Her finner du alle ordforklaringene i Nova 10 i alfabetisk rekkefølge.

Transkript

1 Ordforklaringer er finner du alle ordforklaringene i Nova 10 i alfabetisk rekkefølge. 10 A agn: det man setter på en fiskekrok for å få en fisk til å bite på. aktive komponenter: komponenter som trenger egen strømforsyning. Danner grunnlaget for elektronikk. Transistor er et eksempel på en aktiv komponent. alkaner: hydrokarboner som bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene. Eksempler: metan og etan. alkener: hydrokarboner som har én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Eksempler: eten og propen. alkoholer: organiske stoffer som inneholder minst én O-gruppe i molekylet. Navnene ender på ol. Eksempler: metanol og etanol. alkyner: hydrokarboner som har én eller flere trippelbindinger mellom karbonatomene. Eksempler: etyn og propyn. aluminium: metall med lav vekt. Kjemisk tegn er Al. amfibier: en gruppe virveldyr som delvis lever på land, delvis i vann. Frosker, padder og salamandre er amfibier som lever i Norge. aminosyre: et kjemisk stoff som er grunnenheten i alle proteiner. ampere (A): målenhet for elektrisk strøm. Måles gjerne med et amperemeter. animalske fibre: utgangspunkt for tekstiler, lagd av fibre fra dyr. Eksempler: ull, angora og silke. art: består av alle individer som likner hverandre, og som kan formere seg og få fruktbart avkom. artsmangfold: når det er mange ulike arter i et område. arvestoff: DNA-molekyler i cellekjernen. De inneholder informasjon om hvordan cellen skal utvikle seg. B baser: i DNA-molekylene er det fire ulike baser: adenin (A), thymin (T), cytosin () og guanin (G). ver base er festet til et sukkermolekyl og en fosfatgruppe. Se også DNA og gen. basestasjon: radiosender som fungerer som bindeledd mellom mobiltelefonen og telefonsentralen. batteri: elektrisk komponent som fungerer som strømkilde i en krets; med to poler. Ofte bygd på en kjemisk reaksjon som skaper et overskudd av elektroner på den ene polen. befruktning: sammensmelting av eggcelle og sædcelle så en ny organisme kan dannes. beitevandring: når dyr regelmessig forflytter seg over store områder for å finne mat. bestand: antall individer av en art som lever i et økosystem. Et annet ord for bestand er populasjon. Nova 10 ORDFORKLARINGER 1

2 brekkjern (kubein): verktøy som tar i bruk vektstangprinsippet. Brukes til å trekke ut spikre eller rive hus, fordi en liten kraft på håndtaket kan bli til en stor kraft i den andre enden. buzzer: passiv komponent som lager lyd. bærekraftig drift: når en driver jordbruk eller husdyrhold som ikke ødelegger ressursgrunnlaget for framtiden. bærekraftig utvikling: utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for neste generasjoner til å dekke sine behov. celle: grunnenheten («byggesteinen») i alle levende vesener. cellekjerne: en avgrenset del inni de fleste celler. er ligger arvestoffet (DNA) som bestemmer alt det som skal skje i cellen. cellevæske: tyktflytende væske i cellen, består av vann og oppløste stoffer som cellen trenger. celleånding: kjemisk prosess i cellene der energirike næringsstoffer blir brutt ned til mindre energirike stoffer, slik at det frigjøres energi som kan brukes til andre ting. I celleånding blir druesukker (glukose) og oksygengass omdannet til karbondioksidgass, vann og energi: 6 12 O 6 + 6O 2 6O O + energi D design: å gi noe en form. Ordet brukes både om prosessen og resultatet. destillasjon: metode for å skille stoffer med forskjellige kokepunkter fra hverandre. Eksempel: råolje kan varmes opp og skilles i ulike fraksjoner (oljedestillering i et oljeraffineri). diabetes: sykdommer som skyldes mangelfull regulering av blodsukkeret. Blir også kalt sukkersyke. disakkarid: karbohydrat der to sukkermolekyler er lenket sammen. Kjemisk formel er O 11. Eksempler: vanlig rørsukker (sukrose) og melkesukker (laktose). DNA-molekyl: langt, spiralsnodd molekyl i cellekjernen. Det består av fosfat, sukker og lange rekker med baser (A, T, og G). Rekkefølgen av basene avgjør hvilke proteiner som skal produseres. dobbelt blindforsøk: forsøk der verken forsker eller forsøksperson vet hvilken behandling som blir gitt. Brukes mye i medisinsk forskning. dobbeltbinding: en binding der det er fire elektroner med i bindingen mellom to atomer. Eksempel: eten har dobbeltbinding mellom karbonatomene: drivhuseffekt: det som skjer når atmosfæren begrenser varmeutstråling fra en planet. Drivhuseffekten fører til oppvarming av jordas overflate og atmosfære. En menneskeskapt økning av drivhuseffekten vil øke temperaturen på jorda fordi gasser i atmosfæren holder tilbake varmestråling. Forbrenning av olje og gass gir blant annet utslipp av klimagassen karbondioksid som gir økt drivhuseffekt. Nova 10 ORDFORKLARINGER 2

3 druesukker: også kalt glukose. En energirik kjemisk forbindelse med kjemisk formel 6 12 O 6. Druesukker dannes i fotosyntesen, smaker søtt, fins i mange frukter og i blodet hos mennesker. drøvtyggere: kuer, sauer og geiter som kan fordøye cellulose. De kan derfor spise og fordøye gress, halm og papir. dyreplankton: bitte små dyr som driver fritt omkring i vannmassene i havet eller i ferskvann. Eksempler: små krepsdyr og larvene til større dyr. E effekt: se elektrisk effekt. eggcelle: kjønnscelle hos kvinner (hunnlige individer). De inneholder halvparten så mange kromosomer som kroppscellene. elektrisk effekt: mål på hvor mye elektrisk energi som brukes eller lages per sekund. Elektrisk effekt måles i watt (W). elektrisk energi: hvor mye elektrisk energi vi produserer eller bruker, måles gjerne i kwt (engelsk kwh) og forteller hvor mange tusen watt vi bruker eller lager hver time. elektrisk induksjon: å bruke en magnet til å lage strøm, eller strøm til å lage en magnet. elektrisk isolator: materiale som leder strøm dårlig. Eksempler er glass, plast, porselen og gummi. elektrisk komponent: en enkeltdel i en elektrisk krets. For eksempel batteri, bryter, lyspære og motstand. elektrisk krets: sammenkopling av elektriske ledere som leder strømmen i en krets, i en sirkel. En krets er sluttet når elektronene kan strømme fritt fra den ene polen på strømkilden til den andre. elektrisk leder: et materiale som leder strøm. Metall og materialer med mange frie elektroner er gode elektriske ledere. elektrisk motstand: komponent i en krets som regulerer strømmen og sørger for at kretsen ikke kortsluttes. Motstand måles gjerne med et multimeter. Målenheten for motstand er ohm (Ω). elektrisk spenning: den kraften elektronene «dyttes» rundt med i den elektriske kretsen. elektrisk strøm: elektriske ladninger i bevegelse, for eksempel elektroner i en ledning. Når de elektriske ladningene ikke er i bevegelse, kaller vi det statisk elektrisitet. elektrisk støt: når elektroner hopper til eller fra et menneske, slik at du kjenner det. Små støt er helt ufarlige, større støt kan medføre risiko for skader og død. elektron: partikkel med negativ elektrisk ladning. elektronikk: elektriske kretser som tar i bruk aktive komponenter. elektronparbinding: to atomer deler to elektroner i en binding. Eksempel: metanmolekylet har fire elektronparbindinger: Nova 10 ORDFORKLARINGER 3

4 elektronprikkmodell: en modell der ytterelektronene i et atom eller et molekyl blir vist ved hjelp av prikker. Eksempel: se modellen av metanmolekylet rett ovenfor. energiøkonomisering (ENØK): når vi benytter energien mer effektivt ved blant annet å sløse mindre og bruke billigere, fornybare energikilder. enkeltbinding: en binding der det er to elektroner med i bindingen mellom to atomer. Eksempel: etanmolekylet som har sju enkeltbindinger: enzymer: en type proteiner som virker slik at de får kjemiske reaksjoner til å gå fortere i kroppen. Enzymer er nødvendige for en rekke livsviktige prosesser, for eksempel ved spalting av proteiner, fett og karbohydrater til mindre molekyler i fordøyelsen. etisk: moralsk, som hører inn under etikken (morallæren). evolusjon: langsom utvikling. F fagfellevurdering: når andre forskere med kompetanse på det aktuelle området vurderer et forskningsarbeid eller en vitenskapelig artikkel, for å godkjenne at den kommer på trykk i et vitenskapelig tidsskrift. fett: er bygd opp av en alkohol (glyserol) og tre fettsyrer. Fins ulike fett-typer i matvarer som fisk, kjøtt, ost og mange planteoljer. fettsyre: består av en lang kjede med - og -atomer og har en OO-gruppe i enden. Eksempel: stearinsyre: Stearinsyre ( OO) fiberoptiske kabler: kabler uten elektriske ledere, men med kjerne av glass eller plast. I stedet for elektrisk strøm sendes lyssignaler, som reflekteres videre selv om kabelen buer seg. Linolsyre ( OO) flerumettet fettsyre: fettsyre der karbonkjeden inneholder mer enn én dobbeltbinding, det vil si at den er umettet på flere steder. Eksempel: linolensyre: Linolensyre ( OO) forbrenningsanlegg: anlegg som brenner avfallet for å produsere varmeenergi. fôrfisk: fisk som brukes til å mate annen fisk (oppdrettsfisk). fornybare energikilder: energikilder som ikke tar slutt. Eksempler: vannenergi, vindenergi og solenergi. forsøksdesign: å legge en plan for forsøket som er gjennomførbar og gir klare svar. Nova 10 ORDFORKLARINGER 4

5 forurensning: skadelige stoffer eller støy som blir spredt av mennesker til luft, vann eller jord. fosfat: spesielle stoffer (salter) som inneholder en sammensetning av fosfor og oksygen. Fosfat er næring for planter og har kjemisk formel PO Blant annet DNA-molekylet inneholder fosfatgrupper. fotosyntese: kjemiske reaksjoner i grønne planter der karbondioksid og vann blir omgjort til druesukker (glukose) og oksygengass under påvirkning av lys (energi): 6O O + energi fra lys 6 12 O 6 + 6O 2 fragmentering: oppdeling. fraksjon: ulike grupper av hydrokarboner som blir skilt fra hverandre under destillasjon av råolje. fredning: beskyttelse mot ødeleggelse av natur (planter, dyr, naturområder) eller kultur (bygninger, kunstverk) furu: populært norsk treverk. Biologisk materiale som er lett å forme, men som påvirkes av fuktighet og varme. fysiologi: læren om hvordan levende organismer og deres organer og celler fungerer. G gen: et stykke av et DNA-molekyl som inneholder koden for et bestemt protein. Koden er basenes rekkefølge i dette DNA-stykket. generator: innretning som lager elektrisk strøm av roterende bevegelse, gjerne fra en turbin. gjenbruk: å bruke produkter på nytt. For eksempel vil panteflasker bli vasket grundig og tappet på nytt hos produsenten. gjenvinning: å bruke materialene på nytt. For eksempel kan enkelte produkter smeltes om til nye. gjete: passe på dyr som beiter i naturen. glass: gjennomsiktig, sterkt, glatt, skjørt og sprøtt materiale. gnist: når elektroner hopper gjennom lufta, kaller vi det en gnist. Når du får støt av å gå på teppegulv, er det en liten gnist. Lyn fra himmelen er en stor gnist. gran: populært norsk treverk. Biologisk materiale som er lett å forme, men som påvirkes av fuktighet og varme. hydrokarbon: gruppe av organiske forbindelser som inneholder grunnstoffene hydrogen og karbon. Eksempler: metan (et alkan), eten (et alken) og etyn (et alkyn). hypotese: antakelse om hvordan noe er. En vitenskapelig hypotese må være testbar. I ikke-fornybare energikilder: energikilder som kan ta slutt. Eksempler: olje, gass og kjerneenergi. Nova 10 ORDFORKLARINGER 5

6 importere: bringe noe inn i landet. induksjon: se elektrisk induksjon. induksjonskomfyr/-topp: komfyr som varmer opp kjelen ved hjelp av en spole, som lager et magnetfelt, som får det til å gå strøm i bunnen på kjelen. J jern: mye brukt metall. Fins naturlig i jordskorpa, og er det metallet det fins mest av på jorda. Kjemisk tegn er Fe. jording: en elektrisk kopling mellom utsiden av en komponent eller apparat, til jord. Ved en feil på apparatet sørger jordingen for at strømmen alltid går ned i jord, istedenfor gjennom deg. K kalkskjelett: noe som støtter opp kroppen i et dyr, enten innvendig eller utvendig, og som består av kalk (kalsiumkarbonat). karbohydrat: bygd opp av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen som danner sukkermolekyler, som kan lenkes sammen i korte eller lange kjeder. Eksempler: druesukker (et monosakkarid), rørsukker (et disakkarid) og stivelse (et polysakkarid). karboksylgruppe: gruppa OO som er felles for alle organiske syrer (karboksylsyrer). karboksylsyrer: et annet ord for organiske syrer, som alle inneholder karboksylgruppa OO. Eksempel: etansyre (eddiksyre) 3 OO. karbondioksid: gass som fins i atmosfæren (cirka 0,04 prosent), avfallsstoff etter celleåndingen, byggestoff i fotosyntesen. Kjemisk formel er O 2. karbonkretsløpet: beskriver kretsløpet til karbonatomene gjennom ulike veier i luft, vann, levende organismer, jorda og tilbake til lufta igjen. kildekritikk: å være kritisk til informasjon og hvem som er avsender av informasjonen. Det er spesielt viktig å være kritisk hvis informasjonen inneholder usannsynlige påstander, eller hvis avsender er et firma eller en person som har et produkt å selge. kjemisk energi: energien i de kjemiske bindingene i et stoff. Energien kan frigjøres gjennom forbrenning eller andre kjemiske reaksjoner. kjønnsbundne gener: gener som ligger på kjønnskromosomene. kjønnsceller: sædceller (hos menn) og eggceller (hos kvinner). kjønnskromosom: kromosom som påvirker hvilket kjønn et individ skal få. Menneskene har X-kromosomer og Y-kromosomer. vis et menneske har to X-kromosomer, blir det en kvinne. vis det har X og Y, blir det en mann. klima: værforholdene på et sted i løpet av mange år (for eksempel 30 år eller mer). klimagasser: gasser som påvirker klimaet på jorda. Det gjør de enten ved å reflektere eller spre stråling fra sola, eller absorbere (ta opp) stråling fra jorda. De bidrar til økt drivhuseffekt. Eksempler: karbondioksid og metan. kommisjon: en gruppe personer som har fått et oppdrag av staten eller et internasjonalt organ (for eksempel en FN-kommisjon). Nova 10 ORDFORKLARINGER 6

7 kommunikasjonsteknologi: teknologi som gjør det mulig å kommunisere med mennesker som er langt unna. Telefonsamtaler, sms og internett er eksempler på kommunikasjonsteknologi. komponent: se elektrisk komponent. koplingsskjema: et kart over en elektrisk krets med bestemte symboler for de forskjellige komponentene i kretsen. korallrev: store kolonier av dyr med kalkskjelett. Korallrevene er svært produktive økosystemer i havet, med et stort mangfold av dyr og planter. kortslutning: når det skapes kontakt som slutter en krets med så liten motstand at strømmen blir stor. Sikringer er lagd for å kople ut kretsen når det skjer en kortslutning. krakking: prosess der store molekyler varmes opp slik at de kolliderer hardere og oftere med hverandre enn ved normale forhold. Dette gjør at de går i stykker («krakkes») og danner nye, mindre molekyler. kreftcelle: celle som deler seg ukontrollert, slik at det oppstår en ondartet svulst. krets: se elektrisk krets. kretstegning: kart over elektriske og elektroniske kretser. kromatide: den ene halvdelen av et kromosom. kromosomer: stavformede legemer i cellekjernen med arvestoff. Kromosomet består av et langt DNA-molekyl som er kveilet opp mange ganger rundt kuleformede proteiner. kroppsceller: alle cellene i kroppen, unntatt kjønnscellene. kulepinnemodell: en modell av et molekyl der atomene er vist som kuler i ulike farger, og en elektronparbinding mellom dem er vist med en pinne. Eksempel: kulepinnemodell av metanmolekylet: a) b) c) kunstfiber: utgangspunkt for tekstiler, lagd av plast og andre «kunstige» materialer. Eksempler: polyester, akryl, elastan og fleece. L langtidseffekter: effekter over tid. Langtidseffekter av mobilstråling kan være vanskelig å måle. likestrøm: strøm som går den samme veien gjennom lederen hele tiden. Batterier leverer ofte likestrøm. Alternativet til likestrøm er vekselstrøm. lyn: store elektriske gnister mellom ulike skylag, eller mellom lave skyer og bakken. lynavleder: elektrisk leder fra det høyeste punktet på et bygg og ned i jorda. lysdiode: passiv komponent som lyser når svak strøm går gjennom den. lysmikroskop: apparat som brukes til å forstørre bildet av det vi ser (objektet) ved hjelp av lys. Kan forstørre 2000 ganger. Nova 10 ORDFORKLARINGER 7

8 M materialer: det du velger å lage produktet ditt av. Viktig for både teknologi og designarbeider. meiose: celledeling som foregår når kjønnsceller blir produsert. Kjønnscellene har halvparten så mange kromosomer i kjernen som kroppscellene. mekanikk: samlebetegnelse for all teknologi med bevegelige deler. metastudie: se systematiske oversikter. metode: systematisk måte å jobbe på, for eksempel naturvitenskapelig metode. mettet fettsyre: fettsyre der det bare er enkeltbindinger mellom -atomene i karbonkjeden. Eksempel: stearinsyre. Se modellen under fettsyre foran. miljø: de omgivelser som et menneske, et dyr eller en plante lever i. miljøgift: grunnstoff eller kjemisk forbindelse som har skadelig virkning på organismene, og som nesten ikke blir brutt ned i naturen. Eksempler på miljøgifter er bly, kvikksølv, dioksiner og PB. miljøkonflikt: uenighet om hva vi kan gjøre med miljøet, for eksempel om vi kan hogge ned trærne i en skog, eller om vi skal la dem stå. miljøkriminalitet: brudd på lover som skal beskytte natur og miljø mot ødeleggelser, for eksempel å skyte ulv uten tillatelse. miljøstasjon: samlepunkt for gjenvinning og gjenbruk, et sted der vi leverer avfall som ikke skal kastes sammen med vanlig søppel. Farlig avfall (malingrester, rengjøringsmidler, miljøgifter, osv.) skal leveres på miljøstasjon. mitose: celledeling som foregår i kroppscellene. Etter celledelingen har de to nye cellene det samme antallet kromosomer i kjernen som den opprinnelige cellen. mobilstråling: stråling på radiofrekvenser/radiobølger. Enkelte er bekymret for mobilstråling, men når denne boka ble skrevet, hadde ingen klart å vise at den har alvorlige konsekvenser for helsa. molekyl: sammensetning av to eller flere atomer. Oksygenmolekylet består av to oksygenatomer, mens vannmolekylet består av ett oksygenatom og to hydrogenatomer. molekylformel: viser ved hjelp av kjemiske tegn og tall hvilke grunnstoffer som inngår i en kjemisk forbindelse, og hvor mange atomer det er av hvert slag. Eksempel: den kjemiske formelen for druesukker er 6 12 O 6. Den viser at ett druesukkermolekyl er satt sammen av 6 karbonatomer (), 12 hydrogenatomer () og 6 oksygenatomer (O). monosakkarid: karbohydrat som består av enkle sukkermolekyler. Kjemisk formel er 6 12 O 6. Eksempler: druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose). motstand: passiv komponent som brukes til å redusere strømmen i kretsen. motstand: se elektrisk motstand. m-rna: RNA-molekyler som dannes i cellekjernen som kopi av DNA-molekylet, og deretter blir fraktet ut i cellen der proteiner blir produsert. m-rna står for messenger-rna (budbringer-rna). Se også RNA. multimeter: måleinstrument som kan måle ulike verdier som motstand, spenning og strøm. Nova 10 ORDFORKLARINGER 8

9 mutasjon: en plutselig forandring i ett eller flere gener på DNA-molekylet. N nanoteknologi: teknologi med enheter på størrelser rundt noen få nanometer. naturgass: består hovedsakelig av metan, men kan også inneholde propan, butan, dihydrogensulfid ( 2 S), karbondioksid, nitrogen og vanndamp. naturlover: grunnleggende lover om hvordan verden fungerer. Naturlovene er universelle de gjelder over alt. naturreservat: naturområde som er vernet (etter lov) mot ødeleggende virksomhet. naturressurser: alt som fins i naturen og som menneskene kan utnytte, for eksempel nytteplanter, fisk, vilt, olje, kull og vann. naturvitenskap: systematisk metode for å utforske og lære om sine omgivelser. negativ ladning: når et materiale har et overskudd av elektroner, sier vi at det er negativt ladd. noceboeffekt: en opplevd negativ effekt som skyldes forventning om at det skal bli verre. Det motsatte av placeboeffekt. næringssalter: de næringsstoffene som er salter (ioner), og som fins i vann og jord, for eksempel nitrat og fosfat. Næringssaltene er spesielt viktige for produsentene (grønne planter). O offshorevirksomhet: petroleumsvirksomhet til havs. ohm: målenhet for elektrisk motstand. Skrives ofte som den greske bokstaven omega (Ω). olje- og gassfeller: lommer i tett fjell som stenger olje og gass inne. oljeforedling: er det samme som oljeraffinering. Prosess der hydrokarbonene i råolje blir skilt fra hverandre ved destillasjon. oljeraffinering: se oljeforedling ovenfor. omega-3-syre: en umettet fettsyre som har en dobbeltbinding mellom det tredje og fjerde karbonet fra venstre i karbonkjeden. Eksempel: linolensyre (som i tillegg har to andre dobbeltbindinger også): (3_24) Linolensyre ( OO) organisk kjemi: omhandler alle stoffer som inneholder karbon, med unntak av karbondioksid, karbonsyre og rent karbon. organisk stoff: stoff som inneholder karbon (unntak: se organisk kjemi). organisk syre: et annet ord for karboksylsyrer, som alle inneholder karboksylgruppa OO. Eksempel: etansyre (eddiksyre) 3 OO. organisme: et levende vesen. Nova 10 ORDFORKLARINGER 9

10 P parallellkopling: når komponentene er koplet parallelt med hverandre («ved siden av hverandre») i en elektrisk krets. passive komponenter: komponenter som deler strømforsyning med resten av kretsen. Lyspære og motstand er eksempler på passive komponenter. permafrost: område der bakken er frosset hele året (tele) i minst to år på rad. petroleum: en fellesbetegnelse på råolje og naturgass. placebo: brukes både om selve narremedisinen/narrebehandlingen (placebopille), og som forkortelse for placeboeffekten. placeboeffekt: en opplevd positiv effekt som skyldes forventningen om at det skal bli bedre. Det motsatte av noceboeffekt. plankton: bitte små planter og dyr som driver fritt omkring i vannmassene i havet eller i ferskvann. Eksempler: encellete alger, små krepsdyr og larvene til større dyr. plantefibre: utgangspunkt for tekstiler, lagd av fiber fra planter. Eksempler: bomull, lin og hamp. planteplankton: bitte små planter som driver fritt omkring i vannmassene i havet eller i ferskvann. Eksempler: encellete alger. plast: samlebetegnelse på alle stoffer lagd av råstoffene råolje og naturgass, for eksempel eten og propen. Eksempler på plasttyper: polyeten, polypropen og polyvinylklorid (PV). pollinering: overføring av pollen («blomsterstøv» som inneholder sædceller) fra én blomst til en annen. poly: latinsk for «mange». I sammenheng med plast betyr det en sammenkopling av mange små molekyler. polyeten (PE): plasttype lagd av gassen eten. Tusenvis av etenmolekyler koples sammen til en kjede. Brukes blant annet til plastposer, plastsekker og plastflasker. poly-eten-tereftalat (PET): plasttypen som brukes i drikkeflasker, har som viktigste egenskaper at den er lufttett, og at den ikke går så lett i stykker. polypropen: plasttype lagd av propen. Brukes blant annet til tauverk, gulvbelegg og noen typer klær. polysakkarid: karbohydrat der mange sukkermolekyler er lenket sammen. Eksempler: stivelse, glykogen og cellulose. polyvinylklorid: plasttype som inneholder klor. Brukes blant annet til emballasje, regntøy, vannrør og isolasjon på elektriske ledninger. porøs bergart: fjell som har små hull der olje og gass kan bli presset gjennom. positiv ladning: når et materiale har et underskudd av elektroner, sier vi at det er positivt ladd. ppm: milliondel (parts per million på engelsk). Enhet som brukes når vi måler små konsentrasjoner. protein: molekyl som består av lange kjeder av aminosyrer. Proteinene er viktige byggesteiner i cellen. Nova 10 ORDFORKLARINGER 10

11 R reduksjonsdeling: det samme som meiose. Navnet kommer av at antall kromosomer blir redusert (halvert). resirkulering: fellesnavn for gjenbruk og gjenvinning. ressurser: alt som kan utnyttes av levende organismer. ribosom: smådel i cellen som produserer proteiner. ver celle har svært mange ribosomer. RNA: molekyler som likner DNA, men som er enkelttråder med basene A (adenin), U (uracil), (cytosin) og G (guanin) og en annen type sukkermolekyler enn DNA. Blir blant annet brukt i forbindelse med produksjon av proteiner (se m-rna). rovdrift: når vi høster så mye av en bestand at det stadig blir færre individer i bestanden. rødliste: en liste over arter som står i fare for å bli utryddet. råolje: flytende blanding av mange ulike hydrokarboner, der det oftest er mest av alkaner. S same: en person som tilhører folkegruppen sápmi, som opprinnelig bodde fra edmark i sør til Kola-halvøya i øst. I dag bor det samer i store deler av Norge og våre naboland. seismikk: metode til å kartlegge geologiske strukturer under sjøbunnen ved hjelp av lydbølger. seriekopling: når komponentene er koplet etter hverandre i en elektrisk krets. sikring: elektrisk komponent som sørger for at det ikke går for høy strøm i en krets, og at kretsen brytes hvis den kortsluttes. På den måten hindrer sikringen at det blir varmt og begynner å brenne. skisse: enkel tegning som viser form og funksjon. Viktig for arbeid med både design og teknologi. spenning: se elektrisk spenning. spesialavfall: avfall som ikke hører hjemme i det vanlige avfallssystemet vårt. Slikt avfall skal leveres til en miljøstasjon eller et liknende sted. spole: en elektrisk leder (ledning) viklet rundt en gjenstand flere ganger. statisk elektrisitet: elektrisitet som er i ro, i motsetning til elektrisk strøm som er elektrisitet i bevegelse. strukturformel: modell av et molekyl der bindingene mellom atomene er tegnet som streker. Eksempel: metan: strømkilde: en kilde til strøm, for eksempel batteri eller stikkontakt. ar alltid minst to poler. strømkrets: se elektrisk krets. støt: se elektrisk støt. Nova 10 ORDFORKLARINGER 11

12 stål: en mye brukt og sterk legering. En blanding av blant annet metallet jern og karbon. sur nedbør: nedbør som inneholder svovelsyre ( 2 SO 4 ) og salpetersyre (NO 3 ). Kan skade både planter og dyr på land og i vann. symbiose: samliv mellom to arter. systematiske oversikter (metastudier): oversikter der anerkjente forskningsinstitusjoner har gått gjennom all tilgjengelig forskning på et område ofte mange ulike studier med tusenvis av enkeltforsøk og leter etter mønstre blant dem. sædcelle: kjønnscelle hos menn (hannlige individer). De inneholder halvparten så mange kromosomer som kroppscellene. T teknologi: læren om hvordan ting virker, hvordan vi lager dem og materialene de er lagd av. tekstil: det vi til daglig ofte kaller «stoff». Kan brukes i gardiner, sengetøy, klær og håndklær. transistor: aktiv komponent med egen strømforsyning. Kan forsterke et innkommende signal, fungere som bryter og mye mer. trippelbinding: en binding der det er seks elektroner med i bindingen mellom to atomer. Eksempel: etyn har trippelbinding mellom karbonatomene: trivialnavn: folkelig og vanlig brukt navn på en kjemisk forbindelse. Eddiksyre er trivialnavnet på syren med kjemisk navn etansyre. trål: stor garnpose som blir slept etter en tråler for å fange fisk. tsunami: bølge som oppstår etter jordskjelv, vulkanutbrudd eller liknende. Tsunamier som treffer land, kan gjøre enorm skade. turbin: moderne vannhjul som drives rundt av vind eller vann. I energiverk er det turbinen som driver generatoren, som lager strøm. U umettet fettsyre: fettsyre der det er én eller flere dobbeltbindinger mellom -atomene i karbonkjeden. Eksempel: linolensyre (se tegningen under flerumettet fettsyre). underarter: grupper av individer av samme art som lever adskilt og er litt forskjellige. For eksempel tilhører kjøttmeisene i Storbritannia en annen underart enn de som bor i Norge, og de har litt forskjellig utseende. universell: som omfatter alt, allmenn. uorganiske stoffer: alle stoffer som ikke inneholder karbon, med unntak av karbondioksid, karbonsyre og rent karbon. urea: et annet navn for urinstoff. Fins i urin. Var det første organiske stoffet som ble lagd av ikke-organiske stoffer i et laboratorium. urfolk: etterkommere av de opprinnelige beboerne i et område (i motsetning til innflyttere). utladning: når en gjenstand mister sin elektriske ladning raskt. Nova 10 ORDFORKLARINGER 12

13 V vanlig celledeling: se mitose. vekselstrøm: strøm som skifter retning i kretsen hele tiden. Strømmen i norske hjem skifter retning 50 ganger i sekundet. Alternativet til vekselstrøm er likestrøm. vektstangprinsippet: en enkel mekanisk oppfinnelse som gjør det mulig å løfte tunge ting med liten kraft eller utføre en stor bevegelse med en liten. vitenskapelige tidsskrifter: tidsskrifter som styres av et vitenskapelig miljø etter vitenskapelige retningslinjer. Ofte må artikler godkjennes av andre, uavhengige forskere (fagfeller) før de kan publiseres. volt (V): målenhet for elektrisk spenning. Måles gjerne med et voltmeter. voltmeter: måleapparat for å måle elektrisk spenning i en krets. W watt (W): målenhet for elektrisk effekt. Y ytterelektroner: elektronene i det ytterste skallet hos et atom. Det er oftest bare ytterelektronene som er med på å danne bindinger med andre atomer. Ø økosystem: består av alle artene som lever i et område og deres livløse miljø (stein, jord, vann, etc.) Nova 10 ORDFORKLARINGER 13