Rt <noscript>ncit: 21:08</noscript>

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-1976-302 <noscript>ncit: 21:08</noscript>"

Transkript

1 Page 1 of 9 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Aksjonærene i holdingselskapet A solgte i 1970 alle sine aksjer til aksjeselskapet B mot vederlag i fordringer på B. Like etter ble A likvidert og selskapsformuen overført til B. Aksjonærene, som i hovedsaken var de samme i begge selskaper, mente at gevinsten ved aksjesalget var skattefri etter landsskatteloven 43 annet ledd. (Og etter lov av 13. juli ble aksjeselskapet B ikke å beskatte for likvidasjonsutbyttet, jfr. ikrafttredelsesbestemmelsen i 14 nr. 1 for den nye lov av 19. juni 1969 nr. 71). Ligningsnemnden skar imidlertid igjennom den form som var valgt og etterlignet aksjonærene for likvidasjonsutbyttet. Høyesterett opprettholdt denne ligning. Antatt at det i skattemessig henseende reelt var aksjonærene som foretok likvidasjonen av A gjennom sitt eget selskap B. Utbyttet var derfor skattepliktig inntekt hos aksjonærene, jfr. 3 første ledd i lov av 19. juni En subsidiær anførsel fra aksjonærene om at bare det som faktisk ble utbetalt i 1970 kunne komme til beskatning for dette år, førte heller ikke frem. Med det herredømme aksjonærene hadde over selskapet B, kunne de ha fått betaling når det passet dem. Kjøpesummen måtte derfor sies å være innvunnet i pengers verdi, og gevinsten skulle i sin helhet beskattes i 1970, jfr. landsskatteloven 41 første ledd. SAKSGANG: L.nr. 41/1976 PARTER: Staten ved Finansdepartementet (regjeringsadvokaten ved høyesterettsadvokat J. A. Reiersrud) mot Henning Astrup m.fl. (høyesterettsadvokat Per Brunsvig). FORFATTER: Roll-Matthiesen, Stabel, Lorentzen, Blom, Justitiarius Ryssdal. Dommer Roll-Matthiesen: Nøtterøy ligningsnemnd fattet den 12. desember 1973 vedtak om å etterligne direktør Henning Astrup, fru Ragnhild Astrup, Anna Astrup - nå Anna Ramm -, Else Astrup og Ragnhild Astrup for utbytte i 1970 ved lik- Side 303 vidasjonen av A/S Ragelas. Ved stevning av 28. juni 1974 reiste skattyterne sak mot Nøtterøy kommune med påstand om opphevelse av vedtaket om etterligning. Etter avtale med kommunen overtok staten v/ Finansdepartementet saken i medhold av skattebetalingslovens 48 nr. 2. Tønsberg herredsrett avsa den 16. juni 1975 dom med denne domsslutning: «1. Nøtterøy ligningsnemnds vedtak av 12. desember 1973 om etterligning for inntektsåret 1970 av Henning Astrup, Ragnhild Astrup, Anna Astrup, Else Astrup og Ragnhild Astrup jr. oppheves. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Staten v/ Finansdepartementet påanket dommen, og Høyesteretts kj æremålsutvalg samtykket i at anken ble brakt direkte inn for Høyesterett, jfr. tvistemålslovens 6 annet ledd. Staten v/ Finansdepartementet har nedlagt slik påstand: «Staten v/ Finansdepartementet frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for begge instanser.» Henning Astrup m. fl. har nedlagt sådan påstand: «Tønsberg herredsretts dom av 16. juni 1975 stadfestes, dog slik at ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og Høyesterett.» Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner. Staten har i det vesentlige anført det samme som for herredsretten, og jeg henviser herom til herredsrettens domsgrunner. Det er statens standpunkt at man i den foreliggende sak står overfor et tilfelle hvor det er berettiget å se bort fra den form som ble valgt. Det er den økonomiske realitet som

2 Page 2 of 9 må være avgjørende, og reelt sett er likvidasjonen av A/S Ragelas gjennomført ved at selskapets aktiva er overført til Skips A/S Pegasus og motverdien er overført til ankemotpartene som aksjonærer i A/S Ragelas, det vil si at Ragelas' aktiva er avhendet av ankemotpartene mot vederlag. Det var derfor riktig når ligningsnemnda ved etterligningen for 1970 bygde på at det var ankemotpartene som hadde oppløst A/S Ragelas og oppebåret likvidasjonsutbyttet. Saken gjelder således ikke beskatning av et aksjeselskap, men etterligning av de personlige skattytere. Det blir da 3 første ledd første punktum i loven av 19. juni 1969 nr. 71 som kommer til anvendelse, ikke 7 i loven av 13. juli 1921, jfr. 14 nr. li loven av Ankemotpartene fikk vederlag i form av fordringer på Skips A/S Pegasus, og dette skulle være tilstrekkelig til at beskatning skal skje etter landsskattelovens 41. Det er i den forbindelse særlig pekt på at ankemotpartene fullt ut behersket Pegasus, hvis økonomiske stilling er meget god. Henning Astrup m. fl. har også i det vesentlige anført det samme som for herredsretten, slik som det fremgår av herredsrettens domsgrunner. Det er ankemotpartenes standpunkt at etterligningen bygger på faktiske forhold som ikke samsvarer med det som skjedde. Det riktige er at ankemotpartene solgte Side 304 sine aksjer i A/S Ragelas til Skips A/S Pegasus, og gevinsten ved aksjesalget var skattefri etter bestemmelsen i landsskattelovens 43 annet ledd. Deretter ble selskapet oppløst av Skips A/S Pegasus, og da dette skjedde i 1970, er det ikke noen hjemmel for beskatning, jfr. 7 annet punktum i loven av 1921 sammenholdt med 14 punkt li loven av Det var ikke nødvendig for Pegasus å oppløse A/S Ragelas, selskapet kunne ha vært opprettholdt, og kjøpesummen for aksjene kunne ha vært betalt uten at noe av Ragelas' aktiva ble angrepet. Den fremgangsmåte som her er fulgt, er i full overensstemmelse med de dagjeldende lover, og ligningsnemnda var ikke berettiget til å se bort fra det faktiske forhold og betrakte ankemotpartene som fortsatt eiere av aksjene i A/S Ragelas. Det har her funnet sted en sammenblanding som er i strid med den sikre rettsoppfatning at et aksjeselskap er et selvstendig skattesubjekt atskilt fra aksjonærene. Det kan ikke tillegges betydning at det er den samme personkrets som eide aksjene i de to selskaper, og det foreligger ingen dom hvor et slikt forhold er lagt til grunn for avgjørelsen. Og det må være skattemessig irrelevant at transaksjonen har vært skattemessig motivert. Ankemotpartene har fremhevet at vi her står overfor et skatteforhold som aldri tidligere har forekommet, idet det ikke foreligger påvisning av et eneste tilfelle av beskatning av en aksjonær, hvor et aksjeselskap er oppløst gjennom et annet aksjeselskap. Dette gjelder både for tiden før 1970 og den senere tid, og det på tross av at det utvilsomt må ha forekommet mange tilfelle hvor et holdingselskap er oppløst gjennom et aksjeselskap. Dette har vært kjent for ligningsmyndighetene, som må ha gått ut fra at beskatning ikke kunne skje etter gjeldende lovregler. Det kan ikke bebreides ankemotpartene at de i 1970 innrettet seg etter de foreliggende lovbestemmelser og den ligningspraksis som forela. Det er først etter 1970 at oppfatningen delvis er blitt en annen, men det vil stride mot legalitetsprinsippet å bringe denne endrede oppfatning til anvendelse på det som skjedde i Dette er gjort her, og etterligningen fant for øvrig først sted i Salget av aksjene i A/S Ragelas med etterfølgende oppløsning av dette selskap ville ikke ha blitt foretatt hvis ankemotpartene hadde visst at transaksjonene ville utløse beskatning av aksjonærene. Ankemotpartene har ikke for Høyesterett opprettholdt anførselen om at de samme verdier vil bli utbyttebeskattet to ganger hos ankemotpartene hvis den foretatte etterligning blir stående. Subsidiært mener ankemotpartene at det bare kan bli spørsmål om inntektsbeskatning i 1970 i den utstrekning utbetaling fant sted, jfr. landsskattelovens 41 sjette ledd. Og i 1970 ble bare foretatt én utbetaling - til fru Ragnhild Astrup med kr Det var ikke avtalt noen avdragsordning, og det avgjørende må være at det faktisk ikke ble betalt mer enn nevnte beløp i Side 305 Jeg er kommet til et annet resultat enn herredsretten. A/S Ragelas ble stiftet i 1953 med formål «å eie og forvalte aksjer, verdipapirer og andre formuesverdier av hvilken som helst art». Aksjekapitalen var på kr , fordelt på 30 aksjer. Da salget av aksjene til Skips A/S Pegasus fant sted pr. 15. mai 1970, hadde selskapet en formue på kr.

3 Page 3 of eller kr pr. aksje. Formuen bestod for det vesentlige i aksjer i skipsaksjeselskaper, særlig i A/S N. Werring. Det foreligger ikke i saken noen opplysning om hvorledes denne formue er dannet. Skips A/S Pegasus er en fortsettelse av et eldre selskap - A/S Lokaltransport. Nevneforandringen ble besluttet i 1964, og aksjekapitalen ble da forhøyet fra kr til kr , og det ble da også vedtatt endring i formålsparagrafen derhen at formålet «skal være å drive rederi- og annen forretningsvirksomhet av enhver art, herunder også gjennom deltagelse i andre selskaper ved tegning av aksjer eller på hvilken som helst annen måte». Selskapet har en betydelig formue, og aksjonærene er de samme som var aksjonærer i A/S Ragelas - fru Ragnhild Astrup og hennes tre døtre. Dessuten hadde hennes mann Henning Astrup en aksje i A/S Ragelas. Om det forhold som foreligger til skatterettslig bedømmelse er opplyst følgende: Ved sluttsedler av 15. mai hvorav avskrifter er fremlagt - solgte aksjonærene i A/S Ragelas sine aksjer til Skips A/S Pegasus for kr pr. stk. Det er ikke fremlagt noen skriftlig avtale mellom aksjonærene om salget av aksjene, og jeg må ga ut fra at noen slik avtale ikke foreligger. Den 19. juni 1970 ble det holdt ekstraordinær generalforsamling i A/S Ragelas. Til stede var selskapets eneaksjonær Skips A/S Pegasus v/ fru Ragnhild Astrup som enestyre, samt selskapets juridiske konsulent. Det ble besluttet straks å oppløse selskapet. Det er opplyst at selskapsformuen ble overført til Pegasus pr. 23. desember Det er på det rene at salget av aksjene og likvidasjonen av A/S Ragelas skjedde etter en samlet, på forhånd fastsatt plan, som også gikk ut på at likvidasjonen skulle skje i Planen hadde sitt grunnlag i at den samme personkrets fortsatt ville ha kontrollen over aksjene når transaksjonen var gjennomført. Og transaksjonen var utelukkende skattemessig begrunnet. Verken Pegasus som sådant eller familien Astrup hadde i og for seg noen forretningsmessig eller personlig interesse i at A/S Ragelas' aksjeportefølje ble overflyttet til Pegasus. Jeg er enig med ankemotpartene i at et aksjeselskap er et selvstendig skattesubjekt atskilt fra aksjonærene. Og utgangspunktet må være at selskapsformen må respekteres også om formen er skattemessig motivert. Men dermed er ikke sagt at enhver transaksjon må respekteres, selv om den skjer mellom selvstendige skattytere. Transaksjonen kan ha et slikt innhold at den skattemessig sett må settes til side fordi den ikke har Rt. hefte 5/ Side 306 noen egenverdi med hensyn til økonomiske realiteter skattespørsmålet. Jeg finner at vi her står overfor en transaksjon av d art og at det var berettiget av Nøtterøy ligningsnemnd å «skjære igjennom» og foreta etterligning på det grunnlag at det i ska messig henseende reelt var aksjonærene som foretok likvida- sjonen av A/S Ragelas gjennom sitt eget selskap - Skips A/S Pegasus. Aksjonærene fikk likvidasjonsutbyttet i form av ford- ringer på Pegasus. Det følger herav at utbyttene er skatteplik- tig inntekt hos aksjonærene, jfr. 3 første ledd første punktum i loven av Den subsidiære påstand skal jeg senere komme tilbake til. Jeg kan ikke se at dette resultat kommer i strid med legali- tetsprinsippet - det er den skatterettslige lovgivning som fore- lå i 1970 som er brakt til anvendelse. Og jeg kan heller ikke se at avgjørelsen er i strid med noe prinsipp om likhet og forut- beregnelighet. Vel er det så at det i årene hersket atskillig uklarhet innen skatteadministrasjonen om den skattemessige bedømmelse av avviklingen av et holdingselskap gjennom ei annet aksjeselskap. Det er imidlertid ikke påvist noe tilfelle hvor en slik avvikling har funnet sted, men det kan på inger måte utelukkes at det har vært slike tilfelle før Det ei opplyst at det ved Oslo ligningskontor har forekommet to til- felle hvor det var spørsmål om likvidasjon i I det ene til- felle var avviklingen gjennomført, men ligningsmyndigheten tillot i 1971 etter søknad at transaksjonen ble omgjort. Det annet tilfelle gjaldt en forhåndsforespørsel fra skattyteren, og denne forespørsel ble av Oslo ligningskontor i mai 1970 besvart med at det «er meget som taler for at ligningsmyndighetene vil fore- ta en utbyttebeskatning overfor aksjonærene i - - -». Ette dette svar ble likvidasjonen ikke gjennomført. Hadde ankemotpartene rettet en tilsvarende forespørsel til ligningsmyndig- hetene, ville de vel ha fått et lignende svar. Det synes derfor ikke å være noe særlig grunnlag for ankemotpartene til å be- klage seg over at

4 Page 4 of 9 deres egen forutberegning har sviktet. Og noe brudd på et likhetsprinsipp kan jeg ikke se foreligger. Herredsretten synes i sin begrunnelse å ha lagt stor vek på at ankemotpartene kunne ha oppnådd samme gevinst ved salg til et annet og av aksjonærene uavhengig selskap. Så vidt skjøn nes kunne dette bare bli tilfellet dersom det på forhånd var bestemt at A/S Ragelas skulle likvideres innen utgangen av 1970, og at transaksjonen kunne gjennomføres på en måte son førte til at ankemotpartene beholdt rådigheten over de aksje: A/S Ragelas satt inne med. Og da ville den skatterettslige be dømmelse bli den samme som i nærværende sak. For øvrig finner jeg ikke grunn til å komme mer inn på den skatteretts lige bedømmelse i tilfelle en annen fremgangsmåte var blit valgt. Jeg peker imidlertid på det viktige moment at det for ankemotpartene så vidt skjønnes ikke var spørsmål om å gi fra seg rådighetsretten over de aksjer A/S Ragelas eide. Side 307 Partene har i sin prosedyre viet Høyesteretts dom i Rt (Kielland) stor oppmerksomhet. Staten mener at denne dom må være av avgjørende betydning for vår sak, mens ankemotpartene har gjort gjeldende at saksforholdene er så forskjel- ellige at dommen ikke kan ha noen betydning. Jeg finner ikke grunn til å gå nærmere inn på nevnte dom utover at jeg skal tilføye at de synspunkter dommen bygger på også har gyldighet i vår sak, og at dommen etter min mening støtter det resultat jeg er kommet til. Til ankemotpartenes subsidære anførsel om at bare det som faktisk ble utbetalt i 1970 kan komme til beskatning i 1970, skal jeg bemerke at det ikke var fastsatt noen betalingstid for de fordringer ankemotpartene fikk på Skips A/S Pegasus. Pegasus var imidlertid - som fremhevet av ankemotpartene - i stand til når som helst å betale beløpene, og med det herredømme ankemotpartene hadde over selskapet, kunne de ha fått betaling når det passet dem. Kjøpesummene må derfor sies å være innvunnet i «pengers verdi», og det følger da av landskattelovens 41 første ledd at gevinstene i sin helhet skal beskattes i 1970, slik som ligningsnemnda har gjort. Etter det anførte blir det mitt resultat at statens påstand om frifinnelse må tas til følge. På grunn av den usikkerhet som delvis har gjort seg gjeldende hos ligningsmyndighetene, finner jeg - dog under atskillig tvil - at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, verken for herredsretten eller for Høyesterett. Jeg stemmer for denne dom: Staten v/ Finansdepartementet frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Dommer Stabel: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Lorentzen, Blom og justitiarius Ryssdal: Likeså. Av herredsrettens dom (sorenskriver Leif Fjeld): Saksøkernes prosessfullmektig har anført: Etter den tidligere lov om beskatning til Staten av aksjeselskaper og aksjonærer av 13. juli , 2. punktum var aksjeselskaper ikke skattepliktige for utbytte, herunder likvidasjonsutbytte, jfr. lovens 3, 2. ledd, fra andre aksjeselskaper. Denne skattefrihet for aksjeselskapers utbytte fra andre selskaper ble opphevet ved lov om særregler for skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer av 19. juni 1969; jfr. lovens 3 første ledd, 2. punktum. Etter den nye lovs ikrafttredelsesbestemmelse i 14 gjaldt denne fra og med inntektsåret 1970 og fra samme tid ble 1921-loven opphevet. Den nye lov bestemte dog i 14 at regelen i lovens 3 første ledd, 2. punktum om at aksjeselskaper for fremtiden skulle betale Side 308 inntektsskatt av utbytte mottatt fra andre aksjeselskaper, først skulle gjelde fra og med inntektsåret Dette innebar at aksjeselskaper ikke var skattepliktige for utbytte - herunder likvidasjonsutbytte - mottatt innen utgangen av Saksøkerne vil hevde at likvidasjonsutbyttet fra A/S Ragelas til Skips A/S Pegasus var skattefritt

5 Page 5 of 9 i henhold til de nevnte bestemmelser i loven av ,2. punktum, jfr. aksjonærbeskatningsloven av 1969, 14. Ligningsnemndas vedtak innebærer at nemnda har foretatt en beskatning for inntektsåret 1970 som skattemyndighetene først fikk lovhjemmel til å foreta for inntektsåret Efterligningsvedtaket går forøvrig lenger enn hva som er tillatt etter de nye lovregler, idet vedtaket gjennomfører beskatning av de tidligere aksjonærer i A/S Ragelas og ikke Skips A/S Pegasus som mottok likvidasjonsutbyttet. Det er ikke rettslig grunnlag for den konstruksjon som ligningsnemnda har lagt til grunn for ligningen. Det er ikke bestridt fra ligningsmyndighetenes side at overdragelsen av Ragelas-aksjene var en rettslig fullt gyldig disposisjon. Etter skattelovens bestemmelser er et aksjeselskap et selvstendig skattesubjekt adskilt fra aksjonærene. Selskapets og aksjonærenes skattemessige forhold må derfor bedømmes hver for seg - dette gjelder selv om vedkommende aksjonær (aksjonærer) eier alle aksjer i selskapet og rent faktisk har all innflytelse i dette. Høyesterett har i en lang rekke dommer slått fast at det ikke er berettiget i skattemessig henseende å foreta noen identifikasjon mellom selskap og hovedaksjonær. Det er vist til Rt , Rt , Rt , Rt og Rt Videre også til professor Magnus Aarbakkes doktoravhandling «Virksomhetsbegrepet i norsk skatterett», 7.5, 7.11 og 7.12 samt til hans lærebok «Skatt på inntekt», 2. utg. 1970, 115 og 117. I efterligningsvedtaket er vist til at A/S Ragelas er blitt oppløst på en måte som er skattemessig motivert. Dette kan etter saksøkernes oppfatning i seg selv ikke tillegges betydning. Det er i den forbindelse vist til uttalelser i Rt (s. 482, fjerde avsnitt) og Rt (s. 1192, annet avsnitt) om at det i seg selv er irrelevant om en disposisjon er bestemt av skattemessige motiver. A/S Ragelas er blitt oppløst på en måte som er blitt godtatt gjennom en langvarig og sikker ligningspraksis. Når aksjonærene reiste spørsmål overfor ligningsmyndighetene om omgjøring av likvidasjonen med vederlagsfri tilbakeføring til A/S Ragelas, var grunnen den at likvidasjonen av selskapet egentlig ikke spilte noen vesentlig rolle for aksjonærene foruten at de med det håpet å unngå søksmål. Oslo ligningskontor hadde tillatt omgjøring av en lignende transaksjon. Det skal heller ikke være foretatt slik beskatning i andre tilfelle enn det ene som denne sak gjelder. Denne urimelighet innebærer etter saksøkernes oppfatning et markant brudd på grunnleggende likhetsprinsipper ved utøvelse av forvaltningsmyndighet. I nærværende sak foreligger ikke noen konneksitet mellom likvidasjonsformue og vederlaget for Ragelas-aksjene. Saksøkerne har i tiden mottatt fra Skips A/S Pegasus kr ,- som avdrag på kjøpesummen uten at dette beløp er finansiert ved hjelp av likvida- Side 309 sjonsformuen som fremdeles i sin helhet er intakt hos Skips A/S Pegasus. Det reelle forhold er at aksjonærenes fordel er oppnådd ved salget av Ragelas-aksjene alene og at de følgelig ved likvidasjonen ikke har oppnådd noen som helst utbyttemessig eller annen økonomisk fordel. Så vel før som etter likvidasjonen av A/S Ragelas var saksøkerne alene eiere av aksjer i Skips A/S Pegasus. Likvidasjonen av Ragelas og Pegasus' overtagelse av dets formue kan ikke begrunne en utbytteskatteplikt for saksøkerne så lenge Ragelas-formuen hverken er brukt til, har muliggjort eller vært nødvendig for Pegasus' betaling av kjøpesummen. Ved likvidasjonen av A/S Ragelas gikk dette selskaps nettoformue inn i den formue som Skips A/S Pegasus eier og kan bare utdeles til dette selskaps aksjonærer som utbytte - eventuelt likvidasjonsutbytte - med den plikt til å betale utbytteskatt som en slik utdeling vil medføre. Skulle man opprettholde nærværende ligning, vil man i så fall komme til å utbyttebeskatte de samme verdier to ganger hos saksøkerne. Selv om ligningsmyndighetene er av den oppfatning at likvidasjonsutbyttet kan inntektsbeskattes på aksjonærenes hender, er den foretatte ligning allikevel ulovlig, idet saksøker nr. 2 i inntektsåret 1970 bare fikk utbetalt kr ,- av kjøpesummen, mens de øvrige saksøkere ikke fikk utbetalt noen del av vederlaget og restvederlaget forfalt ikke til betaling i løpet av det året, jfr. bestemmelsen i skattelovens 41, 6. ledd/35 femte ledd om tidspunktet for beskatningen. --- Saksøktes prosessfullmektig har anført: Aksjonærene i de to selskaper A/S Ragelas og Skips A/S Pegasus tilhørte samme personkrets

6 Page 6 of 9 med de samme økonomiske interesser. De formelt gjennomførte disposisjoner er ledd i samme plan Formålet har vært å likvidere A/S Ragelas og å overføre dette selskaps nettoformue til de personlige aksjonærer i selskapet. Dette ble også det reelle økonomiske resultat av transaksjonene. Saksøkerne har ved likvidasjonen fått utdelt til seg sin selskapsandel i form av en forholdsmessig del av selskapets krav på salgssummen for A/S Ragelas' aktiva. Transaksjonene har ikke hatt noen forretningsmessig betydning. Aksjesalget og den senere likvidasjon har ikke hatt noen økonomisk egenverdi, men har utelukkende vært motivert av skattemessige hensyn. Det bemerkes i den forbindelse at det må ha vært uten interesse for Skips A/S Pegasus å bli eier av aksjene i A/S Ragelas idet det på forhånd var meningen å likvidere dette selskap. Dersom man hadde ønsket at Skips A/S Pegasus skulle ha blitt eier av A/S Ragelas' aktiva, kunne dette mer naturlig ha skjedd ved ordinært kjøp fra dette selskap. Dette ville ikke ha budt på noen vanskeligheter idet de to selskaper var behersket av samme personkrets. Kjernepunktet i den skattemessige vurdering må være å skjære gjennom formen og gå på den økonomiske realitet. Etter saksøktes oppfatning må skattemyndighetene være berettiget til å se helt bort fra salget av Ragelas-aksjene og legge til grunn det reelle forhold at A/S Ragelas' nettoformue ved likvidasjonen er overført til saksøkerne som aksjonærer i selskapet. Til støtte for det syn at ligningsmyndighetene er berettiget til å tilsidesette aksjesalget og foreta utbyttebeskatning etter 3 i aksjonær- Side 310 beskatningsloven av 1921, er i første rekke vist til Kielland-dommen Rt Førstvoterende i saken uttalte, side 266: «Jeg er enig med kommunen i at den bakenforliggende økonomiske realitet må kunne slå igjennom overfor aksjeselskapsformen dersom ordningen er motivert helt eller hovedsakelig ved ønsket om å spare skatt.» I tilknytning til den siterte setning henviste førstvoterende til de synspunkter som ligger til grunn for Høyesteretts avgjørelser i blant annet Rt , Rt , Rt og Rt Dersom man i nærværende sak godtok de disposisjoner som er truffet med virkning for ligningen, ville resultatet bli at den betydelige fortjeneste som A/S Ragelas har hatt på sin aksjeportefølje helt ville unngå enhver beskatning. Dette ville stride mot intensjonene i aksjonærbeskatningsloven av 13. juli Formålet med reglene i denne lov var å få slik inntekt - før eller senere - frem til beskatning ved statsskatteligningen på de personlige aksjonærers hender. Det er i den forbindelse vist til Ot. prp. nr. 38 for 1920 og Ot. prp. nr. 76 for Retten skal bemerke: Salget av aksjene i A/S Ragelas fra saksøkerne til Skips A/S Pegasus kunne ikke utløse beskatning av noen av partene. De aksjer som ble solgt, var ikke «næringsaksjer» for selgerne og salget medførte ikke skatteplikt etter bestemmelsene i landsskattelovens 54/byskattelovens 46, begges annet ledd. Gevinsten ved aksjesalget var skattefri etter bestemmelsen i skattelovens 43/37 annet ledd. Det er heller ikke fra ligningsmyndighetenes side påstått at salget kan gi grunnlag for beskatning. Det er beslutningen om likvidasjonen av A/S Ragelas som ble gjennomført pr. 23. desember 1970 som ligger til grunn for Nøtterøy ligningsnemnds vedtak av 12. desember 1973 om etterligningen. Det som retten må ta stilling til er spørsmålet om det i det foreliggende tilfelle er grunnlag for å sette til side bestemmelsen i aksjonærbeskatningslovens 7,2. punktum. Etter denne bestemmelse skal Skips A/S Pegasus som et innenlandsk aksjeselskap ilignes inntektsskatt av sin samlede årsinntekt, «dog med fradrag av den del av samme, som skriver seg fra utbytte (rente) av aksjer (parter) i andre sådanne selskaper.» Likvidasjonsgevinsten ved oppløsning av A/S Ragelas er «utbytte» av aksjer i innenlandsk aksjeselskap. Ved lov av 19. juni 1969 nr. 71 om særregler for skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer 3, første ledd, annet punktum, er riktignok bestemt at

7 Page 7 of 9 utbytte og renter av aksjer ved utligning av skatt til staten blir å regne som skattepliktig inntekt også når aksjene eies av et annet selskap som blir å skattlegge etter reglene i loven. Men denne bestemmelse skal etter lovens 14 nr. 1) gjelde første gang ved beregning av inntektsskatt til staten for inntektsåret Saksøktes standpunkt er imidlertid, som referert foran, at bestemmelsen i aksjonærbeskatningsloven av , 2. punktum, likevel ikke kommer til anvendelse for likvidasjonsutbyttet ved oppløsning av A/S Ragelas fordi det i skattemessig henseende reelt er aksjonærene som har forestått oppløsningen av A/S Side 311 Ragelas og ikke aksjeselskapet Skips A/S Pegasus. Bestemmelsen i 3, 1. ledd, 2. punktum i loven av 1921 om beskatning av utbytte på aksjonærenes hender kommer da til anvendelse, idet man må tilsidesette det som formelt sett er skjedd. Da en likvidasjonsgevinst som tilfaller et aksjeselskap, er skattefri etter loven av 1921, kunne aksjonærene ha solgt sine aksjer i A/S Ragelas til et annet selskap uten selv å risikere inntektsbeskatning av likvidasjonsgevinsten selv om transaksjonen naturlig nok ville være skattemessig motivert. Retten finner det derfor åpenbart at det først og fremst må være den omstendighet at det er de samme personer som er aksjonærer i begge selskaper som er bakgrunnen for ligningsmyndighetenes standpunkt. Situasjonen var den at skattereglene skulle endres. En revisjon av de gjeldende regler på dette punkt ville i første rekke få virkning for holdingselskaper, morselskaper i forhold til datterselskaper o. l. Etter 1. januar 1971 ville en likvidasjonsgevinst ved oppløsning av A/S Ragelas utløse en gevinstbeskatning uansett hvem som foretok likvidasjonen. Men før denne datum ville aksjene kunne selges til et annet aksjesel- skap som ved å oppløse selskapet, kunne unngå et latent skatteansvar på en gevinst. Så vidt retten har oppfattet det har dette heller ikke vært et ukjent fenomen for ligningsmyndighetene. Nåværende ligningssjef i Oslo, Gunnar Hagen, har i et foredrag inntatt i Tidsskrift for revisjon og regnskapsvesen for , 3. og 4. avsnitt, uttalt om dette: «Hva angår likvidasjonsutbyttet som svært ofte anføres som et ansvar som presser aksjeverdiene nedover, er det også grunn til å reise spørsmål om hvilken betydning dette skal tillegges når en ser på de mulighetene som aksjekjøperen, eller for den saks skyld, også de nåværende aksjeeiere har for å unngå beskatning av et slikt likvidasjonsutbytte. Jeg vil nevne at det jo kan være aktuelt å selge ut aksjene i selskaper hvor en likvidasjon skal foretas til et aksjeselskap. Her vil aksjeselskapet som aksjeeiende selskap kunne likvidere det oppkjøpte aksjeselskap uten fare for likvidasjonsutbytte til beskatning, jfr. aksjonærbeskatningslovens 7. Tidligere var det så at et slikt utbytte slo ut i en skatt for aksjeselskapet som hevet likvidasjonsutbyttet, nemlig ved den fondsskatt som skulle erlegges på grunnlag av inntekten inklusive aksjeutbytter i andre selskaper. I og med at fondsskatten nå er falt bort, så blir det jo intet skatteansvar igjen ved likvidasjon av et aksjeselskap når utbyttet tilfaller et aksjeselskap.» I et senere foredrag inntatt i samme tidsskrift for punkt 5 (Salg av aksjer til aksjeselskaper), uttaler ligningssjefen: «Det er for ligningsmyndighetene ikke noe ukjent fenomen at hovedaksjonær selger sine aksjer til et aksjeselskap for å unngå likvidasjonsutbytter. Utbytter som aksjeselskaper oppebærer på aksjer i fremmede selskaper, skal som kjent ikke kunne medføre utbyttebeskatning på det aksjeeiende selskaps hånd. Dette er positivt sagt i aksjonærbeskatningsloven 7, der det heter om statsskatteinntektsansettelsen for aksjeselskaper: «De blir videre å ligne inntektsskatt (selskapsskatt), dog med fradrag av den del av samme som skriver seg fra utbytte (rente) av aksjer i andre sådanne selskaper. Dette fører jo til at et Side 312 aksjeselskap kan betale full verdi for slike aksjer - uten at denne behøver å reduseres med det såkalte latente skatteansvar.» (Understrekningen i siste setning av sitatet er foretatt av retten.) Det synes å være lovendringen som har gjort ligningsmyndighetene observante på den mulighet som her forelå til å unngå beskatning av en likvidasjonsgevinst blant annet fordi en rekke selskaper

8 Page 8 of 9 ble oppløst i 1970 nettopp med henblikk på den forestående lovendring. Daværende ligningsdirektør i Oslo K. Torgersen har i en oversikt om ligningsbehandlingen i Oslo 1971, inntatt i «Utvalget» 1972, om likvidasjon via et annet selskap uttalt følgende: «Ligningsnemnda har inntatt det standpunkt at man i slike tilfeller må legge til grunn det reelle forhold, nemlig at det er de personlige aksjonærer som gjennomfører likvidasjonen og oppebærer utbyttet. Transaksjonen med overføring av aksjene i holdingselskapet til et annet selskap kan vanskelig ses å ha noe annet fornuftig formål enn å omgå reglene om skattlegging av likvidasjonsutbytte. Det vil under slike omstendigheter være i tråd med Høyesteretts praksis i de senere år å legge det reelle forhold til grunn for skattleggingen.» I tilknytning til dette vil retten uttale at selv om ligningsmyndighetene i Oslo for så vidt har inntatt et klart standpunkt til spørsmålet om skattlegging, skal det ikke i noe tilfelle være foretatt ligning i Oslo av gevinst i 1970 eller tidligere år ved likvidasjon via et annet selskap. Det har vært spørsmål om det i ett tilfelle, men ligningsmyndighetene gikk med på restitusjon etter anmodning fra vedkommende aksjonær. Når saken ikke ble satt på spissen, kan det henge sammen med at det tidligere ikke var praksis for skattlegging i et slikt tilfelle. Det vil neppe heller kunne gjennomføres skattlegging når det selskap som har kjøpt aksjene og foretatt likvidasjonen er et selskap med andre aksjonærer uavhengig av det selskap som blir oppløst. Når det gjelder «Kielland»-dommen, er retten av den oppfatning at den ikke gir noen løsning på spørsmålet om etterligning av utbyttet ved likvidasjon av A/S Ragelas. Førstvoterendes uttalelse om at den bakenforliggende økonomiske realitet må kunne slå igjennom overfor aksjeselskapsformen dersom «ordningen» er motivert helt eller hovedsagelig ved ønsket om å spare skatt, kan etter rettens oppfatning ikke trekkes så vidt som statens prosessfullmektig synes å hevde. I Kiellandsaken var det en selskapsdannelse som ikke dekket noen økonomisk realitet. Selskapet fikk heller ikke etter aksjeoverdragelsen noen vesentlig annen funksjon enn å beskytte mot beskatning. I nærværende sak er forholdet et annet idet kjøperen av aksjene, Skips A/S Pegasus er et selskap som driver rederivirksomhet som næring foruten at selskapet har en stor formue. Selskapets formål er å drive rederi- og annen forretningsvirksomhet av enhvert art, herunder også gjennom deltagelse i andre selskaper ved tegning av aksjer eller på hvilken som helst annen måte. Det er ikke et selskap som aksjo- nærene i A/S Ragelas har stiftet i 1970 eller tidligere med formål å kjøpe aksjene i A/S Ragelas for deretter å likvidere selskapet og oppnå en skattefri likvidasjonsgevinst. Slike skattemessige motiver kan ikke ha vært tilstede ved dannelsen av Skips A/S Pegasus. Ved vurderingen av saksforholdet vil utgangspunktet være at en Side 313 aksjonær ikke uten særlig lovhjemmel kan identifiseres med selskapet. Formen er en realitet slik at selskap og aksjonær skal holdes fra hverandre etter rent formelle kjennetegn. Professor, dr. juris Magnus Aarbakke har i Lov og Rett side 1-24, behandlet spørsmålet om omgåelse av skatteregler som rettsanvendelsesproblem. Han uttaler her til slutt, side 24: «Som sammenfatning kan man fastslå at det er en gjeldende norm i vår rett at man l rettsanvendelsen skal prøve om de skattepliktiges utnyttelse av skattelovgivningen er lojal. Anses utnyttelsen for å være illojal, skal dette tillegges betydning, enten når saksforholdet bestemmes eller når man tar stilling til lovtolkningen. Hvilket resultat dette skal gi, kan det ikke oppstilles nærmere regler for. Som ellers blir resultatet bestemt på grunnlag av en samlende bedømmelse og balansering av en rekke normer og faktorer. Når omgåelsesnormen forholdsvis sjelden blir tillagt utslagsgivende vekt, ligger forklaringen antagelig i at domstolene og ligningsmyndighetene legger vesentlig vekt også på andre verdipremisser som trekker i retning av motsatt resultat. En sentral verdipremiss i all skattelovtolkning er f. eks. den at de skattepliktige i rimelig utstrekning bør ha anledning til å forutsi sin rettsstilling på skatterettens område.» Spørsmålet er om saksøkerne i den foreliggende sak har foretatt transaksjoner som skattemessig sett kan sies å være en illoyal utnyttelse av situasjonen. Det gjelder et betydelig skattebeløp. Saksøkerne har ved hjelp av sin skattejuridiske rådgiver ut fra de gjeldende skatteregler funnet å burde foreta et salg, og som aksjonærer i Skips A/S Pegasus en likvidasjon av holdingselskapet. Etter deres oppfatning kunne denne i 1970 gjennomføres skattefritt, mens den året etter ville bli beskattet

9 Page 9 of 9 uansett om det var en privat person eller et aksjeselskap som blir eier av aksjene. Det kunne kanskje sies at det ville foreligge en utnyttelse av situasjonen som skulle berettige til å sette formene tilside, hvis samme gevinst ikke kunne være oppnådd ved salg til et annet og av aksjonærene uavhengig selskap. Verdiene forelå slik at det alene er spørsmålet om en likvidasjonsgevinst ville bli beskattet eller være skattefri som ville betinge forskjell i den pris vedkommende kjøper ville kunne betale, jfr. sitatet foran fra ligningssjef Hagens foredrag, gjengitt i tidsskriftet for Revisjon Det er ikke fra ligningsmyndighetenes side hevdet at saksøkerne fikk en høyere pris for aksjene ved salget til deres eget selskap Skips A/S Pegasus enn de kunne ha oppnådd ved eventuelt å selge aksjene til et annet aksjeselskap. Ut fra denne betraktning synes det i den foreliggende sak ikke å være tilstrekkelig grunnlag for å sette formene tilside og beskatte aksjonærene for gevinsten ut fra den betraktning at det foreligger en illojal utnyttelse av gjeldende lovbestemmelser. Et annet forhold som retten finner bør tillegges vekt ved vurderingen av forholdet i den foreliggende sak er at ligningsmyndighetene ikke tidligere synes å ha foretatt en inngående vurdering av spørsmålet om de skattemessige virkninger av slike transaksjoner. Det forekommer retten å måtte virke lite rimelig for de berørte på denne bakgrunn å bli beskattet som følge av transaksjoner som gjennomføres før en Side 314 lovendring som nettopp tar sikte på å komme bort fra uheldige og ikke tilsiktende virkninger av de gjeldende bestemmelser. Det ville etter rettens oppfatning være å tilsidesette det krav at de skattepliktige i rimelig utstrekning burde ha anledning til å forutsi sin rettsstilling på skatterettens område, jfr. sitatet foran fra professor Aarbakke. Retten finner etter det anførte å måtte gi saksøkerne medhold i sin påstand om at ligningsnemndas vedtak av 12. desember 1973 om etterligning av saksøkerne for inntektsåret 1970 oppheves. Det er da ikke nødvendig for retten å ta stilling til saksøkernes subsidiære anførsel om tidspunktet for beskatningen. ---

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript>

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 Page 1 of 7 HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 INSTANS: Høyesterett - Dom DATO: 2002-01-18 PUBLISERT: HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd.

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd. Page 1 of 6 Rt-1959-1191 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1959-11-28 PUBLISERT: Rt-1959-1191 STIKKORD: Skattepliktig inntekt. SAMMENDRAG: Almenningsrabatt ved levering av materialer til ny driftsbygning

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253

HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 Page 1 of 6 HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-11-02 PUBLISERT: HR-2005-01717-A - Rt-2005-1421 - UTV-2005-1253 STIKKORD: Skatterett. Fusjon. Rederibeskatning.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Rt-1963-1353. <noscript>ncit: 1:01</noscript>

Rt-1963-1353. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-1353. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-12-14 PUBLISERT: Rt-1963-1353. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: I testament til fordel for en almennyttig institusjon bestemte

Detaljer

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002)

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) Page 1 of 9 HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2002-10-24 PUBLISERT: HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) STIKKORD: Skatterett. Arveavgift. Tidspunkt for verdifastsettelse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem) NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E

Detaljer

Rt-1971-264 <noscript>ncit: 29:07</noscript>

Rt-1971-264 <noscript>ncit: 29:07</noscript> Page 1 of 10 Rt-1971-264 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1971-03-06 PUBLISERT: Rt-1971-264 STIKKORD: Aksjonærbeskatning - holdingselskap. SAMMENDRAG: A opprettet i 1960 et holdingselskap og solgte til

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript>

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript> Page 1 of 6 Rt-1982-789 (175-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-05-07 PUBLISERT: Rt-1982-789 (175-82) STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: A overdro ved «gavekjøpekontrakt» en fast eiendom til et skattefritt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02132-A, (sak nr. 2011/997), sivil sak, anke over dom, Einar Rasmussen Investment AS Einar Johan Rasmussen Rannfrid Rasmussen Rannfrid

Detaljer

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje?

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Anders H. Liland * 1 Innledning Bakgrunnen for valg av tema er følgende uttalelse i Lignings-ABC 2013: «Hvis en aksjonær har aksjer

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

Rt-1981-990 <noscript>ncit: 1:01</noscript>

Rt-1981-990 <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 10 Rt-1981-990 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1981-09-09 PUBLISERT: Rt-1981-990 STIKKORD: Aksjonærbeskatningsloven 3 annet ledd. SAMMENDRAG: To hovedaksjonærer hadde fra 1930-årene og frem

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Rt-1976-1245 <noscript>ncit: 9:06</noscript>

Rt-1976-1245 <noscript>ncit: 9:06</noscript> Page 1 of 11 Rt-1976-1245 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1976-10-30 PUBLISERT: Rt-1976-1245 STIKKORD: (Stakkestad) Landsskatteloven 43 fjerde ledd, tredje punktum. Grunnloven 97. SAMMENDRAG: En jordbrukseiendom

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

Rt ( ) - UTV

Rt ( ) - UTV Page 1 of 8 Rt-2001-170 (41-2001) - UTV-2001-405 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2001-01-31 PUBLISERT: Rt-2001-170 (41-2001) - UTV-2001-405 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Ligning. Aksjeselskap.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i

NORGES HØYESTERETT. Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i NORGES HØYESTERETT Den 18. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Skoghøy og Øie i HR-2013-02419-U, (sak nr. 2013/2093), sivil sak, anke over kjennelse: A AS A

Detaljer

Rt-1978-1184 <noscript>ncit: 12:06</noscript>

Rt-1978-1184 <noscript>ncit: 12:06</noscript> Page 1 of 9 Rt-1978-1184 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1978-10-14 PUBLISERT: Rt-1978-1184 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Bror og søster som ved farens død overtok samtlige aksjer i et aksjeselskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Matningsdal og Bergsjø i HR-2014-02165-U, (sak nr. 2014/1729), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Rt (13-91) - UTV

Rt (13-91) - UTV Page 1 of 5 Rt-1991-34 (13-91) - UTV-1991-159 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-01-22 PUBLISERT: Rt-1991-34 (13-91) - UTV-1991-159 STIKKORD: Skatterett. Spørsmål om skatteplikt i Norge. SAMMENDRAG:

Detaljer

HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235

HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 Page 1 of 9 HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2003-01-23 PUBLISERT: HR-2001-01556a - Rt-2003-82 - UTV-2003-235 STIKKORD: Skatterett. Aksjer. SAMMENDRAG: Saken

Detaljer

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86

HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 Page 1 of 7 HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-02-02 PUBLISERT: HR-2005-00181-A - UTV-2005-257 - Rt-2005-86 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett. Fisjon.

Detaljer

Rt-1970-975 <noscript>ncit: 4:04</noscript>

Rt-1970-975 <noscript>ncit: 4:04</noscript> Page 1 of 8 Rt-1970-975 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1970-09-12 PUBLISERT: Rt-1970-975 STIKKORD: Skatterett - ekspropriasjon av skog. SAMMENDRAG: Etter ekspropriasjon til kraftlinje ble syv skogeiere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 25. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01136-A, (sak nr. 2007/1873), sivil sak, anke, Egil Kristoffersen & Sønner AS (advokat Arvid Dahm) mot Marine Harvest Norway AS (advokat

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Hans Olav Hemnes til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Hans Olav Hemnes til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00580-A, (sak nr. 2007/1413), sivil sak, anke, Staten v/skatt Midt-Norge (Regjeringsadvokaten v/advokat Christian Lund) mot Odd Habberstad

Detaljer

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 Page 1 of 7 Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-24 PUBLISERT: Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 STIKKORD: Skatterett. Avskrivninger og fremføring av gevinst. SAMMENDRAG:

Detaljer

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets nektelse av å selge produkter med cellofanemballasje og sløyfe. Vinmonopolets beslutning var begrunnet med at Helsedirektoratet hadde uttalt at denne typen

Detaljer

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript>

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsenders fremstilling av faktum og jus Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 28 /11. Avgitt 8.12.2011 Spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på fusjon med etterfølgende nedbetaling av gjeld (skatteloven

Detaljer

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser

Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 30 /11. Avgitt 16.12.2011 Spørsmål om kontinuitetskravet er oppfylt ved trekantfusjon, fisjon og aksjeklasser (skatteloven 11-7 og 11-8) Tre personlige

Detaljer

Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429

Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 Page 1 of 7 Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2001-02-23 PUBLISERT: Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 STIKKORD: Skatterett. Ligning. Aksjeoverdragelse. SAMMENDRAG:

Detaljer

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356

HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 Page 1 of 9 HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 INSTANS: Norges Høyesterett - Dom. DATO: 2005-10-26 PUBLISERT: HR-2005-01682-A - UTV-2005-1185 - Rt-2005-1356 STIKKORD: Skatterett. Kredittfradrag.

Detaljer

Rt-1992-1235 (451-92)

Rt-1992-1235 (451-92) Page 1 of 6 Rt-1992-1235 (451-92) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-10-07 PUBLISERT: Rt-1992-1235 (451-92) STIKKORD: (Fiskekvotedommen) Fiskerirett. Forvaltningsrett. Erstatningsrett. Foreldelse.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Rt-1966-1470 <noscript>ncit: 2:02</noscript> Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt.

Rt-1966-1470 <noscript>ncit: 2:02</noscript> Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt. Page 1 of 6 Rt-1966-1470 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1966-12-16 PUBLISERT: Rt-1966-1470 STIKKORD: Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: A overførte 15. desember sin

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Kallerud i HR-2012-01647-U, (sak nr. 2012/1126), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 Page 1 of 7 Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-06-21 PUBLISERT: Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Veritas var i Rt-1955-175 blitt

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2013 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2013-01252-A, (sak nr. 2012/2087), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/skatt øst (Regjeringsadvokaten v/advokat Karl Otto Thorheim

Detaljer

Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123

Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 Page 1 of 8 Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-09 PUBLISERT: Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 STIKKORD: (Zenithdommen) Skatterett. Aksjesalg. Skatterettens

Detaljer

Rt-1974-1141 <noscript>ncit: 11:05</noscript>

Rt-1974-1141 <noscript>ncit: 11:05</noscript> Page 1 of 9 Rt-1974-1141 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1974-11-09 PUBLISERT: Rt-1974-1141 STIKKORD: Skattesak. Spørsmål om inhabilitet. SAMMENDRAG: Ved salg av sommerbolig med 12 dekar grunn og strandlinje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4.

Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. Sivilprosess. Ankenektelse. Arbeidsrett. Avvisning. Søksmålsfrist. Arbeidsmiljøloven 17-4. HR-2011-1612-U INSTANS: Norges Høyesteretts ankeutvalg - Kjennelse. DATO: 2011-08-26 KUNNGJORT: 2011-09-02 DOKNR/PUBLISERT: STIKKORD: SAMMENDRAG: SAKSGANG: PARTER: FORFATTER: HR-2011-1612-U Sivilprosess.

Detaljer

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript>

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1964-636. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-06-06 PUBLISERT: Rt-1964-636. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Det kunne kreves betinget skattefritak for gevinst ved salg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. mai 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01008-A, (sak nr. 2014/1968), sivil sak, anke over dom, GE Healthcare AS (advokat Ståle R. Kristiansen) mot Staten v/sentralskattekontoret

Detaljer

Rt-1971-673 <noscript>ncit: 0:00</noscript>

Rt-1971-673 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 7 Rt-1971-673 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1971-06-03 PUBLISERT: Rt-1971-673 STIKKORD: Landsskatteloven 43 fjerde ledd. SAMMENDRAG: I et område på 1000 dekar utparsellerte A 91 hyttetomter,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

2009-084 Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning

2009-084 Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning 2009-084 Plasseringer i eiendomsselskap spørsmål om bankens rådgivning Saken gjaldt spørsmål om bankens rådgivning i forbindelse med at klager i 2006 og 2007 hadde plassert til sammen kr 2.900.000,- i

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Spørsmål om fradrag for tap på aksjer i Eurosmart AS, org. nr. 985 815 429

Spørsmål om fradrag for tap på aksjer i Eurosmart AS, org. nr. 985 815 429 Skattedirektoratet har i brev til skattekontorene av 12.april 2012 uttalt: Spørsmål om fradrag for tap på aksjer i Eurosmart AS, org. nr. 985 815 429 Vi viser til Skattedirektoratets brev av 08.07.2011,

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Høyesterettsdom: Tap på fordring og interessefellesskap

Høyesterettsdom: Tap på fordring og interessefellesskap Høyesterettsdom: Tap på fordring og interessefellesskap Høyesterett har avsagt en dom som gjaldt spørsmålet om ettergitte fordringer i et interessefellesskap var endelig konstatert tapt i ettergivelsesårene,

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

HR-2000-01532 - Rt-2001-1201 (226-2001) - UTV-2001-1431

HR-2000-01532 - Rt-2001-1201 (226-2001) - UTV-2001-1431 HR-2000-01532 - Rt-2001-1201 (226-2001) - UTV-2001-1431 ncit: 2:02

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 3/1996 Klager: A Innklaget: Den norske Bank

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar

Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Forslag om lovfesting av generell omgåelsesregel (gjennomskjæringsregel) Presentasjon av stipendiat Henrik Skar Lovfesting generell omgåelsesregel Utredning og lovforslag Zimmer NOU 2016: 5. Ment å avløse

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Høringsnotat Side 1

Høringsnotat Side 1 Høringsnotat Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper forslag til endringer i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Skattelovforskriften)

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer