Statens vegvesen Region xxx I-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statens vegvesen Region xxx I-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse"

Transkript

1 Statens vegvesen Region xxx I-1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER TUNNELER Stabilitets-, vann- og frostsikring i tunnel, overbygg m.m Tunnelutstyr, -renhold m.m GRØFTER, KUMMER OG RØR Drens- og avløpsanlegg VEGDEKKER VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK BRUER OG KAIER VINTERDRIFT Snøskred og spesielle vinterarbeider Brøyting, rydding, strøing m.m

2 Statens vegvesen Region xxx D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen i dette kap. bygd opp som vist nedenfor: Omfang Beskrivelse av hva prosessen omfatter. Oversikt over objekter knyttet til prosessene er angitt i kap. D2-S15. Oversikten med tilhørende detaljering er ikke nødvendigvis komplett. b) Materialer Krav til materialer. Utførelse Krav til funksjon, standard og utførelse er bygd på håndbok standard for drift og vedlikehold. Kravene er like for alle veger og vegtyper hvis ikke annet er beskrevet. Spesielle krav til g/s-veg gjelder både for riks-g/s-veg og fylkes-g/s-veg. Generelle krav til dokumentasjon og rapportering er gitt i kap. C. Spesielle krav til dokumentasjon og rapportering er beskrevet på den enkelte prosess. d) Toleranser e) Prøving, kontroll Mengderegler For alle punkter - vil kap. D2 og/eller spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess. For å angi hvilken vegtype arbeidet er knyttet til er det benyttet stedkoder. Hvilke vegtyper med tilhørende stedkoder som gjelder for denne kontrakten framgår av spesiell beskrivelse til slutt i denne innledningsteksten til kap. D1. Den enkelte stedkode kan ha underinndeling med elementkoder for ytterligere detaljering. Dersom vegtypen/stedkoden er oppdelt/underinndelt i elementkoder, skal all prising for denne vegtypen skje på elementkodenivå. For øvrig skjer prisingen på stedkodenivå. For noen prosesser kan stedkoden "allevt" forekomme. For slike prosesser gjelder samme enhetspris for alle vegtyper i kontrakten. Hierarkisk oppbygging av prosesser med underinndelingsprinsipper Oppbyggingen følger prinsippene fra håndbok 025. Krav til materialer, arbeidets utførelse, kontroll og toleranser angitt på et høyt nivå gjelder også for et underordnet nivå. Arbeidets omfang beskrevet i en overordnet prosess gjelder imidlertid ikke for den underordnede, dersom ny tekst for omfang er angitt. Øvrige opplysninger For rundsumprosesser har den utførende funksjonsansvar i kontraktsperioden og i reklamasjonsperioden. Prosesser med enhetspriser utføres etter avtale med byggherren. På enkelte prosesser med enhetspriser tillegges den utførende funksjonsansvar, hvilke prosesser dette gjelder, fremgår av prosessbeskrivelsen. Generelt gjelder at kostnadene for følgearbeider skal være inkludert i kostnadene for den aktuelle prosessen dersom ikke annet er angitt spesielt eller avtalt. Følgearbeider er arbeider som følger som konsekvens av den aktuelle driftsog vedlikeholdsoppgaven som nødvendig forarbeid, etterarbeid eller arbeid på et objekt som følge av at standarden for dette objektet ikke lenger er tilfredsstilt på grunn av arbeid utført på samme eller på et annet objekt. Prisgrunnlag og måleregler I tillegg til kap. C gjelder at: Prisene for hver prosess generelt skal omfatte alle kostnader som er nødvendige for å levere arbeidene i henhold til prosjektdokumentenes krav. Prisene skal bl.a. inkludere

3 Statens vegvesen Region xxx D1-2 - materialer og hjelpemidler - arbeidslønn - sosiale utgifter - transport - mellomlagring - leveringsavgifter - redskaper, verktøy, maskiner - stillaser og provisorier - administrasjon og fortjeneste - dokumentasjon og rapportering - samsvarserklæring(er) med tilhørende dokumentasjon - arbeidsvarsling, trafikkavvikling og sikkerhetstiltak med mindre disse kostnadene spesifiseres separat i egne prosesser. Det avregnes etter målereglene som er angitt under pkt. i de respektive prosesser. Arbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende norske lover, offentlige forskrifter og regler. Entreprenøren må selv vurdere metode og sikkerhet ved utførelse, uavhengig av måleregler etc. *** Spesiell beskrivelse *** I denne kontrakten benyttes disse stedkodene : riksveg = c3rveg riks-g/s-veg = c6gsvg fylkesveg Rogaland = fv11ro fylkes-g/s-veg Rogaland = fv11zr fylkesveg Hordaland = fv12ho fylkes-g/s-veg Hordaland = fv12zh alle vegtyper i kontrakten = allevt Vegtypen xxxxveg er underinndelt i disse elementkodene : xxxxveger i Norheim kommune : xxnorh xxveg 99 : xx99 øvrige xxxxveger i kontrakten : xxovr Vegtypen yyyyveg er underinndelt i disse elementkodene : ny yyyyveg 88 i Norheim kommune, jf. kap. A3 pkt.3 og kap. D2-S20 : yyny88 øvrige yyyyveger i Norheim kommune : yynorh yyyyveger i Sørstad kommune : yysors øvrige yyyyveger i kontrakten : yyovr

4 Statens vegvesen Region xxx D1-3 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 18.8 Lærlinger Omfatter påslag i oppgjøret for arbeid utført av lærlinger, når dette oppfyller beskrivelsen i kap. C3 pkt For denne prosessen gjelder egne oppgjørs- og faktureringsbestemmelser, se kap. C3 pkt Måles som antall gjennomførte 12-månedersperioder. Enhet: Per 18.8 c3rveg Per 0 3 TUNNELER 37 Stabilitets-, vann- og frostsikring i tunnel, overbygg m.m. Omfatter drift og vedlikehold av vegger, hvelv/tak og portaler. Prosessen omfatter også sikringstiltak og rensk av løst fjell. TUNNELHVELV, PORTAL OG ANDRE SIKRINGSTILTAK Tunnelhvelv og portal skal være stabilt og sikret mot vannlekkasjer og frost som kan redusere stabiliteten. Tunnelportalen skal sikre overgangen fra veg i dagen til veg i tunnel mht. trafikksikkerhet samt sikre mot nedfall av stein fra fjellsiden over tunnelåpningen. Konstruksjoner og portaler skal ikke ha skader som reduserer deres funksjon eller kan være til fare for trafikantene eller andre. De skal være rene og estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming. Skader på konstruksjoner og utstyr som er til fare for trafikantene skal repareres straks. Tiltakstid for igangsetting av permanent utbedring når det ikke er umiddelbar fare for trafikantene er vist i etterfølgende tabell. SNØ- OG SKREDSIKRINGSANLEGG Snø- og skredsikringsanlegg skal beskytte trafikanter og vegkonstruksjoner mot skade fra skred. Konstruksjoner og andre anlegg skal inspiseres og eventuelt utbedres før hver vintersesong for å sikre full funksjonsdyktighet. Nedfall skal rapporteres på skjema R11 i ELRAPP.

5 Statens vegvesen Region xxx D1-4 Hovedprosess 3: TUNNELER 37.1 Grunnpakke Omfatter: - Inspeksjon og rensk ifm. nedfall med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt Rensk av løse enkeltblokker/fjell. - Reparasjon av skader på stabilitets-, vann- og frostsikringstiltak og eventuelt nye sikringsarbeider med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt Reparasjon av skader på portaler og skredoverbygg med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt. 31 Omfatter også inspeksjon iht kap. C3 pkt. 8 Omfatter også systematisk kontroll og inspeksjon i henhold til rutine i kap. D2-ID3000x Omfatter også drift av kuldeporter iht. kap. D2-ID3700x Inspeksjon samt rensk av løse blokker og løst fjell skal skje fra kurv c3rveg RS 37.1 c6gsvg RS 38 Tunnelutstyr, -renhold m.m. Omfatter drift og vedlikehold av tunneler, inkludert skredoverbygg m.m. Prosessen gjelder også tunnelutstyr som er direkte relatert til tunnelen, selv om det er plassert i dagen. Lys tunnelvegg og renhold skal bidra til: -God effekt av tunnellys og gode siktforhold -God optisk ledning for trafikantene -Forurensningsnivået holdes under grenseverdiene -Lavt støvnivå -Positiv opplevelse for trafikantene -Forlenget levetid for tekniske installasjoner 38.1 Grunnpakke Omfatter renhold og drift av tunnel. I renhold inngår vask av tunneltak/- hvelv og -vegger inkl. vegbane og bankett. Omfatter videre drift og renhold av SOS-stasjoner og annet teknisk utstyr. Omfatter også inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. Prosessen gjelder også tunnelutstyr som er direkte relatert til tunnelen, selv om det er plassert i dagen.

6 Statens vegvesen Region xxx D1-5 Hovedprosess 3: TUNNELER Helvask omfatter hele omkretsen i tunnelprofilet (tak/vegger/vegbane/ bankett). Utstyr vaskes samtidig. Helvask omfatter også nisjer, rømningsveger og lignende. Halvvask omfatter tunnelvegger, vegbane og bankett. Utstyr vaskes samtidig. Halvvask omfatter også havarinisjer. Ved renhold skal alt teknisk utstyr rengjøres for funksjonshemmende, utstyrsnedbrytende og forurensende belegg ved hvert renholdsintervall. Etter utførelse skal alt belegg som kan fjernes med kost, svamp eller lignende være fjernet. Dette gjelder alle sider av frittstående/fritthengende utstyr. Rengjøring av teknisk utstyr gjelder utvendig renhold. Det kreves ikke åpning av dører i skap og armaturer. Rengjøring av alt øvrig teknisk utstyr omfatter utstyr som lysarmaturer, kabelbruer, kuldeporter, ventilasjonsvifter o.l., og skal utføres samtidig med rengjøring av vegger når det er mulig. Ved renhold skal vaskemidler og spyletrykk avklares i forhold til gjeldende forskrifter og spesielle regler for de berørte installasjoner. Miljøfarlige konsentrasjoner i avleiringer, støv og slam skal ikke overskride fastlagte grenseverdier (ref. Forskrift om avløpsslam, Miljøverndepartementet). Spesielle krav til drift av tunnelutstyr, renhold m.m er beskrevet i kap. D2-ID3000x c3rveg RS 38.1 c6gsvg RS 38.2 Maling av tunnelvegger Omfatter maling av tunnelvegger. Krav til materialer og utførelse er angitt i spesiell beskrivelse. Måles som ferdig malt flate. Enhet: m2

7 Statens vegvesen Region xxx D1-6 Hovedprosess 3: TUNNELER 38.2 c3rveg m c6gsvg m GRØFTER, KUMMER OG RØR 48 Drens- og avløpsanlegg Omfatter drift og vedlikehold av drens- og avløpsanlegg. Prosessen omfatter også sikring av vannavrenning fra vegbanen. Vann som reduserer eller kan redusere trafikksikkerheten, skal ikke forekomme på vegbanen. Vannivået og vanninnholdet i vegkonstruksjonen og omkringliggende områder skal holdes lavt for å redusere nedbrytningen av vegoverbygningen slik at vegkapitalen bevares. Drens- og avløpsanlegg skal sikre avrenning fra vegbanen, transportere bort overflatevann samt drenere vegoverbygning og omkringliggende områder. Når kulverter skal skiftes ut eller repareres, må det påses at den nye kulverten ikke skaper vandringshindre for fisk eller andre vannlevende organismer Grunnpakke Omfatter følgende oppgaver: - Åpning av torvkanter for å få vann ut av vegen - Rensk av grøfter for fritt vannløp - Rensk av stikkrenner - Rensk/renhold av rør, sluk og rister - Vedlikehold av steinsatte vannløp i skråninger - Rensk, slamsuging og spyling av lukket drens- og avløpsanlegg - Justering av kumlokk og sluk (eksklusiv vegdekkearbeider) - Rensk/åpning av drenshull i rekkverk/støpekant - Tining og oppstaking - Fjerning av snø og is som hindrer vannavledning fra vegbanen - Fjerning av is i grøfter som hindrer vannavrenning - Uthøvling/fresing av brøytekanter før snøsmeltingen starter - Ettersyn og utbedring av fall ved utløp i fiskepassasjer. Omfatter også inspeksjon iht kap. C3 pkt. 8. Jord/sand/stein/is/greiner og annet som hindrer fritt løp for vannet skal fjernes. Stikkrenner/kummer skal gi tilstrekkelig avløp for vannet under snøsmelting og i nedbørsperioder. Maksimal tillatt oppslamming for stikkrenne er en tredjedel av høyden i renna, for kummer 10 cm under avløpet. Vannet skal til enhver tid være sikret fritt inn- og utløp. For lukket drens- og overvannssystem er maksimal tillatt oppslamming for kummer 10 cm under avløpet. Rørsystemet skal gi tilstrekkelig avløp for vannet. Spesielt for tunnel gjelder at maksimal tillatt oppslamming for kummer er 20 cm under avløpet og for basseng og forkammer til pumpesump 50 cm under overløpet. Torvkanter skal åpnes der de hindrer vann fra å renne av vegbanen og ut i sideterreng eller grøft. Drenshull i rekkverk/støpekant skal være åpne.

8 Statens vegvesen Region xxx D1-7 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Ved varsel om fare for flom, skal drenssystemet (rister, grøfter m.m.) renskes for gjenstander som kan hindre vannet, for å forebygge skader. Rister og kummer i kjørebanen som "slår" skal utbedres innen én uke. Når kulverter og stikkrenner fungerer som fiskepassasjer skal fall ved utløp etterses og skader utbedres etter alle større flommer, og minst to ganger i året. Omfatter også systematisk kontroll og inspeksjon i henhold til rutine i kap. D2-ID4800x (STIKKRENNER OG KUMMER) Omfatter også systematisk registrering av behov for rensk av grøfter på veg med fast dekke, fjerning av torvkanter på veg med fast dekke og rensk/spyling/slamsuging av kummer og basseng. De systematiske registreringene skal gjennomføres hvert år i tidsrommet XXXX - XXXX og leveres hvert år innen XX. XXX 48.1 c3rveg RS 48.1 c6gsvg RS 48.2 Fjerning av torvkanter Omfatter fjerning av torvkanter. Fjerning av torvkanter skal utføres slik at det blir jevnt fall fra vegskulder til grøft/nedenforliggende areal Fjerning av torvkanter under rekkverk på veger med fast dekke Omfatter fjerning av torvkanter under rekkverk. Prosessen gjelder også for fjerning av torvkanter under rekkverk på lommer og plasser med grusdekke når disse ligger i tilknytning til veg med fast dekke. Måles som antall meter fjernet torvkant. Enhet: m c3rveg m c6gsvg m 0

9 Statens vegvesen Region xxx D1-8 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Fjerning av øvrige torvkanter på veger med fast dekke Omfatter fjerning av torvkanter der det ikke er rekkverk. Prosessen gjelder også for fjerning av torvkanter på lommer og plasser med grusdekke når disse ligger i tilknytning til veg med fast dekke. Prosessen benyttes ikke når torvkanter fjernes ifm. rensk av grøfter. Måles som antall meter fjernet torvkant. Enhet: m c3rveg m c6gsvg m Fjerning av torvkanter på veger med grusdekke Omfatter fjerning av torvkanter, inkludert fjerning av torvkanter under rekkverk. Prosessen gjelder også for fjerning av torvkanter på lommer og plasser med grusdekke når disse ligger i tilknytning til veg med grusdekke c3rveg RS c6gsvg RS 48.3 Rensk av grøfter Omfatter rensk av grøfter. Rensk av grøfter omfatter også rensk av torvkanter. Grøfter skal ha jevnt fall og fritt løp mot sluk, stikkrenner, kum ol. Rensk av grøfter skal ikke utføres slik at trafikksikkerhet eller framkommelighet reduseres pga. etablering av bratte grøfteskråninger eller innsnevring av kjørebanen. Når overvannsgrøfter renskes skal de renskes til minst 40 cm effektiv grøftedybde under vegbane dersom dette er mulig. Når drensgrøfter renskes skal de renskes til minst 60 cm effektiv grøftedybde under vegbane dersom dette er mulig. Dersom kravene til effektiv grøftedybde ikke kan oppnås pga. hindringer som fjell, murer, eiendomsgrenser, trafikksikkerhet, framkommelighet eller lignende aksepteres dette som begrensninger. Helning på grøfteskråning er normalt 1:2, og skulderbredde tilpasses de stedlige forhold. Rensk av grøfter måles som utført lengde grøft. Enhet: m Rensk av grøfter på veger med fast dekke Prosessen gjelder også for rensk av grøfter på lommer og plasser med grusdekke når disse ligger i tilknytning til veg med fast dekke. Prosessen omfatter ikke rensk under rekkverk i tilknytning til grøfterensk.

10 Statens vegvesen Region xxx D1-9 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Byggherren kan ha andre kontrakter der samme eller liknende arbeider inngår. Omfanget i denne kontrakten er derfor begrenset c3rveg m c6gsvg m Rensk av grøfter på veger med grusdekke Prosessen gjelder også for rensk av grøfter på lommer og plasser med grusdekke når disse ligger i tilknytning til veg med grusdekke. Maksimal tillatt oppslamming: En tredjedel av den opprinnelige dybden av grøfta. Uavhengig av det skal dybden være minimum 20 cm eller mer c3rveg RS c6gsvg RS 48.4 Utskifting av stikkrenner b) d) Omfatter utskifting av stikkrenner. Videre omfattes også eventuelt midlertidig og permanent dekke, samt utbedring av setninger. Prosessen gjelder ikke stikkrenner under avkjørsler. Materialkrav iht.håndbok 025, prosess 45.2 Utførelse iht. håndbok 025, prosess 45.2 Toleranser iht. håndbok 025, prosess 45.2 Dybde måles til topp rør i forhold til vegkant. Målepunktet skal være ved stikkrennens innløp. Mengden måles som lengde nedlagt rør. Enhet: m Utskifting Byggherren kan ha andre kontrakter der samme eller liknende arbeider inngår. Omfanget i denne kontrakten er derfor begrenset. Det gis tillegg for utførelse i veg med fast dekke, dybde over 1 meter, spesielle krav til trafikkavvikling og/eller utkilinger. Oppgjør skjer med bakgrunn i materialtype og dimensjon på ny stikkrenne uavhengig av hvilken dimensjon og materialtype eksisterende stikkrenne har.

11 Statens vegvesen Region xxx D1-10 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Innvendig diameter 300 mm c3rveg m c6gsvg m Innvendig diameter 400 mm c3rveg m c6gsvg m Innvendig diameter 500 mm c3rveg m c6gsvg m Innvendig diameter 600 mm c3rveg m c6gsvg m Innvendig diameter 800 mm c3rveg m c6gsvg m 0

12 Statens vegvesen Region xxx D1-11 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Tillegg for fast dekke Omfatter tillegg for utførelse i veg med fast dekke. Asfaltdekket skal kuttes med egnet skjæreutstyr (asfaltkutter), og arbeidet skal utføres slik at asfaltkanten ikke skades eller løsner fra underlaget. Vegdekke skal legges med kvalitet tilsvarende det eksisterende, med minimumstykkelse 10 cm, maks 15 cm. Ved permanent asfaltering skal det legges bitumenmembran/klebes mellom rettskåret asfaltkant på det gamle vegdekket og den nylagte varme asfalten. I kjørebanen skal det freses 5 cm dypt, ved vegdekketykkelse >8 cm, og minimum 50 cm inn på eksisterende vegdekke fra skjærekanten. Dette for å oppnå fortanning når ny asfalt legges. Fortanninga skal klebes. Dersom tilstøtende vegdekke er for tynt eller er så dårlig at fortanning synes unødvendig eller lite formålstjenelig, kan fortanning sløyfes dersom byggherren godkjenner det c3rveg m c6gsvg m Tillegg for dybde over 1 meter Omfatter tillegg for utskifting av stikkrenner på større dybde enn 1 meter Dybde 1-2 meter c3rveg m c6gsvg m Dybde 2-3 meter c3rveg m c6gsvg m Tillegg for spesielle krav til trafikkavvikling Prosessen gjelder når arbeidet må utføres om natten eller når trafikken ikke kan ledes inn på eksisterende omkjøringsveg. LOKALE KRAV TIL TRAFIKKAVVIKLING SKRIVES HER

13 Statens vegvesen Region xxx D1-12 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR c3rveg m c6gsvg m Tillegg for utkiling Omfatter etablering av utkiling. For utførelse i veg med fast dekke gis tillegg iht. prosess Utkilinger skal utføres som beskrevet i håndbok 018 kapittel Mengden måles som det areal utkilingen dekker. Enhet: m c3rveg m c6gsvg m Tillegg for fast dekke ved utkiling Omfatter tillegg for utførelse i veg med fast dekke ved utkiling Asfaltdekket skal kuttes med egnet skjæreutstyr (asfaltkutter), og arbeidet skal utføres slik at asfaltkanten ikke skades eller løsner fra underlaget. Vegdekke skal legges med kvalitet tilsvarende det eksisterende, med minimumstykkelse 10 cm, maks 15 cm. Ved permanent asfaltering skal det legges bitumenmembran/klebes mellom rettskåret asfaltkant på det gamle vegdekket og den nylagte varme asfalten. I kjørebanen skal det freses 5 cm dypt, ved vegdekketykkelse >8 cm, og minimum 50 cm inn på eksisterende vegdekke fra skjærekanten. Dette for å oppnå fortanning når ny asfalt legges. Fortanninga skal klebes Dersom tilstøtende vegdekke er for tynt eller er så dårlig at fortanning synes unødvendig eller lite formålstjenelig, kan fortanning sløyfes dersom Statens vegvesen godkjenner det. Mengden måles som det areal utkilingen dekker. Enhet: m c3rveg m c6gsvg m Utskifting og nedsetting av kummer b) d) Omfatter utskifting og nedsetting av kummer. Omfatter også tilkobling og tilpasning til eksisterende rørledning. Videre omfattes også eventuelt midlertidig og permanent dekke samt utbedring av setninger. Materialkrav iht.håndbok 025, prosess 46. Utførelse iht. håndbok 025, prosess 46. Toleranser iht. håndbok 025, prosess 46. Måles som antall kummer. Dybde måles fra topp øverste kumring/ramme til bunn kum. Enhet: stk.

14 Statens vegvesen Region xxx D1-13 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Byggherren kan ha andre kontrakter der samme eller liknende arbeider inngår. Omfanget i denne kontrakten er derfor begrenset Sandfangskummer Gjelder sandfangskummer med dybde inntil 3 meter og diameter 1000 mm. For større diameter betales tillegg tilsvarende dokumentert merkostnad for materiell iht leverandørens prisliste. Det gis tillegg for utførelse i veg med fast dekke samt for dybde over 3 meter c3rveg stk c6gsvg stk Hjelpesluk Gjelder hjelpesluk med dybde inntil 1 meter og diameter 650 mm. For større diameter betales tillegg tilsvarende dokumentert merkostnad for materiell. Det betales ikke tillegg for merarbeid. Det gis tillegg for utførelse i veg med fast dekke c3rveg stk c6gsvg stk Tillegg for dybde over 3 meter Omfatter tillegg for sandfangskummer med større dybde enn 3 meter Dybde 3-4 meter c3rveg stk c6gsvg stk Dybde 4-5 meter

15 Statens vegvesen Region xxx D1-14 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR c3rveg stk c6gsvg stk Tillegg for sandfangskum og hjelpesluk i veg med fast dekke Omfatter tillegg for utførelse i veg med fast dekke. Asfaltdekket skal kuttes med egnet skjæreutstyr (asfaltkutter), og arbeidet skal utføres slik at asfaltkanten ikke skades eller løsner fra underlaget. Vegdekke skal legges med kvalitet tilsvarende det eksisterende, med minimumstykkelse 10 cm, maks 15 cm. Ved permanent asfaltering skal det legges bitumenmembran/klebes mellom rettskåret asfaltkant på det gamle vegdekket og den nylagte varme asfalten. I kjørebanen skal det freses 5 cm dypt, ved vegdekketykkelse >8 cm, og minimum 50 cm inn på eksisterende vegdekke fra skjærekanten. Dette for å oppnå fortanning når ny asfalt legges. Fortanninga skal klebes Dersom tilstøtende vegdekke er for tynt eller er så dårlig at fortanning synes unødvendig eller lite formålstjenelig, kan fortanning sløyfes dersom byggherren godkjenner det c3rveg stk c6gsvg stk Utskifting av lukket drens- og avløpsanlegg Omfatter utskifting av lukket drens- og avløpsanlegg Måles som lengde skiftet drensledning. Enhet: m Prosessen bør underinndeles i flere prosesser. Dette må gjøres lokalt c3rveg m c6gsvg m Rensk og slamsuging av kummer og oppsamlingsbasseng Omfatter rensk og slamsuging av kummer og oppsamlingsbasseng

16 Statens vegvesen Region xxx D1-15 Hovedprosess 4: GRØFTER, KUMMER OG RØR Rensk og slamsuging av kummer Mengden måles som antall tømte kummer. Enhet: stk Kummer som er tømt skal merkes med fargekode på kummens lokk iht. avtale med byggherren. (TIPS: DETTE KAN GJØRES FOR Å HA BEDRE KONTROLL PÅ NÅR KUMMER ER TØMT OG FOR Å LETTERE ETTERKONTROLLERE ENTREPRENØRENS UTFØRELSE. MERKING KAN FOREKSEMPEL UTFØRES MED SPRAY ELLER MERKEBÅND) c3rveg stk c6gsvg stk Rensk og slamsuging av oppsamlingsbasseng Måles som mengde avvannet slam. Enhet: m c3rveg m c6gsvg m VEGDEKKER 61.8 Grusdekker Omfatter drift og vedlikehold av dekke på grusveger og andre arealer med grusdekker. Prosessen omfatter ikke grusskulder på veg med fast dekke. Grusdekket skal tjene som et egnet underlag for trafikken samt beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning. Vegdekket skal gi trafikantene følelse av jevnt underlag som gir komfortabel kjøring med sikkert veggrep, god framkommelighet og god trafikksikkerhet. Grusdekket skal sørge for nødvendig avrenning av vann fra kjørebaneområdet. Standarden for grusveger er beskrevet ved jevnhet, tverrfall og støvforhold. Jevnhet: Jevnheten skal ikke reduseres så mye at kjørefarten må senkes mer enn

17 Statens vegvesen Region xxx D1-16 Hovedprosess 6: VEGDEKKER Grunnpakke 20 km/t i forhold til normal hastighet på stedet. Tverrfall: Tverrfall skal være som for faste dekker, men lokale avvik på ±2 % aksepteres. Det skal være tilstrekkelig tverrfall til bortledning av vann. Støvforhold: Bakenforliggende kjøretøy skal kunne ses tydelig ved normal kjørefart og avstand. På lite trafikkerte veger (ÅDT mindre enn 300) uten randbebyggelse og utenfor tettbygd strøk kan kravet reduseres noe. Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal repareres omgående. Støvbinding skal skje med størst mulig hensyn til miljøet (forurensing av grunn og vann, vegetasjon, dyreliv, naboer, trafikanter). Det skal brukes støvbindingsmidler som er godkjent av byggherren. Bruk av støvdempingsmidler skal rapporteres på skjema R14 i ELRAPP. Omfatter lapping, høvling, støvbinding og vanning av grusdekke samt fjerning av stein i og på vegbanen. Videre omfatter prosessen også avretting av telehiv og oppretting av midlertidig avretting av telehiv. Omfatter også inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. Omfatter også systematisk registrering av behov for oppgrusing. Den systematiske registreringen skal foretas på våren etter at vegene er blitt bare. Registreringene leveres hvert år innen XX. XXX c3rveg RS c6gsvg RS Oppgrusing (legging av grusdekke) Omfatter oppgrusing (legging av grusdekke) Steinkvalitet og siktkurve skal godkjennes av byggherren, og det skal brukes knust grus. Måles som anbrakt masse. Enhet: tonn Prosessen benyttes også når det er nødvendig med påføring av grus ifm. teleløsningen for å opprettholde framkommelighet og bæreevne. Påføring av grus i teleløsningen for å opprettholde framkommelighet og bæreevne skal utføres med knuste steinmasser i fraksjon XX-XXX (8-22 mm).

18 Statens vegvesen Region xxx D1-17 Hovedprosess 6: VEGDEKKER c3rveg tonn c6gsvg tonn Faste dekker Omfatter drift og vedlikehold av faste dekker i asfalt, betong eller stein. Prosessen omfatter også avretting av telehiv. Prosessen omfatter også arealer med fast dekke utenom kjørebanearealet, eksempelvis trafikkøyer, skuldre, gang- og sykkelveger, fortau, plasser og lommer. Vegdekket skal tjene som et egnet underlag for trafikken samt beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning. Vegdekket skal gi trafikantene et underlag som gir komfortabel kjøring med et veggrep som sikrer framkommelighet og trafikksikkerhet. Vegdekket skal sørge for nødvendig avrenning av vann fra kjørebaneområdet. Vegdekket skal beskytte vegkonstruksjonen mot nedbrytning gjennom å hindre nedtrengning av vann i vegoverbygningen, redusere dynamiske belastninger fra kjøretøy samt bidra til å redusere påkjenningen på bærelaget for å sikre planlagt levetid for vegdekket og resten av vegkonstruksjonen. Maksimal overhøyde på ferdig dekke etter lapping og reparasjon kan være inntil 10 mm. Underhøyde aksepteres ikke. Langsgående kanter i kjørebanen skal ikke være høyere enn 10 mm. Langsgående kanter som er høyere enn dette, men som ikke representerer fare for trafikanter skal utbedres innen: - 1 uke for ÅDT > uker for ÅDT <= 1500 Ved vurdering av trafikkfare skal det i tillegg til kanthøyde legges vekt på kantens form, plassering i kjørebanen og trafikantenes mulighet til å oppdage faren. Vegens fartsnivå, trafikkmengde, veggeometri, generell dekketilstand o.l. må også tillegges vekt. Kanter som kan representere fare for trafikanter skal utbedres omgående. Dersom dette ikke er mulig skal det skiltes omgående. Kanter over 15 mm vurderes generelt som trafikkfarlig og skal skiltes inntil tiltak er utført. Skilting av langsgående kanter skal skje i henhold til Håndbok 051 og 050. Skilt nr. 156 "Annen fare" og skilt nr "Langsgående asfaltkant" benyttes. Gjelder fareskiltet en lengre vegstrekning, skal avstanden fra der farestrekningen starter til den slutter angis på underskilt 804 "Utstrekning". Nivåforskjell i kjørebanen, i lengde- og tverretning, skal over 2 meter lengde (målt med rettholt) ikke overstige verdiene gitt i tabellen nedenfor. Nivåforskjell som omtalt i dette kravet, gjelder ikke nivåforskjeller som skyldes spordannelse i vegdekket. Nivåforskjeller på gang- og sykkelveger og fortau, i lengde- og tverretning,

19 Statens vegvesen Region xxx D1-18 Hovedprosess 6: VEGDEKKER Grunnpakke skal over 2 meter lengde ikke overskride 25 mm. Vanndammer må ikke dekke mer enn halve dekkebredden. Utførte reparasjonsarbeider skal dokumenteres med oversikt over sted (eksakt vegident), utførelsestidspunkt og utført mengde pr. sted. Ved lapping av hull som går helt ned til fuktisoleringen/membranen på bruer, skal byggherren først varsles for å besiktige skaden før lapping foretas. Spesielt om indikatorer i gangareal Indikatorer skal driftes slik at sklisikker overflate og ledefunksjonen ivaretas. Minst 90 % av indikatorene (lengde eller areal) skal til enhver tid være synlig eller følbar. Det skal ikke mangle mer enn 1 meter sammenhengende ledelinje. Taktile indikatorer (heller) skal byttes ut når kuler eller ribber er ødelagt på en slik måte at funksjonen ikke lengre er tilstede (ikke kan kjennes under foten når en står på den taktile indikatoren). Omfatter inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. Omfatter også reparasjon av skader inkl. lapping av hull inntil 1 m2 i steinog betongdekker, videre omfatter prosessen også avstrøing og etterfuging av steindekker. Omfatter også systematisk registrering av behov for tetting av sprekker og reparasjon av lokale skader i asfaltdekker. Omfatter også spesiell inspeksjon av indikatorer. Systematisk registrering av behov for tetting av sprekker skal foretas på våren og registreringene leveres hvert år innen XX. XXX. Registrering av behov for reparasjon av lokale skader i asfaltdekker skal foretas fortløpende og registeringene skal leveres fortløpende. Indikatorer skal inspiseres xxxxxxxxxxxxxxxxx. Tiltaksbehov skal meldes til byggherren c3rveg RS c6gsvg RS Lapping av hull i asfaltdekker Omfatter lapping av hull i asfaltdekker. Med hull menes i denne sammenheng "slaghull", "lurvekant" og "mekaniske skader" som har karakter som slaghull jf. håndbok 193 "Skadekatalog for bituminøse dekker". Spesielt for denne prosessen gjelder, i forhold til den generelle bestemmelsen i kap. C3 pkt. 4, at entreprenøren har funksjonsansvar for utførelsen. Entreprenøren skal dermed her på eget initiativ planlegge, identifisere behov, iverksette tiltak og dokumentere standard og innsats.

20 Statens vegvesen Region xxx D1-19 Hovedprosess 6: VEGDEKKER Hull i kjørebanen eller skulder som kan representere fare for trafikanter og kjøretøy, skal repareres omgående. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige skal repareres senest i løpet av: Lapping utføres med renskjæring av kanter, rengjøring, rensking for løst materiale, fjerning av vann og påstryking av klebemiddel før ifylling og komprimering med vibrerende komprimeringsutstyr med egenvekt over 60 kg, jf. kap. 537 "Hull og sprekker" i Håndbok 246. Måles som lappet areal. Ved lapping av flere mindre hull innenfor en strekning på 10 m, måles avregningsarealet som samlet lappet areal for alle hull på strekningen. Hvis samlet lappet areal er mindre enn 1 m2, avregnes 1 m2 pr. strekning. Ved lapping av øvrige enkelthull på mindre enn 1 m2, avregnes 1 m2 pr. hull. Enhet: m Lapping med kalde masser Omfatter lapping av hull med kalde asfaltmasser. Lapping med kalde masser som permanent tiltak tillates på veger med ÅDT under 1500 med dekketypene oljegrus eller emulsjonsgrus, jf. kap. D2-S c3rveg m c6gsvg m Lapping med varme masser Omfatter lapping av hull med varme asfaltmasser. Lapping av hull kan av tekniske årsaker måtte gjennomføres som et midlertidig tiltak med kalde masser før lapping fullføres med varme masser på samme sted. Denne midlertidige lappingen betraktes som følgearbeid til etterfølgende permanente lappeoperasjon. Slik midlertidig lapping godtgjøres dermed ikke særskilt som selvstendig oppgave. Lapping av hull med lappekanon aksepteres som et fullverdig alternativ til lapping av hull med varme masser, unntatt på følgende strekninger: XXXXXXXXXXXXXXXXXXXX. Når lappekanon benyttes, bortfaller kravet om renskjæring, og kravene om rengjøring, rensking og påstryking av klebemidler forutsettes dekket opp gjennom funksjonalitet som lappekanon skal ha. OBS! OBS! MALEN FORUTSETTER AT BEGGE UNDERPROSESSENE OG BENYTTES. Å BENYTTE KUN DEN ENE UNDERPROSESSEN ER

21 Statens vegvesen Region xxx D1-20 Hovedprosess 6: VEGDEKKER Forenklet lapping FEIL IFT TEKSTEN PÅ PROSESSENE. DERSOM DU KUN VIL BENYTTE BARE DEN ENE AV "Forenklet lapping" eller "Fullverdig lapping" SKAL DU KUN BRUKE PROSESS OG LEGGE ALL BESKRIVELSE PÅ DENNE PROSESSEN OG GJØRE DEN PRISBÆRENDE. SE NÆRMERI I VEILEDNINGA OM DET. Omfatter strekninger byggherren bestemmer at denne prosessen skal benyttes. Hvor slik lapping skal utføres kan variere i kontraktsperioden. Byggherren vil holde entreprenøren oppdatert om hvilke vegstrekninger denne prosessen skal brukes og eventuelt beskrive tidsrom. Det er ikke krav om renskjæring av kanter c3rveg m c6gsvg m Fullverdig lapping Omfatter strekninger som ikke omfattes av prosess c3rveg m c6gsvg m Tetting av sprekker i asfaltdekker Omfatter tetting av sprekker i asfaltdekker. Sprekker som er over 20 mm brede, må forsegles. Sprekker som er mer enn 4 meter lange og over 10 mm brede, må forsegles. Sprekker på g/sveg og fortau som er over 10 mm brede må forsegles. Måles som utført lengde sprekk. Enhet: m. Sprekker skal rengjøres og forsegles med polymermodifisert bindemiddel og avstrøs med sand/grus i fraksjon 0-4 mm.

22 Statens vegvesen Region xxx D1-21 Hovedprosess 6: VEGDEKKER c3rveg m c6gsvg m Reparasjon av lokale skader i asfaltdekker Omfatter reparasjon av lokale skader, inkludert setninger, i asfaltdekker. Måles som utført areal. Enhet: m2. Byggherren kan ha andre kontrakter der samme eller liknende arbeider inngår. Omfanget i denne kontrakten er derfor begrenset Manuell reparasjon av lokale skader i asfaltdekker Det skal benyttes varme masser med kvalitet og utførelse i henhold til dekketype som skal repareres. Reparasjon utføres med rengjøring, fjerning av vann, rensking for løst materiale og påstryking av klebemiddel før ifylling og komprimering med vibrerende vals med egenvekt minst 1,5 tonn c3rveg m c6gsvg m Maskinell reparasjon av lokale skader i asfaltdekker Vegdekke skal legges med kvalitet tilsvarende det eksisterende. Det skal freses leggekanter, rengjøres, fjernes vann og det skal klebes mellom ny og gammel asfalt. Det skal benyttes asfaltutlegger ved legging av asfalt, samt komprimering med vibrerende vals med egenvekt minst 1,5 tonn. HER BØR DET SKRIVES EN LOKAL TEKST OM NÅR OG HVOR OFTE DETTE FORVENTES UTFØRT. EKS: Byggherren forventer at bestilte arbeider blir utført innen 2 uker etter bestilling. Byggherren vil så langt det er mulig, forsøke å samle opp flere enkeltpunkter i samme bestilling c3rveg m 2 0

23 Statens vegvesen Region xxx D1-22 Hovedprosess 6: VEGDEKKER c6gsvg m Avretting av telehiv på veg med asfaltdekker Omfatter avretting av telehiv på veg med asfaltdekker. Avretting av telehiv inkluderer massefjerning/deponering/opprydding/ avretting og istandsetting av området slik at dette tilfredsstiller gjeldende standardkrav. Det skal benyttes vinterlappemasse/kaldasfalt med tilsatt mykningsmiddel. Måles som utført areal. Enhet: m2. På veger med ÅDT mindre enn xxx kan det benyttes grus eller knust masse i gradering 0-6 mm c3rveg m c6gsvg m Grusskuldre langs veg med fast dekke Omfatter drift og vedlikehold av grusskuldre på veg med fast dekke Grunnpakke Omfatter lapping av hull og fjerning av trafikkfarlige løsstein. Omfatter også inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøy, skal lappes omgående. Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skal lappes senest i løpet av en uke. Omfatter også systematisk registrering av behov for oppjustering av skuldre. De systematiske registreringene skal foretas på våren og leveres hvert år innen 15. mai c3rveg RS c6gsvg RS

24 Statens vegvesen Region xxx D1-23 Hovedprosess 6: VEGDEKKER Oppjustering og reparasjon Prosessen omfatter oppjustering av grusskuldre og reparasjon av lokale skader. Prosessen omfatter ikke oppjustering som følge av dekkefornyelse. Skuldre skal ha fall riktig veg med hensyn på vannavrenning Måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Eventuelt krav til massetype og komprimering angis her c3rveg tonn c6gsvg tonn 0 7 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 71.8 Murer Omfatter drift og vedlikehold av murer. Muren skal sikre stabilitet på skjæringer og på fyllinger samt på vegen selv. Den skal ikke ha skader som kan være til fare for trafikantene eller andre og være estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming Grunnpakke Omfatter rensk bak fangmur og drift av dreneringssystemer for murer. Prosessen omfatter også reparasjon av skader med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt. 31. Omfatter også inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. Muren skal ikke ha skade som reduserer murens funksjon. Dreneringssystemer skal holdes åpne. Omfatter også renhold av murer. Omfatter også fjerning av vegetasjon som kan føre til skade på muren. Omfatter også systematisk kontroll og inspeksjon i henhold til rutine i kap. D2-ID7180x c3rveg RS

25 Statens vegvesen Region xxx D c6gsvg RS 72.8 Støyskjermer Omfatter drift og vedlikehold av støyskjermer. Støyskjermen skal dempe støy i henhold til plan. Den skal ikke ha skader som kan være til fare for trafikantene eller andre og den skal være estetisk tiltalende i henhold til opprinnelig utforming Grunnpakke Omfatter renhold av støyskjermer. Videre omfatter prosessen reparasjon av mindre skader og oppretting av skjevheter av mindre omfang. Som mindre skader og mindre omfang menes her alle arbeider der kostnaden ikke overstiger kr ,- eks. mva. inkludert materiell og følgearbeider pr. objekt og oppstått tiltaksbehov. Omfatter også inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. Skjevheter, større enn vertikalt 1:25 (2,5 grader) og horisontalt 1:40, skal utbedres innen ett år. Sprekker og åpninger i skjermen samt åpning mellom skjerm og bakke skal utbedres innen en måned. Råtne bord og stolper skal skiftes ut i løpet av sommeren. Omfatter også systematisk kontroll og inspeksjon i henhold til rutine i kap. D2-ID7280x c3rveg RS c6gsvg RS Beising og maling Omfatter beising og maling av støyskjermer. Måles som ferdig beiset/malt overflate. Enhet: m2 Krav til forarbeid, materialer og utførelse må beskrives her c3rveg m 2 0

26 Statens vegvesen Region xxx D c6gsvg m Stabilitetssikring i dagen Omfatter drift og vedlikehold av fjellskjæringer og sikringsutstyr. Skjæringer skal ha tilstrekkelig stabilitet. Sikringsutstyr skal ikke ha skader som svekker dets stabilitetssikrende virkning eller som kan være til fare for trafikanter eller andre. Arbeid i ras/rasfarlige områder skal skje og tilhørende stengingsprosedyrer skal være iht. kap. D2-ID9400a Grunnpakke Omfatter rensk av løse enkeltblokker og tømming av rassikringsanlegg. Prosessen omfatter også rensk i forbindelse med nedfall med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt. 31. Prosessen omfatter også reparasjon av sikringsutstyr med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt. 31. Omfatter også inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. Fjellskjæringer skal holdes fri for løse blokker og steiner som kan være en fare for trafikken. Sikringsutstyr som er skadet, skal repareres iht. tiltakstider som angitt i tabellen nedenfor. Hvis skaden kan medføre trafikkfare, skal utbedringen skje straks. Rassikringsanlegg tømmes før det er fare for at nettet skal kunne skades eller hvis nedfallet er til fare for trafikken. Dokumentasjon ved nedfall skal rapporteres på skjema R11 i ELRAPP. Omfatter også systematisk kontroll og inspeksjon i henhold til rutine i kap. D2-ID7340x c3rveg RS c6gsvg RS

27 Statens vegvesen Region xxx D Rensk og sikring Omfatter rensk og sikring, utover det som inngår i prosess Utførende mannskap må ha dokumentert kompetanse på bergsikringsarbeid, og stedlig arbeidsleder skal ha dokumentert erfaring fra liknende arbeider. Vegetasjon skal fjernes, og for å unngå senere rotsprenging skal stubber behandles/smøres med kjemiske midler. Bruk av sprøytemidler (kjemiske plantevernmidler) skal rapporteres på skjema R14 i ELRAPP. Nedrenskede masser skal være fjernet før arbeidet avsluttes. Byggherren kan ha andre kontrakter der samme eller liknende arbeider inngår. Omfanget i denne kontrakten er derfor begrenset. Sprøytemidler tillates kun brukt iht. kap. D2-ID7480x Rensk av skjæring i berg Omfatter rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt. Det forutsettes en rigg som består av lift eller maskin med renskekurv, maskiner for fjerning av masser, nødvendig utstyr som spett mm, samt nødvendig mannskap. Det skal være minst to mann i kurven og en mann på bakken, samt nødvendig mannskap for å ivareta øvrige sikkerhetstiltak og trafikkavvikling. Løst berg skal fjernes. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett og håndmakt, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengde måles som utførte timer med beskrevet rigg. Timer for tilrigging, bortkjøring og opprydding medregnes ikke. Enhet: time. Omfatter også rensk med luftputer Rensk av skjæring i berg. - Skjæringshøyde over vegbanen 0-5 meter c3rveg time c6gsvg time Rensk av skjæring i berg - Skjæringshøyde over vegbanen 0-25 meter

28 Statens vegvesen Region xxx D c3rveg time c6gsvg time Rensk av skjæring i berg - Skjæringshøyde over vegbanen 0-50 meter c3rveg time c6gsvg time Bolter b) e) Omfang iht. håndbok 025, prosess 23.2, Prosessen gjelder kun når arbeidet utføres i forbindelse med rensk. Materialkrav iht. håndbok 025, prosess 23.2 Utførelse iht. håndbok 025 prosess 23.2 Prøving og kontroll iht. håndbok 025 prosess 23.2 Mengde måles som utført antall bolter av hver type. Enhet: stk Fullt innstøpte bolter Bolter fullt innstøpt, lengde 3,0 meter c3rveg stk c6gsvg stk Bolter fullt innstøpt, lengde 4,0 meter c3rveg stk c6gsvg stk 0

29 Statens vegvesen Region xxx D Bolter fullt innstøpt, lengde 5,0 meter c3rveg stk c6gsvg stk Forankrede bolter Bolter, forankrede, lengde 3,0 meter c3rveg stk c6gsvg stk Bolter, forankrede, lengde 4,0 meter c3rveg stk c6gsvg stk Bolter, forankrede, lengde 5,0 meter c3rveg stk c6gsvg stk Sikring med bånd og nett b) Omfatter bånd og nett samt eventuelle ekstra festebolter. Sikringsbolter inngår i prosess Materialkrav iht. håndbok 025 prosess Bånd b) Omfatter bånd. Bånd festes med sikringsbolter eller kortere festebolter. Mengden måles som samlet lengde. Enhet: m

30 Statens vegvesen Region xxx D c3rveg m c6gsvg m Sikringsnett Omfatter sikringsnett og isnett inkludert vaiere, bolter og nødvendig utstyr for montering. Utførelse iht. håndbok 025 prosess Mengden måles som brutto nettareal. Enhet: m c3rveg m c6gsvg m Ekstra festebolter for bånd og nett Omfatter boring av hull, flettverksskive, mutter og tiltrekking. Boltene skal være innstøpt eller ha polyesterforankring. Mengden måles som antall festebolter. Enhet: stk c3rveg stk c6gsvg stk Ras og flom Omfatter inspeksjon, vurdering og overvåking av ras- og flomfare og inspeksjon av rassted. Prosessen omfatter også opprydding etter ras og flom samt reparasjon av ras- og flomskader med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt. 31. Snøskred inngår i prosess 94. Skadestedet skal sikres slik at ulykker og ytterligere forverring av skadene på vegkonstruksjonen unngås. Dersom trafikken slippes forbi skadestedet, må dette skje på en sikker måte. Opprydding og reparasjon foretas så snart det er trygt å arbeide på stedet. Forhold som kan forårsake ytterligere skader på vegkroppen utbedres. Endelig rydding og utbedring foretas så snart som mulig. Rasløp og bremsekonstruksjoner renskes så snart det er trygt å arbeide på stedet. Ras/skred skal rapporteres på skjema R11 i ELRAPP.

31 Statens vegvesen Region xxx D1-30 Ved fare for ras og flom skal situasjonen overvåkes og vurderes iht. denne beskrivelsen...xxxxx Arbeid i ras/rasfarlige områder skal skje og tilhørende stengingsprosedyrer skal være iht. kap. D2-ID9400a. I kap. D2-S25 finnes opplisting av de mest ras- og flomutsatte strekningene i kontraktsområdet med registrert ras- og flomhyppighet fra ÅÅÅÅ og fram til ÅÅÅÅ-MM- DD 73.6 c3rveg RS 73.6 c6gsvg RS 74.8 Grøntarealer og skråninger Omfatter drift og vedlikehold av grøntarealer, vegetasjon og skråninger. Vegetasjon og grøntarealer skal skape vakre veger og gater i tillegg til å bidra til en rekke ulike funksjoner innen miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. Vegetasjon skal skjøttes for å ivareta blant annet følgende: - binde sammen veg og omgivelser - skape grønne områder eller landskapsrom - skjule sår i landskapet eller skjemmende omgivelser - bidra til å forankre vegen i det omgivende landskap og bedre vegens optiske linjeføring - hindre innsyn, blending og skjemmende utsyn - gi leskjerming - ivareta biologisk mangfold - hindre spredning av aggressive, uønskede arter - gi stabilisering og erosjonssikring av sideterrenget - redusere vegstøv og vegtrafikkstøy til omgivelsene Vegetasjon skal ikke skade vegkonstruksjonen, vegutstyr, installasjoner i vegen, hindre avrenning av vann fra vegområdet, øke faren for viltulykker, representere fare ved utforkjøringer eller redusere nødvendig sikt. Trær skal ikke framstå som sidehinder. Vegetasjon skal ikke tildekke vegbelysning eller komme nær belysningens ledninger. Miljømessige krav Statens vegvesen har et generelt forbud mot bruk av plantevernmidler. Forbudet er imidlertid ikke kategorisk. Plantevernmidler kan benyttes: - under rekkverk og på skulder - stubbebehandling - fjellskjæringer hvor maskinelt utstyr ikke kan brukes - bekjemping av spesielle ugrasarter i områder med dyrka mark - bekjemping av uønskede og aggressive arter med ukontrollert spredning (f.eks kjempebjørnekjeks) etter egen skjøtselsplan - fjerning av rotugras i etableringsfasen for grøntanlegg (3. år) - fjerning av gras i belegningsstein Plantesykdommer/skadedyr skal bekjempes i alle grøntarealer langs vegene. Det må utvises spesiell forsiktighet for å unngå skade på mennesker og dyr. All bruk av sprøytemidler (kjemiske plantevernmidler) må brukes iht. Mattilsynets gjeldende forskrifter om plantevernmidler og

32 Statens vegvesen Region xxx D1-31 rapporteres på skjema R14 i ELRAPP. Siktkrav I areal med krav til sikt, i kryss, ved fotgjengerfelt, i avkjørsler, siktsoner i kurver, på bankett eller andre areal med siktkrav, skal vegetasjon ikke være høyere enn 50 cm over vegbanen. Enkeltstående oppstammede trær kan tillates i siktsoner. Vegetasjon skal ikke hindre sikt til skilt, trafikkspeil, trafikksignaler eller lignende. Vegetasjon som hindrer sikt i høybrekk skal fjernes. Det skal være overensstemmelse mellom sikt i kurver og vegoppmerkingen. Siktkrav skal overholdes og tiltak må iverksettes før grensekrav overskrides, uavhengig av vegetasjonstype eller andre intervallkrav. Som krav til sikt gjelder generelle krav angitt i håndbok 017, men for kryss og rundkjøringer gjelder krav til sikt som angitt i kap. D2-ID7480a. I etablerte områder med vilttrekk skal vegetasjon ikke være høyere enn 75 cm. I viltsluser skal det ryddes for vegetasjon 10 m ut fra vegkant. Det skal være stoppsikt frem til viltslusen som ivaretas ved oppstamming av trær og krattrydding. Vegens frie rom og tilhørende vekstsone Langs vegen skal det være en korridor kalt "vegens frie rom" (rom ved side og over vegen) og korridor utenfor kalt "vekstsone". Krav til vegens frie rom og vekstsone er angitt i kap. D2-ID7480a. Definisjoner Parklike arealer Blomstereng: Et artsrikt urtesamfunn dominert av blomstrende urter, oftest i blanding med gras. Grasmark: Kortklipt grasflate med lite/uten tråkk. Grasplen: Kortklipt grasflate der det primære mål er å skape et jevnt ensartet grasdekke for mye tråkk og/eller være en del av et prydanlegg Vilttrekk: Arealer som krever ryddetiltak utover grensene for kantklipp/rydding av vegens "frie rom". Kratt: Naturlig tilvokste areal av stedegne trær og busker, der trærne ikke har utviklet krone. Omfatter drift og vedlikehold av parklike arealer. Grasplen Graset skal ha høyde mellom 4 cm - 8 cm. Gras inntil sokler og murer mv. samt stolper skal klippes 3 ganger i driftssesongen. Avklipp skal ikke ligge i klumper eller prege helhetsinntrykket. Ugras og mose skal ikke prege helhetsinntrykket eller svekke slitasjestyrken vesentlig. Det skal i driftssesongen hele tiden tilstrebes en frisk og frodig vekst. Spredt løv kan aksepteres. Antall slåtter avhenger av vær og type grasdekke. Grasmark Graset skal ha en høyde mellom 5 cm og 15 cm. Gras inntil sokler og murer mv. samt stolper skal klippes 3 ganger i driftssesongen. Avklipp skal ikke ligge i klumper eller prege helhetsinntrykket. Det tolereres at en vesentlig del av vekstene består av planter som går under betegnelsen ugras. Mose aksepteres. Det skal i driftssesongen hele tiden tilstrebes en frisk og frodig vekst. Spredt løv kan aksepteres. Antall slåtter avhenger av vær og type grasdekke. Busker Med busker menes her alle etablerte beplantninger av vedaktige planter. Omfatter plantearter uten tydelige stammer og kan være fra krypende til normalt opptil 4 m høye. Plantene skal ha frisk og frodig vekst. Suppleringsplanting skal foretas i

33 Statens vegvesen Region xxx D1-32 vekstperioden slik at det over tid ikke kommer huller i plantningen. Plantene skal dekke/skygge jordoverflaten. Ugras som vokser i randsonen eller gjennom beplantningen fjernes. Behov for tiltak i forhold til siktkrav utover normal beskjæring, må avklares med byggherre. Trær Med trær menes her trær etablerte som enkelttrær, trerekker, tregrupper eller allètrær. Skjøtsel av trær kan avhenge av treets utviklingsfase, art og ønsket form. Døde og hardt skadde trær, skal erstattes av nye trær i samme størrelse og art. Ved stammeomkrets større enn 14 cm i samråd med byggherre. Stammeskudd fjernes minimum en gang pr.år Alt beskjæringsavfall skal fjernes / etterbehandles. Skjøtselsstandard trær (lav): Beskjæring: fjerning av sikkerhetsmessig farlige, tørre, syke eller ødelagte greiner eller hele trær. Andre pleietiltak: Kraftigvoksende ugras som konkurrerer med treet skal fjernes/holdes nede. Trærne skal ha en frisk og frodig vekst som er normal for arten. Skjøtselsstandard trær (høy): Beskjæring: fjerning av sikkerhetsmessig farlige, tørre, syke eller ødelagte greiner eller hele trær. Der treet skal ha en gjennomgående stamme, skal greiner som konkurrerer med toppen, fjernes, beskjæres eller bøyes ned. Ved skade på toppen skal det ledes opp en ny topp, eventuelt ved oppbinding av en sidegrein eller et nytt kraftig skudd. Andre pleietiltak: Kraftigvoksende ugras som konkurrerer med treet skal fjernes/holdes nede. Trærne skal ha en frisk og frodig vekst som er normal for arten. I tørkeperioder skal det om nødvendig vannes for å unngå vekststagnasjon eller skader. Gjødsling foretas etter behov. Oppbindingen/ oppstøttingen av treet skal fjernes når denne ikke lenger har noen funksjon eller kan skade treet. Blomsterfelt Grunnpakke Beplantninger er det samme som blomsterfelt og kan bestå av stauder, løkplanter, utplantningsplanter, roser samt klatre- og slyngplanter. Blomsterfeltene skal gjødsles og vannes slik at de får en frisk og frodig vekst. Beplantningen skal være "fyldig" og plantene skal dekke/skygge jordoverflaten. Suppleringsplanting skal foretas i vekstperioden på tidspunkt tilpasset plantetypen, slik at det ikke forekommer hull i beplantingen. Ved valg av planter skal det legges vekt på det estetiske mht. sammensetning av planter og farger. Ugras som vokser i randsonen eller gjennom beplantingen fjernes. Beplantning av blomsterfelt med ettårige planter er beskrevet i spesiell beskrivelse. Omfatter drift og vedlikehold av grasplen, grasmark, busker, trær og blomsterfelt. Reparasjon av erosjonsskader og vegetasjonsskader inngår med begrenset ansvar iht. kap. C3 pkt. 31. Omfatter også inspeksjon iht. kap. C3 pkt. 8. Erosjonsskader og øvrige skader, der annen tiltakstid ikke er angitt, skal repareres innen en måned etter at forholdene tillater det. Omfatter også tiltak mot plantesykdommer, uønskede arter

34 Statens vegvesen Region xxx D1-33 og skadedyr iht. kap. D2-XXXX. Omfatter også tiltak for bevaring av økologiske og kulturhistoriske verdier iht. kap. D2-XXXX. Skjøtsel av areal med skjøtselsplan skal skje iht. beskrivelse i kap. D2-S c3rveg RS c6gsvg RS Naturlike arealer Omfatter drift og vedlikehold av naturlike arealer. Naturlike arealer er arealer med vegetasjon etablert av stedegen vegetasjon som etableres ved revegetering, naturlig frøspredning eller vegetativ formering fra sideområdene. Som naturlike arealer regnes alle arealer som ikke inngår i parklike arealer. Drift og vedlikehold skal ivareta krav til sikt, fremkommelighet og trafikksikkerhet, hindre uønsket krattoppslag og ivareta og utvikle blomsterenger. Vegkantvegetasjon - kantklipp Kravene gjelder klipping av vegetasjon på naturlike areal i plan mot bakkenivå. Alle areal skal klippes minimum 1 gang i året. Unntak kan gjøres for arealer med lyngheier eller annen lav næringsfattig vegetasjon dersom det ikke er innslag av busk og kratt. Antall klippinger avhenger av type vegetasjon, utløsende krav og klimasoner. Areal med kraftigvoksende vegetasjon skal klippes minimum 2 ganger i vekstsesongen. Første gang innen 24.juni, eller som angitt i spesiell beskrivelse. Som kraftigvoksende vegetasjon regnes vegetasjon som blir 50 cm eller mer over terrengnivå før 24.juni, eller som angitt i spesiell beskrivelse. Siste klipping skal være gjennomført før 15.september, eller som angitt i spesiell beskrivelse. I siste kontraktsår skal siste klipping være gjennomført før 31. august. Tiltak på areal uten siktkrav og uten kraftigvoksende vegetasjon, gjennomføres i perioden 15. juni til 31. august. Det skal klippes i 6 m bredde (målt horisontalt fra vegkant), eller til en møter trær med diameter over 5 cm, målt 10 cm over terrengnivå, grense for vegområdet, eller andre hindringer. Dersom klippebredden er mindre enn 6m på grunn av hindringer som eiendomsgrenser, murer, gjerder, stolper, fjellskjæringer, enkeltstående trær og lignende, skal det klippes så langt ut/rundt/mellom/inntil disse hindringene som mulig. Ved hver kantklipp skal det klippes under rekkverk og inntil stolper og kanter. Det skal klippes bak hindringer som rekkverk, lave gjerder, lave murer, lave fjellskjæringer og lignende. Gjenstående vegetasjon etter kantklipp inntil stolper, murer, gjerder, fjellskjæringer og lignende må fjernes minimum en gang pr. år. Klippingen skal utføres på en estetisk tiltalende måte, uten å rive opp/ skade grasdekket. Arbeidet må ikke etterlate skjemmende skade på gjenstående vegetasjon. Avklipp må være jevnt fordelt/oppmalt. Avklipp som kan være til hinder for vannavrenning/avløp skal fjernes. Vegkantvegetasjon - rydding av "Vegens frie rom" og tilhørende "vekstsone" Med rydding av vegens frie rom menes kapping av busker og trær fra

35 Statens vegvesen Region xxx D1-34 sidearealer for at vegetasjonen ikke skal komme innenfor de grensekrav som er satt til fritt rom ved siden og over kjørebane samt siktsoner. Med vekstsone menes avstand til ryddebredder som skal tilfredstilles min. en gang pr. år utenfor "Vegens frie rom". Utførelsen omfatter manuell og maskinell rydding av vegetasjon for "Vegens frie rom". Kratt og trær fjernes i størst mulig grad ved kapping mot bakke. På trær der stammen er > 5 cm, fjernes greiner og sidevekst. Greiner og kvister (vegetasjon) innenfor korridoren "Vegens frie rom" tillates ikke. Sikkerhetsmessig farlige, tørre, syke eller ødelagte trær/greiner skal fjernes/skjæres tilbake når de utgjør en fare for trafikantene. Dette gjelder vegetasjon som står innenfor vegområdet eller kommer inn over "Vegens frie rom". Alle greiner og kvist (vegetasjon) som kommer innenfor "Vekstsone" skal fjernes minst en gang årlig, og før kontraktsavslutning. Greiner og kvist mot "Vegens frie rom", skal fjernes før grensekrav overskrides om nødvendig med flere tiltak i vekstsesongen. Vegetasjon som vil opptre som "snøbuer" over vegbane om vinteren, skal fjernes. Vegetasjon ved/i gjerder skal fjernes, slik at gjerdet ikke skades. Trær, greiner og kratt skal kappes med rene kutt, eller knuses helt bort. Ved kapping av trær tilstrebes det å kappe disse ved roten og tilsvarende kappes greiner ved stammen. Kapping skal gjennomføres med rene kutt uten oppflising av gjenstående trær/greiner. Krattet fjernes så nær fast grunn som mulig, uten at jordbunn blir berørt. Gjenstående kratt med mye oppflikete greiner, kvister og stammer skal ikke forekomme. Alle trær, busk og kratt som er berørt av mekanisk utstyr, skal knuses helt til grunn eller kappes/ryddes med rene kutt. Vegbane, vegskulder, grøfteprofil og vannavrenningssystemer skal holdes fri for rydningsavfall og rester etter rydningsarbeidet. Greiner og andre rester etter rydningsarbeidet må ikke etterlate skjemmende rester i naturen Rydningsavfall fjernes innen 3 uker. Entreprenøren skal årlig dokumentere at ryddekrav er kontrollert og at nødvendige tiltak er gjennomført Strekninger for bevaring av vernet vegetasjon, krav til drift av blomsterenger, tiltak mot smittefare og fjerning/spredningsdempende tiltak for uønskede arter er beskrevet med sted og tiltaksbeskrivelse i kap. D2-XXXX. Sprøytemidler tillates kun brukt iht. kap. D2-XXXX. Strekninger med verneverdige/vernede trær håndteres iht beskrivelse i kap. D2-XXXX. Stedfestet rydding for vilttrekk håndteres iht beskrivelse i kap. D2-XXXX.

Statens vegvesen Region xxx I-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region xxx I-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region xxx I-1 INNHOLDSFORTEGNELSE 0... 1 00... 1 3 TUNNELER... 3 37 Stabilitets-, vann- og frostsikring i tunnel, overbygg m.m.... 3 38 Tunnelutstyr, -renhold m.m.... 4 4 GRØFTER, KUMMER

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D Skogrydding sør D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region midt D Skogrydding sør D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region midt D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Statens vegvesen Region xxx I-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region xxx I-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region xxx I-1 INNHOLDSFORTEGNELSE 0... 1 00... 1 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER... 3 18... 3 3 TUNNELER... 3 37 Stabilitets-, vann- og frostsikring i tunnel, overbygg m.m....

Detaljer

Statens vegvesen Region xxx D1-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region xxx D1-1 Kontraktsnavn (xxxx Xxxxxxxxxxx ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region xxx D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014 Side E1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen

Detaljer

Statens vegvesen Region Sør D1-1 Kontraktsnavn (0602 Ringerike ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region Sør D1-1 Kontraktsnavn (0602 Ringerike ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region Sør D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Statens vegvesen Region sør D1-1 Kontraktsnavn 0801 Vest Telemark D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region sør D1-1 Kontraktsnavn 0801 Vest Telemark D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region sør D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Statens vegvesen Region Sør D Flekkefjord D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region Sør D Flekkefjord D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region Sør D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014 Side E1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen

Detaljer

Statens vegvesen Region Sør D1-1 Kontraktsnavn (0601 Numedal ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region Sør D1-1 Kontraktsnavn (0601 Numedal ) D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region Sør D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er

Detaljer

Søknad/ Erklæring/Tillatelse til arbeid på kommunal veg og om å legge ledning gjennom/langs kommunale veier

Søknad/ Erklæring/Tillatelse til arbeid på kommunal veg og om å legge ledning gjennom/langs kommunale veier Søknad/ Erklæring/Tillatelse til arbeid på kommunal veg og om å legge ledning gjennom/langs kommunale veier Det søkes med dette om å: Sperring av kommuanl veg, i forbindelse med Arbeid Annet dato: fra

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2015-05-01

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2015-05-01 Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 D2-ID1821a Generell inspeksjon Innhold 1 Generelt... 1 2 Prosesser, objekter og avvik... 2 1 Generelt Generell inspeksjon, kap. D1, prosess 18.21, skal omfatte prosesser

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2014-06-11

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2014-06-11 Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 D2-ID1821a Generell inspeksjon Innhold 1 Generelt... 1 2 Prosesser, objekter og avvik... 2 1 Generelt Generell inspeksjon, kap. D1, prosess 18.21, skal omfatte prosesser

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

D2-S15 Objektlister og objektterminologi

D2-S15 Objektlister og objektterminologi Filnavn: D2-S15-ObjektlisterObjektterminologi-20120713 Henvisning: Kap. D1 og kap. D2 Dato: 2012-07-13 Innhold Veiledning om sammenhenger og koplinger mellom kap. D1 og kap. D2 med oversikt over hvilke

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Steinkjer D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Steinkjer D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region midt D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Statens vegvesen D2-S15-1 Fellesdokument Driftskontrakt Veg. D2-S15 Objektlister og objektterminologi 2015-05-01

Statens vegvesen D2-S15-1 Fellesdokument Driftskontrakt Veg. D2-S15 Objektlister og objektterminologi 2015-05-01 Statens vegvesen D2-S15-1 D2- S15 Objektlister og objektterminologi Innhold Dette dokumentet er et hjelpemiddel for å gi oversikt over hvilke objekter som er knyttet til de ulike prosessene i kap. D1,

Detaljer

D2-S15 Objektlister og objektterminologi

D2-S15 Objektlister og objektterminologi Filnavn: D2-S15-ObjektlisterObjektterminologi-20111010 Henvisning: Kap. D1 og kap. D2 Dato: 2011-10-10 Innhold Veiledning om sammenhenger og koplinger mellom kap. D1 og kap. D2 med oversikt over hvilke

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Verdal-Levanger-Åsen D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Verdal-Levanger-Åsen D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region midt D- Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Side 1 av 71 Innholdsliste Struktur på kravspesifikasjonen 3 Prosessvis kravspesifikasjon 5 37 Vedlikehold av stabilitetssikring,

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Verdal D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt Verdal D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region midt D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem

Detaljer

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg er (ikke uttømmende liste) fra mal for kontrakter med oppstart 1. september 2015 til mal for kontrakter med oppstart 1. september 2016. Denne lista er sist oppdatert:

Detaljer

Kommunevegdagene 2010 ny hb 111

Kommunevegdagene 2010 ny hb 111 Kommunevegdagene 2010 ny hb 111 Standard for drift- og vedlikehold av veger og gater sommerdrift Bergen 5. mai 2010 Ole Peter Resen-Fellie, Vegdirektoratet Hb 111 Anvendelsesområder 1. Kommunikasjon med

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2017 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift og

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter april 2018 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 E39 Harangen - Høgkjølen Skogrydding delparsell 2 Halsteinbrua - Høgkjølen. D Beskrivende del

Statens vegvesen Region midt D1-1 E39 Harangen - Høgkjølen Skogrydding delparsell 2 Halsteinbrua - Høgkjølen. D Beskrivende del Statens vegvesen Region midt D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Struktur på kravspesifikasjon: I Kortfattet prosessbeskrivelse Håndbok 111, del 3 II Standard for drift og vedlikehold Riksveger, håndbok 111, del 1 og fylkesveger

Detaljer

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater Drenering Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater 1 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1. november 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2019 Øystein Larsen Seksjon for Drift, vedlikehold og vegtknologi Vegavdelingen

Detaljer

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017: Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE Oslo kommune, v/vann- og avløpsetaten(vav) ønsker å inngå rammeavtale med entreprenør om reparasjon av veidekke og bærelag etter gravearbeider i kommunens vei -

Detaljer

Statens vegvesen Region XXXX D1-1 XXXX Kontraktsnavn XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region XXXX D1-1 XXXX Kontraktsnavn XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region XXXX D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Kurs i drift og vedlikehold 19.nov. 2015, Thon hotell Prinsen, Trondheim Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Grusvegnettet i Norge Vegtilstand Krav til grusveger Klimatilpassning Utfordringer

Detaljer

Vedlikehold av grusveger

Vedlikehold av grusveger Vedlikehold av grusveger Kurs i drift og vedlikehold Scandic Nidelven Trondheim, 2.november 2016 Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Vegtilstand

Detaljer

Statens vegvesen Region XXXX I-1 XXXX Kontraktsnavn 2016-20XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse 2015-06-30

Statens vegvesen Region XXXX I-1 XXXX Kontraktsnavn 2016-20XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse 2015-06-30 Statens vegvesen Region XXXX I-1 INNHOLDSFORTEGNELSE 0... 1 00... 1 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER... 3 14 Midlertidig trafikkavvikling... 3 18 Drift og vedlikehold - generelt... 16 3 TUNNELER...

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING)

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING) KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING) Oslo kommune, v/vann- og avløpsetaten(vav) ønsker å inngå rammeavtale med entreprenør om reparasjon av veidekke og bærelag etter gravearbeider i kommunens

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen

Oslo kommune Bymiljøetaten. Tom Kristoffersen Tom Kristoffersen Ny graveinstruks 2012 Hvorfor ny graveinstruks? Graveinstruksen fra 2008 - varighet på 4 år Vi har oppdaget underveis at graveinstruksen trenger noen små justeringer. Noe har blitt uteglemt,

Detaljer

STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER

STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER DOK. B GILDESKÅL KOMMUNE STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER 15.09.2017 FORORD Standard for drift og vedlikehold av kommunale veier er utarbeidet som grunnlag for de avtaler som inngås

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2019 Vann og drenering 12. 03.2019 Kurs i drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Statens vegvesen Region Øst A3-1 A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang... 2 2 Kontraktsperiode... 2 3 Beskrivelse, prosesstyper og vegnetts-/objektoversikt... 2 4 Byggherre og

Detaljer

Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark

Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark Forslag til retningslinjer for når vedlikeholdstiltak skal gjennomføres og hvilke tiltak som skal gjennomføres på øvrige fylkesveger i Telemark April

Detaljer

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL INNHOLD Hva er en kommunal veg? Metoder (grunnlag) for utførelse av forvaltning, drift og vedlikehold

Detaljer

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse

Veirehabilitering. Slottsberget, Dikemark Asker kommune. Beskrivelse Veirehabilitering Slottsberget, Dikemark Asker kommune Beskrivelse Innledning Oslo kommune v/eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) ønsker å rehabilitere Slottsberget veien som ligger i Dikemark, Asker

Detaljer

Statens vegvesen Region XXXX I-1 XXXX Kontraktsnavn XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region XXXX I-1 XXXX Kontraktsnavn XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region XXXX I-1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER... 3 14 Midlertidig trafikkavvikling... 3 14.8 Arbeidsvarsling... 3 18 Drift og vedlikehold - generelt...

Detaljer

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid FORORD Graving i veier og gater medfører ofte ulemper i form av redusert framkommelighet for trafikkantene og uønsket støy og rystelser for beboerne i graveområdet.

Detaljer

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010

Detaljer

Statens vegvesen Region vest 1103 Stavanger Spørsmål og svar 3

Statens vegvesen Region vest 1103 Stavanger Spørsmål og svar 3 Spørsmål 37: D1 37.21 Grunnpakke tunnelrenhold skal entreprenør dekke deponikostand for oppsamlet slam etter vask og slam etter ku? I så fall hvor mye kan vi forvente i antall tonn pr år? Svar 37: Byggherren

Detaljer

Drift og vedlikehold av kommunale veger ( ) Vestvågøy kommune

Drift og vedlikehold av kommunale veger ( ) Vestvågøy kommune Konkurransegrunnlag Dokument B2: Oppgavefordelt kravspesifikasjon Drift og vedlikehold av kommunale veger (2017-2021) Vestvågøy kommune Dokument B2 Kravspesifikasjon Side 1 av 30 Dokument B2 - Oppgavefordelt

Detaljer

Statens vegvesen Region xxxx D1-1 XXXX Kontraktsnavn XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region xxxx D1-1 XXXX Kontraktsnavn XX D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region xxxx D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider Vedlegg 1 Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider 92 Brøyting 92.1 Snøbrøyting på gater og veier Prosessen omfatter brøyting av gater, gang og

Detaljer

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning Skilt Voss og Hardanger 2011 Side E.0.1 Beskrivelse Veiledning Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr.

Detaljer

Kostnadsestimering / planfase: Totale prosjektkostnader: 0

Kostnadsestimering / planfase: Totale prosjektkostnader: 0 Prosjekt: Prosjektnr. Kostnadsestimering / planfase: Totale prosjektkostnader: 0 Kostkode Post Sum total Felleskostnader 01 Ledelse mv. 0 02 Planlegging 0 03 Prosjektering 0 04 Interne administrasjons-

Detaljer

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road Hovedplan for kommunale veger Kommunevegdagene Sarpsborg 2017-05-31 Ivar Faksdal Safe Control Road Innhold Kommunale veger generelt Hvorfor lage en hovedplan veg Forberedelser Grunnlag Innhold i hovedplan

Detaljer

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger

Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger 2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014

Detaljer

2012-dkmal, endringsliste pr. 14.juni 2011 (liste med endringar sidan 2011-dkmal), ikkje uttømmande.

2012-dkmal, endringsliste pr. 14.juni 2011 (liste med endringar sidan 2011-dkmal), ikkje uttømmande. 2012-dkmal, endringsliste pr. 14.juni 2011 (liste med endringar sidan 2011-dkmal), ikkje uttømmande. Generelt : oppdatering av datoar/årstal Generelt : oppdatering av og opprydding i referansar Generelt

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal Jon Berg, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Foto: Ivar Jon Tunheim 2 3

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 13. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 13. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 13. november 2018 Vann og drenering 13. 11.2018 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Lærebok Innhold Innledning Krav og målsettinger

Detaljer

Evaluering av Graveinstruks. Bystyrekomite for byutvikling og kultur november 2012. Rådmannens vurderinger

Evaluering av Graveinstruks. Bystyrekomite for byutvikling og kultur november 2012. Rådmannens vurderinger Evaluering av Graveinstruks Bystyrekomite for byutvikling og kultur november 2012 Rådmannens vurderinger 14.11.2012 Evaluering 2012 gir 3 hovedkonklusjoner Kostnader for graving i offentlige veier har

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Skogrydding sør 2014-2018 D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,

Detaljer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til

Detaljer

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER HVORDAN ER STANDARDEN PÅ GRUSVEGENE Ofte gamle kjerreveger som er påfylt grus og stadig høvlet bredere og bredere Det er ofte ikke klare skiller mellom de forskjellige

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge INNHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Vegstandard og trafikk 2

Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge INNHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Vegstandard og trafikk 2 MJØLFJELL VEL Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt 1632 E6 Sluppen - Grillstad D Beskrivende del D1 Beskrivelse

Statens vegvesen Region midt D1-1 Skjøtselskontrakt 1632 E6 Sluppen - Grillstad D Beskrivende del D1 Beskrivelse Statens vegvesen Region midt D1-1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise

Detaljer

Prosjekt: Bru Side E1.1

Prosjekt: Bru Side E1.1 Prosjekt: Bru Side E1.1 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Komplett rigg og drift av arbeidene. Skal også inkludere alle nødvendige

Detaljer

Sweco Norge AS Prosjekt: B1 Harstad Narvik lufthavn Evenes Anleggsarbeider II Side 00-1

Sweco Norge AS Prosjekt: B1 Harstad Narvik lufthavn Evenes Anleggsarbeider II Side 00-1 Sweco Norge AS Prosjekt: B1 Harstad Narvik lufthavn Evenes Anleggsarbeider II Side 00-1 Kapittel: 00 GENERELT ENDRING: RIA-01 Konsekvens av endring: Supplering av tilbudsgrunnlag Årsak til endring: Tillegg

Detaljer

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018

DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER. Drift og vedlikehold av grusveger. Drift og vedlikehold av grusveger HB 018 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV GRUSVEGER Denne presentasjonen er laget av 3 byggeledere på byggherreseksjonen i Midtre Hålogaland distrikt: Jon-Roger Sørvang Magne Berg Kristoffer Angell Presentasjonen tar for

Detaljer

1.6 Det kan gis dispensasjon fra standardvilkårene av rådmann eller den han bemyndiger.

1.6 Det kan gis dispensasjon fra standardvilkårene av rådmann eller den han bemyndiger. 1 STANDARDVILKÅR FOR LEGGING AV LEDNINGER, KABLER, ANDRE PRIVATE TILTAK O.L. I ELLER LANGS KOMMUNAL VEG ETTER VEILOVENS 32, PÅ OFFENTLIGE PLASSER OG I KOMMUNAL EIENDOMS- GRUNN I NAMSOS KOMMUNE Vedtatt

Detaljer

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger NADim 2017-11-30 Ivar Faksdal Safe Control Road Kv 43 Stettevika, Skodje Lengde: 1301 m Bredde: 4,1 m Trafikkmengde: 100 kjt/d Krakelering, hull, spor

Detaljer

14.12.2014 72612 Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1

14.12.2014 72612 Forenklet transfer - bygg Bilag B3 Ytelsesbeskrivelse. Kap.: 03 Graving, sprenging Side 03-1 03 Graving, sprenging Redigering av beskrivelsen Postnummerstrukturen er aa.bbb.ccc, der - aa er kapittelnummer iht. NS3450:2006 Tillegg A, - ccc er løpenummer, 3 siffer. Unntak: generelle bestemmelser

Detaljer

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling NVF 34 seminar Funktionella egenskaper og livscykelmodeller Arlanda Conference & Business Center 10. mai 2007 Jon

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Tom - Vidar Salangli /

Statens vegvesen. Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Tom - Vidar Salangli / Statens vegvesen Nysted AS Industriveien 9050 STORSTEINNES Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Tom - Vidar Salangli / 16/80746-2 08.06.201

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker

D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Filnavn: D2-ID6180a-TilstandsbeskrivelseGrusdekker-20120713 Henvisning: Kap. D1, prosess 61.8 Dato: 2012-07-13 Innhold 1. Tilstandsregistrering 2. Tilstandsparametre og tilstandsgrader 3. Rapportering

Detaljer

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger?

Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger? 06.09.2016 Sykkelnettverk 2016 Hvordan tenke drift og vedlikehold når vi planlegger? Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Staten vegvesen Hvordan tenke drift og vedlikehold

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Følgende avtale er inngått: 1. Vedlikehold sommer

Følgende avtale er inngått: 1. Vedlikehold sommer Avtale mellom Firma Gunnar Bjørge (GB) - Org. Nr. 976 432 894 og Hytteeierforeningen Hafjell Panorama (HHP) Org. Nr. 990 438 676 for perioden 2010 2013 Følgende avtale er inngått: 1. GB har ansvaret for

Detaljer

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak Pkt. nr. Tiltak Rekkverk (N2) settes opp sammenhengende fra avkjørselen ved ca. km,55 og frem til km 2,0 hvor det nedføres over 2 m før "portal". På begynnelsen ved avkjørselen fjernes 7 betongrekverket

Detaljer

Drift og vedlikehold innledning

Drift og vedlikehold innledning Kapittel 1 Drift og vedlikehold innledning Tor-Sverre Thomassen, Statens vegvesen 1.1 Hva er drift og hva er vedlikehold?... 2 1.2 Sammenhengen mellom planlegging, bygging og drift av veier... 3 1.3 Forvaltning

Detaljer

Drift og vedlikeholds. vedlikeholdsstandard kommunale. veger

Drift og vedlikeholds. vedlikeholdsstandard kommunale. veger Drift og vedlikeholdsstandard kommunale veger Inderøy kommune Drift og vedlikeholds vedlikeholdsstandard kommunale veger August 2011 1 Oppdragsnr.: 6100474 Oppdragsnavn: Dokument nr.: Dato: Inderøy kommune

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold. Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold. Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer Jon Berg, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Foto: Ivar Jon Tunheim

Detaljer

Vannområde Leira-Nitelva, seminar om sandfang 2018 Sandfang i driftskontrakter

Vannområde Leira-Nitelva, seminar om sandfang 2018 Sandfang i driftskontrakter Vannområde Leira-Nitelva, seminar om sandfang 2018 Sandfang i driftskontrakter Sandfangseminar Driftskontrakt Romerike vest som eksempel Sandfang dagens driftskontrakt Romerike vest Hovedtrekk i drift

Detaljer

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader

Detaljer

Vedlikehold av asfaltdekker (II)

Vedlikehold av asfaltdekker (II) Vedlikehold av asfaltdekker (II) EVU Drift og vedlikehold av veger og gater HiN oktober 2014 Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Grunnleggende prinsipper for dekkevedlikehold 1 2 3 4 Tilstandsregistrering

Detaljer