INNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE HVA ER RIO SIDE 2 RIO-KONFERANSEN SIDE 3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING...SIDE 4 HVA ER GRØNN ØKONOMI?...SIDE 5 UTFORDRINGER FOR RIO+20...SIDE 6 BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER...SIDE 11 UNGDOMSDELTAKELSE...SIDE 12 UTDANNING OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING...SIDE 13 SPIRE MENER...SIDE 14 giftpilfrosk PÅ FORSIDEN: Løvetamarin, kjempebeltedyr, havlærskilpadde, giftpilfrosk, tretået dovendyr, anta robusta, araucaria angustifolia og Moraceae Alle plantene og dyrene på forsiden av denne brosjyren hører til i regnskogen i Brasil. Alle sammen står i fare for å forsvinne på grunn av avskogning, krypskyting, introduksjon av arter som ikke hører naturlig til i regnskogen og økt befolkningsvekst. TEKSTER SKREVET AV: Malene Fregil, Mari Gjengedal, Marianne Granum, Jan Thomas Hagen, Øyvind Handberg, Kari-Anne Isaksen, Hanne Margrete Johnsen, Siv Maren Sandnæs, Zlata Turkanovic og Lise Weltzien DESIGN: Jenny Jordahl 1

2 I ÅR ER DET 20 ÅR SIDEN verden møttes i Rio de Janeiro i Brasil til FNs konferanse om miljø og utvikling. Da la man grunnlaget for bærekraftig utvikling. Årets toppmøte har fått navnet Rio+20, og holdes fra 20. til 22. juni. Rio+20 har to hovedtemaer «en grønn økonomi i sammenheng med bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse» og «det institusjonelle rammeverket for bærekraftig utvikling.» I Rio+20 skal politikerne, næringslivet og sivilsamfunnet vurdere hva som har blitt oppnådd gjennom disse 20 årene, og hva som ikke har blitt oppnådd av mål som FN har satt. Målet med Rio+20 er å sikre at verdens regjeringer igjen forplikter seg til bærekraftig utvikling. Menneskene og jordkloden står overfor større problemer nå enn for 20 år siden; klimaendringer, økende befolkningsvekst, stort antall mennesker som lever i fattigdom og stor utnyttelse av jordas naturressurser. Det er nødvendig at verdens ledere, sammen med sivilsamfunnet, handler raskt og setter i gang med tiltak som kan bremse og forbedre den skadelige utviklingen. En bærekraftig utvikling må være grunnlaget for en sikker fremtid! I 1992 møttes forhandlere, statsoverhoder og sivilsamfunn i storbyen Rio de Janeiro for å diskutere bærekraftig utvikling. FN ønsket at verdens regjeringer tenkte annerledes på fremtidig økonomisk utvikling, og at man sammen fant måter å stanse forurensningen av planeten på, og ødeleggelsen av uerstattelige naturressurser. Konferansens offisielle navn var FNs konferanse om miljø og utvikling, mens den fikk det mer tilgjengelige navnet Earth Summit i media og blant folk. Earth Summit avsluttet med underskrivelse av to viktige internasjonale avtaler. Det er FNs klimakonvensjon, som senere la grunnlaget for Kyoto Protokollen og Konvensjonen om Biologisk Mangfold. Klimakonvensjonen og Kyoto Protokollen er de eneste internasjonale avtalene for å begrense skadelig, menneskelig påvirkning på det globale klimaet. Konvensjonen om Biologisk Mangfold sikrer at naturens mangfold blir bevart for fremtiden. På Earth Summit ble verdens regjeringer også enige om Skogprinsippene og Agenda 21 og Rio-deklarasjonen om miljø og utvikling. Riodeklarasjonen inneholder 27 prinsipper for bærekraftig utvikling. Budskapet på konferansen var at en holdningsog adferdsforandring ville være nødvendig for å skape endringer. Budskapet reflekterte kompleksiteten av problemene vi står overfor: at fattigdom så vel som overdrevent forbruk av velstående befolkningsgrupper fører til skadelig belastning på miljøet. Senere har påstanden om at fattigdom skaper miljøødeleggelser blitt tilbakevist av flere forskningsrapporter. anta robusta 2 3

3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING UTTRYKKET STAMMER FRA rapporten Vår felles fremtid skrevet av Verdenskommisjonen for utvikling og miljø. Rapporten forandret måten verden tenkte om miljøspørsmål på fordi den beskrev hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen. En bærekraftig utvikling er «en utvikling som møter behovene til dagens generasjoner, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov.» Det innebærer ikke bare en utvikling som tar hensyn til kommende generasjoner. Den vil også kreve en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker og mellom land. De tre grunnsteinene i bærekraftig utvikling påvirker hverandre positivt og negativt, og er avhengige av hverandre. Målet er å finne en balanse mellom sosial utvikling, økonomi og miljø. Tap av for eksempel biologisk mangfold og for høy utnytting av naturressurser har konsekvenser for klima, mat, helse og hvor folk bor. Alt dette er koblet til lokal og global økonomi. Asia storproduserer varer som klær, elektroniske artikler og leketøy som vi kjøper i Norge for en billig pris. Produksjonen av varer i Kina har, ifølge FN, ført til forurensning som årlig tar livet av én million kinesere. Oljen som Norge har tjent seg rik på, har bidratt og bidrar til klimaendringene. Det er de fattigste i land i Sør som lider mest på grunn av endrede værforhold. Dagens sosiale og miljømessige utfordringer stammer fra et ensidig fokus på å oppnå økonomisk vekst. Lettere sagt så handler bærekraftig utvikling om hvordan vi mennesker velger å leve våre liv, basert på en bevissthet om at alt vi gjør har en konsekvens for de 7 milliardene av oss som eksisterer i dag og for de milliardene som vil komme etter oss i lang tid fremover. Derfor er det helt nødvendig å kreve at kortsiktig økonomisk tenkning viker plassen for langsiktig planlegging for skape en balanse; en utvikling som tar hensyn til mennesker og miljøet. HVA I ALL VERDEN ER GRØNN ØKONOMI? ØKONOMIEN VI HAR I DAG regnes av mange for å være i fargen brun. Dette er en økonomi som fokuserer på å utnytte ressursene våre maksimalt for å drive en økonomisk vekst stadig videre. Den tar ikke hensyn til fordelingen av ressursene, både mellom folk som lever i dag og folkene som vil leve her etter oss. Grønn økonomi er på mange måter motstykket av dette. FN sin foreløpige (og tunge) definisjon lyder: «et system av økonomiske aktiviteter rundt produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester som i det lange løp resulterer i forbedret menneskelig velvære, uten at framtidige generasjoner blir utsatt for nevneverdig miljøfare eller økologisk knapphet.» I en grønn økonomi står naturen i sentrum. Det er den som skaper mulighetene våre og den som legger begrensinger for oss. Når så rammene er satt vil en grønn økonomi også endre ressursfordelingen, og sammen med bedre sosial inkludering vil flere kunne delta i økonomien og i samfunnet generelt. Flere grønne arbeidsplasser vil virke positivt inn her. Så langt virker grønn økonomi som noe litt diffust og tvetydig. Vi kan se på det som en strategi for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, men det er også noe mer. Vi forstår intensjonen og en del av målene, men ikke helt hvordan de skal oppnås. Dette blir en av utfordringene i Rio. Hva slags midler skal benyttes og hvordan skal grønn økonomi institusjonaliseres? Et spennende forslag er en internasjonal miljødomstol som håndhever miljøavtaler og straffer land, bedrifter og personer som bidrar stort til f.eks. klimaendringene. Dessuten kan vi etter Rio få globale mål for bærekraftig utvikling etter modell fra FNs Tusenårsmål. I stedet for å måle ett lands fremgang i bare kroner og øre, bør man heller i fremtiden måle fremgang etter hvor mange som ikke sulter, har tilgang til rent vann og om produksjonen og forbruket av varer utgjør varig skade på miljøet. Det som uansett er sikkert er at brunt er ut og en strukturendring må til for å sikre en bærekraftig utvikling i framtiden. Hvorfor ikke allerede i juni? tretået dovendyr araucaria angustifolia og moraceae 4 5

4 Energi står i sentrum av nesten enhver utfordring i verden i dag. Nesten halve verdens befolkning er avhengig av ved eller annen biomasse for matlaging og varme. Nesten halvannen milliard er i dag uten elektrisitet. Tilgang til energi er viktig for å skape jobber, opprettholde sikkerhet, øke matproduksjonen og øke folks inntekter. Økt tilgang til energi fører samtidig til økte utslipp av klimagasser fordi energien kommer fra brenning av kull, olje og biomasse. Skal vi løfte millioner av mennesker ut av fattigdom uten å forverre klimaet, må vi satse på fornybar energi som vind, sol, vannkraft, bølgekraft og jordvarme er FNs internasjonale år for bærekraftig energi for alle, og FN har satt seg tre energimål innen 2030; alle skal ha tilgang til moderne energitjenester, øke energisparingen med 40 prosent og 30 prosent av verdens samlede energiforbruk skal komme fra fornybar energi. Fornybar energi er helt nødvendig for å styrke en grønn økonomi, beskytte naturens mangfold og oppnå en utjevning av de sosiale ulikhetene mellom mennesker. Handel mellom land skaper samarbeid og gir mulighet for å produsere der det er mest økonomisk. Det er positivt for begge partene, men bare dersom de er likeverdige handelspartnere. Det er ikke tilfellet i dag. Verdens handel er regulert av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og av handelsavtaler mellom to land. Selv om beslutninger i WTO skal være basert på enighet mellom alle, er ikke forhandlingene rettferdige i virkeligheten. Alt for ofte presser de rike landene de utviklingslandene til å si ja til avtaler som ikke gagner dem, for eksempel ved å true med å slutte å gi bistand eller at de ikke vil gjøre investeringer dersom de ikke sier ja til avtalene. Rike land stenger også utviklingsland ute fra handelen ved å sette høy toll på importvarer fra utviklingsland eller ved å gi økonomisk støtte til egen produksjon av varer. Alt dette gjør det vanskelig for fattige land å eksportere sine produkter. De industrialiserte landene subsidierer fortsatt sine egne bønder med over 1000 milliarder kroner årlig og dumper sin overskuddsproduksjon til priser som utkonkurrerer de fattige bøndene i utviklingsland. Slik blir det billigere å kjøpe italienske tomater på boks i Uganda, enn å kjøpe ugandiske tomater. De nåværende handelsavtalene er derfor ikke bærekraftige, verken i forhold til sosial eller økonomisk utvikling. FN mener at matsikkerhet oppnås når alle mennesker til enhver tid har tilgang på nok, trygg og næringsrik mat til å leve et sunt og aktivt liv. 1 milliard mennesker sulter, og tallet har holdt seg stabilt de siste ti årene. Den totale produksjonen av mat i verden har aldri vært høyere, samtidig som det er flere sultende i dag enn noensinne før. Vi har nok mat i dag til å mette alle som sulter. Sult er dermed et resultat av skjev fordeling av mat, og det er tydelig at de som har minst penger, også er de som sulter. En amerikaner spiser 120 kilo kjøtt i året, mens en inder spiser 5 kilo kjøtt i året. Problemet med kjøttproduksjon er at det går med store mengder korn til å produsere små mengder kjøtt. Hvis hele verden spiste like mye kjøtt som amerikanere ville vi hatt nok korn til bare 2.5 milliarder mennesker. Tar vi utgangspunkt i kornforbruket i India, vil man kunne mette 10 milliarder. I dag er det 7 milliarder mennesker i verden. Hvilken mat vi i den rike delen av verden spiser, spiller derfor en stor rolle. De andre truslene mot matsikkerhet er: tap av avlinger i utviklingsland på grunn av manglende lagringsmuligheter, behandlingsmuligheter og dårlig infrastruktur. Samtidig kaster rike land mye mat. Årlig kastes det tonn mat i Norge. Matsløsing er også et miljømessig problem fordi det skapes klimagasser når mat produseres og når den råtner. Ifølge FN må matproduksjonen økes med 70 prosent for å mette verdens befolkning på 9 milliarder i Denne økningen i matproduksjon kan være langt lavere hvis vi forhindrer avlingstap, matsløsing og endrer den urettferdige fordelingen av verdens ressurser. Naturressurser er grunnlaget for alt liv på jorden og er forekomster i naturen, som vann, vind, mineraler, planter og olje. Tilgang til, og god bevaring av naturressurser er viktig for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Dagens situasjon preges av overforbruk og ujevn fordeling av naturressurser. I dag står vi både i fare for at ikke-fornybare ressurser som fossilt brensel og mineraler tar slutt, og for at forbruket av biologiske ressurser som planter og dyr overskrider det som anses som bærekraftig. Dersom hele verdens befolkning hadde samme forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt tre og en halv jordklode. 6 7

5

6 BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER Vann er essensielt for alt liv, for landbruk og matproduksjon og for industri. Tilgang til rent vann er en menneskerett. Økende etterspørsel etter vann, ørkenspredning og tørke fører til at vannmangel er et stadig voksende problem, mest alvorlig i Afrika og sørøst-asia. 1 av 8 personer i verden mangler tilgang på rent drikkevann, og nesten 40 prosent av alle som opplever vannmangel bor i Afrika sør for Sahara. 1.5 millioner barn under fem år dør årlig av vannrelaterte sykdommer. Det er de aller fattigste som oftest mangler tilgang på vann. Vannmangel fører til at folk, i de fleste tilfeller kvinner og barn, må gå lange avstander for å hente vann. På den lange veien kan man bli utsatt for overgrep og vold. I tillegg går mange barn glipp av muligheten for utdanning fordi de må bruke dagene sine på vannhenting Vannmangel kan føre til konflikter over vannkilder og gjør det enda vanskeligere å takle problemet med vannmangel. Bedre internasjonalt samarbeid er nødvendig for å avverge konflikter og å sørge for at alle kan få tilgang til rent drikkevann. Rio+20 er en mulighet til å fornye forpliktelser, få til bedre samarbeid og komme frem til nye løsninger på problemet. Kun 15 prosent av verdens fiskebestander er ikke overfisket. Dette er et stort økologisk, sosialt og økonomisk problem. Fisk er hovedkilden til protein for mer enn 1 milliard mennesker. Fisk utgjør 15 prosent av verdens totale proteininntak. 540 millioner mennesker i verden er avhengige av å fiske for å tjene nok penger til å overleve. De bor i tusenvis av kystsamfunn over hele verden. 23 millioner mennesker som arbeider med fiskeri lever for under 1 dollar om dagen. Overfiske har store negative konsekvenser. Vi fisker målrettet stadig lengre ned i næringskjeden, på arter som lever på dypt vann hvor vi ikke kjenner de økologiske konsekvensene. Havet er påvirket av klimaendringer, men overfiske utgjør i dag en større trussel for fisken. Spires høstkampanje 2012 retter søkelyset mot rettighetene til småfiskere fordi disse kan stå for et mer bærekraftig fiskeri og ha en nøkkelrolle i fattigdomsbekjempelse. Disse er truet av industrialisert fiskeri, privatisering av ressurser, turisme, klimaendringer og diskriminering av nasjonale myndigheter. I diskursen rundt bærekraftig utvikling har det oppstått flere nye begreper. Begrepene er mange, og kan tolkes på ulike måter og omfatte mye. Dette kan føre til at noen ord og begreper blir misbrukt. Her er noen fallgruver rundt bærekraftig utvikling. GRØNN PROTEKSJONISME LAND HAR ULIK GRAD AV utvikling, forskjellige typer økonomi, produksjon og deltar i ulik grad i internasjonal handel. Med så stor fokus på grønn økonomi i forkant av Rio+20 har utviklingsland uttrykt frykt for at de vil bli holdt utenfor fordi de ikke har mulighet til å oppfylle kravene til miljøvennlig produksjon. Dette kalles grønn proteksjonisme. De har også uttrykt bekymring for at utviklingen av konsepter rundt grønn økonomi kan føre til nye krav for bistand (bistandskondisjonalitet) som gis fra utviklede land. For mange utviklingsland, med en stor fattig befolkning, kommer sosial og økonomisk utvikling først. På Rio+20 må verden bli enig om en grønn økonomi som også er rettferdig. GRØNNVASKING AT NOE ER «GRØNT» har blitt et moteord, og bedrifter er flinke til å promotere varene sine som «grønne» og miljøvennlige. Men hva er egentlig miljøvennlig? Kan et fly eller en bil være grønn? Når et produkt, tjeneste eller selskap blir markedsført og fremstilt mer miljøvennlig enn det egentlig er kalles det grønnvasking. Når Spire sier at Rio må rokke mener vi blant annet at Rio-konferansen må komme fram til løsninger som gjør mer enn å grønnvaske forurensende produksjon og økonomi. INDUSTRIELT LANDBRUK 70 PROSENT AV VERDENS MAT produseres av bønder som driver med tradisjonell, småskala jordbruk. Flertallet av verdens fattige er bønder som er avhengige av jorda for å overleve. I dag er det nok mat i verden til å fø verdens befolkning, men i fremtiden må vi produsere mer for å mette en voksende befolkning. Spørsmålet er om vi skal satse helt på industrielt landbruk som baserer seg på dyrking av én type matplanter, bruk av store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel, overforbruk av vann og bruk av tunge maskiner, eller hjelpe bønder som driver med småskalaproduksjon til å produsere mer mat for seg selv og sine lokalsamfunn på en bærekraftig måte. Mektige krefter ivrer etter større satsning på industrielt jordbruk i fattige land fordi store, multinasjonale selskaper tjener grovt på å selge kunstgjødsel, sprøytemidler og såfrø. En av de store fallgruvene for oss alle, er å lytte til de som vil tjene mest mulig penger på bekostning av verdens aller fattigste, og som skjuler sine handlinger gjennom fine ord om bærekraftig utvikling

7 UNGDOMSDELTAKELSE UNGE UNDER 25 ÅR utgjør rundt halvparten av verdens befolkning. For å få en demokratisk prosess når verdens regjeringer tar beslutninger som påvirker nåtiden og fremtiden, må beslutningsprosessen reflektere verdens demografi. Ungdom må bli inkludert. Det er vår fremtid og vi har rett til å være med på og forme den! Ungdomsdeltakelse er også viktig for å oppnå bærekraftig utvikling i seg selv. I Rio-deklarasjonen fra 1992 slås det fast at miljøproblemer best håndteres når alle innbyggere er involvert (prinsipp 10). Barn og unge er de som skal leve lengst på denne kloden, og har derfor en interesse i at miljø- og utviklingsutfordringer håndteres best mulig. Ungdom har kunnskaper og evne til å tenke utenfor boksen. Vi har en evne til å se hva verden trenger og er kanskje mindre opphengt i hva som er politisk mulig enn voksne. FN anerkjenner at ungdom må involveres når beslutninger tas. I FNs kommisjon for bærekraftig utvikling er barn og unge organisert som en av de ni såkalte major groups. Andre major groups er næringsliv og industri, bønder, ikke-statlige organisasjoner (NGOer), arbeidere og arbeiderbevegelser, kvinner, urfolk, lokale myndigheter og vitenskap og teknologisektoren. Ungdomsorganisasjoner verden over jobber for en bærekraftig framtid. Noen planter trær, andre gjennomfører informasjonsprosjekter om klimaendringer, og mange på jobber for å påvirke sine ledere til å ta bærekraftige valg. Ved å støtte opp under arbeid som ungdomsorganisasjoner gjør, og i større grad involvere ungdom i beslutningsprosesser, kan vi være med å forme vår fremtid. Vi ønsker en bærekraftig fremtid! UTDANNING OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING NÅR VI SKAL ENDRE VERDEN må vi endre måten vi tenker på. Vi må skjønne at ting kan gjøres på andre måter enn slik det er i dag. Utdanning er et viktig verktøy for å hjelpe oss til å tenke annerledes, og for å lære oss å tenke selv - slik at vi kan komme frem til nye bærekraftige løsninger. Unge forberedes på å ta del i den nye grønne økonomien og ha bærekraftige levebrød. Utdanning er derfor et viktig verktøy for å oppnå bærekraftig utvikling. Tiåret for utdanning for bærekraftig utvikling ble vedtatt av FN i 2002, fordi FN ser sammenhengen mellom utdanning og bærekraftig utvikling. Mellom 2005 og 2014 jobber FN derfor for å promotere utdanning i blant annet menneskerettigheter, likestilling, kulturelt mangfold og fred. Utdanning er dessuten et viktig verktøy for å redusere verdens fattigdom og ulikhet. Sammen med myndigheter, medier, organisasjoner og skoler er målet å øke kunnskapen om bærekraftig utvikling og hva som er nødvendig for å skape en bedre fremtid. Både formell, uformell og ikke-formell læring er viktige for å utdanne mennesker i bærekraftig utvikling. Formell læring er den som foregår på skoler og universiteter. Dersom du vil lære mer om bærekraftig utvikling kan du utfordre din lærer til å undervise om dette. Uformell læring skjer gjennom media og samtale med venner og familie. Ved å snakke med noen du kjenner, eller skrive et innlegg til lokalavisa, kan du bidra til å utdanne andre i bærekraftig utvikling. Ikke-formell læring skjer gjennom organisasjoner som for eksempel Spire, som jobber for å spre kunnskap og engasjement rundt miljø og klima, internasjonal handel og matsikkerhet. Ved å bli med i en organisasjon kan du både lære mer om viktige temaer, og være med å utdanne andre i bærekraftig utvikling. All læring og undervisning er like viktig for å vite hva som må til for å sikre bærekraftig utvikling i fremtiden

8 SPIRE MENER HVORDAN KAN VI ENDRE VERDEN? Hvordan kan vi skape en bærekraftig utvikling? En utvikling med sosiale, økonomiske og miljømessige mål? Hvordan kan konferansen Rio+20 hjelpe oss i retningen av en slik verden? Rio må Rokke, og Spire har noen forslag til hvordan vi kan sikre dette: Først og fremst så må Rio+20 levere en ambisiøs og forpliktende plan for hvordan vi kan oppnå bærekraftig utvikling. Planen må bygge på prinsippene om felles, men ulikt ansvar mellom rike og fattige land, og rettighetene til unge og framtidige generasjoner. Videre har Spire noen konkrete forslag til beslutninger som må tas i Rio i juni: opprette en Miljødomstol. opprette en Ombudsperson for fremtidige generasjoner, som skal sikre at politiske beslutninger ikke går på bekostning av fremtidige generasjoners rettigheter. integrere utdanning for bærekraftig utvikling i alle trinn og fag på skolen. bygge opp under ungdomsorganisasjoner og promotere ikke-formell læring. opprette mekanismer som sikrer at ungdom i større grad kan delta i beslutningsprosesser som omhandler dem. satse på småskala bærekraftig jordbruk og fiskeri som strategi for å oppnå matsikkerhet. anerkjenne kunnskapen og eierskapet til ressurser i jordbruk og fiskeri for unge og kvinner. mer rettferdig fordeling av energiressurser ved økt tilgang til fornybar energi for fattige, og reduksjon av energiforbruk i utviklede land. forbud mot indirekte og direkte subsidier til fossil energi. Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser med fokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal handel. MELD DEG INN OG STØTT SPIRE! Send SMS <spire din e-postadresse> til 2434 (kun kr. 50). FREMTIDEN FORMES I RIO, DERFOR MÅ RIO ROKKE! LES MER OM SPIRE OG RIO MÅ ROKKE-KAMPANJEN PÅ: www. spireorg.no Facebook: Spireorg 14 15

9 !!!!!!!!!!! VIL DU MØTE DE SOM BESTEMMER NORGES MILJØ- OG UTVIKLINGSPOLITIKK? Spire inviterer deg til Litteraturhuset i Oslo den 4. mai Der vil du møte og snakke med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Still ham spørsmål hvordan vi kan skape bærekraftig utvikling, og hvordan unge kan påvirke Rio+20! 4. mai klokken til Arrangementet er åpent for alle HVORDAN KAN GRØNN ØKONOMI REDDE VERDEN? 17. april inviterer Spire deg til Universitet i Oslo. Ett panel av eksperter vil forklare og svare på spørsmål om det nye moteordet grønn økonomi. Du er velkommen! 17. april klokken til 18.45, Auditorium 7, Eilert Sundts hus, Universitet i Oslo. Arrangementet er åpent for alle.!!!!!!!!!!! 16