Abstracts til sesjonsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Abstracts til sesjonsprogram"

Transkript

1 Abstracts til sesjonsprogram organisert etter program Onsdag 18.9 kl A1 HØYTRYKK/LAVTRYKK- OM TRYKKAVLASTNING Dansk trykmålingsundersøkelse 2012 i kontekst dynamisk/statisk trykaflastning i et perspektiv Lars møller, Medema Dansk trykmålingsundersøkelse 2012 i kontekst dynamisk/statisk trykaflastning i et perspektiv" Tryksår hvorfor opstår de? Tidlige tryksårs studier fra 1882 og 1922 og senere beskriver faren ved lavt tryk over tid samt at tiden er vigtigere end intensiteten af tryk.phd og Ass. Professor Christian Gammelgård Olesen,. Ålborg University - AnyBody Research Group Dept. Mech. Eng. Aalborg University, har I studiefra 2012opstillet computer modeller, kaldet Anybody modeling system, some r et inverse dynamisk system, med en model af den menneskeligekrop med muskler, knogler, ligamenter mm, over 1000 muskler. Computer kroppen kan interagere med omgivelser og kan bruges til at optimere kroppens bevægelser i siddende de eller liggende stilling og til at optimere omgivelser. I forsøget bruges den siddende model med vinkler og distancer, og dette udregnes af computer mellem kroppen og stol. Forsøget valideres op imod en rigtig person. Der kigges på shear force op imod sæde og ryg vinkel. Der konkluderes på risiko for tryksår over tid på dynamiske og statiske aflastnings metoder.

2 Madrassen - Et instrument innen pleie Trykksår og helseøkonomi Anne Lindeborg, Handicare/ Care og Sweden Trycksår är en lokal skada i hud och/ eller underliggande vävnad, orsakad av tryck eller tryck i kombination med skjuv. Trycksår klassificeras enligt fyra olika kategorier där kategori 1 och 2 är minst allvarliga. Trycksår klassas som en av de allvarligaste vårdskadorna och kan drabba alla. Tar tid att läka och komplikationer som kan leda till döden inträffar. Trycksåren orsakar stora kostnader för samhället och för den enskilde. Det är alltid billigare att förebygga än att behandla, därför bör alltid en riskbedömning och en hud och sårstatus göras enligt någon känd riskbedömningsskala, detta för att identifiera personer i riskzonen Det finns ca 4 miljoner trycksår i Europa och 4-5 % av den totala hälsobudgeten används för behandling. Enligt SKL:s (Sveriges Kommuner och Landsting) trycksårsmätning våren 2013 var 15 % av alla inneliggande patienter i landstingen drabbade och 12 % i den kommunala vården. Madrasser som hjälpmedel i behandling av trycksår är ett lågprioriterat område. En svensk rapport visar de kostnadsbesparingar som skulle kunna resultera i stora besparingar om andelen förebyggande madrasser ökades till 100 % i alla slutenvårdssängar. Den totala besparingen under en femårsperiod beräknades till 1,5 miljarder SEK om alla landsting I Sverige gjorde en gemensam satsning på 33 miljoner SEK under första året.

3 A2 BIDRAR ERGOTERAPEUTER TIL ARBEID FOR ALLE? Har oppfølging på arbeidsplass betydning for tilbakeføring i jobb? En skreddersydd samtidighet i praksis Kristin Haugen (1), John H. Strupstad (2), Ole Jo Kristoffersen (1), Hilde Nitteberg Teige (1), Monica Lillefjell (3), Camilla Ihlebæk (4) (1) Hernes Institutt (2) Fysioterapeuten (3) Senter for Helsefremmende Forskning HIST/NTNU, Trondheim (4) Helse UMB, IHA, Uni helse, Bergen. Bakgrunn: I Norge utgjør mennesker med smerter i muskel- og skjelettapparatet en stor andel av antallet sykemeldte og uføretrygdede. Tilrettelegging og tiltak på arbeidsplassen er funnet å virke positivt inn på arbeidsdeltakelse og jobbnærvær. Mål:Teste ut om systematisk oppfølging på arbeidsplassen (APB) har betydning for tilbakeføring eller økt arbeidsdeltakelse hos deltageren i rehabilitering ved Hernes Institutt. Metode: Deltagere i tverrfaglig rehabilitering ved Hernes Institutt (HI) ble delt inn i to grupper basert på kriterier for APB etter avsluttet opphold ved HI eller ikke. APB ble gjennomført mens pasienten var på HI, samt tre og seks måneder etter avsluttet opphold. Longitudinelle kvalitative og kvantitative data ble samlet hos deltakerne og deres arbeidsgivere ved seks måletidspunkt. Resultater: Lav utdanning, langtidssykemelding og tunge fysiske yrker predikerer kompliserte tilbakeføringsprosesser og økt fare for uførepensjonering. Deltagerne i APB rapporterer god jobb trivsel, bedret mulighet til å påvirke arbeidstempo og en reduksjon av smerterelatert frykt. Deltagerens og arbeidsgiverens tro på å vende tilbake i jobb er høy. Andelen som fikk nye arbeidsoppgaver innen samme arbeidsforhold var høyest i gruppen som mottok APB. I gruppen som mottok APB var 44 % av deltagerne fullt friskmeldt etter et år sammenliknet med 39% i gruppen som ikke fikk APB. Uavklart situasjon og vedvarende sykefravær oppgis som viktigste barrierer for tilbakeføring i arbeid. Konklusjon:Systematisk APB synes å ha en positiv betydning for tilbakeføring til jobb og arbeidsdeltakelse. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis:resultatene tydeliggjør viktigheten av et nært samarbeid mellom ergoterapeut og arbeidsgiver/arbeidsplassen i utforming av tiltak. «Raskere tilbake» etter lett traumatisk hjerneskade med gruppetilbud som et ledd i rehabiliteringen Unni Sveen (1 og 2), Randi Aabol (1) (1) Avd. Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (2) Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn: Personer med lett traumatisk hjerneskade kan oppleve utfordringer i forhold til dagligliv og arbeidsliv. Internasjonale studier og studier ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og har vist at ca. 30% kan ha symptomer som en følge av skaden så lenge som ett år etter. En rapport fra Sosial- og helsedirektoratet (2005) påpeker det mangelfulle tilbud til pasientgruppen. Siden 2007 har Avdeling for fysikalskmedisin og rehabilitering ved OUS, Ullevål drevet systematisk forskning, utrednings- og rehabiliteringstilbud for pasientgruppen i et tverrfaglig Raskere tilbake-prosjekt. Hensikten er å forebygge en negativ utvikling og forhindre sekundære plager etter skaden som kan gi fare for langtidssykmelding. Tilbudet sikrer tidsriktig og planlagt retur til arbeid. En del av rehabiliteringsopplegget omfatter et gruppetilbud med psykoedukativ tilnærming. Mål/hensikt: At personer med lett traumatisk hjerneskade får kunnskap, innsikt og kompetanse til å mestre sin nye situasjon. Metode: Pasienter som er inkludert i «raskere tilbake» tilbudet ved poliklinikken, Avdeling for fysikalskmedisin og rehabilitering inviteres til å delta i 4 gruppesamlinger. Den psykoedukative tilnærmingen handler om å gi deltakerne mulighet til å dele erfaringer med hverandre, få kunnskap om og reflektere over egen situasjon. Tilbudet evalueres fortløpende med spørreskjema til deltakerne. Dataene vil bli

4 analysert medio Supplerende informasjon med kvalitativ metode gjennom fokusgruppeintervju planlegges. Resultat: En presentasjon av innholdet og arbeidsmåten for gruppetilbudet vil bli gitt. Videre vil deltakernes erfaringer med å delta i gruppene bli presentert. Resultatene vil foreligge før september 2013 og presenteres på fagkongressen. Konklusjon og konsekvenser for ergoterapeutisk praksis legges fram på kongressen. Unge funksjonshemmede og arbeidsavklaring rapport fra første fase Sigrid Elise Wik, Jan Tøssebro og Eva Magnus Bakgrunn: Sysselsettingsraten blant personer med nedsatt funksjonsevne er lav, over 30 prosent lavere enn for befolkningen som helhet og langt lavere enn de politiske ambisjonene på feltet. Unge funksjonshemmede uten fotfeste i arbeidslivet risikerer å bli stående på utsiden- eller kun oppnå marginale posisjoner i arbeidslivet. I 2010 ble et nytt arbeidsavklaringssystemet innført. Dette skulle bidra til en mer strømlinjeformet og individtilpasset oppfølging av brukere, med fokus på ressurser fremfor hindringer. Mål: Studien søker å avdekke hvordan unge med funksjonsnedsettelser erfarer møtet med NAV. Ulike faser av arbeidsavklaringen belyses med utgangspunkt i brukernes og NAVveiledernes perspektiver. Spesielt vektlegges bruken av arbeidsevnevurdering (AEV) som redskap for kartlegging og samarbeid. Metode: Semi-strukturerte intervju med 17 informanter og deres NAV-veiledere. Intervjuene foregår i to runder med et års mellomrom for å avdekke de unges tilknytning til arbeidslivet over tid. Resultat: Første fase avdekker et stort gap mellom AEV på papiret og AEV i praksis. Ofte er kartleggingen mangelfull og kun må-punkter fylles ut. Evalueringene oppdateres sjeldent, og deles ikke alltid ut til brukerne. De unge oppfatter i hovedsak AEV som et redskap for NAV. Et fellestrekk for de unge og NAV-ansatte er ønsket om tydelighet omkring rettigheter og muligheter i planlegging av framtiden. Diskusjonen vil belyse hvordan man kan forstå gapet mellom teori og praksis, og hvordan dette innvirker på de unges vei mot arbeidslivet. Konsekvenser for ergoterapeuters praksis: Kunnskap om brukeres og NAV-veilederes erfaringer med bruk av AEV kan være nyttig for ergoterapeuter som arbeider med dette i NAV. Open mind. Telenor Abstract ikke tilgjengelig.

5 A3 DEMENS? IKKE GLEM ERGOTERAPEUTENE! Velkommen. Bakgrunn for symposium om demens og ergoterapi Torhild Holthe Abstract ikke tilgjengelig. Historisk vignett tilbakeblikk på ergoterapi for eldre Sidsel Bjørneby, Almas Hus, Geriatrisk Ressurssenter, Oslo Kommune I lys av det som har skjedd i faget de siste 50 årene, vil denne presentasjonen gi noen korte glimt fra utviklingen. Starten er den holdningen til ergoterapi for eldre som vi opplevet på utdanningen tidlig i sekstiårene. Videre et lite bilde av hvordan holdningen var på åttitallet på ergoterapiutdanningen i Oslo. Avslutningsvis vil presentasjonen peke på de mulighetene og utfordringene vi ser innen faget i dag. Hvorfor ergoterapeuter i demensteam - Erfaringer fra utviklingsprogrammet for utredning og diagnostikk Mona Michelet, Margit Gausdal, Linda Gjøra, alle Nasjonalt Kompetansesenter For Aldring Og Helse Bakgrunn: Som et av få land har Norge en modell der fastlegene ved hjelp av kommunale demensteam utreder og følger opp eldre personer med mistanke om demens. I Utviklingsprogrammet for utredning og diagnostisering av personer med kognitiv svikt og demens, som ble opprettet som en del av Demensplan 2015, ble modellen med demensteam evaluert. Konklusjonen ble at demensteam nå anbefales som en måte å følge opp det helhetlige demensarbeidet i kommunene på. Mål: Så mange kommuner som mulig skal ha et tverrfaglig demensteam med nødvendig kompetanse for å bistå fastlegene i utredning og oppfølging av personer med symptomer på demens uten tilleggsproblematikk. Metode: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har vært en pådriver i arbeidet med opprettelse av demensteam og har bidratt med opplæring, råd og veiledning til kommunene i etableringsfasen og underveis. Utvikling av informasjons- og undervisningsmateriell og opprettelse av et fagnett for demensteam har vært en del av arbeidet. Spesialisthelsetjenesten og fylkesmennene er også viktige samarbeidspartnere i å heve kompetanse og knytte nettverk i kommunene. Resultat: Flere kommuner hadde allerede demensteam og mange flere har opprettet dette. I 2011 hadde 57% av de norske kommunene demensteam eller demenskoordinator. 96% av disse hadde sykepleiere ansatt, mens 41% hadde ergoterapeut. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Demens er en klinisk diagnose, og ergoterapeuter med sin kompetanse på vurdering av aktivitetsutførelse har en sentral plass i utredning og oppfølging av personer med demens. Nøkkelord: Demens, utredning, kompetanseheving i kommunene Ergoterapi til hjemmeboende personer med demens Silje Gillund, Ergoterapiavdelingen, Stange Kommune Mål for arbeidet: Det ble opprettet en 50 % stilling for ergoterapeut med fagområde demens i Ergoterapiavdelingen ønsket å satse på dette fagområdet og stillingen ble formet i sammenheng med oppbygning av demensteam. Godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten er viktig for å komme tidlig inn hos brukerne. Ergoterapeutens rolle: Utføre kartlegginger i hjemmet med fokus på aktivitet og tilrettelegging Gi råd og veiledning i forhold til daglige gjøremål, tekniske hjelpemidler og informasjon om ulike kommunale tjenester Gi veiledning til pårørende slik at personen med demens kan få en enklere hverdag Ergoterapi metode: Kartleggingsmetoder Status notat fra Stange Kommune. 'Sikkerhet i hjemmet' Aktivitetsintervju Vurderer å prøve ut COPM på bruker og pårørende. Pårørendearbeid. Det avtales møter/hjemmebesøk og telefonsamtaler. De kan ringe undertegnede ved behov. Personer med demens og pårørende følges til en eventuelt har fått langtidsplass i sykehjem. Samtale med pårørende. Foreslå tilrettelegging i hjemmet

6 for aktivitetsutførelsen for personer med demens kan bli bedre og lettere Veiledning til pårørende gjør at de blir tryggere, både å forstå sykdommen og bli mer i stand til å ta omsorgen Nye kollegaer vil ha behov for kompetanse på: Demens Aktivitetsanalyse. Må kunne tilrettelegge aktiviteter. Samarbeide med pårørende for å gi bruker et best mulig tilbud. Tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å gi et godt tilbud. Velferdsteknologi og demens - erfaringer fra Almas hus Sigrid Aketun (1), Torhild Holthe (2), Sidsel Bjørneby (1) (1) Oslo Kommune Geriatrisk Ressurssenter (2) Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn for prosjektet: I Norge er det mer enn personer med demens og antallet vil stige til det dobbelte i Demens er en fellesbetegnelse på sykdommer som skader hjernen. Pasientene får reduksjon i kognitive funksjoner som hukommelse, tidsorientering, språk, abstrakt tenkning og vurderingsevne. Forskning og erfaring viser at disse pasientene og deres pårørende ikke får tilgang til de hjelpemidler og den teknologi som kunne støtte og trygge deres situasjon. Mål for prosjektet: Etablere et velferdsteknologisk senter med en visnings og demonstrasjonsleilighet som inneholder demensvennlig fysisk miljø, hjelpemidler og teknologi. Forberede for målgruppene; helsepersonell, beslutningstakere og publikum samt individuelle pasient besøk. Metode: Beskrive prosessen med bakgrunn og målsetning, samarbeid med lysdesigner og arkitekt med kompetanse innen universel utforming, tjenestedesign prosess hvor målgruppene ble skissert og innholdet i visningene utformet samt anskaffelsesprosessen av hjelpemidler og teknologi. Resultater og konklusjon: Målet om en visningsleilighet med demensvennlig utforming og velferdsteknologi er nådd, og er fra i drift som en ny kunnkapstjeneste ved Geriatrisk ressurssenter i Oslo kommune. Driften av tjenesten og visningene inkluderer et dynamisk samarbeid med ulike instanser og aktører, bl.a. NAV/ HMS Oslo og Akershus, bydelsergoterapeuter, demensteam m.fl. Almas hus er en arena for dialog mellom leverandører og brukere/formidlere. Almas hus driftes av ergoterapeuter med spesiell kompetanse på demens, og velferdsteknologi for aktivitet og deltakelse, noe som er avgjørende for innholdet i tjenesten. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Almas hus er en støtte for ergoterapeuter i deres kliniske praksis Marte Meo metoden kan forandre praksis i demensomsorgen Astrid Elisabeth Andersen, Nasjonalt Kompetansenter For Aldring Og Helse Bakgrunn: Det kan være vanskelig å tolke hva personer med demens prøver å uttrykke. Personalet trenger metoder som kan hjelpe dem til å utforske hva pasientene har behov for. Veiledning med Marte Meo-metoden har vist at det er mulig å bedre praksis ved å se på film hva som skjer i samhandling mellom pasient og pleier. Metode: Åtte Marte Meo-terapeuter som arbeider i demensomsorgen har blitt intervjuet om hva det har betydd for dem å ha lært metoden. Data er analysert med den kvalitative metoden grounded theory. Resultat: Marte Meo-terapeuter har fått økt bevissthet om hva pasientene prøver å uttrykke og hvordan de som personale best kan møte deres behov. De som arbeider sammen til daglig har fått et felles språk som gjør det lettere for dem å kommunisere med hverandre. Metoden beskrives som lett å lære fordi den er konkret og alle ser det samme på film. Konklusjon: For de åtte Marte Meo-terapeutene i denne studien har det å ha lært Marte Meo metoden betydd at de har fått ny kunnskap om seg selv, pasientene og hvordan de samarbeider med andre. De

7 opplever å møte pasientenes behov på en bedre måte. Kunnskapen har bevisstgjort dem og ført til forandring av praksis. Noe som bør være hensikten med en hver opplæring som har som mål å forandre praksis. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Marte Meo-metoden benyttes i dag av ergoterapeuter i demensomsorgen. Ergoterapi i sykehjem - til personer med demens i sen fase Marit Nåvik, Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk Telemark-Vestfold. Bakgrunn: I norske sykehjem har ca 80% av pasientene en demenssykdom. Mange sitter uvirksomme i lange perioder av dagen og det etterlyses en mer aktiv hverdag for beboere på sykehjem. For å ivareta de basale behovene i hverdagen er pasientene avhengig av god tilrettelegging og mye bistand fra personalet. Men hvor går grensa mellom det å utføre selv og passiv mottakelse av hjelp? Tross sviktende hukommelse og kognitiv svikt kan personer med demens fortsatt oppleve trivsel, gode øyeblikk og mestring. Dette nødvendiggjør fokus på og kunnskap om aktivitet, livshistorie, aktivitetshistorie og detaljert tilrettelegging. Mål /hensikt: Å beskrive ergoterapeuters kompetanse i forhold til systematisk kartlegging og observasjon av aktivitet, samhandling og miljøfaktorer i en sen fase av ett demensforløp. Metode: Presentere erfaringer fra systematisk bruk av deltagende observasjon kartlegging av aktivitetshistorie gradering og tilrettelegging av aktivitet, omgivelser og kommunikasjon systematisk bruk av hverdagens gjøremål i en sengepost bruk av sansestimulering, musikk/ foto samarbeid med pårørende og pleiepersonell Implikasjoner for ergoterapeutisk praksis: Ønske om å prioritere denne blant mange ergoterapioppgaver i en kommune. Bruk av ergoterapeutiske kartleggingsmetoder og intervensjoner i demensforskning. Opplæring i og utvikling av metodikk i forhold til målgruppen. Behov for markedsføring av egen kompetanse.

8 A4 FRA INFORMASJON TIL ENDRING AV ATFERD Aktiv hverdag med hofte- og kneartrose : Utvikling av et kunnskapsbasert informasjonshefte for pasienter og pårørende Ingvild Kjeken, Rikke Helene Moe, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn for prosjektet: Artrose er en svært vanlig leddsykdom, som foreløpig ikke kan kureres. Hovedmålene med behandling er å redusere symptomer, forsinke utvikling av leddskade og bedre eller vedlikeholde funksjonsnivået. Å bidra til at personer med artrose utvikler gode mestringsstrategier er viktig for å oppnå dette. Mål for prosjektet: Å utarbeide et kunnskapsbasert informasjonshefte om behandling og mestring av hverdagen med kne- og hofteartrose. Metode: Omlag 80 personer med artrose fylte ut skjema med spørsmål angående hvilke mestringsstrategier de brukte, og om det er noen råd eller 'knep' de kunne dele med andre som har artrose. En brukergruppe med fem personer med hofte og/eller kneartrose fungerte som ressursgruppe, og ble intervjuet om hvilke tema de synes heftet skulle omhandle, lengde og språkbruk, bruk av illustrasjoner og grafisk utforming. En arbeidsgruppe bestående av en ergoterapeut og en fysioterapeut ledet arbeidet med heftet, mens en rekke fagpersoner bidro med tekster til temaene foreslått av ressursgruppen. Resultater: Det er laget et informasjonshefte på 48 sider med følgende hovedtema: Hva er artrose og hvordan stilles diagnosen? Hva sier forskning at hjelper? Medikamentell og kirurgisk behandling Mestring av egne plager Aktivitet og trening Arbeidsmetoder og hjelpemidler Gode tips fra de som selv har artrose Hvor kan jeg lære mer om artrose? Europeiske behandlingsanbefalinger Konklusjon: Ved å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk kunnskap og pasientgruppens egne erfaringer har man utarbeidet et hefte med pålitelig, relevant og anvendelig informasjon. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Heftet bør brukes av pasienter, pårørende og helsepersonell. Erfaringer med Motiverende intervju som metode i ergoterapeutisk praksis. Elin Andresen, Revmatismesykehuset Lillehammer Bakgrunn: God kommunikasjon og bukermedvirkning er viktige mål uansett rammer for egoterapiintervensjonen. Utfordringen er å finne verktøy som kan fremme dette i praksis. Motiverende Intervju passer i alle sammenhenger hvor man vil hjelpe en annen person til å endre adferd. Metoden oppmunter pasienter til å løse problemer i eget liv. Dette er brukermedvirkning og god kommunikasjon i praksis. Hva er Motiverende Intervju? Personsentrert guidet metode. Klientsentrert samtale MI setter fokus på nåtid og fremtid og er løsnings- og mulighetsorientert. Fokus på motivasjon og Om endingen skal skje. Målet er endring og bevisste valg. Endring kan gjelde både følelser, tanker og aktiviteter. Hvorfor skal ergoterapeuter bruke Motiverende Intervju? Brukermedvirkning i praksis- en brukanes metode! God forutsetning for å jobbe med endringsarbeid. Grunnprinsippene i praksis: Klientsentrering og klientens autonomi. Endringsfokus Årvåken lytteteknikk og bruk av samtaleredskaper. Prinsipper for å hente frem og styrke klientens egen motivasjon Endringsarbeidet foregår med reflekterende distanse til problemet. Oppsummering : Bruk av Motiverende intervju har ført til endring i vår praksis. Samtaleredskapene er gode verktøy som kan brukes i alle deler av den ergoterapeutiske arbeidsmodell. Metoden oppmunter pasienter til å løse problemer i eget liv. Dette er brukermedvirkning og god kommunikasjon i praksis.

9 Fører deltakelse på mestringskurs til bedre mestring av hverdagen med Myalgisk Encefalopati/Kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS)? Irma Pinxsterhuis, Elin B. Strand, Oslo Universitetssykehus, ME/CFS-senteret Bakgrunn: Oslo universitetssykehus (OUS) har organisert mestringskurs for voksne med ME/CFS siden Kurset evalueres ved hjelp av evalueringsskjemaer, men vi vet ikke om deltakelse på kurset fører til bedre mestring av hverdagen med ME/CFS. Problemstilling: Hvordan opplever kursdeltakerne sammenhengen mellom deltakelse på mestringskurset og mestring av hverdagen med ME/CFS? Metode: Alle som deltok på mestringskurset våren 2010 ble invitert til å delta i en fokusgruppeundersøkelse. Sju kvinner og 2 menn (alder år, gjennomsnittsalder 43 år) ble inkludert. De hadde vært syke fra 2,5 til 20 år (gjennomsnitt 8 år). Fokusgruppeintervjuene ble gjennomført direkte etter og 9 måneden etter kurset. Data ble analysert ved hjelp av en tematisk analysemetode. Midlertidige resultater: Direkte etter kurset mente deltakerne at kurset, gjennom undervisning i ulike temaer og erfaringsutvekslinger, hadde ført til nye kunnskaper, innsikter og forståelser. Etter 9 måneder opplevde de fleste at kurset hadde ført til at de i økende grad hadde akseptert at de hadde en kronisk sykdom, og de så flere måter å mestre hverdagen med sykdommen på. Flere hadde begynt å praktisere aktivitetsavpasning, energiøkonomisering, avspenningsteknikker og kostholdsendringer, og opplevde at det hadde ført til bedre mestring. I tillegg følte flere at de var bedre i stand til å takle stress og negative følelser, samt andres holdninger til sykdommen. Konklusjon: Deltakelse på mestringskurs for personer med ME/CFS på OUS kan føre til bedre mestring av hverdagen med sykdommen. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Viktig å fokusere på aktivitetsavpasning og energiøkonomisering i behandlingen av denne pasientgruppa. Forløp av mestringsforventning hos personer med kronisk sykdom etter deltakelse på Lærings- og Mestringskurs: En eksplorativ longitudinell studie Tore Bonsaksen (1), May Solveig Fagermoen (2)(3), Anners lerdal (3)(4). (1) Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, Oslo (2)Oslo Universitetssykehus, Divisjon for Medisin, Gastromedisinsk avdeling, Oslo (3) Universitetet i Oslo, Institutt for Helse og Samfunn, Oslo (4) Lovisenberg Diakonale Sykehus, Forskningsavdelingen, Oslo Bakgrunn: Mestringsforventning er et viktig mål for intervensjoner rettet mot læring og mestring for personer med kronisk sykdom, men forløpet av mestringsforventning over lengre tid etter avsluttet intervensjon har ikke tidligere blitt undersøkt. Mål for prosjektet: Å utforske i hvilken grad deltakelse på Lærings- og Mestringskurs ville bidra til endring i helserelatert livskvalitet for personer med kronisk sykdom i en prospektiv longitudinell studie. I studien ble 12 instrumenter evaluert med tanke på deres evne til å avdekke endring i sykdomsoppfatninger og mestringsstrategier over tid. Hensikten med denne delstudien var å utforske forløpet av mestringsforventning i et utvalg bestående av personer med sykelig overvekt og personer med KOLS. Metode: Studien hadde et longitudinelt design med fem målepunkter over ett år. I tillegg til sosiodemografiske data ble data om sosial støtte, mestringsforventning og sykdomsoppfatninger anvendt. Dataene ble analysert med repeated measures ANOVA. Resultater: Personer med sykelig overvekt viste lineært økende mestringsforventning gjennom oppfølgingsperioden. Personer med KOLS, derimot, hadde først økning og deretter en nedgang i mestringsforventning. Redusert emosjonell respons på sykdom i perioden var forbundet med økende mestringsforventning. Konsekvenser for praksis: Resultatene illustrerer viktige forskjeller mellom de to sykdomsgruppene. De støtter opp om nytten av kursene rettet mot læring og mestring som i dag gis til personer med sykelig overvekt. For personer med KOLS kan det imidlertid synes

10 som om mer langvarige kurs og/eller mer hyppig kontakt med helsepersonell kan være nødvendig for å oppnå varig økning i mestringsforventning. PASIENTOPPLÆRING oppgave for ergoterapeuter i dag og i fremtiden Liv Hopen, pensjonist Mål for prosjektet: Opplæring av pasienter og pårørende er lovfestet i Norge, og ergoterapeuter har gode forutsetninger for å spille en sentral rolle når slik opplæring utfordrer innarbeidede holdninger og arbeidsmåter i helsevesenet. For å lykkes må pasientopplæring bygge på planmessig samhandling mellom ulike helsefagpersoner og erfarne brukere (tidligere pasienter og pårørende som kan bidra med sin erfaring). Metoder: Det første Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Norge ble opprettet i september 1997 som et samarbeids prosjekt med ergoterapeut som leder. En LMS-standard og LMSideologi ble utviklet, samtidig som det ble lagt vekt på å spre måten å jobbe på til alle helseforetak i landet og til primærhelsetjenesten ved å opprette flere LMS som alle bygget på samme ideologi. Resultater: I dag er det 64 LMS i Norge, og modellen har spredd seg til Sverige, samtidig som forskning viser at arbeidsformen er nyttig. Konklusjon: Metodikken er aktuell for alle ergoterapeuter, samtidig som yrkesgruppen har gode forutsetninger for å ta viktige roller innenfor feltet. Ergoterapeut Liv Hopen har i samarbeid med Egon Vifladt skrevet boken PASIENTOPPLÆRING. Kompetanse Veivalg Lederskap (2013) for å formidle kunnskap og erfaring og tydeliggjøre valg av tilnærming for å legge til rette for læring. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Ergoterapeuter skal ivareta sin rolle på en måte som bidrar til pasientens læring og mestring ved langvarig sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Det innebærer at ergoterapeuter må ta på alvor at brukererfaringene til pasienter og pårørende har avgjørende betydning innenfor pasientopplæring

11 A5 HVERDAGSREHABILITERING ERGOTERAPEUTENS NYE ARENA Å skifte spor.. Innføring av hverdagsrehabilitering i hjemmetjenestesone Liv Sundseth, Aina Olaussen, Bodø Rehabiliteringssenter Bakgrunn: I tråd med nasjonale prioriteringer og satsningsområder, samt dokumenterte erfaringer fra Fredricia kommune i Danmark, vedtok Bodø kommune i desember 2011 etablering av prosjektet «Lengst mulig i eget liv i eget hjem», for å møte økende andel eldre og begrensede offentlige ressurser. Effektmål: Økt selvstendighet/helse og tilfredshet hos brukere av hjemmetjenesten (målgruppen). Mer tilfredse medarbeidere. Reduserte behov for hjemmetjenester på sikt. Resultatmål: Utvikle en velferdsmodell som imøtekommer behovene hos stigende andel av eldre. Prosjektmål: Innføre hverdagsrehabilitering i Mørkved/Alstad hjemmetjeneste. Metode: Innføre en tverrfaglig arbeidsmodell med fokus på målrettede og tidsavgrensede prosesser mot brukers egne mål. Innebærer veiledning av hjemmetrenere, undervisning, informasjon og dialog med ordinær hjemmetjeneste og samarbeidspartnere for øvrig. Resultater: Etablert team på eget basekontor. Vi lykkes i stor grad med effektmål og er på god vei mot resultat- og prosjektmål. Det er behov for mer erfaring og volum før innføring i alle hjemmetjenestesoner. Hverdagsrehabilitering er tema på ledermøter i HO og er en del av kommunens strategisk kompetanseplan. Resultatene har ført til videreføring av prosjektet, nye terapeutstillinger og flere hjemmetrenere, samt tilsagn forskningsmidler. Konklusjon: For å lykkes med innføring av Hverdagsrehabilitering, må det være fokus på det i alle ledd i organisasjonen. Å innføre Hverdagsrehabilitering er tidkrevende endringsprosesser med bl.a. holdningsendring for organisasjon, tjenesteytere, tjenestemottaker og pårørende. Konsekvenser for ergoterapeuters praksis: Ta i bruk vår kjernekompetanse, etterspurt kompetanse, systematisk tverrfaglig samarbeid, flere stillinger. Ergoterapeutens bidrag i hverdagsrehabilitering innen psykisk helsearbeid i kommunen Merethe Seberg, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Bakgrunn: Ifølge lovverket skal kommunen tilby sosial, psykososial og medisinsk re- /habilitering til alle pasient- og brukergrupper. I prosjektet «Hverdagsrehabilitering i Norge» er målgruppen eldre. Det beskrives samtidig at hverdagsrehabilitering kan være aktuelt for andre målgrupper. Det finnes lite forskning om hverdagsrehabilitering for mennesker med psykiske lidelser. Mål for studien: Å utvikle dypere kunnskap om ergoterapeutens bidrag og rolle i hverdagsrehabilitering innen psykisk helsearbeid. Samt utdype hva hverdagsrehabilitering kan være innen psykisk helsearbeid. Problemstillinger; Hva innebærer hverdagsrehabilitering for mennesker med psykiske lidelser? Hvordan kan ergoterapeuten bidra i hverdagsrehabiliteringen av mennesker med psykiske lidelser? Metode: Studien har en hermeneutisk tilnærming med et kvalitativt, eksplorativt og deskriptivt design. Litteraturstudier og 5-7 kvalitative intervju med strategisk utvalg vil bli benyttet i datainnsamlingen. Nøkkelpersoner innen ergoterapifaget som kjenner til hverdagsrehabilitering, og ergoterapeuter som jobber innen psykisk helsearbeid i kommunen vil bli intervjuet. Dersom det skulle la seg gjennomføre og intervjue ergoterapeuter med erfaring innen ergoterapi og psykisk helse i Sverige eller Danmark vil jeg benytte meg av den muligheten. I dataanalysen anser jeg analyse av meningsinnhold som mest hensiktsmessig, men en grundigere presentasjon av innholdsanalysen vil komme i masteroppgaven. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: At studien bidrar til å sette fokus på hverdagsrehabilitering for mennesker med psykiske lidelser og hva ergoterapeuten kan bidra med.

12 Vossamodellen kvardagsrehabilitering på Voss Solrun Hauglum (1), Toril Hunnålvatn (2), Synnøve Herre (2), Anna Gjeraker (2), Trude Dale (2) (1) Voss kommune, kommuneavdeling helse og omsorg (2) Høgskolegruppa i Bergen Bakgrunn for prosjektet: Voss kommune gjennomfører praksisdelen av forskingsstudie. Bakgrunnen for deltaking er ønskje om auka satsing på førebygging, rehabilitering og brukarmedverknad. Med dei store utfordringane me får framover i kommunehelsetenesta, har me tru på at dette kan vera smart satsing. Ein treng også meir forsking i kommunehelsetenesta og på erfaringar med og effekt av kvardagsrehabilitering. Mål for studia: Å tilpassa, implementera og evaluera ein ny modell for heimebasert rehabilitering. Har som mål å utsetja trong for hjelp blant heimebuande eldre, auka jobbtrivsel blant involvert personell og gjera heimetenestene i kommunen betre rusta for framtidige utfordringar. Metode: Brukarar som søkjer om tenester, får tilbod om kvardagsrehabilitering i staden for eller i tillegg til tradisjonell bistand/helsehjelp. Høgskulegruppa rekrutterar brukarar, kartlegg med hjelp av m.a. COPM og utformar individuell rehabiliteringsplan. Rehabiliteringa vert utført av tilsette i heimesjukepleien saman med/under rettleiing av høgskulegruppa. Rehabilitering i inntil 3 månader og ny kartlegging etter 3 og 9 månader. Resultat: Datainnsamling pågår, forskingsresultat er ikkje klare. Erfaringar og resultat frå praksis viser at brukarane profitterar på rehabiliteringa. Trenden er at brukarane oppnår betre funksjonsnivå/meistring og reduserar hjelp frå heimetenestene. Brukarar og pårørande gir positive attendemeldingar. Konklusjon og konsekvensar for praksis: Våre erfaringar så langt tydar på at me vil endra praksis og holda fram med liknande intervensjon etter at prosjektet er over. Me er spente på om forskingsresultata samanfell med erfaringane frå praksisfeltet. Aktivitetsproblemer og funksjon hos personer som mottar hverdagsrehabilitering Hanne Tuntland (1), Ingvild Kjeken (2), Birgitte Espehaug (3), Oddvar Førland(4) (1) Høgskolen i Bergen; institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi (2) Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (3) Høgskolen i Bergen; Senter for kunnskapsbasert praksis (4) Høgskolen i Bergen; Senter for omsorgsforskning Vest. Bakgrunn for prosjektet: Som ledd i en pågående RCT-studie om hverdagsrehabilitering i Voss kommune kartlegges aktivitetsproblemer og funksjonsstatus hos hjemmeboende eldre personer som har behov for hjemmetjenester. Hverdagsrehabilitering er en ny modell som vektlegger tidlig intervensjon og intensiv, tverrfaglig hjemmetrening av en gruppe hjemmeboende eldre som kun delvis har fått tilbud om rehabilitering tidligere. Svært mange norske kommuner planlegger oppstart av hverdagsrehabilitering. Det er imidlertid lite kunnskap om denne målgruppens funksjonsnivå og hvilke hverdagsaktiviteter eldre prioriterer som mål for rehabiliteringen. Mål for prosjektet: Å beskrive hvilke aktivitetsproblemer personer som mottar hverdagsrehabilitering opplever: Å beskrive hvilke aktivitetsproblemer som prioriteres av brukerne som viktigst å få hjelp til for å mestre hverdagen bedre Å beskrive denne gruppens funksjonsstatus ved oppstart av rehabiliteringen Metode: Deltagerne blir intervjuet med Canadian Occupational Performance Measure. Intervjuet avsluttes med en skåring av utførelse og tilfredshet av inntil fem prioriterte aktiviteter. I tillegg undersøkes funksjon i underekstremitetene (Timed Up and Go), håndkraft (Jamar dynamometer) og helserelatert livskvalitet (Coop-Wonka). Resultater av baselinekartleggingen ønskes presentert på fagkongressen. Det antas at ca 40 deltagere vil være inkludert i studien på det tidspunktet.

13 Resultater: Så langt er 15 personer (hvorav 7 menn) i alderen år inkludert i studien (gjennomsnittsalder 76 år). De beskrev i alt 176 aktivitetsproblemer, hvorav 55 ble prioritert. Disse aktivitetene var innen kategorien mobilitet (25), personlig stell (12), husarbeid (11) og å fungere i samfunnet (7). Konklusjon: Dette vil være avhengig av resultatene. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Dette vil også avhenge av resultatene og konklusjonen.

14 A6 BARNS DELTAKELSE LEK OG MORO? Barn- Funksjonshemming- og Deltakelse Mona Asbjørnslett (1), Gunn Engelsrud (2), Sølvi Helseth (3) (1) Høgskolen I Oslo Og Akershus (2) Norges Idrettshøgskole (3) Høgskolen i Oslo og Akershus Målet for dette prosjektet er å bidra til ny kunnskap om barn, funksjonshemming og deltakelse. Prosjektet baserer seg på egne erfaringer fra eget hverdagsliv. 15 barn er intervjuet med livsforms intervjuer i en overgangsfase fra barne- ungdomsskole. Resultatene viser at barns viktigste motiv er å være sammen med andre barn og å være en del av det store fellesskapet. Siden barna i dette prosjektet er sammen med «vanlige barn» tilpasser de seg sosial deltakelse i skole og fritid på bakgrunn av de normer og forventninger som finnes i samfunnet. De snakker om seg selv som «vanlige barn» og funksjonshemming som begrep kan oppleves som en belastning. Barn, foreldre og skole fremstiller selvstendighet som en sentral verdi. Barnas situasjon handler om hardt arbeid. De ønsker akkurat passe hjelp, men erfarer ikke alltid at de får den kvalifiserte hjelpen de etterspør og den kompetansen som tilbys er ikke alltid tilpasset barnets viktigste motiv. Konklusjonen er å lytte til barns erfaringer og lære av deres kunnskaper i ulike praksiser og ergoterapi. Barns rett til deltakelse handler om å legge til rette for at barn blir hørt og at de tilbys rett til å delta i sosial deltakelse på bakgrunn av eget engasjement. Konsekvensene for ergoterapeuters praksis er å forstå deltakelse på bakgrunn av barn og barndom i et sosio- kulturelt perspektiv og legge vekt på å legge til rette for deltakelse der de lever og erfarer sine liv til daglig. Bruk av kreative aktiviteter som ergoterapeutisk intervensjon i arbeid med barn i institusjon Madeleine Sæthereng Strøm, Tiril Christine Bjerkås, Høgskolen i Oslo Og Akershus Bakgrunn for prosjektet: Deltagelse på kurs i kreative aktiviteter i ergoterapi i Belgia, gjorde oss nysgjerrige på hvordan ergoterapeuter kan praktisere ekspressive, kreative aktiviteter (følelsesuttrykk gjennom non- verbal/ verbal kommunikasjon, skrive, tegne, arbeid med leire, lek og rollespill) -som et virkemiddel i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge. Vår kjernekompetanse; aktivitet, deltakelse og meningsfulle aktiviteter er en styrke i vårt arbeid med mennesker. Lite forskning finnes knyttet til kreative aktiviteter og ergoterapeutisk intervensjon, men forskningen som er gjort, viser at terapeutisk bruk av kreative og ekspressive aktiviteter kan ha god effekt på voksne og barns helse og velvære. Mål: Vi ønsker å undersøke effekten av ekspressive, kreative aktiviteter, hvordan de kan bidra som helsefremmende og forebyggende tiltak for barn i en sårbar situasjon, samt hvordan ergoterapeuters kompetanse kan benyttes ved arbeid i institusjoner der barn er i fokus. Metode: Vi ønsker å bruke en kvalitativ metode: dybdeintervju med relevante fagpersoner som: barne- ungdomsarbeider/ ergoterapeut/ vernepleier/ psykolog, med erfaring fra arbeid med barn og kreative aktiviteter i asylmottak eller barnevern, på individ- og gruppenivå. Resultat: Prosjektets varighet: Prosjektet inngår som vår avsluttende bacheloroppgave ved ergoterapeututdanningen ved HiOA. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Vi tror vår ergoterapifaglige kompetanse kan bidra til økt kvalitet i tjenestetilbudet i institusjonene. Dessuten ønsker vi å inkludere hvordan stat, kommune/ bydel og frivillige organisasjoner kan samarbeide for å gjennomføre aktivitetstiltak for barn ved institusjon og gi de en meningsfylt hverdag. Hva er det viktigste budskapet?

15 Effekt av intensiv assistert bevegelse i stående posisjon hos barn med bevegelseshemming Henriette A. Sjølett (1), Britt Tornes (2), Kari Borgen (2), Rikke Damkjær Moen (3) (1) NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold (2) Sykehuset i Vestfold, Habiliteringssenteret (3) Made for Movement Group Introduksjon Helsedirektoratet i Norge anbefaler minst 60 minutter fysisk aktivitet for barn og unge hver dag. Det er kjent at personer med funksjonsnedsettelser er langt mindre fysisk aktive enn andre. Muligheten for fysisk aktivitet for denne brukergruppen er begrenset, men stadig like viktig. Med utgangspunkt i dette startet Sykehuset i Vestfold, Habiliteringssenteret og NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold et prosjekt. Hensikt: Hensikten med prosjektet var å evaluere effekten av assistert bevegelse i stående posisjon hos barn med bevegelseshemming over en periode på 1 år. Prosjektet startet våren 2009 og ble avsluttet i april Deltakere: De barna som var involvert i prosjektet var alle barn som søkte på Innowalk i Vestfold fylke i perioden fra januar 2010 til mars 2011 og hvor foresatte ga samtykke til deltakelse i prosjektet. I alt deltok 14 barn. Metode: Innowalk ble benyttet som verktøy. Innowalk er ett bevegelseshjelpemiddel som gir mulighet for assistert gangbevegelse i stående posisjon med vektbæring. Følgende parameter ble målt i prosjektperioden: Leddstatus, muskelfylde, spastisitet, røntgen hofter, smerte, mage/tarm funksjon og søvn. I tillegg filmes grovmotorisk funksjon. Målet for bruk av hjelpemiddelet i prosjektperioden har vært 3-5 ganger i uken og minimum 30 minutter per gang. Resultat: Prosjektet vil bli presentert med kasus og resultat for hvert enkelt barn, samt en sammenfatning av prosjektgruppens erfaringer. Hvor leker vi? Lek og deltakelse for barn med bevegelsesvansker på barnehagers uteområde Kristina Hoydal, Diakonhjemmet Høgskole Målet for studien var å få kunnskap om hvordan barn med lette bevegelsesvansker bruker uteområdene i barnehagen, samt hvordan gode uteområder som fremmer lek og deltakelse kjennetegnes. Metode: Kvalitativ studie med feltarbeid/deltagende observasjon av barn i lek i fire ulike barnehager. I hver barnehage ble det også gjennomført intervju av en ansatt, samt samtaler med barn og ansatte underveis i feltarbeidet. Resultater og konklusjon: Funnene tyder på at barn med lette bevegelsesvansker oppsøker lekeområder der det er mulighet for variasjon, bruk av fantasien og sansestimulering, der de kan definere samlingspunkter og avgrense og skjerme lekens område, samt der de får motorisk utfordring. Der det er mulig oppsøker og bruker barna ofte vegetasjon og naturelementer, og disse kommer da i tillegg til lekeutstyr og apparater og gir ytterligere variasjonsmuligheter. Været ble funnet å spille en rolle i barnas valg av lek, og uteområdenes utforming i forhold til å kunne skape oppsamling av vann og snø, samt å kunne gi ly for vind og nedbør så også ut til å ha betydning for å fremme leken. Konsekvenser for praksis: Studien gir nyttig informasjon om denne barnegruppens bruk av og behov i lek på barnehagens uteområder, og gir således et supplement til tidligere kunnskap om barns lek generelt, samt til veiledere om kvaliteter på barnehagers uteområder. I tillegg til kunnskap om barna kan ergoterapeuter ta denne kunnskapen med inn i samarbeid med planleggere og utbyggere for å sikre gode muligheter for utvikling, lek og deltakelse for alle barn i barnehagen.

16 Jeg savner lissom det å kunne gjøre noe spontant' - erfaringer til ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Berit Widerøe Njølstad (1), Kari Nyheim Solbrække (2), Unni Sveen (3,4) (1) Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, P.B 4950 Nydalen, 0424 Oslo (2) Universitetet i Oslo, Institutt for helse og samfunn, Avdeling for Helsefag, P.B 1089 Blindern, 0317 Oslo (3) Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Avdeling fys.med. og rehab, P.B 4956 Nydalen, 0424 Oslo (4) Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, Fakultet for helsefag, P.B 4, St Olavs plass, 0130 Oslo Mål/hensikt: Studiens hensikt var økt kunnskap om sykdomserfaringene til ungdom med kronisk utmattelsessyndrom. Bakgrunn: Mange studier foreligger, men det mangler fortsatt kunnskap om ungdoms egen opplevelse av CFS/ME. Teori: Studien er forankret i et sosiologisk perspektiv på ungdom og ungdomshelse i Norge. Videre anvendes et fenomenologisk hermeneutisk perspektiv for å få frem ungdommenes subjektive erfaringer med sykdommen. På bakgrunn av intervjumaterialet ble det også relevant å trekke inn begreper om bedring. Metode: Studien er kvalitativ og baseres på dybdeintervju av syv ungdommer i alderen 15 til 17 år. I analysen ble det transkriberte materialet gjennomgått flere ganger. Ord og uttrykk ble markert og deretter identifisert til tre temaer som ble fortolket med valgt teoriramme. Resultater: Studien viser for det første hvordan ungdommenes forhold til kroppen endres dramatisk som følge av sykdommen. For det andre fremkommer sykdommens betydelige konsekvenser for skole, venner og fritid. Endelig viser studien at tross frustrasjon og fortvilelse over sykdommens konsekvenser synes denne gruppen å finne nye måter å takle hverdagen på, og de bærer tydelige håp om å bli friske. Konklusjon: Studien får frem at ungdom med kronisk utmattelsessyndrom møter betydelige utfordringer i forhold til seg selv, sitt eget selvbilde og sosiale liv. Funnene tydeliggjør behovet for økt kunnskap hos aktører innen skole og primærhelsestjenesten. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Ungdom med CFS/ME har særegne utfordringer. I møte med ungdommene kan ergoterapeuter med innsikt og kunnskap om CFS/ME bidra til økt forståelse for deres sykdomserfaringer. Nøkkelord: Ungdom, utmattelse, hverdagslivet, fortvilelse, håp.

17 A7 HVORDAN MØTER ERGOTERAPEUTER HELSEULIKHETER. WORKSHOP V/ ETISK KOMITE. Mangfold og kultur i ergoterapi Ergoterapeutenes yrkesetiske utvalg: Anne Lund, Anette Eidesen, Elisabeth Olaug Strand, Kjersti Helene Haar, Kirsti Hellesøy. Bakgrunn: Ergoterapeuter har som en sentral oppgave å fremme aktivitet, trivsel og deltagelse for alle med ulike aktivitetsbehov. Yrkesetisk utvalg deler oppfatningen om at det er helseutfordringer knyttet til helseulikheter på verdensbasis. Det ser også ut til at helseulikheter øker i Norge knyttet til kulturelt mangfold som inkluderer sosioøkonomiske faktorer. Ifølge World Federation of Occupational Therapists (WFOT) er det behov for å diskutere på hvilken måte vi som faggruppe bidrar globalt og lokalt til utjevning av sosiale ulikheter i helse for å utvikle et inkluderende samfunn. Formål: Å fremme diskusjon og refleksjon hos ergoterapeuter for hvordan vi innen praksis, utdanning og forskning kan bidra til å fremme et inkluderende samfunn med rett til aktivitet og deltagelse for alle. En problemstilling vil være hvordan ergoterapeuter kan bidra til å jevne ut helseulikheter i Norge. Metode: Framtidsverksted med utgangspunkt i presentasjoner fra innledere med erfaring innen tema. Utgangspunktet hentes fra WFOT sitt dokument Guiding Principles for Diversity and Culture (WFOT 2009). Resultater: En muntlig og skriftlig oppsummering fra debatten som vil kunne brukes inn i videre arbeid for å bidra til et inkluderende samfunn. Konklusjon og konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: At ergoterapeuter er bevisste og inkluderer kulturelt mangfold praksis, utdanning og forskning som bidrag for å fremme et inkluderende samfunn og utjevne helseulikheter lokalt og nasjonalt.

18 Torsdag 19.9 kl B1 PRODUKTUTVIKLING, AKTIVITET OG IDRETT Idrett og aktivitet ergoterapeuten kan gjøre en forskjell Svein Bergem, Valnesfjord Helsesportssenter Tore Aasen Øderud, Idrett for funksjonshemmede Thomas Jacobsen og Birgit Skarstein som satser mot Paralympics i Sotsji v/ Bardum og Norges Idrettsforbund Målet med presentasjonen er å øke forståelsen og kunnskapen om hvor viktig riktig aktivitetsutstyr er for den enkelte bruker, og hvordan ergoterapeuter kan bidra til et aktivt liv gjennom kunnskap om lokale aktivitetstilbud. Vi vet at aktivitet og deltakelse er viktig for den fysiske, psykiske og sosiale helsen. Skole, fritid og idrett er viktige arenaer for barn og unges mulighet til å utvikle sosiale nettverk og sosial kompetanse. Presentasjonen ønsker å belyse på hvilke måter aktivitetshjelpemidler kan bidra til økt aktivitet og deltakelse på ulike arenaer for personer med funksjonsnedsettelse. I tillegg vil presentasjonen fokusere på ergoterapeutenes potensielle bidrag til å finne idretts- og aktivitetstilbud for den enkelte. Birgit Skarstein og Thomas Jacobsen satser mot Paralympics i Sotsji 2014 og vil dele sine erfaringer på området. Aktivitetshjelpemidler er ikke et mål i seg selv, men ved å få riktige og tilpassede aktivitetshjelpemidler, og lære å beherske disse, kan brukerne kompensere og oppveie en del av de utfordringene funksjonsnedsettelsen gir. Undersøkelser viser at forskjellen i deltakelse mellom personer med og uten funksjonsnedsettelse, er størst i aktiviteter der hvor aktivitetshjelpemidler kan være med på å redusere denne forskjellen. Dette betyr også deltagelse i idretten. Aktivitetshjelpemidler er i seg selv én ting, men erfaringene har vist at kunnskap hos ergoterapeuter og andre fagpersoner om aktiviteter lokalt også er avgjørende. Økt kjennskap og kompetanse om aktivitetshjelpemidler og aktivitetsmuligheter lokalt hos disse fagpersonene, vil kunne bidra til å redusere noen av forskjellene i ulike aktivitetsformer, og slik øke brukernes deltakelse på ulike arenaer. Ja takk, begge deler Ingen grenser versus virkeligheten. Ann-Helen Gomnæs, Krabat Utgangspunktet i Krabat er at ingenting er umulig og vi kan lage hva som helst fra flygende tallerkener til helautomatiske kjøkkenløsninger. Teknologien setter ingen grenser. Vi har et system å forholde oss til med rammer som innkjøp, vedlikehold, opplæring og gjenbruk som styrer oss i stor grad. Du som terapeut har stor påvirkningskraft på dette. Det er deres ansvar å tørre og tenke nytt og utover satte grenser. Det er nettopp dette som skaper innovasjon og ny utvikling.

19 B2 ERGOTERAPI OG PSYKISK HELSE HVA VIL VI? DET ER IKKE BARE DET INDRE SOM TELLER Ergoterapi og psykisk helse i kommunehelsetjenesten Lisebet Skeie Skarpaas (1), Vigdis Holmberg (1), Rønnaug Stensrud (2), Unni Sveen (1,3) (1) Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus (2) Enhet for psykisk helsearbeid, Alna Bydel (3) Avd. fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus Mål for prosjektet: Hensikt med studien var å utforske ergoterapi innen psykisk helsearbeid, med utgangspunkt i studenters og veilederes tanker og erfaringer etter en praksisperiode i kommunehelsetjenesten. Metode: En kvalitativ tilnærming ble valgt da det er studentenes og veiledernes meninger og erfaringer fra ulike praksissteder som er i fokus. Data er samlet inn via fokusgruppediskusjon og individuelle intervjuer, og analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Resultater: Det kom fram fire overordnede temaer i materialet; [1] Ergoterapi og psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten, med undertema karakteristika ved stillingene og fokusområder [2] Rammer og organisering av praksis, med undertema læringsutbytte og veiledning [3] Faglig utvikling, med undertema studentenes kompetanseutvikling og veileders kompetanse og opplevelse av å ha student, og [4] Ergoterapi i fremtiden, med undertema arenaer, fagområder og brukergrupper. Konklusjon: Psykisk helsearbeid er nært knyttet til kjernen i faget vårt; aktivitet og hverdagsliv. Ergoterapeuter arbeider på mange ulike arenaer med psykisk helse i kommunehelsetjenesten. Det er behov for en endring både av undervisningen og rammene for psykisk helse praksis ved ergoterapeututdanningen. Psykisk helsearbeid er et område der både studenter og veiledere mener ergoterapeuter har mye å bidra med i fremtiden. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Vi trenger å diskutere tverrfaglighet versus særfaglighet, og hvordan være ergoterapeut på dette feltet. Samarbeid mellom praksis og skole er viktig. Å ha studenter på denne arenaen virker gjensidig utviklende. For ergoterapeuter er det viktig å gripe mulighetene som byr seg innen psykisk helsearbeid. Ingen lever bare for seg selv. Utvikling av familie og nettverksfokus i lokalbasert psykisk helsearbeid Rønnaug Stensrud (1), Helge Simonsen (2), Grete Gustavsson Bergan (3), Wenche Marita Brandt (4) (1) Oslo Kommune Bydel Alna Enhet For Psykisk Helsearbeid (2) Oslo Kommune Bydel Stovner, NAV rus/psykiatri (3) Akershus universitetssykehus, Follo DPS (4) Akershus universitetssykehus, Follo DPS Bakgrunn for prosjektet: Bruk av reflekterende prosesser (Tom Andersen) og Nettverksdialoger (Jakko Seikkula) har vist gode resultater når det gjelder å initiere håp og at brukerne og deres familier og nettverk føler at deres stemmer blir hørt og teller like mye som de profesjonelles. Det har bedret samhandling og forebygget innleggelser. Mål for prosjektet: Vi arbeider med å implementere metoden med bruk av reflekterende prosesser og åpne samtaler i nettverksmøter på våre arbeidsplasser. Metode: Vi vil drive en form for aksjonsforskning, ved at vi inviterer våre kollegaer og brukere til sammen å prøve ut metoden 'på kroppen' ved tre arbeidsseminarer på våre respektive arenaer våren 2013.

20 Resultater: Vi vil etterspørre deltagernes erfaringer, og håper at vi kan bruke disse til å endre og utvide vår praksis.(som eksamensoppgave ved HIG vil vi utarbeide poster og fagartikkel i juni 2013). Konklusjon: Vi håper at våre arbeidsplasser får øynene opp for at vi ikke bare tenker på forholdet mellom terapeut og klient når vi skal hjelpe mennesker med psykiske helseproblemer, men må utvide vår horisont til å tenke på mennesket i sine relasjoner/omgivelser/nettverk. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Ergoterapeuter kommer i framtiden til å anerkjenne og ta i bruk klientens nettverk i større grad. Dette er å ta i bruk vedkommendes ressurser. Å styrke veven som er mellom mennesker i hverdagen, er forebyggende og helsebringende, i samhandlingsreformens ånd. Jobbmestrende oppfølging - Kognitivt orientert arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelse Helen Bull (1), June Lystad (1), Stig Evensen (1), Torill Ueland (2), Erik Falkum (1) (1) Oslo Universitetssykehus, Klinikk For Psykisk Helse Og Avhengighet (2) KG Jebsen Senter for Psykoseforskning, Oslo Universitetssykehus Målet med prosjektet er å prøve ut en arbeidsrehabiliteringsmetode for å hjelpe personer med psykoselidelse som ønsker å jobbe, å komme i jobb og å bli i jobb. Arbeid gir de samme fordelene for personer med psykoselidelse som for andre; økt livskvalitet, bedre økonomi og sosialt nettverk, men sysselsettingen forblir lav. Metode: 10 måneders tilbud bestående av tre elementer: 1) arbeidsrehabilitering gjennom NAV, 2) tett samarbeid mellom NAV, DPS, arbeidskonsulent, behandler og arbeidsgiver, og 3) enten kognitiv trening eller kognitiv atferdsterapi teknikker, rettet mot utfordringer i arbeidslivet, to ganger i uken i en 6 måneders periode. Resultater: Foreløpige analyser for 150 deltakere (pre) og 140 (post) viser at andelen som var i arbeid økte fra ca. 20% til over 70% over 10 måneder. Andelen tilknyttet det ordinære arbeidslivet økt fra ca. 10% til over 40%, og i skjermet virksomhet fra under 10% til ca. 30%. I snitt jobbet deltakerne 12 t/uke etter 10 måneder. De hadde en moderat bedring av både positive, negative og generelle symptomer. Konklusjon: Det er mulig å gjennomføre arbeidsrehabilitering for denne gruppen i den norske velferdsmodellen. Mange personer med psykoselidelse i Norge både vil og kan jobbe, og kan få symptombedring ved å jobbe. Samarbeid på tvers av etater kan fungere til deltakernes beste. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Et sterkere fokus på mulighetene som ligger i arbeid. Aktivt samarbeid over etatsgrenser for å sikre arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelse. Skolere seg i, og bidra med arbeidsrettede kognitive utredninger. Sansestimulerende redskaper et beroligende supplement innen psykisk helsevern? Tone Torgersen (1), Hilde Kristin A. Aam (2) (1) Sykehuset Innlandet HF, BUP akutt enhet for barn og ungdom (2) Sykehuset Innlandet HF, Avd. for psykosebehandling og rehabilitering Bakgrunn: Behandlingstradisjonen innen psykisk helsevern i Norge kontra i Danmark og Sverige ser ut til å være noe forskjellig. Supplerende behandlingsmetoder som sansestimulerende produkter, er i større grad trukket inn i psykisk helsevern og behandling av pasienter. Dette er behandlingsmetoder som i liten grad er forsket på, men som det er knyttet en del fagprosjekter til. SI-produktene viser seg å ha effekt på pasienter som sliter med fysisk og psykisk uro. Alle bygger på Jean Ayres teorier om sanseintegrasjonsbehandling. Mål: Kan sansestimulerende produkter ha en positiv effekt på funksjonsevne hos unge pasienter? Videre lurer vi på om systematisk innføring av behandlingsmetoden gir større trygghet i personalgruppa til å ta i bruk dette som et supplerende miljøtiltak.

Abstracts til sesjonsprogram

Abstracts til sesjonsprogram Abstracts til sesjonsprogram organisert etter program Onsdag 18.9 kl 1600-1730 A1 HØYTRYKK/LAVTRYKK- OM TRYKKAVLASTNING Dansk trykmålingsundersøkelse 2012 i kontekst dynamisk/statisk trykaflastning i et

Detaljer

Abstracts til sesjonsprogram

Abstracts til sesjonsprogram Abstracts til sesjonsprogram organisert etter program Onsdag 18.9 kl 1600-1730 A2 BIDRAR ERGOTERAPEUTER TIL ARBEID FOR ALLE? Har oppfølging på arbeidsplass betydning for tilbakeføring i jobb? En skreddersydd

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Innhold Om Norsk Ergoterapeutforbund Hva er ergoterapi? Samfunnets utfordringer Lovpålagt ergoterapi Ergoterapi og universell

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2 www.ergoterapeutene.org Lov om kommunale

Detaljer

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre hjemmeboende personer Fokuset for rehabiliteringen er den eldre personens mestring av hverdagsaktiviteter i

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon Velkommen til introduksjon BETTY SANDVIK DØBLE 2014 Introduksjon til ABC modellen Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014 19 fylker 428 kommuner Befolkning i Norge April 2014 5 124 383 ca 4,5

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring Aldersadekvat informasjon basert på formidlingsstrategier tilpasset ungdom

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Well being clinic eller Senter for helse og velvære? Well being clinic Hva skal barnet hete? Klinikk for bedre helse og trivsel Dette er en klinikk som har mer karakteren av en virtuell organisasjon idet den ikke har noen fast lokalisering, men mer har formen

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

26.03-2015. ProAktiv

26.03-2015. ProAktiv Organisering Fagleder for Tjenesten for funksjonshemmede Fysioterapeut Ergoterapeut Hjemmetrenere Første del av prosjektet En fast dag i uken Fremdriftsplan Stramme tidsfrister Første del av prosjektet

Detaljer

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK Kompetanserekke for helsepersonell og brukerrepresentanter LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK INNLEDNING Helsepedagogikk er én av de fire hovedområdene som Læring- og mestringssentrene (LMS) skal jobbe

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Modeller for organisering Suksesskriterier Beregningsmodell Oppstartkonferanse nettverk, 10.11.2014 Ulike modeller for organisering

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge

Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Prosjektbeskrivelse Fase 2 Hverdagsrehabilitering i Norge Dette er Fase 2 i prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge (2012-2015) i samarbeid med KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 03.10.2013 Referat fra opplæring/møte 3. oktober 2013 Til stede: Kåre Gaasvik, Ragnhild Sundby

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø 28.08.14. Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø 28.08.14. Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø 28.08.14 Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen Hverdagsrehabilitering Bakgrunn Hva hverdagsrehabilitering er Hverdagsmestring

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende

Ny brukerrolle. - ny rolle for helsepersonell. Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende Ny brukerrolle - ny rolle for helsepersonell Hverdagsmestring - temadag for ansatte i arbeid med hjemmeboende 1. - 3. september 2015 i Stormen kulturhus «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet»

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

Dansk trykmålingsundersøkelse 2012 i kontekst dynamisk/statisk trykaflastning i et perspektiv

Dansk trykmålingsundersøkelse 2012 i kontekst dynamisk/statisk trykaflastning i et perspektiv Sesjonsprogram Fagkongress i ergoterapi Oslo 18-20.september 2013 Sesjon og tema Tittel Forfatter/ansvarlig Onsdag 18.9 kl 1600-1730 A1 «HØYTRYKK/LAVTRYKK» - OM TRYKKAV-LASTNING V/ MEDEMA OG HANDICARE

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune

Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune Systematisk kvalitetsarbeid i Gran kommune Line Helgerud Skarstad, spesialsykepleier i Innsatsteam og Katrine Klevengen Bergsli, ergoterapeut i Innsatsteam. 1 Nettbasert studie i hverdagsrehabilitering:

Detaljer

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist

Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist Beskrivelse av kvalifikasjoner for ergoterapispesialist I Nasjonalt kvalifiseringsrammeverk for livslang læring (NKR) beskrives kvalifikasjoner gjennom læringsutbytte. Læringsutbytte er det personen vet,

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer