Rt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-1967-897. "

Transkript

1 Page 1 of 7 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Enkelte aksjonærer (leieboere) i et gårdaksjeselskap ga selskapet foruten vanlig leieboerinnskudd rentefritt lån med sikkerhet i sideordnede 1. prioritets pantobligasjoner. Husleien ble for disse aksjonærer redusert med det beløp selskapet sparte i pantegjeldsrenter. Aksjonærene ble inntektsbeskattet for husleiereduksjonen, da den ble ansett som fordel vunnet ved kapital, jfr. landsskatteloven 42 første ledd. Det ble forgjeves gjort gjeldende at dette var i strid med landsskatteloven 51 femte ledd, 17 første ledd og 50 annet ledd. SAKSGANG: L.nr. 83/1967 PARTER: Nils-Konrad Selte (advokat Jon R. Gundersen - til prøve) mot Bærum kommune (høyesterettsadvokat Helge Haavind). FORFATTER: Ryssdal, Anker, Eckhoff, Bendiksby og justitiarius Terje Wold. Dommer Ryssdal: Høviksletta A/S bygde i fem boligblokker i Østre Bærum. To av blokkene har 24 treromsleiligheter, og tre har 12 fireromsleiligheter, til sammen 84 leiligheter. Hver leieboer har en aksje à kr ,- i gårdselskapet. Det er videre betalt leieboerinnskudd som gjennomsnittlig er kr ,- for treromsleilighetene og kr ,- for fireromsleilighetene. Innskuddene er rente- og avdragsfrie, og de er for hver blokk sikret ved en felles 2. prioritets leieboerobligasjon. Innskuddene dekker eiendommenes kostpris med fradrag av 1. prioritets pantelån som er ordnet på vanlig måte for de to blokker med treroms leiligheter. For de tre øvrige blokker ble derimot også 1. prioritetslånene ordnet av leieboerne, idet hver av de 12 leieboerne i vedkommende boligblokk gav selskapet et rentefritt lån på kr ,- med sikkerhet i 12 sideordnede 1. prioritets pantobligasjoner. I den anledning er det i prospekt av 24. februar 1962 fra gårdselskapet uttalt: «Leien for leilighetene vil da bli redusert i samme forhold som man sparer pantegjeldsrenter, idet denne post utgår i forholdet mellom Høviksletta A/S og leieren.» Leien for disse leiligheter dekker derfor bare vanlige driftstugifter, og den ble satt til kr. 60,- pr. måned. De 36 aksjonærer i gårdselskapet som har «selvfinansierte» fireroms leiligheter, er med virkning for inntektsåret 1964 inntektsbeskattet for differansen mellom vanlig husleie og den nevnte lave husleie, idet differansen er ansett som «fordel som er vunnet ved kapital», jfr. landsskattelovens 42 første ledd. Ligningen ble påklaget, men ligningsnemnda fastholdt den gjennomførte fordelsbeskatning. Den ene av de berørte leieboere, Nils-Konrad Selte, reiste ved stevning av 13. desember 1965 sak mot Bærum kommune med krav om at ligningen for inntektsåret 1964 skulle oppheves, og at Selte ved omligningen ikke skulle skattlegges for antatt fordel vunnet ved det rentefrie lån på kr ,- fra Selte til gårdselskapet. Det ble enighet om at dommen i saken skal tilegges virkning for alle 36 aksjonærer med «selvfinansierte» leiligheter, og videre om at størrelsen av den antatte fordel i tilfelle skal kunne tas opp senere. Side 898 Østre Bærum herredsrett avsa 16. november 1966 dom med denne domsslutning: «1. Den av Bærum kommune foretatte ligning av Nils-Konrad Selte for inntektsåret 1964 stadfestes. 2. Bærum kommune tilkjennes ikke saksomkostninger hos Nils-Konrad Selte.» Nils-Konrad Selte har påanket herredsrettens dom, og Høyesteretts kjæremålsutvalg bar 6. februar 1967 samtykket i anke direkte til Høyesterett og uten hensyn til ankegjenstandens verdi, Om saksforholdet og partenes tidligere anførsler viser jeg til herredsrettens dom.

2 Page 2 of 7 Det er for Høyesterett lagt fram en rekke nye dokumenter, men saken står i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Det er nå opplyst at Selte ble aksjonær i gårdselskapet i mai 1962, at han overtok sin leilighet 4. juni 1962, og at han dels av egne midler dels ved kortsiktig lån dekket leieboerinnskuddet som for hans vedkommende var kr ,-. I anledning av det rentefrie lån på kr ,- til gårdselskapet opptok Selte selv et lån på kr ,- i Spareskillingsbanken. For dette lån, som forrentes med 5 1/2 % årlig rente, utstedte Selte - med samtykke fra Høviksletta A/S - en pantobligasjon til banken med 1. prioritets panterett i vedkommende boligblokk sideordnet med 11 andre pantobligasjoner à kr ,-. Ifølge leiekontrakt datert 23. oktober 1962 mellom Høviksletta A/S og Selte skal andelsobligasjonen for leieboerinnskuddet kr ,- tjene som sikkerhet for de krav selskapet måtte få, og det heter videre i kontraktens 4: «Ved en misligholdelse som fører til opphør av leieforholdet, plikter leieren å stille aksjen og den tilhørende andelsobligasjon i transportert stand til disposisjon for selskapet ved styret, som er berettiget til å selge den med tilhørende leierett for gjeldende markedspris. Selskapet er i tilfelle ansvarlig for at 1. prioritetslånet, nevnt i annet ledd, innløses med fullt beløp.» Partene er enige om saksforholdet og om at Høviksletta A/S er et boligselskap som går inn under bestemmelsen om prosentligning i landsskattelovens 51 femte ledd. Tvisten gjelder det rettslige spørsmål om det likevel er adgang til å inntektsbeskatte Selte etter landsskattelovens 42 fordi han ved å gi gårdselskapet et rentefritt 1. prioritets pantelån har oppnådd vederlag eller fordel i form av lav husleie. Det er fra begge sider vist til forarbeidene til 51 femte ledd (Ot.prp. nr. 66/1938 og Innst. O. V/1939). Nils-Konrad Selte har i det vesentlige gjort gjeldende: Et boligselskaps formue og inntekt anses etter aksjonærbeskatningslovens 8 annet ledd skattlagt fullt ut ved skattlegging av selskapet. En aksjonær blir derfor ikke å skattlegge for verdien av aksjen eller mulig utbytte av denne. Bestemmelsen kan ikke gjelde lån fra aksjonær til selskapet, og fordel vunnet ved et slikt lån må i prinsippet være skattepliktig inntekt etter landsskattelovens 42 første ledd. Ved lovendring av 10. Side 899 februar 1939 ble det imidlertid i landsskattelovens 51 femte ledd tatt inn en særlig bestemmelse om det tilfelle at beboelseshus eies av aksjeselskap som helt eller hovedsaklig har til formål å skaffe aksjonærene bolig i huset. Nettoinntekten av huset skal i så fall ansettes til en bestemt prosent av husets verdi når minst 85 prosent av selskapets leieinntekt kommer fra aksjonærer. Inntekten blir derved uavhengig av innskuddenes og husleienes størrelse, og bestemmelsen i 51 femte ledd må anses uttømmende for så vidt angår beskatningen av husets leieverdi. Etter Seltes oppfatning har herredsretten tatt feil når den har funnet at hans rentefrie lån på kr ,- til boligselskapet står i en annen stilling enn det rentefrie leieboerinnskudd på kr ,-. Det kan ikke skatterettslig trekkes noe skille mellom de to obligasjonslån. Oppsplittingen av lånene er et rent praktisk spørsmål, og det ville ikke ha vært noe til hinder for at hele leiligheten var blitt finansiert ved en enkelt innskuddsobligasjon. Da bolighusets leieverdi i sin helhet beskattes gjennom prosentligningen av selskapet, vil den gjennomførte «fordels»-beskatning av aksjonærene lede til en dobbeltbeskatning som strider mot landsskattelovens 17 første ledd. Dette må gjelde selv om en aksjonærleieboer og et boligselskap er to forskjellige rettssubjekter. Forholdet ville ha vært annerledes om pantelånet hadde vært rentebærende. I så fall ville rentebeløpet komme til inntekt på aksjonærens hånd og til utgift på selskapets hånd, men slik som forholdet i dette tilfelle er ordnet, er det ikke hjemmel for å gi selskapet fradrag for den «fordel» aksjonærene er inntektsbeskattet for. Da bestemmelsen i landsskattelovens 51 femte ledd i sin tid ble gitt, tok man sikte på at aksjonærleieboerne skattemessig skulle likestilles med eiere av eneboliger. Ved den gjennomførte «fordels»-beskatning av aksjonærene har man etter Seltes oppfatning fraveket dette prinsipp, og han mener derfor at denne beskatning ikke er i samsvar med lovens formål. Den omstendighet at kombinasjonen av rentebærende og ikke rentebærende 1. prioritets pantelån bringer leieboerne i de «selvfinansierte» leiligheter i en fordelaktig skattemessig stilling, kan etter Seltes oppfatning ikke være avgjørende. Det omtvistede skattespørsmål må stå i samme

3 Page 3 of 7 stilling som om alle leiligheter hadde vært «selvfinansiert». Det er på det rene at lånene fra de 36 leieboere er rentefrie, og Selte har vist til bestemmelsen i landsskattelovens 50 annet ledd om at den skattepliktiges årsregnskap skal legges til grunn for så vidt det er gjort opp i samsvar med de grunnsetninger som gjelder for ordentlig forretningsførsel. Den ankende part har for Høyesterett nedlagt denne påstand: «1. Bærum kommunes ligning av Nils-Konrad Selte for inntektsåret 1964 oppheves. 2. Ved omligning blir Nils-Konrad Selte ikke å inntektsbeskatte for antatt fordel vunnet ved det rentefrie lån på kr ,- som han i egenskap av aksjonær har ydet A/S Høviksletta. Side Nils-Konrad Selte tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og Høyesterett.» Bærum kommune har anført at Selte ved siden av å være aksjonær og leieboer også er ordinær långiver, og at det etter aksjonærbeskatningslovens 8 annet ledd bare er aksjeinnskuddet og mulig aksjeutbytte som ikke kan beskattes på Seltes hånd. En leieboerobligasjon skattlegges på leieboerens hånd ved formuesligningen, og for så vidt den er rentebærende, blir renteinntekten inntektsbeskattet. Når det - som i dette tilfelle - ikke betales renter av leieboerinnskuddet, blir husleien tilsvarende lavere enn den ville være blitt uten innskudd eller ved forrentning av innskuddet. Etter kommunens oppfatning skulle det i og for seg være adgang til å skattlegge differansen som en fordel vunnet ved formue, men når det gjelder et vanlig leieboerinnskudd, blir denne fordel ikke regnet med ved inntektsligningen av leieboeren. Det rentefrie 1. prioritets pantelån fra Selte til gårdselskapet står i en annen stilling enn en vanlig leieboerobligasjon. Det kan ikke være avgjørende at lånet er rentefritt. Etter kommunens oppfatning er dette for øvrig nærmest et formelt og bokholderimessig spørsmål, idet långiveren istedenfor vanlig rente krone for krone får tilsvarende fradrag i husleien. Den gjennomførte fordelsbeskatning er ikke i strid med landsskattelovens 51 femte ledd og heller ikke med bestemmelsen i landsskattelovens 17 første ledd. Det naturlige ville være at det ble beregnet vanlig rente av 1. prioritetslånet. I så fall ville rentebeløpet komme til inntekt hos långiveren og til utgift for gårdselskapet. Derved ville enhver dobbeltbeskatning unngås. Og gårdselskapet kan ikke ved formuleringen av leiekontraktene og ved sin bokføring avgjøre hvordan inntektsbeskatningen skal foretas. Ligningsmyndighetene har rett og plikt til å legge de reelle forhold til grunn. Bærum kommune, som for øvrig har henholdt seg til herredsrettens begrunnelse, har for Høyesterett nedlagt denne påstand: «1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. Bærum kommune tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og for Høyesterett.» Jeg vurderer i det vesentlige saken på samme måte som herredsretten, og jeg er kommet til samme resultat. Det er naturlig å ta utgangspunkt i at en skattyter ikke får fradrag for utgifter til bolig, jfr. landsskattelovens 44 første ledd bokstav a), og at økonomisk utnytting av boligeiendom er skattbar inntekt også når den brukes til egen bolig, jfr. landsskattelovens 42 første og åttende ledd. Jeg går ikke inn på kommunens anførsel om at 42 første ledd i og for seg skulle gi adgang til å inntektsbeskatte den fordel i form av husleiereduksjon som leieboere oppnår ved å betale rentefrie leieboerinnskudd. Riksskattestyrets uttalelse av 22. april 1964 viser at det ikke er vanlig å foreta slik fordelsbeskatning, og aksjonærene i Høviksletta A/S er ikke inntektsbeskattet Side 901 i anledning av de leieboerinnskudd som samtlige aksjonærer har betalt. Tvisten gjelder bare den beskatning som er foretatt fordi Selte og 35 andre aksjonærer har oppnådd en særlig og betydelig nedsettelse av husleien. Det er klart at denne husleiereduksjon er en økonomisk fordel vunnet ved den kapital som 1. prioritetslånet representerer, og jeg er enig med kommunen, Riksskattestyret og herredsretten i at denne særlige fordel kan inntektsbeskattes etter

4 Page 4 of 7 landsskattelovens 42 første ledd. Det er nok så at avgrensningen mellom et slikt pantelån og en vanlig leieboerobligasjon etter omstendighetene kan bli skjønnsmessig. Men dette kan ikke være avgjørende. I det foreliggende tilfelle er for øvrig forskjellen klar både reelt og formelt. Det er bare 36 av 84 leieboere som har gitt 1. prioritets pantelån til gårdselskapet. Disse lån er meget store, særlig når de ses i sammenheng med kostprisen for leilighetene og med de leieboerinnskudd samtlige aksjonærer har betalt. Og 1. prioritetslånene leder til at de 36 aksjonærer får en helt uvanlig lav husleie. De står for så vidt i en særstilling i forhold til de øvrige aksjonærer. Videre er det både i prospektet, i leiekontrakten og i gårdselskapets regnskaper sondret mellom vanlige leieboerinnskudd som samtlige aksjonærer har betalt, og de 1. prioritets lån som 36 av aksjonærene har gitt. Etter min mening er det verken i landsskattelovens 51 femte ledd eller i forarbeidene til denne bestemmelse kommet til uttrykk at fordel i form av lav husleie vunnet ved kapital som vanlige 1. prioritetslån representerer, skal være unntatt fra inntektsbeskatning etter landsskattelovens 42 første ledd. Jeg er ikke enig med Selte i at reglene om beskatning ved bruk av eneboliger kan påberopes til støtte for den forståelse av landsskattelovens 51 femte ledd som han gjør gjeldende. Den gjennomførte fordelsbeskatning kommer etter min mening heller ikke i strid med landsskattelovens 17 første ledd eller 50 annet ledd. Den omstendighet at man valgte å gi vederlag for 1. prioritetslånene ved nedsettelse av leien i samme forhold som gårdselskapet sparer pantegjeldsrenter, kan ikke være til hinder for at långiverne inntektsbeskattes for den økonomiske fordel de oppnår. Etter dette er jeg kommet til at herredsrettens dom bør stadfestes. Jeg er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse, men etter utfallet av anken antar jeg at Selte må betale kommunen saksomkostninger for Høyesterett. Jeg stemmer for denne dom: Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Nils-Konrad Selte tre tusen fem hundre - kroner til Bærum kommune. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom. Side 902 Dommer Anker: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Eckhoff, Bendiksby og justitiarius Terje Wold: Likeså. Av herredsrettens dom (hjelpedommer Ove Kreiner Nielsen): Saksøkeren har i retten fremholdt at grunnen til at 1. prioriteten forsåvidt angår de 36 4-roms leilighetene ble ordnet ved lån fra leieboerne i stedenfor ved vanlig 1. prioritetslån, var at selskapet ikke greide å skaffe kapitalen. Det var vanskelig for selskapet å få leid ut leilighetene slik forholdene lå an, og det var ikke av skattemessige grunner den gjennomførte ordning ble valgt. De skattemessige konsekvenser kom først frem etterpå. Med hjemmel i l.sktl. 42 første ledd tilla Bærum ligningsvesen for inntektsåret 1964 saksøkerens inntekt et beløp stort kr ,-, som «fordel vunnet ved kapital». Ligningsvesenets begrunnelse for påplussingen fremgår av følgende brev datert 9. desember 1963 fra ligningsvesenet til Skattedirektøren. «Forespørsel ang. forståelsen av inntektsbegrepet i landsskattel.s 42, 1, fordel vunnet ved kapital. Ved boligselskapet Høviksletta A/S har forretningsføreren, o.r.sakf. Tormod Lange, Rosenkrantzgt. 22, Oslo, etablert en ny gruppe leiligheter som benevnes «selvfinansierte leiligheter». Dette gjelder en gruppe på 36, 4 roms leiligheter, hvor leieboerne foruten å betale vanlig innskudd kr ,-, også må yte selskapet et rentefritt lån på kr ,-. For selskapet betyr denne ordning med «selvfinansierte» leiligheter, et rentefritt lån på i alt kr ,-. Vanlig husleie for disse 4

5 Page 5 of 7 roms leiligheter er kr. 300,- pr. måned. For de «selvfinansierte» leiligheter er husleien kr. 60,- pr. måned til dekning av administrasjon m.v. Bærum ligningskontor er av den oppfatning at innehaverne av «selvfinansierte» leiligheter må bli å inntektsbeskatte for differansen mellom vanlig husleie for disse leiligheter kr ,- og den lave husleie de svarer kr. 720,- pr. år. Kontorets begrunnelse er den at besparelse i husleie må bli å anse som «fordel vunnet ved kapital», jfr. landsskattel.s 42, 1. Slik fordelsbeskatning antas uten betydning for boligselskapets prosentligning. Også verdien av de «selvfinansierte» leiligheter må bli å medta i prosentgrunnlaget, idet det rentefrie lån kr ,- kompenserer prosentinntekten av disse leiligheter som der jo også svares husleie av - om enn lav » I brev av 2. januar og 22. april 1964 fra Riksskattestyret til Bærum ligningskontor uttales vedrørende dette spørsmål blandt annet henholdsvis: «Spørsmål om fordelsbeskatning av innehavere av «selvfinansierte leiligheter» i boligaksjeselskap. Deres brev av 9. desember 1963 med bilag. En forutsetter at boligselskapet Høviksletta A/S blir lignet etter reglene i landsktl. 51 femte ledd, jfr. Riksskattestyrets regler for ligning av boligselskap, inntatt i bind III av skattelovene, tredje utg. Side Den kapital som er nedlagt i eiendommen, blir da beskattet gjennom prosentligningen på selskapets hånd, og en antar at det ikke er adgang til å foreta noen fordelsbeskatning av leieboerne ved siden av denne prosentligning. Jfr. i denne forbindelse Finansdepartementets uttalelse i utv. VIII 399 (nytt utv. IV 458).» «Inntektsbeskatning ved fordel ved ekstraordinært lav husleie i forbindelse med rentefrie leieboerinnskudd. En viser til telefonsamtale med ligningssjefen om ovennevnte spørsmål. I brev av 3. mars d.å. har skattedirektøren bl.a. anført følgende om dette beskatningsspørsmål: «Etter bestemmelse i landsktl. 42 første ledd regnes som skattepliktig inntekt bl.a. enhver fordel vunnet ved kapital. Det må antas å være grunnlag for inntektsbeskatning etter denne bestemmelse når en leieboer ved å yte et rentefritt innskudd får stipulert en lavere husleie enn han ellers skulle ha hatt. Det som er anført i avsnittet ovenfor må gjelde både ved leieforhold i boligselskaper og i private bygg. Forholdet er imidlertid nå at ikke rentebærende innskudd fra leieboernes side er blitt et vanlig ledd i leieforhold i nye bygg. Ligningsmyndighetene har hittil som regel ikke foretatt noen fordelsbeskatning av leieboere for den husleiereduksjon som kan ansees for å være oppnådd ved ytelse av rentefrie innskudd. Skattedirektøren antar at denne praksis som hovedregel bør opprettholdes. Dette kan imidlertid ikke være til hinder for at fordelsbeskatning som nevnt gjennomføres i tilfelle hvor den husleie som er fastsatt ligger vesentlig lavere enn det som må sies å være vanlig og normalt. Ved vurderingen herav må det da sees hen til både husleiens og innskuddets størrelse. Det skjønnsspørsmål som kan oppstå i denne forbindelse er hvorvidt en skattyter har fordel ved rimelig husleie og hvor stor denne fordel er. Det er skattelovens forutsetning at ligningsnemnda må bruke skjønn i den utstrekning dette er nødvendig ved ansettelsen av bestemte inntektsposter, jfr. landskl. 83 nr. 1. Ligningsnemnda vil herunder, på et område som det foreliggende, kunne få veiledning i takster avholdt av de kommunale takstutvalg, jfr. landsktl. 80 nr. 3.» Det standpunkt som er inntatt i dette brev gir uttrykk for skattedirektørens syn og den uttalelse som tidligere er avgitt fra skattedirektørens kontor i brev av 2. januar d.å. tilbakekalles herved » Omhandlede skattespørsmål ble av saksøkerens prosessfullmektig h.r.advokat Per Brunsvig ved brev av 8. juni 1965 forelagt Det kgl. Finansdepartement til uttalelse. Ved svarbrev av 28. juli 1965 viste departementet til at Skattedirektøren hadde avgitt uttalelse om spørsmålet og at Bærum ligningskontor hadde meddelt at vedkommende leieboere ved ligningen for 1964 ville bli beskattet i samsvar hermed. Departementet fant under disse omstendigheter ikke å burde avgi uttalelse om spørsmålet.

6 Page 6 of 7 Partene ble under hovedforhandlingen enige om følgende: Side 904 Såfremt dommen skulle gå saksøkeren imot forbeholdt saksøkeren seg å ta opp spørsmålet om ansettelsen av den av ligningsmyndighetene beregnede fordel med virkning fra inntektsåret 1964, noe forøvrig klagen omfattet. Saksøkte var innforstått med dette Retten skal bemerke: Saken gjelder som det fremgår ikke spørsmålet om mulig beskatning i forbindelse med de rentefrie innskudd som alle 83 leieboerne i de 5 blokkene tilhørende A/S Høviksletta foretok mot 2. prioritets pant, innskudd på gjennomsnittlig kr ,- for 3-roms og kr ,- for 4-roms leilighetene. Disse innskudd, som forøvrig strekker seg fra 1. prioritet til full belåning av eiendommene, er etter rettens mening hva størrelsen og fremgangsmåten angår å anse som vanlige leieboerobligasjoner som nyttes i stor utstrekning. I nærværende sak er det spørsmål om mulig beskatning i forbindelse med det rentefrie innskudd på kr ,- som saksøkeren foretok mot 1. prioritet pant, et innskudd som hva størrelse og sikkerhet angår også ble ytet av de øvrige 35 aksjonær/leieboere som overtok 4-romsleiligheter i A/S Høviksletta. Saksøkeren har fremholdt at innskuddet på kr ,- fant sted som følge av A/S Høviksletta's vansker med å skaffe kapital, og ikke av skattemessige grunner. Retten finner å måtte godta denne saksøkerens påstand, et forhold som forøvrig ikke finnes å ha noen avgjørende betydning for resultatet i nærværende sak. Saksøkeren betaler kun en leie på kr. 60,- pr. måned (i 1964). Leien svarer kun til beregnede driftsutgifter for selskapet. Noen leie til dekning av pantelånsrenter er som følge av saksøkerens innskudd ikke beregnet. Saksøkte har, som det fremgår av ligningsvesenets brev av 9. desember 1963 til Skattedirektøren, beregnet vanlig husleie for saksøkerens 4-roms leilighet til kr ,- pr. år. Når det gjelder selve leieberegringen finner retten det unødvendig å komme inn på denne under henvisning til det partene er blitt enige om, og som er inntatt foran. Det beløp ligringsvesenet har påplusset saksøkerens inntekt for 1964, kr ,-, utgjør med et mindre avvik til fordel for saksøkeren (kr. 30,-) differansen mellom den beregrede normalhusleie og den leie saksøkeren faktisk betalte. Denne, den påplussede inntekt, svarer etter ligningsmyndighetenes oppfatning til den fordel saksøkeren har hatt av det rentefrie innskudd på kr ,-. Saksøkte har fremholdt at den besparelse saksøkeren har hatt i husleie som følge av innskuddet på kr må bli å anse som «fordel vunnet ved kapital» og må kunne skattelegges etter l.sktl. 42, 1. Saksøkte fremholder som grunnlag herfor at obligasjonsinnskuddet på kr ,- ikke kan sees som et vanlig obligasjonsinnskudd, men må ansees som et rent pantelån som må gi grunnlag for skattbar inntekt. Saksøkeren hevder derimot at l.sktl. 51 femte ledd kommer til anvendelse slik at beskatningen fullt ut blir å legge på boligselskapet som sådan som prosentligning, og noen skattelegging på innskyterens hånd for påstått fordel beregnet vunnet ved den innskutte kapital kan ikke komme på tale. Saksøkeren hevder at størrelsen på innskuddet og Side 905 størrelsen i forhold til andre leieboeres innskudd i selskapet forsåvidt ikke har noen betydning. Saksøkeren viser i den forbindelse spesielt til motivene for endringen av skattelovens 51 femte ledd i 1939 og viser til at formålet med endringen blandt annet var å stille slik leieboer som her omhandlet i samme stilling som innehaveren av enebolig, samtidig som formålet var å lette beskatningen og foreta en riktigere beskatning. Retten er enig med saksøkte i at det rentefrie obligasjonsinnskuddet på kr ,- her ikke dreier seg om et vanlig obligasjonsinnskudd på linje med slike som vanlig ytes av aksjonærer og

7 Page 7 of 7 leieboere. Retten bygger dette på innskuddets størrelse og det forhold at det kommer i tillegg til den obligasjon som ble ytet på 2. prioritet, at obligasjonen ytes som 1. prioritet og trer i stedet for vanlig 1. prioritets pantobligasjon i eiendommen, at saksøkeren ved å yte obligasjonslånet skaffer fullstendig selvfinansiering av leiligheten og at obligasjonslånet kun ytes av enkelte av leieboerne i selskapet. Grensen mellom et vanlig rentefritt obligasjonsinnskudd for hvilke ligningsmyndighetene, etter hva det fremgår av brevet av 22. april 1964 fra Riksskattestyret til Bærum ligningskontor, hittil som regel ikke har foretatt noen fordelsbeskatning av og slikt innskudd som nærværende på kr ,- er selvsagt flytende, men dette forhold kan ikke være avgjørende for at et lån som det her omhandlede ikke kan komme i en særstilling hvis vilkårene forøvrig er til stede. Man vil her ikke unnlate å peke på det som uttales i omhandlede brev av 22. april 1964, nemlig at det (etter Skattedirektørens mening) ikke kan være noe til hinder for at fordelsbeskatning gjennomføres i et tilfelle hvor den husleie som er fastsatt ligger vesentlig lavere enn det som må sies å være vanlig og normalt. Retten finner at den husleie som for saksøkerens vedkommende er fastsatt, ligger vesentlig lavere enn det som må sies å være vanlig og normalt, og at denne lave husleie skyldes omhandlede rentefrie obligasjonsinnskudd på kr ,-. Den finner videre at omhandlede innskudd som forholdene ligger an i relasjon til l.sktl. 42 første ledd må ansees som kapital og at det på saksøkerens inntekt for 1964 påplussede beløp kr ,- i henhold til samme lovbestemmelse må ansees som en fordel vunnet ved denne kapitalen. Retten er klar over de hensyn som tilsa og begrunnet lovendringen i 1939 forsåvidt angår den nye bestemmelse i l.sktl. 51 femte ledd som regulerer beskatning av boligselskap. Den finner imidlertid ikke at denne lovbestemmelse kan ansees uttømmende og kan ha gjennomslagskraft i forhold til samme lovs 42 første ledd i et tilfelle som nærværende. Retten er videre klar over at man her påplusser saksøkerens inntekt et beløp som ikke er en faktisk renteinntekt som følge av rentebetaling fra selskapets side, og at beløpet som følge derav ikke kan fratrekkes som gjeldsrenter på selskapets hånd i forbindelse med prosentligningen av dette, noe som formentlig kunne vært gjort hvis det hadde dreid seg om et lån med renteplikt, jfr. det som uttales i Ot.prp. nr. 66, side 26, spalte 1. At den nå av Bærum ligningskontor foretatte påplusning av saksøkerens inntekt ikke kompanseres i Side 906 gjeldsrentefradrag i selskapets inntekt, kan etter rettens mening ikke begrunne at den etter rettens mening riktige skatteligningsmåte blir nyttet. Det får da bli opp til saksøkeren og boligselskapet om det er noen mulighet for å endre låneordningen

Rt-1963-944.

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

Rt-1977-566 skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1959-1191 rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd.

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd. Page 1 of 6 Rt-1959-1191 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1959-11-28 PUBLISERT: Rt-1959-1191 STIKKORD: Skattepliktig inntekt. SAMMENDRAG: Almenningsrabatt ved levering av materialer til ny driftsbygning

Detaljer

Rt-1973-87

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Rt-1965-1159.

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1965-1159. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-20 PUBLISERT: Rt-1965-1159. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Inntekt av travsport drevet som hobby er skattepliktig.

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

Rt-1964-636.

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1964-636. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-06-06 PUBLISERT: Rt-1964-636. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Det kunne kreves betinget skattefritak for gevinst ved salg

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

Rt-1975-944

Rt-1975-944 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1975-944 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1975-09-25 PUBLISERT: Rt-1975-944 STIKKORD: Skatterett - indeksregulering av lån. SAMMENDRAG: Antatt at indekstillegget ikke kunne betraktes som

Detaljer

Rt-1966-1470 Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt.

Rt-1966-1470 <noscript>ncit: 2:02</noscript> Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt. Page 1 of 6 Rt-1966-1470 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1966-12-16 PUBLISERT: Rt-1966-1470 STIKKORD: Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: A overførte 15. desember sin

Detaljer

Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår

Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår Etableringstidspunkt for lån og armlengdes vilkår Jan Erik Greni Etableringstidspunkt for lån Generelt Sktl. 6-40 første ledd Det gis fradrag for renter av skattyters gjeld Fradragsberettiget rente: Ytelser

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Rt-1982-789 (175-82)

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript> Page 1 of 6 Rt-1982-789 (175-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-05-07 PUBLISERT: Rt-1982-789 (175-82) STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: A overdro ved «gavekjøpekontrakt» en fast eiendom til et skattefritt

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

Rt-1973-679

Rt-1973-679 <noscript>ncit: 11:05</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-679 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-06-02 PUBLISERT: Rt-1973-679 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Kommanditist ble ved ligningen nektet fradrag i inntekten for avskrivning på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

Rt-1976-302

Rt-1976-302 <noscript>ncit: 21:08</noscript> Page 1 of 9 Rt-1976-302 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1976-03-19 PUBLISERT: Rt-1976-302 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Aksjonærene i holdingselskapet A solgte i 1970 alle sine aksjer til aksjeselskapet

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Rt-1956-1323

Rt-1956-1323 <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1956-1323 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1956-12-20 PUBLISERT: Rt-1956-1323 STIKKORD: Spørsmål om inntektsbeskatning. SAMMENDRAG: Den fordel skyldneren oppnår ved at hans gjeld foreldes,

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091

Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 Page 1 of 6 Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-06-14 PUBLISERT: Rt-1993-700 (243-93) - UTV-1993-1091 STIKKORD: Skatterett. Aksjer i næring - tap på driftslån og

Detaljer

Rt-1973-931

Rt-1973-931 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 5 Rt-1973-931 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-09-06 PUBLISERT: Rt-1973-931 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Antatt at utleievirksomhet av 4 byeiendommer måtte anses som «næring eller forretningsforetagende»,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 Page 1 of 9 HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-10-26 PUBLISERT: HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 STIKKORD: Skatterett. Kredittfradrag.

Detaljer

HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536

HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 Page 1 of 11 HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-04-30 PUBLISERT: HR-2002-00728a - UTV-2003-819 - Rt-2003-536 STIKKORD: Skatterett. Ligning av aksjeselskap.

Detaljer

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 Page 1 of 6 HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-11-02 PUBLISERT: HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 STIKKORD: Skatterett. Fusjon. Rederibeskatning.

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Norges Høyesterett - HR-2015-538-A

Norges Høyesterett - HR-2015-538-A Norges Høyesterett - Instans Dato 2015-03-05 Publisert Stikkord Sammendrag Saksgang Parter Forfatter Norges Høyesterett - Dom. Skatterett. Sakskostnader. To selskaper hadde i egen interesse dekket sakskostnadene

Detaljer

Rt-1965-347. beskattes som inntekt, jfr. landsskatteloven 48. Dissens.

Rt-1965-347. <noscript>ncit: 4:03</noscript> beskattes som inntekt, jfr. landsskatteloven 48. Dissens. Page 1 of 7 Rt-1965-347. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-03-27 PUBLISERT: Rt-1965-347. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Skogbrannerstatning for skade på ungskog (dimensjon inntil

Detaljer

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 Page 1 of 7 Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-24 PUBLISERT: Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 STIKKORD: Skatterett. Avskrivninger og fremføring av gevinst. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, (advokat Stein Fagerhaug til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, (advokat Stein Fagerhaug til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, Miloslav Polak (advokat Stein Fagerhaug til prøve) mot Staten v/skatt øst (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rt-1996-1270 (371-96) - UTV-1997-13

Rt-1996-1270 (371-96) - UTV-1997-13 Page 1 of 7 Rt-1996-1270 (371-96) - UTV-1997-13 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1996-10-30 PUBLISERT: Rt-1996-1270 (371-96) - UTV-1997-13 STIKKORD: Skatterett. Fradrag for avskrivning m.v. vedrørende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477

Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 Page 1 of 6 Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1998-09-30 PUBLISERT: Rt-1998-1425 (366-98) - UTV-1999-477 STIKKORD: Skatterett. Fradrag for tap ved nedskrivning av aksjekapitalen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Rt-1963-1353.

Rt-1963-1353. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-1353. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-12-14 PUBLISERT: Rt-1963-1353. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: I testament til fordel for en almennyttig institusjon bestemte

Detaljer

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 Page 1 of 7 HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 INSTANS: Høyesterett - Dom DATO: 2002-01-18 PUBLISERT: HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 14. desember 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-02138-A, (sak nr. 2010/1008), sivil sak, anke over kjennelse, Compania la Gomera AS (advokat Christian F. Galtung) mot Minnoch

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02145-A, (sak nr. 2009/789), sivil sak, anke over dom, Staten v/sentralskattekontoret for utenlandssaker (advokat Morten Søvik) mot

Detaljer

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497

HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 Page 1 of 8 HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-03-04 PUBLISERT: HR-2002-00879a - Rt-2003-293 - UTV-2003-497 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Skattefradrag.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Rt-1978-60

Rt-1978-60 <noscript>ncit: 10:06</noscript> Page 1 of 9 Rt-1978-60 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1978-01-25 PUBLISERT: Rt-1978-60 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Etter forutgående forhandlinger mellom A og en kommune ble tomtearealer som hørte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235

HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 Page 1 of 9 HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-01-23 PUBLISERT: HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 STIKKORD: Skatterett. Aksjer. SAMMENDRAG: Saken

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, GE Healthcare AS (advokat Ståle R. Kristiansen) mot Staten v/sentralskattekontoret

Detaljer

Rt-1970-1220

Rt-1970-1220 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 6 Rt-1970-1220 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1970-10-24 PUBLISERT: Rt-1970-1220 STIKKORD: Byskatteloven 21 litra b og k - spørsmål om en trygdekasse var skattepliktig for sin utleievirksomhet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 Page 1 of 7 HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-02-02 PUBLISERT: HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Fisjon.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01303-A, (sak nr. 2012/2009), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01303-A, (sak nr. 2012/2009), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01303-A, (sak nr. 2012/2009), sivil sak, anke over dom, A.L. Industrier AS (advokat Harald Willumsen) mot Staten v/skatt øst (advokat

Detaljer

Rt-1980-173 Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning.

Rt-1980-173 <noscript>ncit: 1:01</noscript> Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning. Page 1 of 10 Rt-1980-173 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1980-02-05 PUBLISERT: Rt-1980-173 STIKKORD: Distriktsskatteloven - spørsmål om etterligning. SAMMENDRAG: A, som hadde avsatt midler for senere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2011-02309-U, (sak nr. 2011/1717), sivil sak, anke over kjennelse: Hands

Detaljer

Rt-1978-1001 (VBK-dommen) Ettergivelse av gjeld - tidligere landsskatteloven 42 første ledd.

Rt-1978-1001 <noscript>ncit: 4:03</noscript> (VBK-dommen) Ettergivelse av gjeld - tidligere landsskatteloven 42 første ledd. Page 1 of 13 Rt-1978-1001 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1978-09-16 PUBLISERT: Rt-1978-1001 STIKKORD: (VBK-dommen) Ettergivelse av gjeld - tidligere landsskatteloven 42 første ledd. SAMMENDRAG: A fikk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 Page 1 of 7 Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-06-21 PUBLISERT: Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Veritas var i Rt-1955-175 blitt

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

HR-2000-01532 - Rt-2001-1201 (226-2001) - UTV-2001-1431

HR-2000-01532 - Rt-2001-1201 (226-2001) - UTV-2001-1431 HR-2000-01532 - Rt-2001-1201 (226-2001) - UTV-2001-1431 ncit: 2:02

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

Rt-1967-1570.

Rt-1967-1570. <noscript>ncit: 3:03</noscript> Page 1 of 8 Rt-1967-1570. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-12-22 PUBLISERT: Rt-1967-1570. STIKKORD: Gevinstbeskatning. SAMMENDRAG: På en del av en stor, arvet eiendom ble det 1961, 1963 og 1964 oppført

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. v/advokat Gunnar O. Hæreid til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. v/advokat Gunnar O. Hæreid til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00294-A, (sak nr. 2007/1268), sivil sak, anke, Kellogg Brown & Root Ltd. (advokat Finn Eide) mot Staten v/sentralskattekontoret for

Detaljer

Rt-1982-491 (77-82)

Rt-1982-491 (77-82) <noscript>ncit: 10:06</noscript> Page 1 of 8 Rt-1982-491 (77-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-03-17 PUBLISERT: Rt-1982-491 (77-82) STIKKORD: Skatteloven 26 i og k. SAMMENDRAG: Direktøren for en bedrift overdro ved et gavebrev

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Rt-1962-909.

Rt-1962-909. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 8 Rt-1962-909. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-10-05 PUBLISERT: Rt-1962-909. STIKKORD: Arv. Testament. Dødsgaver. - Skifte. Uskiftet bo. - Familierett. - Ektefellers formuesforhold. Ektepakt.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Rt-1986-97 (12-86)

Rt-1986-97 (12-86) <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 6 Rt-1986-97 (12-86) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1986-01-24 PUBLISERT: Rt-1986-97 (12-86) STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 41 sjette ledd, og 50 annet ledd, jfr. regnskapsloven 4. SAMMENDRAG:

Detaljer

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 VEDTEKTER for SAMEIET WESTYE EGEBERGS GATE 2 Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 SAMEIEKONTRAKT Underskrevne sameiere i Westye Egebergsgt.2 i Oslo er enige om at følgende regler

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

HR-1997-40-B Rt-1997-877

HR-1997-40-B Rt-1997-877 HR-1997-40-B Rt-1997-877 INSTANS: Høyesterett Dom. DATO: 1997-05-28 DOKNR/PUBLISERT: HR-1997-40-B Rt-1997-877 STIKKORD: (Tolgadommen) Sosialrett. Omsorgslønn. Forvaltningsrett. SAMMENDRAG: Foreldrene til

Detaljer

Rt-1966-46 Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt.

Rt-1966-46 <noscript>ncit: 1:01</noscript> Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt. Page 1 of 8 Rt-1966-46 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1966-01-22 PUBLISERT: Rt-1966-46 STIKKORD: Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: A hadde i 1950 lovet billedhuggeren B å

Detaljer

2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett

2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett 2010-067 Påstand om manglende frarådning ved låneopptak prioritetsvikelse med borett Klager hevdet at hun burde ha vært frarådet å ta opp lån på kr 2.337.000,- sammen med sin daværende ektefelle i juni

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer