Matglede med grønnsaker i barnehagen. Praktiske forsøk Lek med mat av Elly Herikstad Tuset

Transkript

1 Matglede med grønnsaker i barnehagen Praktiske forsøk Lek med mat av Elly Herikstad Tuset

2 Matglede i barnehagen Hvorfor spise mer grønnsaker, frukt og bær til alle måltider De fem grunnsmakene Utvikling av smak - Spise og smake med alle sansene- «smakestund» Tips for å få barna til å smake på og spise grønnsaker - og annen ny og ukjent mat.

3 5 håndfuller om dagen: Grønnsaker, frukt og bær Er gode kilder for: Kostfiber A- vitamin, B-vitaminer og C-vitamin Jern Kalsium Kalium Andre aktive nyttige stoffer (bl.a. antioksidanter). Frukt og grønnsaker med sterk farge er viktige for et riktig kosthold med mye vitaminer og antioksidanter. Mørke grønne grønnsaker er ofte mest bitre, men inneholder også mye antioksidanter. Poteter er en viktig basismatvare og har høyere innhold av kostfiber, samt flere vitaminer og mineralstoffer enn vanlig ris og pasta.

4 Antioksidanter og vitaminer tas opp og forbrukes stadig, vi må hele tiden ha påfyll gjennom maten. spis variert og ha mange kilder til antioksidanter i maten. Kombiner flere farger! De fleste antioksidantene tåler tørking og varme (unntak er Vitamin C som også er en antioksidant). Spis grønnsaker rå for vitaminenes skyld (vannløselige C og B) og oppvarmet for generell bedret tilgjengelighet for antioksidantene i fordøyelsen vår. Bruk ulike urter samtidig både tørka og ferske Spis bær ukokte (frysing er OK), tar vare på vitaminer. Tilgjengeligheten til antioksidantene er Ok i ukokte bær.

5 Spis variert Jern fra fiber + C-vitamin = bedre jernopptak Animalsk jern + jern fra fiber = bedre totalt jernopptak Jern finnes i fiberrike matvarer, rødt kjøtt, mager leverpostei, Litago brunost, egg C-vitamin øker opptaket av jern fra fiberrike vegetabilske matvarer. Grovbrød med leverpostei, grovbrød og frukt. Grovbrød med fiskepålegg (animalsk jern øker også opptaket av fiberjern ).

6 5 Gunnsmakene salt, søtt, bittert, umami, surt Barn har over smaksløker, mens voksne har i snitt den 6. «ursansen», følelsen av sviing og brenning fra sterkt krydder (chilli, karri, ingefær) er uavhengig fra resten av smak og luktesensorene. Dette er reseptorer som har sin egen forbindelse til hjernen. Utløser morfinliknende stoffer - kroppens smertelindring, ved tilvenning blir chilli oppfattet som velvære ikke smerte. Kulturen kan etter hvert overstyre de instinktive reaksjonene vi har på smaker (bittert=uspiselig/giftig).

7 Søtt den første smaken. Søt, moden frukt Surt gir «frisk» smak. Umoden frukt, frukt som smaker behagelig syrlig balanserer søtsmaken: sitron, grønne epler Salt næringsstoff og smaksforsterker. Brukes som holdbarhetsmiddel i oliven, kapers, tørket tomat Umami «det som smaker godt», smaken av aminosyren glutamat: tørket tomat, soyasaus, parmesanost Bittert - Antioksidantene i grønnsaker har bitter smak. Barna (og voksne) må læres til å like smaken. Dette krever regelmessige smaksopplevelser: Grapefrukt, ruccula, ulike salater, rosenkål, reddik, rå gulrot, brokkoli osv

8 Sansing og opplevelser Smaksopplevelsen vår er et samarbeid mellom flere sanser se, høre, føle (hånd og munn), lukt og smak. Hvilke begreper beskriver opplevelsen? Høre: ulike tyggelyder (hold for ørene!). Hva hører du! Høre en salat knase mellom tennene. Brekker gulrota med et høyt «knepp» er den fersk og saftig. Lyd forteller oss om matvarens tilstand. Hvor sitter smaken i isbergsalat; i lyden? Se: Er det fargen som bestemmer smaken? Smaker gul paprika surt, smaker oransje paprika som appelsin? Føle: en myk hårete fersken, en glatt paprika, en stri kiwi Lukte: Lukt og smak er nært knyttet. (forkjølte barn!) Lukten gir forventninger om smaken!

9 Sanseøvelser Syltetøy av Kokte bær og ukokte bær). Prøvene er laget av 400 g frosne jordbær og 30 g sukker (2ss). Spis bitre grønnsaker sammen med smør eller mild ost for å mildne smaken og gjøre den nye smaken tryggere med noe kjent. Bruk grønnsaker sammen med dip/saus (rømme, kesam, yoghurt, aioli,) med urter. Prøv deg fram og tilby/spis grønnsakene både varme og kalde. Varm mat har mere smak enn kald. Vi prøver og kombinerer: kokt brokkoli, ruccula, reddik og hvitost, parmesanost, tørket tomat. Vi smaker gulrot stekt sammen med ferske ingefærbiter Varier smaksprøvene: Smake og sammenlikne rå, lettkokt, kokt og overkokte grønnsaksbiter. Varier oppdelingen, raspet, stekt, bakt osv

10 Sansestund Maten er ikke bare god eller vond. Den smaker og lukter noe. Gi barna erfaring med smakssansene: surt, søtt, salt, bittert og umami. La barna lukte på maten. La barna sammenlikne smaker og lukter. Beskrive smaksopplevelsen: farger, lukt, hardt, mykt, sprøtt, syrlig, glatt, mykt, søtt, emment, smirent. Sanseboks med fuktig mat, tørr mat, frukt osv.

11 Vær en aktiv forkjemper for MATGLEDEN Lek med smak Smak kan læres og smaken er stadig i endring Vi motvirker barns skepsis til nye matvarer når vi med jevne mellomrom bevisst introduserer barnet for ny mat og nye smaker. Den nye matvaren må ofte tilbys barnet mange ganger før den blir kjent og trygg nok til å spises opptil 15 ganger. Det beste er å begynne med 1-åringene (her starter grunnlaget), og fortsett med «mellombarna» og de eldste. Smaksverksted, sansestund, utnytte måltidenes gode muligheter Trygghet og medbestemmelse selvgjort er velgjort!

12 Kilder og aktuelle lenker Smak kan læres: Henriksen, Kvammen og Thomassen Bare barnemat. Riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom. JM Stenersens forlag as. Oslo 09/smakens-uke-smaken-som-smaker-godt.html?id=