Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Transkript

1 Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Oddvar Førland, Eva Langeland, Mona Kristin Aaslund, Birgitte Espehaug, Bjarte Folkestad, Eline Aas, Egil Kjerstad og Frode Fadnes Jacobsen

2 Hvem klarer seg best? Klara Petersen på 78 år får det tradisjonelle tilbudet i kommunen etter lårhalsbruddet Oline Hansen på 81 år får tilbud om hverdagsrehabilitering etter lårhalsbruddet

3 Forskningens problemstillinger Er hverdagsrehabilitering en mer effektiv tjeneste enn standard tjenester når det gjelder å fremme utførelse og tilfredshet i daglig fungering, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet? Er hverdagsrehabilitering en mer kosteffektiv tjeneste enn standard tjenester?

4 Studie 1: Vossaprosjektet ( ) En randomisert kontrollert studie med 61 deltakere hvor deltakere kartlegges ved oppstart, ved 3 måneder og ved 9 måneder etter oppstart (Tuntland m.fl. 2015) En kosteffektstudie som følger den randomiserte kontrollerte studien (Kjerstad og Tuntland 2016)

5 Studie 2: Følgeevaluering på hverdagsrehabilitering ( ) En omfattende studie bestilt av Helseog omsorgsdepartementet bestående av 46 kommuner. En klinisk kontrollert studie med 833 deltakere som kartlegges: Ved oppstart Etter 10 uker Etter 6 måneder Etter 12 måneder (Langeland m.fl. 2016)

6 Hvilket tilbud får de etter sykehusoppholdet? Klara Petersen Oline Hansen Hjemmehjelp : Rengjøring Hjemmesykepleier: Påkledning og personlig hygiene Fysioterapeut og ergoterapeut: Treningstiltak og hjelpemidler Flere profesjoner som jobber med sitt Tverrfaglig utredning hvor Oline prioriterer egne mål. Daglig, koordinert oppfølging av treningen som pågår i 4-8 uker. Alle profesjoner arbeider mot Oline sine mål

7 Hvilke effektmål er sammenlignet i de to studiene? Helseeffekter Utførelse av daglige aktiviteter Fysisk funksjon Helserelatert livskvalitet Kosteffekter Kostnadsdata om forbruk av hjemmebaserte tjenester (og andre helsetjenester) over tid Kombineres med data om helseeffekter

8 COPM UTFØRELSE COPM UTFØRELSE Resultater helseeffekt utførelse av daglige aktiviteter (COPM) Studie 1: Voss Studie 2: Følgeevaluering 8,00 8,00 7,00 6,92 6,29 7,00 6,66 6,64 6,32 6,00 6,00 5,00 5,00 4,00 3,00 2,00 2,62 4,00 3,00 3,39 1,00 2,00 0,00 Oppstart 3 måneder 9 måneder 1,00 Kontroll Intervensjon 0,00 Oppstart 10-uker 6 måneder 12 måneder Kontroll Intervensjon

9 Resultater helseeffekt fysisk funksjon Studie 1: Voss Studie 2: Følgeevaluering Timed up and Go: SPPB: Begge gruppene hadde fremgang over tid, men det er ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Signifikante forskjeller mellom gruppene i favør av hverdagsrehabilitering på alle dimensjonene ved 10 uker og 6 måneder. Et par av dimensjonene er fortsatt signifikante ved 12 måneder.

10 Resultater helseeffekt helserelatert livskvalitet Studie 1: Voss COOP Wonka: Litt bedring i begge grupper på de fleste av dimensjonene, men ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Studie 2: Følgeevaluering EQ- 5D: Signifikante forskjeller i favør av hverdagsrehabilitering på tre dimensjoner fire områder. Effekten holdt seg ved 10 uker og 6 måneder, men kun for et område ved 12 måneder.

11 Oppsummering resultater helseeffekt Daglige aktiviteter: Eldre mestrer bedre deres prioriterte daglige aktiviteter og er mer tilfredse med dette. De har en klar opplevelse av at de er blitt mer selvhjulpne. Effekten holder seg over tid (9-12 måneder). Fysisk funksjon: Motstridene resultater i de to studiene. Hovedinntrykket er at hverdagsrehabilitering fremmer fysisk funksjon. Noe av effekten avtar etter 6 måneder. Helserelatert livskvalitet: Igjen motstridende resultater. Hovedinntrykket er at hverdagsrehabilitering har begrenset effekt på helserelatert livskvalitet. Effekten avtar etter 6 måneder.

12 Resultater kosteffekt Studie 1: Voss (COPM) Eldre klarer seg bedre i daglige aktiviteter og er mer tilfredse med det, og dette til en lavere kostnad enn standard tjenester. Konklusjon: Hverdagsrehabilitering er bedre og noe rimeligere enn standard tjenester. Studie 2: Følgeevaluering (EQ-5D) Høyere helseeffekt målt med kvalitetsjusterte leveår (QALY), men koster om lag like mye som standard tjenester. Konklusjon: Hverdagsrehabilitering er bedre, til samme pris som standard tjenester.

13 Samlet konklusjon fra de to studiene Hverdagsrehabilitering er en mer effektiv behandling enn standard tjenester når det gjelder å bedre funksjon og helse. Den ytes til samme pris eller rimeligere enn standard behandling. Resultatene styrker argumenter for innføring av hverdagsrehabilitering. En rehabiliteringstjeneste som både er bedre og til dels rimeligere, bør vurderes å innføres i større skala i Norge.

14 Referanser Langeland E, Førland O, Aas E, Birkeland A, Folkestad B, Kjeken I, Jacobsen FF, Tuntland H. Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Senter for omsorgsforskning Vest, Høgskolen i Bergen, CHARM. Rapport nr 6, Tuntland H, Espehaug B, Forland O, Hole AD, Kjerstad E, Kjeken I. Reablement in community-dwelling adults: study protocol for a randomised controlled trial. BMC Geriatrics 2014;14(1):139. Kjerstad E, Tuntland H. Reablement in community dwelling older adults: a cost-effectiveness analysis alongside a randomized controlled trial. Health Economics Review 2016; 6:16. Tuntland H, Aaslund MK, Espehaug B, Førland O, Kjeken I. Reablement in community-dwelling older adults: A randomised controlled trial. BMC Geriatrics, 2015;15(111) Tuntland H, Aaslund MK, Langeland E, Espehaug B, and Kjeken I, Psychometric properties of the Canadian Occupational Performance Measure in home-dwelling older adults. J Multidiscip Healthcare, (9): p Foto: Kristin Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell