Rt (334-87)

Transkript

1 Rt (334-87) <noscript>ncit: 1:01</noscript> Side I av 6 Rt (334-87) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt (334-87) STIKKORD: Skatterett. Eiendomsskatt. Fastsettelse av takstverdi som grunnlag for eiendomsskatt i medhold av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt, jfr. byskatteloven 5. SAMMENDRAG: Høyesterett fant at overtakstnemdas begrunnelse var tilstrekkelig. Ved taksten synes det ikke å ha vært påberopt som avgjørende momenter at skattyteren hadde mottatt investeringstilskudd eller at det var foretatt særlige påkostninger ved byggingen som skulle tjene bedriftens særegne behov. Kravet til begrunnelse kunne ikke gå ut over "ei stutt grunngjeving for avgjerda", slik eiendomsskatteloven 22 uttrykker det i en bestemmelse som ennå ikke er satt i kraft. - Tomten som bedriften hadde leiet av kommunen, var inkludert i verdifastsettelsen. Leiekontrakten (festekontrakten) ga imidlertid bedriften rettigheter som lå meget nær opp til eierposisjon, og det var da ikke i strid med 5 e i eiendomsskatteloven at tomten var tatt med i verdsettelsen. SAKSGANG: L.nr 109/1987, Nr 264/1985. PARTER: Odda kommune (advokat Karsten Solberg, til prøve) mot A/S Kongsberg Våpenfabrikk (advokat Carsten Riekeles). FORFATTER: Philipson, Bugge, Schweigaard Selmer, Sandene, Røstad. Dommer Røstad: Odda kommunestyre traff 28. november 1979 vedtak om å innføre eiendomsskatt i kommunen etter lov av 6. juni 1975 nr 29 om eiendomsskatt. Slik skatt skulle utredes med virkning fra 1. januar Takstnemnda for eiendomsskatt i Odda avsa 30. juni 1980 takst over industrianlegget til A/S Kongsberg Våpenfabrikk, avd. Odda. Taksten ble satt til 25 millioner kroner. A/S Kongsberg Våpenfabrikk påklaget taksten. Overtakstnemnda avsa 25. september 1981 takst og satte anleggets verdi til 23,5 millioner kroner. Det ble opplyst at vedtaket var gjort mot en stemme. Vedkommende stemte for en takstverdi på 15 millioner kroner. A/S Kongsberg Våpenfabrikk tok ut stevning mot Odda kommune for å få overtaksten kjent ugyldig. Hardanger herredsrett avsa 23. desember 1983 dom med denne domsslutning: 1. Odda kommune frifinnes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke." A/S Kongsberg Våpenfabrikk påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Lagmannsretten fant i hovedsak å kunne slutte seg til herredsrettens syn på de ugyldighetsgrunner som A/S Kongsberg Våpenfabrikk hadde gjort gjeldende. Lagmannsretten fant likevel på ett punkt å måtte fravike herredsrettens syn. Alle dommerne i lagmannsretten fant det bevist at det på et møte 9. januar 1981 i forbindelse med nemndas befaring av anlegget Side 1167 ble gjort oppmerksom på fra bedriftens side at man ved takseringen måtte ta hensyn til at det var ytet investeringstilskudd til oppføring av produksjonshall og påløpt fordyrende omkostninger til spesielle innredninger og konstruksjoner. For lagmannsretten sto "det klart at det som ble anført er gyldige resonnementer, og at det ikke kan ses bort fra at de kan være av vesentlig betydning for takstens størrelse". Overtakstnemnda hadde derfor - etter lagmannsrettens syn - plikt til å overveie anførslene a. html

2 Rt (334-87) <noscript>ncit: 1:01</ noscript> Side 2 av 6 og avgjøre hvilken betydning de eventuelt kunne tillegges. Lagmannsrettens flertall anså det som en mangel ved begrunnelse for taksten at den ikke gikk inn på disse to anførsler. Flertallet gav uttrykk for at man ikke kunne være tilstrekkelig sikker på at nemnda hadde foretatt slik vurdering som den skulle. Dette kunne etter flertallets oppfatning tenkes å være av vesentlig betydning for takstresultatet. Flertallet fant således at overtaksten måtte oppheves. Mindretallet stemte for stadfestelse av herredsrettens dom. Mindretallet fremholdt at det måtte legges til grunn at overtåkstnemnda hadde tatt disse anførsler med i sine overveielser på samme måte som alt som ellers var opplyst for den og som den selv kunne erfare ved besiktigelsen. Lagmannsrettens dom hadde denne konklusjon: "l. Eiendomsskattetakst avsagt av Overtakstnemnda i Odda kommune den 25. september 1981 for A/S Kongsberg Våpenfabrikk, avd. Odda sitt industrianlegg, oppheves og henvises til ny behandling av Overtakstnemnda. 2. Odda kommune tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger til A/S Kongsberg Våpenfabrikk med kr sekstitretusen - kroner." Saksforholdet fremgår av herreds- og lagmannsrettens domsgrunner. Premissene gjør ellers rede for partenes anførsler og påstander i de tidligere instanser. Odda kommune har påanket lagmannsrettens dom. Det gjøres gjeldende at det foreligger feil ved lagmannsrettens bevisbedømmelse og ved dens rettsanvendelse. Til bruk for Høyesteretts behandling av anken har det vært avholdt bevisopptak med avhør av en partsrepresentant for Odda kommune og av ni vitner, hvorav seks tidligere ikke har vært avhørt. Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter som det anses unødvendig å spesifisere. Odda kommune har i det vesentlige gjort gjeldende: Lagmannsretten har bedømt bevisene feil når den er kommet til at det i forbindelse med befaringen 9. januar 1981 fra representanter for A/S Kongsberg Våpenfabrikk - nedenfor kalt KV - ble anført at det ved takseringen måtte tas hensyn til investeringstilskudd og økte omkostninger til spesielle innredninger og konstruksjoner. Hverken det skriftlige materiale eller det omfattende materiale som det nye bevisopptak omfatter - med avhør av tre representanter for KV, alle nemndmedlemmene og nemndas sekretær - gir dekning for lagmannsrettens bevisvurdering. Kommunen hevder at spørsmålene om investeringstilskudd og økte omkostninger ikke ble forelagt nemndas medlemmer på en slik måte at de måtte få forståelsen av at disse momenter skulle ha betydning ved verdifastsettelsen. Side 1168 Etter kommunens syn ville det for øvrig være uriktig rettsanvendelse om det skulle gjøres fradrag for det investeringstilskudd som var ytet av utbyggingsfondet. Etter å ha mottatt lagmannsrettens dom, har kommunen innhentet opplysninger om dette spørsmål fra vel 100 kommuner som har innført eiendomsskatt og som dertil, ut fra distriktshensyn, kan tildeles investeringstilskudd. Ikke i noen av disse kommuner har det ved fastsettelse av verditakst for utligning av eiendomsskatt vært gitt fradrag for investeringstilskudd. Ingen kommune har for øvrig vært presentert for en slik anførsel. I den grad de to momenter kunne influere på selve takseringen, har de - etter kommunens oppfatning - gått inn som naturlige elementer i skjønnsutøvelsen. Som momenter i skjønnsutøvelsen behøvde de ikke å fremholdes særskilt i begrunnelsen. Kommunen kan være enig med lagmannsretten i at det også ved overtakst må gis en begrunnelse for resultatet. Før vedtakelsen av loven om eiendomsskatt, inneholdt lovgivningen ikke noen særskilt regel om begrunnelse av takster. Lovens 22 som ennå ikke er satt i kraft, stiller bare krav om "ei stutt grunngjeving for avgjerda". Lagmannsretten har stilt et vesentlig strengere krav til begrunnelse enn det som har vært hevdet i rettspraksis og juridisk teori. Tilstrekkelig begrunnelse må anses å foreligge hvor premissene angir de vesentlige faktiske forhold og videre viser hvilke rettsregler som er lagt til grunn og at reglene er riktig forstått og anvendt. Den begrunnelse som overtakstnemnda har gitt, oppfyller disse krav a.html

3 Rt (334-87) <noscript>ncit: 1:01</ noscript> Side 3 av 6 I lys av de synspunkter som var gjort gjeldende overfor nemnda, må dens begrunnelse anses å være tilstrekkelig i forhold til byskatteloven 5. Blant de momenter som det etter vedtaket er tatt hensyn til, nevnes således "beliggenhet". Dette tar opp i seg slike lokaliseringshensyn som begrunner tilståelse av investeringstilskudd. Videre vil loven uttrykk "anvendelighet" omfatte de særlige innretninger ved anlegget som nemnda er blitt orientert om og har kunnet iaktta ved befaringen av bedriften. Kommunen kan etter dette ikke se at det foreligger noen feil eller mangel av betydning for den påklagede overtakst. Etter kommunens mening kan KV ikke høres med anførselen om at den foretatte verdiansettelse er ulovhjemlet, fordi takseringen også omfatter tomten. Denne eies av kommunen og kan som sådan - gjør KV gjeldende - ikke være objekt for eiendomsskatt, jfr. loven 5 bokstav e. Kommunen har for dette punkt vist til lagmannsrettens dom og anført at leiekontrakten er uoppsigelig og gir KV opsjon for å overta tomten som kjøper. I realiteten har KV - etter kommunens oppfatning - stilling som eier. Dermed er også loven vilkår for å pålegge eiendomsskatt til stede. Odda kommune har lagt ned denne påstand: 1. Herredsrettens dom punkt I stadfestes. 2. Kongsberg Våpenfabrikk dømmes til å betale saksomkostninger til Odda kommune for alle it retter. A/S Kongsberg Våpenfabrikk gjør gjeldende at lagmannsrettens dom bygger på riktig bevisbedømmelse og riktig rettsanvendelse, bortsett fra at Side 1169 det er en feil når lagmannsretten ikke har tatt til følge anførselen fra KV om at takseringen ikke kunne omfatte tomten. Ankemotparten har i det vesentlige gjort gjeldende: Man har ikke funnet å ville opprettholde en del av de ugyldighetsinnsigelser som tidligere har vært fremholdt. Overtakstforretningen har såvidt klare mangler at den ikke kan opprettholdes, slik også lagmannsrettens flertall kom til. Nemndas vedtak gir få holdepunkter for de verdsettelsesprinsipper Nemnda synes ensidig å ha hatt byggepris - kostpris - for øye. den måtte ha bygd på. I et slikt perspektiv skulle det være klart at det investeringstilskudd som nemnda fikk opplysninger om, ville være en relevant faktor ved verdsettelsen. Tilskuddet gjenspeiler en økonomisk realitet: Det er ytet for etablering av en bedrift i et distrikt hvor man ellers ikke ville ha etablert bedrif ten. En potensiell kjøper vil måtte vurdere anleggets verdi i relasjon til de særegne lokale forhold som nettopp har gitt anledning til investeringstilskuddet. Det skulle således ikke være tvilsomt at tilskuddet måtte ha relevans ved verdsettelsen, selv om dets vektlegging ikke utelukkende kan bindes til størrelsen av tilskuddet. Sammen med denne relevante faktor hadde KV overfor nemnda fremholdt et annet betydningsfullt moment: at det ved anlegget var foretatt mange forsterkninger og ekstraarbeider som skulle tjene bedriftens særegne behov. Disse arbeider representerte verdier som KV kunne utnytte, men som en potensiell kjøper neppe kunne ha bruk for og ville betale for. Både investeringstilskuddet og tilleggsarbeidene ville således utgjøre verdireduserende faktorer dersom man bruker kostprisen som utgangspunkt for å finne frem til salgsverdien. Etter opplysningene og anførslene fra KV pliktet nemnda å vurdere og å ta standpunkt til disse forhold. Vedtaket viser ikke at nemnda har foretatt slike overveielser, og man vet ikke om det er gjort. Ankemotparten hevder at det gjelder et ulovfestet krav om begrunnelse av vedtak av den karakter denne sak gjelder. Rettspraksis har lagt dette til grunn. Det foreligger flere avgjørelser som fastslår dette. Overtakstnemndas begrunnelse tilfredsstiller ikke de krav til begrunnelse som bør stilles. KV gjør for Høyesterett gjeldende - slik bedriften gjorde også overfor lagmannsretten - at

4 Rt (334-87) <noscript>ncit: 1:01</noscript> Side 4 av 6 taksten må oppheves fordi den inkluderer verdien av tomten som KV bare leier av Odda kommune. Etter 5 bokstav e i lov om eiendomsskatt, kan kommunal eiendom ikke pålegges eiendomsskatt. Leiekontrakten vedrørende tomten har ikke et slikt innhold at KV's stilling må likestilles med en eiers. A/S Kongsberg Våpenfabrikk har lagt ned denne påstand: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. A/S Kongsberg Våpenfabrikk tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett." Jeg er kommet til at anken må gis medhold, idet jeg ikke kan se at det Side 1170 hefter feil ved overtakstnemndas avgjørelse som tilsier opphevelse slik lagmannsrettens flertall kom til. Om grunnlaget for eiendomsskatten bestemmer byskatteloven 5 første ledd: "Ved takseringen ansettes eiendommens takstverdi til det beløp, som eiendommen etter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antas å kunne avhendes for under sedvanlige omsetningsforhold ved fritt salg." Til anken over bevisbedømmelsen vil jeg bemerke: Det skriftlige materiale som foreligger i tilknytning til overtaksten, gir ingen opplysning om at det fra bedriftens side har vært påberopt at den hadde mottatt investeringstilskudd til etableringen i Odda, eller at det var foretatt særlige påkostninger ved byggingen som skulle tjene bedriftens særegne behov. Ut fra de forklaringer som har vært avgitt under bevisopptakene, må jeg likevel bygge på at disse forhold nok har vært nevnt av bedriftens representanter under møtet med overtakstnemnda den 9. januar Spørsmålet er imidlertid om disse forhold har vært særskilt påpekt fra bedriftens side på en slik måte at overtakstnemnda måtte forstå at bedriften mente at de hadde særlig betydning for verdsettelsen av eiendommen. For min del kan jeg ikke finne det godtgjort at dette er tilfellet. De forklaringer som er gitt om dette ved bevisopptakene 5 år senere og som avviker på flere punkter, kan etter min oppfatning ikke tillegges noen vesentlig bevisverdi. Jeg må oppfatte det slik at de to forhold, som KV senere - under rettssaken - har ment at overtakstnenmda pliktet å vurdere særtskilt, høyst har vært omtalt som faktorer som skulle inngå ved den samlede skjønnsutøvelse. Denne måtte også omfatte en rekke andre momenter av betydning for verdsettelsen. I denne forbindelse legger jeg også vesentlig vekt på det som ellers hadde passert mellom bedriften og nemnda forut for avhjemlingen av overtaksten. KV hadde i sin klage over takstnemndas avgjørelse - klagen er i sin helhet gjengitt i herredsrettens dom - uttalt at man gikk ut fra at overtakstnemnda vil ønske utfyllende opplysninger for sitt arbeid, "og vi står selvsagt til tjeneste i den forbindelse". Kommunen har i sitt forberedende arbeid med overtaksten anmodet KV om å oversende til nemnda opplysninger som tidligere ikke var fremlagt og som den burde få kjennskap til. KV fremla ikke noe skriftlig materiale forut for møtet og befaringen 9. januar I det notat som er oppsatt fra møtet og befaringen, er gjengitt en del opplysninger som representanter for KV har gitt under møtet - herunder om byggekostnader, byggeår og arealer. Det er fremlagt referater fra etterfølgende møter i nemnda. Disse viser at nemnda ved henvendelse både til KV og kommunale etater har søkt å skaffe til veie ytterligere opplysninger til bruk for fastsettelse av overtakst. Fra KV fikk man således også tilleggsopplysning om driftsresultatet for bedriften i de tre første driftsår. Det er på en bakgrunn som den jeg her har trukket opp, man må prøve den begrunnelse som er gitt i overtaksten. Jeg vil først understreke at det må være klart at et vedtak som det Side 1171 denne sak gjelder, må begrunnes. Den gjeldende lovordning stiller ikke noe bestemt krav med websir.lovdata.no/cgi-lex /wiztrens?/lex/avg /hrsiv/rt a.html

5 Rt ( ) <noscript>ncit: 1:01</ noscript> Side 5 av 6 hensyn til karakteren og omfanget av en slik begrunnelse. Lov om eiendomsskatt inneholder - som nevnt under anførslene fra kommunen - i 22 en regel om begrunnelse. Denne bestemmelse er imidlertid ennå ikke trådt i kraft. Jeg finner likevel at bestemmelsen, i sin knappe form, angir et krav som iallfall må gjelde: at det skal gis "ei stutt grunngjeving for avgjerda". Selv om jeg hadde funnet det ønskelig at overtakstnenmda hadde utdypet sin begrunnelse, tilfredsstiller denne - etter mitt skjønn - de krav som man må kunne stille og som er omtalt i eller følger av flere avgjørelser, således i Rt og Rt "Overtakstnemndas merknader" - som også i sin helhet er gjengitt i herredsrettens dom - følger i takstdokumentet umiddelbart etter at overtakstnemnda har gjengitt den klage KV fremsatte over takstnemndas avgjørelse. - Merknadene innledes med å gjengi byskatteloven 5. Det fremholdes videre at arbeidsmaskiner med tilbehør ikke skal tas med, og at takstgrunnlaget omfatter ferdig opparbeidet tomt og bygning. Byskatteloven bestemmelse må - heter det videre - tolkes i sammenheng med lovforarbeider og langvarig praksis. Nemnda har så fastsatt salgsverdien for industrianlegget, "basert på vanlige omsetningsforhold under hensyn til beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet" - loven uttrykksmåte som også var gjengitt i nemndas innledende bemerkninger. Jeg ser det slik at uttrykket "beliggenhet" vil dekke også slike ulemper som ligger til grunn for tilståelse av investeringstilskudd for bedrifter som etablerer seg i utbyggingsstrøk. Videre må nemndas bemerkning om at det er tatt hensyn til "beskaffenhet, anvendelighet", bety at nemnda ved takseringen har vært oppmerksom på at takstobjektet omfatter også særkonstruksjoner og særinnretninger som bedriften hadde sørget for på grunn av sine spesielle behov. I motsetning til lagmannsrettens flertall er jeg således kommet til at det - med hensyn til disse to punkter - ikke er noen mangler eller feil av betydning ved overtakstnemndas vedtak. Selv om nemndas begrunnelse er snau, må jeg bygge på at nemnda har vurdert de forhold som er av betydning for verdsettelsen. Vedtaket slik det er formulert, gir etter mitt syn også uttrykk for riktig rettsanvendelse. Det gjenstår for meg å ta stilling til innsigelsen fra KV om at det her er forholdt i strid med 5 bokstav e i lov om eiendomsskatt. Det er ubestridt at tomten leies av KV og at Odda kommune står som eier. Det er også ubestridt at tomten er blitt tatt med i den takst som her er avgitt. Jeg er for dette tvistepunkts vedkommende kommet til samme resultat som lagmannsretten. Den leiekontrakt som er inngått mellom Odda kommune og KV, er - som også fremholdt av lagmannsretten - av en spesiell karakter. Leieforholdet er uoppsigelig fra kommunens side så lenge KV driver industriell virksomhet i de anlegg som er plassert på tomten. KV er videre - etter et forløp av to år etter kontraktens inngåelse - tilsagt rett til å gå inn som eier av tomten. Overtagelsesprisen er i kontrakten fastsatt til de restlån som påhviler tomten. KV blir eier av tomten når alle lån gjennom leiebetalingen er nedbetalt - anslagsvis Side år. Kontraktens utforming setter KV i en posisjon som i realiteten er så nær en eierposisjon, at det her må være grunnlag for å utskrive eiendomsskatt, også for så vidt angår tomten. Regelen i eiendomsskatteloven 5 bokstav e kan - i et forhold som dette - ikke anses å være til hinder for påleggelse av eiendomsskatt. Jeg er således kommet til at herredsrettens dom for så vidt angår realiteten, må stadfestes. Anken har ført frem. Saken har imidlertid budt på så vidt særegne omstendigheter at jeg finner at kommunen ikke bør tilkjennes saksomkostninger for noen instans. Jeg stemmer for denne dom: Herredsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke for lagmannsrett og Høyesterett. no/cgi-lex/wiztrens?/lex/avglhrsiv/rt a.html

6 Rt (334-87) <noscript>ncit: 1:01 </noscript> Side 6 av 6 Sist oppdatert1. oktober /wiztrens?/lex/avg /hrsiv/rt a.html