VOLD, TRAKASSERING OG TRUSSELHANDLINGER MOT ANSATTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VOLD, TRAKASSERING OG TRUSSELHANDLINGER MOT ANSATTE"

Transkript

1 VOLD, TRAKASSERING OG TRUSSELHANDLINGER MOT ANSATTE Rutiner, prosedyrer og beredskap i Ålesundsskolen Et samarbeidsprosjekt mellom arbeidstakerorganisasjonene, vernetjenesten og undervisningssektoren våren 2002 Oppdatert utgave august 2004

2 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord 2 - Generelt bakgrunnsstoff: 2.1 Avgrensning av problemområdet 2.2 Utfordringene 2.3 Vold mot arbeidstakere 2.4 En arbeidsmiljøsak 2.5 En subjektiv opplevelse 2.6 Hva er vold og trakassering? Vold i skolen Støtteapparatet Tillitsvalgte på arbeidsplassen Verneombudet Skolens beredskapsgruppe 3 - Prosedyre i en akutt voldssituasjon 3.1 Handlinger og ansvarsfordeling i prosedyre : Tilkalle andre voksne Elevers sikkerhet varsles og informeres Beredskapsgruppa sammenkalles Forhold til voldsutøver Den som er utsatt for vold Klassa/gruppa der voldsepisoden har skjedd Registrering, melding og saksbehandling Informasjon til rådmannen og det øvrige personalet Håndtering av media 4 - Prosedyre for oppfølging av ansatt som er utsatt for vold 4.1 Handlinger og ansvarsfordeling i prosedyre: En må ha noen å snakke med Til lege Bearbeiding av følelser og psykiske belastninger Noen bør følge vedkommende hjem Hjelp til praktiske ting samme dag Tett kontakt i evt. sykemeldingsperiode Tilbake til jobb Reaksjonen kan komme seinere 5 - Prosedyre for melding, registrering og dokumentasjon 5.1 Handlinger og ansvarsfordeling i prosedyre Registreringer, meldinger og dokumentasjon Rapport/dokumentasjonsskjema Melding til trygdekontor, forsikringsselskap og evt. arbeidstilsyn Tiltak overfor skadevolder Meldinger til barnevernet Skriv til foreldrene Vedleggsoversikt: *Rapporteringsskjema *Kopi av brev til foreldrene *Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Ålesund kommune vedtatt i HU-sak 38/2002

3 1. FORORD Det har i lengre tid vært et samarbeid mellom arbeidstaker- organisasjonene, vernetjenesten og kommuneadministrasjonen med tanke på å få utarbeidet rutiner, handlingsplaner, prosedyrer og beredskapsopplegg i forhold til håndtering av episoder rundt vold, trakassering og trusselhandlinger mot tilsatte i Ålesundsskolen. En kan selvsagt ikke gardere seg fullt ut med forhånds-uttenkte planer som skal dekke alle mulige hendelser. Utgangspunktet er at det planverktøy som er samlet i dette heftet skal gi generelle retningslinjer, og sikre skolen en aktiv holdning og en konkret strategi i møtet med voldsepisoder. I 1998 ble det utarbeidet to hefter i regi av daværende Norsk lærerlag: Problematferd i skolen en utfordring og heftet Vold og trakassering mot ansatte i skolen. En veiledning for tillitsvalgte. Det sistenevnte har vært til nyttig hjelp ved utarbeiding av vårt eget hefte. Lærerorganisasjonene undersøkte dessuten i april 2000 blant sine medlemmer her i fylket omfanget av vold og trakassering utført av elever i grunnskolen. Der ble det funnet ut at nesten halvparten av lærerne hadde vært utsatt for trusler, fysisk vold, psykisk vold eller skadeverk i løpet av de tre forutgående årene. Svarprosenten fra Ålesund var hele 57%. Andre seriøse undersøkelser bygger opp under dette bildet. Professorene Terje Ogden og Eyvind Lindberg ved UiO gjorde for eksempel en undersøkelse i år 2000 blant 464 lærere og fant at: Dobbelt så mange lærere mener at disiplinproblemene i grunnskolen var alvorligere eller meget alvorligere i 1999 enn så sent som i Lærerne er bekymret for 10% av elevene på grunn av atferden deres. Bare på disse to årene fant de ut at antall lærere som mener disiplinproblemene var alvorlige eller svært alvorlige økte fra hver åttende lærer i 1997 (12%) til hver fjerde lærer (25%) i Det har kommet klare signaler fra kommunens øverste politiske- og administrative ledelse om at problemet nå skal settes på dagsorden. Et skolesamfunn kan bli rammet av mange traumatiske hendelser eksempelvis dødsfall og alvorlig sykdom, selvmord eller selvmordsforsøk, ulykker, transportulykker i og utenfor skoletiden, brann og alvorlige volds- og/eller trusselhandlinger. I slike situasjoner er det viktig å ha klare beredskapsplaner for akuttfasen og likedan hva som gjøres i de nærmeste timene og dagene og hvem som har ansvaret for at dette blir gjort. Prosedyrene som legges frem her omfatter kun den delen som går på volds- og trusselhandlinger inkl. trakassering som elever utøver mot våre ansatte. Når ulike krisesituasjoner oppstår på en skole, er det avgjørende for en god krisehåndtering at de ulike oppgavene fordeles raskt, og da fortrinnsvis ut fra medarbeiderens egnethet og kompetanse. Det å definere rollene i forkant vil bidra til å gjøre den enkelte medarbeider bedre forberedt.

4 Det legges opp til et system med NULL-TOLERANSE når det gjelder straffbare volds- og trusselhandlinger utført av skoleelever i skolesammenheng. Ikke alle episoder og tildragelser skal meldes eller anmeldes til politiet. Det er først og fremst episoder som kan bli rammet av 3 sentrale paragrafer i Straffeloven som skal utløse tiltak i forhold til om saken blir anmeldt til politiet.. Dette er forhold som kommer inn under straffelovens 227 (trusselhandlinger), 228 (legemsfornærmelser) og 229 (legemsbeskadigelser). Mer om dette senere i heftet. Skolene har også sine egne innarbeidede prosedyrer for hvordan slike saker skal håndteres i form av ordensreglementer og lignende, eller det er utarbeidet prosedyrer fra kommunen sentralt som skal følges. Likedan er det vedtatt en egen prosedyre gjeldende for hele kommunen som er utgitt i særtrykk: Krisehåndtering i Ålesund kommune arbeidsmiljøet og den enkelte. Utvalget som har utarbeidet heftet her har den klare målsetting at vi skal ha nulltoleranse i slike saker. Med andre ord: Kommunen vil ikke finne seg i at ansatte skal utsettes for aktiv fysisk vold, aktiv psykisk vold, trakassering og trusler uten at konsekvensene av slike handlinger er kjent av elever og foresatte. Denne urokkelige holdningen fra arbeidsgivers side skal nå videreformidles til elevene på alle klassetrinn samt til deres pårørende gjennom eget skriv. Heftet som er utarbeidet, gjenspeiler forhåpentligvis en slik holdning i form av praktiske tiltak og prosedyrer. Problematferd av ulik alvorlighetsgrad er først og fremst en pedagogisk utfordring i skolen der årsakene til at dette oppstår kan ha en kompleks sammenheng og bakgrunn. Men ansatte har rett til beskyttelse mot urimelige belastninger i sitt daglige arbeid og definitivt rett til beskyttelse mot vold. I dette heftet er det de ansattes arbeidssituasjon det settes fokus på. Dette betyr ikke at voldsproblematikken i skolen ikke har et bredere perspektiv, men disse problemene faller utenfor de rammene som trekkes opp her, og blir belyst og behandlet i andre sammenhenger og gjennom andre prosedyrer og tiltak. Det er utarbeidet et skriv til foreldre og pårørende som forklarer nærmere om denne problemstillingen. Prosedyrene her tar altså ikke for seg årsakene til at volds- og trakasseringssituasjoner oppstår, men konsentrerer seg mer om virkningene når først en episode har skjedd.

5 2. GENERELT BAKGRUNNSSTOFF Avgrensning av problemområdet: Problemområdet som blir tatt opp her avgrenser seg til å omhandle vold, trusler om vold og trakassering som elever utøver mot ansatte i skolen. Det har lenge vært et uttrykt behov fra de som arbeider i skolen om å få klare retningslinjer på hvordan denne type situasjoner skal håndteres. Når det her blir fokusert på arbeidstakernes situasjon, så betyr det ikke at voldsproblematikken i skolen ikke har et bredere perspektiv. At elever kan bli utsatt for vold og trakassering fra lærere, og at vi opplever mobbing og voldsbruk mellom elever, blir ikke sett på som et mindre viktig problem. Disse problemstillingene faller imidlertid utenfor de rammene som trekkes opp her, og blir belyst og behandlet i andre sammenhenger Utfordringen: Oppmerksomheten omkring vold og trakassering mot arbeidstakere har de siste årene vært relativ stor. Flere undersøkelser viser en klar økning i rapportering av voldstilfeller i hele samfunnet, og også i skolen. Om dette betyr at det er mer vold i skolen enn det var før, er ikke lett å fastslå, fordi det finnes så få gode undersøkelser fra tidligere å sammenligne med. Vi vet at uønsket atferd fra elever har alltid forekommet, men mange i dag mener at konflikter oppstår hyppigere, at volden er verre, og at atferd som forstyrrer undervisningen i klasserommet er vesentlig vanskeligere å hanskes med enn bare for et titalls år tilbake. Årsaken eller årsakene til denne negative utviklingen, er det ikke så lett å finne et enkelt svar på. De siste årene er det blitt fokusert på uheldige følger og sider ved samfunnsutviklingen. Eksempler som blir trukket fram er endringer i arbeidsmarkedssituasjon og bosettingsmønster, levesett og omgangsformer, sosiale relasjoner som rakner, raske endringer eller oppbrudd, foresattes ansvarsfraskrivelse i forhold til barneoppdragelse, mangel på sunne forbilder, samt andre årsaker. Problemområdet er uten tvil sammensatt, og det er heller ikke lett å finne gode løsninger. Situasjonen vekker på mange måter bekymring både hos ansatte i skolen, og blant elever og foresatte. Bekymringen gjelder i første rekke det stigende antall barn og unge som viser manglende kunnskap og evne til å omgåes andre mennesker på en sosial akseptabel måte. Vi ser hvordan dette kan gi utslag i økende vold, mobbing, fremmedfrykt og avvisning Vold mot arbeidstakerne: Heldigvis er vold mot de ansatte ikke noe vanlig fenomen i norsk skole. Vi vet imidlertid at det kan forekomme, og vi vet at dette er svært alvorlig for dem det gjelder. En skole der for eksempel en lærer blir utsatt for vold, er i en krisesituasjon, og da blir det viktig at problemet og de impliserte partene blir ivaretatt på riktig måte. Ålesund kommune ønsker å bygge opp en beredskap på forhånd, slik at skolene får klare retningslinjer å forholde seg til og vet hva som er riktig å gjøre hvis slike situasjoner oppstår.

6 2.4 - En arbeidsmiljøsak: Å bli utsatt for vold og trakassering er en stor personlig belastning. En naturlig reaksjon er å føle skyld; kanskje burde en ha håndtert situasjonen annerledes. Vi ønsker å understreke at et av de viktigste målene ved å lage en felles beredskapsplan for skolene i Ålesund kommune, er å klargjøre at alle voldssaker er et ansvar for hele skolen, og ikke en privatsak for den enkelte arbeidstaker. Vold, trusler om vold og trakassering skal ikke tolereres i skolens arbeidsmiljø. Det er et ledelsesansvar å gripe fatt i problemkomplekset, og å skape trygghet og åpenhet blant skolens personale for at slike saker ikke er en privatsak, men et arbeidsmiljøproblem og en arbeidsmiljøsak, som skal behandles deretter En subjektiv opplevelse: Som mennesker har vi ulike grenser for hva som oppfattes som et overgrep. Det finnes ingen sikker objektiv definisjon for når en person kan sies å være forvoldt skade, og særlig kan dette være vanskelig å fastslå når det gjelder psykisk skade. Derfor må det alltid legges til grunn hvordan den som er blitt utsatt for vold har opplevd situasjonen. Den som føler seg utsatt for vold eller trakassering, har krav på hjelp og beskyttelse. Skoleledelsen har ansvar for å vurdere tiltak overfor den som utfører volden. Tiltakene skal fastsettes på et mest mulig saklig og objektiv grunnlag. 2.6 Hva er vold og trakassering? Arbeidstilsynets definisjoner: Vold: Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og bygning. Trussel: Med trussel menes et verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skremme eller skade en person. Trakassering: Utsette noen for plaging, sjikane, ubehageligheter, forfølge med krangel og lignende. Begrepet brukes ofte i sammenhenger der en person utsettes for mer enn systematiske ubehageligheter. Trakassering kan også være skade på ansattes eiendom.

7 Volden kan deles inn i ulike kategorier. I denne sammenheng snakker vi om: Aktiv fysisk vold: Å bruke fysisk kraft mot eller holde en person fast, f.eks slag, spark, skalling, dytting, holding, lugging, kloring, biting, kvelertak, knivstikk, kasting av gjenstand mot noen m.m. Aktiv psykisk vold: Verbale krenkelser, maktutøvelse, systematisk fornedring, ydmykelse i samvær med andre Trusler (betegnet ofte som trusselhandlinger i dette heftet): Verbale og fysiske, skjulte og åpne. Trusler kan være verbale ytringer eller pr. telefon, på jobben eller oppringinger hjemme. For eksempel: Jeg vet hvor du bor. Jeg skal ta deg. Jeg vet hvor barna dine går på barnehage/skole. Jeg skal drepe deg. Dette kommer du ikke unna osv. Fysiske trusler kan være for eksempel å løpe mot en person, sparke etter en, fekte med armene, fekte med våpen. Vold og trusselhandlinger i forhold til straffelovgivningen: For at det skal kunne være aktuelt å anmelde en sak til politiet, må grunnlaget for anmeldelsen bli oppfattet å komme inn under 227, 228 eller 229 i Straffeloven. Legemsfornærmelse går inn under 228. Dette er det minst alvorlige tilfelle av legemskrenkelse. Her kan en person over den kriminelle lavalder dømmes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. En legemsfornærmelse vil typisk være for eksempel en ørefik eller lignende hvor det ikke oppstår noen form for skade. Har legemsfornærmelsen derimot ført til en skade og siktede kunne ha innsett at handlingen ville kunne føre til slik skade, går forholdet inn under den strengeste bestemmelsen i lovens 228, andre ledd. Strafferammen blir da fengsel i inntil 3 år, men inntil 5 år dersom skaden har hatt døden til følge eller skaden er betydelig. Er skaden voldt forsettelig, dvs. hvor gjerningsmannen holdt skadefølgen for sikker, straffes en for forbrytelse mot Straffelovens 229. Strafferammen for forsettelig legemsbeskadigelse er inntil 3 år, inntil 6 år dersom fornærmede har fått skade som har medført sykdom eller arbeidsudyktighet i mer enn 2 uker eller som har ført til en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade. og endelig inntil 8 år i de tilfeller skaden er betydelig eller har ført til døden. Når det gjelder trusselhandlinger, kommer 227 til anvendelse. En elev som i ord eller handling truer med å utføre en handling som er straffbar med mer enn ett års hefte eller 6 måneders fengsel, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år. Forutsetningen er at han gjør dette på en måte som fremkaller alvorlig frykt hos vedkommende.

8 Vanligvis er det den som er direkte utsatt for en straffbar handling (den fornærmede) som anmelder saken til politiet og påtalebegjæring kan fremsettes av fornærmede selv. Politiet kan også på eget initiativ etterforske saken og reise tiltale mot skadevolder ut fra allmenne hensyn. Arbeidsgiver kan kun anmode politiet om å begjære påtale. Men det er politiet som vurderer og avgjør om dette blir en realitet. Som det fremgår av brevet til foreldrene, tenker en seg at skolene selv har utarbeidet sine egne prosedyrer for hvordan de skal håndtere straffetiltak mot elever fra klasse som utøver vold og trusselhandlinger. Hele personalet bør trekkes med i denne prosessen, og det bør være enighet om hvor grensene går. Det er viktig at samtlige ansatte overholder både disse grensene og er med på å synliggjøre og alminneliggjøre at volds-, trakassering- og trusselhandlinger løftes ut av klasserommet. Elever under den kriminelle lavalder (15 år) kan ikke straffedømmes.. Disse elevene vil derfor bli innkalt til en såkalt bekymringssamtale av politiet. Etter samtalen vil politiet foreta en egen selvstendig vurdering av om saken skal meldes til barnevernet, om konfliktrådet skal kobles inn eller legge opp til andre relevante tiltak. For elever over den kriminelle lavalder vil saken, i tillegg til de tiltak som er nevnt ovenfor, også kunne få strafferettslige konsekvenser ved at fornærmede selv anmelder forholdet og begjærer påtale eller ved at påtalemyndigheten av eget tiltak fremmer saken til pådømmelse ut fra allmenne hensyn Vold i skolen: Skolen er en spesiell arbeidsplass med tanke på at atferden til menneskene som oppholder seg der, ikke alltid kan bli vurdert etter de samme kriterier. Barn og voksne ved en skole har ulike forutsetninger, roller og posisjoner. Barn seg i mellom har nådd ulikt i modningsprosessen, eller de har ulike personlige evner og forutsetninger. Grensene for hva som skal tolkes som vold, trusler eller trakassering, må uansett være de samme for alle. Definisjonene må være entydige, også der voldsutøveren er et barn eller en ungdom. Skolen må ha utarbeidet egne prosedyrer for hvordan man reagerer overfor voldsutøver. Vi viser for eksempel til egen prosedyreperm der det er inntatt Prosedyre for problemadferd i skolen. Når det gjelder reaksjonsmåter, må der tas hensyn til alder og modning, personlige forutsetninger, motivet bak handlingen etc. En voksen person vil vanligvis ikke bli skadet av at en seksåring mister besinnelsen og slår i raseri. Tilsvarende handling fra en fjortenåring kan derimot føre til alvorlig skade. Der bør også som hovedregel være forskjellige reaksjonsmåter på en tilfeldig affekthandling og på vold som virker planlagt. Dette er vurderinger som skolens ansatte må samarbeide om, og som skolens ledelse må ta et spesielt ansvar for. Det vil derfor være behov for å gjennomgå en prosess i kollegiet, der alle er med og diskuterer seg fram til hvor grensene går, hva skolen kan takle på egenhånd og hva det er rimelig å forvente at de må ha hjelp til utenfra. (fra kommunens ledelse, sentral beredskapsgruppe, politi osv.)

9 I en slik kollegial samtale er det av stor betydning at de ansatte kommer fram til felles holdninger om hva som er akseptabel og ikke akseptabel atferd og at det blir enighet om felles sosiale spilleregler. Elevene må oppleve at de voksne i skolesamfunnet står sammen og at de ikke kan settes opp mot hverandre. Atferdsproblematikk er et felles ansvar. I personalet skal det være sikkerhet for at en ikke blir stående aleine hvis en opplever truende eller voldelig atferd fra elever. Ved barneskolene er det også helt avgjørende at ansatte i skole og skolefritidsordning har felles holdninger til hvordan en forholder seg til problematferd blant elevene Støtteapparatet Det et svært viktig at en ansatt som har vært utsatt for vold, trusler om vold eller trakassering opplever et støtteapparat rundt seg umiddelbart etter hendelsen. Det er avgjørende at arbeidsplassen har en felles forståelse av at slike episoder ikke er et personlig anliggende, men at det et arbeidsmiljøproblem for alle på arbeidsplassen. Leder av skolen, rektor, har et klart ansvar overfor den ansatte i slike saker. Arbeidsgiver har i følge Arbeidsmiljøloven (AML) plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. AML slår videre fast at arbeidstakerne skal sikres et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot psykiske og fysiske skadevirkninger. har ansvar for at det er utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeidsulykker, og for at det arbeides forebyggende. Også problematikken rundt vold og trakassering må møtes med administrative rutiner. Dette heftet inneholder prosedyrer om hva som skal gjøres i en akutt voldssituasjon, hvordan en skal følge opp en ansatt som blir utsatt for vold, hvordan en skal gå fram ved anmeldelse, hvordan episoden skal meldes og registreres og hvordan en skal forholde seg til media. Skolene forventes å følge prosedyrene. Samtidig må prosedyrene selvsagt tilpasses rutinene til egne ordensregler og ta hensyn til personalet, skolebygningene og skolens egen kultur. Det er viktig at både elever og foresatte er kjent med at skolen har handlingsplaner og prosedyrer vedrørende vold og trakassering. Som en del av skolens Internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet (HMS), hører disse prosedyrene naturlig med. må videre ha kompetanse, eller sørge for at det finnes den nødvendig kompetanse i ledelsen, innen krisehåndtering. Som leder skal en bidra til at det skapes åpenhet i kollegiet omkring vold, trusler og trakassering, ved at en signaliserer at dette er uakseptabelt og et arbeidsmiljøproblem som skal taes på alvor. Arbeidsgiver skal i følge Arbeidsmiljøloven registrere alle personskader som oppstår under utførelsen av arbeidet. Arbeidstilsynet og politi skal varsles om arbeidsulykke som medfører død eller alvorlig skade Tillitsvalgte på arbeidsplassen Tillitsvalgt på arbeidsplassen kan være en god støttespiller og samtalepartner. Tillitsvalgte kan også være med og påse at handlingsplaner og prosedyrer blir gjennomført, at de blir fulgt og at eventuelle arbeidsulykker blir rapportert og meldt.

10 Verneombudet Verneombudet skal ivareta de ansattes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal m.a. se til at arbeidet blir tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en måte som er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Verneombudet skal påse at meldinger om arbeidsulykker blir sendt til Arbeidstilsynet og politi. Verneombudet skal straks varsle andre arbeidstakere dersom en blir kjent med forhold som kan medføre ulykke- og helsefare. Verneombudet skal gjøres kjent med alle arbeidsulykker og også tilløp til ulykker. Verneombudet har også rett til å stanse farlig arbeid når verneombudet mener det foreligger en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse Beredskapsgruppe Det skal på hver skole opprettes en beredskapsgruppe. Denne gruppa skal bestå av minimum tre medlemmer; rektor, verneombudet, sosiallærer/elevkontakt. På sikt ser vi også for oss at det etableres en ambulerende, sentral beredsskapsgruppe som vil kunne tre støttende til i en gitt situasjon. (PP-tjenesten, vaktmester, jurist osv.) Medlemmene i gruppa skal fordele roller og oppgaver mellom seg på en slik måte at hvis en akutt situasjon oppstår så vil alle vite hvem som skal gjøre hva. Sosiallærer/elevkontakt har klare roller overfor elever og bør brukes for elevene også i voldssituasjoner, mens rektor og verneombud kan ha klare roller og oppgaver knyttet til oppfølging av de ansatte. En slik gruppe vil kunne kvalitetsikre at prosedyrene blir fulgt, og at de impliserte parter vil bli ivaretatt. Alle ansatte må kjenne til at gruppen er etablert og hvem som inngår i den.

11 3. PROSEDYRE I EN AKUTT VOLDSSITUASJON (se utfyllende stoff for hvert punkt bak denne prosedyren) NÅR TILTAK ANSVAR Umiddelbart I en situasjon med vold skal en straks tilkalle Ansatte andre voksne, uavhengig av når dette skjer og uavhengig av om en trenger hjelp til å takle situasjonen Umiddelbart Ved fare for elevers og andres sikkerhet kan det Ansatte være nødvendig å evakuere stedet Umiddelbart varsles med en gang. Ansatte Umiddelbart Beredskapsgruppa trer i funksjon og evt. politi kontaktes for assistanse/rådføring. Politivakt tlf: Arbeidstilsynet tlf: (se prosedyre 5.1.3) Umiddelbart Eleven(e) som har utøvd vold tas ut av klassen/gruppa. Beredskapsgruppa følger opp med tiltak med en gang. Skolen følger egne prosedyrer for slik elevatferd. Pårørende varsles Umiddelbart Den ansatte som er utsatt for vold blir tatt hånd om av beredskapsgruppa (se prosedyre 4) Snarest Klassen/gruppa der episoden skjedde får informasjon og mulighet til å snakke om det som har skjedd Snarest Skolen sørger for at episoden blir registrert og meldt, og at det skrives rapporter (se prosedyre 5) Snarest Informasjon til rådmann v/ fag- og forvaltningsenheten. Resten av personalet får informasjon og mulighet til å snakke om Ved henvendelse fra media episoden Være forberedt på henvendelser fra media.

12 3.1 - Utfyllende stoff om handlinger og ansvarsfordeling (samme nummerhenvisning som i prosedyren) Tilkalle andre voksne En ansatt som blir utsatt for vold skal straks tilkalle andre voksne, som eventuelt må gå fra sine oppgaver for å tre støttende til i den akutte situasjonen. Det bør være avklart på skolen på forhånd hvem som kontakter hvem. Dette skal gjøres selv om vedkommende tror at han/hun er i stand til å takle situasjonen på egen hånd, og det skal gjennomføres umiddelbart, - ikke senere når timen er slutt. Når slike situasjoner oppstår er det nødvendig at et en går bort fra den tradisjonelle tenkingen som tilsier at hver enkelt lærer selv skal klare å rydde opp i problemene som oppstår inne i en skoletime. I en kritisk situasjon må den enkelte se sin egen begrensning og handle etter føre-var - prinsippet. Resten av personalet må se på voldssituasjonen som et kollektivt problem, og ikke som den enkelte ansatte sitt ansvar Elevers sikkerhet Dersom skadevolder(e) besitter farlig våpen/gjenstand, eller på annen måte representerer fare for egen og andres sikkerhet, skal en som hovedregel ikke forsøke å avvæpne eleven. Den enkelte situasjon må likevel vurderes der og da. Det å ha våpen på skolen er forbudt og straffbart. Rommet eller plassen skal om nødvendig evakueres. De andre elevene må få hjelp til å komme bort fra den truende situasjonen varsles og informeres skal varsles med en gang, og alle nødvendige prosedyrer settes i verk. Det er viktig at tiltak blir satt i verk umiddelbart, slik at alle forstår at skolen ser svært alvorlig på det som har skjedd. Dette er viktig ut fra preventive hensyn, og det er et viktig signal til den ansatte som har blitt utsatt for en uønsket situasjon. varsler beredskapsgruppa Beredskapsgruppa sammenkalles umiddelbart Beredskapsgruppa kommer sammen til et kort møte uten avbrytelser utenfra og igangsetter sitt arbeid ut fra avtalte funksjoner. Ved behov kontaktes politi for assistanse/rådføring Forhold til voldsutøver Voldsutøveren holdes borte fra klassa/gruppa resten av dagen, men under tilsyn. Han/hun blir ikke tatt inn igjen før skolens reaksjonsmåte og tiltak er iverksatt.

13 I HU-sak 38/2002 (og HU-sak 73/2002 der skolenes egne reglementer ble vedtatt) er det vedtatt en egen forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Ålesund kommune som omhandler bl.a regler om hvilke tiltak som skal kunne benyttes mot elever som bryter reglementet. Skolene er anbefalt å innarbeide i sine egne ordensreglementer følgende ordlyd: I situasjoner der sikkerhet for andre elever og personalet blir truet på en slik måte at det vil være uforsvarlig i forhold til det ansvar kommunen har som skoleeier og arbeidsgiver, kan elever bortvises slik det fremgår av Opplæringslovens Ved spørsmål om bortvisning i slik sammenheng, drøfter rektor saka med rådmannen eller den han gir slik myndighet. Det etableres umiddelbart et samarbeid med andre faginstanser med sikte på å finne løsninger som sikrer elevens rett til grunnskoleopplæring samtidig som omsorg for personalet blir ivaretatt. I en nødsituasjon kan skolen gjøre bruk av tvang når vilkårene for nødrett eller nødverge i Straffelovens 47 og 48 er tilstede. Med tvang i nødsituasjoner forstås bruk av makt og maktmidler når dette er nød vendig for å hindre en person i å skade seg selv eller andre, eller i å volde betydelig materiell skade. Eksempler på bruk av tvang er fysisk makt ved pågripelse og tilbakeholdelse, frihetsberøvelse ved innelåsing, kroppsvisitasjon og ransaking av eiendeler, beslaglegging og tilintetgjørelse med mer. Tvangsbruken må i slike tilfeller ikke overstige det som er nødvendig for å avverge skade eller fare for skade. Tiltaket må opphøre straks skaden eller faren er avverget. Skolen har rapporteringsplikt om slike tildragelser Den som er utsatt for vold Den ansatte som har blitt utsatt for vold blir tatt hånd om og fulgt opp av beredskapsgruppa og eventuelt andre kollegaer som har spesiell god kontakt med vedkommende Klassa/gruppa der voldsepisoden har skjedd Elevansvarlig fra beredskapsgruppa, og eventuelt andre voksne, frigjøres til å ta seg av eleven(e) som har vært vitne til episoden, og sikrer nødvendig tilsyn med elevene dersom klassens lærer er involvert i episoden. Klassen/gruppen der den akutte voldsepisoden fant sted må få felles informasjon og mulighet til å få snakke sammen med en voksen om det som har hendt. Mange kan ha oppfattet situasjonen som skremmende, og har behov for å bearbeide reaksjonene. Samtidig er det viktig at de får høre hva som vil skje med de involverte. De må få saklig informasjon om eventuelle skader, og de må få vite hvilke tiltak som blir satt i verk

14 overfor den/de som utførte volden. må sikre at den læreren som fortsetter undervisningen i klassa/gruppa tar opp dette. Dersom episoden har vært alvorlig, vil det være naturlig i tiden etter episoden å følge nøye med i spesielle reaksjonsmåter blant elevene. (tristhet/gråt, uro/angst, skyldfølelse, sinne/utagering, oppmerksomhetssøkende atferd, isolasjon, konsentrasjonsvansker, lavere selvbilde og selvkontroll, påtrengende bilder og minner). Kontakt eventuelt PP-tjenesten og/ eller andre faginstanser Registrering, melding, saksbehandling Det vises til prosedyre 5 med utfyllende kommentarer Informasjon til rådmannen / øvrig personale For informasjon om hva som har skjedd kontaktes rådmannen v/ fag- og forvaltningsenheten ( tlf direkte / ), evt. rådmannen direkte ( tlf. direkte / )). Også når det gjelder voksne må det vises respekt for at det finnes individuelle måter å håndtere sterke opplevelser på. Det tenkes da ikke kun på voldsepisoder som har skjedd, men totalt på større ulykker, dødsfall, selvmord og lignende. Noen vil ønske å snakke mye om hendelsen med en gang, mens andre har et umiddelbart behov for å holde hendelsen noe mer på avstand. De neste dagene etter en alvorlig hendelse kan flere i personalet oppleve stor grad av uro og utrygghet. Det kan være vanskelig å konsentrere seg, og noen vil oppleve søvnproblemer. Ved slike større traumatiske opplevelser vil støtte og oppmerksomhet fra kollegaer være nyttig for den enkelte i prosessen etter en krise. Det å snakke med kollegaer og andre som var til stede gjør en bedre i stand til å forstå både egne og andres reaksjoner. Skolens ledelse har ansvaret for å legge forholdene til rette for at medarbeidernes behov for bearbeidelse og oppfølging blir ivaretatt Håndtering av media: Når det oppstår en kriselignende situasjon på en skole noe også en sterk voldshandling kan være vil en ofte møte press om informasjon til aviser, radio, fjernsyn osv. Kommunen har utarbeidet et generelt hefte som heter Veileder i mediekontakt for ansatte i kommunen Dette kan fås ved henvendelse til informasjonssjefen i kommunen og kan være nyttig å ha lest på forhånd. Det er viktig å presisere at det er rektor som forholder seg til henvendelser fra ulike media. Involverte elever og ansatte skal skjermes. En voldshandling på en skole er en offentlig handling. Hendelsen skal kunne omtales umiddelbart, men uten at navn på involverte og årsak nevnes eller kommenteres. Dersom det foreløpig bare er spekulasjoner om en mulig hendelse, må dette presiseres når en uttaler seg - og som nevnt: involverte elever og ansatte skal skjermes for media.

15 Arbeidsgiver skal alltid verne og støtte de som er innblandet i en slik vanskelig situasjon det være seg gjerningsperson, offer, pårørende, elever og ansatte. vil trolig gjennom prosedyrepunktene 3.1.3, og 3.15 raskt få en oversikt over situasjonen hva som har skjedd, hvor, når, hvordan og hvem som er involvert. Elevens foresatte og voldsofferets pårørende er de første som skal gis full informasjon i slike situasjoner. Ved første henvendelse fra media kan rektor uten særlig oversikt uttale: - Vi beklager på det sterkeste det som har skjedd - Vi jobber etter Ålesundsskolens egen plan for håndtering av slike problemer - Vi gjør alt vi kan for å få oversikt over hva som har hendt - Vi gjør alt som er mulig for at dette ikke skal skje igjen Dersom henvendelsen fra media kommer relativt raskt etter hendelsen, er det greit å innrømme manglende oversikt. Forklar media at dette er hva vi nå vet, men at en eventuelt kan kontaktes for mer utfyllende informasjon på et senere tidspunkt. Hold denne avtalen. skal ikke være tilbakeholden med det som faktisk har skjedd, og en skal ikke skjule fakta. Ved selv å fortelle den negative nyheten, vil en kunne unngå de oppslagene en avsløring vil kunne gi. Samtidig er det viktig å unngå spekulasjoner. Ingen antakelser om årsaken eller skyldspørsmålet skal ut. Det er kun fakta som skal omtales. Det kan være en ide for rektor å føre logg over alle tiltak og all kontakt. Det er også viktig å følge med i media nye utspill kan komme. Kommunens ledelse skal informeres om kontakt med media. Dersom det er tid og mulighet, vil det være en fordel å kunne diskutere mediastrategi med skolefaglig rådgiver / kommunalsjef / rådmann.

16 4. PROSEDYRE FOR OPPFØLGING AV ANSATT SOM UTSETTES FOR VOLD (se utfyllende stoff for hvert punkt bak denne prosedyren) NÅR TILTAK ANSVAR Umiddelbart Samtale med verneombudet fra beredskapsgruppa og evt. andre kollegaer. Pårørende kontaktes Så snart som mulig Tilbud om besøk hos lege, evt. med følge fra skolen. Legen bes skrive rapport Så snart som mulig Tilbud om samtale gjennom bedriftshelsetjenesten eller andre fagpersoner for bearbeiding av psykisk belastning kan formidles gjennom rådmann/sektorsjef Samme dag Tilbud om følge hjem og være under voksent tilsyn Samme dag Så langt som mulig få etablert praktiske løsninger i forhold til henting av barn, innkjøp etc Evt. sykemelding Skolen holder tett og god kontakt med den ansatte Så snart som mulig Den ansatte gjenopptar arbeidet. Tilpasning av arbeidssituasjonen vurderes Senere Oppfølging for å fange opp evt. seinvirkninger. Reaksjoner/ettervirkninger kan komme etter at ting ser ut til å ha blitt normalisert. / verneombud / verneombud /alle

17 4.1 Utfyllende stoff om handlinger og ansvarsfordeling i prosedyre En må ha noen å snakke med Den viktigste førstehjelpen for noen som er blitt utsatt for vold er at det er noen som kan snakke med vedkommende og vise forståelse. Det viktigste er å kunne lytte. Fysisk kontakt, en arm rundt skulderen eller lignende, kan også oppleves som god støtte. Hovedregelen er at det er verneombudet i beredskapsgruppa som sikrer en slik samtale, men er det andre personer i kollegiet som står vedkommende nær, vil det være naturlig at også de er med eller overtar helt. Det er ønskelig at det taes kontakt med pårørende med en gang Til lege Den som er blitt utsatt for vold bør til lege, selv om det ikke er synlige skader. Det kan også være viktig i forhold til eventuelle seinskader at episoden er registrert hos lege. Vedkommende skal helst ha følge fra skolen til legen. Legen må anmodes om å skrive rapport, og det kan også være hensiktsmessig for seinere å dokumentere evt. fysiske skader med fotografi. Siden dette trolig blir godkjent som yrkesskade, må vedkommende ta vare på kvitteringer for alle utlegg og lignende i tilknytning til dette (se prosedyre 5 om melding/rapportering) Bearbeiding av følelser og psykiske belastninger Det kan ha stor betydning å få faglig hjelp til å bearbeide følelser og reaksjoner etter slike opplevelser. Tilbud om samtale med bedriftshelsetjenesten eller annen fagperson kan formidles gjennom rådmann/ sektorsjef Noen bør følge vedkommende hjem Den som er blitt utsatt for vold skal helst følges hjem. Vedkommende som har vært utsatt for en traumatisk opplevelse vil i mange tilfeller ikke ønske dette, men her bør skolen presse på. Beredskapsgruppa må forsikre seg om at vedkommende har noen å være sammen med resten av dagen og helst voksne. En vet aldri når reaksjonen på en voldsepisode inntreffer Hjelp til praktiske ting samme dag Vedkommende som følges hjem kan ha rutinemessige avtaler om for eksempel henting av barn på skolen, i barnehagen, gjøre innkjøp eller kan ha gjort avtaler. Før vedkommende forlates bør en så langt som mulig forsøke å få slike forhold avklart og avhjulpet.

18 4.1.6 Tett kontakt i evt. sykemeldingsperiode Skolen må holde tett kontakt i en eventuell sykemeldingsperiode. Ålesund kommune har en egen prosedyre for oppfølging av sykefravær som er utgitt som særtrykk; Fokus på sykefravær. Denne kan fåes ved henvendelse til personalavdelingen. Et godt utgangspunkt er å gi vedkommende omsorg og støtte Tilbake til jobb Vedkommende bør komme tilbake i jobb så raskt som mulig. Når arbeidet gjenopptaes er det viktig med støtte. Den ansattes arbeidssituasjon skal vurderes spesielt. Det kan for eksempel være et reelt problem å møte voldsutøveren igjen. Ulike tiltak som å ha med en annen voksen i begynnelsen, motta fast veiledning/samtale den første tida eller at det blir gjort endringer i timeplan/gruppesammensetning kan være gode løsninger. Det viktigste er at rektor og skolen ikke overlater vedkommende til seg selv og viser forståelse for at vedkommende kanskje ikke er helt seg selv i den første tiden etter å ha kommet tilbake Reaksjonen kan komme senere Reaksjoner på en voldsepisode kan komme etter at arbeidet er gjenopptatt og ting ser ut til å være normalisert. Beredskapsgruppa og ledelsen, men også de andre kollegaene, har ansvar for å være oppmerksomme på eventuelle tegn på slike seinvirkninger. Et annet forhold er fysiske reaksjoner. Har en for eksempel fått nakkesleng så kan virkningene av dette først vise seg etter flere år. Det er da svært viktig at skaden allerede er registrert som yrkesskade i trygdesystemet og meldt til forsikringsselskap. Se under prosedyre 5 hvordan dette skal gjøres.

19 5. PROSEDYRE FOR MELDING, REGISTRERING/ DOKUMENTASJON NÅR TILTAK ANSVAR Så snart som mulig etter hendelsen Alle episoder med trakassering, vold og trusler om vold skal registreres på skolen. Alvorlige saker som vedrører elever fra 5-10 klasse skal også (via kopier) rapporteres videre til rådmann v/ fag- og forvaltningsenheten, politi og hovedverneombud Helst samme dag Det nyttes kun ett skjema som følger saken videre: Vold og trusselhandlinger - Rapporteringsskjema (se vedlegg under kap. 6) Skjemaet oppbevares på skolen, men kopi skal sendes til politi, rådmann/sektorsjef og hovedverneombud (anonymisert) når elever fra kl. er involvert Skjema til trygdekontoret innen 36 timer! Avhengig av omfang og art av det som skjedde skal melding sendes til: Trygdekontoret Arbeidsgivers forsikringsselskap Arbeidstilsynets 9.distr.ved død/alvorlig skade (se utfyllende kommentarer om disse forholdene) Snarest Fatter evt. vedtak overfor skadevolder iht. forskrift/ordensreglement (se vedlegg bakerst vedr. ordensreglement) Snarest Vurderer melding til barnevernet etter gjeldende regler dette vil også politiet vurdere Helst samme dag Eventuelt skriftlig orientering til foreldre

20 5.1 Utfyllende stoff om handlinger og ansvarsfordeling i prosedyre Registreringer, meldinger og dokumentasjon Når det oppstår episoder med vold, trakassering og trusselhandlinger mot skolens ansatte, skal alle disse episodene registreres på skolen uansett alderstrinn. Under punkt nedenfor går en nærmere inn på bruken av det skjemaet som skal nyttes for slik registrering. Skolen skal ellers nytte skjemaer som er fastsatt og utarbeidet for hvert enkelt formål Rapport/dokumentasjonsskjema Hensikten med dette fellesskjemaet er å hjelpe skolen til å dokumentere og registrere alle slike episoder enten de er utført av en 1. klassing eller en 10. klassing. Det samme skjemaet vil også kunne nyttes til formell anmodning fra skolen til rådmannen om at det blir begjært påtale. Dette vil da gjelde for elever over den kriminelle lavalder på 15 år. For elever under 15 år vil skjemaet fungere som grunnlag for politiet til å kalle eleven inn til bekymringssamtale. Likeså vil skjemaet fungere som en kvalitetssikring i forhold til trygdekontor og forsikringsselskap. Det er utarbeidet kun ett skjema for dokumentasjon og rapportering videre. Dette skjemaet skal oppbevares på skolen til internt bruk, men kopi skal sendes til politi, rådmann v/ fag- og forvaltningsenheten og til hovedverneombudet (anonymisert) når elever fra 5. klasse og oppover er involvert. Mener skolens ledelse at påtale bør begjæres, anføres dette med Ja nederst på skjemaet. Det anbefales at rapporteringsskjemaet gjennomgås sammen med involvert elev også fra de lavere alderstrinn. Følgende adresser nyttes: Politi: Postboks 1353, 6001 Ålesund Rådmannens fag- og forvaltningsenhet : Rådhuset, 6025 Ålesund Hovedverneombud: Eva Vinje Aurdal, Samundplassen 13, 6009 Ålesund Melding til trygdekontor, forsikringsselskap og arbeidstilsyn Skademeldingsskjemaet til trygdekontoret først: De fleste voldsepisoder skal også meldes til arbeidstakerens trygdekontor på blankett A Dette skal gjøres innen 36 timer etter hendelsesforløpet Det er svært viktig at blankett A sendes inn til rett tid. Trygdekontoret må motta skademelding for å kunne treffe vedtak om utbetaling av yrkesskadeerstatning. Når slikt vedtak er fattet vil arbeidstakeren få dekket fullt ut nødvendige utgifter til legehjelp, sykehusopphold, fysikalsk behandling, forbindingssaker og medisiner. Likedan dekkes utgifter til kjøp og vedlikehold av støttebandasjer og andre hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden.

1. INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord 2 - Generelt bakgrunnsstoff 2.1 Avgrensning av problemområdet 2.2 Utfordringene 2.3 Vold mot arbeidstakere 2.4 En arbeidsmiljøsak 2.5 En subjektiv opplevelse 2.6 Hva er

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE

TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE des 2009 Lokal handlingsplan TRUSLER OG VOLD MOT ANSATTE Åsveien skole glad og nysgjerrig Trusler og vold mot ansatte Justert i henhold til Handlingsplan

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

VOLD, TRAKASSERING OG TRUSSEL- HANDLINGER MOT ANSATTE

VOLD, TRAKASSERING OG TRUSSEL- HANDLINGER MOT ANSATTE 1 VOLD, TRAKASSERING OG TRUSSEL- HANDLINGER MOT ANSATTE Rutiner, prosedyrer og beredskap i Smølaskolen 2 Bakgrunn I de senere årene har arbeidsmiljøet for ansatte ved skolene i Smøla forverret seg som

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD

KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre

Detaljer

Ordensregler for Bjerkvik Skole

Ordensregler for Bjerkvik Skole Ordensregler for Bjerkvik Skole TRYGGHET - TRIVSEL - LÆRING Vi vil at TRYGGHET Bjerkvik skole skal - TRIVSEL være et sted der - LÆRING alle kan føle seg trygge. -Vi vil at Bjerkvik skole skal være et sted

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE HUSK. * Varslingsliste for foresatte - kontoret - klassekontaktene (for egen klasse) * Varslingsliste for klassekontaktene - kontoret * Ringerunde - Administrasjon ringer

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Grønnåsen skole Prestmarkveien 163, 8074 Bodø Tlf. 75556560 Hjemmeside: http://www.minskole.no/gronnasen Forskrift om ordensreglement for

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune Sist oppdatert: 23.06.2011 vedtatt i Kommunestyre sak 35/11 Elevene sitt skolemiljø: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har

Detaljer

TILTAKSPLAN VED VOLD OG TRAKASSERING MOT ANSATTE

TILTAKSPLAN VED VOLD OG TRAKASSERING MOT ANSATTE TILTAKSPLAN VED VOLD OG TRAKASSERING MOT ANSATTE SOKNDAL SKOLE Bakgrunn: Arbeidsmiljøloven 1 TILTAKSPLAN VED VOLD OG TRAKASSERING MOT ANSATTE... 1 SOKNDAL SKOLE... 1 Bakgrunn: Arbeidsmiljøloven... 1 DEFINISJON:...

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom Dok.id.: 1.2.2.2.13.3 Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, Utgave: 5.01 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.06.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 7 Retningslinjene

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Ordensreglement - 1 - Elevers og læreres rettigheter og plikter. Sist oppdatert: 06.01.2013 Ikrafttredelse: 06.01.2013 Reglementet tar utgangspunkt i og eventuelt supplerer privatskoleloven og forvaltningsloven.

Detaljer

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Ordensreglement for grunnskolene i Røyken - forskrift. (Vedtatt av Røyken Kommunestyre den 17.6.2010. Justert for Oppl. 3-36 og 3-37 den 1.6.

Ordensreglement for grunnskolene i Røyken - forskrift. (Vedtatt av Røyken Kommunestyre den 17.6.2010. Justert for Oppl. 3-36 og 3-37 den 1.6. Ordensreglement for grunnskolene i Røyken - forskrift. (Vedtatt av Røyken Kommunestyre den 17.6.2010. Justert for Oppl. 3-36 og 3-37 den 1.6.2012 ) Del 1 Innledning. 1. Hjemmel. Røyken kommune har vedtatt

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2 1.2 Tobakksforbud på skoler

Detaljer

Målsetting - vårt ansvar

Målsetting - vårt ansvar Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.

Detaljer

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv 07-2005.

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv 07-2005. VARDØ SKOLE ORDENSREGLEMENT Behandlet i Samarbeidsutvalget 24. mars 2012. Ordensreglement har vi for at skolen skal være et trygt sted for alle, både barn og voksne. På Vardø skole vil vi at alle skal

Detaljer

Høringsnotat angående felles ordensreglement for grunnskolene i Narvik kommune.

Høringsnotat angående felles ordensreglement for grunnskolene i Narvik kommune. Høringsnotat angående felles ordensreglement for grunnskolene i Narvik kommune. Vedlagt finner dere forslag til felles ordensreglement for de kommunale grunnskolene i Narvik kommune. Reglementet er utarbeidet

Detaljer

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms

P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Troms Dok.id.: 2.1.1.2.3.3 P-S-Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale skoler i Skrevet av: Bjørn-I. Thomasjord Godkjent av: Håkon Figenschou Versjon: 2.00 Gjelder fra: 12.01.2015 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17. Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 INNHOLD Hjemmel:... 3 Leksehjelp... 3 Ordensreglement...

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten Vernetjenesten I Oslo kommune Utdanningsetaten: Lokal HVO og AMU Etatshovedverneombud

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

Forskrift om reglement for orden og oppførsel (ordensreglement) ved skolene i Stavanger kommune

Forskrift om reglement for orden og oppførsel (ordensreglement) ved skolene i Stavanger kommune Stavanger kommune Oppvekst og levekår Forskrift om reglement for orden og oppførsel (ordensreglement) ved skolene i Stavanger kommune Kapittel 1 Innledning 1.1 Hjemmel Dette ordensreglement er gitt med

Detaljer

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole Ordensregler Ellingsøy barne- og ungdomsskole Vi har alle ansvar for å skape en god skole. Skolen er arbeidsplassen for elever og lærere. Alle har rett til å trives og føle seg trygge. Vi vil derfor ta

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 ENDRING AV 2.2.1 I ORDENSREGLEMENT I DEN OFFENTLIGE GRUNNSKOLEN

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2

Detaljer

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor.

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Folk Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 24.03.2015 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Opplæringsloven 2 9 Vedtatt i Oppvekstutvalget 04.06.2014 Gjøres gjeldende fra 01.08.2014 INNLEDNING 1. HJEMMEL Forskrift om ordensreglement

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen

Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen Postadresse: JOBBING UTEN MOBBING, Postboks 386, 1502 Moss. Besøksadresse Lillestrøm: Torvet 5. Telefon 69 24 03 30. Telefax: 63 89 26 31. www.jobbingutenmobbing.no

Detaljer

Målsetting - vårt ansvar

Målsetting - vårt ansvar Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Kapittel 2. Undervisning, eksamen, ansvar for tap av verdisaker

Kapittel 2. Undervisning, eksamen, ansvar for tap av verdisaker Ordensreglement ved Wang Toppidrett Fredrikstad AS Hjemmel: Privatskolelovens 3-9 Fastsatt av styret ved Wang Toppidrett Fredrikstad AS den 25.04.2006 med hjemmel i privatskoleloven 3-9. Reglementet er

Detaljer

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.)

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Ordens- og trivselsregler ORDENS- OG TRIVSELSREGLER VED TASTARUSTÅ SKOLE Generelle regler

Detaljer

Reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Aure kommune (bokmål) Ordensreglement for grunnskolen i Aure kommune

Reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Aure kommune (bokmål) Ordensreglement for grunnskolen i Aure kommune Ordensreglement for grunnskolen i Aure kommune 1 Innhold FORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL (ORDENSREGLEMENT) I GRUNNSKOLEN I AURE KOMMUNE... 3 Innledning... 3 1. Hjemmel... 3 2. Formål... 3

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler

Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler Reglementet er gitt med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) 3-7, og er vedtatt

Detaljer

1.3 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for all aktivitet i skolens regi, også på skoleveien.

1.3 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for all aktivitet i skolens regi, også på skoleveien. 1NDERØY KOMMUNE Vennalivegen 37 11111 1101 111 1.1, 111 7670 INDERØY FORSKRIFT TIL ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I INDERØY KOMMUNE 1 Innledning 1. 1 Hjemmel Med hjemmel i Opplæringslovens 2-9 og 2-10

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015 Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.04.2015 Fastsatt med hjemmel i opplæringsloven 3 7. Vedtatt av Hovedutvalg for kompetanse 04.02.15. Ordensreglementet

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april 2010. Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE april 2010 Lokal læreplan MOT MOBBING Åsveien skole glad og nysgjerrig Vedtatt i Brukerråd 05.05.09 Justert april 2010 Grunnskolelovens 9a-3 Skolen skal

Detaljer

It takes a village to raise a child

It takes a village to raise a child It takes a village to raise a child Skole /hjemsamarbeid ved Grønnåsen skole Skolen er arena for faglig og sosial læring. Dette skjer både i aldersblandet og aldershomogent arbeidsfellesskap. For Grønnåsen

Detaljer

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune [13.2.14] GRUNNSKOLER INKL. SFO ORDENSREGLEMENT Storfjord kommune ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse et er hjemlet i Opplæringsloven 2-9, 3-7 og forskrifter til OPL 12-1

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t Ordensreglement Lovhjemler Opplæringsloven 2-9 og 2-10 samt 9a-1, 9a-4 og 9-5. Forvaltningslovens 37 Skadeerstatningsloven 1-2 Vedtaksmyndighet Formål Virkeområde Udir 8-2014 Rektor ved Lunner i samsvar

Detaljer

FORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL (ORDENSREGLEMENT) VED SKOLENE I VERDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL (ORDENSREGLEMENT) VED SKOLENE I VERDAL KOMMUNE Verdal kommune Livskvalitet og vekst FORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL (ORDENSREGLEMENT) VED SKOLENE I VERDAL KOMMUNE INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 2 1.1 Hjemmel... 2 1.2 Innhold og virkeområde...

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune Retten til et godt miljø og plikten til å bidra til dette: Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

Reglementet gjelder fra og med skoleåret 2015-2016 og er vedtatt i skolestyret 29.05.2015.

Reglementet gjelder fra og med skoleåret 2015-2016 og er vedtatt i skolestyret 29.05.2015. Ordensreglement Ordensreglement for elever ved Den Norske Skolen i Rojales (DNSR). Reglementet er gitt med hjemmel i Privatskolelova 3.9 og 3.10 og Opplæringslova 3.7 og 3.8. Reglementet gjelder fra og

Detaljer

Ordens- og trivselsreglement for Sørreisa Sentralskole

Ordens- og trivselsreglement for Sørreisa Sentralskole SØRREISA KOMMUNE Sørreisa sentralskole Ordens- og trivselsreglement for Sørreisa Sentralskole 1. Innledning 1.1 Hjemmel Dette ordensreglementet er gitt med hjemmel i Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Forskrift om reglement for orden og oppførsel (ordensreglement) ved skolene i Rennesøy kommune

Forskrift om reglement for orden og oppførsel (ordensreglement) ved skolene i Rennesøy kommune Forskrift om reglement for orden og oppførsel (ordensreglement) ved skolene i Rennesøy kommune Kapittel 1 Innledning 1-1. Hjemmel Dette ordensreglement er gitt med hjemmel i Lov 17. juli 1998 nr. 61 om

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D Plan for Kriseberedskap Innhold 1 KRISEBEREDSKAP Rennebuskolen... 2 1.1 Beredskapsgruppe... 2 1.2 Psykososialt team... 2 1.2 Kommunalt kriseteam:... 2 1.3 Viktige

Detaljer

ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE

ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE INNLEDNING 1 Hjemmel Ordensreglementet er gitt med hjemmel i opplæringsloven 2-9 og privatskolelovens 3-9. I tillegg til dette skolereglementet, gis den

Detaljer