Utvikling av Røros- og Solørbanen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling av Røros- og Solørbanen"

Transkript

1 Utvikling av Røros- og Solørbanen Nødvendig utbygging for å få vekst i godstrafikken nord sør og livskraftig tømmertransport fra innlandet Rapport

2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag Bakgrunn og hensikt Mål Politiske målsettinger Langsiktige mål og hvordan disse kan oppfylles Kvantifiserbare mål for utvikling av banene på kort sikt Jernbaneverkets planer for Røros- og Solørbanen Dagens persontrafikk Passasjertall Togtilbud Konkurranse med biltrafikk Dagens godstrafikk Tømmer og flis Gjennomgående godstog mellom Oslo og Trondheim Kapasitetsutnyttelse og driftsavbrudd Kapasitetsutnyttelse Driftsavbrudd Økning av gjennomgående godstrafikk Generelt Kapasitet på Dovrebanen Driftsavbrudd på Dovrebanen Kjøring av tog direkte mellom utlandet og Trøndelag/ Nordland Forslag til tiltak Økning av lokal godstrafikk Tømmer og flis Annen trafikk til/ fra Røros- og Solørbanen Persontrafikkens økonomi Økonomi Økning av persontrafikken Tilbudsbedringer Rørosbanen Persontog på Solørbanen Beregningseksempel på effektene av å kjøre 9 tog Røros Hamar, 5 tog Trondheim - Røros og timesrute Elverum - Hamar Økonomi ved 9 tog Røros Hamar, 5 tog Trondheim - Røros og timesrute Elverum - Hamar Beregningseksempel på effektene av å kjøre 7 tog Røros Hamar, 3 tog Trondheim - Røros og timesrute Elverum - Hamar Økonomi ved 7 tog Røros Hamar, 3 tog Trondheim - Røros og

3 timesrute Elverum - Hamar Økonomi ved timestrafikk Elverum - Hamar Rullende materiell Nødvendige infrastrukturtiltak Tiltak og virkninger Investeringskostnader Prosjektgjennomføring Driftskostnader for infrastrukturen Nyttefaktorer og samfunnsøkonomi Nyttefaktorer Samfunnsøkonomi Muligheter for trinnvis utbygging Kilder Bilag 1: Tilskudd til NSBs persontrafikk Bilag 2: Driftsøkonomi for persontogtrafikken Beregninger i Kostnader pr kjørt km i henhold til litt /19/ Bilag 3: Beregning av effektene av bedret persontogtilbud Beregningseksempel på effektene av å kjøre 9 tog Røros Hamar, 5 tog Trondheim - Røros og timesruter Elverum - Hamar Økonomi ved 9 tog Røros Hamar, 5 tog Trondheim - Røros og timesrute Elverum - Hamar Beregningseksempel på effektene av å kjøre 7 tog Røros Hamar, 3 tog Trondheim - Røros og timesrute Elverum - Hamar Økonomi ved 7 tog Røros Hamar, 3 tog Trondheim - Røros og timesrute Elverum - Hamar Bilag 4: Noen mer detaljerte samfunnsøkonomiske beregninger... 58

4 Sammendrag Det foreslås å elektrifisere Røros- og Solørbanen, bygge fjernstyring av signaler og sporveksler der dette mangler i dag og å bygge ut et mindre antall kryssingsstasjoner. Nødvendige investeringer er anslått til 3,6 mrd kr. Hvis man gjør dette vil det ikke være nødvendig å investere mer i kryssingsspor på Dovrebanen. I forslag til NTP er det ført opp 1,1 mrd kr til dette. Dette er nødvendig hvis man vil bevare, for ikke å si øke, godstrafikken mellom Østlandet og Midtnorge/ Nordland. Utbyggingen av ICstrekningen Eidsvoll - Lillehammer vil føre til mange driftsavbrudd i de kommende år. Hertil kommer tilfeldige avbrudd pga ras, avsporinger og lignende. Dette vil føre til så ustabilt tilbud at godskundene vil velge bil i stadig større omfang. Godsmengdene på bane er allerede redusert som følge av dette. I og med at man vil bygge ut Dovrebanen til Hamar og Lillehammer og at man samtidig vil overføre godstransport fra veg til bane, er utbyggingen derfor en forutsetning for bygging av moderne dobbeltspor i ICtriangelet. De andre banene i IC- triangelet har ikke tilsvarende problemer. Østfoldbanen har Østre linje. På Vestfoldbanen er det ingen godstrafikk. En slik utbygging vil også gi en 3- dobling av kapasiteten for godstrafikk mellom Midtnorge Nordland og Østlandet og oppfyller dermed Jernbaneverkets langsiktige mål. Den bedrer konkurranseevnen til norske bedrifter og bidrar til å oppfylle samfunnets og bedriftenes miljømål og - forpliktelser. Dovrebanen kan ikke ta noen vesentlig økning hvis man ikke investerer i flere og lengere kryssingsspor. En utbygging av Røros- og Solørbanen vil også gi grunnlag for en videre utvikling av Innlandet ved at tømmertransportene blir billigere og tømmeravvirkningen derved blir mer konkurransedyktig. Dette er vesentlig fordi papir- og celluloseindustrien i Norge sliter med økonomiske problemer og nedleggelser. Vi ser allerede i dag at tømmertransporter overføres til bil fordi dieseldriften på Solør- og Rørosbanen er for dyr. Tømmer kjøres også direkte til Sørli terminal (Stange) for å bli kjørt derfra med elektrisk lokomotiv. Utbyggingen vil også gi grunnlag for avlastning av bane- og veginfrastruktur i Oslo- området ved at gods kan kjøres utenom Oslo. Det blir mulig å kjøre gods til og fra Sverige og kontinentet over Solør og Kongsvinger.

5 Enkle samfunnsøkonomiske overslagsberegninger tyder på at investeringen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Utbyggingen av Rørosbanen vil også gi grunnlag for et raskere og bedre persontogtilbud. Våre beregninger viser at tilskuddsrammen til persontrafikken på Rørosbanen for de neste 6 år må være vesentlig høyere enn det som faktisk kreves for å kjøre persontogene på denne banen. Det antas at disse pengene brukes internt i NSB for å betale for andre deler av virksomheten. Denne merbetalingen vil kunne dekke vesentlig mer kjøring på Rørosbanen enn dag. Det vises også til regjeringens politikk og til klimaforliket. Utviklingen av transportnettet skal bidra til at: Transport må bli mer miljøvennlig med mindre utslipp av klimagasser. Elektrisk drift bidrar klart til dette. Godstransport skal overføres fra veg til bane. Godstrafikk som nå er gått tapt for bane pga dårlig transportkvalitet vil bli vunnet tilbake. Antall trafikkulykker skal reduseres. Distriktene skal utvikles positivt. En utbygging av Røros- og Solørbanen vil gi overføring av trafikk fra veg til bane og miljøvennlig drift og er således i overensstemmelse med regjeringens uttalte politikk. En slik trafikkoverføring har spesiell betydning for den ulykkesbelastede riksveg 3 i Østerdalen.

6 1 Bakgrunn og hensikt Bakgrunnen for denne rapporten er et ønske fra Jernbaneforum Røros- og Solørbanen om å få frem et oppdatert grunnlag for satsing på banene. Satsingen må sikre en langsiktige robust utvikling av transportnettet i landets nord sør akse både når det gjelder kapasitet og miljø. Videre bør satsingen bidra til en positiv utvikling både av Oslo- området, Trøndelag og av de områdene banene går gjennom.

7 2 Mål 2.1 Politiske målsettinger Både i Regjeringens politikk og i Klimaforliket som ble inngått i januar 2008 er følgende momenter vesentlige: Transport må bli mer miljøvennlig med mindre utslipp av klimagasser. Godstransport må overføres fra veg til bane og sjø. Antall trafikkulykker må reduseres. Utviklingen av transportnettet må bidra til en positiv utvikling av distriktene. De tiltakene som foreslås i denne rapporten vil bidra til at alle disse 4 målene nås. 2.2 Langsiktige mål og hvordan disse kan oppfylles Jernbaner og veger representerer langsiktige og tunge samfunnsmessige investeringer som må vurderes i et tidsperspektiv på minst 50 år. Når man skal videreutvikle jernbanesystemet i landets nord sør akse må man sørge for at følgende forhold ivaretas: Tilstrekkelig kapasitet for betydelig vekst i godstrafikken mellom Østlandet/ utlandet og Midtnorge/ Nordland, også på lang sikt. Tilstrekkelig kvalitet i banetilbudet som nødvendig grunnlag for økt godstrafikk. Kvaliteten må være så robust at de aller fleste transportkunder kan velge bane. Reservekapasitet for planlagte og tilfeldige driftsavbrudd. Reduserte miljøpåvirkninger. Bidrag til utviklingen av Innlandet. Avlastning av Oslo- områdets infrastruktur. Bedre grunnlag for pris- og kvalitetsmessig konkurransedyktig godstransport. Det er potensial for å øke godstrafikken på jernbane mellom Oslo/ Østlandet/ utlandet og Midtnorge/ Nordland. Trafikken er redusert i de siste årene, blant annet som følge av en rekke både tilfeldige og planlagte driftsavbrudd. En slik økning er avhengig av jernbanens

8 konkurransedyktighet i markedet. Foruten pis er dette først og fremst spørsmål om at transportene kan skje til riktig tid på døgnet og om pålitelighet i form av at transportene alltid kommer frem til lovet tid. Det er i dag for liten kapasitet på Dovrebanen midt på natten, særlig i forhold til kryssing av lange tog i begge retninger. Både godstrafikken og persontrafikken på Dovrebanen har i de senere årene vært negativt påvirket av en rekke tilfeldige og planlagte driftsavbrudd. Dette har bidratt til trafikkbortfall og dårlig økonomi hos jernbaneselskapene. Dette vil bli en avgjørende utfordring i mange år fremover i og med at deler av Dovrebanen skal bygges om til dobbeltspor. Dette er særlig ødeleggende for godstransporten fordi transportørene og godskundene ikke kan stole på tilbudet. Dette har ført til et betydelig trafikkbortfall de siste årene. Det er sterkt ønskelig å legge om trafikk til bruk av energi som ikke forurenser. Elektrisk drift av jernbane den miljømessig sett klart beste transportformen. For utviklingen av regionen Innlandet er det meget viktig at transportsystemet for godstrafikk utvikles slik at transportkostnadene synker og ikke er en ulempe i forhold til andre deler av landet. Dette er spesielt viktig for transport av tømmer som er landsdelens viktigste ressurs. Når det gjelder persontrafikken er det viktig både for næringslivet, turistvirksomheten og for fritidsreisene at reisetidene reduseres. Oslo- området er landets nav både for persontrafikk og godstrafikk. Det forventes sterk vekst av innbyggertallet og aktiviteter i Oslo- området. Mye av infrastrukturen, blant annet jernbaner, veger og godsterminaler, er allerede i dag overbelastet. En utbygging som kan avlaste denne sentrale infrastrukturen vil derfor på sikt være til nytte både for Osloområdet og dermed for hele landet. 2.3 Kvantifiserbare mål for utvikling av banene på kort sikt Ut fra de overordnete målene nevnt ovenfor har vi kommet frem til følgende konkrete mål for utvikling av jernbanesystemet mellom Oslo og Trondheim og da særlig for en utbygging av Røros- og Solørbanen: Legge til rette for 3- doblet kapasitet for transport av gods mellom Oslo og Trondheim i forhold til i dag (lengre tog og flere tog). Få et jernbanesystem mellom Østlandet og Midtnorge som kan drives med minimalt med avbrudd. Ta tilbake de godstransporter som er tapt til veg de siste årene og øke transportene videre ut over det tapte volumet. Bygge ut kapasitet for dobbelt så mange lokale godstog i Solør og Østerdalen som i dag.

9 Åpne for å kjøre godstog direkte mellom Nordnorge Trøndelag og Gøteborg, Sørsverige og kontinentet via Kongsvinger - Kil utenom det kapasitetsmessig sprengte Oslo- området. Legge til rette for en ekstra vekst i persontrafikken på minst 30 % ved å: o o o o o Kjøre persontog med fast 2 timers frekvens mellom Hamar og Røros. Kjøre persontog med fast timesfrekvens mellom Hamar og Elverum. Minst å øke antall persontog fra 3 til 5 om dagen hver vei mellom Røros og Trondheim. Forkorte kjøretiden for persontog mellom Hamar og Røros med ca 10 % fra ca 3t 25 min til ca 3t 00 min. Forkorte kjøretiden for persontog mellom Trondheim og Røros med ca 10 % fra ca 2t 25 min til ca 2t 10 min. Kunne bruke elektrisk persontogmateriell og dermed unngå de kapasitetsbegrensninger man har i dag md bruk av dieselmateriell. Som et første trinn bør det legges til rette for å kjøre ett togpar mer enn i dag Røros Hamar og å kjøre tog med fast timesfrekvens Elverum Hamar. Vi viser særlig til kapitlene 7, 8, 10 og 13 nedenfor angående hvordan de utbyggingsforslagene som fremmes vil oppfylle ovennevnte mål.

10 3 Jernbaneverkets planer for Røros- og Solørbanen I litt /8/ Jernbaneverkets stamnettutredning Mer på skinner fram mot 2040 slår man fast at det er potensial for økt godstrafikk på Røros- og Solørbanen, særlig når det gjelder tømmer. Selv om man konstaterer at persontrafikken blir opprettholdt inntil videre stiller man et visst spørsmål om persontrafikken bør opprettholdes på lang sikt. Man nevner imidlertid mulighetene for å benytte krengetogsmateriell. Det anbefales at banene utvikles videre ut fra hensynet til godstrafikken og at banene i fremtiden bør kunne avvikle et godsvolum 3 ganger dagens. Rørosbanens nordre del bør fjernstyres, en del kryssingsspor bør forlenges og en del planoverganger bør nedlegges. Man sier at elektrifisering bør vurderes på et senere tidspunkt. I samferdselsetatenes forslag til Nasjonal transportplan litt /9/ ble det ikke tatt opp noen egne større investeringsprosjekter for Rørosog Solørbanen. I etatenes forslag til Nasjonal transportplan litt /11/ tas det heller ikke opp noen større investeringsprosjekter for Røros- og Solørbanen. Det sies imidlertid at Kongsvinger-, Solør- og Rørosbanen bør utvikles som reservelinje for Dovrebanen for å sikre et stabilt transporttilbud og at det bør arbeides med slike løsninger frem til neste rullering av NTP. Videre er det ført opp forslag om 1,1 mrd kr til godstrafikktiltak på Dovrebanen (eksklusive investeringer på godsterminalene) innenfor rammene + 20 % gods og + 45 %. Etter det 8 uker lange driftsavbruddet på Dovrebanen påsken 2012 på grunn av raset i Sokndalen har Jernbanedirektør Enger understreket betydningen av å utvikle Røros- og Solørbanen som reservelinje.

11 4 Dagens persontrafikk 4.1 Passasjertall Persontrafikkutviklingen på Rørosbanen fremgår av tabell 4.1. Tallene stammer fra NSB og er offentliggjort i forskjellige numre av Norsk jernbaneklubbs tidsskrift På Sporet. Tabellen viser såkalte snittellingstall. Det vil si hvor mange passasjerer som er i togene når de passerer tellepunktet. Dette er ikke det samme som antall reiser. En person som reiser fra Hamar til Røros vil være med i alle snittellingstallene nedenfor. Tabellen viser sum trafikk begge veier pr år. Tabell 4.1. Passasjertall (snittellingstall) på Rørosbanen. Tellepunkt ) Nord for Hamar Nord for Koppang Sør for Støren 2) ) Trafikknedgangen i 2000 skyldes Åsta- ulykken. 2)Tallene for Støren er ikke sammenlignbare. Tallene for 1998 og 2000 omfattet bare en del av togene pga NSBs interne regnskapssystem. Det er også meget tvilsomt om tallet for 2011 er sammenlignbart med tidligere år fordi avviket er så stort. Trafikken sank etter Åsta-ulykken i år 2000, steg deretter opp til nivået før ulykken men har igjen stagnert de siste årene. En medvirkende årsak til stagnasjonen antas å være at dagens togsett har liten kapasitet og NSBs prispolitikk der blant annet minipristilbudet er redusert. Også andre baner har opplevd samme stagnasjon slik at det også her er snakk om en generell konkurransesituasjon først og fremst mot bil. 4.2 Togtilbud I dag brukes dieselmotorvogner type BM 93 på Rørosbanen. Disse har 80 sitteplasser (pluss 10 klappseter). I enkelte tog rundt helgen brukes BM 92 med 136 sitteplasser. NSB klarer ikke nå å sette inn materiell med flere plasser i de togene der det i dag er plassmangel. For ikke å få for mange passasjerer i de mest populære togene reduserer NSB minipristilbudene i disse togene samtidig som man vurderer å innføre former for billettsalgsbegrensninger. Dersom NSB hadde satt inn nok vognkapasitet er det derfor grunn til å anta at antall passasjerer hadde vært høyere. De går i dag 6 tog hver vei mellom Hamar og Røros og 3 tog hver vei mellom Trondheim og Røros på hverdager. På lørdager er det 2 tog sør

12 og 3 nord for Røros. På søndager er det 4 tog sør og 2 tog nord for Røros. Rutetidene og kjøretidene på hverdager fremgår av tabell 4.2 og 4.3. Tabell 4.2. Rutetider, mandag-fredag, sørover Trondheim Røros Hamar Oslo. Sørover Avgang Trondheim Ankomst Røros Avgang Røros Avgang Koppang Avgang Rena Avgang Elverum Ankomst Hamar Avgang Hamar Ankomst Oslo 1734 Reisetid Trondheim Røros 2t 30 2t 22 2t 30 Reisetid Røros Hamar 3t 20 3t 23 3t 27 3t 28 3t 32 3t 37 Reisetid Røros Oslo 5t 08 5t 11 5t 10 5t 12 5t 18 5t 05 Reisetid Trondheim Oslo 7t 49 7t 44 Tabell 4.3. Rutetider, mandag-fredag, nordover Oslo Hamar Røros Trondheim. Nordover Avgang Oslo Ankomst Hamar Avgang Hamar Ankomst Elverum Ankomst Rena Ankomst Koppang Ankomst Røros Avgang Røros Ankomst Trondheim Reisetid Oslo Røros 4t 57 5t 03 4t 58 4t 59 5t 00 5t 05 Reisetid Hamar Røros 3t 19 3t 24 3t 20 3t 21 3t 21 3t 20 Reisetid Røros Trondheim 2t 30 2t 30 2t 23 Reisetid Oslo Trondheim 7t 39 7t 28

13 Det er ikke særlig konkurranse fra buss sør for Røros. Dette skyldes blant annet at kjøretidene for buss er betydelig lengre enn bane. Kjøretid for buss mellom Røros og Hamar ville vært ca 4t 30 min, mellom Røros og Oslo 6t 20 min. I dag går det ikke busser fra Røros og sørover. Det er noen få bussavganger fra Tynset og sørover som kommer fra Trondheim over Kvikne og en del lokale bussruter sørover i Østerdalen. Mellom Hamar og Elverum går det buss hver time som bruker 50 min med opp til 37 stopp underveis. Kjøretiden med tog er 25 min med 2 stopp underveis. Mellom Røros og Trondheim er det 5 bussavganger hver vei mandag fredag, 3 på lørdag og 1 på søndag med kjøretid mellom 2t 57 min og 3t 07 min. Mellom Kongsvinger og Elverum kjøres det som kjent ikke persontog. Her går det buss hver time med en kjøretid på 1t 50 min nordover og 1t 55 min sørover. Kjøretid for tog med 4 stopp ville ha vært ca 1t 20 min. 4.3 Konkurranse med biltrafikk Særlig sør for Røros utgjøres konkurransen av biltrafikk. Nord for Røros er det konkurranse både fra bil og buss. I følge Statens vegvesens Vis veg er kjøretid for bil mellom Hamar og Røros 4t 15 min og mellom Røros og Trondheim 2t 33 min. I 2003 ble markedsandelen for bane, i forhold til den trafikken bane kan konkurrere om, anslått til i størrelsesorden 25 %. Markedsandelen for bil ble anslått til noe under 70 % og for buss til noe under 10 %. Se litt /2/. Dette ble beregnet på basis av tall for 2002 der jernbanen hadde lav trafikk på grunn av ettervirkningen fra Åsta- ulykken. Trafikken på riksveg 3 har fra 2002 til 2011 steget med noe under 10 %. Dette går frem av årsdøgntrafikktall fra Statens vegvesen, se litt /17/. Trafikkøkningen på veg er noenlunde jevn fra år til år. Hvis vi ser bort fra virkningene av Åsta-ulykken i de nærmeste årene etter 2000 har trafikken på banen gått noe ned. Vi må derfor konstatere at den langsiktige trenden, slik vi kan se den nå, er at banen taper markedsandeler. Svingningene i banens trafikktall tyder imidlertid på at denne situasjonen er påvirkbar.

14 5 Dagens godstrafikk 5.1 Tømmer og flis Godstrafikken på Røros- og Solørbanen består i dag bare av godstog med tømmer og flis. Antall slike tog varierer noe over tid. Pr i dag går det tog pr uke fra Røros- og Solørbanen til Kongsvinger og 1 pr uke fra Rørosbanen til Hamar. Disse starter på Auma, Koppang, Elverum og Braskereidfoss. Videre går det ett tog pr uke fra Solørbanen til Skogn. I 2009 ble det kjørt ca 17 tog pr uke. Togene er nå blitt større (blant annet pga kraftigere lokomotiver) slik at tonn tømmer og flis er stort sett uendret. Det aller meste av massevirket fra Østerdalen og Solør transporteres nå på tog. Tonnasjen har dermed direkte sammenheng med hvor mye tømmer som avvirkes i områdene. Vi ser imidlertid i dag tendenser til at tømmertransporter overføres til bil fordi dieseldriften på Solør- og Rørosbanen er for dyr. Tømmer kjøres også direkte til Sørli terminal (Stange) for å bli kjørt derfra med elektrisk lokomotiv. Generelt sett er tømmersalget og tømmerprisene blitt mer presset på grunn av nedleggelsene av Norske Skogs anlegg på Hønefoss. 5.2 Gjennomgående godstog mellom Oslo og Trondheim Det går for tiden ingen gjennomgående godstog mellom Oslo og Trondheim over Rørosbanen. Dette skyldes at dieseldrift er vesentlig dyrere enn elektrisk drift og at tog med diesellokomotiver har lav hastighet i stigninger og dermed lengere kjøretider. 350 m lavere høyde over havet over Røros enn over Dovre kan ikke kompensere for dette. Rørosbanen har slakere stigninger enn Dovrebanen. Dette gjør at lokomotivene kan trekke lengere tog på Rørosbanen slik at kostandene pr transportert tonn blir lavere. Det er imidlertid vanskelig å utnytte dette i praksis fordi stigningene opp til Heimdal fra begge sider og fra Lillestrøm til Strømmen er like bratte som Dovrebanen. På Dovrebanen gikk det vinteren godstogpar mellom Oslo og Trondheim eller Nordland og 1 godstogpar mellom Oslo og Åndalsnes. I forhold til 2009 er dette en nedgang på 2 3 togpar til Trondheim/ Nordland og 1 togpar til Åndalsnes. Andel tunge kjøretøyer på riksveg 3 er ca 30 % på de steder der lokal biltrafikk er minst og ca 20 % der lokal biltrafikk er størst. Andel tunge kjøretøyer har steget med ca 20 % fra 2002 til Se litt /17/. Det vil nok si at den gjennomgående godstrafikken på veg mellom Østlandet og

15 Trøndelag stiger betydelig samtidig som godstrafikken på bane er redusert de siste årene. Man må således konstatere at bane har tapt markedsandeler til veg i de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig 2 forhold. For det ene har forsinkelsene og trafikkavbruddene vært så mange at en del kunder med gods med høy verdi ikke lenger har funnet å kunne stole på tilbudet. For det andre er antallet lastebiler fra østeuropeiske land økt. Disse kjører billigere enn biler som hører hjemme i Norge. I og med at mye av godset er fisk og forbruksvarer med høy verdi som krever høy leveringspålitelighet er det nok ikke mulig å vinne tilbake dette godset og heller ikke å øke mengdene ut over det tidligere volumet uten en helt annen tilbudspålitelighet.

16 6 Kapasitetsutnyttelse og driftsavbrudd 6.1 Kapasitetsutnyttelse På strekningen Hamar Røros er stasjonene fjernstyrt. Mellom Røros og Støren og mellom Kongsvinger og Elverum er det såkalt togmeldingsdrift der stasjonene må bemannes med togekspeditører for eventuelle kryssinger. Rørosbanens og Solørbanen har tillatt aksellast 22,5 tonn slik som de aller fleste andre banestrekninger i Norge. Kapasitetsutnyttelsen på døgnbasis ble i Jernbaneverkets Network Statement for 2007 kvantifisert slik: Hamar Elverum: 18 % kapasitetsutnyttelse. Elverum Røros: 44 % kapasitetsutnyttelse. Røros Støren: 31 % kapasitetsutnyttelse. Kongsvinger Elverum: 21 % kapasitetsutnyttelse. Dovrebanen mellom Hamar og Lillehammer hadde 64 % kapasitetsutnyttelse. Slike beregnede tall kan være vanskelige å tolke og sammenligne direkte. En ting er at det er ledig plass i løpet av et døgn til å kjøre flere tog. Det er av minst like stor betydning for togselskapene at det er mulig å kjøre tog på den tiden deres kunder ønsker, og at togene kan kjøres over en lengre strekning uten å måtte vente for mye på andre tog. For at dette skal gå bra bør den beregnede døgnkapasitetsutnyttelsen som regel ikke være over ca %. I praksis kjøres det i dag i den mest belastede tiden på natten ett godstog ca hver halvtime nordover på Dovrebanen. Det er da nødvendig å kjøre togene sørover med lengere intervaller for å få til kryssingene. Ikke alle tog kan da være så lange som ønskelig. I denne mest belastede tiden er man i praksis nær kapasitetsgrensen. 6.2 Driftsavbrudd Det er et klart behov for å utvikle Røros- og Solørbanen som reserve for Dovrebanen. Dette gjelder 3 forhold: Reserve i forbindelse med uforutsette driftsavbrudd som ras og avsporinger. Reserve ved planlagte driftsavbrudd pga vedlikehold. Reserve i forbindelse med planlagt utbygging av strekningen Eidsvoll Hamar og senere Hamar Lillehammer.

17 Vi har i de senere årene hatt mange driftsavbrudd som har skapt store problemer både for godstrafikk og persontrafikk. Dette gjelder både ras og avsporinger. Det må forventes flere driftsavbrudd pga ras i og med at nåværende jernbanestrekninger blir eldre og at det kan bli mer ekstremvær med mye nedbør. Dovrebanen er geologisk sett mer utsatt for ras enn Rørosbanen fordi viktige deler av banen i går gjennom såkalte V- daler der rasfaren er større enn i U- daler. I har vi hatt følgende driftsavbrudd pga ras, avsporinger og kontaktledningsnedkjøringer på Dovrebanen: Tabell 6.1. Driftsavbrudd pga tilfeldige forhold. Dato Hendelse Varighet Sel Dovre stengt pga ras 6 timer Tretten Ringebu stengt pga flom 2 døgn Molykkja Morskogen stengt pga kontaktledningsfeil Ca 12 timer Lillehammer Tretten stengt pga strømstans Ca 12 timer Støren Berkåk stengt pga lite ras Ca 12 timer Dovre Dombås stengt pga kollisjon med lastebil Ca 12 timer Stengt nord for Vinstra pga lastebil hadde veltet inn på sporet Ca 12 timer Rudshøgda Moelv stengt pga skinnebrudd Ca 12 timer Otta Dombås stengt pga skinnebrudd Ca 12 timer Hamar Lillehammer stengt pga feilretting på en sporveksel 4 timer Vinstra Dombås stengt pga utvasking pga mye vann. 1 døgn Kløfta Langeland stengt pga brann i flydrivstofftoget. 18 timer Kongsvoll Oppdal stengt pga utvasking pga mye vann. 12 timer Lillehammer Dombås stengt pga flom. 6 døgn Eidsvoll Hamar. Strømløst. Kortslutning pga måke. 4 timer Eidsvoll Tangen stengt pga jordras. 3 timer Eidsvoll Tangen stengt pga ras. 5 døgn Morskogen Strandlykkja. Ras pga nedbør. 12 timer Espa Strandlykkja. Ras pga nedbør. 5 timer Hauerseter. Avsporing. Tog kunne passere. 26,12 Heimdal Melhus. Trær over linjen. Storm Dagmar. 12 timer Asper Bøn. Trær over linjen. Storm Dagmar. 12 timer Dombås. Avsporing lok. 4 døgn Ras sør for Støren 8 uker

18 Vedlikehold skjedde før i form av manuelt arbeid med bruk av lett teknisk utstyr. Dette betydde at arbeidet kunne avbrytes når tog skulle passere. I dag skjer vedlikeholdet i mye større grad enn før med bruk av store maskiner som fordrer at trafikken innstilles forbi arbeidsstedet I har vi hatt følgende driftsavbrudd i forbindelse med planlagte vedlikeholdsaktiviteter. Tabell 6.2. Planlagte driftsavbrudd Dato Hendelse Varighet Helg. Stengt Eidsvoll Dombås. Div banearbeider. 2 døgn Sept 2011 Helg. Stengt pga arbeider med nytt kryssingsspor Vålåsjø. 2 døgn Okt 2011 Helg. Stengt pga arbeider med nytt kryssingsspor Vålåsjø. 2 døgn Helg. Stengt Eidsvoll Dombås. Div banearbeider. 2 døgn Helg. Stengt pga arbeider med nytt kryssingsspor Vålåsjø. 2 døgn 2012 Mars 2012 Helg. Stengt. Fjerning av kryssingsspor Molykkja. 2 døgn April 2012 Helg. Stengt. Fjerning av kryssingsspor Molykkja. 2 døgn Påsken 2012 Banen stengt nord for Eidsvoll pga diverse arbeider. Banen likevel stengt for gjennomgående tog pga raset sør for Støren. 7 døgn Byggingen av nytt dobbeltspor på strekningen Minnesund Kleverud skjer i perioden Utbyggingen videre mot Hamar er ikke endelig fastlagt men vil antagelig skje parsellvis i løpet av årene Videre utbygging mellom Hamar og Lillehammer vil antagelig skje etter 2023 og vil strekke seg over en del år. En økt satsing på utbygging av intercity- triangelet kan medføre at utbyggingen vil skje tidligere enn angitt ovenfor. Alle strekningene vil bli bygget ut langs nåværende trase. Det blir et utstrakt behov for driftsavbrudd f eks i helger og over lengre perioder for å utføre deler av arbeidet. Pga denne utbyggingen vil driftsavbruddene bli langt flere og lengere enn det vi har opplevd de siste årene. Virkningen av alle typer driftsavbrudd er at jernbanen blir vesentlig mindre attraktiv. Godstransportørene tør ikke satse på jernbane slik de ellers ville ha gjort. Mye av godset i Norge er fisk og andre høyt prisede forbruksvarer der forsinkelser og manglende forutsigbarhet koster mye og rettferdiggjør dyrere biltransport som praktisk talt ikke har forsinkelser.

19 For persontrafikken får man tilsvarende effekter. Stadige busstransporter på deler av strekningen gir forsinkelser og vesentlig dårligere reisekomfort. Folk velger da lett heller andre reisemåter. Røros- og Solørbanen kan teoretisk sett også brukes i dag. For godstog skjer dette kun i begrenset utstrekning. Dette er hovedsakelig fordi godstogselskapene mangler diesellok for slike transporter. Banen har også begrenset kapasitet, særlig mellom Røros og Støren og Kongsvinger og Elverum. Det tar i dag en del lengere tid å kjøre over Røros også fordi diesellok bruker lengre tid i stigninger enn elektriske lok. NSB kjører aldri persontogene over Røros når Dovrebanen er stengt. Dette skyldes at de mangler diesel- togsett for slik trafikk. Det er vesentlig enklere å arrangere busstransport. Utbygging av Røros- og Solørbanen til en fullverdig reservestrekning fordrer elektrifisering, fjernstyring på hele strekningen og en viss utbygging av kryssingskapasiteten. Da vil alle tog enkelt kunne omdirigeres både på planlagt og akutt kortsiktig basis.

20 7 Økning av gjennomgående godstrafikk 7.1 Generelt Det er tre grunner for at den gjennomgående godstrafikken på Røros- og Solørbanen bør øke i årene som kommer, dersom banene bygges ut: Kapasitetsmangel på Dovrebanen i de mest etterspurte tider av døgnet. Mange driftsavbrudd på Dovrebanen i årene som kommer. Behov for å kjøre direkte tog mellom utlandet og Trøndelag/ Nordland. For godstrafikk er det ikke mulig å beregne en direkte trafikkvekst som følge av infrastrukturinvesteringer og konkrete tilbudsbedringer på samme måte som for persontrafikken. For godstrafikken vil bedre plass på sporet og muligheter for billigere togfremføring føre til at godstogoperatørene får bedre muligheter for å selge sine transporter til vareeierne. Vareeierne kan være samlastere (Schenker, Tollpost- Globe, DHL og andre) og industribedrifter og andre virksomheter som sender eller mottar mye gods. Hvor vidt dette fører til trafikkvekst der og da er imidlertid avhengig av mange konkurransefaktorer, som f eks pris i forhold til biltransport og kvalitet i form av transporttid og tidspunkt, leveringssikkerhet og skader på gods. Transport av fisk sørover og kostbare forbruksvarer nordover er særlig ømfintlig for dårlig transportkvalitet. Her vil verdireduksjon og reduserte muligheter for salg veie så tungt at transportøren ofte vil velge dyrere biltransport for å være sikre. For fisk har dette direkte betydning for at produksjonsbedriftene skal lykkes i et konkurranseutsatt eksportmarked. For gjennomgående gods mellom Trøndelag/ Nordland og Østlandet brukes det på bane i dag, med noen bestemte unntak, containere, vekselflak og semitrailere. Tømmer lastes på spesielle tømmervogner mens flis lastes i spesialbygde containere. 7.2 Kapasitet på Dovrebanen For gjennomgående godstog på Dovrebanen har det i noen grad i de senere årene vært vanskelig å kjøre flere tog på ønskede tidspunkter. For det meste av godset er det ønskelig at transportørene henter det hos kundene i f eks Oslo etter arbeidstid og leverer det ut til kundene i f eks Trondheim før arbeidstid dagen etter. Togene går derfor ganske konsentrert på natten. For å få brukbar økonomi for togselskapene er det viktig at det kan kjøres lange godstog med mye gods. Dette begrenses ofte av at mange av kryssingssporene er kortere enn ønsket toglengde.

Utvikling av Røros- og Solørbanen. Februar 2009

Utvikling av Røros- og Solørbanen. Februar 2009 Utvikling av Røros- og Solørbanen Februar 2009 Sammendrag... 3 1 Bakgrunn og hensikt... 6 2 Langsiktige mål og hvordan disse målene kan oppfylles... 7 3 Kvantifiserbare mål for utvikling av banene på kort

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Elektrifisering nå! Nødvendig utbygging av Røros- og Solørbanen for å få vekst i godstrafikken nord sør og livskraftig tømmertransport fra innlandet

Elektrifisering nå! Nødvendig utbygging av Røros- og Solørbanen for å få vekst i godstrafikken nord sør og livskraftig tømmertransport fra innlandet Elektrifisering nå! Nødvendig utbygging av Røros- og Solørbanen for å få vekst i godstrafikken nord sør og livskraftig tømmertransport fra innlandet Rapport 14.10.2013 Godstog ved Alvdal pga stengt Dovrebane.

Detaljer

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen

MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen MENER REGJERINGEN ALVOR NÅR DE SIER AT DE VIL SATSE PÅ JERNBANE? I så fall bør de satse på Gjøvikbanen Folk vil ta toget, hvorfor vil ikke regjeringen satse? Gjøvikbanen i dag Det vil gi: Miljøgevinst

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen

Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen NOTAT Til: Raymond Siiri, Jernbaneverket, Strategi og samfunn Kopi: Helge Johansen Multiconsult, Christian Knittler, Kjell Ivar Maudal, Terje Eidsmoen Fra: Gaute Borgerud, Jernbaneverket, Strategi og samfunn

Detaljer

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard

Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området. Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard Erfaringer med blandet trafikk i Oslo-området Kapasitetsseminar 29.10.08 Tore Tomasgard CargoNet - kjernevirksomhet I det skandinaviske markedet for kombinerte transporter Svensk datterselskap CargoNet

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

AKSJON Trønderbanen og Meråkerbanen. Elektrifisering må inn i NTP2014 2023 -JBV har tatt investeringen inn i NTPforslaget

AKSJON Trønderbanen og Meråkerbanen. Elektrifisering må inn i NTP2014 2023 -JBV har tatt investeringen inn i NTPforslaget AKSJON Trønderbanen og Meråkerbanen Elektrifisering må inn i NTP2014 2023 -JBV har tatt investeringen inn i NTPforslaget på +45 % Foreningens formål er: 1. å sørge for å gjennomføre nødvendig planlegging

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Utvikling av Rørosbanen - rammebetingelser og betydning

Utvikling av Rørosbanen - rammebetingelser og betydning Rapport nr. 10/2003 Utvikling av Rørosbanen - rammebetingelser og betydning Av Rolf Gillebo og Kristian Lein 2 Rapport nr. 10/2003 Utvikling av Rørosbanen - rammebetingelser og betydning Av Rolf Gillebo

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET

STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET Utredning av Jernbaneverkets stasjonsstruktur. En gjennomgang av stasjoner og holdeplasser for persontrafikk på banenettet STASJONSSTRUKTUR- STASJONSTRUKTUR PROSJEKTET Dovrebanen (søndre del) og Raumabanen

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Utvikling av tømmmertransporten på jernbane. 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs

Utvikling av tømmmertransporten på jernbane. 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs Utvikling av tømmmertransporten på jernbane 6 juni 2013 Even Gulli, Norske Skog Saugbrugs The world of Norske Skog Skogn Saugbrugs Walsum Golbey Bruck Sing Buri MNI (34%) Pisa Albury Boyer Tasman 2 Norske

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

UTVIKLING AV TOGTILBUDET MELLOM LANDSDELENE OG TIL SVERIGE PÅ KORT/MELLOMLANG SIKT

UTVIKLING AV TOGTILBUDET MELLOM LANDSDELENE OG TIL SVERIGE PÅ KORT/MELLOMLANG SIKT 29. september 2014 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO UTVIKLING AV TOGTILBUDET MELLOM LANDSDELENE OG TIL SVERIGE PÅ KORT/MELLOMLANG SIKT Oppsummering Langdistansetog mottar svært lave

Detaljer

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014

NSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040

Detaljer

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013

NTP-høring Stortinget 7. mai 2013 Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder Hedmark Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark Hanne Varhaug Søberg, fylkesdirektør Hedmark Gro Lundby, fylkesordfører Oppland Ivar Odnes, fylkesvaraordfører Oppland

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Historisk satsing på Jernbane i Trøndelag. Fantastiske muligheter hvis vi gjør de rette valgene. Valgene vil få store konsekvenser for samferdsel,

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Strategi for utvikling av Gjøvikbanen Strategi for utvikling av Gjøvikbanen v/ Øyvind Rørslett Utviklingssjef Jernbaneverket Plan Øst 1 Dagens situasjon Fakta lengde 117,51 km enkeltspor 6,32 km dobbeltspor trafikk 10-12 godstog i døgnet fra

Detaljer

Strategier. Lokal og regiontrafikk Oslo Stavanger Bergen Trondheim. IC Østlandet. Gods. Høyhastighetsbaner?

Strategier. Lokal og regiontrafikk Oslo Stavanger Bergen Trondheim. IC Østlandet. Gods. Høyhastighetsbaner? Fremtidsbilde 2040 Jernbanen er den transportmåten i Norge som både passasjerer og godskunder foretrekker å bruke. I hele perioden fram til 2040 har jernbanen økt sin markedsandel. Togene går punktlig,

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl Godspotensial på jernbane Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema i dag» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.

Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23. Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.oktober 2014 1 Sentrale tema Banens rolle og daglige transportoppgaver Oppfølging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: 122 - Arkivsaksnr.: 12/4502 Behandles i: FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET FORMANNSKAPET JERNBANEVERKETS HANDLINGSPROGRAM 2014-2023 - OFFENTLIG HØRING INNSTILLING:

Detaljer

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP: Streitlien, Mariann Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 11. april 2016 08:40 Til: Jørgensen, Rune Emne: Takk for ditt høringssvar til Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse:

Detaljer

Søknad om prosjektmidler - Høyhastighetstog Oslo - Trondheim gjennom Østerdalen

Søknad om prosjektmidler - Høyhastighetstog Oslo - Trondheim gjennom Østerdalen Saknr. 12/6315-10 Saksbehandler: Rune Hoff Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet viser til fylkestingets vedtak i sak 48/12 og fylkesrådets vedtak

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo

Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo Strategidokument for utvikling av persontrafikken mellom Kongsvinger og Oslo Jernbaneforum Kongsvingerbanen Mai 2011 1 Bakgrunn Jernbaneforum Kongsvingerbanen ble formelt konstituert i februar 2011. Skedsmo,

Detaljer

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008. Paul Runnestø Jernbaneverket

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008. Paul Runnestø Jernbaneverket NJS Miniseminar om godsstrategi Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008 Paul Runnestø Jernbaneverket Bakgrunn for og formål med arbeidet Bakgrunn Ifm langsiktig planlegging og NTP 2010

Detaljer

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet

Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet Utvikling av Trønderbanen Planer, NTP og målet Hvordan får vi bygd ut Trønderbanen? Hvordan kan toget bli grunnstammen i et bærekraftig transportsystem gjennom Trøndelag? Hvordan skal vi prioritere jernbane

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Delrapport om terminalstruktur i området Lillestrøm-Kongsvinger-Elverum-Lillehammer

Delrapport om terminalstruktur i området Lillestrøm-Kongsvinger-Elverum-Lillehammer Effektiv virkestransport på jernbane Hovemoen Rudshøgda Vestmo Sørli Braskereidfoss Hauerseter Norsenga Delrapport om terminalstruktur i området Lillestrøm-Kongsvinger-Elverum-Lillehammer Dag Skjølaas

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010 Arbeidsdokument av 31. mai 2011 ØL/2312/2011 1914/KJO Vedlegg til TØI rapport 1082/2010 Kjell Werner Johansen Harald Minken Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl Godspotensial på eksisterende jernbaner Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Hvilken betydning vil nye baner i flerbrukskonsept ha for godstrafikken til/fra Møre og Romsdal? Intervjuundersøkelse blant næringslivet. Ålesund, 2 mai 2012 Håkon Raabe,

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015

Planlagte anskaffelser Plan og Teknikk / Strategi og Samfunn. Leverandørdag 14.september 2015 Planlagte anskaffelser / Strategi og Samfunn Leverandørdag 14.september 2015 Avrop rammeavtale; Utredning, Hovedplan og Offentlig Plan Prosjektnavn Avdeling Beskrivelse av anskaffelsen Forespørsel sendes

Detaljer

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE

INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE TIL: "Buskerudbyen" Dato: 09.01.2009 FRA: Henning Myckland Saksnr: KOPI TIL: Johan Selmer INTERNT NOTAT - HALVTIMESFREKVENS DRAMMEN - KONGSBERG. KONKLUSJONER FRA FORSTUDIE Bakgrunn Buskerudbyen utgjøres

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler Foredrag Tekna 12.2 29 Sjefsingeniør Terje Eidsmoen, Jernbaneverket 1 Jernbaneverkets langtidsplaner Utviklingen av jernbanenettet

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Lengre reisetid tross enorme investeringer

Lengre reisetid tross enorme investeringer Lengre reisetid tross enorme investeringer Dette er en overskrift i Aftenposten 15. mai i år [1], og det er ingen spøk. Stortinget har bevilget flere milliarder kr de siste 10 årene til bygging av nye

Detaljer

NTP 2018-2029. Innspills- og høringsmøte 13. april 2016. Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest

NTP 2018-2029. Innspills- og høringsmøte 13. april 2016. Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest NTP 20182029 Innspills og høringsmøte 13. april 2016 Torild Hage, Jernbaneverket, Strategi og samfunn sør og vest 1 Korridor 5: Oslo Bergen/ Haugesund med arm via Sogn til Florø Jernbane: * Hva skjer?

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv

Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv Sammendrag: Transport til/fra Oslo lufthavn i et langsiktig perspektiv TØI-rapport 902/2007 Forfatter(e): Jon Inge Lian Oslo 2007, 37 sider Flytrafikken øker nasjonalt og internasjonalt. Også på Oslo lufthavn

Detaljer

STØYVURDERING. Hybelbygg Fåberggata 126 Lillehammer Kommune

STØYVURDERING. Hybelbygg Fåberggata 126 Lillehammer Kommune STØYVURDERING Hybelbygg Fåberggata 126 Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 10.03.2011 På forespørsel fra E.Mengshoel AS er det foretatt

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Innhold 1 Sikkerhet i tall... 3 1.1 Bakgrunn for statistikk... 3 1.2 Innrapporterte hendelsestyper... 3 1.3 Jernbaneulykker og personskader... 5 1.4 Uregelmessig passering av restriktivt

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Gaute Borgerud. Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

Gaute Borgerud. Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber Gaute Borgerud Senioringeniør ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber KAPASITET Hvordan sikre en rasjonell kapasitetsvekst der den etterspørres?

Detaljer

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen.

Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkning Hell - Værnes, Nordlandsbanen. Åpent møte på Stjørdal 26.06.2012 Heidi Meyer Midtun Plan Nord, Regional planstab Jernbaneverket Hovedplan Hastighets- og kapasitetsøkende

Detaljer

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!! RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET JERNBANEFORUM 2015 Lars Christian Stendal, Regional direktør strategi og samfunn 1 i Jernbaneverket Mål for Ringeriksbanen og E16

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Kombibane mulighetsstudie

Kombibane mulighetsstudie Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet

Detaljer

NTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket

NTP &ltak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket NTP <ak for skognæringen Roger Kormeseth, Jernbaneverket Skog og Tre, 3. juni, 2016 Agenda Ny Godsstrategi for jernbanen Jernbanens godssatsing frem mot 2030 Tiltak for skognæring i NTP Gods på jernbane

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

Konseptvalgutredning for IC-strekningene Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien Høring

Konseptvalgutredning for IC-strekningene Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien Høring Saknr. 12/3189-3 Ark.nr. Q62 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie Konseptvalgutredning for IC-strekningene Oslo-Halden, Oslo-Lillehammer og Oslo-Skien Høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi TØI-rapport 1014/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen og Jon Inge Lian Oslo 2009, 41 sider Sammendrag: Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi En felles lufthavn til avløsning for de tre eksisterende

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

Et nytt transportsystem for Norge

Et nytt transportsystem for Norge Et nytt transportsystem for Norge Tekna, 12. februar 2009 Jørg Westermann, daglig leder Velkomen om bord! Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 348 aksjonærer. Kom.+fylke 70% Arbeider for et nytt

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

EN MODERN E VESTFOLDBAN E

EN MODERN E VESTFOLDBAN E Nye dobbeltspor i Vest fold gir: Redusert reisetid Flere tog - bedre tilbud for de reisende Økt komfort Bedre punktlighet Økt sikkerhet - planoverganger nedlegges M indre press på vegene - færre trafikkulykker

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft!

Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Næringslivets utfordringer behov for et samferdselsløft! Harald Thoresen Seniorrådgiver NHO Innlandet / Leder - Vegforum Innlandet Samferdselskonferansen for Innlandet Lillehammer 30.januar 2008 Er forslag

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Lars Chr. Stendal Jernbaneverket, Regional plan- og utviklingsdirektør sør/vest 9. april 2013 Befolkningsvekst og inntektsvekst gir økt transportetterspørsel

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer