Rapport. Rapport nr. 6/02. SusHomes Bakgrunn, relevante prosjekter og viktige perspektiver UNIVERSITETET I OSLO. Erling Holden

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO Rapport nr. 6/02 SusHomes Bakgrunn, relevante prosjekter og viktige perspektiver Erling Holden Rapport Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn Senter for utvikling og miljø

2 ProSus 2002 Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn (ProSus) Senter for utvikling og miljø Universitetet i Oslo Postboks 1116 Blindern 0317 Oslo Tlf: Faks: informasjon@prosus.uio.no Besøksadresse: Sognsveien 68, 4. etg

3 FORFATTERENS FORORD Forskningsvirksomheten i ProSus er organisert i et hovedprosjekt (SusLink). Aktiviteten innenfor SusLink er anvendt strategisk forskning for en bedre realisering av bærekraftig produksjon og forbruk. Målet er å produsere ny kunnskap om forholdet mellom dagens demokratiske styringsordninger og behovet for mer effektive virkemidler for bærekraftig utvikling. SusLink er en integrert forskingsmodell bestående av fem ulike delprosjekter, med empirisk fokus på fem forskjellige styringsnivå. Målet er å vinne innsikt i både hindringer og best practice for en bærekraftig utvikling på hvert nivå. SusHomes er et av disse delprosjektene. Her er fokus rettet mot husholdningene og deres forbruk. En reduksjon av de ressurs- og miljømessige konsekvensene av det private forbruket i husholdningene er nemlig ett svært viktig aspekt ved bærekraftig utvikling. Prosjektet skal gi kunnskap om norske husholdningers forbruk samt peke på forhold som kan bidra til å fremme et mer bærekraftig forbruksmønster. Det dreier seg om forhold knyttet til holdninger og verdier hos den enkelte, men også om hvordan strukturelle forhold knyttet til husholdningens bosituasjon påvirker forbruket i husholdningen. Dette notatet er skrevet som et forberedende dokument til SusHomes. Målsetningen med notatet er tredelt. For det første skal jeg kort presentere prosjektets bakgrunn, det vil si peke på hvorfor jeg mener et prosjekt om husholdninger og deres forbruk er viktig i en realisering av bærekraftig utvikling (kapittel 1). Deretter skal jeg gi en presentasjon av et utvalg nasjonale og internasjonale prosjekter som har relevans (kapittel 2). Det innebærer i første rekke en oversikt over nasjonale prosjekter hvor hovedsiktemålet er å fremskaffe empiriske data vi kan benytte i SusHomes. Notatet gir imidlertid også en kort gjennomgang av prosjekter med et metodisk opplegg som vi kan dra nytte av. Endelig skal jeg i kapittel 3 oppsummere trekke opp en del perspektiver og problemstillinger knyttet til gjennomføringen av SusHomes. Erling Holden Sogndal/Oslo, april

4

5 INNHOLD FORFATTERENS FORORD...3 INNHOLD BAKGRUNN NYE MILJØPROBLEMER OG NY PROBLEMFORSTÅELSE FRA BÆREKRAFTIG UTVIKLING TIL BÆREKRAFTIG FORBRUK AV ENERGI OG TRANSPORT RELEVANTE PROSJEKTER STATISTISK SENTRALBYRÅ (SSB) Forbruksundersøkelsen (SSB 2001) Boforholdsundersøkelsen (SSB 1998) Levekårsundersøkelsen NOS Energistatistikk (SSB 1999a) Folke- og boligtellingen Energibruk til stasjonære og mobile formål per husholdning 1993, 1994 og 1995 (SSB 1999b) TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT (TØI) Reisevaner i Norge 1998 (Stangeby m.fl. 1999) Reisevaner 1998 reiser 100 km og lengre (Denstadli 1999, Stangeby m.fl. 1999) Reisevaner på rutefly (Rideng og Denstadli 1999) Transportytelser i Norge (Rideng 2001) Reisevaner i Oslo og Akershus 1998 (Stangeby 1999) STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING (SIFO) Standardbudsjett for forbruksutgifter (SIFO 2000a) Grønt husholdsbudsjett (SIFO 2000b) Miljøinformasjon i hverdagslivet en studie av det grønne husholdningsbudsjettet som informasjonsverktøy (SIFO ) ANDRE PROSJEKTER Jon Hille (Hille 1995a og 1995b) Indikatorer for bærekraftig husholdningsforbruk (Lorek og Spangenberg 2001) The Perspective Project (Novem 2000) Globalisering og bærekraftig husholdningsforbruk (Fuchs and Lorek 2001) Boligen som grunnlag for bærekraftig forbruk (Holden 2001) SUSHOMES ULIKE PERSPEKTIVER FOR BOLIG, FORBRUK OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING VIKTIGE PERSPEKTIVER OG FØRINGER FOR SUSHOMES Boligen som grunnlag for bærekraftig forbruk Fysisk planlegging De viktigste forbrukskategoriene Økologiske fotavtrykk Undersøkelsesområder og boligområder Påvirking på ulike nivåer

6 3.2.7 Miljøheimevernet En videreføring av Boligen som grunnlag for bærekraftig forbruk LITTERATUR... 65

7 1 BAKGRUNN Nye miljøproblemer og ny problemforståelse Miljøproblemene fremstår annerledes i dag enn hva de var for 40 år siden, da Rachel Carson og andre for alvor åpnet våre øyne for miljøproblemene i moderne tid. Miljøproblemene fremstår både kvalitativt og kvantitativt forskjellig nå, og det er i denne nye virkeligheten begrepet bærekraftig utvikling beveger seg. At miljøproblemene har endret seg kvantitativt er ikke så vanskelig å vise. På en rekke områder fremstår problemene med et langt større omfang i dag, ikke minst gjelder dette utslipp som etter all sannsynlighet bidrar til en global klimaendring. 2 Men kvalitativ endring? Hva ligger i det? Karl Georg Høyer (1993:17-31) drøfter miljøproblemenes endrete karakter langs seks dimensjoner. Langs alle disse dimensjonene fremstår miljøproblemene annerledes i dag enn for år siden. Endringer som på mange måter skiller det moderne naturvernet fra økopolitikk og bærekraftig utvikling. Det dreier seg her både om endringer i fysiske prosesser og endringer i begreper. Flere av dimensjonene griper inn i hverandre, men illustrasjonen i figur 1.1 får godt frem hovedtrekkene i utviklingen. Figur 1.1 Miljøproblemenes endrete karakter. Kilde: tilpasset etter Høyer (1993) Etter 2000 Ressursgrenser Resipientgrenser Lokalt perspektiv Globalt perspektiv 3 Kort tilbakekopling Lang tilbakekopling Punktkilder Diffuse kilder Produksjonsorientering Forbruks- og produktorientering Industriens miljøproblemer Husholdningens miljøproblemer 4 Høyer opererer i rapporten (s.17) med situasjonen i henholdsvis 1970 og etter Etter min og forfatterens egen oppfatning - gir fremstillingen et riktig bilde av situasjonen på tallet og situasjonen i dag. Tidspunktene i figuren er således endret i samråd med forfatteren. Det er for øvrig verdt å gjøre oppmerksom på at jeg ikke mener at dette er endringsprosesser som er absolutte og uten unntak. Figuren må sees på som en typologi 1 Innholdet i dette kapittelet er hentet fra min avhandling, Boligen som grunnlag for bærekraftig forbruk (Holden 2001) 2 Det er her riktig å understreke at på enkelte områder har ting blitt bedre, for eksempel innhold av bly og svovel i luften i våre byer og tettsteder. 3 Høyer (1993) skiller mellom lokale og globale resipienter. Aall, Lafferty og Bjørnæs (1998) har utvidet dette begrepsparet for å ta med arealrelaterte miljøproblemer, og altså ikke bare begrenset seg til utslippsrelaterte problemer. 4 Høyer (1993) skiller mellom industriens og primærnæringens miljøproblemer. Etter min oppfatning er fokus på husholdningenes miljøproblemer mer i tråd med den rådene utviklingen. Dette kommer jeg tilbake til under Avgrensning nr. 4. 7

8 SusHomes Bakgrunn, relevante prosjekter og viktige perspektiver som fanger opp forskyvninger av fokus. Det er altså ikke slik at 60 og 70-tallets miljøproblemer er uten betydning i dag. For 40 år siden var det stor oppmerksomhet om ressursgrenser, mens vi i dag i første rekke retter søkelyset på resipientgrenser. Det er et skille som tar utgangspunkt i at naturgrunnlaget på den ene siden er der vi henter ut biologiske, material- og energiressurser. På den annen side er naturgrunnlaget mottaker av vårt avfall. Arbeidet i den såkalte Romaklubben The Limits to Growth (Meadows m.fl. 1972) kan stå som det kanskje klareste eksempelet på et rendyrket ressursperspektiv på miljøproblematikken: Grenser for vekst blir bestemt ut fra tilgangen på ressurser. Høyer (1993) peker på at forbruk av oljeressurser er et godt eksempel på denne utviklingen. For tjue år siden var tilgangen på oljeressurser kritisk, ikke bare i Norge men i hele verden. I flere land, deriblant Norge, ble det i perioder innført restriksjoner på bruk av olje. I dag har vi mer enn nok tilgjengelige oljeressurser i Nordsjøen, sannsynligvis i lang tid fremover. Tar vi også med påviste og sannsynlige gassressurser ser situasjonen lys ut med tanke på den økonomiske utviklingen. Det er ikke grunnlag for å si at det er noen påtrengende ressursgrense. Ser vi derimot på avfallsproduktene ved bruk av disse ressursene er situasjonen en annen. Tar man for eksempel utslipp av karbondioksid (CO 2 ), som dannes ved forbrenning av olje og gass, er det høyst usikkert hvor mye atmosfæren kan tåle. Det ligger altså begrensninger i hvor mye avfallsprodukter i form av CO 2 naturen kan ta i mot, før det skjer irreversible endringer i naturlige prosesser. Resipientgrensene er i ferd med å overskrides. Ressurser derimot ser det ut til å være nok av i lang tid ennå. 5 Det neste skillet settes mellom det lokale og det globale perspektivet. Det har tidligere vært slik at når vi har fått en overbelastning i en lokal resipient, har vi kunnet flytte utslippene over til en annen resipient. Enten en ny lokal resipient eller ved å flytte problemene til det regionale nivå. Løsninger på de lokale problemene har likevel ført til at regionale resipienter er blitt overbelastet, rett og slett fordi totalbelastningen fra mange små lokale kilder er blitt for stor regionalt. Tilsvarende har vi nå kommet i en situasjon der summen av mange, små lokale kilder gir for stor belastning globalt. Tilsynelatende er mange lokale miljøproblemer løst, mens de bare er flyttet fra et nivå til et annet, fra en type miljøproblem til en annen. Utfordringene som følger av det globale er nødvendigvis mer grunnleggende enn for det lokale/regionale. Alle muligheter for å flytte på problemene er på en måte brukt opp. Når den globale "allmenning" er truet, er det ikke flere allmenninger å ta av. Aall, Lafferty og Bjørnæs (1998) peker på at lovverket på miljøområdet og miljøvernforvaltningen i stor grad er rettet inn mot håndtering av miljøproblemer som er avgrenset lokalt. Fokus er på industriutslipp til det lokale vassdraget, utslipp fra privatbiler som bidrar til redusert luftkvalitet i byer og tettsteder og vern av naturområder for å sikre lokalbefolkningen gode vilkår for friluftsliv. Ved overgang til et globalt perspektiv legges større vekt på utslipp som ikke nødvendigvis fører til lokale miljøproblemer (for eksempel drivhusgasser) og vern av arealer ut fra en overordnet målsetning om bevaring av biologisk mangfold. Høyer peker på det tredje skillet som forskjellen mellom kort og lang tilbakekopling. Inngrep i de naturlige økosystemene vil alltid medføre ringvirkninger til andre deler av systemet. I økosystemlæren er det vanlig å operere med begrepene tilbakekoblingssløyfer eller tilbakekoblingsmekanismer. Det er en slags årsaks-/virkningskjede knyttet til inngrep i økosystem. Skillet mellom korte og lange tilbakekoblingssløyfer gjelder både i rom og tid. Den romlige dimensjonen innebærer at tilbakekoblingssløyfene er blitt lengre. Dette er i tråd 5 I et lengre perspektiv er det imidlertid klart at oljen tross alt er en begrenset ressurs. 8

9 Bakgrunn med utviklingen fra lokale til globale resipienter. De griper inn i og omfatter større deler av de globale økosystemene. Tilsvarende kan det også ta lang tid før påvirkningene gir seg utslag i økosystemene. Utslippene av klimagassen CO 2 er et eksempel på dette. Selv om vi kraftig reduserer utslippene i dag, vil klimaendringen fortsette i mange år på grunn av utslipp som ligger langt tilbake i tid. Høyer mener også at det er grunnlag for å snakke om en dimensjon som går på spørsmålet om tydelighet. Vi har hatt en utvikling fra tydelige til mer utydelige tilbakekoblinger. Årsaks-/virkningskjedene er ikke lenger like klare. Virkningene - for eksempel skogsdøden - kan være tydelige nok, men årsakene er utydelige. Det kan være et samvirke av flere årsaker, noen naturlige, noen menneskeskapte. Aall, Lafferty og Bjørnæs (1998) omtaler dette som en overgang fra klare årsaker til diffuse årsaker. Tidligere var miljøinteressen rette mot få, større og lett avgrensbare punktkilder. Det enkelte punkt kan være i form av et industrianlegg, en industripipe eller enden av et avløpsrør. Diffuse kilder er derimot mange, små, spredde og vanskelig avgrensbare. Hver er liten, tilsynelatende uten betydning. Et typisk eksempel på denne problematikken er transportsektoren. Å finne effektive løsninger på diffuse kilder stiller oss overfor andre utfordringer enn tekniske løsninger på tradisjonelle punktkildeproblemer. Vi må utforme helt andre virkemidler og rette oppmerksomheten mot andre deler av samfunnet. De tradisjonelle punktkildeproblemene oppstår hovedsakelig i tilknytning til produksjon, mens problemer knyttet til forbruket av produktene hører inn under de diffuse kilders problematikk. Miljøproblemene er med andre ord flyttet fra produksjonsstedene til produktene og dermed til forbruk av produktene. Et eksempel på denne utviklingen er utslipp av hydrokarboner fra ulike virksomheter og aktiviteter i Vest-Europa. Kun 3 prosent av utslippene kommer fra raffineriene der hydrokarbonene produseres. De resterende 97 prosentene kommer ut via produktene (maling, rengjøringsmiddel, lim, mm.) (Bank 1994). Denne dimensjonen beskriver en økt fokusering på miljøproblemer forårsaket av økningen i det private forbruket. Diskusjonen om en bærekraftig utvikling er i vår del av verden rettet mot den kraftige veksten i det private forbruket, og de motsetninger som ligger mellom en slik vekst og en bærekraftig utvikling. Dette kommer klart til uttrykk blant annet gjennom St.meld. nr. 58 ( ) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - dugnad for fremtida. Det sjette og siste skillet kan settes mellom industriens og husholdningens miljøproblemer. For tjue år siden var man i tråd med fokus på punktkilder, produksjon og korte og klare årsakssammenhenger mest opptatt av industriens miljøproblemer. I dag ruller produkter ut av fabrikkportene, miljøvennlig produsert, men medfører negative konsekvenser for natur og miljø gjennom bruken av produktene. I stadig større grad er denne bruken knyttet til husholdningene gjennom økt forbruk. Dette er en utvikling som har fått Høyer til å omtale den moderne husholdningen som en "middels stor kjemikaliebedrift" (Høyer 1993). Samtidig er det med utgangspunkt i den svært kraftige veksten i privatbilismen grunnlag for å omtale den samme husholdningen som en middels stor transportbedrift. Dette innebærer at det er i forbruksstrukturen knyttet til husholdningene vi finner og vil finne mange av fremtidens miljøproblemer. Eller for å sette det på spissen: miljøproblemene har forlatt industrien og flyttet inn i husene til folk. 1.2 Fra bærekraftig utvikling til bærekraftig forbruk av energi og transport Fra et overordnet begrep om bærekraftig utvikling skal jeg nå gjennomføre en avgrensning i fire ledd for å komme frem til de to forbrukskomponentene som skal studeres i

10 SusHomes Bakgrunn, relevante prosjekter og viktige perspektiver SusHomes. Avgrensingene fungerer som en begrunnelse for hvorfor det nettopp er helt sentralt å studere (i) energiforbruk til oppvarming og drift av boliger og (ii) transport. 6 Avgrensning nr. 1: Bærekraftig produksjon og forbruk den viktigste årsaken til den stadig forverringen av det globale miljøet er det ikke-bærekraftige forbruksog produksjonsmønsteret, spesielt i industrilandene, som gir grunn til alvorlige bekymring, økt fattigdom og større skjevheter (Agenda 21, kapittel 4.8). En av anbefalingene fra Vår felles fremtid var at det skulle holdes en konferanse for å gjennomføre oppfordringen om å utarbeide en universell erklæring og konvensjon om miljøvern og bærekraftig utvikling. Konferansen (UNCED 7 ) skulle utforme strategier og metoder for å stoppe og snu effektene av økologisk forringelse gjennom økte nasjonale og internasjonale tiltak for å fremme bærekraftig og sunn utvikling i alle land (Mugaas 1997:24 8 ). Konferansen ble gjennomført i Rio de Janeiro i 1992 og ble det største internasjonale statsledermøtet noensinne (Mugaas 1997:30). Det ble undertegnet fem forskjellige dokumenter i Rio, hvorav Agenda 21 var det ene. 9 Agenda 21 er hoveddokumentet fra UNCED. Det gir problembeskrivelser og løsningsforslag for å gjøre utvikling sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig. Agendaen inneholder 40 kapitler som spenner over et vidt spekter av problemstillinger. I kapittel 4 som heter Implementering og kan sees på som en form for handlingsplan understrekes altså betydningen av bærekraftig produksjon og forbruk. Tilretteleggingen for bærekraftig produksjon og forbruk er således en svært viktig del av strategien for å realisere en bærekraftig utvikling. Produksjon og forbruk er imidlertid ikke det eneste elementet i bærekraftig utvikling. Andre elementer som handel og miljø, fattigdomsbekjempelse og befolkningsutvikling er også sentrale, men ligger utenfor arbeidet i dette prosjektet. Det var ikke bare dokumenter som ble undertegnet i Rio. Det ble også etablert en rekke komiteer og konferanser. En av disse var Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD). Den første ordinære sesjonen i CSD fant sted nøyaktig ett år etter at Rio-konferansen var avsluttet. Her tilbød Norge seg å være vertskap for et møte om bærekraftig forbruk, som et første skritt for å følge opp anbefalingene i Agenda 21. Etter hvert skulle det vise seg at Norge har opptrådt som vertskap for fem av så langt seks internasjonale møter om dette temaet, der særlig de to første konferansene Oslo I 10 og Oslo II 11 - har vært avgjørende (Aall, Lafferty og Bjørnæs 1998:133). Vekten i kapittel 4 av Agenda 21 legges hovedsakelig på forbruk. Dette kommer da også til uttrykk i Oslo I. Det var bærekraftig forbruk som var temaet her. I konferanserapporten har man også kommet med et forslag til en arbeidsdefinisjon for bærekraftig forbruk (Miljøverndepartementet 1994:10): Bærekraftig forbruk er å sørge for tjenester og produkter som dekker grunnleggende behov og bedrer livskvaliteten, samtidig som det reduserer bruken av naturressurser og giftige stoffer samt utslippene av avfall og forurensningsstoffer 6 Det kan være aktuelt å inkludere mat som en tredje forbukskomponent. Mer om dette i kapitttel United Nations Conference on Environment and Development (Den internasjonale miljøkonferansen i Rio 1992). 8 Sitert fra GA res. 44/ De fire andre var Rio-erklæringen om miljø og utvikling, Skogsprinsippene, Konvensjonen om biologisk mangfold og Klimakonvensjonen. De to førstnevnte pluss Agenda 21 var direkte produkter av UNCED-prosessen, mens de to sistnevnte konvensjonene var forhandlet parallelt og ble oversendt for undertegning (Mugaas 1997:31). 10 The Soria Moria Symposium on Sustainable Consumption, januar 1994 (Miljøverndepartementet 1994). 11 Oslo Roundtable on Sustainable Production and Consumption, februar 1995 (Miljøverndepartementet 1995). 10

11 Bakgrunn gjennom hele tjenesten eller produktets levetid, uten å sette kommende generasjoners behov i fare. Det understrekes imidlertid sterkt i rapporten at bærekraftig forbruk ikke kan forstås eller behandles isolert fra de andre trinnene i produkter og tjenesters livsløp. I rapporten fra Oslo II snakker man da også om bærekraftig produksjon og forbruk, ikke bærekraftig forbruk alene. I de påfølgende internasjonale konferansene etter Oslo II er søkelyset rettet mot både produksjon og forbruk. Avgrensning nr. 2: Økt fokus på forbruk Ours is a consumer society (Zygmunt Bauman 1998b:23). Under den foregående avgrensingen viste jeg at produksjon og forbruk er et sentralt element i en bærekraftig utvikling, og at de to prosessene må sees i sammenheng. Det er imidlertid ingen ting i veien for at man i en konkret analyse kan fokusere på det ene eller andre aspektet, det vil si produksjon eller forbruk. Det kommer blant annet an på hva som er formålet med studien. En ingeniør vil sannsynligvis konsentrere seg om produksjonsfasen, enten det handler om å effektivisere selve produksjonsprosessen eller utvikle produkter med lavere energiforbruk og mindre skadelige virkninger for natur og miljø. En (miljø)sosiolog vil trolig heller se nærmere på hvilke faktorer som påvirker vårt forbruk, og analysere det i et bærekraftperspektiv. Men valg av studieobjekt og problemstilling handler også om hva man mener er den mest sentrale tilnærmingen for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk spesielt og en bærekraftig utvikling generelt. I dette prosjektet skal jeg avgrense meg til å fokusere på forbruk. Det er to grunner til denne avgrensningen. For det første henger det sammen med det jeg tidligere har omtalt som miljøproblemenes endrete karakter. Miljøproblemene er nå i større grad knyttet til bruken av produktene enn det å produsere dem. Bilkjøring kan tjene som et godt eksempel. Ser vi på hele livsløpet 12 til en bil, går rundt 90% av den samlete energibruken med under bruk, det vil si til å kjøre bilen. Liknende eksempler kan man finne for en rekke andre forbruksprodukter. Det er under bruk de vesentligste miljøkonsekvensene fremkommer. Det er ikke dermed slik at produksjonsprosessen er uvesentlig. Det finnes fremdeles en rekke alvorlige miljøproblemer knyttet til industriens produksjonsprosesser. Det er snarere slik at tyngdepunktet av miljøkonsekvensene er forskjøvet fra produksjon til forbruk. For det andre hevder Bauman (1998a) at dagens moderne samfunn først og fremst er et forbrukersamfunn, i motsetning til det produsentsamfunnet vi hadde i det moderne samfunnets grunnleggende, industrielle fase. Bauman overdriver ikke forskjellene mellom de to stadiene, men peker på at forskjellen mellom de to modernitetsstadiene ligger bare i vektlegging og prioriteringer men denne vektforskyvningen gjør enorm forskjell for praktisk talt alle aspekter av samfunnet, kulturen og det enkelte liv. Det er altså forbruket som i dag er den drivende kraft, og det er her innsatsen må settes inn for å komme inn på et bærekraftig spor. 12 Med livsløpet mener jeg her all energi som går med til å utvinne råmateriale som bilen er laget av, produsere bilen, bruk og håndtering av bilen etter at den kasseres og ikke minst transport i alle ledd.

12 SusHomes Bakgrunn, relevante prosjekter og viktige perspektiver Avgrensning nr. 3: Det private forbruket er mest problematisk Mest avgjerande for miljøverknadene og ressursforbruket, er likevel det private forbruket, ettersom dette står for 70 prosent av det samla forbruket målt i pengeverdi, og truleg næreare 90 prosent av dei negative miljøverknadene i dag (Jon Hille (1995b:64)). Det er vanlig å gjøre et hovedskille mellom offentlig og privat forbruk. Den danske sosiologen Jørg Gaugler (1991) knytter det offentlige forbruket til velferdssamfunnet, mens det private forbruket identifiseres med forbrukersamfunnet. Offentlig og privat forbruk kan imidlertid ikke betraktes helt uavhengig av hverandre. På samme måte som produksjon og forbruk er tett koblet, er også det private og det offentlige forbruket nært forbundet med hverandre. Bygging av veier er et eksempel på denne relasjonen. Veien er i seg selv et resultat av det offentliges oppbygging av et transportinfrastrukturnett, og således et offentlig forbruk. Det offentlige forbruket kan dermed betraktes som en nødvendig forutsetning for mye av det private forbruket. Skjønt hva som påvirker og hva som blir påvirket, kan være et åpent spørsmål. Kjører vi stadig mer bil fordi det hele tiden bygges nye veier, eller bygger det offentlige nye veier fordi vi hele tiden kjører mer? Ser vi et øyeblikk bort fra denne interaksjonseffekten er det imidlertid slik at det går med relativt sett lite energi til å bygge og vedlikeholde en vei, sammenliknet med det bilene bruker når de kjører på den. Som vist i sitatet ovenfor, har Jon Hille med utgangspunkt i norsk statistikk beregnet hvordan det norske innenlandske forbruket fordeler seg mellom offentlig og privat forbruk, samt hvordan det private forbruket fordeler seg mellom ulike forbrukskategorier. 13 Beregningen viser altså at det private forbruket står for 70 prosent av det samlete forbruket, målt i pengeverdi, og trolig nærmere 90 prosent av de negative miljøkonsekvensene. I tabell 1.1 vises norsk forbruk fordelt etter vare-/tjenestekategori. Tabell 1.1 Norsk forbruk fordelt etter vare-/tjenestekategori. Alle tall i prosent. (Kilde: Hille 1995b:66) Vare-/tjenestekategori Del av samlet kroneforbruk 1991/93 (1) Del av samlet energiforbruk (2) Energi ( lys og brensel ) 3,7 27,5 Transport 11,0 25,0 Matvarer og nytelsesmidler 15,0 17,5 Offentlig forbruk 31,0 12,0 Bolig (3) 11,8 4,5 Fritidsvarer og tjenester (4) 6,9 4,5 Møbler og husholdningsvarer 5,1 3,0 Andre varer og tjenester (5) 7,2 2,5 Klær og sko 4,5 2,5 Helsepleie 3,8 1,0 (1) Gjennomsnitt av tall fra Nasjonalreknskapen (1992) og tall fra Forbruksundersøkelsen (2) Tallene bygger på Hille (1995a). Energiforbruket betyr her den energien som går med til å få frem varer og tjenester som blir brukt i Norge. Det vil si at energi som blir brukt her i landet til varer som eksporteres, ikke er med i summen. Derimot er energi som blir brukt i utlandet for å produsere mat eller biler som vi 13 Hva med næringslivets forbruk? Hille har inkludert dette forbruket som indirekte poster. Det vil si at det forbruket som går med i bedrifter til å produsere og transportere et produkt eller en tjeneste er lagt til. 12

13 Bakgrunn importerer, regnet med i vårt forbruk. Data baserer seg altså på såkalte livsløpsdata, det vil si energiforbruk fra råvare til avfall. (3) Energibruken til bolig gjelder det som går med til å bygge og vedlikeholde boligen, mens energibruk i boligen (lys, oppvarming, el-apparater etc.) figurerer som energi i tabellen. (4) Omfatter bl.a. sportsutstyr, elektronikk, leker, trykksaker, utdanning og underholdningstjenester. (5) Omfatter bl.a. hotell- og restaurantavgifter, hår- og hudpleie, toalettsaker, smykker og reiseeffekter. Selskapsreiser, som ellers inngår i denne kategorien, er slått sammen med transport i tabellen. Avgrensning nr. 4: Energi og transport Veksten i forbruksutgiftene har vesentlig funnet sted på områder som er knyttet til husholdningene. I gjennomsnitt bruker hver nordmann vel fem ganger så mye til boligformål og åtte og en halv gang så mye til transportformål som i 1958, heter det i Forbruksundersøkelsen fra (SSB 1996). Og i Forbruksundersøkelsen fra 1999 kan vi lese det: (Bolig er den største utgiften (SSB 1999c)). Jeg skal her gjøre min fjerde avgrensing. Det innebærer en avgrensing fra hele det private forbruket til de to forbrukskategoriene: 14 (i) energibruk til oppvarming og drift av boligen, og (ii) transport. Både Hille og andre kilder fremhever disse to forbruskategoriene som særlig problematiske (Hille 1995b, SIFO 2000b, Lorek og Spangenberg 2001). 14 Se fotnote 6, s.7.

14

15 2 RELEVANTE PROSJEKTER Her følger en kort oversikt over relevante avsluttede, pågående eller påtenkte prosjekter. Kriteriene for hva som er et relevant prosjekt er som følger: Gir opplysninger om norske husholdningers forbruk av energi til oppvarming og drift av bolig og transport Gir opplysninger om hvilke påvirkningsfaktorer som innvirker på størrelsen og sammensetningen av husholdningers forbruk av energi til oppvarming og drift av bolig og transport Gir underlagsdata for beregning av miljøkonsekvenser av husholdningers forbruk av energi til oppvarming og drift av bolig og transport 2.1 Statistisk sentralbyrå (SSB) Forbruksundersøkelsen (SSB 2001) 15 Hovedformålet med undersøkelsen er å gi en detaljert oversikt over private husholdningers forbruk som grunnlag for en eventuell ajourføring av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen. Det blir videre tatt sikte på å kartlegge forbruket i forskjellige grupper av husholdninger. Forbruksundersøkelsen har siden 1974 vært gjennomført årlig uten store innholdsmessige endringer. Før 1974 ble det gjennomført landsomfattende forbruksundersøkelser i 1958, 1967 og 1973 Datakildene er de årlige representative utvalgsundersøkelsene og tilkoblede opplysninger fra inntektsregisteret og utdanningsregisteret. Undersøkelsen er basert på besøksintervjuer og føring av utgiftshefter i et representativt utvalg husholdninger. Det trekkes personer fra 0 til 79 år, husholdningene disse personene tilhører danner utvalget. Personer bosatt i felleshusholdninger som sykehus, pensjonat o. l. er ikke tatt med. Besøksintervju ved bruk av PC-basert spørreskjema CAPI (Computer Assisted Personal Interview) og føringshefter for private forbruksutgifter i en 14-dagersperiode. Gjennomsnittlig tid for hver husholdning er 360 minutter fordelt på 150 minutter intervju og 210 minutter til hefteføring. Til sammen blir det timer eller ca. 880 dagsverk. Definisjon av de viktigste begrepene, kjennemerkene og grupperinger Forbruksutgift i alt omfatter husholdningens utbetalinger i regnskapsperioden (omregnet til tall for hele året). En del utgifter som f.eks. utgift til bolig, kjøp av varige forbruksvarer (bil, elektriske husholdningsmaskiner o.l. ), utgifter til kostbare klesartikler, selskapsreiser etc. er registrert ved intervju. For varige forbruksvarer utgjør forbruksutgiften differansen mellom utgift ved kjøp og "inntekt" ved eventuelt salg (innbytte). Av den grunn vil det i enkelte tabeller kunne framkomme negative tall på f.eks. varegruppen "kjøp av transportmidler". I forbruksutgift i alt inngår ikke utgifter til direkte skatter, trygdepremie, gitte gaver, realinvesteringer (for eksempel kjøp av bolig og utgifter til bygging og påbygging av bolig), og kontraktmessig 15 Beskrivelsen av forbruksundersøkelsen er hentet fra 15

16 SusHomes Bakgrunn, relevante prosjekter og viktige perspektiver sparing ( f.eks. pensjonsinnskott, avdrag på lån, livsforsikring mv.). I tillegg til utbetalingene omfatter forbruksutgift i alt verdien av forbruket av egenproduserte varer og mottatte gaver. Egenproduserte varer er verdsatt etter produsentpris og mottatte gaver etter detaljpris. Inntekt. Opplysningene er hentet fra ligningsregistrene og selvangivelsesregisteret. Inntekt er beregnet som pensjonsgivende inntekt - utlignet skatt + fradrag i skatt. Fra 1996 er inntekten, og fra 1998 er utdanning hentet fra inntektsregisteret. Utgifter til bolig, lys og brensel omfatter både boligutgifter og utgifter til fritidshus. For husholdninger med egen prosentliknet bolig omfatter boutgiftene renter på lån til boligen, reparasjoner og vedlikehold, forsikring, vannavgift og forskjellige andre avgifter. For regnskapsliknet bolig omfatter boligutgiftene stipulert årlig husleie ifølge siste skattelikning. For husholdninger med leid bolig utgjør boligutgiftene husleie og renter på lån til boliginnskott. Verdien av fri bolig er satt til liknet beløp ved siste skattelikning. Utgifter til fritidshus omfatter eventuelle renter på lån, forsikring og avgifter. For husholdninger som har leid fritidshus, er denne utgiften tatt med. Utgifter til vedlikehold omfatter både kjøp av varer, lønningsutgifter og andre utgifter i forbindelse med vedlikehold av egen bolig, leid bolig og fritidshus. Eie av varige goder omfatter husholdninger som eier varen, men ikke husholdninger som bare disponerer varene. Husholdning. Til en husholdning regnes alle som er fast bosatt i samme bolig og som spiser minst ett måltid sammen daglig. Personer som er fast bosatt i boligen, men som er midlertidig fraværende f.eks. på grunn av skolegang, ferie, sykehusopphold, militærtjeneste e.l. regnes med. Hovedinntektstaker. Den person som inntektsmessig bidrar mest til husholdningens underhold. Alder. En persons alder er lik differansen mellom årstallet husholdningen deltar og personens fødselsår. Husholdningstype. "Par" omfatter både gifte og ikke-gifte samboende par. Inndeling av par i aldersgrupper baseres på alderen til den eldste. Med "barn" menes ugifte personer som bor sammen med en eller begge foreldre/foresatte. Gruppene "par uten barn", "par med barn" og "mor eller far med barn" omfatter ikke andre personer enn dem som er nevnt. Sosioøkonomisk status. 16 Grupperingen skiller mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Yrkesaktive er personer som på intervjutidspunktet hadde en vanlig arbeidstid på minst 10 timer per uke. De grupperes på grunnlag av 3-sifrede yrkeskoder. De yrkesaktive deles i ansatte og selvstendige, med unntak av gruppen "gårdbrukere og fiskere" der også fiskere som er ansatt inngår. Yrkene for ansatte er delt i arbeider- og funksjonæryrker. De er videre klassifisert etter utdanningsnivå og om yrket er preget av ledelsesoppgaver. Ufaglærte arbeidere omfatter arbeidsyrker i laveste utdanningsgruppe uten ledelsesoppgaver. Faglærte arbeidere omfatter de andre arbeideryrker. Funksjonærer på høyere nivå omfatter funksjonæryrker i høyeste utdanningsgruppe, og funksjonærer i nest høyeste utdanningsgruppe med ledelsesoppgaver. Gruppen "Funksjonærer på høyere nivå" omfatter også de såkalte frie yrker. Dette er selvstendige i yrker som er plassert i høyeste utdanningsgruppe. Selvstendige uten frie yrker deles i "gårdbrukere og fiskere" og "andre selvstendige". Ikkeyrkesaktive omfatter personer som mottok alders-, uføre-, etterlattepensjon eller stønader til ugift mor, skoleelever og studenter, personer som var inne til 1. gangs militærtjeneste eller sivilarbeidertjeneste, arbeidsledige, samt personer som ikke tilhørte noen av de nevnte kategoriene og som oppgav arbeid i egen husholdning som hovedbeskjeftigelse. 16 Inndelingen er beskrevet i detalj i "Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status" (SNS nr. 5). 16

17 Relevante prosjekter De enkelte landsdelene omfatter følgende fylker: Østlandet: Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark Bostedsstrøk. Inndelingen bygger på Statistisk sentralbyrås "Standard for kommuneklassifisering" 1985 (SNS nr. 4). Utgangspunktet for inndelingen er klassifiseringskoder for bosettingstetthet. Følgende inndeling er benyttet: Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygde strøk utenom Oslo, Bergen, Trondheim omfatter kommuner utenom Oslo, Bergen og Trondheim hvor 50 prosent eller mer av befolkningen bor i tettbygde strøk. Spredtbygde strøk omfatter kommuner hvor mindre enn 50 prosent av befolkningen bor i tettbygde strøk. Som tettbygde strøk regnes områder med minst 200 bosatt pr. 1. november 1980 og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Utgiftsgruppering. Den mest detaljerte grupperingen i publikasjonen inneholder 470 vareog tjenestegrupper. Disse gruppene er summert til forskjellige nivåer - til 150, 37 og til 9 vareog tjenestegrupper. Data fra siste forbruksundersøkelse (Forbruksundersøkelsen 1999) I tabell 2.1 er vist utgiftene per husholdning fra forbruksundersøkelsen Relevans for SusHomes Forbruksundersøkelsene gir de beste data omkring norske husholdningers forbruk. Den er landsomfattende, den er representativ, den er autorativ (SSB har høy troverdighet) og den gjennomføres årlig. Den gir dessuten indikasjon på en del viktige sosioøkonomiske og demografiske forhold som påvirker husholdningens forbruksmønster og -volum. Således vil Forbruksundersøkelsen være et viktig referansepunkt for SusHomes. Det vil være vanskelig å argumentere med endringer i norske husholdningers forbruk gjennom SusHomes som ikke også kan gjenfinnes i en eller annen form i Forbruksundersøkelsen. Likevel er det viktig å være klar over en del forskjeller mellom SusHomes og Forbruksundersøkelsen. For det første skal SusHomes rette seg mot utviklingen i tre norske byer og tettsteder (Førde, Stavanger og Stor-Oslo). Det representative i forhold til utviklingen i Norge er dermed ikke det primære. Vårt fokus er på utviklingen i små norske tettsteder (representert ved Førde), i mellomstore byer (representert ved Stavanger) og i store byregioner (representert ved Stor-Oslo). Materialet fra SusHomes kan således anvendes i en større teoretisk sammenheng som også går ut over utviklingen i Norge. For det andre er målsetningen med SusHomes også å fokusere på muligheter for endring. Det er altså ikke bare et mål å overvåke husholdningens forbruksmønster og volum. Vi skal i tillegg øke kunnskapene om

18 SusHomes Bakgrunn, relevante prosjekter og viktige perspektiver hva som kan bidra til å endre. Med andre ord utprøve og evaluere tiltak som kan bringe utviklingen i en mer bærekraftig retning. Tabell 2.1 Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe Prosent (Prosentandelene er basert på løpende priser) Forbruksutgift i alt 100,0 100,0 100,0 100,0 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 12,6 12,2 11,9 11,7 Alkoholdrikker og tobakk 2,6 2,5 2,7 3,1 Klær og skotøy 6,0 5,7 5,9 5,9 Bolig, lys og brensel 27,6 26,8 26,4 24,8 Møbler og husholdningsartikler 6,7 6,7 6,1 6,2 Helsepleie 2,7 2,0 2,4 3,1 Transport 17,0 19,6 20,8 19,0 Post- og teletjenester 1,9 1,8 1,8 2,5 Kultur og fritid 11,7 11,4 11,7 12,3 Utdanning 1,3 1,1 0,8 1,1 Restaurant- og hotelltjenester 3,6 4,0 4,0 4,1 Andre varer og tjenester 6,3 6,0 5,7 6,2 Tallet på husholdninger Personer per husholdning 2,25 2,26 2,17 2,13 Og dermed er vi over på det tredje punktet. Forbruksundersøkelsen måler forbruket i kroner. I SusHomes er det miljøkonsekvensene av dette kroneforbruket som det skal gås nærmere etter i sømmene. Dette er en vesentlig forskjell fordi det er slett ikke slik at det en husholdning bruker mest penger på, er det som har de største negative konsekvensene for energibruk og miljø. Forbruksundersøkelsen gir altså lite data som vi kan bruke direkte i SusHomes. Derimot vil den fungere som et referansepunkt og et sammenlikningsmateriale Boforholdsundersøkelsen (SSB 1998) Boforholdsundersøkelsen 1995 har som formål å belyse boforholdene i Norge og deres utvikling. 17 Dette omfatter boligene, bokostnadene og bomiljøet. Samtidig gir undersøkelsen opplysninger om husholdningene som bor i boligene. Dataene fra undersøkelsen gir 17 Undersøkelsen fra 1995 er den femte fra Statistisk sentralbyrå. Boforholdsundersøkelser av om lag samme type har tidligere vært gjennomført i årene 1967, 1973, 1981 og

19 Relevante prosjekter grunnlag for å analysere forskjeller i boforhold innen befolkningen. Etter 1995 har det ikke vært gjennomført egne Boforholdsundersøkelser. Temaene er tatt inn i Levekårsundersøkelsene (se under) Levekårsundersøkelsen Det er to hovedformål levekårsundersøkelsen tar sikte på å tilfredsstille. Den skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved levekår i sin helhet og fordelingen av levekårene i befolkningen. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å belyse utviklingen i befolkningens levekår, ikke bare utviklingen i levekårenes nivå, men også i fordelingen av levekår. Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold. I tillegg blir det på oppdrag utenfra gjennomført levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper: stønadsmottakere, barn, ungdom, arbeidsløse, enslige forsørgere og innvandrere. Fra og med 1996 gjennomføres Levekårsundersøkelsen årlig med varierende tema. Boforhold (de tidligere Boforholdsundersøkelsene inngår nå her), fritidsaktiviteter og vold var tema i 1997 og vil bli tema i 2001 og deretter hvert tredje år. De fleste tall publiseres på landsnivå, men det gis tall for landsdeler og bostedsstrøk. Relevans for SusHomes På samme måte som for Forbruksundersøkelsen gir Levekårsundersøkelsen data som kan fungere som et referanse- og sammenlikningsgrunnlag. Det er særlig forhold knyttet til husholdningenes boligpreferanser, boforhold, hustype og fritidsaktiviteter som er av spesiell interesse. Likeledes er det interessant at Levekårsundersøkelsen gir indikasjoner på hvordan disse forholdene varierer med ulike sosioøkonomiske, sosiodemografiske og fysiskstrukturelle bakgrunnsforhold NOS Energistatistikk (SSB 1999a) NOS Energistatistikk 1998 inneholder tall for total energibruk i form av energivare- og energibalanser, energiregnskap og hovedtall for elektrisitet, råolje, naturgass, petroleumsprodukt, kull og koks. Publikasjonen inneholder et utvalg av den energistatistikken som er tilgjengelig. Mange av tallene er offentliggjort i andre publikasjoner som SSB har gitt ut (bl.a. Ukens statistikk, NOS Olje- og gassvirksomhet, NOS Elektrisitetsstatistikk etc.). Energistatistikken inneholder et eget kapittel om energibruk i hushold. Statistikken bygger på data fra Forbruksundersøkelsen for og tilleggsundersøkelser om energi og oppvarmingsutstyr for de samme årene. 18 Data fra undersøkelsen finnes på

20 SusHomes Bakgrunn, relevante prosjekter og viktige perspektiver Folke- og boligtellingen 2001 Det skal gjennomføres en ny folke- og boligtelling over hele landet 3.november i Denne undersøkelsen vil gi svært mye verdifull informasjon om hvordan vi bor og lever i Norge i dag. Statistikken skal etter planen frigis i løpet av Energibruk til stasjonære og mobile formål per husholdning 1993, 1994 og 1995 (SSB 1999b) I denne rapporten tas det utgangspunkt i den kjensgjerning at forbruk av energi i husholdningene utgjør en vesentlig andel av det totale energiforbruket i Norge. Basert på undersøkelser av husholdningenes energiforbruk, beregnes det i rapporten for det første hvor mye energi den enkelte husholdning bruker. Det gjelder både energi til stasjonære (energi til boligformål) og mobile formål (energi til transport). Deretter analyseres i rapporten hvilke forhold som har betydning for dette forbruket. Resultatene fra undersøkelsen er basert på data for den enkelte husholdning fra Forbruksundersøkelsen. For årene ble det stilt tilleggsspørsmål til de årlige forbruksundersøkelsene om bruk av energi til stasjonære og mobile formål (henholdsvis bolig og biler), samt om oppvarmingsutstyr for å gi bedre grunnlag for statistikk og analyser av energiforbruket. I NOS Energistatistikk publiseres tall for husholdningers energiforbruk, både totalt og fordelt på ulike energivarer som for eksempel elektrisitet, ved og bensin. Disse tallene er hentet fra energiregnskapet og gjelder hele husholdningssektoren samlet. Husholdningene er imidlertid en lite ensartet gruppe, og det er stor variasjon i energiforbruket for ulike husholdninger. Formålet med denne rapporten er å presentere tall for gjennomsnittlig energiforbruk for ulike husholdningsgrupper, der husholdningene grupperes etter om de har høy eller lav inntekt osv. Det fokuseres både på forskjeller i energiforbruket mellom ulike husholdningsgrupper og på endringer i energiforbruket fra 1993 til 1995 for de samme husholdningsgruppene. 19 Når det gjelder energiforbruk til stasjonære formål i husholdningen (energiforbruk i boligene) er denne beregnet som et gjennomsnitt for alle husholdninger og dessuten hvordan energiforbruket varierer mellom ulike husholdningsgrupper (oppvarmingsutstyr, husholdningsstørrelse, inntektsgruppe, hustype, husets størrelse, region og husets byggeår). Husholdningens energiforbruk til mobile formål (Forbrukstallene inkluder privat kjøring med egen bil og tjenestebil. Yrkeskjøring med egen bil eller tjenestebil er ikke inkludert, mens kjøring til og fra jobb er tatt med) er beregnet som et gjennomsnitt for alle husholdninger og dessuten hvordan det varierer mellom ulike husholdningsgrupper (inntekt, husholdningsstørrelse og region) Noen hovedresultater fra undersøkelsen På grunnlag av dataene fra 1995 er fordelingen av energiforbruket på ulike energikilder beregnet, se figur 2.1. Resultatene viser at forbruk av bensin og diesel utgjorde om lag 28 prosent av totalt energiforbruk i husholdningene i Elektrisitet var den viktigste energikilden i husholdningen, og utgjorde om lag 56 prosent av det totale forbruket. Forbruket 19 Energidata for 1993 fra Forbruksundersøkelsen er rapportert tidligere, se Djupskås og Nesbakken (1995). Resultatene for 1993 i denne rapporten er imidlertid ikke identiske med resultatene i den tidligere rapporten. Årsaken er hovedsakelig at metoden for frafallskorrigering er forbedret. 20