1. INNHOLDSFORTEGNELSE

Transkript

1 1

2 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord 2 - Generelt bakgrunnsstoff 2.1 Avgrensning av problemområdet 2.2 Utfordringene 2.3 Vold mot arbeidstakere 2.4 En arbeidsmiljøsak 2.5 En subjektiv opplevelse 2.6 Hva er vold og trakassering? Vold i skolen Støtteapparatet Tillitsvalgte på arbeidsplassen Verneombudet Skolens beredskapsgruppe 3 - Når en akutt voldssituasjon oppstår 3.1 Handlinger og ansvarsfordeling : Tilkalle andre voksne Elevers sikkerhet varsles og informeres Beredskapsgruppa sammenkalles Forhold til voldsutøver Den som er utsatt for vold Klassa/gruppa der voldsepisoden har skjedd Informasjon til rådmannen og det øvrige personalet Håndtering av media 4 - Oppfølging av ansatt som er utsatt for vold 4.1 Handlinger og ansvarsfordeling i : En må ha noen å snakke med Til lege Bearbeiding av følelser og psykiske belastninger Noen bør følge vedkommende hjem Hjelp til praktiske ting samme dag Tett kontakt i evt. sykemeldingsperiode Tilbake til jobb Reaksjonen kan komme seinere 5 - Melding, registrering og dokumentasjon 5.1 Handlinger og ansvarsfordeling : Registreringer, meldinger og dokumentasjon Rapport/dokumentasjonsskjema Melding til trygdekontor, forsikringsselskap og evt. arbeidstilsyn Tiltak overfor skadevolder Bekymringsmelding til politiet Meldinger til barnevernet Informasjon til foreldrene Vedlegg: Rutiner og rapporteringsskjemaer Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Ålesund kommune Orienteringsskriv til foresatte 2

3 1. FORORD Undersøkelser viser at det stadig oppstår situasjoner der vold / trakassering blir utøvd mot tilsatte i skolene. Dette er det viktig å gripe fatt i, både gjennom forebyggende tiltak og ved oppfølging av konkrete situasjoner. I nært samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene, vernetjenesten og kommuneadministrasjonen, ble det derfor i 2002 utarbeidet rutiner, handlingsplaner og beredskapsopplegg i forhold til håndtering av episoder rundt vold, trakassering og trusselhandlinger mot tilsatte i Ålesundsskolen. Det vil aldri kunne være mulig å gardere seg fullt ut med forhåndsuttenkte rutiner som skal dekke alle mulige hendelser. Utgangspunktet er at dette planverktøyet skal gi generelle retningslinjer, og sikre skolen en aktiv holdning og en konkret strategi i møtet med volds- og trusselsepisoder. Et skolesamfunn kan bli rammet av mange traumatiske hendelser eksempelvis dødsfall og alvorlig sykdom, selvmord eller selvmordsforsøk, ulykker, transportulykker i og utenfor skoletiden, brann og alvorlige volds- og/eller trusselhandlinger. I slike situasjoner er det viktig å ha klare beredskapsplaner for akuttfasen og likedan hva som gjøres i de nærmeste timene og dagene og hvem som har ansvaret for at dette blir gjort. Rutiner for handling i tilknytning til denne veilederen omfatter kun den delen som går på volds- og trusselhandlinger inkl. trakassering som elever utøver mot våre ansatte. Rutiner for handling samt rapporteringsskjema er vedlagt som selvstendige dokument. Både denne veilederen og de enkelte rutinene m/ tilhørende rapporteringsskjema, går inn som en del av kommunens HMS-system. Når ulike krisesituasjoner oppstår på en skole, er det avgjørende for en god krisehåndtering at de ulike oppgavene fordeles raskt, og da fortrinnsvis ut fra medarbeiderens egnethet og kompetanse. Det å definere rollene i forkant vil bidra til å gjøre den enkelte medarbeider bedre forberedt. Det forutsettes NULLTOLERANSE når det gjelder straffbare volds- og trusselhandlinger utført av skoleelever i skolesammenheng. Ikke alle episoder og tildragelser skal meldes eller anmeldes til politiet. Det er først og fremst episoder som kan bli rammet av 3 sentrale paragrafer i Straffeloven som skal utløse tiltak i forhold til om saken blir anmeldt til politiet.. Dette er forhold som kommer inn under straffelovens 227 (trusselhandlinger), 228 (legemsfornærmelser) og 229 (legemsbeskadigelser). Det oppfordres likevel sterkt til å anmode om at de eleven det gjelder blir kalt inn til en bekymringssamtale hos politiets forebyggende avdeling ( jf. s. 18). Skolene har også sine egne innarbeidede rutiner for hvordan slike saker skal håndteres, fastsatt i form av ordensreglementer og lignende, eller det er utarbeidet rutiner fra kommunen sentralt som skal følges. Likedan er det vedtatt en egen rutine gjeldende for hele kommunen som er utgitt i særtrykk: Krisehåndtering i Ålesund kommune arbeidsmiljøet og den enkelte. Kommunen som skoleeier kan ikke akseptere at ansatte utsettes for aktiv fysisk vold, aktiv psykisk vold, trakassering og trusler. Konsekvensene av slike handlinger må imidlertid være kjent av elever og foresatte. Orientering om dette må videreformidles til elevene på alle trinn i grunnskolen, samt til deres foreldre. 3

4 Problematferd av ulik alvorlighetsgrad er først og fremst en pedagogisk utfordring i skolen; årsakene til at dette oppstår kan ha en kompleks sammenheng og bakgrunn. Ansatte har rett til beskyttelse mot urimelige belastninger i sitt daglige arbeid og definitivt rett til beskyttelse mot vold. Rutiner for handling i tilknytning til dette heftet tar ikke for seg årsakene til at volds- og trakasseringssituasjoner oppstår, men konsentrerer seg mer om virkningene når først en episode har skjedd. I dette heftet er det de ansattes arbeidssituasjon det settes fokus på. Dette betyr ikke at voldsproblematikken i skolen ikke har et bredere perspektiv, men disse problemene faller utenfor de rammene som trekkes opp her, og blir belyst og behandlet i andre sammenhenger. 4

5 2. GENERELT BAKGRUNNSSTOFF Avgrensning av problemområdet: Problemområdet som blir tatt opp her avgrenser seg til å omhandle vold, trusler om vold og trakassering som elever utøver mot ansatte i skolen. Det er behov for de som arbeider i skolen at det forligger klare retningslinjer for hvordan denne type situasjoner skal håndteres. Fokus på arbeidstakernes situasjon, betyr ikke at voldsproblematikken i skolen ikke har et bredere perspektiv. At elever kan bli utsatt for vold og trakassering fra lærere, og mobbing og voldsbruk mellom elever, blir ikke sett på som en mindre viktig utfordring. Disse problemstillingene blir belyst og behandlet i andre sammenhenger Utfordringen: Oppmerksomheten omkring vold og trakassering mot arbeidstakere er relativ stor. Det er en klar økning i rapportering av voldstilfeller i hele samfunnet; så også i skolen. Uønsket atferd fra elever har alltid forekommet, men mange i dag mener at konflikter oppstår hyppigere, at volden er verre, og at atferd som forstyrrer undervisningen i klasserommet er vesentlig vanskeligere å hanskes med enn bare for få år tilbake. Årsaken eller årsakene til denne negative utviklingen er det ikke så lett å finne et enkelt svar på. De siste årene er det blitt fokusert på uheldige følger og sider ved samfunnsutviklingen. Eksempler som blir trukket fram er endringer i arbeidsmarkedssituasjon og bosettingsmønster, levesett og omgangsformer, sosiale relasjoner som rakner, raske endringer eller oppbrudd, foresattes ansvarsfraskrivelse i forhold til sine barns oppdragelse, mangel på sunne forbilder, samt andre årsaker. Problemområdet er uten tvil sammensatt, og det er heller ikke lett å finne gode løsninger. Situasjonen gir grunn til bekymring både hos ansatte i skolen, og blant elever og foresatte. Bekymringen gjelder i første rekke det stigende antall barn og unge som viser manglende kunnskap og evne til å omgåes andre mennesker på en sosial akseptabel måte. Dette kan gi utslag i økende vold, mobbing, fremmedfrykt og avvisning Vold mot arbeidstakerne: Heldigvis er vold mot de ansatte ikke noe vanlig fenomen i norsk skole. De er imidlertid en kjent sak at dette forekommer, og at dette er svært alvorlig for dem det gjelder. En skole der for eksempel en lærer blir utsatt for vold, er i en krisesituasjon, og da blir det viktig at problemet håndteres og de impliserte partene blir ivaretatt på riktig måte. Ålesund kommune ønsker å bygge opp en beredskap på forhånd, slik at skolene får klare retningslinjer å forholde seg til og vet hva som er riktig å gjøre hvis slike situasjoner oppstår. 5

6 2.4 - En arbeidsmiljøsak: Å bli utsatt for vold og trakassering blir lett en stor personlig belastning. En naturlig reaksjon er å føle skyld; kanskje burde en ha håndtert situasjonen annerledes. Et av de viktigste målene ved å ha en felles beredskapsplan for skolene i Ålesund kommune, er å klargjøre at alle voldssaker er et ansvar for hele skolen, og ikke en privatsak for den enkelte arbeidstaker. Vold, trusler om vold og trakassering skal ikke tolereres i skolens arbeidsmiljø. Det er et ledelsesansvar å gripe fatt i problemkomplekset, og å skape trygghet og åpenhet blant skolens personale for at slike saker ikke blir en privatsak, men et arbeidsmiljøproblem og en arbeidsmiljøsak, som skal behandles deretter En subjektiv opplevelse: Mennesker har ulike grenser for hva som oppfattes som et overgrep. Det finnes ingen sikker objektiv definisjon for når en person kan sies å være forvoldt skade, og særlig kan dette være vanskelig å fastslå når det gjelder psykisk skade. Derfor må det alltid legges til grunn hvordan den som er blitt utsatt for vold har opplevd situasjonen. Den som føler seg utsatt for vold eller trakassering, har krav på hjelp og beskyttelse. Skoleledelsen har ansvar for å vurdere tiltak overfor den som utfører volden. Tiltakene skal fastsettes på et mest mulig saklig og objektiv grunnlag. 2.6 Hva er vold og trakassering? Definisjoner: Vold: Vold er en handling av en gruppe eller enkeltindivider som har til hensikt å skade andre fysisk eller psykisk. Trussel om vold: Trussel om vold er et verbalt angrep eller handling som har til hensikt å skremme eller skade den personen det er rettet mot. Trakassering: Trakassering er plaging og sjikane. Det kan også være skade på vedkommendes eiendom. Begrepet brukes ofte når en person blir utsatt for systematiske ubehageligheter. Selv om overgrep kan defineres generelt, er det subjektivt hva som oppleves som overgrep. Derfor må det tas hensyn til hvordan den enkelte selv opplever situasjonen. Kilde: Utdanningsforbundets folder Trygg på jobben?

7 Vold kan deles inn i ulike kategorier. I denne sammenheng er det snakk om: Aktiv fysisk vold: Å bruke fysisk kraft mot eller holde en person fast, for eksempel slag, spark, skalling, dytting, holding, lugging, kloring, biting, kvelertak, knivstikk, kasting av gjenstand mot noen m.m. Aktiv psykisk vold: Verbale krenkelser, maktutøvelse, systematisk fornedring, ydmykelse i samvær med andre Trusler: Verbale og fysiske, skjulte og åpne. Trusler kan være verbale ytringer eller pr. telefon, på jobben eller oppringinger hjemme. For eksempel: Jeg vet hvor du bor. Jeg skal ta deg. Jeg vet hvor barna dine går på barnehage/skole. Jeg skal drepe deg. Dette kommer du ikke unna osv. Fysiske trusler kan være for eksempel å løpe mot en person, sparke etter en, fekte med armene, fekte med våpen. Vold og trusselhandlinger i forhold til straffelovgivningen: Grunnlaget for å anmelde en sak til politiet er 227, 228 eller 229 i straffeloven. Legemsfornærmelse går inn under 228. Dette er det minst alvorlige tilfelle av legemskrenkelse. Her kan en person over den kriminelle lavalder dømmes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder. En legemsfornærmelse vil typisk være for eksempel en ørefik eller lignende hvor det ikke oppstår noen form for skade. Har legemsfornærmelsen derimot ført til en skade og siktede kunne ha innsett at handlingen ville kunne føre til slik skade, går forholdet inn under den strengeste bestemmelsen i lovens 228, andre ledd. Strafferammen blir da fengsel i inntil 3 år, men inntil 5 år dersom skaden har hatt døden til følge eller skaden er betydelig. Er skaden voldt forsettelig, dvs. hvor gjerningsmannen holdt skadefølgen for sikker, straffes en for forbrytelse i fht. straffelovens 229. Strafferammen for forsettelig legemsbeskadigelse er inntil 3 år, inntil 6 år dersom fornærmede har fått skade som har medført sykdom eller arbeidsudyktighet i mer enn 2 uker eller som har ført til en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade. og endelig inntil 8 år i de tilfeller skaden er betydelig eller har ført til døden. Når det gjelder trusselhandlinger, kommer 227 til anvendelse. En elev som i ord eller handling truer med å utføre en handling som er straffbar med mer enn ett års hefte eller 6 måneders fengsel, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år. Forutsetningen er at han gjør dette på en måte som fremkaller alvorlig frykt hos vedkommende. 326 i straffeloven omtaler forulemping av offentlig tjenestemann. 7

8 Vanligvis er det den som er direkte utsatt for en straffbar handling (den fornærmede) som anmelder saken til politiet og påtalebegjæring kan fremsettes av fornærmede selv. Politiet kan også på eget initiativ etterforske saker og reise tiltale mot skadevolder ut fra allmenne hensyn. Arbeidsgiver kan kun anmode politiet om å begjære påtale. Alvorligheten er avgjørende for om politiet vil / skal gå videre med saken. Det forutsettes at skolene selv har utarbeidet egne rutiner for hvordan de skal handle / reagere når elever fra trinn utøver vold og trusselhandlinger mot ansatte. Det må være enighet om, -- og kjent for alle ansatte på skolen, hvor grensene går / lik reaksjonsmåte når situasjoner oppstår. Det er viktig at samtlige ansatte forholder seg til dette, og er med på å synliggjøre og alminneliggjøre at volds-, trakassering- og trusselhandlinger er en utfordring / et problem som angår hele skolesamfunnet. Elever under den kriminelle lavalder (15 år) kan ikke straffedømmes.. Disse elevene vil derfor kunne bli innkalt til en såkalt bekymringssamtale av politiet. Etter samtalen vil politiet foreta en egen selvstendig vurdering av hvordan saken best kan håndteres videre. For elever over den kriminelle lavalder vil saken, i tillegg til de tiltak som er nevnt ovenfor, også kunne få strafferettslige konsekvenser ved at fornærmede selv anmelder forholdet og begjærer påtale eller ved at påtalemyndigheten av eget tiltak fremmer saken til pådømmelse ut fra allmenne hensyn Vold i skolen: Skolen er en spesiell arbeidsplass med tanke på at atferden til menneskene som oppholder seg der, ikke alltid kan bli vurdert etter de samme kriterier. Barn og voksne ved en skole har ulike forutsetninger, roller og posisjoner. Barn seg i mellom har nådd ulikt i modningsprosessen, eller de har ulike personlige evner og forutsetninger. Grensene for hva som skal tolkes som vold, trusler eller trakassering, må uansett være de samme for alle. Definisjonene må være entydige, også der voldsutøveren er et barn eller en ungdom. Hver enkelt skole må ha utarbeidet egne rutiner for hvordan man reagerer overfor voldsutøver. Når det gjelder reaksjonsmåter, må det tas hensyn til alder og modning, personlige forutsetninger, motivet bak handlingen etc. En voksen person vil vanligvis ikke bli skadet av at en seksåring mister besinnelsen og slår i raseri. Tilsvarende handling fra en fjortenåring kan derimot føre til alvorlig skade. Der bør også som hovedregel være forskjellige reaksjonsmåter på en tilfeldig affekthandling og på vold som virker planlagt. Dette er vurderinger som skolens ansatte må samarbeide om, og som skolens ledelse har et spesielt ansvar for. Det er helt nødvendig å gjennomgå prosesser rundt dette i hele kollegiet, der alle er med og diskuterer seg fram til hvor grensene går, hva skolen kan takle på egenhånd og hva det er rimelig å forvente at de må ha hjelp til utenfra. 8

9 Det er av stor betydning at de ansatte finner fram til felles holdninger om hva som er akseptabel og ikke akseptabel atferd, og at det blir enighet om felles sosiale spilleregler i skolesamfunnet. Elevene må oppleve at de voksne i skolesamfunnet står sammen og at de ikke kan settes opp mot hverandre. Atferdsproblematikk er et felles ansvar. I personalet skal det være sikkerhet for at en ikke blir stående aleine hvis en opplever truende eller voldelig atferd fra elever. Ved barneskolene er det også helt avgjørende at ansatte i skole og skolefritidsordning har felles holdninger til hvordan en forholder seg til problematferd blant elevene Støtteapparatet Det et svært viktig at en ansatt som har vært utsatt for vold, trusler om vold eller trakassering opplever et støtteapparat rundt seg umiddelbart etter hendelsen. Det er avgjørende at arbeidsplassen har en felles forståelse av at slike episoder ikke er et personlig anliggende, men at det et arbeidsmiljøproblem for alle på arbeidsplassen. har et klart ansvar overfor den ansatte i slike saker. Arbeidsgiver har i følge Arbeidsmiljøloven (AML) plikt til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. AML slår videre fast at arbeidstakerne skal sikres et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot psykiske og fysiske skadevirkninger. har ansvar for at det er utarbeidet rutiner og rutiner for arbeidsulykker, og for at det arbeides forebyggende. Også problematikken rundt vold og trakassering må møtes med administrative rutiner. Det er utarbeidet retningslinjer for hva som skal gjøres i en akutt voldssituasjon, hvordan en skal følge opp en ansatt som blir utsatt for vold, hvordan en skal gå fram ved evt. anmeldelse, hvordan episoden skal meldes og registreres og hvordan en skal forholde seg til media. Det forutsettes at skolene følger vedlagte rutiner. Samtidig må rutinene selvsagt tilpasses skolens egne ordensregler og ta hensyn til personalet, skolebygningene og skolens egen kultur. Det er viktig at både elever og foresatte er kjent med at skolen har handlingsplaner og rutiner vedrørende vold og trakassering. Disse rutinene hører naturlig med som en del av skolens internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet (HMS). må videre ha kompetanse, eller sørge for at det finnes den nødvendig kompetanse i ledelsen, innen krisehåndtering. Det må skapes åpenhet i kollegiet omkring vold, trusler og trakassering, ved at en signaliserer at dette er uakseptabelt og et arbeidsmiljøproblem som skal taes på alvor. Arbeidsgiver skal i følge Arbeidsmiljøloven registrere alle personskader som oppstår under utførelsen av arbeidet. Arbeidstilsynet og politi skal varsles om arbeidsulykke som medfører død eller alvorlig skade Tillitsvalgte på arbeidsplassen Tillitsvalgt på arbeidsplassen kan være en god støttespiller og samtalepartner. Tillitsvalgte kan også være med og påse at handlingsplaner og rutiner blir gjennomført, at de blir fulgt og at eventuelle arbeidsulykker blir rapportert og meldt. 9

10 Verneombudet Verneombudet skal ivareta de ansattes interesser i alle saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal m.a. se til at arbeidet blir tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en måte som er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Verneombudet skal påse at meldinger om arbeidsulykker blir sendt til Arbeidstilsynet og politi. Verneombudet skal straks varsle andre arbeidstakere dersom en blir kjent med forhold som kan medføre ulykke- og helsefare. Verneombudet skal gjøres kjent med alle arbeidsulykker og også tilløp til ulykker. Verneombudet har også rett til å stanse farlig arbeid når verneombudet mener det foreligger en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse Beredskapsgruppe På hver skole skal det være en beredskapsgruppe. Denne gruppa består i utgangspunktet av skolens SAMU. I særlige bør det tilkalles andre som kan tre støttende til : kommunens krisegruppe, PP-rådgiver, repr. for kommunens ledelse e.a. Medlemmene i gruppa må på forhånd fordele roller og oppgaver mellom seg på en slik måte at hvis en akutt situasjon oppstår, så vil alle vite hvem som skal gjøre hva. og verneombud har klare roller og oppgaver knyttet til oppfølging av de ansatte. For informasjon til elever som ikke er direkte involvert i episoden, men som trenger informasjon til avklaring av situasjonen, må kontaktlærerne være de nærmeste til å ta ansvar for dette, -- etter at disse først er gitt felles informasjon om det som har skjedd fra skolens ledelse. Beredskapsgruppa ( SAMU ) vil kunne kvalitetsikre at rutinene blir fulgt, og at de impliserte parter vil bli ivaretatt. Alle ansatte må kjenne til at gruppen er etablert og hvem som inngår i den. 10

11 3. NÅR EN AKUTT VOLDSSITUASJON OPPSTÅR 3.1. Handlinger og ansvarsfordeling i en akutt voldssituasjon Tilkalle andre voksne En ansatt som blir utsatt for vold skal straks tilkalle andre voksne, som eventuelt må gå fra sine oppgaver for å tre støttende til i den akutte situasjonen. Det bør være avklart på skolen på forhånd hvem som kontakter hvem. Dette skal gjøres selv om vedkommende tror at han/hun er i stand til å takle situasjonen på egen hånd, og det skal gjennomføres umiddelbart, - ikke senere når timen er slutt. Når slike situasjoner oppstår er det nødvendig at et en går bort fra den tradisjonelle tenkingen som tilsier at hver enkelt lærer selv skal klare å rydde opp i problemene som oppstår inne i en skoletime. I en kritisk situasjon må den enkelte se sin egen begrensning og handle etter føre/var - prinsippet. Resten av personalet må se på voldssituasjonen som et kollektivt problem, og ikke som den enkelte ansatte sitt ansvar Elevers sikkerhet Dersom skadevolder(e) besitter farlig våpen/gjenstand, eller på annen måte representerer fare for egen og andres sikkerhet, skal en som hovedregel ikke forsøke å avvæpne eleven. Den enkelte situasjon må likevel vurderes der og da. Det å ha våpen på skolen er uansett forbudt og straffbart. Rommet eller plassen skal om nødvendig evakueres. De andre elevene må få hjelp til å komme bort fra den truende situasjonen varsles og informeres skal varsles med en gang, og alle nødvendige rutiner settes i verk. Det er viktig at tiltak blir satt i verk umiddelbart, slik at alle forstår at skolen ser svært alvorlig på det som har skjedd. Dette er viktig ut fra preventive hensyn, og det er et viktig signal til den ansatte som har blitt utsatt for en uønsket situasjon. varsler beredskapsgruppa ( SAMU) Beredskapsgruppa ( SAMU ) sammenkalles umiddelbart Beredskapsgruppa kommer sammen til et kort møte uten avbrytelser utenfra og igangsetter sitt arbeid ut fra avtalte funksjoner. Ved behov kontaktes politi for assistanse/rådføring Forhold til voldsutøver Voldsutøveren holdes borte fra gruppa resten av dagen, men under tilsyn. Han/hun blir ikke tatt inn igjen før skolens reaksjonsmåte og tiltak er iverksatt. 11

12 I en nødssituasjon kan skolens ansatte utøve nødrett eller nødverge i hht. straffelovens 47 og 48 når vilkårene for dette er tilstede. Dette innebærer bruk av tiltak som er nødvendig for å hindre en person i å skade seg selv eller andre. Bruk av nødrett / nødverge må aldri overstige det som er absolutt nødvendig for å avverge skade eller fare for skade. Tiltaket må opphøre straks skaden eller faren er avverget. Skolen skal rapportere til rådmannen v/ fag- og forvaltningsenheten om slike tildragelser Den som er utsatt for vold Den ansatte som har blitt utsatt for vold blir tatt hånd om og fulgt opp av beredskaps-gruppa og eventuelt andre kollegaer som har spesiell god kontakt med vedkommende Gruppa der voldsepisoden har skjedd Kontaktlærerne, og eventuelt andre voksne, orienteres entydig om det som er skjedd, og frigjøres til å ta seg av eleven(e) som har vært vitne til episoden. Disse personene må også sikre nødvendig tilsyn med elevene dersom klassens lærer er involvert i episoden. Gruppa der den akutte voldsepisoden fant sted, må få felles informasjon og mulighet til å få snakke sammen i lag med en voksen om det som har hendt. Mange kan ha oppfattet situasjonen som skremmende, og har behov for å bearbeide reaksjonene. Samtidig er det viktig at de får høre hva som vil skje med de involverte. De må få saklig informasjon om eventuelle skader, og de må få vite hvilke tiltak som blir satt i verk overfor den / de som utførte volden. må sikre at den læreren som fortsetter undervisningen i gruppa tar opp dette. Dersom episoden har vært alvorlig, vil det være naturlig i tiden etter episoden å følge nøye med i spesielle reaksjonsmåter blant elevene. (tristhet/gråt, uro/angst, skyldfølelse, sinne/utagering, oppmerksomhetssøkende atferd, isolasjon, konsentrasjonsvansker, lavere selvbilde og selvkontroll, påtrengende bilder og minner). Kontakt eventuelt PP-tjenesten og / eller andre faginstanser for hjelp / veiledning i dette arbeidet Informasjon til rådmannen / øvrig personale Når alvorlig episoder oppstår, kontaktes rådmannen v/ fag- og forvaltningsenheten ( tlf direkte / ), evt. rådmannen direkte ( tlf. direkte / ) for informasjon. De må vurderes hvor vidt kommunens kriseteam også må varsles. Også når det gjelder voksne må det vises respekt for at det finnes individuelle måter å håndtere sterke opplevelser på. Det tenkes da ikke kun på voldsepisoder som har skjedd, men totalt på større ulykker, dødsfall, selvmord og lignende. Noen vil ønske å snakke mye om hendelsen med en gang, mens andre har et umiddelbart behov for å holde hendelsen noe mer på avstand. De neste dagene etter en alvorlig hendelse kan flere i personalet oppleve stor grad av uro og utrygghet. Det kan være vanskelig å konsentrere seg, og noen vil oppleve søvnproblemer. 12

13 Ved slike større traumatiske opplevelser vil støtte og oppmerksomhet fra kollegaer være nyttig for den enkelte i prosessen etter en krise. Det å snakke med kollegaer og andre som var til stede gjør en bedre i stand til å forstå både egne og andres reaksjoner. Skolens ledelse har ansvaret for å legge forholdene til rette for at medarbeidernes behov for bearbeidelse og oppfølging blir ivaretatt Håndtering av media: Når det oppstår en kriselignende situasjon på en skole noe også en sterk voldshandling kan være vil en ofte møte press om informasjon til aviser, radio, fjernsyn osv. Kommunen har utarbeidet et generelt hefte som heter Veileder i mediekontakt for ansatte i kommunen Dette kan fås ved henvendelse til informasjonssjefen i kommunen og kan være nyttig å ha lest på forhånd. Det er viktig å presisere at det er rektor som forholder seg til henvendelser fra ulike media. Involverte elever og ansatte skal skjermes. En voldshandling på en skole er en offentlig handling. Hendelsen skal kunne omtales umiddelbart, men uten at navn på involverte og årsak nevnes eller kommenteres. Dersom det foreløpig bare er spekulasjoner om en mulig hendelse, må dette presiseres når en uttaler seg - og som nevnt: involverte elever og ansatte skal skjermes for media. Arbeidsgiver skal alltid verne og støtte de som er innblandet i en slik vanskelig situasjon det være seg gjerningsperson, offer, pårørende, elever og ansatte. vil trolig raskt få en oversikt over situasjonen hva som har skjedd, hvor, når, hvordan og hvem som er involvert. Elevens foresatte og voldsofferets pårørende er de første som skal gis full informasjon i slike situasjoner. Ved første henvendelse fra media kan rektor uten særlig oversikt uttale: Vi beklager på det sterkeste det som har skjedd Vi jobber etter Ålesundsskolens egen plan for håndtering av slike problemer Vi gjør alt vi kan for å få oversikt over hva som har hendt Vi gjør alt som er mulig for at dette ikke skal skje igjen Dersom henvendelsen fra media kommer relativt raskt etter hendelsen, er det greit å innrømme manglende oversikt. Forklar media at dette er hva vi nå vet, men at en eventuelt kan kontaktes for mer utfyllende informasjon på et senere tidspunkt. Hold denne avtalen. skal ikke være tilbakeholden med det som faktisk har skjedd, og en skal ikke skjule fakta. Ved selv å fortelle den negative nyheten, vil en kunne unngå de oppslagene en avsløring vil kunne gi. Samtidig er det viktig å unngå spekulasjoner. Ingen antakelser om årsaken eller skyldspørsmålet skal ut. Det er kun fakta som skal omtales. Det kan være en ide for rektor å føre logg over alle tiltak og all kontakt. Det er også viktig å følge med i media nye utspill kan komme. Kommunens ledelse skal informeres om kontakt med media. Dersom det er tid og mulighet, vil det være en fordel å kunne diskutere mediastrategi med skolefaglig rådgiver / informasjonssjef / kommunalsjef / rådmann. 13

14 4. OPPFØLGING AV ANSATT SOM ER UTSATT FOR VOLD 4.1 Handlinger og ansvarsfordeling for oppfølging av ansatt som har vært utsatt for vold En må ha noen å snakke med Den viktigste førstehjelpen for noen som er blitt utsatt for vold er at det er noen som kan snakke med vedkommende og vise forståelse. Det viktigste er å kunne lytte. Fysisk kontakt, en arm rundt skulderen eller lignende, kan også oppleves som god støtte. Hovedregelen er at det er verneombudet i beredskapsgruppa som sikrer en slik samtale, men er det andre personer i kollegiet som står vedkommende nær, vil det være naturlig at også de er med eller overtar helt. Det er ønskelig at det taes kontakt med pårørende med en gang Til lege Den som er blitt utsatt for vold bør til lege, selv om det ikke er synlige skader. Det kan også være viktig i forhold til eventuelle seinskader at episoden er registrert hos lege. Vedkommende skal helst ha følge fra skolen til legen. Legen må anmodes om å skrive rapport, og det kan også være hensiktsmessig for seinere å dokumentere evt. fysiske skader med fotografi. Siden dette trolig blir godkjent som yrkesskade, må vedkommende ta vare på kvitteringer for alle utlegg og lignende i tilknytning til dette Bearbeiding av følelser og psykiske belastninger Det kan ha stor betydning å få faglig hjelp til å bearbeide følelser og reaksjoner etter slike opplevelser. Tilbud om samtale med bedriftshelsetjenesten eller annen fagperson kan formidles gjennom personalsjef / kommunalsjef / rådmann Noen bør følge vedkommende hjem Den som er blitt utsatt for vold skal helst følges hjem. Vedkommende som har vært utsatt for en traumatisk opplevelse vil i mange tilfeller ikke ønske dette, men her bør skolen presse på. Beredskapsgruppa må forsikre seg om at vedkommende har noen å være sammen med resten av dagen og helst voksne. En vet aldri når reaksjonen på en voldsepisode inntreffer Hjelp til praktiske ting samme dag Vedkommende som følges hjem kan ha rutinemessige avtaler om for eksempel henting av barn på skolen, i barnehagen, gjøre innkjøp eller kan ha gjort avtaler. Før vedkommende forlates bør en så langt som mulig forsøke å få slike forhold avklart og avhjulpet. 14

15 4.1.6 Tett kontakt i evt. sykemeldingsperiode Skolen må holde tett kontakt i en eventuell sykemeldingsperiode. Ålesund kommune har en egen rutine for oppfølging av sykefravær som er utgitt som særtrykk; Fokus på sykefravær. Denne kan fåes ved henvendelse til VH personal og lønn. Et godt utgangspunkt er å gi vedkommende omsorg og støtte Tilbake til jobb Vedkommende bør komme tilbake i jobb så raskt som mulig. Når arbeidet gjenopptaes er det viktig med støtte. Den ansattes arbeidssituasjon skal vurderes spesielt. Det kan for eksempel være et reelt problem å møte voldsutøveren igjen. Ulike tiltak som å ha med en annen voksen i begynnelsen, motta fast veiledning/samtale den første tida eller at det blir gjort endringer i timeplan/arbeidsplan/gruppesammensetning kan være gode løsninger. Det viktigste er at rektor og skolen ikke overlater vedkommende til seg selv og viser forståelse for at vedkommende kanskje ikke er helt seg selv i den første tiden etter å ha kommet tilbake Reaksjonen kan komme senere Reaksjoner på en voldsepisode kan komme etter at arbeidet er gjenopptatt og ting ser ut til å være normalisert. Beredskapsgruppa og ledelsen, men også de andre kollegaene, har ansvar for å være oppmerksomme på eventuelle tegn på slike seinvirkninger. Et annet forhold er fysiske reaksjoner. Har en for eksempel fått nakkesleng så kan virkningene av dette først vise seg etter flere år. Det er da svært viktig at skaden allerede er registrert som yrkesskade i trygdesystemet og meldt til forsikringsselskap. 15

16 5. MELDING, REGISTRERING OG DOKUMENTASJON 5.1 Handlinger og ansvarsfordeling i forbindelse med melding, registrering og dokumentasjon Registreringer, meldinger og dokumentasjon Når det oppstår episoder med vold, trakassering og trusselhandlinger mot skolens ansatte, skal alle disse episodene registreres på skolen uansett alderstrinn. Det er utarbeidet eget skjema for dette. Skolen skal ellers benytte skjemaer som er fastsatt og utarbeidet for hvert enkelt formål Rapport/dokumentasjonsskjema Hensikten med et felles skjema er å hjelpe skolen til å dokumentere og registrere alle slike episoder enten de er utført av en 6-åring eller en 16-åring. Det samme skjemaet vil også kunne nyttes til formell anmodning fra skolen til rådmannen om at det blir begjært påtale i saka. Dette vil gjelde for elever over den kriminelle lavalder på 15 år. For elever under 15 år vil skjemaet fungere som grunnlag for politiet til evt. å kalle eleven inn til bekymringssamtale. Likeså vil skjemaet fungere som en kvalitetssikring i forhold til trygdekontor og forsikringsselskap. Det er utarbeidet kun ett skjema for dokumentasjon og rapportering videre. Dette skjemaet skal oppbevares på skolen til internt bruk, men det skal sendes kopi i hht. kopiliste som går frem av skjemaet. I tillegg til dette, skal den enkelte ansatte som har vært utsatt for vold og/eller trusler fylle ut egenrapporteringsskjema. Det anbefales at rapporteringsskjemaet etter hendelsen gjennomgås i lag med involvert elev(er) også fra de lavere alderstrinn Melding til trygdekontor, forsikringsselskap og arbeidstilsyn Skademeldingsskjemaet til trygdekontoret først: De fleste voldsepisoder skal også meldes til arbeidstakerens trygdekontor på blankett A Dette skal gjøres innen 36 timer etter hendelsesforløpet Det er svært viktig at blankett A sendes inn til rett tid. Trygdekontoret må motta skademelding for å kunne treffe vedtak om utbetaling av yrkesskadeerstatning. Når slikt vedtak er fattet vil arbeidstakeren få dekket fullt ut nødvendige utgifter til legehjelp, sykehusopphold, fysikalsk behandling, forbindingssaker og medisiner. Likedan dekkes utgifter til kjøp og vedlikehold av støttebandasjer og andre hensiktsmessige hjelpemidler som kan bøte på følgene av skaden. 16

17 Også ved tannskade dekkes utgiftene full ut. Likedan utgifter til hjemreise. Andre utgifter som er en direkte følge av skaden, kan dekkes helt eller delvis. Skader på ting faller utenfor yrkesskadeerstatningen. Sykepenger beregnes og gis etter vanlige regler. (Trygdekontoret har en egen brosjyre om Yrkesskadestønad) Utgangspunktet er det skal gis full erstatning for økonomisk tap, uavhengig av skyldsspørsmålet, og skal være et supplement til erstatning fra Folketrygden. Den skadede må ta vare på kvitteringer som følge av reiseutgifter til legebesøk, egenandeler til lege, fysioterapeut, psykolog og kvittering for medisinutgifter med mer. Saken må også meldes til kommunens forsikringsselskap De fleste arbeidstakere har gjennom sin tariffavtale rett til erstatning ved yrkesskade. Det vises i den sammenheng til kommunens forsikringsordning for ansatte. Kommunen har dekket disse forpliktelsene gjennom avtale med et forsikringsselskap. Intern virksomhet for lønn og personal er behjelpelig med informasjon, skjem og utfylling av disse. Skjemaet til forsikringsselskapet skal utfylles av arbeidstakeren og returneres til VH personal og lønn, som så videresender dette til kommunens forsikringskontakt. De fleste forsikringsselskap vil kreve dokumentasjon på at saken er meldt til trygdekontoret og her kommer kopien av blankett A, som tidligere er sendt inn, til nytte. Alvorlige skader til Arbeidstilsynet og til nærmeste politimyndighet. Når det gjelder Arbeidstilsynet, så har alle arbeidsgiverer meldeplikt dit når saken rammes av Arbeidsmiljølovens 5-2: Rammes arbeidstaker av arbeidsulykke som har voldt død eller alvorlig skade, skal arbeidsgiveren straks og på hurtigste måte, varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet Begrepet alvorlig skade er bl.a i denne sammenheng definert slik: - Hodeskade / hjernerystelse med tap av bevissthet og / eller andre alvorlige konsekvenser. - Skjelettskader (unntatt enkle brist/brudd på fingre og tær) - Indre skader (skader på indre organer, for eksempel lunger, nyrer, milt osv. - Skade som krever sykehusinnlegging, unntatt enklere poliklinisk behandling. Er du i tvil, så ta kontakt med Arbeidstilsynet over telefon for å høre hva du skal gjøre. 17

18 5.1.4 Tiltak overfor skadevolder Iht. Opplæringslovens 2-10 kan kommunen fastsette i ordensreglementet at elever på trinnene som alvorlig eller flere ganger bryter reglementet, vises bort fra undervisningen i inntil 3 dager, og at elever på trinnene kan vises bort fra undervisningen for enkelttimer eller for resten av dagen. Slik bortvisning håndteres ved at rektor gjør vedtak om bortvisning etter å ha rådført seg med lærerne til eleven, og slik at det før det blir gjort vedtak, skal ha vært vurdert å bruke andre hjelpe- eller refselsestiltak. Hvis det er aktuelt å fatte vedtak om bortvisning av elever fra trinn, skal alltid foreldrene varsles dersom det er aktuelt å fatte vedtak om utvisning for resten av dagen. For at slike tiltak skal kunne benyttes, MÅ hver enkelt skole ha dette med i sine ordensreglement Bekymringsmelding til politiet Av rapporteringsskjemaet går det frem at det at et er mulig å anmode politiet om en bekymringssamtale omkring vedkommende elev(er) som har vært involvert i episoden. I mange tilfeller kjenner de ansatte ved forebyggende avdeling til disse elevene, og vil handle ut fra en felles målsetting om å stanse en mulig negativ utvikling på et tidlig stadium. Det opprettes ikke saker på vedkommende elev på bakgrunn av en slik bekymringsmelding. Politiet tar kontakt med de foresatte; disse inviteres gjerne til samtale, i tillegg følger politiet disse elevene opp ved observasjon i ulike miljøer der det vil kunne være aktuelt. Det er rektor som er ansvarlig for å sende rapporteringsskjemaet til forebyggende avdeling hos politiet. Hvis rektor er i tvil om det skal anmodes om bekymringssamtale hos politiet, drøftes dette med skolefaglig rådgiver hos rådmannen Meldinger til barnevernet Skolene har allerede innarbeidede rutiner for vurdering av meldinger til barnevernet. Likedan er det etablert ordinger i denne forbindelse inn mot PP-tjenesten. Politiet vil i forbindelse med evt.. bekymringssamtale vurdere hvorvidt andre instanser skal trekkes inn Informasjon til foreldre I hvert enkelt tilfelle må det vurderes hvorvidt en bør gå ut med egen skriftlig orientering til foreldrene til de elevene som har vært spesielt nær episoden som skjedde vanligvis resten av klassa/gruppa. 18

19 RUTINE FOR HANDLING I EN AKUTT VOLDSSITUASJON NÅR TILTAK ANSVAR Umiddelbart I en situasjon med vold skal en straks tilkalle andre voksne, uavhengig av når dette skjer og uavhengig av om en trenger hjelp til å takle situasjonen. Ansatte Umiddelbart Ved fare for elevers og andres sikkerhet kan det være nødvendig å evakuere stedet Ansatte Umiddelbart varsles med en gang. Ansatte Umiddelbart Beredskapsgruppa trer i funksjon og evt. politi kontaktes for assistanse/rådføring. Politivakt tlf: Arbeidstilsynet tlf: Umiddelbart Eleven(e) som har utøvd vold tas ut av klassen/gruppa. Beredskapsgruppa følger opp med tiltak med en gang. Skolen følger egne rutiner for slik elevatferd. Pårørende varsles Umiddelbart Den ansatte som er utsatt for vold blir tatt hånd om av beredskapsgruppa Snarest Klassen/gruppa der episoden skjedde får informasjon og mulighet til å snakke om det som har skjedd Snarest Skolen sørger for at episoden blir registrert og meldt, og at det skrives rapporter Snarest Informasjon til rådmann v/ fag- og forvaltningsenheten. Resten av personalet får informasjon og mulighet til å snakke om episoden Ved henvendelse fra media Være forberedt på henvendelser fra media. 19

20 RUTINE FOR OPPFØLGING AV ANSATT SOM UTSETTES FOR VOLD NÅR TILTAK ANSVAR Umiddelbart Samtale med verneombudet fra beredskapsgruppa og evt. andre kollegaer. Pårørende kontaktes. / verneombud Så snart som mulig Tilbud om besøk hos lege, evt. med følge fra skolen. Legen bes skrive rapport Så snart som mulig Tilbud om samtale gjennom bedriftshelsetjenesten eller andre fagpersoner for bearbeiding av psykisk belastning kan formidles gjennom rådmannsnivået Samme dag Tilbud om følge hjem og være under voksent tilsyn Samme dag Så langt som mulig få etablert praktiske løsninger i forhold til henting av barn, innkjøp etc Evt. sykemelding Skolen holder tett og god kontakt med den ansatte Så snart som mulig Den ansatte gjenopptar arbeidet. Tilpasning av arbeidssituasjonen vurderes Senere Oppfølging for å fange opp evt. seinvirkninger. Reaksjoner/ettervirkninger kan komme etter at ting ser ut til å ha blitt normalisert. / verneombud /alle 20

21 RUTINER FOR MELDING, REGISTRERING, DOKUMENTASJON NÅR TILTAK ANSVAR Så snart som Alle episoder med trakassering, vold og trusler mulig etter hendelsen om vold skal registreres på skolen. Alvorlige saker som vedrører elever fra klasse skal også rapporteres til rådmannen v/ fag- og forvaltningsenheten. Kopi sendes politiet v/ forebyggende avdeling (dersom det vil bli anmodet om bekymringssamtale), samt hovedverneombud (anonymisert ) Helst samme dag Det SKAL benyttes rapporteringsskjema Melding om vold og trusselhandlinger, samt egenrapporteringsskjema for ansatte som har vært involvert i episoden; dette skal følge saken videre. Skjemaene skal håndteres slik: Original av skjemaene skal oppbevares internt på skolen. For øvrig sendes utfylte skjemaer slik det går frem av orientering gitt på selve Skjema til trygdekontoret innen 36 timer! rapporteringsskjemaet. Avhengig av omfang og art av det som skjedde skal melding sendes til: Trygdekontoret Arbeidsgivers forsikringsselskap Arbeidstilsynets 9.distr.ved død/alvorlig skade (se utfyllende kommentarer om disse forholdene) Snarest Evt. vedtak overfor skadevolder iht. forskrift/ordensreglement Snarest Vurderer melding til barnevernet etter gjeldende regler; dette vil også politiet vurdere Helst samme dag Eventuelt skriftlig orientering til foreldre 21

22 Utfylt dokument er unntatt offentlighet (offl. 5a) VOLD OG TRUSSELHANDLINGER Rapporteringsskjema Formål med dette skjemaet: Dette skjemaet skal benyttes ved registrering og rapportering av alle episoder med trakassering, vold og trusler om vold mot ansatte i Ålesundsskolen. Slike episoder skal registreres og oppbevares internt på skolen. Skjemaet skal fylles ut så snart som mulig etter hendelsen. Det vises for øvrig til veileder til Nulltoleranse kap. 5 og Rutiner for melding, registrering og dokumentasjon. Kopi skal sendes hovedverneombudet (i anonymisert form). I saker som vedrører elever fra trinn skal det i tillegg sendes kopi til rådmannen v / fag- og forvaltningsenheten. Det skal også sendes kopi til rådmannen v / fag- og forvaltningsenheten ved alvorlige saker (uavhengig av alderstrinn). For registrering av andre typer personskader, ulykker og nestenulykker viser vi til det vanlige skjemaet i HMS-systemet, del 3, Skjema 7A: Skjema for registrering av personskader, ulykker, nestenulykker, hendelser med vold og trusler. Vi viser også til RTV-Blankett 11.01A: Melding om yrkesskade eller yrkessykdom (Rikstrygdeverkets skjema), samt skjema fra forsikringsselskap (personalforsikring). Skolens navn: Elevens navn og fødselsdato*: Dato for hendelsen: Klokkeslett for hendelsen: Hvor hendelsen skjedde: Vitner/ansatte til stede: * i kopi til hovedverneombudet må opplysningene utelates i hht. bestemmelser i Fvl. 13 BESKRIVELSE AV HENDELSEN (Ved behov kan skolen gi utfyllende opplysninger på eget ark) Beskrivelse av hendelsesforløp: Beskrivelse av eventuell personskade: Avviksbehandling: Eventuelle tiltak som er eller vil bli satt i verk for å følge opp hendelsen: Korrigerende tiltak: Eventuelle tiltak som er eller vil bli satt i verk for å forebygge at en slik hendelse skjer igjen: 22

23 KONTROLLSPØRSMÅL Er foresatte varslet? Ja Nei Dato: Er Rikstrygdeverkets skjema fylt ut og sendt trygdekontoret? Ja Nei Dato: Er kopi av Rikstrygdeverkets skjema sendt til VH personal og lønn? Skal skjema fra forsikringsselskap sendes? (sendes til VH personal og lønn) Ja Nei Dato: Ja Nei Dato: Er saken meldt til arbeidstilsynet? Ja Nei Dato: Er anonymisert kopi sendt til hovedverneombud? Ja Nei Dato: Er kopi sendt til rådmann v / fag- og forvaltningsenheten? Ja Nei Dato: Er rapportskjemaet gjennomgått med eleven? Ja Nei Dato: Det anmodes om at eleven innkalles til bekymringssamtale ved forebyggende avdeling hos politiet. Ja Nei Det anmodes om at påtale blir begjært. Ja Nei Sted, dato: rektor ansatt (kan utelates) Oppbevaring og kopier av dette skjema: 1. Original av skjemaet oppbevares internt på skolen. 2. Kopi arkiveres i HMS-boken og registreres som avvik. 3. Kopi sendes virksomhetens hovedverneombud (i anonymisert form). 4. Kopi sendes rådmannen v / fag- og forvaltningsenheten i saker som vedrører elever fra 5-10 trinn. 5. Kopi sendes rådmannen v / fag- og forvaltningsenheten ved alvorlige saker (uavhengig av alderstrinn). 6. En gang i året skal lederen av verneområdet foreta en kartlegging gjennom å summere opp og analysere det registrerte materialet i sitt eget verneområde. Alle former for skader, ulykker, nesten-ulykker, og hendelser med vold og trusler skal på dette tidspunkt oppsummeres på rapportskjema (skjema 7A i HMS-systemet). Dette legges fram som sak for SAMU i 1. kvartal, jfr Årshjul for arbeidet med HMS i Ålesund kommune (skjema 8A i HMS-systemet). Vedrørende anmodning om bekymringssamtale eller påtale: Ved alvorlige saker skal virksomhetsleder, i samråd med rådmannen v/fag- og forvaltningsenheten, vurdere å anmode om at eleven blir innkalt til bekymringssamtale hos politiet, alternativt at påtale blir begjært. Skjemaet kan nyttes til formell anmodning fra skolen om at politiet bør kalle inn eleven til bekymringssamtale (jfr egen rubrikk i skjemaet). Skjemaet kan også nyttes til formell anmodning fra skolen til rådmannen om at det blir begjært påtale i saken (jfr egen rubrikk i skjemaet). Dette vil kun være aktuelt for elever over den kriminelle lavalderen. Vedlegg: egenrapport fra involverte ansatte 23

24 Utfylt dokument er unntatt offentlighet (offl. 5a) VOLD OG TRUSSELHANDLINGER Egenrapporteringsskjema ansatt Formål med dette skjemaet: Den ansatte skal selv gi sin personlige beskrivelse av / opplevelse av hendelsen Grunnlag for forebyggende avdeling hos politiet i fbm. evt. bekymringssamtale Fylles ut, og sendes som vedlegg til / heftes sammen med rapporteringsskjema Skolens navn: Involverte elever: Dato for hendelsen: Klokkeslett for hendelsen: Hvor hendelsen skjedde: Vitner/ansatte til stede: BESKRIVELSE AV HENDELSEN ( bruk flere sider om nødvendig): 24

25 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT VED GRUNNSKOLENE I ÅLESUND KOMMUNE Vedtatt i HU-sak nr. 38/2002, Generelt Ordensreglementet skal ha til hensikt å fremme samarbeid og trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet, samt avklare rettene og pliktene til elevene så sant disse ikke er fastsatt i lov eller på annen måte. Hver enkelt av grunnskolene i Ålesund kommune skal ha egne ordensreglement i samsvar med de krav som stilles i Opplæringslova 2-9 og kommunal forskrift til dette. Det er den enkelte skoles ansvar å utarbeide sitt ordensreglement. Ordensreglementet fastsettes av rektor, etter drøftinger i skolens rådsorgan og etter hovedavtalens intensjon om medbestemmelse. Den enkelte skole bør drøfte sitt ordensreglement årlig. Ordensreglementet legges frem for hovedutvalget til orientering. Ordensreglementet skal gjøres kjent for elevene og foreldrene. Kravet i 38 første leddet, bokstav c i Forvaltningsloven om kunngjøring i Norsk Lovtidend, gjelder ikke. Ordensreglementets innhold Ordensreglene skal som minimum inneholde følgende: regler om oppførsel regler om hvilke tiltak som skal kunne brukes mot elever som bryter reglementet regler om fremgangsmåten når saker om brudd på ordensreglementet skal behandles Som tiltak ved brudd på ordensreglementet skal den enkelte skole ha med «bortvising av elever» i tråd med de retningslinjer som Opplæringslovas 2-10 gir om dette. I tillegg kan ordensreglementet for den enkelte skole inneholde: et avsnitt om intensjonen ved ordensreglementet noe om elevers ansvar for medvirkning til trivsel, trygghet og tilhørighet for alle i skolesamfunnet i hht. Forskrift til Opplæringslova, 12-1, pkt. d kan det i ordensreglene tas inn forskrifter som nærmere regulerer forebyggende tiltak for å ivareta sikkerheten til elevene andre lokale forhold 25

26 Til foreldre, pårørende og andre omsorgspersoner som har barn i grunnskolen i Ålesund kommune. TILTAK MOT VOLD, TRAKASSERING OG TRUSSELHANDLINGER MOT ANSATTE I ÅLESUNDSSKOLENE Ålesund kommune ønsker effektive tiltak som kan forebygge voldshandlinger mot ansatte i skolene våre. Dette har vært og er et kontinuerlig arbeid som er høyt prioritert for at barn og ungdom skal ha en meningsfylt, trygg og god skolehverdag der trivsel og godt læringsmiljø er i fokus. Skolen skal fortsatt være en sosialiseringsarena og en forebyggende instans, der samarbeidet med hjemmet om voldsforebyggende- og holdningsskapende tiltak er viktige faktorer. Årsakene til at episoder oppstår kan ha en sammensatt bakgrunn. Det kan være problematferd med bakgrunn i læringsmiljøet eller det kan finnes nevrologiske, somatiske eller genetiske forklaringer. På den annen side har Ålesund kommune, som arbeidsgiver både ønske, plikt og et særskilt ansvar for å etablere arbeidsplasser som gir rett til beskyttelse mot urimelige belastninger for våre ansatte og definitivt rett til beskyttelse mot vold. Heldigvis er vold mot ansatte ikke noe vanlig fenomen i skolene våre. Men når det likevel av og til forekommer, er dette svært alvorlig for alle involverte. Alle voldssaker i skolesammenheng er et ansvar for hele skolen og ikke en privatsak for den enkelte arbeidstaker. Vold og trusselhandlinger skal ikke tolereres i skolens arbeidsmiljø. Det er et arbeidsmiljøproblem og en arbeidsmiljøsak, som skal behandles deretter. Og selv om våre ansatte vanligvis strekker seg svært langt i å tolerere, forebygge og handle ut fra elevenes forutsetninger når voldsepisoder skjer, så skal ikke fysisk og psykisk helse settes på spill for å nå de pedagogiske målene. Kommunens ledelse, de tillitsvalgte og vernetjenesten har i fellesskap samlet seg om en strategi for så langt som mulig å få bort voldsepisoder og alvorlige trusler/trakassering mot våre ansatte. Vår felles holdning er en tro på at NULLTOLERANSE fra skolesamfunnets side vil være ett av mange virkemiddel for å få dempet og helst eliminert alvorlige volds- og trusselhandlinger rundt om på skolene våre. I kjølvannet av dette har vi tro på at det også har en forebyggende effekt at elever, foreldre og andre omsorgspersoner vet at slike ting får klare konsekvenser for eleven(e). Elevene skal ikke være i tvil om hva som er, og hva som ikke er, akseptabel atferd. Derfor blir elever, foreldre og andre omsorgspersoner med dette gjort kjent med vår holdning. Straffbar vold og trusler mot våre ansatte vil ikke bli tolerert, og det vil bli iverksatt tiltak som vist til nedenfor. Ved konkret mistanke om at en elev har begått eller gjort forsøk på å begå en handling i skoletiden som rammes av straffelovens bestemmelser, især volds- og trusselhandlinger etter straffelovens 227, 228 og 229, vil slike handlinger ikke bli akseptert og de vil få konsekvenser i henhold til prinsippet om nulltoleranse. For elever på trinn som er involvert i slike forhold t forutsettes det at skolene selv har utarbeidet sine egne rutiner for hvordan de skal håndtere straffetiltak. 26