Prosessfordelt kravspesifikasjon

Transkript

1 E1 Side 1 av 79

2 Innholdsliste Struktur på kravspesifikasjonen 3 Prosessvis kravspesifikasjon 5 37 Vedlikehold av stabilitetssikring, vann- og frostsikring, overbygg m.m Drift av tunnelutstyr, renhold m.m Vedlikehold av drens- og avløpsanlegg Grusdekker Lapping av faste dekker Oppjustering av skuldre Vedlikehold av murer Drift av støyskjermer og andre støytiltak Vedlikehold av stabilitetssikring Opprydding etter ras og flom Drift av grøntarealer og skråninger Drift av kantstein Drift av rekkverk og støtputer Drift av gjerder Drift av bommer Drift av signalanlegg Drift av trafikkstyrings- og overvåkingssystemer Drift av belysningsanlegg Kilometerstolper Kantstolper og tunnelmarkeringer Vegbanereflektorer Brøytestikk Drift av skilt Trafikkberedskap Drift av rasteplasser og kontrollplasser Drift av leskur Drift av ferister Renhold av vegbane og vegområde Vedlikehold av bruer , 92, 93 Vinterdrift: Vinterveg , 92, 93 Vinterdrift: Bar veg Spesielle vinterarbeider...79 Side 2 av 79

3 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen i dette kap. bygd opp som vist nedenfor: I Kortfattet prosessbeskrivelse Kortfattet beskrivelse av hva prosessen omfatter, del 3 i Standard for drift og vedlikehold, håndbok 111. II Standard for drift og vedlikehold : Standard for drift og vedlikehold, håndbok 111. Funksjonskravene som er grunnlaget for drift og vedlikehold, er den innrammede teksten. Det konkretiserte målet for innsatsen gjennom krav til tilstand og/eller krav til tiltak er beskrevet i teksten umiddelbart etter rammene for hver prosess. Gang- og sykkelveger og fortau: Standard for drift og vedlikehold på riksveg skal også nyttes for gang- og sykkelveger og fortau. I tillegg gjelder spesielle standarder for gang- og sykkelveger og fortau, dersom slike er listet opp under den enkelte prosess Gang- og sykkelveger og fortau skal gi gående og syklister framkommelighet på deres egne premisser samt et sikkert trafikkmiljø. Gangog sykkelveg og fortau skal framstå som attraktive for fotgjengere og syklister. Gang- og sykkelveger og fortau skal være farbare for fotgjengere og syklister slik at de foretrekker å ferdes på gang- og sykkelvegen og fortauet framfor i kjørebanen. : Der fylkesvegstandarden avviker fra riksvegstandarden er dette angitt i kap E1 romertall IV Supplerende spesifikasjoner og krav. III Objekter Oversikt over vegobjekter knyttet til prosessen. Oversikten med tilhørende detaljering er ikke nødvendigvis komplett. IV Supplerende spesifikasjoner og krav Supplerende spesifikasjoner og krav i forhold til pkt. II. Kan også angi vedtatte avvik fra pkt. II. Ved uoverensstemmelse gjelder pkt.iv foran pkt. II. Side 3 av 79

4 V VI Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Dokumentasjon og rapportering Her beskrives arbeidsoppgavene som inngår i kontrakten og som skal prises av tilbyder: Funksjonsspesifiserte oppgaver: Oppgaver hvor den utførende har funksjonsansvar i kontraktsperioden og i reklamasjonsperioden. Oppgjør skjer som hovedregel med avtalt pris pr. år og vegtype avregnet i henhold til faktureringsplan. Mengdebaserte oppgaver: Oppgaver som utføres etter anslåtte mengder etter avtale med byggherren. Oppgjør skjer som hovedregel etter avtalt enhetspris iht. utførte mengder. Følgearbeider: Arbeider som følger som konsekvens av den aktuelle drifts- og vedlikeholdsoppgaven som nødvendig forarbeid, etterarbeid eller arbeid på et objekt som følge av at standarden for dette objektet ikke lenger er tilfredsstilt på grunn av arbeid utført på samme eller på et annet objekt. Generelt gjelder at kostnadene for følgearbeidene skal være inkludert i kostnadene for den aktuelle drifts- og vedlikeholdsoppgaven dersom ikke annet er angitt spesielt eller avtalt. Generelle krav til rapportering er gitt i kap. D2. Spesielle krav til dokumentasjon og rapportering er knyttet til den enkelte oppgave. Standardskjemaer og eksempler på skjemaer med beskrivelse av rapporteringen og rapporteringsomfanget for et utvalg av rapporteringsoppgavene finnes i vedleggsmappe R. Side 4 av 79

5 Prosessvis kravspesifikasjon Side 5 av 79

6 37 Vedlikehold av stabilitetssikring, vann- og frostsikring, overbygg m.m. I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter: inspeksjon og rensk av løst fjell sikringstiltak som bolter, fjellbånd og nett etterinjeksjon og vedlikehold av sprøytebetong og betonghvelv portaler, platehvelv, PE-skum, kuldeporter mv. skredoverbygg II Standard for drift og vedlikehold TUNNELHVELV, PORTAL OG ANDRE SIKRINGSTILTAK Tunnelhvelv og portal skal være stabilt og sikret mot vannlekkasjer og frost som kan redusere stabiliteten. Tunnelportalen skal sikre overgangen fra veg i dagen til veg i tunnel mht. trafikksikkerhet samt sikre mot nedfall av stein fra fjellsiden over tunnelåpningen. Konstruksjoner og portaler skal ikke ha skader som reduserer deres funksjon eller kan være til fare for trafikantene eller andre. De skal være rene og estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming. Skader på konstruksjoner og utstyr som er til fare for trafikantene skal repareres straks. Tiltakstid for igangsetting av permanent utbedring når det ikke er umiddelbar fare for trafikantene er vist i etterfølgende tabell. Oppgaver Trafikk (ÅDT) > Rensk av fjell i tak og vegger 1 mnd. 6 mnd. 12 mnd. Bolter og fjellbånd 1 uke 2 uker 1 mnd. Nett 1 mnd. 1 mnd. 1 mnd. Injeksjon 3 mnd. 6 mnd. 12 mnd. Sprøytebetong 1 mnd. 6 mnd. 12 mnd. Betonghvelv og portaler 3 mnd. 6 mnd. 12 mnd. PE-skum og plater 1 uke 2 uker 1 mnd. SNØ- OG SKREDSIKRINGSANLEGG Snø- og skredsikringsanlegg skal beskytte trafikanter og vegkonstruksjoner mot skade fra skred. Konstruksjoner og andre anlegg skal inspiseres og eventuelt utbedres før hver vintersesong for å sikre full funksjonsdyktighet. Side 6 av 79

7 III Objekter Tunnelvegger Tunnelhvelv/tak Stabilitets-, vann- og frostsikring: bolter fjellbånd nett injeksjon sprøytebetong betonghvelv platehvelv PE-skum annen sikring Portaler IV Supplerende spesifikasjoner og krav Inspeksjon og vedlikehold av stabilitetssikring, vann- og frostsikring, overbygg m.m skal skje i henhold til vedlegg IE3700-NedfallTunnel. V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Inspeksjon og rensk av løse enkeltblokker/fjell i tunnelvegger og tunnelhvelv/tak Inspeksjon av stabilitets-, vann- og frostsikringstiltak Reparasjon av mindre skader på stabilitets-, vann- og frostsikringstiltak og eventuelle nye sikringsarbeider *) Inspeksjon av portaler Reparasjon av mindre skader på portaler *) *) jf. kap. D2 pkt. 34 Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider Opplasting, bortkjøring og deponering av avfall/ masser VI Dokumentasjon og rapportering Utført arbeid og resultatet av inspeksjoner skal meldes til byggherren på format som er tilpasset Plania, etter avtale med byggherren. Byggherren kan kreve at Plania blir benyttet, og i så fall vil gratis opplæring bli gitt. Dokumentasjon ved nedfall skal utføres ihht. skjema i vedlegg R11 og sendes byggherren. Side 7 av 79

8 38 Drift av tunnelutstyr, renhold m.m. I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter alle elektriske installasjoner, styrings- og overvåkingssystemer, nødutstyr, renseanlegg for luft og vann samt maling av tunnelvegger og renhold. Utstyr som er direkte relatert til tunnelen og dens drift skal inkluderes i prosessen selv om det er plassert i dagen. II Standard for drift og vedlikehold Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner (fellesanlegg/nødstrøm, ventilasjon, pumper/pumpeledning, sikkerhetsutrustning, styrings- og overvåkingssystemer, kommunikasjonssystemer, renseanlegg) skal fungere i henhold til de krav som lå til grunn ved installasjonen og i henhold til driftsinstruksen. Når det oppdages skader eller funksjonssvikt på installasjoner og utstyr som kan føre til risiko for trafikantene, skal tiltak igangsettes straks. Forøvrig skal driften skje i henhold til instruks. Ventilasjon: Ventilasjonsanlegg skal holde konsentrasjon av CO, NO 2 og siktreduserende forurensning under grenseverdiene (ref. vegnormal 017 og 021). Hvis ventilasjonsanlegget er dimensjonert for brannventilasjon, gjelder spesielle krav. Belysningsanlegg Belysningen skal fremme trafikksikkerhet og trafikkavvikling gjennom å gi trafikantene optisk ledning og øke synsinformasjonen. Utskiftning av lamper og/eller renhold av armatur skal foretas når lysstyrken er sunket til driftsverdien (ref. vegnormal 017 og 021) eller i følge oppsatte systematiske intervaller. Defekt nødstrøm, nød- og rømningslys utbedres straks. Renhold Lys tunnelvegg og renhold skal bidra til: God effekt av tunnellys og gode siktforhold God optisk ledning for trafikantene Forurensningsnivået holdes under grenseverdiene Lavt støvnivå Positiv opplevelse for trafikantene Forlenget levetid for tekniske installasjoner Vegbane og bankett: Rengjøring foretas når bare tre reflekser etter hverandre er synlig fra bil med fjernlys. Lysarmaturer, kabelbruer og ventilasjonsvifter: Rengjøring skal utføres samtidig med rengjøring av vegger. Rengjøringen skal omfatte både over- og undersiden. ÅDT pr. tunnelløp Minimumskrav til vaskerutiner Helvask inkl. vask av kjørebanen/ bankett Halvvask inkl. vask av kjørebanen/ bankett Vegbane/ bankett > pr. år 5 pr. år 6 pr. år pr. år 3 pr. år 4 pr. år pr. år 1 pr. år 2 pr. år pr. år 1 pr. år hvert 5. år 1 pr. år < 500 hvert 10. år 1 pr. år Side 8 av 79

9 Vask av tunnelvegg og kjørebane bør utføres sammenhengende. Skilt og nødutstyr: Rengjøring foretas iht. standard for skilt i dagen. Miljøfarlige konsentrasjoner i avleiringer, støv og slam skal ikke overskride fastlagte grenseverdier (ref. Forskrift om avløpsslam, Miljøverndepartementet). III Objekter Tunnelvegger Kabelbruer Ventilasjonsvifter Tunnelhvelv/tak Belysningsanlegg Belyste skilt Variable skilt Fluoriserende skilt Høydeavviser Sikkerhetsutrustning (nødutstyr) brannsikringsutstyr SOS-dører bommer SOS-stasjoner etc. Bygninger og spesialrom for tekniske installasjoner Merknad: Tunnelmarkeringer inngår i prosess 77.2 og vegbanereflektorer for optisk ledning inngår i prosess 77.5 Merknad: Drenssystem i tunnel inngår i prosess 48 IV Supplerende spesifikasjoner og krav Drift av tunnelutstyr, renhold m.m skal skje iht. vedlegg IE-3800-Tunnelrenhold. Bommer skal driftes i samsvar med tekst i prosess Skilt skal driftes i samsvar med tekst i prosess E6 Måsørtrauget(Steinkjer sentrum) inngår i denne prosessen når det gjelder renhold, skilt og belysning. Ved renhold skal vaskemidler og spyletrykk avklares i forhold til gjeldende forskrifter og spesielle regler for de berørte installasjoner. V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Renhold av tunnelvegger og tak/hvelv Renhold av lysarmaturer, kabelbruer og ventilasjonsvifter(utføres samtidig med rengjøring av vegger/tak) Renhold av brannskap Renhold av teknisk utstyr og SOS-stasjoner Renhold av SOS-dører Side 9 av 79

10 Renhold av ytre fasade på bygninger og spesialrom for tekniske installasjoner Delta på øvelser Drift av bommer Belysningsanlegg:Inspeksjon/visuell funksjonskontroll og varsling ved feil iht. vedlegg IE7660-Tunnel- og vegbelysning. Inspeksjon/renhold av belyste skilt i tunnel og belyste skilt i dagen som er direkte relatert til tunnel Inspeksjon/renhold av variable skilt i tunnel og variable skilt i dagen som er direkte relatert til tunnel Inspeksjon/renhold av fluoriserende skilt i tunnel og fluoriserende skilt i dagen som er direkte relatert til tunnel Merknad : Renhold av vegbane og bankett inngår i prosess 79.3, unntatt når dette renholdet skjer i forbindelse med annet renhold i tunnel Merknad :Fjerning av is i heng og issvuller på kjørebane inngår i prosess 91, 92, 93 Merknad: Drift av tunnelbelysning utføres av andre etter avtale med byggherren. Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider VI Dokumentasjon og rapportering Utført arbeid og resultatet av inspeksjoner skal meldes til byggherren på format som er tilpasset Plania, etter avtale med byggherren. Byggherren kan kreve at Plania blir benyttet, og i så fall vil gratis opplæring bli gitt. Side 10 av 79

11 48 Vedlikehold av drens- og avløpsanlegg I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter: rensk av kanter rensk av overvannsgrøfter rensk av drensgrøfter inspeksjon, rensk, utskifting og reparasjoner av ødelagte rør og kummer og inn- og utløpskonstruksjoner for stikkrenner med eventuelle kummer inspeksjon, rensk, utskifting og reparasjoner av ødelagte rør, kummer og sluk for lukket drens- og avløpsanlegg inspeksjon, rensk og reparasjon av kulverter tining, vannavledning, oppstaking II Standard for drift og vedlikehold Vann som reduserer eller kan redusere trafikksikkerheten, skal ikke forekomme på vegbanen. Vannivået og vanninnholdet i vegkonstruksjonen og omkringliggende områder skal holdes lavt for å redusere nedbrytningen av vegoverbygningen slik at vegkapitalen bevares. Drens- og avløpsanlegg skal sikre avrenning fra vegbanen, transportere bort overflatevann samt drenere vegoverbygning og omkringliggende områder. Gjelder også vinterstid. Avrenning fra vegbanen Det skal ikke forekomme torvkanter langs vegkanter som hindrer vannavrenning. Drenshull i rekkverk skal være åpne. Overvannsgrøft Overvannsgrøft skal sikre at overvann fjernes fra vegbanen. Maksimal tillatt oppslamming: En tredjedel av den opprinnelige dybden av grøfta eller minimum 20 cm effektiv grøftedybde. Drensgrøft Drensgrøft skal sikre at vegoverbygningen holdes tørr. Bunnen av grøfta skal ligge lavere enn underkant av vegoverbygningen. Maksimal tillatt oppslamming: En tredjedel av den opprinnelige dybden av grøfta eller minimum 40 cm effektiv grøftedybde. Terrenggrøfter og overvannsgrøfter utenfor vegområdet Terrenggrøfter og overvannsgrøfter utenfor vegområdet skal blant annet sikre at vegoverbygningen holdes tørr og lede vann vekk fra vegområdet. Vannet skal være sikret fritt løp slik at grøftene til enhver tid fungerer etter hensikten. Stikkrenner/kummer Stikkrenner/kummer skal gi tilstrekkelig avløp for vannet under snøsmelting og i nedbørsperioder. Maksimal tillatt oppslamming for stikkrenne er en tredjedel av høyden i renna, for kummer 10 cm under avløpet. Vannet skal til enhver tid være sikret fritt inn- og utløp. Lukket drens- og overvannssystem Maksimal tillatt oppslamming for kummer er 10 cm under avløpet. Rørsystemet skal gi tilstrekkelig avløp for vannet. Side 11 av 79

12 Veger uten fullstendig drens- og avløpsanlegg Fjerning av overvannet er den viktigste oppgaven. Dette innebærer: -torvkanter fjernes -overvannsgrøftens funksjon sikres -stikkrenner holdes åpne Tunneler Maksimal tillatt oppslamming for kummer er 20 cm under avløpet og for basseng og forkammer til pumpesump 50 cm under overløpet. Samme standard som for riksveger III Objekter Objekt Del-objekt Type/materiale Åpent drens- og avløpsanlegg Kant Overvannsgrøft Drensgrøft Lukket drens- og avløpsanlegg Terrenggrøft Sluk Sandfang Kum Rørledning Stikkrenne Rørledning på langs av vegen Rørledning på tvers av vegen Kum Oppsamlingsbasseng Oljeavskiller ifm E6 Glassfibertank : 25 m 3 Eggetunnelen Kulvert Kulvert for vannløp (bekk/elv) Betong, plasstøpt Betong, prefabrikert Rør, korrugert Rør, glattvegget Merknad: Omfatter også tilsvarende objekter i tunneler med unntak av elektriske installasjoner og renseanlegg i eller direkte relatert til tunnel (inngår i prosess 38) IV Supplerende spesifikasjoner og krav Overvannsgrøft og drensgrøft skal ha jevnt fall. Når kulverter skal skiftes ut eller repareres, må det påses at den nye kulverten ikke skaper vandringshindre for fisk eller andre vannlevende organismer. Som for riksveger Side 12 av 79

13 V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Fjerning av torvkanter i h t instruks i vedlegg IE4800-Kantrensk Rensk av overvannsgrøft Rensk av drensgrøft Rensk av terrenggrøft Rensk av stikkrenne Slamsuging av kummer Renhold av rister Rensk, slamsuging og spyling av lukket drens- og avløpsanlegg Justering av kumlokk og sluk (eksklusiv vegdekkearbeider) Rensk/åpning av drenshull i rekkverk/støpekant Tining, vannavledning og oppstaking Fjerning av is i grøfter som hindrer vannavrenning Uthøvling/fresing av brøytekanter før snøsmeltingen starter i henhold til vedlegg IE4800-Uthøvling-fresing av brøytekanter. Tømming/slamsuging av oljeavskiller E6 Eggetunnelen ved behov Transport til, deponering på godkjent avfallsplass og nødvendig utplanering Mindre arbeider med reparasjon/utskifting av stikkrenne og kum *) Mindre arbeider med reparasjon/utskifting av lukket drens- og avløpsanlegg *) *) jf. kap. D2 pkt. 34 Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider Skilt, rekkverk, gjerder m.m Alt arbeid med objekter som følge av vedlikehold av drens- og avløpsanlegg er inkludert i oppgaven, og utføres iht. håndbok 017, 050 m.fl. VI Dokumentasjon og rapportering Objektregistrering Side 13 av 79

14 61 Grusdekker I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter alle arbeider i forbindelse med dekke på grusveger. II Standard for drift og vedlikehold Grusdekket skal tjene som et egnet underlag for trafikken samt beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning. Vegdekket skal gi trafikantene følelse av jevnt underlag som gir komfortabel kjøring med sikkert veggrep, god framkommelighet og god trafikksikkerhet. Grusdekket skal sørge for nødvendig avrenning av vann fra kjørebaneområdet. Standarden for grusveger er beskrevet ved jevnhet, tverrfall og støvforhold. Jevnhet Tverrfall Jevnheten skal ikke reduseres så mye at kjørefarten må senkes mer enn 20 km/t i forhold til normal hastighet på stedet. Tverrfall skal være som for faste dekker, men lokale avvik på ±2 % aksepteres. Det skal være tilstrekkelig tverrfall til bortledning av vann. Støvforhold Bakenforliggende kjøretøy skal kunne ses tydelig ved normal kjørefart og avstand. På lite trafikkerte veger (ÅDT mindre enn 300) uten randbebyggelse og utenfor tettbygd strøk kan kravet reduseres noe. Samme standard som for riksveger III Objekter Veg med grusdekke Plasser med grusdekke (inkl. lommer, møteplasser, snuplasser m.m) IV Supplerende spesifikasjoner og krav Hull Hull i kjørebanen eller skulder som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal repareres omgående. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige skal repareres senest i løpet av en uke. Miljø Støvbinding skal skje med størst mulig hensyn til miljøet (forurensing av grunn og vann, vegetasjon, dyreliv, naboer, trafikanter). Det skal brukes støvbindingsmidler som er godkjent av byggherren. Materialer Steinkvalitet og siktkurve skal godkjennes av byggherren, og det skal brukes knust grus (gjelder kun når oppgrusing er en mengdebasert oppgave) Grusmaterialene i dekket skal ikke forringes (gjelder kun når oppgrusing er en funksjonsspesifisert oppgave) Telehiv Liste i vedlegg V4-25 er ikke uttømmende. Som for riksveger Side 14 av 79

15 V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Lapping av grusdekke Høvling av grusdekke Støvbinding Vanning av grusdekke Fjerning av stein i og på vegbanen Avretting av telehiv samt oppretting av midlertidig avretting av telehiv. Liste i vedlegg V4-25 er ikke uttømmende Mengdebaserte oppgaver Oppgrusing (legging av grusdekke) innenfor kontraktsområdet inkl. støvdemping(4kg/m3). Reparasjon av skader i og etter teleløsningen, fraksjon Fk/Gk 16-32mm Følgearbeider VI Dokumentasjon og rapportering Side 15 av 79

16 62.1 Lapping av faste dekker I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter lapping og mindre reparasjoner av faste dekker i asfalt, betong eller stein. Prosessen omfatter også avretting av telehiv. II Standard for drift og vedlikehold Vegdekket skal tjene som et egnet underlag for trafikken samt beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning. Vegdekket skal gi trafikantene et underlag som gir komfortabel kjøring med et veggrep som sikrer framkommelighet og trafikksikkerhet. Vegdekket skal sørge for nødvendig avrenning av vann fra kjørebaneområdet. Vegdekket skal beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning gjennom å hindre nedtrengning av vann i vegoverbygningen, redusere dynamiske belastninger fra kjøretøy samt bidra til å redusere påkjenningen på bærelaget for å sikre planlagt levetid for vegdekket og resten av vegkonstruksjonen. Sprekker som er over 20 mm brede, må forsegles. Sprekker som er mer enn 4 meter lange og over 10 mm brede, må forsegles. Hull i kjørebanen eller skulder som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal repareres omgående. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige skal repareres senest i løpet av: Kjørebane Skulder ÅDT 1500 ÅDT > uke 3 dager 1 uke Langsgående kanter i kjørebanen skal ikke være høyere enn 10 mm. Langsgående kanter som ikke representerer fare for trafikanter skal utbedres innen: 1 uke for ÅDT > uker for ÅDT < 1500 Kanter som kan representere en fare for trafikanter skal utbedres omgående. Dersom dette ikke er mulig skal det skiltes omgående. Kanter over 15 mm vurderes generelt som trafikkfarlig og skal skiltes inntil tiltak er utført. Ved vurdering av trafikkfare skal det i tillegg til kanthøyde legges vekt på kantens form, plassering i kjørebanen og trafikantenes mulighet til å oppdage faren. Vegens fartsnivå, trafikkmengde, veggeometri, generell dekketilstand o.l. må også tillegges vekt. Nivåforskjell i kjørebanen, i lengde- og tverretning, skal over 2 meter lengde (målt med rettholt) ikke overstige verdiene gitt i tabellen nedenfor. Tillatt nivåforskjell i mm Tidsperiode over 2 meter lengde Stamveg Lengderetning Tverretning Øvrig Lengderetning riksveg Tverretning Nivåforskjell som omtalt i dette kravet, gjelder ikke nivåforskjeller som skyldes spordannelse i vegdekket. Side 16 av 79

17 Avretting av telehiv: Telehiv som kan medføre trafikkfare, skal sikres straks og utbedres innen en dag. Etter vinteren skal området settes i stand igjen. Telehiv som ikke direkte er trafikkfarlig skal utbedres i løpet av: ÅDT < 1500 ÅDT > uke 3 dager Spesielle standardkrav for gang- og sykkelveger og fortau: Nivåforskjell, i lengde og tverretning, skal over 2 meter lengde ikke overskride 25 mm. Vanndammer må ikke dekke mer enn halve dekkebredden. Hull som representerer fare for trafikantene skal utbedres straks. Hull i dekke skal lappes innen en uke. Kantsteinshøyde ved krysning av gater og refuger må ikke bli større enn 20 mm. Sprekker som er over 10 mm brede må forsegles. Samme standard som for øvrige riksveger III Objekter Fast dekke på veg inkludert tunnel og bru Fast dekke på gang- og sykkelveg Fast dekke på busslomme Fast dekke på rasteplass Fast dekke på kontrollplass Fast dekke på veieplass Fast dekke på snuplass Fast dekke på parkeringsplass Fast dekke på skuldre Fast dekke på fortau Fast dekke/steindekke/betongelementer på opphøyde arealer (gangfelt, trafikkøyer med mer) Fast dekke/steindekke/betongelementer på fartshump Andre områder med fast dekke Fuger i faste dekker/steindekker Merknad: Arbeidet omfatter ikke skader med konstruksjonsmessig betydning på bru IV Supplerende spesifikasjoner og krav Lapping og reparasjon skal skje med materialer av samme kvalitet som eksisterende dekke. Unntaksvis kan midlertidig reparasjon skje med materialer av annen kvalitet, men disse midlertidige materialene skal da skiftes ut senere når trafikk- og klimaforhold tillater det. Maksimal kanthøyde på ferdig dekke etter lapping og reparasjon: 10 mm for ÅDT < mm for ÅDT > 1500 Strengere krav vurderes på veger med høy standard for øvrig. Telehiv Liste i vedlegg V4-25 er ikke uttømmende Side 17 av 79

18 Skilting av langsgående kanter Ved behov for skilting benyttes følgende skilt: Skilt nr 156 Annen fare Langsgående asfaltkant Skilt nr 808 Tekst Gjelder fareskiltet en lengre vegstrekning (normalt over 500 meter), skal avstanden fra skiltet til det sted hvor farestrekningen begynner og til den slutter angis på underskilt 804 Utstrekning. Eventuell skilting av lavere fart vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra lokale forhold, uavhengig av skilting av fare. Som for riksveger V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Lapping av hull Tetting av sprekker Reparasjoner av lokale skader mindre enn 20 m 2 Avretting av telehiv samt opprydding av midlertidig avretting av telehiv. Liste i vedlegg V4-25 er ikke uttømmende. Ettersyn og avstrøing/etterfuging/reparasjon av steindekkefuger iht. vedlegg IE6210- Steindekkefuger. Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider Gjerder, kantstein, kummer, murer, sluk, trafikkdetektorer, etc. Alle arbeider med disse objektene som følge av lapping og reparasjon av skader er inkludert i oppgaven. Ved tiltak skal objektene tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Eventuell rengjøring før og etter lapping VI Dokumentasjon og rapportering Objektregistrering av telehiv Side 18 av 79

19 68.3 Oppjustering av skuldre I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter oppjustering av skuldre. Merknad: Prosessen nyttes både ved oppjustering av skuldre ved dekkefornyelse og ved annen nødvendig oppjustering i henhold til standarden for drift og vedlikehold. Prosessen omfatter oppjustering med alle materialer, asfalt, gjenbruksasfalt, knuste steinmaterialer, etc. II Standard for drift og vedlikehold Skuldrene skal oppjusteres når høydeforskjellen mellom vegdekke og skulder er mer enn 3 cm. Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal repareres omgående. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres senest i løpet av en uke. Samme standard som for riksveger III Objekter Objekt Skulder Type Grusskulder IV Supplerende spesifikasjoner og krav Skuldre skal ha fall riktig veg med hensyn på vannavrenning. Krav til tiltakstid er en måned. Som for riksveger V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Lapping av hull Reparasjon av lokale skader Fjerning av trafikkfarlige løsstein Oppjustering pga. for stor høydeforskjell til vegdekket Merknad: Oppjustering som følge av dekkefornyelse inngår ikke som funksjonsspesifisert oppgave. Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider Kummer og sluk, kantstein, gjerder, m.m Alle arbeider med disse objektene som følge av vedlikehold, lapping og reparasjon av skader er inkludert i oppgaven. Ved tiltak skal objektene tilbakeføres til opprinnelig tilstand. VI Dokumentasjon og rapportering Side 19 av 79

20 71.8 Vedlikehold av murer I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter materialer og arbeider i forbindelse med murer. II Standard for drift og vedlikehold Muren skal sikre stabilitet på skjæringer og på fyllinger samt på vegen selv. Den skal ikke ha skader som kan være til fare for trafikantene eller andre og være estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming. Muren skal ikke ha skade som reduserer murens funksjon. Samme standard som for riksveger III Objekter Objekt Funksjon Materiale Egenskap Mur Støtte opp skjæring Støtte opp fylling Sikre fjellskjæring Fangmur Naturstein Plasstøpt betong Betongelementer Steinkurver Tre Tørrmur Spunt Andre materialer Høyde IV Supplerende spesifikasjoner og krav V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Inspeksjon av drenering Drift og vedlikehold av dreneringssystem Inspeksjon av fundament (setninger m.m) Inspeksjon av konstruksjon Renhold Fjerning av vegetasjon som kan føre til skade på muren Rensk bak fangmur Reparasjon av mindre skader *) *) jf. kap. D2 pkt. 34 Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider Side 20 av 79

21 VI Dokumentasjon og rapportering Resultat av inspeksjon mht. drenering, fundament og konstruksjon skal dokumenteres Objektregistrering Side 21 av 79

22 72.8 Drift av støyskjermer og andre støytiltak I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter materialer og arbeider i forbindelse med støyskjermer inkludert fundament. Merknad: Støyvoller inngår i prosess II Standard for drift og vedlikehold Støyskjermen skal dempe støy i henhold til plan. Den skal ikke ha skader som kan være til fare for trafikantene eller andre og være estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming. Utbedringer skal iverksettes innen en måned når forutsatt støynivå er oversteget. Skjevheter, større enn vertikalt 1:25 (2,5 grader) og horisontalt 1:40, skal utbedres innen ett år. Sprekker og åpninger i skjermen samt åpning mellom skjerm og bakke skal utbedres innen en måned. Råtne bord og stolper skal skiftes ut i løpet av sommeren. Vasking, beising, maling og annet vedlikehold av støyskjermen skal foretas i henhold til instruks. Samme standard som for riksveger III Objekter Objekt Støyskjerm Materiale Plasstøpt betong Betongelementer Tre Plast/plexiglass Glass Andre materialer Merknad: Jordvoll og vegetasjonsskjerm inngår i prosess 74.8 Drift av grøntarealer og skråninger. IV Supplerende spesifikasjoner og krav Vedlikehold av støyskjerm skal skje i h.t. vedlegg IE7280-Støyskjerm Før beising/maling må skjermene vaskes. Skjermene vaskes og beises kun på vegsiden. Som for riksveger V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Renhold Reparasjon av mindre skader *) Oppretting av skjevheter *) *) jf. kap. D2 pkt. 34 Side 22 av 79

23 Mengdebaserte oppgaver Beising/maling i løpet av kontraktsperioden(tidspunkt avtales med byggherren) Følgearbeider VI Dokumentasjon og rapportering Objektregistrering Side 23 av 79

24 73.4 Vedlikehold av stabilitetssikring I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter rensk av fjellskjæringer og materialer og arbeider i forbindelse med sikringsutstyr. II Standard for drift og vedlikehold Skjæringer skal ha tilstrekkelig stabilitet. Sikringsutstyr skal ikke ha skader som svekker dets stabilitetssikrende virkning eller som kan være til fare for trafikanter eller andre. Fjellskjæringer skal holdes fri for løse blokker og steiner som kan være en fare for trafikken. Sikringsutstyr som er skadet, skal repareres iht. tiltakstider som angitt i tabellen nedenfor. Type oppgave Sikring av fjell i skjæring Bolter og fjellbånd Nett Tiltakstid 6 mnd. 2 uker 1 mnd. Hvis skaden kan medføre trafikkfare, skal utbedringen skje straks. Samme standard som for riksveger III Objekter Objekt Fjellskjæring Sikringsutstyr Type Bolt Fjellbånd Nett Merknad: Mur som sikring av fjellskjæring inngår i prosess 71.8 Vedlikehold av murer IV Supplerende spesifikasjoner og krav Side 24 av 79

25 V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Inspeksjon av skjæringer og sikringsutstyr i skjæringer Rensk i skjæring*) Tømming av rassikringsanlegg (f.eks. fjerning av nedfall bak sikringsnett) Reparasjon av mindre skadet sikringsutstyr i skjæringer*) *) jf. kap. D2 pkt. 34 Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider Opplasting, bortkjøring og deponering av avfall/masser VI Dokumentasjon og rapportering Resultatet av inspeksjon skal meldes til byggherren Dokumentasjon ved nedfall skal utføres iht. skjema i vedlegg R11 og sendes byggherren Side 25 av 79

26 73.6 Opprydding etter ras og flom I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter opprydding etter ras og flom. II Standard for drift og vedlikehold Skadestedet skal sikres slik at ulykker og ytterligere forverring av skadene på vegkonstruksjonen unngås. Dersom trafikken slippes forbi skadestedet, må dette skje på en sikker måte. Opprydding og reparasjon foretas så snart det er trygt å arbeide på stedet. Forhold som kan forårsake ytterligere skader på vegkroppen, utbedres. Endelig rydding og utbedring foretas så snart som mulig. Skredløp og bremsekonstruksjoner renskes så snart det er trygt å arbeide på stedet. Samme standard som for riksveger III Objekter Alle objekter (veg, bru, vegutstyr, m.m) IV Supplerende spesifikasjoner og krav V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Opprydding og reparasjon av mindre ras- og flomskader *) Inspeksjon og vurdering av rasfare Inspeksjon av rassted *) jf. kap. D2 pkt. 34 Merknad: Opprydding etter snøskred inngår i prosess 94. Ras- og flomskader som er av en slik størrelse at det må benyttes maskinelt utstyr for å rydde opp inngår i prosess Er skadene av en slik størrelse at opprydding kan skje manuelt inngår de i prosess Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider Opplasting, bortkjøring og deponering av avfall/ masser VI Dokumentasjon og rapportering Dokumentasjon skal utføres iht. skjema i vedlegg R11 og sendes byggherren Side 26 av 79

27 74.8 Drift av grøntarealer og skråninger I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter materialer og arbeider i forbindelse med grasarealer, buskareal, trær, naturmark og øvrig vegetasjon samt pussing, oppretting og tilsåing av skadde arealer i vegskråninger. Støyvoller inngår i prosessen. II Standard for drift og vedlikehold Vegetasjon og grøntarealer skal skape vakre veger og gater i tillegg til å bidra til en rekke ulike funksjoner innen miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. Vegetasjon skal skjøttes for å ivareta blant annet følgende: binde sammen veg og omgivelser skape grønne områder eller landskapsrom skjule sår i landskapet eller skjemmende omgivelser bidra til å forankre vegen i det omgivende landskap og bedre vegens optiske linjeføring hindre innsyn, blending og skjemmende utsyn gi leskjerming ivareta biologisk mangfold hindre spredning av aggressive, uønskede arter gi stabilisering og erosjonssikring av sideterrenget redusere vegstøv og vegtrafikkstøy til omgivelsene vegetasjon skal ikke skade vegkonstruksjonen, vegutstyr eller installasjoner i vegen vegetasjon skal ikke hindre avrenning av vann fra vegområdet vegetasjon skal ikke øke faren for viltulykker vegetasjon skal ikke representere fare ved utforkjøringer trær skal ikke framstå som sidehinder vegetasjon skal ikke redusere nødvendig sikt Miljømessige krav Statens vegvesen har et generelt forbud mot bruk av plantevernmidler. Forbudet er imidlertid ikke kategorisk. Plantevernmidler kan benyttes: -under rekkverk og på skulder -stubbebehandling -fjellskjæringer hvor maskinelt utstyr ikke kan brukes -bekjemping av spesielle ugrasarter i områder med dyrka mark -bekjemping av uønskede og aggressive arter med ukontrollert spredning (f.eks kjempebjørnekjeks) etter egen skjøtselsplan -fjerning av rotugras i etableringsfasen for grøntanlegg (3. år) -fjerning av gras i belegningssten For strekninger eller områder med spesielle skjøtselsbehov bør det utarbeides egne skjøtselsplaner. Grasdekker Generelt Beskrivelsen gjelder grasbakke, blomstereng, grasmark og grasplen og vilttrekk. Grasdekker finnes i vegkanter og skråninger, kryssområder, midtdelere, på rasteplasser mv. Definisjoner Grasbakke Blomstereng Grasmark artsrikt urtesamfunn med sterkt innslag av forskjellige grasarter ofte på relativt næringsfattig jord. et artsrikt urtesamfunn dominert av blomstrende urter, oftest i blanding med gras Kortklipt grasflate med lite/uten tråkk Side 27 av 79

28 Grasplen Kratt Kortklipt grasflate der det primære mål er å skape et jevnt ensartet grasdekke for mye tråkk og/eller være en del av et prydanlegg Naturlig tilvokste arealer av stedegne trær og busker, der trærne ikke har utviklet krone Viktige krav Tekniske krav: Areal med grasdekke skal slås årlig. Antall slåtter avhenger av type grasdekke. Erosjonsskader og øvrige skader i skråninger og grøntarealer skal repareres innen en måned etter at forholdene tillater det. Sikkerhetsmessige krav: I areal med krav til sikt, i kryss, i avkjørsler, siktsoner i kurver, på bankett eller andre areal med siktkrav, skal grasdekket ikke være høyere enn 50 cm over vegbanen. Det skal være overensstemmelse mellom sikt i kurver og vegoppmerkingen. I etablerte områder med vilttrekk skal kratt ikke være høyere enn 75 cm. Rogn, osp og selje skal unngås i vilttrekket dersom det fungerer som beiteområde ved vegen. Blomstereng og grasbakke Vegkanter, skråninger, midtdelere og kryssområder skal vanligvis skjøttes som grasbakke eller blomstereng. Det skal utføres en skjøtsel som ivaretar krav til sikt, hindrer uønsket krattoppslag og ivaretar og utvikler blomsterenger. Blomsterenger, dvs. artsrike og/eller vakre vegkanter skal slås etter frøsetting for å ivareta artsrikdom. Vegkanter med særdeles kraftigvoksende og uønsket vegetasjon (nitrogenrike arealer), slås to ganger pr. sesong for å bekjempe uønskede arter. I spredt bebygde områder bør det normalt være et belte med lav markdekkende vegetasjon (grasbakke/blomstereng) mellom vegen og høyere vegetasjon lengre ut i sideterrenget. Skjøtselsstandard blomstereng og grasbakke: Der forholdene tillater det skal det slås i minimum 3m bredde hvert år. Første klipping før St.Hans kan slås i 1m bredde. Tiltak Grasbakke med kraftigvoksende og uønsket vegetasjon Grasbakke vegkanter og skråninger Blomstereng artsrike og/eller vakre vegkanter og skråninger 1. klipping 1. juni St.Hans 15. juli 15. oktober 1. august 1. september 2. klipping 1. august 15. september Grasmark Grasmark finnes i kryssområder, midtdelere og rabatter, på rasteplasser mv. og kan finnes både i og utenfor by og tettsted. Grasmark benyttes der man ønsker et visuelt plenliknende grasdekke med lavere slitasjestyrke. Grasmark har et lavere skjøtselsnivå enn grasplen, men høyere skjøtselsnivå enn grasbakke og blomstereng. På grasmark tolereres det at en vesentlig del av vekstene består av planter som går under betegnelsen ugras. Mose aksepteres. Skjøtselsstandard grasmark: Graset skal ha en høyde mellom 5 cm og 15 cm. Grasplen Grasplen finnes normalt bare i by- og tettstedsområder, der det er ønskelig med et parkmessig preg. Grasplen kan også finnes på rasteplasser der grasarealene skal tåle mye tråkk. For øvrig bør grasplen bare benyttes unntaksvis. I grasplen skal innslag av ugras eller mose være minimalt og ikke virke skjemmende på det visuelle inntrykket. Dersom det visuelle inntrykk eller stor slitestyrke ikke er avgjørende bør arealet i stedet skjøttes som grasmark. Side 28 av 79

29 Skjøtselsstandard grasplen: Graset skal ha høyde mellom 4 cm 8 cm. Gras inntil sokler og murer mv. samt stolper skal klippes 3 ganger i driftssesongen. Avklipp skal ikke ligge i klumper eller prege helhetsinntrykket. Ugras og mose skal ikke prege helhetsinntrykket eller svekke slitasjestyrken vesentlig. Det skal i driftssesongen hele tiden tilstrebes en frisk og frodig vekst. Spredt løv kan aksepteres. Etablerte områder med vilttrekk Skjøtselsstandard vilttrekk: Kratt skal ikke være høyere enn 75 cm. Rogn, osp og selje er attraktivt beite for hjortevilt og søkes unngått hvis det fungerer som beiteområde ved vegen. Villtrekk skjøttes eventuelt etter egen skjøtselsplan. BUSKER OG TRÆR Generelt Beskrivelsen gjelder buskfelt, buskas og trær som enkelttrær, trerekker, tregrupper og alleer. Busker og trær finnes langs veg og gate, i kryssområder, på rasteplasser mv. Definisjoner Busk Buskfelt Buskas Trerekke Tregruppe Alle vedaktig plante som er forgreinet ved basis og dermed ikke har tydelige stammer med krone. Busker er normalt lavere enn 5 m. sammenhengende planting med en eller flere arter i rekke eller felt. Et buskfelt kan bestå av bare løvfellende busker, bare vintergrønne busker eller en blanding av løvfellende og vintergrønne busker. sammenhengende planting av busker med varierende størrelse, eventuelt med trær innimellom. rekke av trær som står på linje, normalt med litt avstand mellom trærne flere trær av samme art, med sammenvokste kroner. to parallelle trerekker som er frittvoksende eller formet. Viktige krav Tekniske krav: Det skal ikke oppstå hull i buskplantingene. Erosjonsskader og øvrige skader i skråninger og grøntarealer skal repareres innen en måned etter at forholdene tillater det. Miljømessige krav: Vegetasjonen skal være tilpasset stedet. Vegetasjonsbruken bør være planlagt slik at skjøtselen er enkel å gjennomføre. Det bør derfor være benyttet kraftigvoksende arter som etablerer seg raskt og dekker jorda slik at ugrasproblemene begrenses. Trær i bystrøk skal ved planting ha stammer som ikke lett kan brytes av. Sikkerhetsmessige krav: Vegetasjon skal ikke skape sikkerhetsproblemer mht. påkjørsel, viltulykker, sikt, snøfokking eller lignende. I areal med krav til sikt, i kryss, i avkjørsler, eller andre areal med siktkrav, skal busker og buskas ikke være høyere enn 50 cm over vegbanen. Enkeltstående opptammede trær kan tillates i sikttrekanter. Det skal være overensstemmelse mellom sikt i kurver og vegoppmerkingen. Trær, busker og buskas skal ikke hindre sikt til skilt. Overheng av greiner og kvister lavere enn 4,2 m over kjørebanene tillates ikke. Trær med diameter større enn 15 cm i sikkerhetssonen skal fjernes. Det stilles ikke krav om sikkerhetsavstand for trær i tett by. Vegetasjon som hindrer siktkravene i høybrekk skal fjernes (jf. Hb017). I etablerte områder med vilttrekk skal kratt ikke være høyere enn 75 cm. Rogn, osp og selje skal unngås i vilttrekket dersom det fungerer som beiteområde ved vegen. Buskfelt Buskfelt med prydbusker skal vanligvis bare benyttes i by og tettsted. Side 29 av 79

30 Skjøtselsstandard buskfelt: Plantene skal ha en frisk og frodig vekst. Suppleringsplanting iht. planteplan, skal foretas i vekstperioden, slik at det over tid ikke forekommer hull i plantingen. Plantene skal dekke/skygge jordoverflaten. Ugras som vokser i randsonen eller gjennom buskplantingen fjernes. Buskas Buskas finnes i kryssområder, sideterreng og rabatter hovedsakelig i by og tettsted. Vegetasjonen skal være tilpasset stedet. Skjøtselsstandard buskas: Plantene skal gi et friskt og frodig helhetsinntrykk. Suppleringsplanting, i henhold til planteplan, foretas i vekstperioden, slik at det ikke forekommer skjemmende hull i plantingen. Ugras kan forekomme, men skal ikke være skjemmende eller hemme buskasets vekst. Enkelttrær, trerekker, tregrupper og alleer Trær, som enkelttrær, trerekker, tregrupper og alleer, er viktige elementer både i og utenfor by og tettsted. Planting av trær skal være tilpasset stedet. Trær skal normalt ikke være plantet slik at det blir behov for oppsetting av rekkverk. Skjøtsel av trær kan avhenge av treets utviklingsfase, art og ønsket form. Det er angitt to skjøtselsnivåer for trær, som velges ut fra treplantingens skjøtselsbehov. Skjøtselsstandard trær (lav): Beskjæring: Ingen større inngrep, kun fjerning av sikkerhetsmessig farlige, tørre, syke eller ødelagte greiner. Andre pleietiltak: Kraftigvoksende ugras som konkurrerer med treet skal fjernes/holdes nede. Trærne skal ha en frisk og frodig vekst som er normal for arten. Skjøtselsstandard trær (høy): Beskjæring: Der treet skal ha en gjennomgående stamme, skal greiner som konkurrerer med toppen, fjernes, beskjæres eller bøyes ned. Ved skade på toppen skal det ledes opp en ny topp, eventuelt ved oppbinding av en sidegrein eller et nytt kraftig skudd. Sikkerhetsmessig farlige, tørre, syke eller ødelagte greiner skal fjernes/skjæres tilbake. Andre pleietiltak: I tørkeperioder skal det om nødvendig vannes for å unngå vekststagnasjon eller skader. Kraftigvoksende ugras som konkurrerer med treet skal fjernes/holdes nede. Oppbindingen/oppstøttingen av treet skal fjernes når denne ikke lenger har noen funksjon eller kan skade treet. Trærne skal ha en frisk og frodig vekst som er normal for arten. Gjødsling foretas etter behov. Samme standard som for riksveger. Side 30 av 79

31 III Objekter Prosessen omfatter følgende objekter langs veg og på plasser: Objekt Grasareal Buskareal Trær Skråninger Vilttrekk Viltover/-undergang Støyvoller Type Eng/naturmark Grasplen Blomsterrabatt/staudebed Buskfelt Buskas Enkelttrær Grupper av trær Alléer Jordvoll (graskledd) Vegetasjonsskjerm (busker etc.) IV Supplerende spesifikasjoner og krav Når det gjelder skjøtsel av grasdekker er det utarbeidet en Utfyllende kommentar til vedlikeholdsstandard 111 som finnes under vedlegg IE7480-Grøntarealer riksveger. Vegetasjonsbehandling i siktsoner fremgår av vedlegg IE7480-Siktkrav og vegetasjonsbehandling. Skjøtsel av rasteplasser, blomsterrabatter/-bed, buskfelt, vilttrekk, viltover/- underganger og andre naturlige eller oppdyrkede og beplantede områder skal skje iht. plan for området dersom slik foreligger. Se vedlegg S 5 Grøntanlegg. Skjemmende skader på over 4 m 2 skal istandsettes før 15. august. Plantevern Entreprenøren plikter å holde alle typer plantninger under oppsikt med tanke på angrep av soppsykdommer eller skadeinsekter. Dersom angrep observeres, skal vegvesenet straks kontaktes, slik at behandling kan rekvireres og igangsettes. Unnlatelse kan medføre heving av kontrakt. Når det gjelder plantevernmidler skal følgende regler følges: Av miljøhensyn og samfunnsøkonomiske årsaker skal Statens vegvesen Region Midt ved fjerning av uønsket vegetasjon, benytte alternative metoder i stedet for plantevernmidler. Dette gjelder for eksempel under rekkverk og på skulder. For fjerning av ugress i belegningsstein/kantstein, samt fjerning av rotugress i etableringsfasen/ innen garantitiden for et grøntanlegg (3-5 år) skal plantevernmidler ikke benyttes. Bekjemping av spesielle ugressarter i områder ved dyrka mark, og bekjemping av uønskede og aggressive arter med ukontrollert spredning (f.eks kjempebjørnekjeks) må gjøres i samråd med gjeldende kommune. Forbud mot plantevernmidler gjelder også på disse steder. Dialog Entreprenøren tar straks kontakt med Statens vegvesen når ha trenger avklaring på spørsmål av faglig og forrentningsmessig art, som måtte oppstå underveis. I forbindelse med kantklipp skal det slås også under rekkverk. Kantklipp siste kontraktsår skal være ferdig innen 31. august. Side 31 av 79

32 Langs G/S-veger klippes hele vegens eiendomsområde men ikke mindre enn 1,0m fra ytre skulderkant. G4 Vegetasjonsrydding fjerning av etterslep. Gjelder rydding langs veg inntil ca. 6 m fra ytre skulderkant (målt horisontalt). I kryssområder, siktsoner og lignende må det påregnes å rydde i større avstander fra vegkanten for å tilfredsstille standardkravene. Det gis ikke tillegg i prisen for dette inntil 10 meter fra ytre skulderkant(målt horisontalt). Før arbeidet settes i gang skal områdene befares sammen med byggherre og utstrekning avtales. Alt trevirke og kvist skal fjernes. Deponering/gjenvinning er entreprenøren sitt ansvar, og skal inngå i prisen. I skråninger høyere en 2 m, og som ligger slik til at det ikke er til sjenanse for naboer, vegfarende, eller til skade for drenering og lignende, aksepteres det at kvist og kratt blir liggende. Maksimal stubbhøyde er 10 cm. Trær i ryddearealene som er merket av byggherre skal stå. Ved rydding på privat grunn der grunneier ønsker å beholde veden, skal denne legges i lunn. Plassering av lunn avklares i samarbeid med byggherren. Der det er trær, måles mengden som ryddet areal 1 meter utenfor stammer. Ved kratt måles det faktiske areal. Minste ryddeareal settes til 10 m2. Etter hvert som etterslep fjernes skal arealene driftes ihht. V funksjonsspesifiserte oppgaver. Arealene kommer i tillegg til mengder oppgitt i II Standard for drift og vedlikehold, og det betales ikke tillegg for denne gradvise økningen i areal som skal klippes. Som for riksveger med følgende endring: 1. For fylkesveger skal det i forbindelse med G4 Vegetasjonsrydding-fjerning av etterslep ryddes langs veg inntil ca. 4 m fra ytre skulderkant (målt horisontalt). 2.Når det gjelder skjøtsel av grasdekker er det for fylkesveger utarbeidet en egen Utfyllende kommentar til vedlikeholdsstandard 111 som finnes under vedlegg IE7480-Grøntarealer fylkesveger. Der det er gang- og sykkelveg langs fylkesveg skal hele arealet mellom fylkesvegen og fram til skulder på gang- og sykkelvegen klippes. V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Kantklipp Manuell og maskinell rydding Grasklipping Gjødsling Skjøtsel av blomsterfelt Vegetasjonsskjøtsel Vedlikeholdsplanting Beskjæring av busker og trær Inspeksjon av skråninger inkludert eventuell stabilitetssikring av skråningen Reparasjon av mindre erosjonskader og vegetasjonskader i skråninger *) Vedlikehold av steinsatte vannløp i skråninger *) jf. kap. D2 pkt. 34 Merknad: Grøntarealer som driftes av kommunen eller andre fremgår av vedlegg S 5 Grøntanlegg. Mengdebaserte oppgaver Side 32 av 79

33 Følgearbeider Rengjøring av vegkant og skulder etter krattfjerning og beskjæring VI Dokumentasjon og rapportering Objektregistrering Kantklipp: Daglig dokumentasjon som viser de vegnummer det er arbeidet på, kmangivelse til/fra samt utført antall m 2. Side 33 av 79

34 75.81 Drift av kantstein I Kortfattet prosessbeskrivelse Prosessen omfatter materialer og arbeider i forbindelse med kantstein. II Standard for drift og vedlikehold Kantstein skal avgrense arealer med ulik trafikk, lede bort overvann samt forenkle renholdet av veger og gater. Kantstein skal ikke ha skader som reduserer dens funksjon eller kan være til fare for trafikanter eller andre. Kantstein skal sitte fast og være minimum 5 cm høy. Ved gangfelt skal høyden på kantstein ikke være over 2 cm. Kantstein som har kommet ut av stilling skal repareres senest i løpet av to uker. Kantstein som løsner i løpet av vinteren fjernes straks og reparasjoner foretas innen 1. juni. Samme standard som for riksveger III Objekter Objekt Type - visflate Materiale Kantstein Rett Liten fas Stor fas Skrådd vertikal Avrundet Naturstein Betong IV Supplerende spesifikasjoner og krav Reparasjon og utskifting av kantstein skal utføres med samme type og kvalitet som eksisterende kantstein. Som for riksveger V Drifts- og vedlikeholdsoppgaver i funksjonskontrakten Funksjonsspesifiserte oppgaver Fjerning eller festing av løs kantstein Reparasjon Justering av enkeltstein Utskifting Mengdebaserte oppgaver Følgearbeider VI Dokumentasjon og rapportering Objektregistrering Side 34 av 79