Rt (366-98) - UTV

Transkript

1 Page 1 of 6 Rt (366-98) - UTV INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: Rt (366-98) - UTV STIKKORD: Skatterett. Fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen til null og innløsning av aksjer. SAMMENDRAG: Selskapsskatteloven 5-8 nr. 2 jfr. 5-2 nr. 2 hjemlet ikke fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen til null og innløsning av aksjer samtidig med at den tidligere aksjonær tegner ny aksjekapital som ledd i en refinansiering av selskapet. En realisasjon etter 5-8 nr. 2 foreligger når en aksjonær ved nedskrivning og innløsning helt oppgir sin eierposisjon i selskapet. I dette tilfelle forelå ikke en reell oppgivelse av posisjonen som aksjonær i selskapet. Realiteten i den avtalte refinansiering var at vedkommende skattyter i kraft av sin aksjonærposisjon uten avbrudd opprettholdt sine økonomiske og organisatoriske rettigheter som aksjonær. SAKSGANG: Ytre Follo herredsrett - Høyesterett HR B, nr 239/1997 PARTER: Arve Jordal Iversen (Advokat Bjørn Kleiven - til prøve) mot Staten v/ Akershus fylkesskattekontor (Advokat Arne Haavind) FORFATTER: Stang Lund, Skoghøy, Flock, Tjomsland og Aasland Side 1426 Dommer Stang Lund: Saken gjelder spørsmålet om selskapsskatteloven 5-8 nr 2 jf 5-2 nr 2 hjemler fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen til null og innløsning av aksjer samtidig med at den tidligere aksjonær tegner ny aksjekapital som ledd i en refinansiering av selskapet. Arve Jordal Iversen stiftet selskapet Troll Salmon AS i mai 1987 med en aksjekapital på kroner. Gjennom rettede emisjoner i 1987 og 1991 ble aksjekapitalen forhøyd til kroner, og Iversens eierandel vesentlig redusert. I 1992 kjøpte Iversen en del aksjer, og han eide pr 1 januar aksjer av i alt 1500 aksjer i selskapet. Den samlede inngangsverdi på hans aksjer var kroner. Troll Salmon hadde gått med underskudd fra 1990, og udekket underskudd pr 31 desember 1992 var kroner. Selskapet fortsatte å gå med underskudd utover i På ekstraordinær generalforsamling 20 august 1993 ble det vedtatt å konvertere ansvarlig lånekapital på kroner til aksjekapital, slik at denne dermed økte til kroner. Iversen hadde vært med på det ansvarlige lånet, og hans andel av aksjene var etter dette 630 aksjer. Selskapets regnskaper for 1992 og den økonomiske utvikling i 1993 viste at selskapets økonomiske situasjon var meget svak. Selskapet hadde negativ egenkapital, betydelig pantegjeld og gikk fortsatt med underskudd. Videre drift var ikke mulig med mindre selskapet ble refinansiert. Våren 1993 forhandlet selskapet med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Nordlandsbanken og BNP Kjøbmandsbanken om refinansiering. Forhandlingene førte høsten 1993 til at SND godtok å nedskrive sitt krav med 75 prosent av utestående pr 15 oktober 1993 på vilkår av at Nordlandsbanken og Kjøbmandsbanken i det minste avskrev 75 prosent av sine usikrete tilgodehavender. Det var også et vilkår at aksjekapitalen skulle nedskrives til null, og at selskapet skulle bli tilført ny aksjekapital med kontant innbetaling av kroner. Resultatet ble en avtale om refinansering. Til finansieringen av ny aksjekapital ytet Nordlandsbanken Iversen et lån på kroner. Iversen betalte selv kroner kontant. De resterende kroner ble stilt til rådighet av Iversens fetter mot overtakelse av 200 aksjer. De øvrige aksjonærer i Troll Salmon ønsket ikke å gå inn med ny aksjekapital. De 1620 aksjer som tilhørte disse aksjonærer, ble overdratt til Iversen 16 november 1993 for 1 krone pr aksje. Samme dag ble det holdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet, og der besluttet å nedsette

2 Page 2 of 6 aksjekapitalen fra kroner til null til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, jf aksjeloven av annet ledd nr 1. I samme generalforsamling ble det besluttet å innhente ny aksjekapital med kroner kontant innbetalt. Iversen tegnet seg for alle aksjer. De nedskrevne aksjer ble innløst av selskapet. Iversen overførte et par dager senere 200 aksjer (20% av aksjekapitalen) til fetteren. Driften av Troll Salmon har etter refinansieringen gått med overskudd. Iversen krevde for inntektsåret 1993 fradrag for tap ved realisasjon Side 1427 av de gamle aksjer i forbindelse med nedskrivning av aksjekapitalen og innløsning av aksjene med samlet inngangsverdi kroner. Ved ligningsbehandlingen i 1994 tok ligningskontoret opp spørsmålet om bakgrunnen for at Iversen hadde 596 aksjer i Troll Salmon ved utgangen av 1992, mens han hadde 800 aksjer ved utgangen av Fradrag ble først nektet på grunn av mangelfull dokumentasjon. Etter klage nektet ligningsnemnda fradrag fordi realisasjon av aksjene etter selskapsskatteloven 5-8 nr 2 ikke ble ansett for å ha funnet sted. Iversen påklagde ligningsnemndas vedtak til overligningsnemnda. Før behandlingen i overligningsnemnda hadde ligningskontoret forelagt spørsmålet for Akershus fylkesskattekontor, som i brev 25 juli 1995 uttalte: "Det konkrete tilfellet gjelder et A/S hvor det kan se ut som om aksjekapitalen er tapt ved at aksjene er nedskrevet til null. Selskapet har vært gjennom en gjeldssanering, og deretter refinansiert med tegning av ny aksjekapital. Aksjonæren, som forlanger tapsfradraget, styrker sin eierposisjon vesentlig ved nytegning således at eierandelen som før emisjonen var 28%, nå er 80%. Fylkesskattekontoret vil bemerke at tapsfradrag betinger at aksjene anses å være realisert, jfr. selskapsskatteloven 5-2 nr. 2. Selv om hele eller deler av aksjekapitalen i et aksjeselskap er tapt, vil ikke dette i seg selv være nok til at aksjene i selskapet kan anses realisert. Realisasjon forutsetter at eierposisjonen opphører ( Ot.prp.nr.35 ( ) s. 303). Realisasjon uten eierskifte forutsetter normalt en objektiv begivenhet som medfører en konstatering av opphørt eierinteresse. Hovedaspektene er konkurs og likvidasjon. Når eierposisjonen ved nytegningen styrkes i forhold til tidligere, vil aksjene ikke anses realisert, og "tapet" derved ikke pådratt. "Tapet" påvirker imidlertid aksjenes inngangsverdi, og vil derfor komme til fradrag ved en senere realisasjon. Til orientering bemerkes at i den utstrekning en aksjonær, etter at aksjekapitalen er nedskrevet til null, tegner seg for en mindre andel av selskapets aksjer enn det aksjonæren hadde før nedskrivingen, har departementet uttalt at en forholdsmessig del av aksjene, d.v.s. den del som svarer til aksjonærens nedgang i eierandel, må anses å være realisert." Overligningsnemnda fastholdt i vedtak 20 september 1995 ligningen med følgende begrunnelse: "For å kunne oppnå tapsfradrag etter selskapsskatteloven 5-2 nr. 2, må det foreligge en realisasjon av aksjen. Som innvinningskriterie er fradragsretten knyttet opp mot en overføring/avvikling av eierinteressene til aksjen, samtidig som at det må kreves at overdragelsen er reell. Realisasjonsbegrepet favner videre enn det tidligere avhendelsesbegrepet, slik at ikke bare ordinære salg dekkes av betegnelsen, men også innlevering av aksjen ved selskapets likvidasjon jfr. selskapsskatteloven 5-8 nr 1. Innløsning av enkeltaksje (partiell likvidasjon jfr. selskapsskatteloven 5-8 nr. 2) og hvor aksjekapitalen er tapt og nedskrives til kr 0,-, regnes som hovedregel som realisasjon. I sistnevnte tilfelle presiseres at tapet ikke er fradragsberettiget før eierne har mistet sine rettigheter som aksjonærer. Finner det sted en etterfølgende rettet emisjon mot de tidligere aksjonærer vil en slik nytegning av aksjer kunne innebære at aksjonærene ikke har realisert tap. Det kan dog gjennom nytegning Side 1428 tenkes at aksjonærene vesentlig reduserer sin tidligere eierandel, f.eks fra å være majoritetsaksjonær til å bli minoritetsaksjonær med en ubetydelig eierandel uten reell innflytelse. I slike tilfeller kan det

3 Page 3 of 6 ikke utelukkes at det kan være berettiget å hevde at aksjonæren likevel har realisert et tap. Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, hvor minoritetsandelens reelle eierbeføyelser vil være avgjørende. I skattyters tilfelle er det klart at det har funnet sted en etterfølgende emisjon hvor aksjonæren har kommet ut med en vesentlig sterkere eierandel, fra 28% til 80%. Han har styrket sin eierposisjon ved nytegning og aksjene kan ikke ansees som realisert. Lovens vilkår om realisasjon er ikke oppfyllt, og tapet dermed ikke fradragsberettiget. Finansdepartementet støtter denne oppfatningen og uttalelsen er tatt inn i utv s Imidlertid vil Overligningsnemnda også støtte seg til Ligningsnemnda i den oppfatningen at "tapet" påvirker aksjenes innangsverdi, og kan derfor komme til fradrag ved en seinere realisasjon." Iversen reiste 20 mars 1996 sak mot Akershus fylkesskattekontor for Ytre Follo herredsrett og krevde at ligningen for inntektsåret 1993 ble opphevd, og at Iversen skulle ha fradrag for kroner som tap ved realisasjon av aksjer i Troll Salmon. Ytre Follo herredsrett avsa 18 desember 1996 dom med slik domsslutning: "1. Staten v/ Akershus fylkesskattekontor frifinnes. 2. Arve Jordal Iversen dømmes til å betale til Staten v/ Akershus fylkesskattekontor kr ,- trettiåttetusensekshundreogfemti- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom." Iversen har anket herredsrettens dom, og søkt om at anken bringes direkte inn for Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg har i beslutning 15 mai 1997 tillatt direkte anke til Høyesterett. Til bruk for Høyesterett har den ankende part og et vitne avgitt skriftlige uttalelser. Det er framlagt en del nye dokumenter, som jeg ikke finner grunn til å spesifisere. Ankesaken står i det vesentlige i samme stilling som for de tidligere instanser. Den ankende part, Arve Jordal Iversen, har for Høyesterett i hovedsak anført: Ligningen av den ankende part for inntektsåret 1993 må oppheves for så vidt angår nektelse av fradrag ved realisasjon av aksjene i Troll Salmon fordi vedtaket er i strid med selskapsskatteloven 5-2 nr 2 jf 5-8 nr 2. Det framgår av disse bestemmelser at fradrag skal gis for tap ved realisasjon og innløsning av aksje. Beregningen av gevinst og tap er etter loven knyttet til den enkelte aksje, og ikke til aksjonærens eierposisjon i selskapet. Det følger av legalitetsprinsippet, rettspraksis og av skatterettslig teori at bestemmelser i skattelovgivningen må fortolkes etter sin ordlyd, jf blant annet Rt med videre henvisninger og senest Rt Uttalelsene i forarbeidene til skattereformen av 1992 underbygger den ankende parts lovforståelse. Dersom Finansdepartementet ville endre prinsippene i selskapsskatteloven, måtte dette vært gjennomført ved lovendring. Side 1429 Ligningen og Finansdepartementets uttalelser strider også mot grunnleggende prinsipper for skattereformen av Den ankende part har særlig framhevd aksje for aksjeprinsippet som er nedfelt i selskapsskatteloven 5-7, og symmetriprinsippet som blant annet selskapsskatteloven 5-2 nr 1 og nr 2 er et utslag av. Ligningspraksis kan ikke tas til støtte for at realisasjon ikke har skjedd i dette tilfellet. Det hadde ikke etablert seg noen ligningspraksis da tvisten kom opp, og dessuten kan det ikke være grunn til å legge vekt på ligningspraksis i strid med selskapsskatteloven klare bestemmelser. Reelle hensyn tilsier også at selskapsskatteloven 5-8 nr 2 må forstås etter sin ordlyd. Finansdepartementets lovforståelse vil føre til begrensninger i grunnprinsippene for skattereformen av 1992, og lede til usikkerhet ved ligningen ved realisasjon av aksjer. Det ligningsmessige resultat kan bli tilfeldig, og avhengig av hvilke aksjonærer som satser nye midler, og hvilke som ikke gjør det og derved oppnår fullt fradrag for tapet med en gang. Denne forskjellsbehandling av aksjonærer må være i strid med de hensyn som ligger bak bestemmelsene i selskapsskatteloven. Resultatet i denne saken hevdes å være sterkt urimelig. Arve Jordal Iversen har nedlagt slik påstand:

4 Page 4 of 6 "1. Ligningen av Arve Jordal Iversen for inntektsåret 1993 oppheves og ved ny ligning skal han ha fradrag for kr som tap ved realisasjon av aksjer. 2. Arve Jordal Iversen tilkjennes saksomkostninger for begge instanser." Staten v/ Akershus fylkesskattekontor har for Høyesterett i hovedsak anført: De rettslige spørsmål som ankesaken reiser, gjelder forståelsen og anvendelsen av selskapsskatteloven 5-2 nr 2 og 5-8 nr 2. Gjennomskjæring etter skatteloven 54 første ledd eller etter ulovfestede regler har ikke vært noe tema i saken. Formålet med bestemmelsene om fradrag for tap ved realisasjon av aksje er å gi skattyter fradrag for det endelige tap. Det følger av dette at realisasjon først foreligger når eierrettighetene i selskapet definitivt er overført ved avhendelse, eller er falt bort ved konkurs eller likvidasjon. Ved innløsning av enkelt aksje må innfortolkes som et vilkår i 5-8 nr 2 at eierinteressene oppgis. Selv om nedskrivning og innløsning av aksje normalt anses som en realisasjon, kan dette ikke gjelde når aksjonæren opprettholder sin eierposisjon ved samtidig å tegne ny aksjekapital. Denne løsning hevdes å være i samsvar med ordlyden i 5-2 nr 2, jf 5-8 nr 2 om innløsning av enkelt aksje. Paragraf 5-8 nr 2 må ses i sammenheng med bestemmelsens nr 1 om oppgivelse av aksje ved likvidasjon. Lovforarbeidene løser ikke spørsmålet. Det er således ikke spørsmål om anvendelse av legalitetsprinsippet. Det påberopte FIFU-prinsippet i 5-7 har ingen betydning. FIFU-prinsippet ble innført for å holde rede på rekkefølgen ved realisasjon av en eller flere aksjer i en aksjeportefølje, og får først anvendelse etter at en realisasjon har funnet sted. Ved nedskrivning og innløsning av alle aksjer eller en aksjeklasse, har FIFU-prinsippet ingen anvendelse fordi inngangsverdien beregnes for alle aksjene under ett. Spørsmålet om fordeling Side 1430 av tapet ved nedskrivningen på de nytegnete aksjer har ikke vært noe tema i saken, og foreligger ikke til prøvelse. Reelle hensyn tilsier at fradrag ikke gis. Den ankende part er fortsatt aksjonær og vil kunne nyte godt av en eventuell øking av selskapets egenkapital. Det er uomtvistet at den ankende part har krav på fradrag ved en eventuell framtidig realisasjon av de nye aksjene i tilfelle aksjenes verdi da er lavere enn inngangsverdien, som i dette tilfelle består av pålydende for de nye aksjer med tillegg av tapet ved nedskrivning av de tidligere aksjer. Dersom fradrag gis for inntektsåret 1993, vil dette kunne føre til at et tap som ikke er endelig, kommer til fradrag. I tillegg anføres at det er vanskelig, og i visse tilfeller umulig, å kontrollere om nedskrivning er reell i tilfelle samtidig nytegning finner sted. Det er en praktisk uholdbar ordning å fortolke loven slik at det bare er i selskap med antatt skjulte verdier at fradrag skal nektes i det inntektsår nedskrivning og innløsning finner sted. Ligningsmyndighetene ville bli pålagt en tilnærmet umulig oppgave om man ved ligningen skulle ta standpunkt til om det forelå skjulte verdier i form av goodwill, immaterielle rettigheter, markedsandeler eller lignende. Staten anfører ikke at uttalelsene fra Finansdepartementet og Skattedirektoratet og ligningspraksis i tilslutning til dette har betydning som selvstendig rettskilde. Det er imidlertid av interesse at uttalelsene og praksis er entydige. Uttalelsene i den juridiske teori om spørsmålet går i forskjellige retninger. Staten gjør ikke gjeldende at selskapet kunne vært drevet videre uten at det ble refinansiert høsten Det aksepteres at alternativet i tilfelle ville vært styrt likvidasjon eller konkurs. Staten v/ Akershus fylkesskattekontor har nedlagt slik påstand: "1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. Arve Jordal Iversen tilpliktes å erstatte staten V/Akershus fylkesskattekontor sakens omkostninger for Høyesterett innen 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse, med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a. fra forfall til betaling skjer." Jeg har kommet til at herredsrettens dom må stadfestes.

5 Page 5 of 6 Anken over rettsanvendelsen gjelder fortolkning og anvendelse av selskapsskatteloven 5-2 nr 2 jf 5-8 nr 2. Gjennomskjæring er ikke et tema fordi ligningen ikke har vært basert på dette. Partene er for Høyesterett enige om at selskapets egenkapital var gått tapt da nedskrivingen skjedde, og at styrt likvidasjon eller konkurs ville vært alternativet om ikke refinansiering hadde funnet sted. Selskapsskatteloven 5-2 nr 2 bestemmer at tap ved realisasjon av aksjer kan føres til fradrag i alminnelig inntekt. Avgjørende blir hva som skal anses som realisasjon. Innløsning av enkelt aksje regnes som realisasjon, jf 5-8 nr 2. Spørsmålet er om dette også gjelder når aksjonæren samtidig tegner nye aksjer, som medfører at han opprettholder sin eierposisjon i selskapet. Ved innføring av skattereformen av 1992 ble realisasjon som innvinningskriterium for kapitalgevinster nærmere vurdert. Departementet uttalte om innholdet av realisasjonsbegrepet blant annet ( Ot.prp.nr.35 ( ) side 303 spalte 2): Side 1431 "Realisasjon som innvinningskriterium forutsetter at eierposisjonen i formuesobjektet opphører. Vanligvis opphører eierposisjon ved avhendelse. Avhendelsesbegrepet vil derfor fortsatt utgjøre kjernen i innvinningskriteriet. Den fortolkning av avhendelsesbegrepet som har vært foretatt i praksis, vil fortsatt gjelde." Det konstateres deretter at om opphør av eierposisjon skjer ved avhendelse eller på annen måte, vil være uten betydning, og at realisasjon i motsetning til avhendelse ikke forutsetter eierskifte, jf proposisjonen side 304 spalte 1. I de generelle merknader til forslaget til 5-2 uttalte departementet (proposisjonen side 371 spalte 1): "Innløsning av selskapets aksjer, med eller uten tilbakebetaling til aksjonærene, anses som realisasjon. Slik innløsning vil forekomme ved likvidasjon av selskapet. Det vil videre forekomme i forbindelse med nedskriving av selskapets aksjekapital etter aksjeloven kapittel 6, men bare hvor enkelte av aksjene innløses fullstendig. Dersom aksjens pålydende reduseres ved nedskrivingen, anses ikke det som partiell realisasjon av aksjen." Av merknadene til 5-8 nr 2 framgår (proposisjonen side 374 spalte 1): "Nr 2 omhandler kapitalnedsettelse ved innløsning av aksje etter aksjeloven 6-1 tredje ledd og 13-3 annet ledd og avhendelse av aksjen til selskapet etter aksjeloven 7-1 annet ledd, enten ved tvangsinndrivelse fra selskapet, eller ved eventuell avhendelse i strid med reglene i aksjeloven. Slike former for partiell likvidasjon skal også behandles som en realisasjon av aksjen." Jeg nevner, uten å legge vekt på dette, at Finansdepartementet i flere uttalelser etter at loven ble vedtatt, har gitt uttrykk for at realisasjon ved nedskriving og innløsning av enkelt aksje forutsetter at aksjonærens eierposisjon i forhold til selskapet er opphørt, jf uttalelser 25 februar 1992 (referatet i Utv side 1345 gjengir ikke denne del av uttalelsen), 22 desember 1992 (upublisert) og 8 februar 1995 (Utv side 471). Uttalelsene i den skatterettslige teori går i noe forskjellige retninger på dette punkt. Jeg tar utgangspunkt i at en realisasjon etter selskapsskatteloven 5-8 nr 2 foreligger når en aksjonær ved nedskriving og innløsning helt oppgir sin eierposisjon i selskapet. Bestemmelsen i 5-2 nr 2 om fradrag i alminnelig inntekt ved realisasjon av aksje tar sikte på de tilfelle hvor tapet er endelig. Sammenhengen med bestemmelsen i 5-8 nr 1 om fradrag ved likvidasjon tilsier at nedskriving av aksjekapitalen til null og innløsning av enkelt aksje forutsetter at aksjonæren oppgir sine økonomiske og organisatoriske rettigheter i selskapet. Jeg viser også til de uttalelser i lovforarbeidene som er gjengitt ovenfor. Spørsmålet i vår sak er om den ankende part, som på dette tidspunkt hadde ervervet alle aksjene i selskapet, realiserte aksjene da disse ble nedskrevet til null i ekstraordinær generalforsamling i november 1993 og deretter innløst, samtidig som han tegnet alle nye aksjer i samme generalforsamling. Jeg kan ikke se at det i et slikt tilfelle foreligger en Side 1432 reell oppgivelse av den ankende parts posisjon som aksjonær i selskapet. Realiteten i den avtalte

6 Page 6 of 6 refinansiering som fant sted høsten 1993, var at den ankende part i kraft av sin aksjonærposisjon uten avbrudd opprettholdt sine økonomiske og organisatoriske rettigheter som aksjonær, og for en langt større prosentvis andel av aksjene enn han hadde før refinansieringen ble gjennomført. Det foreligger for ham en helt annen situasjon enn for de øvrige aksjonærer, som har oppgitt sine eierposisjoner i selskapet og fått fradrag for tapet i Reelle hensyn taler også for at kontinuitet i eierforholdet må bli avgjørende når en eller flere av de tidligere aksjonærer viderefører sin deltakelse som aksjonær umiddelbart etter nedskrivning av aksjekapitalen til null og innløsning av de verdiløse gamle aksjer. Skjulte verdier i selskapet i form av knowhow, immaterielle rettigheter, kontakt med leverandører og kunder, markedsandeler og andre fordeler som gjør at man velger å refinansiere selskapet, vil komme tidligere aksjonærer til gode når de etter refinansieringen uten avbrudd fortsetter som aksjonær i selskapet. Dette taler mot å godta fradrag for inngangsverdien ved nedskrivning til null i det inntektsåret nedskrivningen finner sted i de tilfelle en aksjonær velger å opprettholde sin eierposisjon. I vårt tilfelle har selskapet etter refinansieringen gått med overskudd, og det er uavklart om tapet ved nedskrivningen og innløsningen er endelig. Jeg tilføyer at inngangsverdien av aksjene før nedskrivningen uavkortet vil bli fordelt på de nye aksjer, og derved komme i betraktning ved en eventuell framtidig realisasjon. Den ankende part har gjort gjeldende at FIFU-prinsippet i selskapsskatteloven 5-7 må medføre at hele tapet ved nedskrivningen skal tilføres de nedskrevne og innløste enkeltaksjer. I alle tilfelle gir bestemmelsen sterke holdepunkter for å skille mellom selve nedskrivningen og innløsningen, som gir fradrag etter 5-2 nr 2 jf 5-8 nr 2, og medvirkning til refinansiering ved nytegning av aksjer. Jeg kan ikke se at bestemmelsene i 5-7 gir noen holdepunkter ved avgjørelsen av om en realisasjon foreligger i tilfelle et aksjeselskap refinansieres ved nedskrivning av de tidligere aksjer til null og samtidig innbetaling av ny aksjekapital fra en eller flere av de tidligere aksjonærer. Det såkalte FIFU-prinsippet innebærer at dersom en aksjonær realiserer en del av en aksjeportefølje av samme slags aksjer, skal den eller de aksjer som først er anskaffet anses for å være realisert først, jf Ot.prp.nr.35 ( ) side 373 spalte 2. Bestemmelsene i 5-7 fratok skattyter adgangen til selv å velge hvilke aksjer som skal anses realisert. Ved realisasjon av samtlige aksjer av samme slag er prinsippet uten betydning fordi inngangsverdien av aksjene ansettes til et samlet beløp, hvilket er tilfelle i vår sak. Hvorledes det samlede tap ved nedskrivningen skal fordeles på de nye aksjer, foreligger ikke til avgjørelse. Anken har ikke ført fram. Saken har reist prinsipielle spørsmål om forståelse av realisasjonsbegrepet i selskapsskatteloven 5-2 og 5-8. Jeg er derfor kommet til at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans. Jeg stemmer for denne dom: Side Herredsrettens dom - domsslutningen punkt 1 - stadfestes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans. Dommer Skoghøy: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Flock: Likeså. Dommer Tjomsland: Likeså. Dommer Aasland: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Herredsrettens dom - domsslutningen punkt 1- stadfestes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke for noen instans.