HR a - UTV Rt

Transkript

1 Page 1 of 7 HR a - UTV Rt INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: PUBLISERT: HR a - UTV Rt STIKKORD: Skatterett. Patent. Arbeidsforhold. SAMMENDRAG: En ingeniør hadde som et ledd i sitt arbeid utarbeidet en designskisse for et instrument som kunne avdekke feil i høyspentanlegg. Dette arbeidet var ikke en del av oppdraget hans. Spørsmålet var om vederlaget for denne patenterbare oppfinnelsen skulle beskattes som fordel vunnet ved arbeid eller kapital etter skatteloven av første ledd. På bakgrunn av rettspraksis og arbeidstakeroppfinnelsesloven 4 fant Høyesterett at det forelå en slik sammenheng mellom oppfinnergodtgjørelsen og ingeniørens arbeidsforhold at utbetalingen måtte klassifiseres som lønnsinntekt. SAKSGANG: Trondheim tingrett nr A - Frostating lagmannsrett LF A - Høyesterett HR , sivil sak, anke. PARTER: Lars Esben Lundgaard (advokat Pål Sigurdsen - til prøve) mot Staten v/ Sør- Trøndelag fylkesskattekontor (Regjeringsadvokaten v/ advokat Thomas K. Svensen). FORFATTER: Støle, Flock, Tjomsland, Stang Lund, Aasland. (1) Dommer Støle: Saken gjelder spørsmålet om skattyterens vederlag for patenterbar oppfinnelse utbetalt etter avtale med arbeidsgiveren, skal beskattes som fordel vunnet ved arbeid eller ved kapital etter skatteloven av første ledd. (2) Lars Esben Lundgaard er sivilingeniør og ansatt som seniorforsker ved SINTEF Energiforskning AS, tidligere kalt Energiforsyningens Forskningsinstitutt AS (EFI), hvor han har arbeidet siden Arbeidet består hovedsakelig i å utføre oppdragsforskning og konsulentoppdrag. Hans årslønn utgjør ca. kr , noe som tilsvarer høyeste forskerlønn i SINTEF. (3) Lundgaard arbeidet på 1980-tallet med et forsknings- og utviklingsoppdrag for Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (senere Statkraft, nå Statnett). I forbindelse med dette oppdraget undersøkte han hvilke akustiske signaler ulike defekter i isolasjonen i gassisolerte høyspenningsanlegg sendte ut. Dette skjedde som et ledd i et arbeid med å etablere en diagnosemetode for disse anleggene. På dette tidspunkt fantes det ikke noe instrument som enkelt kunne utføre målinger som fanget opp de akustiske signalene som indikerte at det forelå en defekt. Lundgaard fikk en idé til et instrument som kunne avdekke slike feil i høyspenningsanlegg. Han utarbeidet en designskisse med beskrivelse av et instrument, uten at dette var en del av et oppdrag ved EFI. (4) Etter at designskissen forelå, skjedde den videre utviklingen av instrumentet i tilknytning til Lundgaards arbeidsforhold ved EFI. På grunnlag av designskissen ble det i regi av EFI etablert et forprosjekt for å realisere idéen. Det ble utarbeidet en prosjektplan, og blant andre Statnett og Oslo Energi bidro med finansiering av utvikling av et mer detaljert design. Etter at forprosjektet var avsluttet, ble det utarbeidet et nytt prosjektforslag med målsetting å designe og prøve ut elektronikken til instrumentet, samt bygge en prototyp. Statnett og Oslo Energi deltok i prosjektet og bevilget midler til gjennomføringen.

2 Page 2 of 7 (5) På bakgrunn av en beskrivelse av oppfinnelsen datert 16. mars 1994, uttalte Patentstyret i brev 23. mars 1994 at den sannsynligvis ville kunne oppnå patentbeskyttelse. Partene la etter dette til grunn at oppfinnelsen skulle anses patenterbar. Den 27. juli 1994 ble det inngått avtale mellom SINVENT AS, på vegne av SINTEF-gruppen, og Lundgaard som oppfinner. Oppfinnelsen er her beskrevet som «... et instrument for deteksjon og måling av akustiske signaler emittert fra feil i isolasjonssystemet i elektriske høyspenningsapparater, herunder spesielt SF6-anlegg...» (6) Etter avtalen har EFI som arbeidsgiver eiendomsretten til de resultater oppfinneren har frembakt, og det fremgår at SINVENT overtar alle rettigheter til oppfinnelsen og søker denne utnyttet industrielt. I avtalen er inntatt bestemmelser om rett for Lundgaard til oppfinnergodtgjørelse, samt om andre forhold i forbindelse med en eventuell industriell utnyttelse av oppfinnelsen. (7) Bakgrunnen for avtalen var kontakt med et sveitsisk firma om produksjon av instrumentet basert på oppfinnelsen. Denne produksjonen ble ikke realisert. Det ble senere opprettet kontakt med et norsk firma, TransiNor AS. Instrumentet ble etter dette produsert og solgt av TransiNor. Den 19. desember 1997 ble det inngått ny oppfinneravtale med innhold som i hovedsak var lik 1994-avtalen. EFI var imidlertid etter denne avtalen selv avtalepart, og forpliktet seg til aktivt å søke oppfinnelsen utnyttet industrielt gjennom avtale med kvalifiserte industribedrifter og etter nærmere betingelser. Lundgaards andel av netto lisensinntekt skulle være som i 1994-avtalen. Instrumentet ble satt i produksjon, og Lundgaards første lisensinntekt gjaldt 1998 med utbetaling i 1999 med kr For de etterfølgende år 1999, 2000 og 2001 fikk Lundgaard utbetalt henholdsvis kr , kr og kr samlet utbetalt pr kr (8) Ved ligningen for 1999 ble lisensinntekten lignet som lønnsinntekt. Etter klage fastholdt ligningsnemnda dette i vedtak 5. februar Det ble vist til at SINTEF-ansatte er omfattet av lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere, og at Lundgaard som arbeidstaker i henhold til denne lov 4 ikke ervervet noen selvstendig eiendomsrett til oppfinnelsen. Med henvisning til oppfinneravtalen mellom Lundgaard og EFI konstaterte nemnda videre at arbeidsgiver fortsatt hadde eiendomsretten til oppfinnelsen. Oppfinnergodtgjørelsen måtte derfor klassifiseres som lønn med dertil hørende skattetrekk og avgiftsplikt, og med plikt til å foreta innberetning for arbeidsgiveren. Ligningsnemnda viste ellers til uttalelse fra Skattedirektoratet, innhentet av Trondheim kommune v/ kemneren. (9) Lundgaard stevnet staten for Trondheim byrett med påstand om at hans lisensinntekter skulle beskattes som kapitalinntekt. Trondheim byrett avsa dom i saken 20. desember 2001 med slik domsslutning: «1. Lisensinntekter Lars Esben Lundgaard mottok i medhold av Oppfinneravtale med Sintef Energiforskning AS datert blir å beskatte som kapitalinntekt for inntektsåret Saksomkostninger tilkjennes ikke.» (10) Retten la til grunn at spørsmålet om beskatning av Lundgaards lisensinntekter for 1999 måtte bedømmes etter skatteloven av første ledd. Under henvisning til at loven var avløst av ny skattelov 26. mars 1999 nr. 14, samt at reglene om kapitalinntekter har samme anvendelsesområde i de to lovene, ble det vist til den nye loven 5-20 om fordel vunnet ved kapital, som etter første ledd bokstav d sammenholdt med bokstav c omfatter avkastning utenfor virksomhet av rettigheter i kapital ved immaterielle rettigheter. SINTEF hadde som arbeidsgiver eiendomsretten til oppfinnelsen, men retten var ikke absolutt. Lisensinntekten for 1999 ble da å beskatte som kapitalinntekt.

3 Page 3 of 7 (11) Staten anket byrettens dom til Frostating lagmannsrett. Anken gjaldt rettsanvendelsen. Lagmannsretten avsa dom 12. september 2002 ( LF ) med slik domsslutning: «1. Staten frifinnes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, verken for byretten eller lagmannsretten.» (12) Med henvisning til oppfinneravtalen la lagmannsretten til grunn at EFI som arbeidsgiver automatisk ble eier av oppfinnelsen idet den ble gjort, uten slik overføring som er beskrevet i de deklaratoriske regler i arbeidstakeroppfinnelsesloven 4. Avtalene av 1994 og 1997 gjaldt ikke overføring av oppfinnelsen fra Lundgaard, men hans krav på «rimelig godtgjøring» etter den preseptoriske regel i samme lov 7 første ledd. Lundgaards lisensinntekter måtte etter dette beskattes som personinntekt, slik ligningsnemnda la til grunn. (13) Lundgaard har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg besluttet 10. desember 2002 at anken skulle tillates fremmet til behandling av Høyesterett uten hensyn til ankegjenstandens verdi, jf. tvistemålsloven 359. (14) Til bruk for Høyesterett har Lundgaard og ett vitne gitt forklaring. Det er fremlagt enkelte nye dokumenter for Høyesterett - herunder «Normalkontrakt for arbeidstakere» (heretter betegnet som normalkontrakten) utarbeidet av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). (15) Den ankende part, Lars Esben Lundgaard, har i korte trekk gjort gjeldende: (16) Lagmannsretten har uriktig lagt til grunn at oppfinnelsen ble gjort som ledd i et oppdrag som hans arbeidsgiver hadde fått om utvikling av en diagnosemetode. Det riktige er at det var Lundgaard som gjorde oppfinnelsen på eget initiativ, og gjennombruddet skjedde ved hans utarbeidelse av idéskissen med tilhørende grovspesifikasjon. (17) Hvem som har eiendomsretten til oppfinnelsen, er sentralt for spørsmålet om vederlaget skal beskattes som inntekt av arbeid eller av kapital. Lagmannsretten har riktig tatt utgangspunkt i de privatrettslige forhold, men har tillagt ordlyden i oppfinneravtalen for stor vekt. Det er ikke grunnlag for å slutte at EFI som arbeidsgiver hele tiden har hatt eiendomsretten til oppfinnelsen, slik lagmannsretten har gjort. En arbeidstaker har som utgangspunkt samme rett til sin oppfinnelse som andre, og frem til avtalen 27. juli 1994 var eierrettighetene ikke avklart. Det følger av arbeidstakeroppfinnelsesloven, sammenholdt med de avtaler som gjaldt mellom Lundgaard og hans arbeidsgiver, at eiendomsretten til en patenterbar oppfinnelse må overføres særskilt. At inntekten er fremkommet som resultat av et arbeidsforhold, bestrides ikke. Det anføres altså ikke at det dreier seg om virksomhetsinntekt. (18) Det er gjennom oppfinneravtalen Lundgaard gis rett til lisensinntekter. Disse er innvunnet ved selve overdragelsen av retten til oppfinnelsen mot kompensasjon. Avtalen er inntektsgrunnlaget, og det dreier seg om vederlag for en immateriell rettighet. Lisensinntekten er ikke en del av den lønn Lundgaard mottar som seniorforsker i SINTEF. Det var ikke påregnelig at han skulle få slik inntekt, og den kommer som følge av lisensinnehaveren TransiNors inntekter i henhold til lisensieringsavtalen. Slik oppfinnergodtgjørelse skal beskattes som avkastning/inntekt av kapital. Alternativt må lisensinntektene bli å beskatte som gevinst ved realisasjon. (19) Lars Esben Lundgaard har nedlagt slik påstand: «prinsipalt: 1. Lisensinntekter Lars Esben Lundgaard mottok i medhold av Oppfinneravtale med Sintef

4 Page 4 of 7 Energiforskning AS datert blir å betrakte som kapitalinntekt for inntektsåret Lars Esben Lundgaard tilkjennes saksomkostninger for alle retter. subsidiært: 1. Lisensinntekter Lars Esben Lundgaard mottok i medhold av Oppfinneravtale med Sintef Energiforskning AS datert blir å betrakte som kapitalgevinst for inntektsåret Lars Esben Lundgaard tilkjennes saksomkostninger for alle retter.» (20) Ankemotparten, Staten v/ Sør-Trøndelag fylkesskattekontor, har i korte trekk anført: (21) Lagmannsrettens resultat er riktig, og dommen må stadfestes av Høyesterett. (22) Staten anfører ikke for Høyesterett at EFI som arbeidsgiver automatisk ble eier av oppfinnelsen idet den ble gjort, slik lagmannsretten har lagt til grunn. Men selv om det aksepteres at arbeidsgiver må få retten til oppfinnelsen overført til seg, blir resultatet det samme: Det vederlaget som Lundgaard fikk utbetalt i 1999, må skatterettslig klassifiseres som fordel vunnet ved arbeid, jf. skatteloven av første ledd. Avgjørende er at det foreligger en så nær tilknytning til arbeidsforholdet at det er naturlig å beskatte oppfinnergodtgjørelsen som arbeidsinntekt. Dette beror på en konkret vurdering av flere elementer. (23) For det første tilsier karakteren av godtgjørelsen at det gjelder arbeidsinntekt. Den stammer fra arbeidsgiver, og retten til vederlag er regulert dels i egen lov om arbeidstakeroppfinnelser, dels i ansettelsesvilkår for stillingen. (24) Dernest viser tilblivelsen at det foreligger nær sammenheng til arbeidsforholdet. Utviklingen frem mot en patenterbar oppfinnelse skjedde kontinuerlig over tid og med betydelige kostnader, og det er det samlede arbeidet med den patenterbare oppfinnelsen som genererer inntekter. (25) Endelig anføres at Lundgaards rett til oppfinnelsen i tiden forut for hans overdragelse av alle rettigheter til arbeidsgiveren ved oppfinneravtalen, var så betinget at det ved denne overdragelsen ikke kan sies å ha funnet sted en realisasjon i skatterettslig forstand. Under enhver omstendighet er kravet til nødvendig tilknytning til arbeidsforholdet oppfylt etter en konkret vurdering. (26) Staten v/ Sør-Trøndelag fylkesskattekontor har nedlagt slik påstand: «1. Lagmannsrettens domsslutning punkt 1 stadfestes. 2. Staten v/ Sør-Trøndelag fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett, med tillegg av lovens rente fra forfall og frem til betaling skjer.» (27) Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten, men med en annen begrunnelse. (28) Saken gjelder Trondheim ligningsnemnds vedtak 5. februar 2001 om å fastholde at et beløp på kr ved ligningen av Lundgaard for 1999 ble beskattet som lønnsinntekt. Grunnlaget for utbetalingen er dels oppfinneravtalen mellom EFI (nå SINTEF) og Lundgaard, dels lisensieringsavtalen mellom TransiNor og EFI.

5 Page 5 of 7 (29) Det er skatteloven av 1911 som kommer til anvendelse, idet den nye skatteloven av 26. mars 1999 trådte i kraft fra 1. januar Da skatteloven av 1999 for de spørsmål vår sak gjelder, er en ren kodifikasjon av de regler som gjelder etter skatteloven av 1911, vil avgjørelsen også få betydning for de betydelig større lisensinntekter Lundgaard har fått utbetalt for de etterfølgende år. (30) Spørsmålet i saken er om oppfinnergodtgjørelsen skal beskattes som fordel vunnet ved arbeid etter skatteloven 42 første ledd. Etter mitt syn vil det være avgjørende om det er en slik sammenheng mellom utbetalingen og Lundgaards arbeidsforhold i SINTEF at det er mest naturlig å klassifisere denne som lønnsinntekt. Det er dette tilknytningskravet som er sakens kjerne. (31) Partene er for Høyesterett enige om at lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere, kommer til anvendelse. Lundgaard har riktignok anført at lagmannsretten feilaktig har lagt til grunn at oppfinnelsen er gjort i forbindelse med et oppdrag som hans arbeidsgiver utførte. Anken gjelder imidlertid rettsanvendelsen, og Høyesterett må legge til grunn at oppfinnelsen står i slik sammenheng med arbeidsforholdet at arbeidstakeroppfinnelsesloven kommer til anvendelse. Dette er som nevnt heller ikke bestridt av partene. (32) At det gjelder et krav om tilknytning til arbeidsforholdet som vilkår for å klassifisere inntekter fra immaterielle rettigheter som lønnsinntekt, fremgår allerede av en naturlig forståelse av ordlyden i skatteloven 42 første ledd. Fordelen må være «vunnet ved... arbeide». (33) Også skattelovens bestemmelse om personinntekt i 55 første ledd nr. 1 har krav på interesse i denne sammenheng. Den fastslår at lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold skal regnes som personinntekt, når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Til dette er det knyttet en oppregning som er omfattende, men ikke uttømmende. (34) Tilknytningskravet er også nedfelt i rettspraksis. Jeg viser til Hagerupdommen i Rt , hvor førstvoterende uttaler: «Under enhver omstendighet må det avgjørende kriterium bli om det i det konkrete tilfelle består en så nær sammenheng mellom det arbeid eller den virksomhet som er ytet, og den fordel som er oppnådd, at det er naturlig å se den som «vunnet» ved arbeidet eller virksomheten.» (35) Rettspraksis viser også at skattelovens personinntektsbegrep er omfattende. Av spesiell interesse for vår problemstilling er at en fordel kan beskattes som lønnsinntekt selv om inntjeningen har preg av kapitalinntekt, når den har tilknytning til arbeidsforhold, jf. blant annet Rt Saken gjaldt konkret spørsmålet om gevinst på aksjer ervervet av arbeidstakere i det arbeidsgivende selskapet kunne anses som fordel vunnet ved arbeid. Dette ble under dissens besvart benektende. Men både flertall og mindretall la til grunn at en fordel av denne art etter omstendighetene kan bli å klassifisere som lønnsinntekt, dersom tilknytningen til arbeidsforholdet er tilstrekkelig kvalifisert. (36) Ved den konkrete vurdering som må foretas i vår sak, må det tas utgangspunkt i arbeidstakeroppfinnelsesloven 4 første ledd, som lyder: «Har en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens

6 Page 6 of 7 virksomhetsområde.» (37) Etter min mening står vi her overfor et tilfelle som faller inn under denne bestemmelsen. Lundgaard er ansatt som seniorforsker ved SINTEF, og må sies å ha «forsknings- eller oppfinnervirksomhet» som sin vesentligste arbeidsoppgave. Det foreligger videre en så kvalifisert sammenheng mellom lisensinntekten og hans arbeidsforhold at også vilkårene for øvrig må anses oppfylt. Godtgjørelsen kommer fra arbeidsgiver. Det er etter mitt syn uten betydning at inntekten stammer fra TransiNor. Realiteten er at arbeidsgiveren SINTEF betaler videre til Lundgaard deler av lisensinntekten som mottas fra lisensinnehaveren TransiNor i henhold til lisensieringsavtalen. (38) Jeg ser det videre slik at oppfinnelsen har sitt utspring i arbeidsforholdet, eller at den er foranlediget av dette. Og selv om idéen er Lundgaards, må de verdier som flyter av lisensieringen av den patenterbare oppfinnelsen i vesentlig grad sies å være skapt ved det etterfølgende arbeid med utviklingen av oppfinnelsen. Dette har skjedd i regi av SINTEF, og ble muliggjort ved en betydelig kapitalinnsats fra eksterne oppdragsgivere som deltok i utviklingen. Jeg viser til den saksfremstilling jeg har gitt tidligere. (39) Det er ikke grunnlag for å anse inntekten som upåregnelig i relasjon til arbeidsforholdet, slik at den av den grunn faller utenfor inntektsbegrepet i skatteloven. (40) Etter min mening bestyrker de avtaler og retningslinjer som foreligger, at det er nødvendig tilknytning mellom lisensinntektene og Lundgaards arbeidstakerforhold. Jeg nevner først at det i tariffavtale av 1. juli 1987 mellom EFI og Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) i punkt 27 er inntatt en egen bestemmelse om patenterbare oppfinnelser, som lyder: «Med patenterbare oppfinnelser menes oppfinnelser som er patenterbare i Norge. Arbeidstakerens og instituttets rettigheter er regulert i henhold til «Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere» og NTNFs «Normalkontrakt for arbeidstakere» 7 (vedlegg).» (41) Foruten henvisning til arbeidstakeroppfinnelsesloven, er det vist til NTNFs normalkontrakt 7. Her er inntatt en omfattende og utførlig regulering av arbeidsgivers og arbeidstakers gjensidige rettigheter og forpliktelser for så vidt gjelder patenterbare oppfinnelser. Under vilkår som er sammenfallende med arbeidstakeroppfinnelsesloven 4 første ledd, er arbeidstaker forpliktet til å overdra til arbeidsgiver, eller stille til rådighet for samme, patenterbare oppfinnelser. Det er bare i den utstrekning arbeidsgiver ikke overtar rettigheter til oppfinnelsen, at arbeidstaker selv fritt kan disponere over denne. Dersom arbeidsgiver benytter seg av sin rett til å erverve oppfinnelsen, har arbeidstaker krav på «rimelig godtgjøring» på samme vilkår som etter den preseptoriske bestemmelsen i lovens 7. (42) Slik loven og normalkontrakten er bygget opp, er arbeidstakers rett til særskilt godtgjørelse knyttet opp mot arbeidsgivers rett til å overta retten til oppfinnelser som faller inn under 4 første ledd. De patenterbare oppfinnelsene kan sies å utgjøre kjerneområdet i dette regelverket, og den sterke tilknytning til arbeidsforholdet ligger til grunn for arbeidsgivers rettighetsposisjon. Det er på det rene at SINTEF har overtatt rettighetene til oppfinnelsen i henhold til dette regelverket, og Lundgaards rett til særskilt godtgjørelse er uomtvistet. (43) Til støtte for at det foreligger en tilstrekkelig nær sammenheng mellom Lundgaards lisensinntekt og hans arbeidsforhold i SINTEF til at denne kan beskattes som personinntekt, viser jeg til forarbeidene til skatteloven av 1999, nærmere bestemt de spesielle motiver til hovedregelen om inntekt i 5-1. I Ot.prp.nr.86 ( ) er på side 47 uttalt følgende om arbeidsbegrepet:

7 Page 7 of 7 «Bestemmelsen om fordel vunnet ved arbeid omfatter fordeler både i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. I tjenesteforhold må fordeler som arbeidstaker erverver fra arbeidsgiver, med få unntak anses som vunnet ved arbeid (visse unntak er lovfestet i 5-15). Foruten kontant lønn og andre fordeler som arbeidstakeren har rettslig krav på, omfatter arbeidsregelen også andre og mer tilfeldige fordeler som arbeidstakeren mottar fra arbeidsgiveren.» (44) Endelig nevner jeg at Magnus Aarbakke i sin fremstilling «Skatt på inntekt», 4. utgave, på side 31 følgende, behandler spørsmålet om når en fordel kan anses vunnet ved arbeid i relasjon til 42 første ledd i skatteloven av Vederlag for arbeidstakeroppfinnelse etter arbeidstakeroppfinnelsesloven 7, er på side 35 nevnt som et eksempel på «mer tilfeldige fordeler som et arbeidsforhold kan gi foranledning til». (45) Slik jeg ser på saken, er det ikke nødvendig å ta stilling til de spørsmål som er reist med hensyn til ulike alternative hjemmelsgrunnlag for kapitalbeskatning - herunder om det kan sies å ha skjedd en realisasjon av et kapitalobjekt. Jeg er enig med staten i at det under enhver omstendighet i denne saken foreligger slik kvalifisert tilknytning mellom godtgjørelsen og arbeidsforholdet, at det er mest naturlig å se det slik at fordelen er vunnet ved arbeid, jf. skatteloven 42 første ledd. (46) Selv om anken har vært forgjeves, bør det etter min mening ikke tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett. Saken har reist prinsipielle rettsspørsmål, og avgjørelsen vil kunne ha betydning utover den konkrete saken. (47) Jeg stemmer for denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke. (48) Dommer Flock: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (49) Dommer Tjomsland: Likeså. (50) Dommer Stang Lund: Likeså. (51) Dommer Aasland: Likeså. (52) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: 1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke.