Rt (532-95) - UTV

Transkript

1 Page 1 of 7 Rt (532-95) - UTV INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: Rt (532-95) - UTV STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Inngangsverdi for tingsinnskudd. SAMMENDRAG: Høyesterett la til grunn at inngangsverdien på eiendeler et selskap mottok som innskudd ved emisjon, skal settes til verdien av de objekter som var skutt inn, ikke til verdien av de aksjer som var utstedt som motpost til tingsinnskuddet. Egenkapitalen er styrket ved verdien av tingsinnskuddet fratrukket den påheftede gjeld. Motstykket er utstedelse av aksjer. Men aksjene - pålydende tillagt overkurs - innebærer ingen regulær gjeldsforpliktelse for selskapet. - Drøftelse av det tidspunkt som skal legges til grunn for verdsettelsen. SAKSGANG: Agder lagmannsrett LA Høyesterett HR A, nr 88/1994 PARTER: Viking Supply Ships AS (Advokat Harald Willumsen - til prøve) mot Kristiansand kommune (Advokat Helge Tofte) FORFATTER: Schei, Sinding-Larsen, Bugge, Coward og Christiansen Side 1675 Saken gjelder fastsettelsen av ligningsmessig inngangsverdi på eiendeler aksjeselskap mottar som innskuddsobjekt ved emisjon. Sakens bakgrunn er i korthet: Skips AS Excelsior, som jeg heretter benevner Excelsior, drev rederivirksomhet knyttet til supplyskip for oljevirksomheten i Nordsjøen. Excelsior er i dag fusjonert inn i Viking Supply Ships AS. De skipene Excelsior drev, var i all hovedsak eid av ti kommandittselskaper, benevnt K/S Viking Supply Ships A/S I-X. Excelsior hadde en andel i samtlige av disse kommandittselskapene, som varierte fra 30 % til 83 %, samtidig som Excelsior hadde disponentfunksjonen for kommandittselskapene. Samlet eide disse ti kommandittselskapene 15 1/2 supply-skip. Dette var skip av god standard, med stor maskinkraft. Etter konkursene i Balder-systemet i begynnelsen av 1985 oppsto det tanker om å samle større deler av den norske supplyskipsflåten i ett selskap. I denne forbindelse ble det foretatt en verdivurdering for deler av flåten, herunder de skipene som Excelsior disponerte. Det ble ikke noe av en slik større sammenslutning, men innenfor Excelsior oppsto i stedet tanken om å samle alle skipene som var eid av K/S Viking Supply Ships I-X, i ett selskap for å få en mer effektiv og helhetlig drift. Det opplegg man valgte var å samle skipene i Excelsior. Samlingsprosessen ble gjennomført ved at kommandittselskapenes skip ble verdsatt i samsvar med den takseringen som hadde funnet sted i juli 1985, med tanke på den større sammenslutning. Denne verdsettelsen var foretatt av fem meglere. Verdien for det enkelte skip ble fastsatt ved at man strøk høyeste og laveste verdianslag og så tok gjennomsnittet av de tre øvrige takstene. Hvert av de ti kommandittselskapene overdro sine skip til Excelsior, mot oppgjør som besto i (1) at Excelsior overtok vedkommende kommandittselskaps gjeld og (2) for den overskytende verdi aksjer i Excelsior utstedt ved en rettet emisjon. Nettoverdien av det som ble overført fra det enkelte kommandittselskap, skulle altså gjøres opp ved utstedelse av aksjer. For å beregne det nødvendige antall aksjer som skulle utstedes, ble det foretatt en substansverdivurdering av Excelsior pr juli Den samlede substansverdi ble anslått til noe over 101 mill kroner. Delt på aksjer ga dette en verdi på kr pr aksje. Hver aksje skulle splittes i 10, hvilket ga en aksjeverdi på kr 506. I denne beregningen var det tatt med merverdien i Excelsior ved at skipsverdiene var basert på de avholdte takster og ikke på bokført verdi. Det ble ved beregningen av aksjeverdien i Excelsior ikke tatt hensyn til latente skatter i

2 Page 2 of 7 selskapet. I Excelsior ble altså samlingsprosessen gjennomført som en kapitalutvidelse. Aksjetegnernes kapitalinnskudd besto av skip med tilknyttet gjeld. Nettoen ble ansett som egenkapitalinnskudd som ble henført til aksjekapital, for overkursen til reservefond etter aksjeloven Jeg bemerker i denne forbindelse at de aksjer som ble utstedt, var pålydende kr 10. Overkursen var derfor kr 496. De aksjene som tilfalt kommandittselskapene, ble umiddelbart fordelt til kommandittistene i forhold til deres andel i kommandittselskapet. Kommandittselskapene ble oppløst. Gjennom disse transaksjonene fikk altså kommandittistene konvertert sine kommandittinnskudd i aksjer i Excelsior. Den latente forpliktelse Side 1676 til innbetaling av ikke innkalt ansvarskapital som kommandittistene hadde hatt i kommandittselskapene, ble overtatt av Excelsior, og kommandittistene ble fritatt for ytterligere ansvar. Jeg nevner at i forbindelse med avviklingen av kommandittselskapene var det noen få kommandittister som ikke ville akseptere Excelsioraksjer som likvidasjonsandel. De krevet kontantutløsning, hvilket de fikk medhold i ved voldgiftsavgjørelse. For disse ble utløsingen basert på kr 506 multiplisert med det antall aksjer de ville ha blitt tildelt om likvidasjonsvederlaget var blitt gitt i aksjer. Selve verdivurderingen var ikke omtvistet. Prosessen med samling av skipene i Excelsior og oppløsning av kommandittselskapene, tok det tid å gjennomføre. Planene ble utarbeidet i august Styret i Excelsior vedtok i september å arbeide for å få gjennomført samlingen. Etter avklaringsrunder, blant annet med kreditorene i kommandittselskapene, ble det fremsatt forslag overfor generalforsamlingen i Excelsior og fellesmøter i kommandittselskapene om å godta det skisserte opplegget. Generalforsamling i Excelsior ble holdt 6 november, og fellesmøter i kommandittselskapene den 7 og 8 november. Nye fellesmøter ble holdt 6 desember i de to selskapene hvor det var kommandittister som ikke ville godta utløsning i aksjer. Samtlige selskaper aksepterte oppleggene. Aksjetegningen fant sted 18 desember, melding til Handelsregisteret ble sendt den 20 desember, revisor utstedte erklæring om aksjekapitalforhøyelsen den 23 desember, og kapitalforhøyelsen ble registrert i Kristiansand handelsregister 30 desember Ved ligningen av kommandittistene for 1985 ble utgangsverdien for deres andeler satt til kommandittistenes forholdsmessige andel av den gjeld Excelsior overtok pluss verdien av de aksjer de fikk utstedt. For aksjene ble opprinnelig lagt til grunn den aksjeverdi som var avtalt mellom partene, kr 506 pr aksje. Flere av kommandittistene påklaget ligningen og gjorde gjeldende at den skattepliktige gevinst på deres hånd måtte reduseres, fordi verdien av Excelsior-aksjene ikke var kr 506 som avtalt, men bare kr 300 pr aksje. Ligningsmyndighetene aksepterte dette. Det er opplyst at en slik reduksjon av utgangsverdiene er lagt til grunn i forhold til alle kommandittister som mottok aksjer som oppgjør. Excelsior var ikke involvert i denne ligningsmessige behandlingen. Den 21 oktober 1987 varslet Kristiansand ligningskontor Excelsior om at det tok opp som endringssak for 1985-ligningen korrigering av kostpris for de eierandeler som var overført fra K/S Viking Supply Ships A/S I-X til Excelsior. Det ble gitt uttrykk for at når verdien av aksjene i Excelsior var redusert fra kr 506 til kr 300, måtte konsekvensen være at kjøpesummen/kostprisen for skipene ble tilsvarende redusert. Etter behandling innstilte ligningskontoret overfor ligningsnemnda på at inngangsverdien skulle baseres på en aksjeverdi på kr 300. Ligningsnemnda tiltrådte innstillingen. Excelsior påklaget ligningen til overligningsnemnda. Selskapet gjorde gjeldende at det var de avtalte verdier som måtte være avgjørende for fastsettelsen av inngangsverdiene. Overligningsnemnda, som forkastet klagen, la ved avgjørelsen vekt på at verdien av aksjene i Excelsior var beregnet uten at det var tatt hensyn til latent skatteansvar, at skipsverdiene Side 1677 var falt vesentlig i annet halvår 1985, og at det var foretatt omsetning til en kurs på kr 300.

3 Page 3 of 7 Excelsior anla sak for Kristiansand byrett med krav om at ligningen for inntektsåret 1985 skulle oppheves. Byretten avsa 23 juli 1992 dom med slik domsslutning: "1. Kristiansand kommune v/ ordføreren frifinnes." 2. Hver av partene bærer sine egne omkostninger ved saken." Excelsior påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 29 november 1993 dom med slik domsslutning: "1. Kristiansand byretts dom stadfestes. 2. Viking Supply Ships AS dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til Kristiansand kommune v/ ordføreren kr førtitusen - som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten." Lagmannsrettens dom er avsagt under dissens. En dommer stemte for at ligningen for 1985 måtte oppheves. Den samlede lagmannsrett la til grunn at det var aksjenes, og ikke skipenes, verdi som skulle vurderes. Retten la videre enstemmig til grunn at det måtte anvendes et kontinuitetsprinsipp - inngangsverdien for selskapet skulle tilsvare utgangsverdien for kommandittistene. Det var uenighet innen retten om hvilket tidspunkt som var avgjørende for fastsettelsen av aksjenes omsetningsverdi, og om holdbarheten av skjønnet.viking Supply Ships AS har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen og bevisvurderingen. Viking Supply Ships AS har for Høyesterett gjort gjeldende: Ligningsmyndighetene har - som lagmannsretten - lagt til grunn et fundamentalt uriktig utgangspunkt for fastsettelsen av inngangsverdien. De har sett det slik at det er aksjenes verdi, som er avgjørende. Det riktige må være verdien av skipene. Sett fra kommandittistenes synsvinkel, kan det nok, som lagmannsretten bygger sitt resonnement på, foreligge et bytte. Men det er ikke situasjonen for Excelsior. Selskapet har ikke byttet noe. Excelsior får en ren tilførsel. Motposten blir økning i egenkapitalen. Hvordan en slik tilførsel behandles skatterettslig følger blant annet av avgjørelsen i Rt Innskudd mot aksjer er ikke avhendelse eller vederlag sett fra selskapets side. Ut fra utgangspunktet om at innskudd ikke er vederlag, vil et kostprinsipp ikke passe. Inngangsverdien må settes til den verdi som er fastsatt i innskuddsvilkårene, jf Aarbakke: Skatt på inntekt Det er nettopp dette som ble gjort av Excelsior. Reelle hensyn taler med tyngde for at det avgjørende for inngangsverdien må være verdien av innskuddet, de overførte andeler. Her kan det for det første vises til at man da vil få en skattemessig likebehandling uavhengig av innskuddsobjektets art - om det er penger eller realaktiva. Det kan også vises til likhet med andre transaksjoner, bl a salg mot kreditt med senere konvertering av lånebeløpet i aksjekapital og Side 1678 også kontantemisjon for senere kjøp av aksjetegners aktiva. Man kopler inn mellomstasjoner. Men realiteten er at det gjennom emisjon blir ervervet gjenstander. I disse tilfellene er det klart at det er gjenstandenes verdi som skal aktiveres. Det er ikke grunn til å stille et ordinært tingsinnskudd i noen særstilling. Videre kan det vises til regelen i skatteloven 42 første ledd om kapitalnedsettelse med tilbakebetaling til aksjonær. Kapitalnedsettelsen - det som tas ut - beskattes ut fra omsetningsverdien. Omsetningsverdi som inngangsverdi ved kapitalinnskudd harmonerer godt med dette. Videre er ligningsmyndighetenes standpunkt av flere grunner betenkelig ut fra forutberegnelighetssynspunkter. Aksjer kan ofte være vanskelige å verdsette. Det kan oppstå problemer med verdsettelsestidspunkt, verdsettelsesmetode, og det kan også være vanskelig å fremskaffe de nødvendige faktiske opplysninger for en forsvarlig verdifastsettelse. Det kan også være usikkerhet og problemer ved fastsettelsen av verdien av tingsinnskuddet, men gjennomgående vil dette være

4 Page 4 of 7 enklere enn å verdsette aksjer. De skipsverdier som ble avtalt ved overføringene til Exelsior, ga uttrykk for de reelle verdier. Verdiene var basert på takster utført av profesjonelle og kyndige meglere. Det forelå ingen utvikling i løpet av annet halvår 1985 som skulle tilsi at takseringen var uriktig. Takstene ble akseptert av kreditorene. De ble akseptert av aksjeeierne i Excelsior og mer enn 100 kommandittister i kommandittselskapene. Disse hadde ingen felles interesse i å sette skipsverdiene høyere enn de reelt var. Markedet for supplyskip ble radikalt dårligere i 1986, og da falt skipsverdiene vesentlig, men dette skjedde etter tidspunktet for overføringen av andelene. Subsidiært gjør den ankende part gjeldende at selv om det skulle være riktig å fastsette inngangsverdien ut fra verdien av de aksjer som ble ytet, må ligningen likevel oppheves. Substansverdien av aksjene var kr 506. Denne må legges til grunn. Det blir derfor ingen praktisk forskjell mellom den ankende parts prinsipale og subsidiære grunnlag. Det skjønn ligningsmyndighetene har utøvet, er mangelfullt og uforsvarlig. Det var ikke grunnlag for å bygge på et verdifall for skipene etter takseringstidspunktet. Den latente skatteforpliktelse var uten betydning for aksjeverdiene, og det aksjesalget som hadde funnet sted, ga ikke uttrykk for noen reell omsetningsverdi. En anvendelse av kontinuitetsprinsippet må forutsette at det bygges på riktige og forsvarlige verdier. Det var ikke tilfelle her. Viking Supply Ships AS har nedlagt slik påstand: "Ligningen av Viking Supply Ships AS (tidl. Skips AS Excelsior) for 1985 oppheves. Ved ny ligning skal den ligningsmessige inngangsverdi på skip selskapet ervervet fra KS Viking Supply Ships AS I-X fastsettes på grunnlag av avtalte skipsverdier. Subsidiært: Ligningen av Viking Supply AS (tidl. Skips AS Excelsior) for 1985 oppheves. Ved ny ligning skal den ligningsmessige inngangsverdien på skip selskapet ervervet fra KS Viking Supply Ships AS I-X fastsettes på grunnlag av en aksjeverdi på kr 506,- pr. Skips AS Excelsior-aksje. Side 1679 For begge tilfelle: Viking Supply Ships AS tilkjennes saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett." Kristiansand kommune har for Høyesterett gjort gjeldende: Ligningsmyndighetene har hatt et riktig rettslig utgangspunkt for sin avgjørelse. Det følger blant annet av rettspraksis at et kostprinsipp - en verdivurdering av motytelsen - er avgjørende også hvor selskapet erverver et tingsinnskudd mot utstedelse av aksjer. Selv om den fremlagte forvaltningspraksis ikke er like klar på alle punkter, må også den oppfattes slik. Bare denne forståelsen muliggjør anvendelsen av et kontinuitetsprinsipp - at utgangsverdien for avhender og inngangsverdien for erverver - blir den samme. Et kontinuitetsprinsipp gjelder i norsk skatterett. Det bestrides at tungtveiende reelle hensyn taler for at verdien av innskuddsobjektene må være avgjørende. Å fastlegge verdien av aksjer kan nok være vanskelig. Men det er ikke mer problematisk her enn i andre sammenhenger der dette må gjøres. Det er også grunn til å nevne at det kan være vanskelig å bestemme verdien av det objekt som skytes inn. Overligningsnemnda hadde grunnlag for å fastsette verdien av aksjene ved skjønn, og det utøvete skjønn var forsvarlig. Verdivurderingen av aksjene var av skattyteren foretatt uten hensyn til selskapets latente skatteansvar, som var meget betydelig. Selv om selskapet gjennom reinvesteringer ville hatt mulighet for å skyve skatteforpliktelsen foran seg, var det likevel klart at den innebar en realitet for aksjeverdien. Det var derfor helt korrekt av overligningsnemnda å trekke inn dette. Det var også riktig å ta i betraktning at skipsverdiene falt betraktelig gjennom annet halvår Dette tilsa at substansen i Excelsior var vesentlig redusert da aksjene ble utstedt. Videre var det riktig av overligningsnemnda å trekke inn de aksjeposter som var omsatt. Disse bekreftet at en verdi på kr 506 var urealistisk høy. Riktig tidspunkt for verdsettelsen er tidspunktet da det nøyaktige antall aksjer selskapet må gi fra seg var klarlagt, og det forelå endelig godkjennelse av kapitalforhøyelsen fra selskapets side.

5 Page 5 of 7 Dette var da styret i Excelsior aksepterte aksjetegningen. Kristiansand kommune har for Høyesterett nedlagt slik påstand: "1. Agder lagmannsretts dom stadfestes. 2. Kristiansand kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høyesterett." Jeg er kommet til et annet resultat enn byretten og lagmannsretten. Overligningsnemnda har med tilslutning av byretten og lagmannsretten lagt til grunn at det avgjørende for inngangsverdien er verdien av de aksjer Excelsior overførte til komman dittselskapene, og som umiddelbart ble transportert til kommandittistene, og ikke nettoverdien av det som ble skutt inn i Excelsior. Lagmannsretten har vist til at det foreligger et bytte og, under henvisning til Lignings ABC for 1992, angitt at det avgjørende da må være verdien av det som selskapet har byttet bort - aksjene. Side 1680 Jeg er enig med den ankende part i at det ikke gir et treffende utgangspunkt for den rettslige vurdering å se de foretatte disposisjoner under synsvinkelen bytte eller salg. Det som her er skjedd - fra selskapets synsvinkel - er en tilførsel av egenkapital. Det er foretatt et tingsinnskudd - skipsandeler er skutt inn. Egenkapitalen er ved dette styrket med verdien av skipsandelene fratrukket den påheftete gjeld. Motstykket er utstedelse av aksjer. Men aksjene - pålydende tillagt overkurs - innebærer ingen regulær gjeldsforpliktelse for selskapet. Ut fra et slikt utgangspunkt, synes det umiddelbart lite naturlig å fastsette inngangsverdien for de netto skipsandeler til verdien av det Excelsior yter i aksjer. Det sentrale for selskapet er den egenkapital som tilføres og ikke motposten. Dersom man ser på rettspraksis, forvaltningspraksis og teori om hvorledes inngangsverdien skal fastsettes i et tilfelle som dette, er rettskildebildet ikke entydig. I Aksjeselskapsbeskatning, skriver Aarbakke, etter å ha angitt at det kan "diskuteres om kostprinsippet i det hele passer", at "Rettspraksis og ligningspraksis later imidlertid til å bygge på at kostprinsippet skal anvendes også i disse tilfellene." Han viser for rettspraksis til Rt Jeg er enig med ham i at den nevnte dommen nok bygger på en slik betraktning. Men å anse denne dommen for avgjørende, om det skulle være argumenter av tyngde mot resultatet, finner jeg vanskelig. I andre rettsavgjørelser er verdien av det som er ytet, trukket inn ved fastsettelsen av inngangsverdien. Dommen i Rt fastslår at selskapet - når det er gitt vederlag i aksjer - ikke kan aktivere mer enn innskuddets omsetningsverdi. Direkte løser ikke dommen vårt spørsmål, men den peker likevel på innskuddets omsetningsverdi som helt sentralt ved fastsettelsen av inngangsverdien. Når det gjelder forvaltningspraksis, er særlig trukket frem en uttalelse fra Finansdepartementet av 2 oktober 1985, inntatt i Utv Uttalelsen gjelder omdannelse av ansvarlig selskap eller kommandittselskap til aksjeselskap. Det er en annen situasjon enn her, hvor "innmaten" i kommandittselskaper utgjør innskudd i et eksisterende aksjeselskap, og hvor ikke eierforholdene i de involverte selskap er de samme. Vedrørende fastsettelsen av aksjeselskapets inngangsverdi for anleggsaktiva, uttaler departementet at "de avtalte verdier som utgangspunkt bør legges til grunn, begrenset oppad til gjenstandenes omsetningsverdi." Som sagt, utgangspunktet for uttalelsen er et annet enn i denne saken. Men i den grad uttalelsen kan tillegges vekt for vårt tilfelle, kan jeg vanskelig se den gir støtte for at verdien av de aksjeposter som utstedes skal være avgjørende for inngangsverdien for innskuddene. "Gjenstandenes omsetningsverdi" synes å peke tilbake på de gjenstander som skytes inn. Heller ikke andre forvaltningsuttalelser som er fremlagt, kan jeg se støtter opp under ligningsmyndighetenes standpunkt. Når det gjelder teori, har jeg nevnt Aarbakkes uttalelse i hans bok Aksjeselskapsbeskatning. I Skatt på inntekt, uttaler han: "Hvis et selskap som er egen skattyter, typisk et aksjeselskap, overtar en gjenstand som innskudd, vil det i innskuddsvilkårene være fastsatt en verdi, typisk lik aksjens (andelens) pålydende tillagt eventuell overkurs, jfr. aksjeloven 2-4

6 Page 6 of 7 Side 1681 og 4-5. Inngangsverdien på en slik innskutt gjenstand kan ikke settes høyere enn den verdi som er fastsatt i innskuddsvilkårene, se Rt På den annen side kan selskapets inngangverdi heller ikke settes høyere enn gjenstandens omsetningsverdi på innskuddstidspunktet, Rt , Rt " Heller ikke dette peker i retning av at inngangsverdien skal fastsettes ut fra en vurdering av verdien av de aksjer som utstedes. Innskuddsvilkårene vil gi en verdi på det som skytes inn. Aarbakke angir altså at denne må legges til grunn, med den begrensning som jeg tidligere har vært inne på, at gjenstandens omsetningsverdi på innskuddstidspunktet danner et maksimum. Omsetningsverdien som maksimum for inngangsverdien stemmer for øvrig med det aksjeloven 11-9 og tredje ledd fastsetter for den maksimalt tillatte balanseverdi. Reelle hensyn taler i atskillig grad for at inngangsverdien bør fastsettes ut fra det som skytes inn og ikke ut fra den aksjepost som utstedes. For det første vil man ofte ha en avtale som angir verdien av innskuddsobjektet. Forutsatt avtale mellom uavhengige parter, vil en slik avtale normalt gi uttrykk for den reelle verdi av innskuddsobjektet. Må det først skje en verdsettelse, vil det nok ofte være enklere å verdsette et tingsinnskudd enn en aksje. For aksjer kan det oppstå spørsmål om verdsettelsesmetode. En aksjeverdsettelse kan, iallfall i ikke-børsnoterte selskaper, også bortsett fra metodespørsmålet, innebære omfattende og usikre vurderinger. Her har det skjedd en verdivurdering av aksjene i Excelsior før innskuddene. Men den situasjon kan meget vel oppstå at innskuddene, selv om de motsvares av aksjeutstedelse, umiddelbart påvirker verdivurderingen av aksjene. Skal en slik endring hensyntas ved fastsettelsen av "vederlaget" og derved inngangsverdien for innskuddene? Aksjeverdier vil ofte langt på vei være bestemt av elementer ut over substansverdier. Vil det være rimelig i tilfeller som nærværende at ligningsmyndighetene fraviker en inngangsverdi på et tingsinnskudd basert på at man vurderer annerledes enn skattyteren elementer av betydning for aksjeverdien, som ikke har noen sammenheng med det objektet som skal aktiveres? Generelt sett synes en inngangsverdi fastsatt ut fra verdien av motposten - aksjene - å innebære en større grad av usikkerhet, og dermed manglende forutberegnelighet, enn en inngangsverdi fastsatt ut fra innskuddsobjektets verdi. Her vil avtalte verdier danne utgangspunkt, med korrigering for de tilfeller hvor verdien av innskuddsobjektet er lavere enn det som er avtalt ved innskuddet. Det kan også pekes på reelle hensyn ut over dette, som jeg ikke finner grunn til å utvikle. Mot å anse verdien av innskuddsobjektet som avgjørende, synes blant annet å være at dette hindrer anvendelse av et kontinuitetsprinsipp mellom innskyter og selskapet. Utgangsverdien for kommandittistene må settes til verdien av aksjeposten, som er deres vederlag. Når inngangsverdien for selskapet skal fastsettes til verdien av innskuddet, kan utgangsverdi og inngangsverdi bli forskjellig. Det kunne også anføres at når de som erverver aksjene må foreta en vurdering av aksjenes verdi, er det ikke grunn til at ikke også selskapet skal måtte gjøre det. Disse innvendinger kan nok ha vekt, men bør etter min Side 1682 mening ikke være bestemmende. For meg står selve det prinsipielle utgangspunktet som det sentrale. Selskapet foretar ikke noe kjøp eller bytte, men får innskudd som egenkapital. Det er dette innskuddet som skal aktiveres og avskrives. Verdien av innskuddet - den avtalte verdi hvor denne er reell og ellers korrigert for virkelig omsetningsverdi - bør være avgjørende. Hvor verdien av innskuddobjektet endres over tid, kan det - slik det er gjort i denne saken - reises spørsmål om hvilket tidspunkt som skal være avgjørende for fastsettelsen. Kommunen har anført at det må være den 18 desember 1985, da styret i Excelsior bekreftet aksjetegningen. Etter min mening må det iallfall være det tidligste tidspunkt for verdifastsettelsen. Før det kan jeg ikke se at det forelå noen bindende avtale mellom partene. Men etter min mening kan det stilles spørsmål om ikke verdsettelsen må skje ut fra verdien på det tidspunkt overføringen gjennomføres, sml. Lovavdelingens uttalelser (Matheson/ Woxholth) Et slikt tidspunkt synes å harmonere med selve det prinsipielle utgangspunkt for aktiveringen, at det er de tilførte verdier og ikke motposten - aksjene - som er avgjørende. Hensett til at den 18 desember av kommunen er akseptert som verdsettelsesdato, går jeg ikke nærmere inn på dette.

7 Page 7 of 7 Etter min mening har altså ligningsmyndighetene lagt til grunn et uriktig rettslig utgangspunkt ved fastsettelsen av inngangsverdien. Det må lede til at ligningen oppheves. Skattyteren har nedlagt påstand om at det skal gis anvisning på at ved ny ligning skal inngangsverdien for skipene "fastsettes på grunnlag av avtalte skipsverdier". Jeg kan ikke se at det kan gis dom for dette. Skal de avtalte verdier legges til grunn, forutsetter det at denne verdien ikke overstiger reell omsetningsverdi. En egentlig verdivurdering av skipene er ikke foretatt av ligningsmyndighetene, og det må gjøres ved den nye ligningen, hvis ligningsmyndighetene mener det kan være grunnlag for å fravike de avtalte verdier. Partenes anførsler knyttet til verdiutviklingen på skipene etter verdsettelsen i juli 1985 finner jeg derfor ikke grunn til å ta nærmere stilling til. Den ligningsmessige behandling i denne saken gjør at jeg - selv om det verken har betydning for resultatet eller ved den nye ligning - finner å burde tilføye: Ligningsmyndighetene har sett det slik at utgangsverdien for kommandittistene må være den samme som inngangsverdien for Excelsior. Når dette var situasjonen, burde det vært foretatt en koordinert behandling av ligningen for kommandittistene og selskapet. Fastsettelsen av verdien av aksjene må ha vært sterkt skjønnspreget og usikker. Det ligger i dagen at en slik fastsettelse kan bli påvirket av det materialet som fremlegges og også av skattyterens argumentasjon i tilknytning til dette. Excelsior må etter ligningsbehandlingen ha sittet igjen med det inntrykk at selskapet ikke fikk noen reell mulighet til å influere på verdifastsettelsen. Den var allerede bundet opp gjennom de tidligere vedtak. Viking Supplys Ships AS har krevet seg tilkjent saksomkostninger for alle instanser. Jeg finner at kravet bør tas til følge. I samsvar med inngitt omkostningsoppgave fastsettes omkostninger for alle instanser samlet til kr , hvorav det totale salær utgjør kr Jeg stemmer for denne Side 1683 dom: 1. Ligningen av Viking Supply Ships AS (tidligere Skips AS Excelsior) for ligningsåret 1985 oppheves. Ved ny ligning skal den ligningsmessige inngangsverdi på skip og skipsandeler ytet som innskudd ved emisjon fastsettes til nettoverdien av innskuddene pr 18 desember I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Kristiansand kommune til Viking Supply Ships AS tohundreogsekstiåttetusenetthundreogen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.