen AS til å bli en solid bedrift, valgte for snart to år siden, i en alder av 48 år, å satse penger og arbeidskraft på HeatWork AS. Jeg ble kontaktet at Rune Nystad, som i flere år hadde arbeidet som sivilingeniør i vinterkalde Minnesota i USA. Her hadde han sett hvordan amerikanerne hadde utviklet en maskin som både tinte tele og frost. Nystad hadde notert seg svakheter med amerikanernes maskin, og hadde nå en idè om å skape en forbedret utgave av Tinemaskinen: Her er den nye maskinen som sendes ut på markedet i høst. maskinen, også tilpasset europeiske forhold. Jeg vet jo hvor store problemer frost, sne og tele skaper for bygg- og anleggsbransjen, og etter å ha satt meg grundig inn i bakgrunnsmaterialet, så tente jeg på idèen. Derfor valgte jeg å satse på HeatWork, sier Almar Markussen. Samarbeid Det var ikke bare Markussen som trodde på den nye maskinen. I 2003 startet arbeidet med produktutviklingen, og det ble fort klart at flere miljøer fattet stor interesse. Det ble til et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Narvik, NT-programmet i Tromsø, Innovasjon Norge, Forskningsparken i Narvik og den nye bedriften HeatWork AS. I tiden som har gått har vi utviklet en helt ny maskin. I USA ble maskinen i stor grad brukt til mark-tining, mens den nye maskinen vår også kan benyttes til oppvarming av bygg under oppføring. Systemet er lavtrykksbasert og krever ikke spesiell sertifisering. Miljømessig er systemet svært gunstig, da det ikke avgis eksos eller røyk, påpeker Markussen. Klar: De første maskinene står klar på samlebåndet i fabrikken. Snart kan Rune Nystad, innfelt, sende dem ut til kundene som venter. Minimalt varmetap Det nye varme- og tinekoseptet er mobilt og består av et kjele- og varmesystem som pumper en type glykoseholdig væske gjennom et sirkulasjonssystem. Væsken varmes opp og sirkulerer i et lukket system med slanger som legges i sløyfer på bakken. Markussen viser til at det er en helt ny form for tining som introduseres med den nye maskinen: - Ved tradisjonell tining er varmetapet ca. 85 prosent. Med den nye maskinen reduseres varmetapet til fem prosent. Et av hovedprinsippene, i forhold til dagens løsninger, er at man ikke varmer opp luften først, men tar varmen rett ned i bakken, sier Markussen. På taket: Her benyttes maskinen til å tine frost og sne på et privathus. 20 maskiner solgt I lokalene som tidligere huset Hvarings Grafiske i Narvik foregår nå produksjonen av de nye maskinene. I tillegg til produksjonshallen har bedriftene HeatWork og A. Markussen AS her felles nyoppussede kontorer. Uten at vi har kommet skikkelig igang med markedsføring, så har vi merket veldig stor interesse for den nye maskinen. De første 20 maskinene er allerede solgt, og de leveres ut i månedsskiftet september/oktober. Vi legger opp til å lage 55 maskiner i år, og det vil gi ei omsetning på rundt ti millioner kroner. Maskinen koster fra kroner og oppover da det er mulig å få en hel del ekstrautstyr, etter spesielle ønsker, sier Markussen. Internasjonalt -Hvor mye penger er blitt brukt i utviklings- og oppbyggingsfasen? -Vi har brukt nær 16 millioner kroner siden vi begynte utviklingsfasen i Vi legger opp til ei omsetning på mellom 20 og 30 millioner kroner de første årene, men vi har stor tro på den nye maskinen også på det internasjonale markedet. Vi har allerede interessenter i Finland og Sverige, og vi vil etterhvert også markedsføre maskinen i flere europeiske land, samt i USA, sier Markussen. Almar Nils Johan Markussen eier 75 prosent av aksjene i HeatWork AS, mens Rune Nystad eier 25 prosent. Forskning og industri Markussen er stolt over at man har fått til et så godt samarbeid mellom forskningsmiljøer og industri i Narvik. Vi har hele tiden et nært samarbeid med Høyskolen i Narvik. Denne skolen er tildelt et nasjonalt ansvar for forskning innen områder som vedrører kaldt klima, og vi samarbeider om å bygge opp et eget testområde hvor flere aspekter ved kaldt klima og industriproduksjon kan belyses. Gjennom utviklingen av den nye maskinen har vi i praksis vist at vi kan få til noe konkret og fruktbart; også ut fra et lite miljø i Nord- Norge. Slikt forskning-industrisamarbeid fins det alt for lite av her i landet; og i enda mindre grad i Nord-Norge. Vi håper derfor også at det vi har fått til her i Narvik kan framstå som et godt eksempel for andre som vil utvikle gode idèer, sier Markussen. Geir Johansen Abonnér på NærinsRapport 10 - NæringsRapport Nr

11 BYGG OG ANLEGG 11 A. Markussen AS i Narvik: Nord-Norges grønne entreprenør Harstad: Almar Markussen har drevet byfornying på Harstad torg Siden 1978 har Almar Nils Johan Markussen bygd opp landskapsentrepenørfirmaet A. Markussen AS til å bli en solid bedrift. Nå overtar sveitseren Florian Aschwanden som daglig leder: - Vi har nok å gjøre. Folk blir seg mer og mer bevisst hvor viktig det er med vakre omgivelser, fastslår Aschwanden. Almar Nils Johan Markussen er for pionèr å regne når det gjelder faget anleggsgartner i landsdelen. Han startet opp det aller første anleggsgartnerfirmaet i 1978; på ei tid da faget nærmest var et ukjent begrep. Det har siden skjedd endringer. I dag er ofte et bygg eller en vei ikke betraktet som ferdig før grøntarealer er opparbeidet, trær plantet, terrenget bearbeidet, områder steinlagt alt slikt arbeid anleggsgartnere utfører. Det viser seg da også tallmessig for firma A. Markussen. Fra begynnelsen i det små, har firmaet nå rundt 40 ansatte i sommersesongen, og ei årlig omsetning på over 20 millioner kroner. Nye lokaler De siste to årene har Almar Markussen engasjert seg sterkt i HeatWork, så han har måttet overlate mye av ansvaret for det gamle firmaet sitt til andre. Markussen vil i tiden som kommer være arbeidende styreformann i begge selskaper. I 2003 ble nye lokaler i Teknologiveien i Narvik kjøpt opp, og her har de to bedriftene nå felles kontorlandskap. Florian Aschwander begynte å arbeide fora. Markussen for to år siden. Han er utdannet anleggsgartner og landskapsingeniør. Nå tar han over som daglig leder for firma A. Markussen AS. På Svalbard -Vi ekspanderer stadig. Akkurat nå er vi for eksempel for aller første gang i sving på Svalbard, med å opparbeide utearealene ved Forskningsparken der. Vi har plotta inn store arbeidsoppgaver for neste år. Da skal vi opparbeide utearealer for nye sykehjem i Narvik og Harstad, samt pusse opp LKABs parkarealer, opplyser Aschwanden. Mer til Tromsø Hovdkontoret ligger i Narvik, og der forblir det. Videre har man opprettet kontorer i Harstad og i Tromsø. Det har nemlig vist seg at firmaet de siste årene har fått Tromsø som et stadig viktigere marked, prosent av den samlede aktiviteten har foregått i Ishavsbyen. Denne sommeren utfører vi arbeid med Storelva og Workinnmarka skoler, og vi er underentrepenør for opparbeidelse av utearealene ved det nye Fokuskvartalet. I tillegg har vi fast sesongvedlikehold av utearealene til Universitet, forteller Aschwanden. Nøkkeltall A. Markussen AS 2003 Driftsinntekter 18,4 mill. Driftskostnader 16,3 mill. Driftsresultat 2,1 mill. Årsresultat 1,46 mill. Utbytte 1,46 mill. Sum eiendeler 8,63 mill. Sum egenkapital 1,3 mill. Sum gjeld 7,3 mill. Mest offentlig Han mener folk blir seg stadig mer bevisst at utearealene bør opparbeides og se fine ut. Spesielt når det gjelder nye offentlige bygg, så har det etterhvert blitt en del av selve byggeprosessen å få ordentlige utearealer. Det gjenspeiles da også i vår virksomhet prosent av vår aktivitet skjer i offentlig regi. Men private aktører kommer etter. De siste årene har vi hatt flere oppdrag for private enn vi hadde tidligere, sier Aschwanden. Han påpeker at det ikke er slik at firmaet bare påtar seg større oppgaver: - Nei, vi tar også småoppdrag. Om noen skulle ha behov for å få fiksa på en gårdsplass på 10 kvadratmeter, så tar vi det 2004 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Utbytte Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld 23,39 mill. 21,36 mill. 2,36 mill. 1,9 mill. 1,66 mill. 9,08 mill. 1,03 mill. 8,55 mill. Almar Nils Johan Markussen eier alle aksjer i selskapet A. Markussen AS. Han er selv styreleder for selskapet, og han er styreleder og daglig leder for Heatwork AS. også, sier han. Fjoråret innebar ei betydelig omsetningsøkning for firma A. Markussen AS på grunn av to store prosjekter i Narvik. Man utførte betydelig opprustning av utearealene både på Torget og ved Rådhusplassen. Vi har imidlertid ingen som helst ambisjoner om å vokse til himmels. Vi legger opp til å ligge på ei omsetning på rundt 20 millioner kroner i året, og sier oss godt fornøyd med det, sier Aschwanden. Geir Johansen Grønn entreprenør: Sveitseren Florian Aschwanden (bildet) blir ny daglig leder for landskapsentrepenørfirmaet A. Markussen AS. NæringsRapport Nr

12 12 SNØHVITEFFEKTEN Tromsø ideelt for offshore -Vår erfaring er at Tromsø framstår som et ideelt sted for produksjon for offshorevirksomhet.vi er imponert over den gode tilretteleggingen av havna i Breivika, og infrastrukturen rundt. Våre særs positive erfaringer bør åpne for at Tromsø kan bli en langt mer sentral aktør innen framtidig offshorevirksomhet. Dette sier Anders Lervåg, som har vært prosjektleder for storselskapet Technip Offshore Norge A/S sin omfattende rørproduksjon i Breivika denne sommeren. Fra begynnelsen av mai til i slutten av juli har Technip Offshore Norge A/S drevet med intens rørproduksjon for Snøhvitprosjektet i Breivika. Totalt er det produsert 300 kilometer med firetoms rør, og 145 kilometer med åttetoms rør, som er blitt fraktet opp til Melkøya for å legges ut til feltene. Technip har hatt 70 personer i arbeid denne sommeren. Produksjonen har skjedd døgnet rundt og har skapt høyst betydelige ringvirkninger for næringslivet i Tromsø. Selskapet Technip har milliardomsetning, og har spesialisert seg på produksjon av rør til olje- og gassindustrien. Valgte Tromsø Tromsø Havn, med havnedirektør Halvar Pettersen i spissen, har gjennom flere år lansert nyhavna i Breivika som et attraktivt sted i forbindelse med offshorevirksomhet. Anders Lervåg, som var Technips prosjektansvarlige for rørproduksjonen i Breivika i sommer, trekker da også spesielt fram havnedirektøren når han omtrent roser Tromsø opp i skyene: - Vi vurderte flere alternativer for geografisk plassering av vår rørproduksjon, men fant til slutt at Tromsø ville være et godt sted ikke minst på grunn av den gode og trygge kontakten vi fikk med havnedirektøren. For å kunne utføre et så stort arbeid er vi avhengig av at en rekke faktorer må klaffe og når vi nå har unnagjort arbeidet, må vi bare konstatere at absolutt alt fungerte som det skulle i Tromsø, fastholder Anders Lervåg. Kai og bedrifter Han viser til at havnefascilitetene i Breivika er ypperlige: - Kaiene er store nok, og praktisk godt tilpasset. Dessuten kunne vi ta i bruk store arealer i nærheten av kaiene, noe som vi også er avhengige av i forbindelse med så storstilt produksjon. Vi sier oss også godt fornøyd med at det like i nærheten ligger bedrifter som kan levere varer og tjenester som vi har behov for; det dreier seg om sveiseservice, maskindeler, kran- og annen maskinutleie, overnattingstilbud for arbeiderne og annet. I Breivika har man fått plassert alt slikt innenfor et lite område; noe som medførte at vi fikk gjort vårt arbeid i løpet av kortere tid enn vi først hadde lagt opp til, sier Lervåg. - Ringvirkninger Havnedirektør Halvar Pettersen er strålende fornøyd med sommerens Ideelt for offshore: Den nye havna i Breivika (bildet) framstår som et ideelt sted for omfattende offshoreproduksjon, fastslår prosjektlederen for storselskapet Technip Offshore Norge AS, Anders Lervåg, bak til venstre, som i sommer brukte Breivika til omfattende oljerørproduksjon. Til høyre havnedirektør Halvar Pettersen(Foto: Tor Guttormsen) storproduksjon i Breivika. Det som skjedde har hatt store positive ringvirkninger for næringslivet i Tromsø. Det vil ta ei tid å få den hele og fulle oversikten, men det er ikke tvil om at Technips prosjekt har resultert i et tosifret millionbeløp omsetningsmessig for de mange Tromsø-bedriftene som har vært involvert. Selvsagt har noe slikt også svært positiv betydning for Tromsø Havn; både økonomisk og rent markedsføringsmessig. Endelig fikk vi i praksis vist hvor godt rustet vi står i Tromsø, med henblikk på offshoreproduksjon, sier havnedirektøren. Åpner for nye prosjekter Pettersen, og den øvrige ledelsen i Tromsø Havn, har arbeidet i en årrekke med å lansere Tromsø som attraktivt sted for offshorevirksomhet. Nå har vi vist at vi har greid å legge forholdene godt til rette, og det som har skjedd i sommer åpner dørene for at Tromsø i langt større grad enn før kan spille n viktig rolle i offshoreproduksjon. I et slikt henseende er det nå av største viktighet at næringslivet i kommunen ser hvilke muligheter som åpner seg, og at man inntar ei offensiv holdning, mener Pettersen. Selv er han ikke i tvil om at nye, store offshoreprosjekter innen kort tid vil legges til Ishavsbyenog at de gode erfaringer storselskapet Technip høstet i sommer i stort monn bidrar til å gjøre Tromsø til en langt sterkere offshore-aktør. Geir Johansen Skaffer offshorekompetanse -Sommerens oppdrag ga oss verdifull erfaring i det å arbeide med offshore, og vi arbeider nå med å høyne kompetansen innen vår bedrift, med henblikk på mer offshoreproduksjon, sier daglig leder for Maritim Sveiseservice AS i Tromsø, Egil Arne Klingenberg. Bedriften var tungt innen i bildet i forbindelse med Technips rørproduksjon i sommer, da man hadde ansvaret for å skaffe underleverandører, samt være praktisk stedlig problemløser for den mekaniske delen i forhold til storproduksjonen. Med underleverandører hadde vi ei omsetning på nær to millioner kroner i sommer. Selv om vi har nok av arbeid rundt omkring, så er det klart at et offshoreoppdrag som det vi her fikk har svært stor betydning for oss, sier Klingenberg. Høyner kompetanse Han framholder at det ikke bare dreier seg om det rent økonomiske men kanskje aller mest om muligheten til å kunne innarbeide seg på offshoremarkedet. Vi er tilfreds med de tilbakemeldinger vi har fått etter oppdraget vi utførte, og arbeidet ga oss verdifull erfaring. Nå satser vi bevisst på å høyne våre ansattes kompetanse innen offshoreproduksjon, sier Klingenberg. Sprengt i Hammerfest Han er ikke i tvil om at Tromsø etterhvert vil framstå som et sentralt sted for framtidig offshoreproduksjon: - Aktiviteten i nord bare øker, og kapasiteten i Hammerfest er i ferd med å bli sprengt. I Breivika er alt lagt til rette for storstilt offshoreproduksjon ikke minst er det viktig at vi har de store arealer som skal til. I tillegg er Tromsø et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Selv om vi til nå har ligget noe i bakevja er jeg ikke i tvil om at Tromsø vil innta en helt sentral posisjon i framtida. Derfor er det viktig at vi innen bedriftene forbereder oss på dette, mener Egil Arne Klingenberg. Holm-konsernet Også Lasse Holm i Holm Agency AS; firmaet som var agent for Technip Offshore Norge AS i sommer, ser positivt på framtiden for Tromsø som sentral offshoreaktør: - I sommer viste vi at vi takla oppgaven overfor storselskapet på alle måter; noe som nok blir lagt merke til innen bransjen. Vi er svært glade for at vi fikk dette oppdraget, og stiller nå sterkere med henblikk på liknende oppdrag i tida som kommer, fastslår Lasse Holm. Han framholder at oppdraget også fikk positiv økonomisk betydning for hans selskap. Det fikk aktiviteten også for selskapet Lars Holm Shipping AS, som hadde med fortolling og annen nødvendig papirklarering å gjøre, i Kompetanse: -Sommerens oppdrag ga oss verdifull erfaring i det å arbeide med offshore, sier Egil Klingenberg forbindelse med rørproduksjonen Jo, slikt slår positivt ut for oss omsetningsmessig. Vi regner med tre-fire prosents omsetningsøkning i år, sier daglig leder Adrianne Ubeda i Lars Holm Shipping AS. Økonomi: Vi regner med tre-fire prosents omsetningsøkning i år, sier daglig leder Adrianne Ubeda i Lars Holm Shipping AS 12 - NæringsRapport Nr

13 13 Dinamo Link Foto: Billy Bonkers En utrolig historie! Fortalt av Tommy Nygård, Norges Råfisklag Dette er rett og slett en utrolig historie fra virkeligheten. En historie om en organisasjon som representerer fiskefartøy og langt flere fiskere, og som en dag kastet sine gamle rutiner overbord. Historien handler om å skrive ut, pakke, frankere og sende ut over årlige utsendelser så kostnadseffektivt som mulig - kort sagt om å spare tid, penger og egne ressurser. Les mer om det Råfisklaget selv kaller outsourcing over all forventning på posten.no/bedrift NæringsRapport Nr

14 14 MILJØ Viril bilmiljøsatsing - Vi kan ikke annet enn å si oss strålende fornøyd! Fastslår daglig leder for Troms Bildelsenter, Bjarte Kaldestad. Etter innflytting i nye lokaler på Skattøra 1. mai har bildelsalget vært større enn noensinne. Det resulterer i sterk omsetningsøkning og flere ansatte. De valgte å satse stort, fire unge menn som arbeidet ved Troms Bildelsenter, som tidligere holdt til på Tomasjord. 1. mai hadde de reist nybygget på Skattøra; noe som innebar investeringer for 20 millioner kroner. Vi la opp til å Nøkkeltall Troms Bildelsenter 2003 Driftsinntekter 5,46 mill. Driftskostnader 5,0 mill. Driftsresultat Årsresultat Utbytte Sum eiendeler 1,5 mill. Sum egenkapital Sum gjeld 1,3 mill. NorSupport AS har gleden av å invitere til Kontaktkonferansen 2005 mellom næringslivet, private og offentlige kunder og nøkkelaktører i nordnorsk og nordisk næringsliv. Konferansen finner sted tirsdag 25. og onsdag 26. oktober 2005 i Nordic Hall i Harstad. Vi vil fortsatt ha et sterkt fokus på Forsvarets leveransebehov, men vi vil denne gangen videreføre en sterkere satsning også på andre sektorer enn Forsvaret. Vårt utgangspunkt er bedriftenes behov for oppdrag og muligheter for leveranse av varer og tjenester. Potensialet for nordnorske bedrifter til å bli leverandører og underleverandører til både offentlige og private bedrifter er stort. Dette krever samordning, koordinering, kompetanse og innsikt. Ved å bygge nettverk og være synlig, blir mulighetene større både for den enkelte bedrift og bedrifter samlet. NorSupport vil gjennom fornyet satsning sørge for å få i gang disse viktige prosessene. Deltakelse på Kontaktkonferansen vil derfor både kunne være starten på nye og sikre eksisterende relasjoner som er nødvendige for å komme videre. etablere en bedrift som er i forkant av de stadig strengere miljøbestemmelsene som innføres, når det gjelder vraking av biler. Disse bestemmelsene kommer av nødvendig tilpasning til EU-direktiver. Vi har kjøpt inn utstyr for nær to millioner kroner som sikrer miljøvennlig vraking, og vi vektlegger denne delen av driften sterkt også i vår markedsføring overfor kundene, sier Bjarte Kaldestad. Brukte deler For det lukter ikke velbrukt olje og bensin i de nye verkstedlokalene. Alt av væsker og metall som anses som miljøskadelig tas ut av bilvrakene som kommer inn og samles opp i containere for borthenting. Videre tar man vare på alle deler som kan benyttes. De siste årene er det blitt stadig mer vanlig at enkeltkunder, og forsikringsselskaper, benytter brukte, gode deler når noe skal skiftes Driftsinntekter 5,46 mill. Driftskostnader 5,4 mill. Driftsresultat Årsresultat Utbytte 0 Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld De ansatte Bjarte Kaldestad, Atle Martinsen, Håkan Asplund og KimLarsen eier hver 25 prosent av aksjene For 2005 har man budsjettert med ei omsetning på 7 millioner kroner. TROMS fylkeskommune Dette gjør reparasjoner både billigere og mer miljøvennlig, sier Kaldestad. Forretningsvær Vinden blåser, og det regner kaldt utenfor verkstedslokalene. Vi venter på det vi kaller godt forretningsvær, sier Kaldestad med glimt i øyet og ser ut av vinduet. I motsetning til mange andre, så ser han nemlig fram til at sneen kommer. For da er det høysesong for bilskader - og bildelsalg. Men de har fått gjort en hel del i løpet av sommeren også. Blant annet inngikk de et samarbeid med Falken om å tilby seg å hente bilvrak gratis rundt om i Tromsø-området. Det viste seg å være en glup idè. Vi har fått inn langt flere biler enn vi hadde regnet med. Fra 1. mai til 5. september har vi fått inn 354 kjøretøyer i nylokalene. Vi har nå rundt deler på lager, og vi har solgt langt bedre enn vi hadde kalkulert med, sier Kaldestad. Flere ansatte Han opplyser at man følgelig ligger 40 prosent over budsjettet for 1. halvår i år. Man har budsjettert med ei omsetning på 7 millioner kroner for Fjorårsomsetningen var på 5, 46 millioner. Til nå har kun de fire eierne arbeidet ved bedriften. Jeg har ikke sett mye til kona og ungene siden vi åpna Nå er tiden kommet for å få litt mer ordnede arbeidsforhold. Derfor vil vi ansette to nye medarbeidere i løpet av denne høsten, sier Kaldestad. Årets viktigste møteplass mellom næringslivet, Forsvaret og andre oppdragsgivere. Kontaktkonferanse mellom bedrifter i næringslivet og offentlige og private oppdragsgivere 25. og 26. oktober Vårt mål er å skaffe oppdrag! Sted: Grand Nordic Hotell, Harstad Konferansen i år er inndelt i 3 hovedtemaer: Forsvaret, Olje, gass og energi og Nordisk samarbeid. Vi åpner for spørsmål og diskusjon gjennom hele konferansen. Sentrale og viktige aktører fra offentlig og privat sektor er foredragsholdere. De vil fokusere på bedriftenes og kundenes behov. Disse vil også stille seg til rådighet både for plenumsspørsmål og spørsmål fra den enkelte. For reservasjon, nærmere info og påmelding: NORSUPPORT AS Pb. 448, 9484 Harstad Håkon Arntzen, tlf , fax eller Øystein Nermo, tlf Miljøstasjonen: Daglig leder Bjarte Kaldestad (bildet) er særs godt fornøyd med utviklingen, etter at bedriften etablerte seg i nye lokaler på Skattøra 1. mai i år. Foto: Geir Johansen Miljøstasjon -Vi benytter forresten ikke lenger begrepet bilopphuggeri. Vi kaller dette for en miljøstasjon for bilvrakhåndtering. Det skal også gjenspeiles i bedriftens samlede uttrykk: De ansatte skal sikres et godt og miljøvennlig arbeidsmiljø, og kundene skal komme til et sted som er innbydende og reint. Vi har siden åpningen fått gode tilbakemeldinger på vår framtidsrettede miljøprofil ikke minst fra de forsikringsselskapene vi har et nært samarbeid med. Denne profilen satser vi på å utvikle videre, slik at vi blir i lederskiktet på landsbasis, sier Kaldestad. Han viser fram lageret for bildeler. Hver minste del er merket, med type bil, årsmodell, når inn på lager og annet. Det er viktig for oss å ha best mulig oversikt både for å skaffe kundene det de ønsker raskest mulig, og for at vi selv skal holde datasalget oppdatert. Stadig mer av delesalget skjer nå via internett, opplyser Kaldestad. Nå er det staten som har det overordnede ansvar for bilvrakordningene. Bedriften får en driftsstønad fra staten på 600 kroner for hver bil som tas inn til demontering. Stortinget har besluttet at bilimportørene selv skal ha ansvaret for bilavfallshåndteringen fra 1. januar Geir Johansen Siktedukspesialisten SPG - spennbolt for enkel montering Gummisikteduker ww.nrapp.no Båndavskraper SIKTEDUKFABRIKKEN AS Namsos Tlf Spillum Fax NæringsRapport Nr

15 MILJØ 15 Haldorsens seddelpresse Firma Haldorsen AS i Sørreisa selger nå så mange bildeler rundt om i landet at lagerkapasiteten må økes betraktelig. At omstillingen fra bilforhandler til selger av brukte deler lønner seg, vises tydelig på omsetningstallene og på utbytte. Bare i fjor tok Haldorsen-familien ut 7,5 millioner kroner i utbytte. Grunnlaget for suksessbedriften i Sørreisa var; som så ofte ellers for en distriktsbedrift, nøkternt og enkelt: I 1968 starta den opprinnelige Altaværingen Viktor Sørensen opp med bilverkstedet V. Haldorsen & co og det første spede salg av Simca-biler på Aspelund ved Finnsnes. Noen år senere flytta han verkstedet til Sørreisa, der kona var fra. Aksjeselskap ble etablert i I tiden som har gått har sønnene og ei datter overtatt, og de eier nå alle Bilpresseren: Stein Haldorsen (bildet) leder en solid familiebedrift i Sørreisa. Nå utvides lagerlokalene, for å få plass til enda flere bildeler, som selges til hele landet. aksjene i selskapet. I mange år var Haldorsen AS en betydelig bilforhandler i fylket. Bilopphuggeri -Men etter hvert ble vi for små i markedet, og på slutten av 1990-tallet måtte vi bare innse at vi måtte finne på andre ting, sier daglig leder for Haldorsen AS, Stein Haldorsen. Siden 1978 hadde bedriften mottatt vrakpantbiler, og opp gjennom årene har man bygd opp et Rike på bildeler: Firma Haldorsen AS i Sørreisa selger nå så mange bildeler rundt om i landet at lagerkapasiteten må økes betraktelig. solid demonteringsanlegg. I 1985 kom den første bilpressa til Sørreisa-bedriften. Vi fant å ville gå stadig mer over til demontering og delesalg. Vi fikk en kjærkommen kontrakt med Statens Forurensningstilsyn om å flatpresse bilvrak fra oppsamlingsplasser fra Bodø og nordover. Senere fikk vi slikt oppdrag for SFT helt ned til Trøndelag. Det har betydd mye positivt for vår bedrift, fastslår Stein Haldorsen. Solid Regnskapstallene viser at omstillinga fra bilforhandler til delesalg har vært en suksess. Omsetningen har økt jevnt de siste årene, og fjorårsomsetningen var på 15, 2 millioner kroner. Det er en særs solid familiebedrift man har bygd opp, med eiendeler for store verdier, mye egenkapital, liten gjeld og betydelig overskudd på drift. Sånt åpner for mulig utbytte. I fjor henta Haldorsenfamilien ut rekordutbytte på 7,5 millioner kroner. Siden år 2000 er det utbetalt vel 14 millioner kroner i utbytte til de fire aksjonærene. Bygger større lager Ved siden av Troms Bildelsenter er Haldorsen AS landsdelens største leverandør av brukte bildeler. Salget foregår til hele landet, og en stadig større andel av salget foregår ved at kunder bestiller deler direkte via data. Haldorsen sier at det også er blitt mer og mer vanlig at forsikringsselskaper kjøper opp brukte deler. Man har nå bildeler for salg i Sørreisa. Salget har økt så mye at vi trenger mer lagerplass. Derfor går vi i høst i gang med bygging av en ny lagerhall på 540 kvadratmeter, vi regner med at den skal stå ferdig til begynnelsen av desember, sier Stein Haldorsen. Han sier at det dreier seg om investeringer for nær 2,5 millioner kroner. Tidligere drev bedriften også med å hente avfall fra næringslivet i containere, men denne delen av driften ble overlatt til Tromsøselskapet Perpetuum i I dette selskapet har Haldorsen-familien en betydelig aksjepost. Optimist - Jeg ser lyst på framtida for bedriften. De siste årene har vist at etterspørselen etter brukte bildeler over et vidt spekter har blitt stadig større. Vi har den store fordelen at vi gjennom mange år har fått bygd opp den tunge demonteringsdelen av bedriften, slik at vi unngår større investeringer nå. Dessuten åpner internett og ny teknologi for øvrig for helt nye muligheter som gjør at det ikke er noen ulempe å ligge ganske langt ute i distriktet, slik som vi gjør. Jeg føler at vi har et trygt og godt grunnlag for videreutvikling av vår bedrift, avslutter Stein Haldorsen. Geir Johansen Nøkkeltall for Haldorsen AS 2003: Driftsinntekter 12,7 mill. Driftskostnader 11,1 mill. Driftsresultat 1,6 mill. Årsresultat 1,5 mill. Utbytte 1,4 mill. Sum eiendeler 23,9 mill. Sum egenkapital 21,4 mill. Sum gjeld 2,6 mill. 2004: Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Utbytte Sum eiendeler Sum egenkapital Sum gjeld 15,2 mill. 11,1 mill. 4,08 mill. 3,1 mill. 7,5 mill. 26,6 mill. 16,9 mill. 9,6 mill. Stein Haldorsen er daglig leder og styreleder for Haldorsen AS. Han eier 29 prosent av aksjene. Tore Haldorsen og Johannes Haldorsen eier hver 28 prosent av aksjene, mens Bjørg Haldorsen eier 15 prosent. Familien eier 23,3 prosent av aksjene i søppelselskapet Perpetuum i Tromsø, via Perpetuum Holding AS. Man eier også 25,5 prosent av aksjene i Lars Eriksen Maskin AS, Sørreisa. Stein Haldorsen er styremedlem i Perpetuum Holding AS, samt i Sørreisa Sentrumsbygg AS. NæringsRapport Nr

16 16 TRANSPORT FFR AS: Glimrende Fjoråret ble glimrende for Finnmark Fylkesrederi. Driftsresultatet ble på hele 43,7 millioner kroner, opp med 6,7 millioner fra 2003, og på bunnlinjen havnet det 28,7 millioner kroner, 6,7 millioner bedre enn forrige rekordår, i For eneeieren, Connex Norge fremstår kjøpet av FFR som mer og mer gullkantet. På to år har eieren hentet seg mer enn 46,1 millioner kroner i utbytte fra datterselskapet i Finnmark. Det er snart en fjerdedel av kjøpesummen. I tillegg har Connex lånt over 100 millioner kroner av datteren. Det er fristende å sammenligne FFR med f. eks Helgelandske, Connex siste oppkjøp, som har en omsetning på nær en halv milliard kroner, men store problemer med lønnsomheten. FFR hadde i fjor samlede inntekter på 322,2 millioner kroner, en økning på vel 14,5 millioner kroner fra året før og tjener altså svært godt. Det spørs om ikke årsaken til forskjellen ligger i fylkesbyggene i henholdsvis Bodø og Vadsø, for FFR mottar 164,2 fra det offentlige i form av kjøp av tjenester, av en omsetning på 322 millioner. Helgelandske fikk 153,7 millioner fra det offentlige for offentlig kjøp av ruteproduksjon, av en samlet omsetning på 493,5 millioner. Det er tankevekkende tall. For det er utvilsomt at FFR har fått en svært gunstig avtale med Finnmark fylkeskommune, men den varer altså bare til Innen da må den re-forhandles. Om den neste blir like gunstig for FFR, gjenstår å se. Glimrende kjøp Uansett lar det seg ikke stikke under en stol at oppkjøpet av Finnmark Fylkesrederi har vært en braksuksess for det franskeide storkonsernet. Kjøpet kostet Connex mindre enn 200 millioner kroner, og vi ser allerede konturene av at de første fem års drift vil betale minst 60 prosent av kjøpesummen, samtidig som resten finansieres med lån fra FFR. At det kan komme tøffere tider fra 2008 er derfor til å leve med for Connex, som har lang erfaring i å omstrukturere og å rasjonalisere bedrifter som sliter med lønnsomheten. Det har fagforeninger innen transportbransjen i hele Vest-Europa fått erfare, uten at vi skal forskuttere noen slike konflikter i Finnmark. FFR mottar mer enn halvparten av sine inntekter fra offentlige tjenestekjøp. Det gjør selskapet sårbart for politiske endringer. For til syvende og sist er det Staten som bestemmer hvor mye Finnmark fylkeskommune skal kunne bruke på samferdsel, og vi kan garantere at Staten og Samferdselsdepartementet vil være uten sentimentale følelser for aksjonærene i Connex eierselskap i Frankrike, børsnoterte Veolia. Resultatmessig trollmann. Daglig leder i FFR, Stig Solheim leverer glimrende resultater på løpende bånd til sine franske eiere. Glimrende resultat Et driftsresultat, før finansposter og skatt på 13,5 prosent av omsetningen er glimrende. Vel og merke for bedriften, og muligens ikke for de som betaler for resultatet. Om vi sammenligner med Helgelandske, som altså Connex nettopp har kjøpt, så er forskjellen slående. I fjor hadde selskapet et elendig år, men 2003 var slett ikke verst for Helgelandske. Likevel ble driftsresultatet før finans- og skatt på bare 3,7 prosent. Skulle Helgelandske vært på FFR s lønnsomhetsnivå måtte selskapet det året ha operert med 64,4 millioner i driftsresultatet, et resultat som vel måtte kalles for utopisk for Helgelandske. Nå var FFR et meget veldrevet selskap lenge før Finnmark fylkeskommune solgte selskapet til Connex. Men overskuddene før salget var rett nok solide, men langt fra de nivåer vi har sett de siste to årene, under Connex eierskap. Ett er vel sikkert. Med de resultater som FFR har vist de to siste årene så er det neppe trolig at selskapet hadde blitt solgt for mindre enn200 millioner. Men i Finnmark er nok dette et ikke-tema. Salget kostet i sin tid blod. Politisk blod, da egenrådige toppolitikere i Finnmark Ap, med daværende fylkesordfører Evy-Ann Midthun i spissen valgte å selge 100 prosent av selskapet, til et selskap som er børsnotert i Paris? Var det noen som snakket om salg av arvesølvet? Finn Bjørnar Hansen Torghatten Trafikkselskap ASA: Kostbare døtre Torghatten Trafikkselskap ASA, (TTS) med hovedkvarter i Brønnøysund er fortsatt en juvel i den nordnorske transportbransjen, med nettoverdier på nivå med f. eks.tfds NæringsRapport Nr Men TTS er verken børsnotert eller driver med hurtigrutedrift, og har kjernesunn økonomi. Derfor er det heller ikke daglig i medias søkelys, noe administrerende direktør Brynjar Forbergskog neppe beklager. I fjor kjøpte TTS seg opp i selskapet Norgesbuss, fra 39 til 54 prosent, og konsoliderte etter hvert selskapet inn i sine konsernregnskaper. Norgesbuss viste seg å værte langt fra noe gullkantet kjøp. Selskapet gikk på et gedigent underskudd, og TTS måtte belaste eget konsernregnskap med 72,8 millioner kroner i dekning av underskudd og nedskrivning av aksjer. På bunnlinjen for fjoråret havnet det dermed 26,3 millioner kroner i morselskapet. Noe styret ikke er særlig tilfreds med. For 1. halvår i år var resultatet på ca 37,7 millioner kroner, noe Bjørnar Forbergskog er noe mellomfornøyd med. Han setter sin lit til et bedre resultat for 2. halvår, sier han til Næringsrapport. Denne gangen er det datteren, Bastø Fosen AS, som ikke innfrir. Stor, og blir større TTS har etter hvert vokst til et meget betydelig transportkonsern, med nærmere ansatte og driftsinntekter på nærmere 1,2 milliarder kroner i fjor. I år vil omsetningen trolig vokse til 1,5 milliarder.konsernet har en egenkapital som nærmer seg 360 millioner kroner, men også en langsiktig gjeld opp mot 810 millioner kroner. Likevel har selskapet solid finansiell muskulatur, og kan med en kontantbeholdning på over 170 millioner kjøpe det meste, dersom det skulle dukke opp en interessant forretning. Konsernet består faktisk av 26 selskap, og det er både døtre og datterdøtre. I halvårsberetningen sier da også Forbergskog at det vil være naturlig å se nærmere på struktur. Det er det nok mange som har ventet på. Torghatten er i dag et konglomerat, der den viktigste datteren, Fosen Trafikklag er børsnotert, i motsetning til dominerende eier (71,3%) Torghatten Trafikkselskap. Omtalte Bastø Fosen er igjen en heleid datter av Fosen, og slik sett en datterdatter av TTS. Trolig ligger det gevinster i en mer strømlinjet struktur. Med Connex som nabo Nå har TTS fått gigantselskapet Connex som nærmeste nabo, i Sandnessjøen, noe Forbergskog tar med sinnsro. Vi kan ane at også TTS snuste på Helgelandske i Sandnessjøen, men at selskapet ikke fant prisen tilrådelig. Pussig nok var TTS også inne i bildet da Connex kjøpte FFR for et par år siden. Også den gang var prisen nokså avgjørende for at TTS trakk seg ut. Men fra flere kilder har vi hørt at TTS aldri fikk koplet et salg til en avtale om fremtidig rutekjøp fra eieren, Finnmark fylkeskommune. Trolig hadde fylkeskommunen for lengst bestemt seg for hvem de vil selge til. Men dette er historie. TTS er under ingen omstendigheter til salgs, i hvert fall ikke så langt Forbergskog kjenner til. Og hvorfor skulle noen ville selge? I fjor fikk aksjonærene vel 21,4 millioner kroner på deling. Det er snaue 5 kroner pr. aksje i utbytte, og i det selskapet selv beskriver som et dårlig år. Selskapets aksjer er notert på TDN-listen over unoterte aksjer, og kursene har variert fra 126 til 130 i den senere tid. Dog er det kun mindre poster som omsettes. Familiene Torgnes og Forbergskog er dominerende blant eierne, sammen med andre lokale aksjonærer. Flittig kjøper Som nevnt består TTS-sfæren av 26 selskaper. Men selskapet har vært en flittig kjøper av stort og smått gjennom mange år. Blant anleggsaksjene finner vi andeler i ca 15 selskaper. I tillegg har selskapet aksjeposter i markedsbaserte og børsnoterte selskaper.anleggsaksjene er vurdert til vel 22,7 millioner kroner. Øvrige markedsbaserte aksjer til Rik og lønnsom. Administrerende direktør Brynjar Forbergskog i Torghatten Trafikkselskap. Konsernet passerer 1,5 milliarder i omsetning i år, og vokser kraftig gjennom oppkjøp. Ikke alle er like lønnsomme. ytterligere 4,4 millioner kroner. I tillegg er det satt en rund million i aksjefond. I tillegg til alt dette har TTS også en annen sparebøsse, i form av plasseringer i obligasjoner, sertifikater fonds og lignende. Denne porteføljen alene er beregnet til 58 millioner kroner. Så vidt vi forstår er dette plasseringer av overskuddslikviditet, og viser til fulle at konsernet befinner seg i svært gunstig økonomisk situasjon.

17 TRANSPORT 17 Kato Air AS: Ikke lett å erstatte Kato Air har vært en slags luftfartens enfant terrible i nordnorsk luftfart. Og et selskap som hadde vansker med å bli tatt alvorlig i startfasen. Akkurat det har endret seg. Selskapet har i hovedsak fløyet på ruten mellom Bodø og Narvik, og ble i startfasen mer eller mindre utsatt for en hetskampanje fra folk i Ofoten, som klaget over det meste når det gjaldt selskapet. Tre ting har imidlertid bidratt til at selskapet fortsatt flyr, og at kritikken har forstummet. For det første en ulykke på Bodø Lufthavn i 2003, som dokumenterte kvaliteten på de flygerne selskapet har ansatt. For det andre at samferdselsdepartementet ikke fant et eneste flyselskap i Europa som var villig til å overta flyruten for det departementet var villig til og betale. Det første til at Kato Air måtte fortsette å fly også etter at avtaleperioden var utløpt, men til atskillig bedre betingelser. I fjor høst syslet eierne, ekteparet Karl-Johan og Torlaug Karlsen for alvor med tanker om legge ned selskapet, som et resultat av all motstand og motvilje selskapet hadde møtt. Men så kom en ny episode i selskapets historie, og en episode som også er temmelig enestående i både norsk og internasjonal luftfartshistorie. En asylsøker gikk til angrep på pilotene og prøvde rett og slett å styrte flyet like før innflygning til Bodø. Takket være en heroisk innsats fra flygere og passasjerer ble flyet berget. Igjen dokumenterte Kato Airs flygere ganske eksepsjonelle kvaliteter, og etter det har kritikken mot selskapet forstummet. Det er faktisk selskapet vel unt. For mye av kritikken var både smålig og åpenbart rettet mot et krav om at det egentlig burde være Widerøes maskiner som skulle trafikkere denne ruten. Det ville i så betydd å bryte med det konkurranseprinsippet som myndighetene har lagt opp til, Kato Air AS er del av et aldri så lite konsern der Kato Eiendom er morselskap. Selskapene hadde en viss reduksjon både i inntekter og utgifter i fjor. Men det gikk rett vei. Inntektsreduksjonen var på vel 2,3 millioner kroner, mens kostnadene gikk ned med vel 3,5 millioner. Det styrket driftsresultatet med 1,2 millioner kroner til 11,8 millioner for fjoråret. Etter skatt og finansposter havnet årsresultatet på 7,5 millioner kroner, en bedring på en knapp million fra året før. Eierne valgte å ta ut 8,1 millioner kroner i utbytte, mot litt under 2,5 millioner året før. Det er ikke unaturlig, med tanke på de skatteendringer som er bebudet. I 2003 fikk Kato Air 10,7 millioner fra samferdselsdepartementet for å trafikkere mellom Ofoten og Bodø. I 2004 ser vi at dette beløpet har vokst med nesten 4,0 millioner kroner. Her ser vi effekten av at myndighetene rett og slett ikke fant noen andre som var villig til å drive ruten på myndighetenes opprinnelige betingelser. Vi ser dessuten at passasjerinntektene faktisk også økte med vel 2,8 millioner kroner fra 2003 til Det betyr at synet på både selskapet og flytypen har vært under endring. Og det ble nok ikke svekket av de senere begivenhetene, som jo er temmelig enestående i luftfartshistorien. Finn Bjørnar Hansen På nippet til å gi opp. Styreledet i Kato-gruppen, Karl-Johan Karlsen møtte mye motgang da han og kona startet Kato Air. Men de holdt ut. Heli-Team AS: Kraftig resultatforbedring Heli-Team er helikopterselskapet fra Harstad som i fjor økte driftsinntektene med nesten en fjerdedel. Som fordoblet driftsresultatet, og som firedoblet resultatet på bunnlinjen. Det er ingen dårlig prestasjon, selv om noe av resultatet kan tilbakeføres til reduksjonen i rentenivået, som nesten halverte rentekostnadene i selskapet. Kort sagt, Heli-Team hadde et godt år i fjor, der selskapet forbedret seg på de fleste områder. Det økte driftsinntektene med nesten 3,3 millioner kroner, og klarte å holde driftskostnadene i sjakk selv om også disse økte med nesten 1,2 millioner. Det fordoblet driftsresultatet før finansposter og skatt fra 1,4 i 2003 til 2,8 millioner kroner i fjor. Finanskostnadene ble halvert fra 0,9 til 0,5 millioner og etter skatt landet resultatet på 1,7 millioner kroner, mot 0,4 millioner i Reduserer lånebyrden Av balanseutviklingen ser vi at bedriften også har klart å redusere sin langsiktige gjeld med nær 3,0 millioner i fjor. Bedriften har en tidligere omtalt trekkrettighet i bank på 18,250 millioner kroner, noe som gir stor fleksibilitet rent kredittmessig. I 2003 trakk selskapet vel 14 millioner kroner av denne kreditten, men klarte seg i fjor med vel 11 millioner. Egenkapitalen er på vel 5,0 millioner etter at eierne bestemte at 1,1 millioner kroner av fjorårets overskudd skulle forbli i bedriften. Eneeieren av Heli-Team, Bente Slåtto Steien, tok denne gangen ut 0,6 millioner i utbytte, etter et utbyttefritt år i Alt ble bedre i fjor. Daglig leder i Heli-Team, Bente Slåtto Steien har et sterkt år bak seg. Ektefellene Bente Slåtto Steien og Bjørn Harald Steien eier i tillegg et bygg med landingsplass for helikopter som de leier ut til Heli-Team. Bygget er organisert som eget selskap, Heli Eiendom, som eies av de to ektefellene med en halvpart på hver. Bygget var god forretning i fjor, med et årsresultat på snaue 0,3 millioner kroner. Paret tok ut et utbytte på 0,4 millioner kroner fra dette firmaet. Heli Eiendom var ingen god forretning i 2003 med et resultat minus kroner. Revisorbrøler Revisjonsberetningen for Heli Eiendom for 2004 er et kapitel for seg. Selvsagt er revisjonsberetningen som den skal være for et veldrevet og velorganisert firma, som drives i ordnede former. Men vi stusser når vi ser at revisor har brukt underskuddstallene for 2003 på minus i revisjonsberetningen for firmaet for I 2004 hadde Heli Eiendom et ordinært resultat på pluss kroner. Vi er klar over at revisorer kan ha det travelt når de avgir beretningene sine, men de bør vel kvalitetssikre det eneste avvik fra standardformuleringene i revisjonsberetningen, nemlig årets resultat? Forberedt på vinteren? Har du fyringsanlegg som fyller dagens krav til komfort, energikostnader og miljø? Møt vinterkulda med et nytt gass- eller oljefyrt varmluftsaggregat fra Dantherm. Da får du skikkelig varme når du trenger den der du trenger den. Du oppnår gunstig fyringsøkonomi gjennom luftoppvarming direkte - uten omveien om vann. Betyr enkel installasjon, liten treghet og minimalt energitap Effektiv til oppvarming av produksjons- og verkstedlokaler, telthaller og store rom Ypperlig til å «ta toppene», for hurtig oppvarming etter nattsenking, åpne porter m.m. Stort utvalg: kw Gass eller olje Gass eller olje Ta kontakt for nærmere informasjon om varmluft! A/S Dantherm - Postboks Tønsberg Telefon Telefaks E-post: dantherm.no@dantherm.com NæringsRapport Nr

18 18 TRANSPORT AS Nordlandsfly: Fart i propellen AS Nordlandsfly, helikopterselskapet med base i Mosjøen fyller tjue år i år. Dog ble jubilanten kun stiftet i Operativt ble selskapet først året etterpå, forteller Anne Severinsen, som er selskapets eneeier. Det ble hun faktisk under stiftelsen, rett og slett fordi partnerne, faktisk var svenske statsborgere, og i henhold til daværende luftfartslovgivning, ikke kunne eie luftfartøyer i Norge. Det er en litt kronglete og innfløkt historie, som vi skal utelate her. Vi bare konstaterer at den ene partneren forsvant ut av bildet ganske fort, men den andre ble. Til de grader. For Anne giftet seg med ham, og sammen har de både fått barn og har drevet frem en annen baby, nemlig Nordlandsfly, som nå er et knøtt lite, men særdeles veldrevet konsern. Konsernet består av tre deler. Et driftsselskap, som fungerer som et slags morselskap, et eiendomsselskap, Lama Invest AS, som eier og leier ut et helikopter, og Helibygg AS, som eier og leier ut hangaren, som selskapene bruker på Mosjøen Lufthavn. Alle tre er solide overskuddsforetak, og alle tre er fri for langsiktig gjeld og sitter på betydelige verdier. Overskuddene fordeler seg med snaue 0,3 millioner fra Nordlandsfly, 0,35 millioner fra Lama Invest og 0.12 millioner fra Helibygg. Det lyder ganske smålåtent, men samlet er 0,75 millioner kroner i pluss ikke så verst for et selskap med to ansatte. Eieren tar dessuten nå for en gangs skyld ut utbytte. Av gode skattemessige Billigste helikopter selskaps direktør i Norge. Garantert. Daglig leder i Nordlandsfly-selskapene i Mosjøen, Anne Severinsen. Feirer snart jubileum. Hennes mann og flygesjef, Karl Gustav Backlund til høyre. grunner. Samlet tar Anne Severinsen ut nesten 2,3 millioner kroner i utbytte fra sine tre bedrifter. Og pengene går omtrent rett tilbake til virksomhetene. Anne Severinsen er sannsynligvis fortsatt den billigste helikopter selskaps direktøren i Norge, om ikke i verden. Av regnskapene fremgår det at hun nå er nådd opp i kroner i årslønn. Av årsberetningen går det for øvrig frem at arbeidsmiljøet er godt. Det er jo betryggende. Men arbeidsmiljøet er ikke det eneste som er godt i Nordlandsfly Selskapenes helikoptre er snart nedskrevet, og om selskapets eier føler for det kan hun snart snu seg og kjøpe seg noe nytt. Med en kontantbeholdning på 3,2 millioner kroner har hun betydelig handlefrihet. Nå er Anne Severinsen styreleder i samtlige tre selskaper under Nordlandsfly parasollen. Det er et verv hun utfører uten godtgjørelser av noe slag. Og styremedlem Karl Gustav Backlund? Han får heller ikke noe i styrehonorar, men han flyr og får lønn, og dessuten bor han sammen med styrets leder og eneeier. Finn Bjørnar Hansen AS TIRB: Mest solid i N-Norge Troms Innland Rutebiler er en aldri så liten juvel i Troms, og vi forstår godt at TFDS gjerne vil sikre seg denne som en del av et ellers skrantende konsern. TRANSPORT Effektive transportløsninger for eksportører og importører i Nord-Norge Transport Spedisjon Fra våre strategisk plasserte kontorer i Narvik og Tromsø betjener vi hele landsdelen Hovedkontor Narvik: Tlf Fax: post@nnsped.no Avd. Tromsø: Tlf Fax: post@nnsped.no Luto, Narvik SPEDISJON For juvelen er rik, steinrik, med en bokført egenkapital på 158,1 millioner kroner. Fjoråret var et normalår for TIRB, der konsernet oppnådde et årsresultat på 11,7 millioner kroner. Noen få kroner bedre enn året før. Men det var konsernet, for morselskapet, AS TIRB hentet ut egenkapital fra sine døtre, faktisk 30,8 millioner kroner, noe som ga et ordinært overskudd på snaue 39 millioner kroner i morselskapet. For øvrig var fjoråret et middels år, men med jevn vekst i driftsinntekter på 6,2 millioner til 224,2 millioner, og med økte kostnader på 5,6 millioner kroner. Morselskapets overskudd ble delt med eierne, som fikk 12,2 millioner i utbytte, 7,2 millioner i ordinært utbytte og 5,0 millioner i ekstraordinært utbytte. Resten 26,8 millioner gikk til annen egenkapital. Det betyr at eierne av TIRB på to år har fått 16,7 millioner kroner for aksjene sine, og det betyr nok noe for kommuner i Troms, som fortsatt sitter på eiersiden. For ikke å snakke om TFDS, som etter hvert har vokst til i overkant av 30 prosent på eiersiden etter kjøp av også Lenvik kommunes post på 8,46 prosent. Mye tyder på at TFDS også innen årets utgang vil ha sikret seg Tromsø kommunes 10 prosent eierandel i TIRB. Først og fremst fordi Tromsø kommune er i en økonomisk tvangssituasjon, og må selge både TIRB-aksjene og sine 88,88 prosent av Tromsbuss. I TFDS vet man nok hva man gjør, for TIRB har anleggsmidler Trygg og god: Administrerende direktør Martin Eliassen i TIRB, leverer utmerkede resultater. verdsatt til 160,2 millioner kroner, og omløpsmidler på 54,6 millioner kroner. Egenkapitalen er, som nevnt på 158,1 millioner, og langsiktig gjeld er praktisk talt ikke eksisterende. Selskapet er selvfinansierende når det gjelder investeringer, der driftsmidler veier tyngst. I fjor investerte konsernet for 25,8 millioner kroner, uten å låne penger. Derimot har selskapet en heller beskjeden kontantbeholdning på bare vel 7,4 millioner kroner, mens 20 millioner kroner er investert i markedsbaserte finansielle instrumenter. I dagens renteleie er nok det klokt, forutsatt at slike investeringer forvaltes aktivt. Skreddersydd anbudsvarsling rett til din PC! Kompetanse og Informasjon om Offentlige anskaffelser anbud@kionor.no Tlf NæringsRapport Nr

19 TRANSPORT 19 Bjørklids Ferjerederi AS Ressurs for lokalsamfunnet Bjørklids Fergerederi driver riksveiferjene over Lyngenog Ullsfjorden. Begge veistrekningene har økende trafikk, og rederiet nærmer seg nå en halv million personer og en kvart million personbilenheter i året, og det merkes på lønnsomheten. Driftsinntektene var i fjor på 50,8 millioner kroner, en økning på nær 5,7 millioner fra året før. Driftsresultatet før finans- og skatt havnet på 8,1millioner, et pluss på 1,1 millioner fra Også Bjørklids har hatt glede av et lavt rentenivå. Finanskostnadene ble mer enn halvert fra 2003 til i fjor og ga et resultat på bunnlinjen på snaue 4,0 millioner kroner. Året før var det på 1,1 millioner kroner. Forbedringen er påtakelig. Ferjedrift er kapitalkrevende. Særlig hvis man eier tre av dem. Anleggsmidler er ført opp med 96,1 millioner, Omløpsmidler er på 17,7 millioner, der kontantbeholdningen, som i fjor vokste fra under 8 millioner til 15,8 millioner, er viktigste post. Langsiktig gjeld er på 94,3 millioner, men egenkapitalen har vokst til 10,8 millioner kroner, i ett jafs. For fjorårets overskudd på snauer 4 millioner kroner går rett inn i bedriften. Familien Bjørklid er nøkterne. Ikke bare avstår de fra utbytte, men styret, som består av tre familiemedlemmer tar seg heller ikke betalt for styrejobben. Det er mer sjelden. Finn Bjørnar Hansen Hopp i lønnsomheten i fjor. Daglig leder i Bjørklids Ferjerederi, Kjell Mikal Bjørklid firedoblet nesten resultat i fjor, takket værte halvering av rentekostnader. Senja Rutebil AS: Stadig i pluss Senja Rutebil holder koken til tross for fallende passasjerog godsinntekter i de ordinære rutene. Derimot opplever selskapet en kraftig vekst i turkjøring og utleie av busser. Muligens vil det bli fremtidens viktigste satsingsområde, for selskapet, for lønnsomheten har sunket betydelig de siste par årene ARCTIC MARKETING SUMMIT B NORDENS STØRSTE MARKEDSFØRINGSKONFERANSE RADISSON SAS GRAND ROYAL HOTEL I NARVIK DEN 20. OKTOBER KL Verdens mest etterspurte foreleser, professor, æresdoktor ved 12 universiteter og markedsguru gjennom 30 år. Lær og bli inspirert av mannen som har rådgitt noen av verdens største selskaper som AT&T, IBM og General Electric samt vært konsulent for en rekke stater og regioner. PHILIP KOTLER Europas ledende fremtidsforsker - mannen bak the dream society ROLF JENSEN Markedsdirektør i verdens største markedsføringsorganisasjon for sjømat CHRISTIAN NORDAHL PhD og forsker ved Norges Handelshøyskole NINA M. IVERSEN Finansminister og nestor i norsk næringslivspolitikk PER-KRISTIAN FOSS REGIONAL MARKETING B STORYTELLING B MARKETING OF TOMORROW good companies will meet needs; great companies will create markets P. Kotler Philip Kotler Rolf Jensen Christian Nordahl Nina Marianne Iversen Per-Kristian Foss Utvid din horisont og la denne dagen gi deg lærdom til å tilpasse din virksomhet til fremtidens markeder, lokalt og globalt. Velkommen den 20. Oktober. Påmelding: Tel: og Fax: Internett: - Epost: info@arcticsummit.no HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE: PARTNERE: Presenteres av: AbasemarkB as Selskapet hadde i fjor driftsinntekter på vel 25,5 millioner kroner, en nedgang på snaue 0,3 millioner kroner fra året før. Driftsresultatet endte på en kvart million kroner mot nesten 0,7 millioner kroner året før. Ordinært resultat etter finansposter og skatt havnet til slutt på vel 0,1 millioner, mot nesten 0,4 millioner året før. Det er ingen lystelig resultatutvikling. Men selskapet investerte i fjor i to nye busser og en ny godsvogn, og har så visst ingen planer om å legge inn årene. Selskapets vognpark er verdsatt til 10,3 millioner kroner, og eiendeler er totalt verdsatt til nær 15,3 millioner kroner. I motsatt ende økte langsiktig gjeld kraftig i fjor, fra 2,9 til 6,4 millioner kroner. Egenkapitalen er på 5,8 millioner kroner. Senja Rutebiler er lokalt kontrollert, så vidt det er. Troms Innland Rutebiler, (TIRB) eier 49,3 prosent av aksjene, mens to lokale aksjonærer sitter på resten. Selskapet har et åpenbart problem på grunn av en generell nedgang i både passasjertrafikk og gods, og slik selskapet selv fremstiller det i sin årsberetning ser det ut til å være små muligheter for å endre på dette. For passasjertrafikken er nedgangen rett nok beskjeden, men er likevel alarmerende på lengre sikt dersom dette ikke møtes aktivt på kostnadssiden. Det er der veksten i turkjøringen også kan gi vi viktige bidrag til driften. Ifølge årsberetningen vokste turkjøringen med nesten 30 prosent i fjor. Det gir både perspektiver og muligheter. Samtidig leser vi at selskapet har hele 44 ansatte. Det må bety mange deltidsansatte. Gode transportløsninger på jernbane Ofotbanen AS bruk vår kompetanse til din fordel Dedikert og profesjonell på transportløsninger Vi utfordrer tradisjonelle løsninger Våre lokførere vil ikke skuffe deg Hele Skandinavia som marked tlf fax Stagnerende lønnsomhet. Disponent Karl Erik Vaeng i Senja Rutebil AS har en utfordring når det gjelder å tjene penger. NæringsRapport Nr

20 NæringsRapport Nr REISELIV OG TRANSPORT Fusjonsforhandlingene OVDS TFDS: Mange skjær i sjøen Det skal ikke bli noen enkel jobb å få i stand en avtale om fusjon mellom de tro rederiene. Det formelig yrer av følsomme problemstillinger mellom de to fusjonskandidatene, og en ting er hva nøkterne forhandlere finner rimelig, så er det noe ganske annet hva en generalforsamling er villig til å godta. For begge rederiene er sterkt og dypt forankret i sine lokalsamfunn, og de mobiliserer sterke følelser. Derfor vil forhandlingene denne gangen gå på stram line, og blant de vanskeligste problemstillingene forhandlerne må bli enige om er verdifastsettelse, organisasjonsform, børsnotert eller ikke? Hovedkontor, hvor? Administrerende direktør, hvem? Styreformann, alternerende eller? For å nevne noen. Flotte båter. Bare synd at de går med nesten kroner i underskudd. Pr dag. Verdi: Forrige gang fusjonsforhandlinger fant sted mellom de to rederiene, ble bytteforholdet på aksjene enkelt satt til 1-1. De to rederiene ble ganske enkelt ansett å ha lik verdi. Så enkelt er det ikke denne gangen. TFDS er notert på Oslo børs, en børs som gjennom lang tid har priset rederiet til under 570 millioner kroner. Dog med minimal omsetning av aksjene, og en betydelig fallende kurs ettersom de dårlige nyhetene har kommet fra selskapet. Nyheten om fusjonsforhandlinger gjorde for øvrig intet stort inntrykk på børsen. Omsetningen var aksjer og prisen lå så vidt over 70 kroner pr. aksje. OVDS er ikke børsnotert, men er registrert på TDN-listen over unoterte aksjer. Også der har omsetningen vært laber, og prisen har ligget rundt 55 kroner i lang tid. Nyheten om fusjonsforhandlingene beveget ikke aksjekursen med så meget som en krone, men det ble faktisk omsatt en mindre post den 8. september. Kursen priser OVDS til vel 642 millioner kroner. Men børsen, og en liste over omsetningen av unoterte aksjer vil garantert ikke ligge til grunn når selskapene skal drøfte bytteforholdet. Likevel gir de en pekepinn på hvor komplekst dette spørsmålet er. I tillegg har TFDS et blødende sår i form av aksjemajoriteten i Fjord Line, som rett nok er lovet avhendet med det første, men TFDS har også et annet problem. Et konvertibelt obligasjonslån på 150 millioner kroner, som når som helst kan konverteres til aksjer. Rett nok til overkurs, men likevel. Problemet er at dette obligasjonslånet, som ble plassert i utlandet, kan kjøpes av hvem som helst, som dermed vil kunne sitte med det som tilsvarer 1,363 millioner TFDS-aksjer i det nye selskapet. Å få en ny inn på eiersiden, som faktisk er like stor som dagens største eier i TFDS, Sparebanken Nord-Norge, er ikke bare behagelig. Bankene som er långivere til TFDS har tidligere fastsatt forholdsvis strenge regler for rederiets økonomiske handlefrihet, både når det gjelder investeringer, utbytte, samt annen virksomhet. Dette fremgår klart av emisjonsprospektet fra i fjor. Rett nok har TFDS reforhandlet sin låneportefølje, men om alle disse begrensningene er fjernet er ukjent. Om dette er både rederi og banker tause. Derimot er vi ikke kjent med at OVDS har lignende begrensninger på sin handlefrihet. Etter det siste årets finansielle operasjoner er vel det mer enn tvilsomt. Organisasjon: Det har vært nærmest ansett som opplest og vedtatt at en utskillelse av Hurtigruten i et eget selskap ville kunne gjøre susen når det gjelder å styrke lønnsomheten. Så enkelt er det neppe. Et eget hurtigruterederi med samtlige 11 fartøyer er i dag ikke i stand til å betjene de enorme gjelds- og driftskostnadene forbundet med skipene. Bankene vil nok kreve en organisasjonsform som sikrer at det nye storrederiet står fullt og helt bak alle forpliktelser, og vil neppe godta et konglomerat med uklare ansvarsforhold. Hvor? Lokalisering vil bli et kjernespørsmål i forhandlingene. Først og fremst av politiske og patriotiske årsaker. For egentlig er det temmelig likegyldig for et nytt rederi om hovedkontoret ligger i Narvik eller i Tromsø. Selve vitsen med en fusjon er å få gevinster i forhold til driftskostnader. Det betyr redusert bemanning fordi dobbeltfunksjoner kan elimineres i et fusjonert selskap. Det betyr at folk må gå, både i Tromsø og i Narvik. Slik situasjonen er på det emosjonelle feltet går det mot en delt løsning, noe som neppe er økonomisk optimalt, men snarere følelsesmessig og politisk nødvendig. Hvem? Hvem skal bli toppsjef, og hvordan skasl styret settes sammen og ledes. Også dette er spørsmål med stor symbolverdi. Det er likevel vanskelig å tenke seg annet enn at rederiene må dele på toppvervene og toppjobbene. Gevinster? De vil komme etter hvert som effektene av den uunngåelige rasjonaliseringen etter en fusjon melder seg. Men det vil ta tid. For først vil en slik nedbemanning åpenbart kreve sluttpakker og andre kompensasjoner, som vil koste dyrt. Det er også tidkrevende, for først skal slike kompensasjoner utarbeides, så skal det forhandles, og gevinstene vil trolig først komme etter et år eller to. Om tidsskjemaet holdes slik at en fusjon kan finne sted , så vil de økonomiske gevinstene neppe komme før i 2007/08. Før det vil faktisk fusjonen være en ikke ubetydelig økonomisk belastning. Motstand? Den vil garantert ikke være ubetydelig i både Narvik og Tromsø. Dessverre er fusjonen helt nødvendig for å få en effektiv utnyttelse av ressursene, og i det lange løp kan ingen av rederiene klare seg på egne ben. Likevel er det varierende hvor lenge hvert av dem kan holde ut. Det vil i så fall være å legge opp til en seigpining av rederiene, som ingen vil være tjent med. Heller ikke de største kraftpatriotene. Faktum er at Hurtigruten, som er og blir vår viktigste og største reiselivsmessige investering i landsdelen går med store, og økende underskudd. Denne satsingen kan ikke i det lange løp være avhengig av årlige overføringer fra rederienes øvrige virksomheter, men må bringes i balanse. En fusjon er trolig bare ett av mange tiltak som er nødvendig for å få dette til. Et annet tiltak er nettolønn. Men det er det opp til regjering og Storting å ta stilling til. Derimot kan vi garantere sjefsredaktør Hans Kr. Amundsen i avisen Nordlys at spørsmålet om å legalisere tax-free salg om bord i hurtigrutene er et ikke-tema, selv om redaktøren foreslo dette på lederplass i landsdelens største avis den 20. august i år. Muligens vil han skjønne dette dersom han setter seg inn i de betingelser som er knyttet til skattefrihet for omsetning av varer om bord i et skip. Som for eksempel trafikk i internasjonalt farvann, og ankomststed i et annet land. Etter hva vi kan se har Hurtigruten i år hatt et underskudd på til sammen 75 millioner kroner i første halvår. Det er formidabelt. For det er 6,8 millioner kroner i gjennomsnitt pr. fartøy, og et daglig underskudd på nesten kroner pr. fartøy pr. dag Det er dette som er utfordringen, og som det vil bli svært krevende og rette opp. Finn Bjørnar Hansen Narvik det naturlige knutepunktet for distribusjon av gods og varer på Nordkalotten NARVIK HAVNS FORTRINN: For nærmere informasjon: Dypvannskai med jernbanespor som har forbindelse sørover gjennom Sverige og østover gjennom Sverige, Finland, Russland og Kina Containerkran E6 som passerer nord/sør E10 som passerer øst/vest Anløp av Nor Lines to ganger ukentlig Containerrute Narvik Mo i Rana Containerrute Narvik norskekysten Bremerhafen Hamburg Rotterdam Immingham Narvik Havn KF Telefon Fax narvikhavn@narvikhavn.no