Rt (371-96) - UTV

Transkript

1 Page 1 of 7 Rt (371-96) - UTV INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: Rt (371-96) - UTV STIKKORD: Skatterett. Fradrag for avskrivning m.v. vedrørende KS-andeler. SAMMENDRAG: Høyesterett la til grunn at PGS Nopec hadde fått en bindende omsetnings-/gjenkjøpsgaranti som i det vesentlige tilsvarte den garanti som forelå i Libæk-saken (se HR B, Rt ) og avgjorde saken på tilsvarende måte. - Tilleggsskatt skulle beregnes med inntil 30%. SAKSGANG: Høyesterett HR B, nr 128/1995 PARTER: PGS Nopec AS (Advokat Morten Wishman - til prøve) mot Bærum kommune (Advokat Per Sandvik) FORFATTER: Dolva, Flock, Stang Lund, Bugge, Aasland Dommer Dolva: Saken gjelder gyldigheten av Bærum overligningsnemnds vedtak om ligningsendring og tilleggsskatt for skatteåret 1985 for PGS Nopec AS. Det er tvist om det foreligger en garanti av betydning for skatteplikten og om omfanget av en eventuell garanti. Nopec AS - nå PGS Nopec AS, heretter kalt Nopec - kjøpte i desember 1985 av finansieringsselskapet AS Nevi en 20 % andel i KS AS Ugland Shuttle Tanker & Co - heretter kalt Kommandittselskapet. Kommandittselskapet skulle bygge, eie og bortfrakte et bøyelasteskip. Komplementaren i selskapet var AS Ugland Shuttle Tanker & Co, som hadde inngått et bareboatcerteparti for skipet med Kommandittselskapet, og som leide skipet ut til IS Gullfaks Transport ved Statoil som befrakter ved et tidscerteparti. Om Kommandittselskapet, selskapets overtagelse av skipet og innholdet av de certepartier og finansieringsavtaler som ble inngått, viser jeg til dom av i dag i ankesak nr 125/ Libæksaken - som gjelder en tilsvarende skattesak for tre andre deltagere i selskapet. Den totale ansvarsrammen for en 20 % andel var etter prospektet kr 70 millioner, hvorav kr skulle betales kontant. Kontantinnbetalingen ble noe lavere, kr , visstnok på grunn av kursendringer. Nopecs kontantinnskudd ble i sin helhet finansiert av Nevi ved et avdragsfritt lån som skulle innfris når kommandittandelen ble solgt. I forbindelse med kjøpet av kommandittandelen mottok Nopec blant annet følgende to brev/telefaxer fra Nevi: Telefax 17 desember "VEDR.: K/S A/S UGLAND SHUTTLE TANKER & CO. Side 1271 Vi viser til telefonsamtale tidligere i dag. En 1 % andel medfører innbetaling pr d.å. på NOK ,-. Innbetaling pr er NOK ,- beregnet etter kurs USD 1 = NOK 9,-. A/S Nevi garanterer at andelen kan omsettes i 1987 for 100,5 % av opprinnelig kostpris på NOK 3,09 mill. Hvis andelen selges for 100,5 %, utbetales NOK ,- i " Telefax 20 desember 1985: "VEDR.: K/S A/S UGLAND SHUTTLE TANKER & CO. Vi viser til tidligere telefonsamtale og telefax med tilbud om kjøp av andeler i K/S A/S Ugland Shuttle Tanker & Co. A/S Nevi garanterer at andelen er omsettelig i perioden til til følgende kurser de

2 Page 2 of 7 kommende år: År % 101,5 % 98,5 % 96,5 % 94.5 % Opsjonsprisen er i prosent av skipets kostpris på NOK 304 millioner. Etter ett år kan andelen omsettes for opprinnelig prosjektpris, NOK ,-....." Nopecs kjøp av kommandittandelen skjedde på grunnlag av tilbudet 20 desember I selvangivelsen for 1985 førte Nopec opp - og fikk godtatt - et inntektsfradrag på kr og tilsvarende beløp som gjeld - knyttet til kommandittselskapsandelen. Inntektsfradraget var Nopecs andel av selskapets underskudd som følge av avskrivning på selskapets skipsbyggingskontrakt etter skatteloven daværende 44A-4 jf 44A-2 første ledd bokstav b med tillegg av påløpte omkostninger - prosjektutgifter med fradrag av valutagevinst. Som bilag til selvangivelsen ble innsendt Kommandittselskapets regnskap og en redegjørelse fra forretningsføreren Nevi. Nevis brev 20 desember 1985 ble ikke framlagt eller nevnt. Nopecs andel ble solgt gjennom Nevi 15 november 1986 for kr Nevis brev 20 desember 1985 kom til ligningsmyndighetenes kunnskap ved bokettersyn hos Nevi i Bærum ligningsnemnd foretok da etterligning av Nopec og forhøyet Nopecs inntekt og formue for 1985 med kr og ila straffeskatt med 45 % på inntekt og formue. Ligningsnemndas vedtak ble påklaget til Bærum overligningsnemnd, som 29 november 1991 fastholdt vedtaket. Overligningsnemnda la til grunn at Nopec som følge av Nevis garanti ikke hadde hatt noen reell risiko i kommandittselskapsprosjektet, slik at "virksomheten ikke er blitt drevet for skattyters regning og risiko". Unnlatelsen av å framlegge garantien ble ansett som grovt uaktsom. Nopec innbrakte deretter saken for Asker og Bærum herredsrett, som avsa dom 24 juni 1993 med slik domsslutning: "1. Bærum kommune frifinnes, dog således at tilleggsskatt bare kan ilegges med inntil 30 prosent. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke." Nopec påanket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Bærum kommune motanket for så vidt gjaldt størrelsen på tilleggsskatten. Lagmannsretten som forente saken med den forannevnte Libæksaken, avsa dom 21 desember 1994 med slik domsslutning for så vidt gjelder Nopec, ankesak nr LE A jf LE A: "1. Bærum kommune frifinnes, dog slik at Bærum overligningsnemnds vedtak Side 1272 oppheves forsåvidt gjelder vedtaket om tilleggsskatt. Ved den videre ligningsbehandling legges til grunn en sats på inntil 30 %. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for byrett eller lagmannsrett." Lagmannsretten la til grunn at Nevis brev 20 desember 1985 innebar en garanti som vesentlig reduserte risikoen som deltager i Kommandittselskapet. Både på grunnlag av garantien og også etter en bredere vurdering av prosjektet fant lagmannsretten at transaksjonen framstod som tilnærmet formålsløs hvis man så bort fra de skattemessige hensyn. Det var derfor grunnlag for gjennomskjæring i samsvar med de ulovfestete prinsipper om dette. I likhet med herredsretten anså lagmannsretten at Nopecs uaktsomhet ikke var grov, slik at tilleggsskatt skulle beregnes med 30 %. Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter viser jeg for øvrig til herredsrettens og lagmannsrettens dommer. Nopec har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Bærum kommune har motanket for så vidt gjelder størrelsen på tilleggsskatten. Nærværende sak og ankesak nr 125/1995 har vært forent til felles behandling - men ikke felles pådømmelse - for Høyesterett. Om bevisopptak og dokumentasjon viser jeg til dommen i ankesak nr 125/1995. Saken står i det vesentlige i samme stilling for Høyesterett som for de tidligere retter. Den ankende part, PGS Nopec AS, er i det vesentlige enig i de faktiske og rettslige anførsler som de ankende parter i Libæksaken har gjort gjeldende - så langt de har relevans her, men har

3 Page 3 of 7 særlig anført følgende:det er helt regulært at Nopec har investert i kommandittselskapsandelen av skattemessige grunner. Den privatrettslige stilling som eier av andelen er reell og må legges til grunn også skatterettslig. Nevis brev 20 desember 1985, eventuelt sammenholdt med opplegget for øvrig, berører verken Nopecs risiko eller gevinstmuligheter på en slik måte at Nopecs skatterettslige stilling blir en annen enn den vanlige for innehavere av kommandittselskapsandeler. Verken Nopec eller Nevi har ment eller oppfattet brevet som en garantierklæring slik ligningsmyndighetene hevder. Brevet er utformet av Nevi som ledd i salgsarbeidet uten noe initiativ eller krav fra Nopec. Brevet er uklart og måtte - dersom det skulle innebære en vidtgående garanti - vært utformet langt klarere. Dersom Nopec hadde lagt vekt på å få en garanti, ville de utvilsomt ha reagert på utformingen av brevet. Brevet inneholder dessuten - til tross for likhetspunkter - vesentlige forskjeller fra brevet av samme dato som de ankende parter i Libæksaken fikk. Skipets kostpris er angitt til kr 304 millioner, mens den i prospektet oppgis til kr 309 millioner. Av særlig betydning er det at omsetningsprisen etter ett år - det vil si i er oppgitt til et bestemt beløp - kr hvilket bare tilsvarer halvparten av den opprinnelige prosjektpris av en 20 % andel. Dette viser klart at en eventuell garanti er begrenset. Denne begrensningen må trolig også gi seg tilsvarende utslag for senere år. Nopec har ikke fått noen erklæring fra Nevi som tilsvarer 23 desemberbrevet til de ankende parter i Libæksaken. I den utstrekning dette sistnevnte brevet støtter kommandittistenes Side 1273 anførsel om at Nevis eventuelle garanti er begrenset, har det imidlertid betydning også for forståelsen av brevet til Nopec. Nopec hevder videre at dersom brev 20 desember 1985 er å anse som en garanti, så er garantien ugyldig og ikke bindende for Nevi. Argumentasjonen har på dette punkt vært mer utførlig enn i Libæksaken. Etter Nevis vedtekter hører garantistillelser under styret, men de erklæringer som er avgitt av ansatte i selskapet overfor en del av andelskjøperne, ble ikke behandlet eller gjort kjent for styret. Det er videre vist til at tilbudet til Nopec ble framsatt i en telefax som ikke senere er bekreftet og som er undertegnet for Nevi av Johan Aasen, som er en underordnet ansatt som verken hadde fullmakt eller legitimasjon til å binde Nevi til en garanti av det omfang kommunen hevder. Nopec har heller ikke hatt grunnlag for å tro at Aasen var berettiget til å avgi en slik garanti. Det er vist både til firmaloven 7 og aksjeloven Nopec ville således ikke kunne nå fram i en sivilrettslig tvist mellom Nopec og Nevi om gyldigheten av en eventuell garanti. Den pris som Nopec oppnådde ved salget av andelen i 1986, må antas å være markedspris og kan ikke gi grunnlag for å hevde at prisen den gang var influert av en eventuell garanti. Subsidiært gjøres det - som i Libæksaken - gjeldende at selv om avskrivningsrett ikke skulle foreligge, må fradragsretten for gjeld og øvrige omkostninger i Kommandittselskapet opprettholdes. Under enhver omstendighet kan ligningen ikke endres fordi toårsfristen er utløpt. De faktiske forskjeller som foreligger i forhold til Libæksaken, har også betydning for rettsanvendelsen, og gjør det klart at vilkårene for å ilegge Nopec tilleggsskatt ikke er til stede. Nopec kan ikke bebreides for ikke å ha framlagt 20 desemberbrevet. Nopec hadde ingen spesiell innsikt av betydning for bedømmelsen av risikoen i prosjektet, og dets forhold kan under ingen omstendighet anses som grovt uaktsomt. PGS Nopec AS har nedlagt slik påstand: "1. Overligningsnemndas vedtak om endring av ligningen for PGS Nopec AS for 1985 oppheves. Ved ny ligning anses selskapet som deltaker i KS AS Ugland Shuttle Tanker & Co. 2. PGS Nopec AS tilkjennes saksomkostninger for herredsretten, lagmannsretten og for Høyesterett med tillegg av morarente." Ankemotparten, Bærum kommune, er enig med herredsretten og lagmannsretten - bortsett fra at den har motanket når det gjelder størrelsen av tilleggsskatten. Kommunen har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler overfor Nopec som i Libæksaken. Transaksjonene framstår reelt sett som formålsløse bortsett fra de skattemessige hensyn. Sett i sammenheng er realiteten i saken at man har etablert en gunstig finansieringsordning for

4 Page 4 of 7 skipet, hvor kommandittistene er långivere, og hvor deres avkastning utgjøres av skattefordelen. Ligningen kan forankres både i en tolking av avskrivningsreglene i skatteloven og i de ulovfestete reglene om gjennomskjæring. Selv om Nevis brev 20 desember 1985 på enkelte punkter - som det ikke er gitt noen saklig begrunnet forklaring på - atskiller seg fra brevet Side 1274 av samme dato til I/S O J Libæk & Partners, må det anses å ha i det vesentlige tilsvarende innhold. Trolig må detaljer ved utformingen av brevet ses på bakgrunn av tidspresset da avtalen ble inngått før årsskiftet. Det kan således ikke ha vært meningen å begrense garantien ved salg i 1986 til det angitte beløp kr Nopec kan ikke høres med at garantien ikke var bindende for Nevi. Det er i så måte ikke avgjørende at det var en underordnet ansatt som underskrev brevet 20 desember. Hans overordnete i Nevi må ha vært fullt orientert om garantien - som var et nødvendig element i Nevis salgsarbeid. Ut fra dette har Nopec framlagt ufullstendige opplysninger ved ikke å framlegge garantien. Kjøpet av en 20 % andel var en betydelig investering, hvor Nopec uten tvil har vurdert risikospørsmålet, og måtte være klar over at deltagelsen ikke innebar noen reell risiko for dem. Dermed burde de innsett ligningsmyndighetenes interesse i å kjenne garantien for selv å vurdere betydningen av den. Etter forholdene må unnlatelsen anses som grovt uaktsom. Bærum kommune har nedlagt slik påstand: "1. Bærum kommune frifinnes. 2. Bærum kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett med tillegg av 12 % morarente fra forfall til betaling skjer." Jeg er kommet til tilsvarende resultat her som i Libæksaken. Dette innebærer at anken må tas til følge for så vidt den ankende part er nektet fradrag ved formuesligningen for andel av Kommandittselskapets gjeld og inntektsfradrag for andre kostnader enn avskrivninger. Anken fører derimot ikke fram for den del av inntektsfradraget som refererer seg til kontraktsavskrivningen og heller ikke når det gjelder tilleggsskatten vedrørende denne. Saken gjelder beskatning av en kommandittselskapsandel i det samme selskapet som i Libæksaken. Når det gjelder den generelle bakgrunn for saken, det omfattende avtaleverket omkring Kommandittselskapet og rettsreglene om beskatning av kommandittister, viser jeg til framstillingen i Libæksaken. Tvisten dreier seg også i nærværende sak om den ankende part ved avtale i forbindelse med kjøpet av andelen i desember 1985 ble sikret mot verditap på investeringen på en slik måte at det er til hinder for gjelds- og utgiftsfradrag. I forhold til Nopec er det innholdet av Nevis telefax 20 desember 1985 som står sentralt. Nopec har ikke fått noen erklæring som tilsvarer 23 desembergarantien i Libæksaken. Nopec har for det første anført at en eventuell garanti ikke kan tillegges betydning, fordi garantien må antas ikke å være bindende for Nevi, både på grunn av manglende styrebehandling og fordi den person som undertegnet telefaxen ikke hadde fullmakt eller legitimasjon til å pådra selskapet et slikt ansvar. Det er vist til Nevis vedtekter 5 annet ledd nr 2, som går ut på at det tilligger styret å: "Bevilge kreditt og stille garantier samt fastsette vilkårene for dette". Jeg viser til at det å bistå ved opprettelsen av kommandittselskap og omsette kommandittselskapsandeler inngikk som ledd i Nevis arbeid Side 1275 med prosjektfinansiering og må ses som en ordinær del av Nevis finansieringsvirksomhet. Jeg legger videre til grunn at det ikke var uvanlig at det ble gitt en form for garanti i forbindelse med omsetning av komman dittselskapsandeler. Jeg viser her til forklaringen fra direktør Sørli, som på den tid var ansvarlig for Nevis prosjektfinansiering og som betegnet tilbakekjøpserklæringer som "et nødvendig onde". Det kan på denne bakgrunn være noe uklart hvordan vedtektsbestemmelsen er å forstå, og det foreligger ikke nærmere opplysninger om selskapets praksis med hensyn til styrebehandling av slike tilbakekjøpserklæringer. Slik forholdene var i Nevi antar jeg at den avdeling som stod for

5 Page 5 of 7 omsetningen av kommandittandeler må ha hatt fullmakt til å gi de nødvendige erklæringer og under enhver omstendighet at dette har vært så kjent for styret at Nevi ikke kunne ha erklært seg ubundet av dem. Nopecs anførsler om at telefaxen 20 desember ikke er bindende fordi den er undertegnet for Nevi av siviløkonom Johan Aasen, kan heller ikke føre fram. Telefaxen 20 desember viser til tidligere telefax med tilbud og må ses som en videreføring av tilbud i telefax 17 desember 1985 som er undertegnet av assisterende direktør Atle Ulvesæter "p.p. AKSJESELSKAPET NEVI". Det er riktignok opplyst at Ulvesæter ikke hadde eneprokura, men måtte undertegne sammen med en annen. Jeg må likevel anta at forholdet var tilstrekkelig klarert og under enhver omstendighet så kjent innen avdelingen at Nevi heller ikke av den grunn kan anses ubundet. Jeg viser i denne forbindelse til direktør Sørlis medvirkning ved avgivelsen av tilsvarende erklæringer i Libæksaken. Vedrørende innholdet av Nevis garanti etter telefax 20 desember 1985 bemerker jeg: Som i telefaxen av samme dag til Libæk framgår det uttrykkelig at det dreier seg om en garanti: "A/S Nevi garanterer at andelen er omsettelig..." i en bestemt periode etter en fallende prosentsats i årene Det nærmere innholdet av erklæringen er imidlertid vanskelig å forstå på flere punkter. Som en mulig årsak til uklarhetene er pekt på det tidspress som omsetningen av kommandittselskapsandeler før årsskiftet skjedde under. For det første angis skipet kostpris som "opsjonsprisen" regnes i prosent av, til kr 304 millioner, mens kostprisen etter prospektet var kr 309 millioner. Dette sistnevnte tallet ligger til grunn for opplysningene i Nevis første tilbud 17 desember 1985 til Nopec og også for tilbudet 20 desember til Libæk. Noen rasjonell forklaring på tallet kr 304 millioner - er ikke gitt, bortsett fra at det kan dreie seg om feilskrift for kr 309 millioner. For det annet heter det i tilbudet om situasjonen ved salg i 1986: "Etter ett år kan andelen omsettes for opprinnelig prosjektpris, NOK ,..." Det nevnte beløp tilsvarer nøyaktig 10 % av prosjektets totale finansieringsbehov - deltagernes kontantinnbetalinger og fremmedkapital/lån - ifølge prospektet. Jeg finner det klart at bestemmelsen ikke kan tas på ordet, slik den ankende part hevder. En slik begrensning er uforståelig sett i forhold til den umiddelbart foranstående garantien for omsettelighet, regnet i prosent av skipets kostpris, og den ville være vesentlig dårligere enn den som skulle gjelde ved salg i 1987 etter Nevis telefax 17 desember. Det angitte beløp må åpenbart referere seg til en Side % andel. For en 20 % andel som Nopecs ville det tilsvarende beløp være kr Heller ikke dette beløpet svarer imidlertid helt til den angitte opsjonspris for 1986 regnet i prosent av skipets kostpris. Under enhver omstendighet er imidlertid omsetningsgarantien/gjenkjøpsgarantien knyttet til skipets kostpris, og forutsettes å dekke både selgerens innbetalte kontantinnskudd/egenkapital og hans resterende ansvar for selskapsgjelden. Nopec har her vist til usikkerheten for ytterligere innkalling av egenkapital, eventuelt ansvar for økt gjeld i selskapet opp til ansvarsrammen som for Nopec var kr 70 millioner. Nopec har ikke fått noen erklæring tilsvarende 23 desembergarantien i Libæksaken knyttet til egenandelen. Jeg finner at garantien likevel i det vesentlige må anses å ha tilsvarende innhold. Den høye sikkerheten i prosjektet og det omfattende avtaleverk som tilnærmet eliminerte kommandittistenes risiko, har gjort at ingen av partene har ansett en ytterligere innkalling av ansvarskapitalen som en aktuell mulighet. Jeg er således kommet til at garantien fra Nevi også overfor Nopec må anses å innebære at Nopec som kommandittist var sikret tilnærmet full restitusjon av sin investering ved et oppgjør basert på skipets kostpris med fradrag av gjeld. Dette innebærer at andelen på tilsvarende måte som i Libæksaken er unntatt fra verdiforringelse ved "slit og elde", slik at vilkåret om "oppofrelse" ikke er oppfylt, hvilket gjør at kontraktsavskrivning på kommandittistens hånd ikke kan skje. Nopec har videre anført at garantien ikke ble påberopt i forbindelse med salget, og hevder at prisen da tilsvarte markedsprisen. Jeg peker imidlertid på at salget skjedde 15 november 1986, som er den første dag i det tidsrom som er angitt i garantien. Den pris som ble oppnådd er på linje med den de øvrige innehaverne av garantier fikk, og er nesten det dobbelte av hva de andelshavere som ikke hadde garanti, senere oppnådde. Jeg tillegger derfor disse etterfølgende momenter en viss vekt

6 Page 6 of 7 selv om de ikke i seg selv er avgjørende. I likhet med de ankende parter i Libæksaken fikk riktignok heller ikke Nopec ved salget i 1986 tilbake hele det innbetalte kontantinnskuddet. Dette var ved kjøpet beregnet til kr , mens det faktisk ble innbetalt kr Etter fradrag av salgssummen kr blir det et udekket beløp på kr Som nevnt i Libæksaken kan det eventuelt bli spørsmål om inntektsfradrag for tap i næring i salgsåret Når det gjelder gjeldsfradrag og underskuddsfradrag som ikke refererer seg til avskrivning, viser jeg til det som er uttalt av førstvoterende i Libæksaken, som må få tilsvarende anvendelse her. Det resultat jeg er kommet til vedrørende forståelsen av garantien medfører at Nopec har framlagt ufullstendige opplysninger for ligningsmyndighetene, og at adgangen til å endre ligningen til ugunst for skattyteren her - som i Libæksaken - ikke er stengt av toårsfristen. Vedrørende tilleggsskatten bemerker jeg: Jeg er enig med de tidligere retter i at Nopecs forhold må anses som uaktsomt. Riktignok la Nevi som den profesjonelle part tydelig til grunn at de mente at opplegget holdt skatterettslig, og Nopec, som etter det opplyste ikke hadde spesiell innsikt på dette felt, har lagt dette til grunn. De burde likevel innsett at ligningsmyndighetene ville ha interesse av Side 1277 selv å vurdere betydningen av den foreliggende garantien - selv om innholdet framstod som uklart. Innen Nopec hadde man imidlertid ingen spesialkompetanse med hensyn til å vurdere risikoen ved shippingprosjekter, og jeg anser det klarere her enn i Libæksaken at uaktsomheten ikke kan betegnes som grov. Kommunens motanke tas derfor ikke til følge. Når det gjelder saksomkostninger, finner jeg at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse bør bli stående, og at saksomkostninger heller ikke bør tilkjennes for Høyesterett, jf tvistemålsloven 180 første ledd i f. Jeg viser til begrunnelsen i Libæksaken hvor forholdet var tilsvarende. Det har også i denne saken vært av prinsipiell betydning å få Høyesteretts avgjørelse. Jeg stemmer for denne dom: 1. Ligningen for PGS Nopec AS for inntektsåret 1985 oppheves. Ved ny ligning legges til grunn at PGS Nopec AS har rett til fradrag for gjeld knyttet til sin andel i KS AS Ugland Shuttle Tanker & Co og for andel av underskudd som ikke følger av kontraktsavskrivning. 2. For øvrig stadfestes lagmannsrettens dom. 3. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke. Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Hva angår omfanget av den garanti som Nevi gav Nopec ved erklæringen av 20 desember 1985, har jeg likevel et noe annet syn. I den forbindelse viser jeg til mitt votum i Libæksaken. Jeg kan ikke se at det i erklæringen av 20 desember 1985 er tilstrekkelige holdepunkter for å anta at garantien også skulle sikre Nopec mot at denne kommandittisten i sin eiertid ble avkrevet ytterligere kapitalinnskudd. Man står således etter min mening overfor en garanti som utelukkende knytter seg til den fremtidige verdi av skipet. I og med at garantien dermed eliminerer den verdireduksjon for avskrivningsobjektet som begrunner avskrivningsreglene, vil Nopec ikke kunne kreve avskrivninger. Dommer Stang Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Dolva. Dommer Bugge: Likeså. Dommer Aasland: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Ligningen for PGS Nopec AS for inntektsåret 1985 oppheves.

7 Page 7 of 7 Ved ny ligning legges til grunn at PGS Nopec AS har rett til fradrag for gjeld knyttet til sin andel i KS AS Ugland Shuttle Tanker & Co og for andel av underskudd som ikke følger av kontraktsavskrivning. 2. For øvrig stadfestes lagmannsrettens dom. 3. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.