Lær med mat, smak med nesa
|
|
- Dag Knudsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lær med mat, smak med nesa Smaksutvikling gjennom opplevelser og aktiviteter med smak og lukt Erik Fooladi Foto: Erlend Krumsvik/ Naturlegvis Formål Aktualisere begrepet «smak» («flavour»), i vid forstand Erfare ulike sider/fenomener ved smaksopplevelsen Illustrere eksempler på eksperimentering med smaksog luktesansen Relatere eksperimenter og erfaringer om smak til smaksutvikling hos barn med barnehagen som eksempel på aktuell arena 1
2 Barn, unge og smak Kosthold, dvs. hva vi spiser, er knyttet til store samfunnsutfordringer F.eks. «Oppskrift for et sunnere kosthold». Departementene Hva vi spiser henger tett sammen med hva vi liker å spise; smak og behag er en avgjørende faktor I hvert fall i Norge hvor vi har god råd og dermed har store valgmuligheter Smak og smakspreferanser kan læres Eks.: Mange barn spiser mer enn halvparten av all sin mat i barnehagen(!) Barnehagen er en viktig arena for å lære om smak Barnehagen kan spille en viktig rolle for å lære å like (sunn/allsidig) mat ( og en viktig rolle i å ikke støtte opp om usunne matvaner) Smak/lukt er spennende og fascinerende, og åpner for fine og lærerike aktiviteter og opplevelser Barns smaksutvikling (I) Neofobi en naturlig og medfødt reaksjon Neofobi = ønske om å unngå det nye/ukjente Også en psykologisk mekanisme (ønske om å kunne bestemme selv): på topp i 2-3 årsalderen Betinget læring: smak kan utvikles Kobling mellom matvare og positiv/negativ hendelse Assossiasjon med status, vellykkethet, god følelse fysisk eller psykisk/psykologisk osv. (mye brukt i reklame) Positivt/behagelig miljø viktig for seinere preferanser Viktig «å snakke pent om maten» unngå «æsj», «ekkelt» osv. om mat! Hersleth & Rødbotten i Holthe & Wilhelmsen (red.) (2009). Mat og helse i skolen. Fagbokforlaget 2
3 Barns smaksutvikling (II) MEN: sosial belønning kan slå uheldig ut «Spis opp fisken så får du is til dessert» kan føre til at preferansen for is øker og preferansen for fisk avtar Preferanser og aversjoner i oppveksten er styrende for preferanser og aversjoner i voksen alder Hersleth & Rødbotten (2009) Barns smaksutvikling (III) Smaksutvikling og begrepsutvikling Kan brukes til å understøtte begrepsutvikling; indikasjoner på nær sammenheng mellom smak og språk (Sheperd, 2012) Å beskrive lukt er krevende spennende utfordringer vi har ikke egne ord for lukter slik som farger Vi har ingen grunnlukter, ref. grunnsmaker og primærfarger fin måte å utfordre assossiasjonssans, utvikle språk og begrepsbruk Hersleth & Rødbotten (2009) Sheperd (2012). Neurogastronomy - how the brain creates flavor and why it matters. Columbia Univ. Press 3
4 Barns smaksutvikling (IV) Eksponering/tilvenning viktig faktor («mere exposure») eksponeringer tilstrekkelig til å utvikle preferanse, eller aksept! Observert med så få som fem eksponeringer (Møller et al., 2012). Men ikke alle påvirkes Møller et al.: 30-40% av barna mellom 2 og 3 år viste ikke økt preferanse etter eksponering Gjelder til og med for gravide mødres inntak før fødsel, og mødres inntak etter fødsel! Eksponeringsstudier viser effekt i flere aldersgrupper Gjelder ikke bare de aller yngste. Barn i førskolealder viste ulike preferanser av melk vs. vann til lunsj i «mere exposure»-undersøkelse Forsøkes brukt i reklame overfor den generelle befolkning (Sheperd, 2012) Hersleth & Rødbotten (2009) Møller et al. (2012). Mere exposure and flavour flavour learning increase 2 3 year-old children s acceptance of a novel vegetable. Appetite, 3(58), Sheperd (2012) Grunnsmaker på tunga 1. Surt 2. Søtt 3. Salt 4. Bittert 5. Umami hvor på tunga kjennes dette? 6. Astringent/snerpende (tanniner) 7. Metallisk 8. Kald/kjølende, varm/brennende 9. Konsistenser (munnfølelse) 10. Smerte 11. Fett 12. Flere? Bittert? Søtt? Salt? Surt? Illustrasjon: modifisert utgave etter MesserWoland ( Altså: bildet er ikke så enkelt som man før trodde 4
5 Smak og/eller lukt munn og nese Det finnes ikke noe norsk ord for det engelske «flavour»(!) «taste» = «smak» «flavour» = «???» Hvordan smaker mat når du er tett i nesa? Vi kan smake 10-20(?) ulike ting, men lukte kanskje flere enn ! Smaksopplevelsen er et produkt av lukt, smak og flere andre sanseopplevelser (inkludert lyd) Eksperiment nr. 1 Adaptasjon (tilvenning * ) Sanseeksperiment Utstyr (kanel + kaffe) Plastkopper Aluminiumsfolie Tusj Kanel Filtermalt kaffe (tørr) Foto: Erik Fooladi Er beskrevet og forklart på nett, inkludert oppskrifter * NB: dette er en annen type tilvenning enn mere exposure, dvs. ikke det samme 5
6 Foto: Erik Fooladi Blumenthal, H. (2008). The Big Fat Duck Cookbook. London: Bloomsbury Eksperiment 2 Smak og lukt henger sammen Velg to varer som har omtrent samme syrlighet, sødme og bitterhet Gjør dere kjent med smakene på de to produktene i det utvalgte «paret» Etter tur: En deltaker lukker øynene og holder for nesa. Får så servert én av de to og skal gjette hvilken det er. Slipp så opp for nesa og gjett på nytt. Kan også få servert begge to og skal gjette på hvilken som kom først og sist Motsatt forsøk: gjør samme forsøk med to varer som smaker tydelig ulikt på tunga Hensikt: oppleve at en del varer smaker ulikt på tunga Foto: Erik F. Beskrevet på nett: og naturfag.no/mat 6
7 Eksperiment 3 - triangeltest Konsept: Kjenner vi forskjell på to ganske like produkter? Kan f.eks. brukes til å øve smakssansen eller sammenligne ting som er nesten like, eller undersøke om to ting smaker likt eller ikke F.eks. lettmelk og ekstra lett melk: kjenner vi forskjell? Kan sette opp en triangeltest Kan også bruke prinsipper fra blindtesting her Triangeltest og blindtest er beskrevet på nett Oppsummering smak/lukt (I) Kan kjenne minst 5 ulike smaker på tunga (umami og kanskje fett) Og grunnsmakene er heller ikke enkle grunnsmaker (ulike søtsmaker osv.) Kjemiske stoffer i maten kan stimulere andre reseptorer på tunga, og smaksreseptorer kan også reagere på andre ting f.eks. metallisk smak Smaksopplevelsen skjer ikke bare på tunga, luktesansen spiller også en viktig rolle («flavour») Adaptasjon er et fenomen der vi blir ufølsomme for et sanseinntrykk, f.eks. en bestemt lukt. Dette gjør at vi midlertidig ikke kjenner denne lukten, noe som påvirker smaksopplevelsen Disse fenomenene kan vi oppleve med sansene våre og anvende når vi lager og opplever mat 7
8 Oppsummering smak/lukt (II) Smak og lukt er sentralt for matvalg og følgelig relevant i et helseperspektiv Barnehage og skole spiller en viktig rolle i utviklingen av barn og unges matvaner, f.eks. gjennom tilvenning og holdninger Aktiviteter omkring smak og lukt kan brukes til å stimulere åpenhet og utforskertrang mht. nye smaksopplevelser Andre enkle forsøk/aktiviteter Smake på ulike matvarer med bind for øynene Gjette hva som er hva Sette ord på den samlede smaksopplevelsen Lukte på ulike matvarer eller råvarer med bind for øynene Gjette hva som er hva Sette ord på lukten (er utfordrende) Samtale om maten; ha et analytisk perspektiv på matopplevelsen I stedet for å spørre «var det godt?» kan man spørre «hva smaker det?» «hva lukter det?» «hvordan kjennes det i munnen?» «hvordan er dette forskjellig fra?» Hvis noen ikke liker en matvare/rett, samtale om hvorfor de ikke liker 8
9 Lenker og ressurser Erik Fooladi Ressursene kan lastes ned fra nett (samleside) Triangeltest og blindprøve kommer snart Lenker og ressurser (andre) SAPERE Nevner imidlertid kun fire grunnsmaker Smakens uke, Med smak på timeplanen fra LMD/regjeringen.no Omtale på 9
SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE
SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE Barnehagen er full av magi, en plass med barneglede i, et sted hvor det settes spor i både liten kropp, og stor. Hvor søledammen kan bli til et kjempestort
DetaljerMat som innfallsvinkel til naturfag; tar vi maten på alvor?
Mat som innfallsvinkel til naturfag; tar vi maten på alvor? Erik Fooladi ef@hivolda.no Naturfagkonferansen 19. oktober 2012 Formål Stimulere til refleksjon omkring hverdagsnær naturfagundervisning Gi et
DetaljerTidsbruk: 60 minutter
SF O T: AK T IV IT E SANSELØYPE Sanseløype er en konkurranse hvor barna skal smake, føle og lukte seg gjennom ulike stasjoner som utfordrer sansene. Denne aktiviteten engasjerer og motiverer barna til
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk
DetaljerAKTIVITET: SFO SANSELØYPE
AKTIVITET: SFO SANSELØYPE Sanseløype er en konkurranse hvor barna skal smake, føle og lukte seg gjennom ulike stasjoner som utfordrer sansene. Denne aktiviteten engasjerer og motiverer barna til å bruke
DetaljerSmaken er som baken den er delt
Smaken er som baken den er delt Denne versjonen er uten bilder Rolv Lundheim DMMH Hva kan vi lære fra forskningen på utvikling av barns smakssans når det gjelder matglede i barnehagen? Smak og lukt Den
DetaljerBruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning
Bruk av Sapere-metoden i undervisning for studenter på ny barnehagelærerutdanning Bakgrunn Høsten 2013 startet den nye barnehagelærerutdanningen i Norge. Utdanningen skal være forskningsbasert, profesjonsrettet
DetaljerFREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016
FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016 Kjære barn og foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Bjørnestien barnehage. Nå er vi i gang med oppstarten på Bjørnehiet, og nye barn skal
DetaljerMatglede med grønnsaker i barnehagen. Praktiske forsøk Lek med mat av Elly Herikstad Tuset
Matglede med grønnsaker i barnehagen Praktiske forsøk Lek med mat av Elly Herikstad Tuset 27.01.2012 Matglede i barnehagen Hvorfor spise mer grønnsaker, frukt og bær til alle måltider De fem grunnsmakene
DetaljerVi utnytter frosten som er ute og lager is skulpturer. V i bruker hansker, melkekartonger, vann, glitter, paljetter og konditorfarger.
LEIRELVA JANUAR Januar 2016 Vi startet året med en ny gutt på gruppen vår. Spennende både for oss og den nye gutten. Første uken ble brukt til å bli kjent og bli trygg i barnehagen. Januar måned har vært
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerVedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda
DetaljerLokal rammeplan med idebank for fagområdet
Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerUtvikling av barns preferanser for mat Margrethe Hersleth Seniorforsker Nofima Ås. 27.10.2014 test 1
Barns sensitivitet og aksept av grunnsmaker Masteroppgave: Veronica D Vatn, Nanna Lien, Ingunn Berget, and Valerie Almli Nofima Ås, Norway University of Oslo, Oslo, Norway Utvikling av barns preferanser
Detaljergullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.
Er gullungen blitt egenrådig, motvillig og sta!? Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt. Barn kan være krevende. Noen snakker stygt, truer, slår, sparker og biter. Andre
DetaljerTrafikkplan for Nesbakken Barnehage
Trafikkplan for Nesbakken Barnehage HVORFOR ER DET VIKTIG MED TRAFIKKOPPLÆRING I BARNEHAGEN? Barn forholder seg til trafikk fra de er helt små. I de første årene er det foreldrene som må ha hele ansvaret,
DetaljerMAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI
MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI 2016 BASE 3 TIDSROM: APRIL, MAI, JUNI Hovedmål Barna skal få erfaring med at vi skaper noe sammen gjennom samarbeid og fellesskap. Barna skal få anledning,
DetaljerMånedsbrev mai Valhaug.
Månedsbrev mai Valhaug. Dette har vi gjort i april: På tur ha vi hatt flokus på hvordan vi skal oppføre oss i trafikken. Sett litt på skilter. Hva betyr de forskjellige skiltene? Alle barna har vært gjennom
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerVariabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren. Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret
Variabler, målinger og feilkilder i Forskerspiren Bjørn Vidnes og Kirsten Fiskum Naturfagsenteret Plan for denne sesjonen Vise eksempler på aktiviteter der elever kan trene på å identifisere variabler,
DetaljerSØT MUSIKK OG SURE TONER, BOKSTAVELIG TALT?
SØT MUSIKK OG SURE TONER, BOKSTAVELIG TALT? Om forholdet mellom smak og lyd Erik Fooladi ef@hivolda.no Høgskulen i Volda OVERSIKT 1. Intro: multisensorisk persepsjon og sanseintegrasjon 2. Eksperimenter/aktiviteter
DetaljerPlan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»
Plan for mat/måltid og fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage i forbindelse med at vi deltar i prosjektet «Gode vaner starter tidlig» Innledning «Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode
DetaljerMat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid
Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og
DetaljerSlanking og andre fableaktige tiltak
25.05.2011 Slanking og andre fableaktige tiltak Hvordan etablere evne til å regulere inntak av mat hos overvektige utviklingshemmede ANNE GRO INNSTRAND, PSYKOLOGSPSESIALIST grinnst@online.no Vekt Høyere
DetaljerGRØNNSTEIN-GLØTT. Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015.
GRØNNSTEIN-GLØTT Informasjonsskriv for Sildråpen barnehager, Åsvang. avd. Grønnstein September 2015. Siden sist: Vi har kommet godt i gang med barnehageåret, og det har begynt 9 nye barn på Grønnstein
DetaljerSøknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825
GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard
DetaljerÅRSPLAN. Utarbeidet av: Ida. Grunnleggende ferdigheter
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/2016 Trinn: 4. Fag: Mat og helse Utarbeidet av: Ida Leksjon/ uke Uke 36 Kompetansemål 9. Gjøre sitt for trivsel i måltidene. 1 8. Fortelle om en bestemt råvare og hvordan den inngår
DetaljerVårt sosiale ansvar når mobbing skjer
Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer Kjære kompis! Skrevet i Bergens Avisen (BA) Kjære kompis! (1) Hei, jeg kjenner deg dessverre ikke, men kommer likevel ikke videre i dagen min uten først å skrive noen
DetaljerFEBRUAR 2016 SMÅSCENA
FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse
DetaljerREFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser
REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser INNLEDNING Vi har jobbet videre i smågrupper med fokus på deling av strategier og samarbeid. Vi har også sett
DetaljerLesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente
DetaljerMatematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn
Matematikk og naturfag To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn Tanken bak to tverrfaglige opplegg Fra den generelle delen Det skapende menneske Kreative evner Kritisk sans og skjønn Vitenskapelig arbeidsmåte
DetaljerProsent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO
Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.
Detaljerspråkpraksis.notebook October 06, 2013
SPRÅKPRAKSIS Introduksjonsprogrammet er på to år. Du har plikt til å delta. Du har også rett til å delta. Introduksjonsprogrammet er opplæring i norsk språk slik at du kan ta norskprøve. Du skal ha 600
DetaljerREFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011
ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått
DetaljerHvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)
1 Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne. I barnehagen må alle få oppleve hverdager som er preget
DetaljerÅrsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107
Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2016-2107 Antall timer per uke: 1 time pr. uke. Derfor har vi mat og helse hver 3. uke Lærere i faget: Randi Minnesjord og Marianne Fjose Grunnleggende ferdigheter:
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2016. Hei alle sammen! Mai måned har gått fort, men i barnehagen har vi kost oss og lært mye. Vi har forsket videre på havet sammen, vi har holdt på med 17. mai forberedelser,
DetaljerBikkjestykket barnehage
Bikkjestykket barnehage Informasjonsplan «Vi gjør hver dag verdifull» Velkommen Velkommen til oss I Bikkjestykket barnehage. Barnehagen vår ble åpnet i februar 2007. Barnehagen har i alt 69 plasser med
DetaljerMånedsbrev MAI. Jernaldergården
Månedsbrev MAI Jernaldergården MÅNEDEN: Mai 2015 ADRESSE Barnehagen Tjensvoll Hemmestveitbakken 11 4021 STAVANGER (Postboks 355, 4067 STAVANGER) TELEFON Barnehagen Tjensvoll Telefon: 51913500 Telefaks:
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerMI motiverende samtale
MI motiverende samtale Kommunikasjonsferdigheter Håndtere bekymring Endringsforståelse Strategier i MI og arbeide med ambivalens Dag 1 del to side 1 A magasinet 29.mai 2015 Dag 1 del to side 2 4 kommunikasjonsferdigheter
DetaljerForord, logg, informasjon og oppgaver
Forord, logg, informasjon og oppgaver Last ned/åpne i word format - klikk her: Forord, logg og oppgaver Forord, logg og undervisningsopplegg til powerpoint om solsystemet. Informasjon til lærere: Dette
DetaljerTema: Musikk og lyd Spurvene MARS 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre
Tema: Musikk og lyd Spurvene MARS 2016 Mål: Bli kjent med ulike form for lyd og ulike musikksjangre Uke nr 9 (29-4.3) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 10 (7-11.3) /instrumenter / instrumenter
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen
Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde
Detaljer«MIN BARNEHAGE» August, september, oktober, november og desember LEK OG LÆRING
«MIN BARNEHAGE» August, september, oktober, november og desember LEK OG LÆRING Sommerferien er nå over og vi er klar for ett nytt barnehageår. I år kommer det 7 nye barn på Piruetten, men to av de skal
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerABC spillet Instruktør guide
Motiverende Lederskap ABC spillet Instruktør guide Dette dokumentet er en guide til hvordan en kan bruke ABC spillet i kurset Motiverende Lederskap for trenere. Vennligst vær oppmerksom på at ABC spillet
DetaljerOLYMPIATOPPEN. Råd til idrettsforeldre. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
OLYMPIATOPPEN Råd til idrettsforeldre Hvorfor råd til idrettsforeldre? Alle foreldre ønsker å bidra til at deres barn får gode opplevelser i idretten - men alle vet nødvendigvis ikke hvordan en best kan
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerMorsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Morsmålsaktiviserende læring og muligheter Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Språk. Et samvirke mellom flere system Et mentalt begrepssystem, enkle systematiseringer og kategoriseringer av verden
DetaljerHvorfor får jeg ikke det til??
HVORFOR FÅR JEG DET IKKE TIL? Hvorfor får ikke jeg det til?? Hvorfor får jeg ikke det til?? Anne Marte Pensgaard Fagansvarlig idrettspsykologi Olympiatoppen & Professor idrettspsykologi NIH Norges idrettsforbund
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013
MÅNEDSPLAN FOR ANDANTE NOVEMBER 2013 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Matte/motorikk Språk Hjerteprogram Kreativitet Natur/miljø 44 1. 45 4. Blå gruppe har Gul ut å leke rød: hinderløype 46 11.
DetaljerProgresjonsplan i Rissebærstraen barnehage
Progresjonsplan i Rissebærstraen barnehage Kommun ikasjon, språk og tekst Barna skal kommunisere en til en både nonverbalt og verbalt. Barna skal være i samspill med voksen/ barn og barn/barn. Møte enkle
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerNIDAROSKONGRESSEN 2013
NIDAROSKONGRESSEN 2013 MOTIVERENDE INTERVJU Høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag A) Øvelse: Gå sammen to og to. A: fortell om noe hun/han gjerne skulle endra hos seg selv, men ikke helt har fått
DetaljerHypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007
Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for
DetaljerOSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas
OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de
DetaljerAsk barnehage. Førskolegruppe Høst 2014. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på
Ask barnehage Førskolegruppe Høst 2014 Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å
DetaljerNOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5.
Månedsplan for TREKANTEN NOVEMBER. Torsdag 1.11 Fredag 2.11 Mandag 5.11 Tirsdag 6.11 Onsdag 7.11 Torsdag 8.11 Fredag 9.11 Viten- fabrikken Vi går kl 10.00 Mandag 12.11 Tirsdag 13.11 Onsdag14.11 Torsdag
DetaljerProgresjonsplan for fagområdet: Natur, Miljø og teknikk
Progresjonsplan for fagområdet: Natur, Miljø og teknikk felles for alle aldre: få en positiv opplevelse av å være ute i i ulike årstider og ulikt vær lære seg hva som er riktige klær til riktig vær Lære
DetaljerProsjektmappe «Verdensprosjekt»
Prosjektmappe «Verdensprosjekt» Under finner du ei liste over punkter som skal være med i prosjektmappen din. Du bør ha med bilder og/eller tegninger der det passer. Alt du skriver og tegner skal samles
DetaljerFortsettelses kurs i Word
Fortsettelses kurs i Word Lynkurs fra Kristiansand folkebibliotek Innholdsfortegnelse Formål med dagens kurs... 2 Sette inn forsider... 2 Sette inn tabeller... 2 Topptekst Bunntekst Sidetall... 2 Sett
DetaljerForeldrenettverk i Orkdal
Foreldrenettverk i Orkdal - En styrke i foreldrerollen - Et tverrfaglig samarbeid om barn og unges oppvekstmiljø Innledning Orkdal kommune skal være en ressurs for foreldrene til barn og unge, både i barnehage
DetaljerSamlingen vil fokusere på
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
Detaljer01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget.
01. Grovt brød holder deg aktiv lenger! Kort innledning om opplegget. 1 02. Agenda for dagen Oversikt over undervisningen. 2 03. Hva bruker kroppen maten til? Kroppen trenger energi for å fungere i hverdagen
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerEvaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen
Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp
DetaljerStartgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole
Startgass for fenomenbasert læring - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole Prøveutkast 3. september 2008 Om å komme i gang.. Når vi skal prøve noe nytt, er det
DetaljerInformasjon og årsplan for Kringlebotn SFO.
Informasjon og årsplan for Kringlebotn SFO. KRINGLEN Velkommen til skolefritidsordningen 2011/2012. ÅPNINGSTIDER: Skolefritidsordningen er åpen fra mandag fredag, kl.07.30 16.30. Elever som har hel plass
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerKreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund
Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus
DetaljerLovfestet rett til miljøinformasjon i Norge
Lovfestet rett til miljøinformasjon i Norge Befolkningens rett til miljøinformasjon er grunnlovsfestet Miljøinformasjonsloven (2004) gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerInnspill til Barnevernslovutvalgets arbeid fra Organisasjonen for barnevernsforeldre
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Postadresse: c/o Voksne for barn, Stortorvet 10, 0155 OSLO Org. nr. 913 017 544 Til Barnevernslovutvalget
DetaljerPedagogisk dokumentasjon
Pedagogisk dokumentasjon - et verktøy for å fremme tradisjonell samisk læring og kunnskap? Mona Nicolaysen Trondheim, mars 2016 Biblioteket i Kautokeino Norsk barnehagepedagogisk litteratur oversatt til
DetaljerKurskatalog. Bluegarden Kurssenter
Kurskatalog Bluegarden Kurssenter Om Bluegarden Praktiske opplysninger Bluegarden er en total leverandør av systemer, outsourcing, tjenester og rådgivning innen lønn og personal. Ca 20 % av Skandinavias
DetaljerHandlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1
Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder
DetaljerForeldremøte. Nye 1.trinns elever Våren 2015
Foreldremøte Nye 1.trinns elever Våren 2015 Kaland skole Barneskole 1.-7.trinn Ca.250 elever skoleåret 2015-2016 7 skole- og SFO-assistenter 20 lærere 2 avdelingsledere rektor 1 konsulent Læreplan Kunnskapsløftet
DetaljerFra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer
Fra ulikheter til fellesnevnere - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer Introduksjon Faiza Siddiqui Friskliv og mestring i bydel Alna Kurs Prosjekter Erfaringer Ikke vestlige
Detaljerårsplan Maribakkane barnehage
årsplan Maribakkane barnehage 2015 2016 Innhold 4 5 6 7 8 10 11 KONTAKT OM BARNEHAGEN PEDAGOGISK ARBEID OG VURDERING VÅRT PEDAGOGISKE BLIKK LEK OG LÆRING OVERGANG BARNEHAGE TIL SKOLE ÅRSOVERSIKT 3 Kontakt
DetaljerMånedsbrev for november & desember. O` jul med din glede
Månedsbrev for november & desember O` jul med din glede "Når nettene blir lange, og kulda setter inn" Kjære gode foresatte på Munin, vi har hatt en nydelig høstmåned sammen med deres barn. Vi har virkelig
DetaljerSpørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)
Spørsmålsveileder Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP) Spørsmålsveileder til Kartleggings- og oppfølgingsplan(kopp) Denne spørsmålsveilederen er et
DetaljerRegelhefte for: Terninger (-9 til 10)
Regelhefte for: Terninger (-9 til 10) Trening i tallinje I Vanskelighetsnivå: 3. klasse og oppover. Utstyr:En hvit og en rød spesialterning (-9 til 10). Aktivitet: Spillerne kaster terningene annenhver
DetaljerUndervisningsopplegg for 6. trinnet. Lær elevene å glede seg over smak og mat
Undervisningsopplegg for 6. trinnet Lær elevene å glede seg over smak og mat 2 Hva er Smakens uke? Årlig begivenhet som startet i Frankrike Gjennomføres i mange land Smakens uke 2007 er 15.-21. oktober
DetaljerUnge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com
Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium https://www.samfunnslab.com. Barn og Unges Samfunnslaboratorium Hva: Hvorfor: Barn og Unge som utforskere med vekt på samfunnsutforskning.
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerMånedsrap port Kornelius Mars 2016
Månedsrap port Kornelius Mars 2016 «Hva vi ønsker å se, er barnet på jakt etter kunnskap, ikke kunnskapen på jakt etter barnet» Småforskerne på Kornelius kan, vil og våger 1 2 Prosjektarbeid Vi har nå
DetaljerFRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen
FRA NOEN TIMER TIL MANGE DAGER Foreldreaktiv tilvenning etter Jåttåmodellen Resultatet fra evaluering av tilvenning ved bruk av Jåttåmodellen, høsten 2014. Jåttåmodellens målsetting er å gi barna en base
DetaljerTospråklighet og andrespråkstilegnelse. av: Eva Spira Eli Lesteberg With Hanne Holter Bernt Danielsen
Tospråklighet og andrespråkstilegnelse av: Eva Spira Eli Lesteberg With Hanne Holter Bernt Danielsen LING1105 - Obligatorisk oppgave 2 - Vår 2005 Tospråklighet og andrespråkstilegnelse Disposisjon Del
DetaljerIngen investeringskostnader Ingen risiko Ingen bindinger eller forpliktelser Løpende oversikt over status Enkel håndtering av nye poster
Innledning GEOREG er et nytt system for registrering i konkurranser. Systemet baserer seg på at deltakerne har en smarttelefon med en app som muliggjør enkel registrering i en database. Systemet er spesielt
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerMesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.
Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario
DetaljerPå bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.
Innledning: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan. I manifest mot mobbing står det følgende
Detaljer