Fagstoff om Oppfølging av nevrogen blære og tarm hos barn med MMC. Erfaringer med bruken Tema betydning for området

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagstoff om Oppfølging av nevrogen blære og tarm hos barn med MMC. Erfaringer med bruken Tema betydning for området"

Transkript

1 Fagstoff om Oppfølging av nevrogen blære og tarm hos barn med MMC Erfaringer med bruken Tema betydning for området K. Grimsrud, spesialsykepleier, TRS 2012

2

3 Tarmanamnese ved nevrogen tarmforstyrrelse Intervju med barn/ungdom (mor/far), dato: Ved: NAVN PERSONNUMMER: Kjenner du (barnet) avføringstrang? Ja Nei Av og til Kan du tømme deg når avføringen vil ut (står i rektum)? Ja Nei Kan du bestemme deg for å bæsje (viljestyrt igangsetting)? Ja Nei Har du vondt i magen? Hvis ja, hvor ofte? Ja, ganger per dag/uke Nei Hvor ofte har du avføring? Har du (barnet) forstoppelse nå (Bristol skala)? Ja, beskriv Har du (barnet) avføringslekkasjer? Nei Ja, g. per uke, beskriv Bruker du (barnet) sittehjelpemidler? Nei Ja, type: Trykkavlastende ring Fotstøtte Ryggstøtte Annet: Er det igangsatt tømmeregime? Nei Ja, type: Effekt og fornøydhet, beskriv:

4

5

6 Tilbakemeldinger og erfaringer - Veldig flott! Kan vi legge det på nettet til våre studenter? - Sjekklistene rundt selvstendighet er viktige! - Jeg bruker det masse - Det blir for mye å lese i en travel hverdag. - Lag kortversjoner, men jeg vet ikke hva som kan kuttes ut - Jeg har lest og prøvd ut sjekklistene. Veldig bra, men jeg er gammel i faget og flyter mest på erfaringen min.

7 Noen tema fortsetter å dukke opp når en søker kunnskap om blære- og tarmfunksjon hos barn med MMC - Selvstendighet 3 svenske studier - Psykologiske faktorer - Egenomsorg og helse inn i voksen alder er det mulig? - Hvordan går det med dem - på sikt?

8 1. Independence in the toilet activity in children and adolescents with myelomeningocele managing clean intermittent catheterization in a hospital setting. (Donlau M, Falkmer T. 2009) 22 barn fikk spørsmål om hvordan de opplevde egen selvstendighet ved kateterisering (kjent toalett på sykehus) De ble i tillegg observert under toalettaktiviteter og vurdert med et instrument som måler evnen til å prosessere tid (Ka-Tid) Hensikt Sammenligne barnas reelle selvstendighetsnivå med deres egen opplevelse av å lykkes, finne hvilke parameter som påvirket selvstendighet og hva som var beskrevet i barnets journal Noen funn 12 av barna svarte at de var helt fornøyd med sin egen selvstendighet Under observasjon var kun 5 av barna reelt selvhjulpne

9 Independence in the toilet activity forts. (Donlau M, Falkmer T. 2009) Flere funn, noen kan synes overraskende Verken grov-/finmotorikk, kjønn eller alder var (signifikant) relatert til selvstendighet Lærevansker ble ikke vist å påvirke konsentrasjonsevnen under toalettaktivitetene Barna var i liten grad klar over egne ferdigheter de beskrev seg selv som mer selvhjulpne enn de var ¾ av journalene hadde korrekt informasjon om barnets selvstendighet Tidsoppfatning (evne til å prosessere tid) var det eneste målbare som kunne relateres til om barnet klarte å opprettholde fokus under RIK Konklusjon Observasjon av hva barnet faktisk gjør og evnen til å kunne prosessere tid er viktige faktorer for å kunne oppnå selvstendig kateterisering

10 2. Children and youth with myelomeningocele's independence in managing clean intermittent catheterization in familiar settings. (Donlau, Imms, Glad Mattsson, Mattson S, Falkmer T. Acta Paediatr ) 50 barn (5-18 år) ble spurt om egen oppfatning av selvstendighet (måleinstrumentet COPM) og observert under toalettaktivitet (RIK) - 74 % rapporterte full selvstendighet - 48 % ble observert reelt selvstendige - Alder, kjønn og IQ kunne ikke relateres til selvstendighet Mobilitet og konsentrasjonsevne spilte en viss rolle for selvstendigheten, mens det viktigste var tid til å gjennomføre prosedyren. Flere klarte å konsentrere seg hjemme, men ikke på sykehus. Konklusjon Observasjon av hva barna faktisk klarer og god tid til å gjennomføre aktiviteten er nødvendig for å bedre barns mulighet til selvstendig kateterisering

11 3. Children and youth with myelomeningocele and independence in the toilet activity: A pilot study (Donalu M, Mattsson S, Glad Mattsson G. Scand J Occ Ther 2012) En tverrfaglig intervensjonstudie, barnet ble målt før og etter tiltak Ergoterapeut og uroterapeut på hjembesøk til 22 barn (3-17 år): - Selvstendighet ved toalettaktiviteter ble observert i hjemmet - Grad av selvstendighet ble skåret med poengsum - Individuelle treningsmål ble fastsatt (Goal Attainment Scale) - En aktiv trinn-for-trinn treningsperiode hjemme ble iverksatt

12 Children and youth with myelomeningocele A pilot study, forts (Donalu M, Mattsson S, Glad Mattsson G. Scand J Occ Ther 2012) Funn - De 15 som trente på RIK skåret 22 p før og 37 p etter trening - De 7 som trente på transrektal irrigasjon skåret 30 før og 49 etter - Alle barn ble mer selvstendige - 17 nådde flere mål enn forventet - Mål ble nådd i større grad enn hos dem som får tradisjonell opplæring på sykehus Konklusjon - Trening hjemme (i kjente omgivelser) fungerer best for barnet - Selvstendighet er avhengig av kognitiv funksjon og øvelse fra tidlige småbarnsår

13 Psykologiske forhold hos barn og unge, tendenser Psykososialt Barn med indre motivasjon (nysgjerrighet, lærelyst) tilpasser seg bedre sosialt Større grad av umodenhet, passivitet tilbaketrekning fra sosialt samspill, færre venner Mindre kontakt jevnaldrende etter skoletid enn andre. Selvfølelse Rapporterer dårligere livskvalitet enn jevnaldrede Høyere sårbarhet for angst, depresjon og lav selvfølelse - Ikke direkte knyttet til inkontinensproblematikk Positiv holdning til diagnosen (mer kunnskap, opplevelse av å ha en viss kontroll) reduserer forekomst av depresjon Psychosocial and Family Functioning In Spina Bifida. Holmbeck et. al. 2010

14 Stressorer i familiesamspillet som er en direkte følge av livet med ryggmargsbrokk: Kognitive vansker, alvorlig sykdom, kirurgi, blære- og tarmproblemer, selvstendighetsutvikling, sosial fungering Foreldres opplevelse Blære-/tarmproblemer og kognitive vansker oppleves mer belastende enn redusert motorisk funksjon Mye spenninger når foreldre og barnet begynner å dele på ansvaret (for helse/ egenomsorg/ selvstendighetsutvikling) Holmbeck et. al. 2010: Foreldreadferd Når barn har redusert kognitiv funksjon vil foreldrenes væremåte bli påvirket: Kan bidra til mer psykologisk kontroll og autoritet, eventuelt overbeskyttelse

15 Condition-related knowledge among children with spina bifida: Longitudinal changes and predictors. (Greenley, Coakley, Holmbeck, Chicago 2006) 70 amerikanske barn fikk spørsmål knyttet til - Hvordan ryggmargsbrokk oppstår, hva det er - Kroppens funksjoner - Shuntfunksjon og svikt Spørsmålene ble stilt tre ganger, ved 8-9, og års alder Resultater (grovt) - Lav til moderat forståelse av områdene de ble spurt om - Kunnskapene økte ikke nevneverdig 2. og 3. gang de ble spurt - Barnas kunnskap hadde ikke målbar sammenheng med IQ eller hvor alvorlig påvirket de var av sin tilstand

16 Hva vet barn om egen tilstand? Lina Strömfors, psykolog (Fra forelesning, juni Skal publiseres i Scandinavian Journal of Disability Research, nr?): 13 svenske barn med ryggmargsbrokk, år Strukturert intervju knyttet til Hvordan ryggmargsbrokk oppstår Funksjon flere områder Toalettaktiviteter Shuntfunksjon Resultater: - God kunnskap om blære, og hva som skjer hvis en lar være å kateterisere - Mangelfull kunnskap om symptomer på shuntsvikt/økt trykk i hjernen og hvordan ryggmargsbrokk oppstår

17 Hva vet barn, forts. (Strömfors 2012) Fra intervjuer: ( ) så du ikke har ryggmargsbrokk mer, og kan få det til å gå vekk ( ) Jeg vil gjerne vite det, om du kan bli bra av det. På sykehuset sa de litt ( ) de har ikke sagt så mye om detaljer når det gjelder det medisinske. Hva jeg har lært om nerver, har jeg faktisk lært på skolen ( ) vi snakket om kroppen, og jeg tenkte, `akkurat, det må være sånn det funker` (latter). Noen av barna var ikke interessert i å lære om sin tilstand

18 Kunnskap om egen diagnose er sentralt for barn med funksjonshemning (Holmbeck m.fl., Healy m.fl.) Barnet med MMC må vite hva det skal kjenne etter for å kunne identifisere helseproblemer - shuntsvikt, urinveisinfeksjoner o.a. potensielt farlige tilstander - for å kunne overta (deler av) ansvaret for kateterisering og tarmtømming selv, må det ha et minimum av forståelse Barnet trenger kunnskap om egne styrker og svakheter (også kognitive) for å utvikle et realistisk selvbilde Kunnskap virker positivt på barnets opplevelse av mestring og reduserer angst Kunnskap bidrar til at barnet i større grad har mulighet til å etterleve medisinsk behandling og tiltak

19 Helen Healy holder foredrag om Transition

20 Transisjon = overgang Bakgrunn - Barn med funksjonshemning overlever og blir voksne. - Barn og unge vokser opp med en forventning om å leve et meningsfullt liv med rettigheter. (Healy 2012) Problemstillinger Barna er mindre forberedt på å ta ansvar, avgjørelser, risiko og konsekvensen av egne handlinger, enn andre. Stor kvalitetsforskjell på helsetjenester som tilbys i barndommen og voksen alder er dokumentert assosiert med dårlig helse.

21 Growing Up Ready Et evidensbasert rammeverk som skal sikre barn med funksjonshemning en tidlig start på arbeidet med å bli klar for voksenlivet. Verktøyet bestod opprinnelig av: Ett tidsskjema Tre alderstilpassede sjekklister, der barnet får hjelp til å velge hva det skal jobbe med/ øve mot. Barnet blir forberedt til å ta ansvar for seg selv på sitt nivå. Målet er bedre helse og livskvalitet, og deltakelse på alle områder i livet.

22 Voksne med MMC en svensk intervjustudie om livssituasjon og håndtering av blære og tarm (Arnell, Lindehall m. fl. 2012) Telefonintervju med 69 personer født før 1981 RIK 39 %, få er kontinensoperert, 8 får botoxinjeksjoner i blæren Bleier 87 %, over 50 % er plaget med avføringslekkasjer Oppfølging 1/3 har sjelden eller ingen kontakt med urolog (hvert år til aldri) 14 % får uroterapi Ingen har oppfølging av tarmfunksjonen Personer > 18 år er myndig og bestemmer selv. Det tas ikke hensyn til kognisjon og kognitive vansker i utformingen av tjenestene. Visjon: Pasientmottak med livslang oppfølging! ( ellers har vi jobbet i 18 år forgjeves )

23 Expectation of life and unexpected death in open spina bifida: 40 year complete, non-selective longitudinal cohort study (P Oakeshott, G Hunt m. fl., Developmental Medicine and Child Neurology, 2009) 117 barn født med MMC fra : 5-40 år: ti ganger høyere dødsrate enn befolkningen ellers (26% mot 2%) Av dem som døde var ca. halvparten av dødsfallene plutselig og uventet. Konklusjoner Moderate symptomer må tas på alvor (Hode-/nakkesmerter, svimmelhet, synsforstyrrelser, ubehag i mage og brystkasse etc.) God informasjon om komplikasjoner hos helsepersonell kan bidra til å redusere den høye dødsraten En statistisk svakhet ved undersøkelsen: Det kommer stadig bedre behandlingsmetoder, slik at overlevelsen øker. Per 2009 når 75 % av dem som har MMC ung, voksen alder i England.

24 Habilitering - hva trenger barn og unge? Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Trådte i kraft : 1. Formålet med forskriften Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

25 Habilitering av barn, deltakelse og hverdagsliv. Kapittel ved Østensjø og Øien Prosjekt: Barn med CP og selvstendighet. Foreldre og barnehab. samarbeidet om GAS og Canadian Occupational Performance Measure (COPM) i kombinasjon. - Mål ble utformet av foreldre og profesjonelle i samarbeid, og ble forankret i hverdagen. - Tiltakene gled naturlig inn i hverdagslivet som meningsfulle aktiviteter. Resultat: Barna oppnådde bedre effekt av øvelse og foreldrerolle og kompetanse ble styrket.

50 år med ryggmargsbrokk i Norge

50 år med ryggmargsbrokk i Norge Kognitiv funksjon og psykologiske forhold ved ryggmargsbrokk Fagdager ryggmargsbrokk, 1.-2. desember 2011 Spesialsykepleier Karen Grimsrud 50 år med ryggmargsbrokk i Norge fritt etter Egil Ruud, tidl.

Detaljer

PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER

PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER Fagseminar: Oppfølging av barn og unge med MMC, OUS 01.11.10: PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER ved TARM- og URINVEISPROBLEMATIKK Trond H. Diseth avdelingsoverlege, professor dr.med. Seksjon for psykosomatikk

Detaljer

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Min bakgrunn: -24 års erfaring fra Rikshospitalet som sykepleier -Prematur avdeling -Nyfødt intensiv -Operasjonssykepleier, barnekirurgi

Detaljer

Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012

Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012 Fagkurs: Barn med ryggmargsbrokk TRS kompetansesenter 12.-13. mars 2012 Spesialsykepleier Karen Grimsrud TRS` nettsider: www.sunnaas.no/trs Hovedoppgaver Samler Utvikler kunnskap om 7 sjeldne diagnoser

Detaljer

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Forskningshjørnet Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Kognitiv funksjon Mentale prosesser som gjør det mulig å ta inn, lagre, bearbeide

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014

Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Fra trening til læring i hverdagslivet? CP konferansen 31.01. 2014 Sigrid Østensjø Noen prinsipper for læring i hverdagslivet Familiesentrert tilnærming til habilitering Mål for læring forankres i hverdagslivets

Detaljer

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk

Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Kort om ryggmargsbrokk

Kort om ryggmargsbrokk Kort om ryggmargsbrokk (Myelomeningocele/spina bifi da) TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Brosjyren er først og fremst ment for dem som er ansatt i lokalt tjenesteapparat, men kan leses av alle

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP)

Buskerud Intensive Program (BIP) Buskerud Intensive Program (BIP) Våre føringer Forskrift for habilitering og rehabilitering. Kap 4. Habilitering og rehabilitering 13 b. Intensiv trening som inngår i individuell habiliterings/rehabiliteringsplan,

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1

Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis. PIH juni 2013 1 Buskerud Intensive Program (BIP) Ideologi, Målsettingsarbeid og praksis PIH juni 2013 1 Infokveld BIP- Programforløp BLI KJENT 1-2 år 2 dager JEG VIL OG KAN 1 3-4 år 5 dager Jeg vil jeg kan 3, 4 dager

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Grethe Eilertsen Dr. polit Avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud Årsaker til hjerneslag 75 prosent skyldes hjerneinfarkt (blodpropp) 10 prosent

Detaljer

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet?

Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Barn med funksjonsnedsettelser og fysisk aktivitet Hvordan kan gleden overskygge strevet? Astrid Nyquist, Idrettspedagog, PhD Leder for forskning, utvikling og utdanning ved Beitostølen Helsesportsenter.

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner 1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012

Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 Valnesfjord Helsesportssenter Regional rehabiliteringskonferanse i Tromsø 17.-18. oktober 2012 En spesiell institusjon innen fysikalsk medisin og rehabilitering, med tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden kort presentasjon av boken ved redaktørene SOR konferanse 14. november 2011 Bidragsytere SOR initiativ Universitetsforlaget innsats for habiliteringsfeltet

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Forskningshjørnet Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Spør en forsker Forskning.no Spørsmål: Får man mer og kraftigere hår etter barbering? Når ble europeerne hvite? Spør en forsker Får man mer og

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer En sjelden dag 27. februar 2015. Oslo Jan Stubberud, phd./spes. klinisk nevropsykologi This study is supported by The South-Eastern

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Skolebarn med sjeldne diagnoser: Har foreldrenes tilfredshet med livet sammenheng med barnas helserelatert livskvalitet?

Skolebarn med sjeldne diagnoser: Har foreldrenes tilfredshet med livet sammenheng med barnas helserelatert livskvalitet? Skolebarn med sjeldne diagnoser: Har foreldrenes tilfredshet med livet sammenheng med barnas helserelatert livskvalitet? Fra studien Tiltak og tjenester for barn med sjeldne diagnoser Heidi Johansen, Brede

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Nevrogen blæreforstyrrelse

Nevrogen blæreforstyrrelse Praktisk urologisk oppfølging av barn og unge Fagdager om oppfølging av barn med ryggmargsbrokk TRS Sunnaas 1 og 2. Des 2011 Teoretisk innføring Nevrogen blæreforstyrrelse Aden Kasuistikker - Arneberg/Aden

Detaljer

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold?

«Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? «Jeg kan delta» Den trygge utprøvingsarenaen som startsted for framtidstro og deltakelse, også etter endt rehabiliteringsopphold? aktivitet og deltakelse gjennom livet Astrid Nyquist, Leder FoU - avdelingen

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse?

Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Buskerud Intensive Program (BIP) Hvordan gi rom for barnets deltakelse? Sentrale (teoretiske) forståelser i utvikling av BIP Familiesentrerte tjenester Individualisering av tjenestetilbudet, fleksible

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.

Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten. Nils Olav Aanonsen. Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10. Stortingsmeldingens betydning for fagfeltet. Sett fra spesialisthelsetjenesten Avd for nevrohabilitering, OUS Oslo, 21.10.13 Medisinske spesialiteter ca 44 DNLF Hjerte, lunge, ortopedi, hjernekirurgi osv..

Detaljer

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Når habilitering lykkes!

Når habilitering lykkes! Når habilitering lykkes! Hvordan skaber vi en habiliterende indsats, der sikrer, at borgerens ressourcer, potentialer og behov er i centrum, når borgeren har varigt nedsat funktionsevne? Professor Karl

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor?

Hvem er vi? 06.06.2009. The wayweseethingsis affectedby whatweknow or whatwebelive. (Berger 1972) Hva er det vi som synspedagoger ser? Hvorfor? Førsteamanuensis, dr. scient Gunvor B. Wilhelmsen Høgskolen i Bergen, Norge Hvem er vi? 1 Pedagoger med en aktuell kompetanse innen opplæring og (re)habilitering av mennesker med synsvansker. 2 Kvalifisert

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Psykiske vansker i førskolealder Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Foreldre opplever at helsepersonell ikke tar vansker i førskolealder på alvor 4 år

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer