INNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE. giftpilfrosk"

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE HVA ER RIO SIDE 2 RIO-KONFERANSEN SIDE 3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING...SIDE 4 HVA ER GRØNN ØKONOMI?...SIDE 5 UTFORDRINGER FOR RIO+20...SIDE 6 BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER...SIDE 11 UNGDOMSDELTAKELSE...SIDE 12 UTDANNING OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING...SIDE 13 SPIRE MENER...SIDE 14 giftpilfrosk PÅ FORSIDEN: Løvetamarin, kjempebeltedyr, havlærskilpadde, giftpilfrosk, tretået dovendyr, anta robusta, araucaria angustifolia og Moraceae Alle plantene og dyrene på forsiden av denne brosjyren hører til i regnskogen i Brasil. Alle sammen står i fare for å forsvinne på grunn av avskogning, krypskyting, introduksjon av arter som ikke hører naturlig til i regnskogen og økt befolkningsvekst. TEKSTER SKREVET AV: Malene Fregil, Mari Gjengedal, Marianne Granum, Jan Thomas Hagen, Øyvind Handberg, Kari-Anne Isaksen, Hanne Margrete Johnsen, Siv Maren Sandnæs, Zlata Turkanovic og Lise Weltzien DESIGN: Jenny Jordahl 1

2 I ÅR ER DET 20 ÅR SIDEN verden møttes i Rio de Janeiro i Brasil til FNs konferanse om miljø og utvikling. Da la man grunnlaget for bærekraftig utvikling. Årets toppmøte har fått navnet Rio+20, og holdes fra 20. til 22. juni. Rio+20 har to hovedtemaer «en grønn økonomi i sammenheng med bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse» og «det institusjonelle rammeverket for bærekraftig utvikling.» I Rio+20 skal politikerne, næringslivet og sivilsamfunnet vurdere hva som har blitt oppnådd gjennom disse 20 årene, og hva som ikke har blitt oppnådd av mål som FN har satt. Målet med Rio+20 er å sikre at verdens regjeringer igjen forplikter seg til bærekraftig utvikling. Menneskene og jordkloden står overfor større problemer nå enn for 20 år siden; klimaendringer, økende befolkningsvekst, stort antall mennesker som lever i fattigdom og stor utnyttelse av jordas naturressurser. Det er nødvendig at verdens ledere, sammen med sivilsamfunnet, handler raskt og setter i gang med tiltak som kan bremse og forbedre den skadelige utviklingen. En bærekraftig utvikling må være grunnlaget for en sikker fremtid! I 1992 møttes forhandlere, statsoverhoder og sivilsamfunn i storbyen Rio de Janeiro for å diskutere bærekraftig utvikling. FN ønsket at verdens regjeringer tenkte annerledes på fremtidig økonomisk utvikling, og at man sammen fant måter å stanse forurensningen av planeten på, og ødeleggelsen av uerstattelige naturressurser. Konferansens offisielle navn var FNs konferanse om miljø og utvikling, mens den fikk det mer tilgjengelige navnet Earth Summit i media og blant folk. Earth Summit avsluttet med underskrivelse av to viktige internasjonale avtaler. Det er FNs klimakonvensjon, som senere la grunnlaget for Kyoto Protokollen og Konvensjonen om Biologisk Mangfold. Klimakonvensjonen og Kyoto Protokollen er de eneste internasjonale avtalene for å begrense skadelig, menneskelig påvirkning på det globale klimaet. Konvensjonen om Biologisk Mangfold sikrer at naturens mangfold blir bevart for fremtiden. På Earth Summit ble verdens regjeringer også enige om Skogprinsippene og Agenda 21 og Rio-deklarasjonen om miljø og utvikling. Riodeklarasjonen inneholder 27 prinsipper for bærekraftig utvikling. Budskapet på konferansen var at en holdningsog adferdsforandring ville være nødvendig for å skape endringer. Budskapet reflekterte kompleksiteten av problemene vi står overfor: at fattigdom så vel som overdrevent forbruk av velstående befolkningsgrupper fører til skadelig belastning på miljøet. Senere har påstanden om at fattigdom skaper miljøødeleggelser blitt tilbakevist av flere forskningsrapporter. anta robusta 2 3

3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING UTTRYKKET STAMMER FRA rapporten Vår felles fremtid skrevet av Verdenskommisjonen for utvikling og miljø. Rapporten forandret måten verden tenkte om miljøspørsmål på fordi den beskrev hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen. En bærekraftig utvikling er «en utvikling som møter behovene til dagens generasjoner, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstilt sine behov.» Det innebærer ikke bare en utvikling som tar hensyn til kommende generasjoner. Den vil også kreve en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker og mellom land. De tre grunnsteinene i bærekraftig utvikling påvirker hverandre positivt og negativt, og er avhengige av hverandre. Målet er å finne en balanse mellom sosial utvikling, økonomi og miljø. Tap av for eksempel biologisk mangfold og for høy utnytting av naturressurser har konsekvenser for klima, mat, helse og hvor folk bor. Alt dette er koblet til lokal og global økonomi. Asia storproduserer varer som klær, elektroniske artikler og leketøy som vi kjøper i Norge for en billig pris. Produksjonen av varer i Kina har, ifølge FN, ført til forurensning som årlig tar livet av én million kinesere. Oljen som Norge har tjent seg rik på, har bidratt og bidrar til klimaendringene. Det er de fattigste i land i Sør som lider mest på grunn av endrede værforhold. Dagens sosiale og miljømessige utfordringer stammer fra et ensidig fokus på å oppnå økonomisk vekst. Lettere sagt så handler bærekraftig utvikling om hvordan vi mennesker velger å leve våre liv, basert på en bevissthet om at alt vi gjør har en konsekvens for de 7 milliardene av oss som eksisterer i dag og for de milliardene som vil komme etter oss i lang tid fremover. Derfor er det helt nødvendig å kreve at kortsiktig økonomisk tenkning viker plassen for langsiktig planlegging for skape en balanse; en utvikling som tar hensyn til mennesker og miljøet. HVA I ALL VERDEN ER GRØNN ØKONOMI? ØKONOMIEN VI HAR I DAG regnes av mange for å være i fargen brun. Dette er en økonomi som fokuserer på å utnytte ressursene våre maksimalt for å drive en økonomisk vekst stadig videre. Den tar ikke hensyn til fordelingen av ressursene, både mellom folk som lever i dag og folkene som vil leve her etter oss. Grønn økonomi er på mange måter motstykket av dette. FN sin foreløpige (og tunge) definisjon lyder: «et system av økonomiske aktiviteter rundt produksjon, distribusjon og forbruk av varer og tjenester som i det lange løp resulterer i forbedret menneskelig velvære, uten at framtidige generasjoner blir utsatt for nevneverdig miljøfare eller økologisk knapphet.» I en grønn økonomi står naturen i sentrum. Det er den som skaper mulighetene våre og den som legger begrensinger for oss. Når så rammene er satt vil en grønn økonomi også endre ressursfordelingen, og sammen med bedre sosial inkludering vil flere kunne delta i økonomien og i samfunnet generelt. Flere grønne arbeidsplasser vil virke positivt inn her. Så langt virker grønn økonomi som noe litt diffust og tvetydig. Vi kan se på det som en strategi for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, men det er også noe mer. Vi forstår intensjonen og en del av målene, men ikke helt hvordan de skal oppnås. Dette blir en av utfordringene i Rio. Hva slags midler skal benyttes og hvordan skal grønn økonomi institusjonaliseres? Et spennende forslag er en internasjonal miljødomstol som håndhever miljøavtaler og straffer land, bedrifter og personer som bidrar stort til f.eks. klimaendringene. Dessuten kan vi etter Rio få globale mål for bærekraftig utvikling etter modell fra FNs Tusenårsmål. I stedet for å måle ett lands fremgang i bare kroner og øre, bør man heller i fremtiden måle fremgang etter hvor mange som ikke sulter, har tilgang til rent vann og om produksjonen og forbruket av varer utgjør varig skade på miljøet. Det som uansett er sikkert er at brunt er ut og en strukturendring må til for å sikre en bærekraftig utvikling i framtiden. Hvorfor ikke allerede i juni? tretået dovendyr araucaria angustifolia og moraceae 4 5

4 Energi står i sentrum av nesten enhver utfordring i verden i dag. Nesten halve verdens befolkning er avhengig av ved eller annen biomasse for matlaging og varme. Nesten halvannen milliard er i dag uten elektrisitet. Tilgang til energi er viktig for å skape jobber, opprettholde sikkerhet, øke matproduksjonen og øke folks inntekter. Økt tilgang til energi fører samtidig til økte utslipp av klimagasser fordi energien kommer fra brenning av kull, olje og biomasse. Skal vi løfte millioner av mennesker ut av fattigdom uten å forverre klimaet, må vi satse på fornybar energi som vind, sol, vannkraft, bølgekraft og jordvarme er FNs internasjonale år for bærekraftig energi for alle, og FN har satt seg tre energimål innen 2030; alle skal ha tilgang til moderne energitjenester, øke energisparingen med 40 prosent og 30 prosent av verdens samlede energiforbruk skal komme fra fornybar energi. Fornybar energi er helt nødvendig for å styrke en grønn økonomi, beskytte naturens mangfold og oppnå en utjevning av de sosiale ulikhetene mellom mennesker. Handel mellom land skaper samarbeid og gir mulighet for å produsere der det er mest økonomisk. Det er positivt for begge partene, men bare dersom de er likeverdige handelspartnere. Det er ikke tilfellet i dag. Verdens handel er regulert av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og av handelsavtaler mellom to land. Selv om beslutninger i WTO skal være basert på enighet mellom alle, er ikke forhandlingene rettferdige i virkeligheten. Alt for ofte presser de rike landene de utviklingslandene til å si ja til avtaler som ikke gagner dem, for eksempel ved å true med å slutte å gi bistand eller at de ikke vil gjøre investeringer dersom de ikke sier ja til avtalene. Rike land stenger også utviklingsland ute fra handelen ved å sette høy toll på importvarer fra utviklingsland eller ved å gi økonomisk støtte til egen produksjon av varer. Alt dette gjør det vanskelig for fattige land å eksportere sine produkter. De industrialiserte landene subsidierer fortsatt sine egne bønder med over 1000 milliarder kroner årlig og dumper sin overskuddsproduksjon til priser som utkonkurrerer de fattige bøndene i utviklingsland. Slik blir det billigere å kjøpe italienske tomater på boks i Uganda, enn å kjøpe ugandiske tomater. De nåværende handelsavtalene er derfor ikke bærekraftige, verken i forhold til sosial eller økonomisk utvikling. FN mener at matsikkerhet oppnås når alle mennesker til enhver tid har tilgang på nok, trygg og næringsrik mat til å leve et sunt og aktivt liv. 1 milliard mennesker sulter, og tallet har holdt seg stabilt de siste ti årene. Den totale produksjonen av mat i verden har aldri vært høyere, samtidig som det er flere sultende i dag enn noensinne før. Vi har nok mat i dag til å mette alle som sulter. Sult er dermed et resultat av skjev fordeling av mat, og det er tydelig at de som har minst penger, også er de som sulter. En amerikaner spiser 120 kilo kjøtt i året, mens en inder spiser 5 kilo kjøtt i året. Problemet med kjøttproduksjon er at det går med store mengder korn til å produsere små mengder kjøtt. Hvis hele verden spiste like mye kjøtt som amerikanere ville vi hatt nok korn til bare 2.5 milliarder mennesker. Tar vi utgangspunkt i kornforbruket i India, vil man kunne mette 10 milliarder. I dag er det 7 milliarder mennesker i verden. Hvilken mat vi i den rike delen av verden spiser, spiller derfor en stor rolle. De andre truslene mot matsikkerhet er: tap av avlinger i utviklingsland på grunn av manglende lagringsmuligheter, behandlingsmuligheter og dårlig infrastruktur. Samtidig kaster rike land mye mat. Årlig kastes det tonn mat i Norge. Matsløsing er også et miljømessig problem fordi det skapes klimagasser når mat produseres og når den råtner. Ifølge FN må matproduksjonen økes med 70 prosent for å mette verdens befolkning på 9 milliarder i Denne økningen i matproduksjon kan være langt lavere hvis vi forhindrer avlingstap, matsløsing og endrer den urettferdige fordelingen av verdens ressurser. Naturressurser er grunnlaget for alt liv på jorden og er forekomster i naturen, som vann, vind, mineraler, planter og olje. Tilgang til, og god bevaring av naturressurser er viktig for fattigdomsbekjempelse og utvikling. Dagens situasjon preges av overforbruk og ujevn fordeling av naturressurser. I dag står vi både i fare for at ikke-fornybare ressurser som fossilt brensel og mineraler tar slutt, og for at forbruket av biologiske ressurser som planter og dyr overskrider det som anses som bærekraftig. Dersom hele verdens befolkning hadde samme forbruk som en gjennomsnittlig nordmann, ville vi trengt tre og en halv jordklode. 6 7

5

6 BÆREKRAFTIGE FALLGRUVER Vann er essensielt for alt liv, for landbruk og matproduksjon og for industri. Tilgang til rent vann er en menneskerett. Økende etterspørsel etter vann, ørkenspredning og tørke fører til at vannmangel er et stadig voksende problem, mest alvorlig i Afrika og sørøst-asia. 1 av 8 personer i verden mangler tilgang på rent drikkevann, og nesten 40 prosent av alle som opplever vannmangel bor i Afrika sør for Sahara. 1.5 millioner barn under fem år dør årlig av vannrelaterte sykdommer. Det er de aller fattigste som oftest mangler tilgang på vann. Vannmangel fører til at folk, i de fleste tilfeller kvinner og barn, må gå lange avstander for å hente vann. På den lange veien kan man bli utsatt for overgrep og vold. I tillegg går mange barn glipp av muligheten for utdanning fordi de må bruke dagene sine på vannhenting Vannmangel kan føre til konflikter over vannkilder og gjør det enda vanskeligere å takle problemet med vannmangel. Bedre internasjonalt samarbeid er nødvendig for å avverge konflikter og å sørge for at alle kan få tilgang til rent drikkevann. Rio+20 er en mulighet til å fornye forpliktelser, få til bedre samarbeid og komme frem til nye løsninger på problemet. Kun 15 prosent av verdens fiskebestander er ikke overfisket. Dette er et stort økologisk, sosialt og økonomisk problem. Fisk er hovedkilden til protein for mer enn 1 milliard mennesker. Fisk utgjør 15 prosent av verdens totale proteininntak. 540 millioner mennesker i verden er avhengige av å fiske for å tjene nok penger til å overleve. De bor i tusenvis av kystsamfunn over hele verden. 23 millioner mennesker som arbeider med fiskeri lever for under 1 dollar om dagen. Overfiske har store negative konsekvenser. Vi fisker målrettet stadig lengre ned i næringskjeden, på arter som lever på dypt vann hvor vi ikke kjenner de økologiske konsekvensene. Havet er påvirket av klimaendringer, men overfiske utgjør i dag en større trussel for fisken. Spires høstkampanje 2012 retter søkelyset mot rettighetene til småfiskere fordi disse kan stå for et mer bærekraftig fiskeri og ha en nøkkelrolle i fattigdomsbekjempelse. Disse er truet av industrialisert fiskeri, privatisering av ressurser, turisme, klimaendringer og diskriminering av nasjonale myndigheter. I diskursen rundt bærekraftig utvikling har det oppstått flere nye begreper. Begrepene er mange, og kan tolkes på ulike måter og omfatte mye. Dette kan føre til at noen ord og begreper blir misbrukt. Her er noen fallgruver rundt bærekraftig utvikling. GRØNN PROTEKSJONISME LAND HAR ULIK GRAD AV utvikling, forskjellige typer økonomi, produksjon og deltar i ulik grad i internasjonal handel. Med så stor fokus på grønn økonomi i forkant av Rio+20 har utviklingsland uttrykt frykt for at de vil bli holdt utenfor fordi de ikke har mulighet til å oppfylle kravene til miljøvennlig produksjon. Dette kalles grønn proteksjonisme. De har også uttrykt bekymring for at utviklingen av konsepter rundt grønn økonomi kan føre til nye krav for bistand (bistandskondisjonalitet) som gis fra utviklede land. For mange utviklingsland, med en stor fattig befolkning, kommer sosial og økonomisk utvikling først. På Rio+20 må verden bli enig om en grønn økonomi som også er rettferdig. GRØNNVASKING AT NOE ER «GRØNT» har blitt et moteord, og bedrifter er flinke til å promotere varene sine som «grønne» og miljøvennlige. Men hva er egentlig miljøvennlig? Kan et fly eller en bil være grønn? Når et produkt, tjeneste eller selskap blir markedsført og fremstilt mer miljøvennlig enn det egentlig er kalles det grønnvasking. Når Spire sier at Rio må rokke mener vi blant annet at Rio-konferansen må komme fram til løsninger som gjør mer enn å grønnvaske forurensende produksjon og økonomi. INDUSTRIELT LANDBRUK 70 PROSENT AV VERDENS MAT produseres av bønder som driver med tradisjonell, småskala jordbruk. Flertallet av verdens fattige er bønder som er avhengige av jorda for å overleve. I dag er det nok mat i verden til å fø verdens befolkning, men i fremtiden må vi produsere mer for å mette en voksende befolkning. Spørsmålet er om vi skal satse helt på industrielt landbruk som baserer seg på dyrking av én type matplanter, bruk av store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel, overforbruk av vann og bruk av tunge maskiner, eller hjelpe bønder som driver med småskalaproduksjon til å produsere mer mat for seg selv og sine lokalsamfunn på en bærekraftig måte. Mektige krefter ivrer etter større satsning på industrielt jordbruk i fattige land fordi store, multinasjonale selskaper tjener grovt på å selge kunstgjødsel, sprøytemidler og såfrø. En av de store fallgruvene for oss alle, er å lytte til de som vil tjene mest mulig penger på bekostning av verdens aller fattigste, og som skjuler sine handlinger gjennom fine ord om bærekraftig utvikling

7 UNGDOMSDELTAKELSE UNGE UNDER 25 ÅR utgjør rundt halvparten av verdens befolkning. For å få en demokratisk prosess når verdens regjeringer tar beslutninger som påvirker nåtiden og fremtiden, må beslutningsprosessen reflektere verdens demografi. Ungdom må bli inkludert. Det er vår fremtid og vi har rett til å være med på og forme den! Ungdomsdeltakelse er også viktig for å oppnå bærekraftig utvikling i seg selv. I Rio-deklarasjonen fra 1992 slås det fast at miljøproblemer best håndteres når alle innbyggere er involvert (prinsipp 10). Barn og unge er de som skal leve lengst på denne kloden, og har derfor en interesse i at miljø- og utviklingsutfordringer håndteres best mulig. Ungdom har kunnskaper og evne til å tenke utenfor boksen. Vi har en evne til å se hva verden trenger og er kanskje mindre opphengt i hva som er politisk mulig enn voksne. FN anerkjenner at ungdom må involveres når beslutninger tas. I FNs kommisjon for bærekraftig utvikling er barn og unge organisert som en av de ni såkalte major groups. Andre major groups er næringsliv og industri, bønder, ikke-statlige organisasjoner (NGOer), arbeidere og arbeiderbevegelser, kvinner, urfolk, lokale myndigheter og vitenskap og teknologisektoren. Ungdomsorganisasjoner verden over jobber for en bærekraftig framtid. Noen planter trær, andre gjennomfører informasjonsprosjekter om klimaendringer, og mange på jobber for å påvirke sine ledere til å ta bærekraftige valg. Ved å støtte opp under arbeid som ungdomsorganisasjoner gjør, og i større grad involvere ungdom i beslutningsprosesser, kan vi være med å forme vår fremtid. Vi ønsker en bærekraftig fremtid! UTDANNING OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING NÅR VI SKAL ENDRE VERDEN må vi endre måten vi tenker på. Vi må skjønne at ting kan gjøres på andre måter enn slik det er i dag. Utdanning er et viktig verktøy for å hjelpe oss til å tenke annerledes, og for å lære oss å tenke selv - slik at vi kan komme frem til nye bærekraftige løsninger. Unge forberedes på å ta del i den nye grønne økonomien og ha bærekraftige levebrød. Utdanning er derfor et viktig verktøy for å oppnå bærekraftig utvikling. Tiåret for utdanning for bærekraftig utvikling ble vedtatt av FN i 2002, fordi FN ser sammenhengen mellom utdanning og bærekraftig utvikling. Mellom 2005 og 2014 jobber FN derfor for å promotere utdanning i blant annet menneskerettigheter, likestilling, kulturelt mangfold og fred. Utdanning er dessuten et viktig verktøy for å redusere verdens fattigdom og ulikhet. Sammen med myndigheter, medier, organisasjoner og skoler er målet å øke kunnskapen om bærekraftig utvikling og hva som er nødvendig for å skape en bedre fremtid. Både formell, uformell og ikke-formell læring er viktige for å utdanne mennesker i bærekraftig utvikling. Formell læring er den som foregår på skoler og universiteter. Dersom du vil lære mer om bærekraftig utvikling kan du utfordre din lærer til å undervise om dette. Uformell læring skjer gjennom media og samtale med venner og familie. Ved å snakke med noen du kjenner, eller skrive et innlegg til lokalavisa, kan du bidra til å utdanne andre i bærekraftig utvikling. Ikke-formell læring skjer gjennom organisasjoner som for eksempel Spire, som jobber for å spre kunnskap og engasjement rundt miljø og klima, internasjonal handel og matsikkerhet. Ved å bli med i en organisasjon kan du både lære mer om viktige temaer, og være med å utdanne andre i bærekraftig utvikling. All læring og undervisning er like viktig for å vite hva som må til for å sikre bærekraftig utvikling i fremtiden

8 SPIRE MENER HVORDAN KAN VI ENDRE VERDEN? Hvordan kan vi skape en bærekraftig utvikling? En utvikling med sosiale, økonomiske og miljømessige mål? Hvordan kan konferansen Rio+20 hjelpe oss i retningen av en slik verden? Rio må Rokke, og Spire har noen forslag til hvordan vi kan sikre dette: Først og fremst så må Rio+20 levere en ambisiøs og forpliktende plan for hvordan vi kan oppnå bærekraftig utvikling. Planen må bygge på prinsippene om felles, men ulikt ansvar mellom rike og fattige land, og rettighetene til unge og framtidige generasjoner. Videre har Spire noen konkrete forslag til beslutninger som må tas i Rio i juni: opprette en Miljødomstol. opprette en Ombudsperson for fremtidige generasjoner, som skal sikre at politiske beslutninger ikke går på bekostning av fremtidige generasjoners rettigheter. integrere utdanning for bærekraftig utvikling i alle trinn og fag på skolen. bygge opp under ungdomsorganisasjoner og promotere ikke-formell læring. opprette mekanismer som sikrer at ungdom i større grad kan delta i beslutningsprosesser som omhandler dem. satse på småskala bærekraftig jordbruk og fiskeri som strategi for å oppnå matsikkerhet. anerkjenne kunnskapen og eierskapet til ressurser i jordbruk og fiskeri for unge og kvinner. mer rettferdig fordeling av energiressurser ved økt tilgang til fornybar energi for fattige, og reduksjon av energiforbruk i utviklede land. forbud mot indirekte og direkte subsidier til fossil energi. Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling av verdens ressurser med fokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal handel. MELD DEG INN OG STØTT SPIRE! Send SMS <spire din e-postadresse> til 2434 (kun kr. 50). FREMTIDEN FORMES I RIO, DERFOR MÅ RIO ROKKE! LES MER OM SPIRE OG RIO MÅ ROKKE-KAMPANJEN PÅ: www. spireorg.no Facebook: Spireorg 14 15

9 !!!!!!!!!!! VIL DU MØTE DE SOM BESTEMMER NORGES MILJØ- OG UTVIKLINGSPOLITIKK? Spire inviterer deg til Litteraturhuset i Oslo den 4. mai Der vil du møte og snakke med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Still ham spørsmål hvordan vi kan skape bærekraftig utvikling, og hvordan unge kan påvirke Rio+20! 4. mai klokken til Arrangementet er åpent for alle HVORDAN KAN GRØNN ØKONOMI REDDE VERDEN? 17. april inviterer Spire deg til Universitet i Oslo. Ett panel av eksperter vil forklare og svare på spørsmål om det nye moteordet grønn økonomi. Du er velkommen! 17. april klokken til 18.45, Auditorium 7, Eilert Sundts hus, Universitet i Oslo. Arrangementet er åpent for alle.!!!!!!!!!!! 16

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi

Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Tankesmie om forbruk og livsstil

Tankesmie om forbruk og livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012. Forslagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder)

Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012. Forslagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder) Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012 slagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder) Endringsforslag 1. Linje 151, 161, 216,

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 Presentasjon til norske bedrifter Earth Hour 2011 26. mars kl 20.30 21.30 KJÆRE BEDRIFT, 26. MARS 2011 KLOKKEN 20.30 SLUKKER VI LYSET - IGJEN! Lørdag 26. mars 2011 fra klokken 20.30-21.30 slukker mennesker

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Profildokument langversjon

Profildokument langversjon Profildokument langversjon Innholdsfortegnelse Innledning Del 1: Hva fokuserer vi på, og hvorfor? Del 2: Tre viktige deler av arbeidet vårt: kunnskap, holdning og handling. Del 3: Ulike arbeidsarenaer:

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge 1 INNHOLD Kampanjen for Framtidsombud... 3 Hva er et Framtidsombud?... 4 Hva vil Framtidsombudet jobbe med?... 6 Hvorfor trenger vi

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann

I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann Hva om du plutselig ikke kunne tappe en dråpe? VANN SOM KNAPP RESSURS Kjetil Furuberg, Avfall Innlandet 2012 Dagens tekst Vann en menneskerett

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Byggherren Fyrtårn for bransjen? (!)

Byggherren Fyrtårn for bransjen? (!) Byggherren Fyrtårn for bransjen? (!) Uværssamfunn Konferanse arrangert av Norsk Polarinstitutt og Husbanken Hammerfest 8.-9. mai 2007 Ralph Norberg Adm. direktør NBBL www.nbbl.no Fakta om Norske Boligbyggelag

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling

Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling Klima og en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig utvikling 24. oktober 2008 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer