Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark"

Transkript

1 Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark Forslag til retningslinjer for når vedlikeholdstiltak skal gjennomføres og hvilke tiltak som skal gjennomføres på øvrige fylkesveger i Telemark April 0

2 Sammendrag Den økonomiske situasjonen for drift og vedlikehold av fylkesvegene er slik at det ikke er mulig å opprettholde en optimal standard på hele vegnettet. På de minst trafikkerte fylkesvegene, klassifisert som øvrige fylkesveger, tilsier økonomien at kun de mest nødvendige tiltakene kan gjennomføres. Fylkeskommunen har derfor i samarbeid med Statens vegvesen besluttet å utarbeide et sett med kriterier som beskriver når tiltak på de øvrige fylkesvegene skal settes inn. Det er etablert en arbeidsgruppe som har fått i mandat bl.a. å beskrive laveste akseptable standard på vegnettet, hvilke tiltak som vil være aktuelle å gjennomføre, antatt varighet og kostnad og eventuelle konsekvenser for andre oppgaver. Konsekvenser dersom tiltak ikke gjennomføres skulle også beskrives. Driftskontraktene skal gjennomføres som forutsatt på hele vegnettet, men noen av oppgavene skal ikke gjennomføres før de er bestilt av byggherren. Denne type oppgaver kan enten utsettes eller sløyfes for å spare penger og det er denne type oppgaver som er vurdert av arbeidsgruppa. En minstestandard er beskrevet, den er vesentlig lavere enn kravene i håndbok Standard for drift og vedlikehold av riksveger på de fleste områder bortsett fra kravene til drenering. Å ha et godt drenssystem anses som det viktigste og rimeligste virkemidlet for å få best mulig utnyttelse av vegkonstruksjonen. Et godt drenssystem bidrar til økt bæreevne, lengre holdbarhet av vegdekker, mer stabilt fundament for rekkverk og skilt samt reduserer faren for skader i flomsituasjoner. Tiltak som bør gjøres når minstestandarden nås, er beskrevet og konsekvensen av tiltaket er belyst. Også konsekvenser dersom tiltak ikke gjøres er beskrevet. Hvor stor betydning konsekvensene har for trafikksikkerhet, miljø, framkommelighet, vegkonstruksjon og framtidig drift, er synliggjort i form av alvorlighetsgrader fra til. Alvorlighetsgrad står for liten konsekvens og for kritisk, tiltak må gjøres umiddelbart for å unngå fare for liv og helse eller fundamental skade på vegen. Som nevnt tidligere er kvalitet på drenssystemet høyt prioritert. Andre høyt prioriterte områder er vegdekke og sikringstiltak for å forhindre stein- og issprang, redusere fare for ras og flom og sikre stabiliteten av skjæringer og fyllinger. En anbefaling fra arbeidgruppa er at byggherren kan iverksette tiltak uten ytterligere godkjennelse fra vegeier når minstestandarden nås og konsekvensen dersom tiltak ikke gjøres, har en alvorlighetsgrad på. Arbeidsgruppen anbefaler også at tiltak kan iverksettes uten ytterligere godkjennelse når det er alvorlighetsgrad på minst av de 5 områdene alvorlighetsgraden er vurdert for. Det foreslås i tillegg at Statens vegvesen, i forbindelse med tertialrapporteringen, rapporterer kostnadene ved tiltak på øvrige fylkesveger. Det vil også være nyttig for fylkeskommunen å se kostnader fordelt på vegkategori (strategisk viktige, viktige og øvrige fylkesveger). Dette er per i dag ikke mulig og må eventuelt komme som en egen bestilling fra fylkeskommunen til Statens vegvesen. Forsidebilde fra fv 06. Foto Arne Åsheim

3 Forord Forfallet på fylkesvegnettet i Telemark er stort og vesentlig større enn det er mulig å ta inn med dagens økonomiske situasjon. Fylkeskommunen har derfor bestemt at følgende strategi skal ligge til grunn for fordeling av midlene til fylkesveger: o Stoppe forfallet på strategisk viktige og viktige veger samt gjøre krisetiltak på øvrige fylkesveger med særlig dårlig tilstand. o Prioritere framkommelighet på strategisk viktige veger, trafikksikkerhetstiltak samt miljøvennlige transporttiltak i Grenlandsområdet. Dette betyr at mye av drift- og vedlikeholdsmidlene vil gå til å opprettholde dagens standard på de viktigste vegstrekningene. På de øvrige vegene vil det ikke bli prioritert spesifiserte vedlikeholdstiltak, med unntak av strekninger som er i særlig dårlig forfatning. Ordinært drift og vedlikehold gjennom funksjonskontraktene vil bli gjennomført på hele vegnettet. Med bakgrunn i foranstående situasjonsbeskrivelse, har fylkeskommunen i samarbeid med Statens vegvesen besluttet at det skal utarbeides et sett med kriterier for når tiltak på de øvrige fylkesvegene settes inn, samt en beskrivelse av hvilke tiltak som kan være aktuelle med utgangspunkt i den aktuelle situasjon. Det er etablert en arbeidsgruppe som har fått i oppgave å utarbeide disse kriteriene. Gruppas mandat er vist i vedlegg. Arbeidsgruppa har bestått av: Trond Øygarden Statens vegvesen (leder) Ole Martin Haukland Telemark Fylkeskommune Knut Bøe Statens vegvesen Reidun Straumsnes Statens vegvesen Hans Sandland Statens vegvesen Arne Åsheim Statens vegvesen Knut Magne Reitan Siviling. Reitan AS Denne rapporten beskriver gruppens forslag til kriterier og aktuelle tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark.

4 Innholdsfortegnelse. Utfordringene på fylkesvegnettet Bruer Tekniske installasjoner Oppgaver som er vurdert Laveste akseptable standard Forslag til og nytte av ulike tiltak Konsekvenser av ikke å gjøre tiltak Forslag til prioritering av tiltak... Vedlegg:... Mandat Kriterier for vedlikeholdstiltak på øvrige fylkesveger Tiltak på øvrige fylkesveger - effekter, varighet og antatt kostnad 4 Tiltak på øvrige fylkesveger - konsekvenser dersom tiltak ikke gjøres 5 Aksellastrestriksjoner i 0 6 Ordforklaring 4

5 . Utfordringene på fylkesvegnettet Øvrige fylkesveger har generelt en lav standard med smale veger og dårlig bæreevne og kurvatur. Trafikkmengde Tabellen nedenfor viser at ca 50 % av vegnettet har ÅDT under 00 og i underkant av 0 % har ÅDT mellom 00 og 500. % av vegnettet har ÅDT over 500, en kort strekning har ÅDT helt opp i Veglengde totalt (km) Veglengde grus (km) Veglengde innenfor hver ÅDT-klasse (km) < > ,06 5,68,9 74,05 96,7 9,45, Tabellen viser også at 0 % av de øvrige fylkesvegene har grusdekke. De fleste av disse har ÅDT mindre enn 500, men ca 5 km har ÅDT mellom 500 og 000. Drenering Vegnettet lider av dårlig og tildels manglende drenering på mange strekninger. Dreneringssystemet skal drenere vegkroppen og lede vann bort fra vegen. For å kunne drenere vegkroppen må grøftene være dypere enn vegoverbygningen. Alternativt kan det være grunne grøfter som leder bort overflatevannet, mens det er lukket drenering som drenerer overbygningen. Konsekvensen av for dårlig drenering er at bæreevnen på vegnettet er vesentlig dårligere enn den kunne ha vært med tilfredsstillende grøfter. Dette har også stor betydning for telehivproblematikk og dekkestandard og varighet av dekker som nevnt nedenfor. En dårlig drenert vegkonstruksjon har med stor sannsynlighet svake vegkanter som resulterer i dårlig stabilitet på rekkverk og skiltoppsett. Bæreevne Reell bæreevne på det øvrige fylkesvegnettet er liten på mye av vegnettet. Spesielt i teleløsningen er vegnettet dårlig og faren for skader stor. Knapt 0 % av vegnettet er tillatt for 0 tonns aksellast og 50 tonn totalvekt, mens 70 % er godkjent for 8 tonns aksellast og 50 tonn totalvekt. En strekning på knapt km har en tillatt aksellast på 6 tonn og 8 tonn totalvekt. Fv 48. Foto: Via Photo 5 I vedlegg 5 Aksellastrestriksjoner i 0 er en oversikt over øvrige fylkesveger der det kan bli aktuelt å sette ned tillatt aksellast i teleløsningsperioden. Oversikten er basert på

6 skjønn av byggherrens lokale fagpersoner i fylket og vurdert ut fra forventet trafikkbelastning på vegnettet. Dette betyr at reell bæreevne ikke er målt og telerestriksjoner ikke er fastlagt ut fra registrert bæreevne. Sannsynligvis er reell bæreevne i teleløsningsperioden vesentlig lavere enn det tillatt aksellast tilsier. I teleløsningsperioden er det bare en liten del av vegnettet som kan få innført aksellastrestriksjoner. 9 km ( %) blir nedsatt fra 0 til 8 tonn aksellast og tonn totalvekt, mens 4 km (7 %) blir nedsatt fra 0 til 6 tonn aksellast og 8 tonn totalvekt. I tillegg kan ytterligere 0 km (7 %) bli nedsatt fra 8 til 6 tonns aksellast. Utenom dette kan km ( %) 0-tonns veg og 6 km ( %) 8-tonnsveg bli satt ned til tonns aksellast i teleløsningsperioden, noe som stopper all lastebiltransport på vegen. I alt kan det bli innført aksellastrestriksjoner på 8 km (9 %) av de øvrige fylkesvegene. Vedlegg 5 viser aksellastrestriksjoner som kan bli innført i 0. Et vegnett som utnyttes helt på grensen av sin bæreevnekapasitet er sårbart for skader. Det skal bare en liten økning til i antall tunge kjøretøy i en periode med mye vann i vegkroppen før vegen kan bryte sammen. Faren er derfor stor for at det kan oppstå akselererende skader på vegnettet og da spesielt på vegdekket i tiden framover. Telehiv Telehiv skyldes vann som fryser i vegoverbygningen. Problemer oppstår når telehiv utvikler seg ujevnt, noe som skyldes ujevn massekvalitet, ulik kuldeeksponering og ulik tilgang på vann i vegen. En permanent utbedring av en telefarlig veg er masseutskifting med telefrie masser. En enklere løsning som fjerner mye av problemet er å redusere tilgangen av vann ved å sikre tilfredsstillende grøfter og fjerne små fjellrygger som presser vann inn i vegen. Fv 50. Foto: Reidun Straumsnes Stikkrenner som ligger med for liten overdekning, er også en kilde til telehiv. Dekke Et fast vegdekke slites i prinsippet ned av trafikkbelastningen. Dette er også tilfellet når vegdekket ligger på en veg med god bæreevne. Dersom bæreevnen er dårlig brytes vegdekket ned i en kombinasjon av trafikkbelastning/vekt og manglende støtte under vegdekket. Et tungt bilhjul presser vegdekket ned i overbygningen og det oppstår setninger og sprekker i dekket. Vegoverflata blir ujevn og sporete, setninger gjør at vannet renner i hjulsporene og trenger inn i vegoverbygningen gjennom sprekkene i dekket. Dette fører igjen til akselererende nedbryting av både vegkropp og dekke. I verste fall kan det på lite trafikkerte veger gå så langt at det gror vegetasjon i sprekkene. Dette utvider sprekkene og sprenger løs asfaltbiter. Fv 5. Foto: Kåre Bjørn Odden 6

7 Spor og jevnhet på faste dekker er det som merkes og har betydning for trafikantene, både med hensyn til trafikksikkerhet og komfort. Spor måles i mm spordybde. En spordybde på 5 mm og mer klassifiseres som svært dårlig. 0 % av øvrige fylkesveger har spor lik eller dypere enn 5 mm, svært dårlig, og 0 % har spor dypere enn 0 mm. IRI er en internasjonal jevnhetsindeks der Fv 9. Foto: Knut Bøe det måles mm vertikalbevegelse pr lm veg. IRI på 4,5 og mer klassifiseres som svært dårlig. 87 % av øvrige fylkesveger har IRI lik eller større enn 4,5, svært dårlig, og % har IRI større enn 6,0. På det øvrige fylkesvegnettet i Telemark er det ikke trafikkmengden som ødelegger dekkene, men enkelte tunge biler i kombinasjon med dårlig bæreevne. Omfanget av dette kan også reduseres ved å sikre tilstrekkelig drenering av vegkroppen. Vegbredde, kurvatur og stigninger I tillegg til drenerings- og bæreevneproblematikk og det som følger av dette, skaper også liten vegbredde, krapp kurvatur og sterke stigninger utfordringer for trafikanter og de som skal drifte og vedlikeholde øvrige fylkesveger. For trafikanter vil både framkommelighet og trafikksikkerhet reduseres med smale veger, krapp kurvatur og sterke stigninger. På smale veger er belastningen på kantene stor når biler møtes. Dette gir setninger og kantskader på asfaltdekker og dermed økt reparasjonsbehov. Kurvatur og stigninger gir ekstra utfordringer med å sikre tilstrekkelig veggrep på vinterføre. Mange steder er det trangt og vanskelig å få unna snøen. Skog tett inn til vegen bidrar til sen smelting av snø- og isdekke og sen opptørking av vegbanen. Dette resulterer i mulighet for glatte partier på vegen når de fleste vegene er tørket opp og har gode friksjonsforhold. Fv 06. Foto: Arne Åsheim Vegnettet slik det ligger i dag er forhold som ikke skal behandles i denne rapporten, men det kan nevnes at kostnadene med å drifte en god veg er vesentlig lavere enn å drifte en veg med dårlig standard. Det vil derfor i mange sammenhenger være god økonomi i å utbedre dårlige veger. På kort sikt kan det anbefales å utbedre punkter eller korte strekninger der konkrete mangler, f.eks. med dreneringen, krever hyppige drifts- eller vedlikeholdstiltak. 7

8 . Bruer I mandatet for arbeidet går det fram at det finnes en plan for registrering og reparasjon av skader på bruer og at tiltak på bruer ikke inngår i dette arbeidet. I dette kapitlet tas det derfor kun en kort oppsummering av statusen for bruer på det øvrige fylkesvegnettet. Det er totalt ca 000 bruer på riks- og fylkesvegnettet i Telemark. Stikkrenner og kulverter med lysåpning over,5 m regnes som bru. I tillegg er ansvar for murer med høyde over 4 m og tunnelportaler tillagt bruavdelingen. Det er fastlagte rutiner for inspeksjoner for å avdekke skader og mangler på brukonstruksjonene. Skader som registreres klassifiseres i følgende skadegrader: Skade med konsekvens for bæreevnen. Liten skade/mangel, ingen tiltak nødvendig Foto: Halvor U Kåsa. Middels skade/mangel, tiltak i løpet av 4-0 år. Stor skade/mangel, tiltak i løpet av - år 4. Kritisk skade/mangel, tiltak straks eller senest innen/ år Det registreres også hvilke konsekvenser skadene fører til i forhold til bæreevne, trafikksikkerhet, økte vedlikeholdskostnader og miljø/estetikk. En skade kan gi konsekvenser på flere områder. Som et eksempel på skadeomfanget kan nevne s at på det øvrige fylkesvegnettet i Øvre Telemark (99 av i alt 65 km) er det registrert 0 skader med skadegrad 4 og 6 skader med skadegrad. Alle registrerte skader rapporteres skriftlig til vegeier og utbedring av skader med en forventet kostnad under kr settes i verk uten ytterligere avklaring med vegeier. Utfordringen er at kritiske skader koster vesentlig mer enn dette å reparere. Dersom en kritisk skade ikke blir reparert innenfor tidsfristen må det foretas hyppigere Fv 60 Skade på rekkverk inspeksjoner for å følge utviklingen av skaden. Foto: Halvor U Kåsa Alternativ til reparasjon av skader er nedsetting av tillatt aksellast eller stenging av brua.. Tekniske installasjoner En del objekter langs vegnettet er installert for å varsle eller lede trafikantene. Noen av disse som f.eks. trafikklys og vegbelysning, er enten i orden eller ikke i orden. Kriterier for tiltak vil da dreie seg om objektets betydning er så viktig at det skal repareres, eller at reparasjon ikke prioriteres og man ser bort fra den effekten objektet har. 8

9 På øvrige fylkesveger er det ingen trafikklys. På enkelte strekninger er det vegbelysning, men dette er kommunenes ansvar å holde i stand. En grov gjennomgang av objekter på øvrige fylkesveger tyder på at det kun er et rasvarslingsanlegg på dette vegnettet som er av en type som beskrevet over. Anlegget er installert ved et skredløp med hyppige snøras. Anlegget stopper trafikantene med rødt lys når det registreres bevegelse i skredløpet. Dersom anlegget ikke virker, får ikke trafikantene noe forvarsel og faren for å kjøre inn i eller bli tatt av raset øker. Ved funksjonssvikt på denne type installasjon anbefales at anlegget repareres. Dersom reparasjonen antas å overskride kr skal iverksettelse av tiltaket avklares med vegeier. 4. Oppgaver som er vurdert Drift av vegnettet gjennomføres etter de krav som er beskrevet i driftskontrakten. Gjennom kontrakten skal vegnettet være sikret en viss standard på de objektene som omfattes av kontrakten. Oppgavene som ligger i kontrakten kommer imidlertid til utførelse på ulike måter avhengig av type tiltak og hva som forårsaker tiltakene: a) Oppgaver som ligger i Grunnpakka, som for eksempel lapping av hull i faste dekker, renhold og oppretting av skilt og brøyting og strøing. Denne type oppgaver skal entreprenøren utføre på eget initiativ. b) Reparasjon og utbedring av skader på objekter som inngår i kontrakten med begrenset ansvar iht. kapittel C pkt., for eksempel reparasjon av skader etter ras og flom. Tiltak som koster inntil kr pr skadetilfelle, bekostes av entreprenøren og skal iverksettes av entreprenøren på eget initiativ. Skader der reparasjon forventes å overstige kr skal avklares med byggherre før tiltak iverksettes. Dersom umiddelbar iverksetting av reparasjon er nødvendig for å hindre fare eller begrense videre skade, skal entreprenøren sette i gang arbeid på eget initiativ hvis han ikke får tak i byggherre. Reparasjonskostnader opp til kr dekkes av entreprenør, det overskytende av byggherre. Fv 0. Foto: Arne Åsheim c) Oppgaver som er beskrevet i kontrakten, men som skal bestilles av byggherre. Dette er bl.a. rensk av grøfter og utskifting og oppsetting av skilt. Oppgaver av type a) skal gjennomføres og er betalt gjennom fastprisen i driftskontrakten. Oppgaver av type b) er forutsatt at blir satt i verk og fullført. Kostnader som overstiger kr pr tiltak, kommer som et tillegg til fastprisen i kontrakten. Oppgaver av type c) skal bestilles av byggherre dersom behovet oppstår og alle kostnader kommer som et tillegg til fastprisen i kontrakten. 9

10 Det er oppgaver av type c) som det er mulig å redusere omfanget på og som dermed blir skadelidende når budsjettet ikke er tilstrekkelig for en fullverdig drift og vedlikehold av vegnettet. Denne rapporten omhandler derfor bare oppgaver av type c). I dette prosjektet er det sett på konsekvensene av ikke å utføre disse oppgavene når det oppstår behov og hvor lav standarden kan bli før en uansett må gjøre et tiltak for at trafikken skal kunne gå forsvarlig på en strekning. Det er foreslått hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre avhengig av situasjonen som oppstår og det er gjort vurderinger av tiltak som kan gjennomføres for å redusere framtidige driftskostnader. Oppgaver som er vurdert: Prosess 48. Rensk av grøfter Manglende grøfter Prosess 6.8 Legging av grusdekke - oppgrusing Prosess 6. Tetting av sprekker i asfaltdekke Prosess 6.4 Reparasjon av lokale skader i asfaltdekke - skader over 0 m Fornying av gamle asfaltdekker - reasfaltering Prosess 7.4 Stabilitetssikring av fjellskjæringer - sikring av fjellskjæringer - sikring for issprang Prosess 7.6 Opprydding etter ras og flom - forhindre flom - forhindre ras Prosess 74.8 Skjøtsel av grøntarealer utenfor m fra vegkant - rydding av kratt og trær Prosess 75.8 Prosess 75.8 Kantstein - justering av høyde Rekkverk - justering av høyde - reparasjon av innspenning - reparasjon av nedføring Prosess 78. Skilt - utskifting av skilt - oppretting av skilt 5. Laveste akseptable standard Kravene som er presentert i håndbok representerer det samfunnsmessig optimale nivået på drift og vedlikehold på vegnettet. Kravene tar hensyn til trafikkmengde og klima. I den nye standarden som innføres i nye kontrakter fra høsten 0, tas det også hensyn til hvilken funksjon vegen har. Ved å senke kravene for når tiltak skal iverksettes, får vegen en dårligere standard og byggherrens reduserte kostnader overføres til trafikantene og samfunnets samlede kostnader vil øke. Det er likevel en grense for hvor lav standarden kan bli før trafikken stopper opp eller at ferdselen blir for risikofylt på grunn av forhold ved vegen til at vegen kan holdes åpen for alminnelig ferdsel. I Fylkesvegplan for Telemark 0-09, Handlingsprogram 0-04 framkommer det under Overordnede mål at Telemark skal ha: 0

11 Et bærekraftig transportsystem Trygg og stabil ferdsel på fylkesvegnettet På bakgrunn av dette er det forutsatt at også øvrige fylkesveger skal være trygge å bruke og farbare til enhver tid. Dette ligger til grunn for de vurderinger som er gjort for å beskrive den dårligste tilstanden som kan oppstå på vegnettet innen det skal gjennomføres et tiltak. Situasjoner som fører til tiltak kan inndeles i følgende hovedgrupper: o Dårlig framkommelighet o Dårlig trafikksikkerhet I tillegg er det foreslått tiltak som gir reduserte framtidige driftskostnader. En komplett oversikt over lavest mulige standard er beskrevet i notatet Kriterier for vedlikeholdstiltak på øvrige fylkesveger som er vist i vedlegg. Hovedtrekkene i notatet er: Dreneringssystemet: Å sikre et funksjonelt dreneringssystem er den mest kostnadseffektive aktiviteten for å få best utnyttelse av bæreevnen i vegkonstruksjonen. En god bæreevne reduserer i tillegg utviklingen av skader på vegdekket og dermed reduserte kostnader for reparasjon og nylegging av asfaltdekker. Dessuten er det viktig for trafikksikkerheten å unngå at det står vann inn i kjørebanen. Et minimumskrav til dybde av overvannsgrøfter er at bunnen av grøfta skal være minst 0 cm lavere enn vegkanten. Dette sikrer at vannet renner ut av kjørebanen. For å drenere vegkroppen og dermed øke bæreevnen, skal det være åpen sidegrøft med bunnen minst 40 cm lavere enn vegkant. Alternativt kan det være lukket drenering med minst 0 cm dyp overvannsgrøft over. Terrenggrøfter på nedstrøms side av vegen skal grøftes dersom manglende bortleding av vann fra vegen fører til at vegen oversvømmes mer enn ett døgn pr år. Mange steder mangler grøfter. På punkter der det årlig oppstår skader på vegdekket og stor Fv 06 Foto: Arne Åsheim reduksjon i bæreevnen skyldes dette i de fleste tilfeller manglende eller dårlige grøfter. Ved å utbedre slike punkter reduseres både framtidige drift- og vedlikeholdskostnader og trafikkulemper. Opparbeidelse av ny grøft er investeringstiltak. Grusveger Grusveger må ha et lag med grus for at vegoverflata skal kunne bearbeides med veghøvel til riktig tverrfall og akseptabel jevnhet. Innen det ved høvling rives opp pukk fra forsterkningslaget eller man kommer ned i humusholdige lag, skal det legges ut et 5 cm tykt gruslag på den aktuelle strekningen. Asfaltdekker Sprekker i asfaltdekket skal tettes når bredden overstiger cm.

12 Flatelapping av skader mindre enn 0 m hører til driftskontraktens oppgaver, mens flatelapping av skader over 0 m skal bestilles av byggherre. Flatelapping skal bestilles dersom o Hull må lappes etter hver nedbørsperiode o Når areal av sprekker og krakelering overstiger 0 m over en 50 m lang strekning o Når ujevnheten på dekket er 0 cm eller mer målt med m rettholt Reasfaltering bør utføres senest når det er 0 år siden eksisterende dekke ble lagt. Alternativt kan vegen tilbakeføres til grusveg. Fjellskjæringer Ustabile partier som kan føre til nedfall av stein innen ett år, skal sikres. Forhindre ras og flom Tiltak skal gjøres dersom en veg sperres av oversvømmelse mer enn ett døgn årlig. Tiltak skal gjøres dersom det årlig er ras som kommer inn i kjørebanen. Iverksetting av tiltak avklares med vegeier dersom forventet kostnad overskrider kr (0-kr) Stabilitet av skjæringer og fyllinger Ved gjentakende erosjons- eller setningsskader skal det gjøres tiltak som reduserer framtidige skader. Ved setninger som utvikler seg videre etter reparasjon og ved utglidninger skal nødvendige tiltak avklares med vegeier. Skjøtsel av grøntareal utenfor m fra vegkant Dersom det innenfor en 00 m lang strekning skjer i gjennomsnitt minst en kollisjon mellom kjøretøy og myke trafikanter pr år og der dårlig sikt er en årsak, skal vegetasjonen fjernes til 6 m fra vegkant eller inntil fjellskjæring eller annet stengsel der dette er nærmere. Kantstein Kantstein skal heves dersom kantsteinshøyden (vis) er mindre enn 4 cm mot fortau og 0 cm ved bussholdeplasser. Rekkverk Når øvre kant av et stålrekkverk er lavere enn 40 cm over kjørebanen over en 0 m lang strekning skal rekkverket løftes. Betongrekkverk som er lavere enn 0 cm eller som ikke lenger har avvisende effekt skiftes ut med stålrekkverk eller plasstøpt betongrekkverk. Dårlige stolper skal skiftes og løse stolper skal festes. Skjeve stolper pga dårlig innspenning over en sammenhengende strekning på 0 m og skjevheten er mer enn 0 cm fra opprinnelig linje, rettes opp. Skilt Skiltplater skal skiftes dersom de ikke er lesbare hele døgnet på hhv. 80 og 50 m avhengig av type skilt.

13 Dersom samme skilt må rettes opp etter hver vintersesong, skal det bestilles nytt oppsett i hht. gjeldende krav. 6. Forslag til og nytte av ulike tiltak Når det gjøres tiltak vil det ha effekt på flere områder. Det mest vanlige er at ved å gjennomføre et tiltak vil situasjonen som utløste det være forbedret og sannsynligvis vil fremtidig drift og vedlikeholdsinnsats være enklere og billigere å gjennomføre. I flere tilfeller vil gjennomføringen av tiltak ha effekt på flere områder som f.eks. rensk av grøfter leder vann bort fra vegen og reduserer fare for flom. I tillegg vil tiltaket bidra til å bedre vegens bæreevne og dermed økt levealder på vegdekket. Nytten av et tiltak vil avhenge av omfanget av tiltaket. Dersom tiltaket begrenses til å avhjelpe en skade der og da, kan effekten av tiltaket være kortvarig som f.eks. lapping av et hull i et generelt dårlig asfaltdekke. Tiltaket varer i verste fall fram til neste nedbørsperiode og selv om tiltaket i seg selv er rimelig blir totalkostnaden stor når tiltaket må gjentas ofte. Et omfattende tiltak vil koste mer, men effekten vil vare lenger og nytten vil være større både i forhold til økonomi og vegkapital og for trafikantene. I mange situasjoner vil kostnadsforskjellen være liten mellom å gjøre et minimumstiltak og et fullverdig tiltak. Ved rensk av grøfter er kostnadsforskjellen liten selv om grøftedybden økes med 0 cm der forholdene ligger til rette for det. Nytten er derimot vesentlig større ved at vegkroppen dreneres bedre, bæreevne og vegdekkets levetid øker og det tar lenger tid før det er behov for ny grøfterensk. På den annen side vil det innenfor noen områder koste uforholdsmessig mye å gjøre en liten forbedring av situasjonen. Spesielt innefor rassikring kan kostnadene blir store for å oppnå en liten forbedring. Nedenfor er presentert de viktigste forslagene. I vedlegg Tiltak på øvrige fylkesveger - effekter, varighet og antatt kostnad er tiltak, effekter samt antatt varighet og kostnad presentert i tabellform for samtlige vurderte oppgaver. Drens- og avløpsanlegg: Hovedhensikten er å få vannet bort fra kjørebanen og vegkonstruksjonen. Fjerning av torvkant og åpning av drenshull i betongkantstein reduserer muligheten for vann i kjørebanen og dermed faren for vannplaning, inntrenging av vann i vegkroppen og utgraving i vegskulder. Grøfter skal drenere vegkroppen og lede vannet bort. Grøftene fylles gradvis igjen av masser fra vegen og sideterrenget og må renskes jevnlig for å opprettholde funksjonen. Der det mangler grøfter eller de er for grunne bør det etableres nye grøfter, spesielt der det er problemer med telehiv og dårlig bæreevne. Der det er behov for å kontrollere vannstrømmene inn mot vegen for å redusere problemer med is i fjellskjæringer og utgraving i skråninger, vil det være aktuelt å etablere terrenggrøfter, disse må renskes jevnlig. I flatt terreng kan det være behov for å renske terrenggrøfter på nedstrøms side av vegen for å lede vannet bort. Alternativet kan være at vegen må stenges pga. oversvømmelse. Det er mange stikkrenner av ulike typer i vegnettet. De eldste er murte steinrenner, ellers er det mange av betongrør og stålrør. Nå benyttes mest plastrør i små stikkrenner. De gamle murte rennene er ikke dimensjonert for dagens trafikkbelastning

14 og det er en del skader på disse. I en periode ble det lagt mye stålrenner og disse har store skader bl.a. som følge av surt vann. Det forventes derfor økt behov for utskifting av disse stikkrennene i årene som kommer. For å være forberedt på økte vannmengder pga klimaendringene velges de nye stikkrennene en dimensjon større enn dagens renner når de skiftes ut. Dette forutsetter at det er plass til større renner. Varigheten av de ulike tiltakene er forskjellig. Fjerning av torvkant må gjentas ca hvert 5. år og åpning av drenshull i betongkantstein må gjentas hvert 5. år på grusveger og hvert 0. år på veger med fast dekke. Rensk av grøfter må gjentas hvert 8. år og ei ny grøft må renskes etter 0 år. Ei ny stikkrenne vil holde i ca 40 år. Fv 55 Rustskader på stålkulvert Foto: Halvor U Kåsa Ved å sikre god vannavrenning og drenering reduseres framtidige kostnader til reparasjon av små og store skader på veg og sideterreng pga vann. I tillegg vil god drenering bidra til økt bæreevne og stabilitet i vegkroppen. Dette bidrar i neste omgang til mindre skader og lenger levetid på vegdekket og et mer stabilt fundament for rekkverk og skilt og følgelig lavere framtidige driftskostnader. Fjerning av torvkant koster kr 0 pr m, mens rensk av grunne og dype grøfter koster hhv. kr 50 og 60 pr m. Utskifting av stikkrenner koster kr pr stk. Grusdekker: Et grusdekke trenger behandling i form av lapping, høvling og støvdemping gjennom året for å være en god overflate å kjøre på. Et godt bearbeidet grusdekke med riktig tverrfall for vannavrenning reduserer behovet for lapping av hull. For å kunne bearbeide grusdekket med høvel uten at høvelen river opp pukk og stein fra underbygningen, må grusdekket ha en viss tykkelse, minimum 4-5 cm. Et slikt grusdekke bidrar også til å opprettholde bæreevnen i vegen. Et grusdekke må få tilførsel av ny grus hvert år, avhengig av drensforholdene. Et tilstrekkelig tykt grusdekke sikrer en optimal drift av en grusveg. Lite grus fører til høyere driftskostnader ved at mer stein og pukk rives opp fra vegkroppen. Denne må fjernes for å unngå steinsprutskader. Dessuten er effekten av støvdempingsmidlene dårlig på et dårlig grusdekke. Kostnad for oppgrusing av en 5 m bred veg er kr 75 pr m. Faste dekker: Faste dekker slites og brytes ned av trafikk og dårlig bæreevne. På Øvrige fylkesveger er det ikke trafikkmengden, men manglende bæreevne som er hovedårsaken til at vegdekket slites ned. Kombinasjonen av dårlig bæreevne og tungtrafikk, spesielt i teleløsningsperioden, men også i resten av barmarkperioden fører til deformasjoner, oppsprekking og krakelering av de faste dekkene. Også veger med bare lette kjøretøy brytes ned, men her i et senere tempo. Tiltakene her vil være reparasjon av vegdekket i form av tetting av sprekker, flatelapping over et større areal eller reasfaltering av en lengre strekning. 4

15 Dersom drensforhold og bæreevne er så dårlig at det anses som ikke mulig å holde tilfredsstillende standard med et fast dekke, kan det være aktuelt å fjerne dekket og drifte vegen som grusveg. Det faste dekket må da fjernes eller freses inn i vegoverbygningen og det må tilføres et grusdekke. Tetting av sprekker og flatelapping har en varighet på - 5 år avhengig av drensforhold og bæreevne. Normert levetid for faste dekker der vegkonstruksjonen er god, er 0-0 år. Reasfaltering på gammel veg har en levetid på 8-5 år avhengig av drensforhold og bæreevne. Kombinert med grøfterensk/grøfting øker levetiden på dekket ytterligere - 5 år. Med masseutskifting/forsterkning oppnås levetider opp mot normerte verdier. Flatelapping og reasfaltering reduserer framtidige lappekostnader. Overgang fra veg med fast dekke til grusveg vil redusere den umiddelbare kostnaden til nytt dekke, men det fører til økte årlig kostnader i framtiden. Hvorvidt dette er økonomisk lønnsomt må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Fv 60 Rapportering av skader Foto: Mesta Kostnad for tetting av sprekker er kr 75 pr m sprekk. Flatelapping av skader over 0 m er kr.000 pr m forutsatt et areal over 0-50 m lengde. Reasfaltering koster kr 700 pr m forutsatt minst 500 m sammenhengende lengde. Fjerning av fast dekke og legging av grusdekke utgjør kr 70 pr m. I forbindelse med reasfaltering anbefales det å utføre grøfting og eventuell masseutskifting som et forberedende tiltak for å øke levetiden på dekket. Stabilitetssikring av fjellskjæringer: Stabiliteten av fjellskjæringer er generelt akseptabel, men med forventede klimaendringer med hyppigere vekslinger mellom pluss- og minustemperaturer vil faren for frostsprengning øke. Grundig inspeksjon av skjæringene kan tidlig avdekke svake partier slik at sikring kan gjennomføres innen det oppstår fare for trafikantene. En grundig inspeksjon med eventuell rensk og sikring av skjæringer høyere enn 4 m gjennomføres minst hvert 5. år. Sikringsarbeidet vil ha en varighet på 0-50 år avhengig av tiltakets omfang. Tiltaket har konsekvenser for framtidige driftskostnader i form av mindre kostnader til opprydding og reparasjon av skader på vegutstyr som ødelegges dersom ras går. Kostnad for tiltak er fra kr pr tiltak. Beløpet vil avhenge av omfanget. Tiltak som har en antatt kostnad på minst kr avklares med vegeier før det blir iverksatt. Tiltak med antatt kostnad inntil kr antas utført av driftsentreprenøren. I og med at han må dekke reparasjonskostnader inntil kr ved en skade, vil det være økonomisk lønnsomt for han å investere i en utbedring som reduserer framtidige reparasjonskostnader. 5

16 Sikring mot issprang i fjellskjæringer: Is i fjellskjæringer kan på samme måte som stein være et sikkerhetsproblem for trafikantene dersom isen faller inn i kjørebanen når den løsner fra fjellet. Dersom nedfall av is i kjørebanene er et årlig fenomen bør det gjøres tiltak, både for å bedre sikkerheten for trafikantene og for å redusere årlige kostnader med forsøk på å fjerne isen innen den faller ned. Tiltak gjøres der det årlig må pigges is høyere enn 4 m over kjørebanen og isen er mer enn 40 cm tykk. Der det er mulig å avskjære vannet før det når fram til skjæringa, kan en terrenggrøft være en enkel løsning. Sprenging av bred grøft eller sikring med isnett er andre permanente tiltak. Sikringsarbeidet vil ha en varighet på 0-50 år avhengig av tiltakets omfang. Tiltaket har små konsekvenser for framtidige driftskostnader. Kostnad for tiltak er fra kr pr tiltak. Se ytterligere utdyping under avsnittet Stabilitetssikring av fjellskjæringer over. Forhindre ras i løsmasser: Ras i løsmasser skyldes vanligvis unormalt store vannmengder og fører til skader på vegkonstruksjonen og i noen tilfeller at vegen sperres av rasmasser. Tiltak kan være å stabilisere rasmassene der de løsner eller bygge konstruksjoner som hindrer rasmassene i å nå vegen. Enklere tiltak som plastring av skjæring, bruk av jordarmering eller bygging av mur, vil redusere skader på vegkonstruksjonen, men bare i liten grad redusere faren for trafikantene. Hva som vil være riktig tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Varigheten av tiltaket vil være fra 0 til 50 år avhengig av tiltakets omfang. Tiltaket fører til redusert behov for opprydding av rasmasser og reparasjoner og dermed noe mindre framtidige driftskostnader. Kostnad for tiltak er fra kr pr tiltak. Se ytterligere utdyping under avsnittet Stabilitetssikring av fjellskjæringer over. Forhindre flom: Flom kan grave ut vegen, mette vegkroppen med vann og oversvømme vegen. Flom i seg selv er vanskelig å forhindre, men skadene av den kan reduseres. Ved å sikre tilstrekkelig kapasitet for vannløp gjennom og bort fra vegen kan faren for skader reduseres betydelig. Dersom vegen må stenges pga. at den står under vann, må den løftes opp eller legges om for å unngå problemet. Dette vil sannsynligvis kreve et så stort omfang at det må betraktes som et investeringstiltak. Effekten vil dermed være at vegen er farbar også i flomperioder. Varigheten av tiltaket vil være fra 0 til 50 år avhengig av tiltakets omfang. Tiltaket fører til redusert behov for opprydding og reparasjoner etter flom og dermed noe mindre framtidige driftskostnader. Kostnad for tiltak er fra kr pr tiltak. Se ytterligere utdyping under avsnittet Stabilitetssikring av fjellskjæringer over. 6

17 Stabilitet av skjæringer og fyllinger i løsmasser: Dårlig stabilitet av skjæringer og fyllinger fører til utglidninger og setninger. Dette kan være et første signal på at noe alvorligere er i ferd med å skje med skader som kan utvikle seg videre i vegkonstruksjonen. Dårlig kjørekomfort og mulig vegstenging er konsekvensen for trafikantene. Et første tiltak vil være en inspeksjon for å finne årsaken til skaden. Videre tiltak er avhengig av årsaken og kan begrense seg til etterfylling og plastring av skråninger til masseutskifting og etablering av motfyllinger. Plastring av skråninger der det kan renne vann, skal utføres med stein. Varighet av tiltaket vil være fra 5-0 år avhengig av tiltakets omfang. Tiltaket fører til redusert behov for reparasjoner av setninger og utglidninger og dermed noe mindre framtidige driftskostnader. Kostnad for tiltak er fra kr pr tiltak. Se ytterligere utdyping under avsnittet Stabilitetssikring av fjellskjæringer over. Grøntarealer: Rydding av kratt og trær fra vegkant og m ut inngår i oppgaven som skal utføres i driftskontrakten. Dette kravet er mindre omfattende enn kravet i hb. I noen tilfeller kan det være behov for rydding lenger ut fra vegkant for å bedre trafikksikkerheten. Dette gjelder i kryssområder og der vilt krysser vegen. Rydding av slike siktsoner bedrer trafikksikkerheten. Tiltaket må gjentas hvert år for å opprettholde effekten. Tiltaket fører til et behov for periodisk rydding av et større areal, men tilleggsarealet er lite i forhold til det som uansett skal ryddes. Kostnadsøkningen blir derfor liten. Kostnad for første gangs rydding utgjør kr 00 pr m vegkant. Rydding av ettervekst hvert. til 5. år utgjør kr 0 pr m vegkant. Kantstein: Det stilles krav til høyde på kantstein for at den skal oppnå en ønsket effekt. Etter hvert som asfaltdekker fornyes vil gjenværende høyde på kantateinen reduseres. Dette fører til at kantsteinen blir for lav til at den har effekt. Tiltak som må gjøres er å heve kantsteinen til riktig høyde. Tiltaket har en varighet på minst 0 år. Investeringen kan føre til noe mindre kostnader i framtidig drift, men i og med at omfanget av kantstein er lite vil den kostnadsmessige effekten være svært liten. Kostnaden er kr 00 pr m kantstein. Rekkverk: Rekkverkets hensikt er trafikksikkerhet. For at sikkerheten skal være ivaretatt skal rekkverket ha en viss høyde, stå fast og ikke ha skader som kan være en sikkerhetsrisiko for trafikantene. Rekkverkshøyden påvirkes av reasfaltering og 7 Fv 0 Foto: Reidun Straumsnes

18 setninger i vegskulder. Utbøyning av rekkverk og løse rekkverksstolper har sammenheng med svake vegskuldre som gir dårlig innspenning. Tiltak for å utbedre disse manglene er å fjerne eksisterende rekkverk og sette opp nytt og om nødvendig reparere vegskulder før nytt rekkverk settes opp. Det er kommet nye krav til rekkverksnedføringer for å øke sikkerheten for trafikantene. Dersom det oppstår skade på en gammel type rekkverksnedføring skiftes denne ut med en type som tilfredsstiller gjeldende krav. Oppsetting av nytt rekkverk vil ha en varighet på 0-40 år avhengig av vegkonstruksjonen. Ny rekkverksnedføring ihh. til gjeldende standard vil ha en varighet på inntil 50 år. Investeringen kan føre til noe mindre kostnader i framtidig drift. Kostnad for nedtaking av eksisterende og oppsetting av nytt rekkverk er kr.00 pr m rekkverk. Kostnad for ny rekkverksnedføring er kr kr stk. Skilt: Skilt settes opp for å informere trafikantene om forhold på og ved vegen. Det skilles mellom fare-, vikeplikt-, forkjørs-, forbuds-, påbuds- og vegvisningsskilt og øvrige skilt. Skiltene skal være lesbare fra en bil i lovlig fart. Skader som utløser tiltak er skader på symbol, dårlig refleks og at skiltet er ute av stilling. Skiltene som er viktige for trafikksikkerhet og framkommelighet prioriteres høyt, mens opplysningskilt med underskilt og markeringsskilt prioriteres lavere. Serviceskilt prioriteres ikke. Fv 0 God skiltstandad Foto: Arne Åsheim Utskifting av skiltplate og oppretting av skilt er aktuelle tiltak. Nye fundamenter er større og mer stabile enn de gamle og ved behov for utskifting av skiltplate vil også stolpe og fundament bli skiftet. Der skilt er uleselig pga skjevhet rettes skiltet opp og skiltplate, stolpe og fundament gjenbrukes. Nytt skilt inkludert nytt oppsett har en varighet på 5 år, mens oppretting av skilt har en varighet på 5-0 år avhengig av stabiliteten av vegskulder/-skråning. Bruk av nye stolper og fundament gir reduserte driftskostnader for oppretting av skilt i framtiden. Kostnad for nytt skilt med oppsett er kr pr stk. og oppretting av skilt koster kr.000 pr stk. Masseutskifting: Dårlige masser i vegkonstruksjonen er en viktig årsak til skader på vegdekkene. Reparasjon av dekkeskader bedrer situasjonen i en periode, men fjerner ikke årsaken til skadene som oppstår. 8

19 Årsaken ligger i telefarlige masser i vegkroppen og god tilgang på vann. Ved å redusere tilgangen på vann ved å grøfte og sikre vannavrenning bort fra vegen, oppnås en forbedring av bæreevnen selv om det er telefarlige masser i vegkroppen. Det beste vil i tillegg være å skifte ut massene til telefrie masser på de svakeste punktene på vegnettet. Effekten av en masseutskifting vil ha en varighet på 0-0 år. Levetiden på det faste dekket kan derved økes fra - 5 år helt opp til 0 år med masseutskifting. Dette betyr store reduserte kostnader for dekkevedlikehold. I tillegg kommer reduserte kostnader for oppretting av setningsskader på rekkverk og skilt. En masseutskifting i 00 cm dybde vil ikke resultere i en frostfri veg, men anses som et akseptabelt kompromiss mellom kostnad og kvalitet. Masseutskifting på en 5 m bred veg vil koste kr.000 pr m inkl. fast dekke. Ved store og stadig tilbakevendende telehiv må det masseutskiftes til frostfri dybde dersom drenering ikke gir nok effekt. 7. Konsekvenser av ikke å gjøre tiltak I de aller fleste tilfeller er det mulig å utsette drift- og vedlikeholdstiltak uten at trafikken dermed stopper opp. Konsekvensen er imidlertid at trafikksikkerheten reduseres og forfallet i vegkapital akselererer. Kostnaden for å ta igjen etterslepet vil øke og være vesentlig høyere enn om drift- og vedlikeholdstiltak hadde vært gjennomført fortløpende da behovet oppsto. Notatet Tiltak på fylkesveger - konsekvenser dersom tiltak ikke gjøres i vedlegg 4 beskriver konsekvenser av at tiltak ikke gjennomføres når behov oppstår. Oppgavene som beskrives er de som skal bestilles av byggherren og som dermed ikke kommer inn under driftskontraktenes fastpris. Alvorlighetsgraden for konsekvensene er angitt for hvert av temaene trafikksikkerhet, miljø, fremkommelighet, vegkonstruksjon og for driften av vegen. Konsekvensene er delt inn i tre alvorlighetsgrader:. Liten konsekvens: Liten eller ingen konsekvens.. Alvorlig: Ikke umiddelbart kritisk, men kan bli det i løpet av ett år.. Kritisk: Tiltak må gjøres umiddelbart for å unngå fare for liv og helse eller fundamental skade på vegen. De alvorligste konsekvensene er beskrevet nedenfor med angivelse av oppgave/tiltak og konsekvenser dersom tiltak ikke gjøres. En fullstendig oversikt er vist i vedlegg 4. Drenering: Tiltak: Fjerning av torvkanter Åpning av drenshull i betongrekkverk En synlig konsekvens hvis oppgavene ikke gjøres er vann som står i kjørebanen eller renner i kjørebanen og på vegskuldra. Dette fører til fare for vannplaning for trafikantene og utgraving i kjørebane og skulder. 9

20 Tiltak: Rensk av grøfter Nygrøfting En synlig konsekvens hvis oppgavene ikke gjøres er opphopning av vann rundt vegkroppen. Dette fører til at vegkroppen mettes med vann og fare for utgraving. Konsekvensen for trafikantene er dårligere trafikksikkerhet, bæreevne og framkommelighet. Tiltak: Utskifting av stikkrenne En synlig konsekvens hvis oppgavene ikke gjøres er redusert eller ingen vanngjennomgang. Dette fører til at vegkroppen mettes med vann og fare for utgraving rundt stikkrenna og i vegkroppen. Trafikantene merker dette i form av dårligere trafikksikkerhet, setninger, bæreevne og framkommelighet. Faste dekker Tiltak: Tetting av sprekker En synlig konsekvens er åpne sprekker i asfaltdekket. Dette er en stor sikkerhetsrisiko for syklister og motorsyklister. Det har også negativ effekt for bæreevnen ved at vann trenger inn i vegkroppen gjennom sprekkene. Stabilitetssikring av fjellskjæringer Tiltak: Sikkerhetssjekk etter observasjon av bevegelser og løse steiner. Svakheter i fjellet oppdages ikke og risikoen øker for nedfall av stein/blokker i kjørebanen eller utrasing av kjørebanen. Faren for å kjøre inn i rasmasser øker også. Dette gir dårligere trafikksikkerhet og framkommelighet og økt fare for skade på vegkonstruksjonen. Ras og flom Tiltak: Forhindre nye ras og flomtilfeller Fare for ras oppdages ikke og det gjøres ingen preventive tiltak for å forhindre eller redusere skadene av ras og flom. Når en ras- eller flomsituasjon oppstår kan konsekvensene være at rasmasser og vann kommer inn i kjørebanen og/eller det oppstår utgraving av vegkroppen. Dette får konsekvenser for trafikksikkerhet, framkommelighet og vegkonstruksjon. Rekkverk Tiltak: Reparasjon av rekkverk Synlige konsekvenser er at rekkverket er for lavt, har løse og dårlige stolper og er utbøyd. Dette gjør at effekten av rekkverket er vesentlig redusert. Dessuten vil skader på skinner og stolper i seg selv være en sikkerhetsrisiko for trafikantene. Manglende reparasjon av rekkverk fører til dårligere trafikksikkerhet. 0

21 Snøskred Tiltak: Forhindre eller varsle nye skred En synlig konsekvens er manglende varsling og stenging ved skredfare. Dette kan igjen føre til at trafikanter tas av skred, kjører inn i skred og kjører inn i skredmasser. Dette betyr dårligere trafikksikkerhet. Tiltak: Reparasjon av skadet utstyr/objekter Manglende tiltak fører til at utstyret forblir skadet eller er borte. Effekten er dermed redusert eller det ikke er noen effekt av utstyret/objektet. En vanlig skade er at rekkverk og skilt dras med av skredmassene. Trafikksikkerheten blir dermed redusert. 8. Forslag til prioritering av tiltak I de foregående kapitlene er det gjort rede for hvilke tiltak som må bestilles og som dermed påvirker kostnadene til drift- og vedlikehold av vegnettet. Videre er det beskrevet en lavest akseptabel standard for de objektene som krever spesifikk bestilling av tiltak. Denne standarden er i de fleste tilfeller vesentlig lavere enn kravene i Håndbok Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Kravene er formulert ut fra at en i størst mulig grad skal ivareta trafikksikkerhet og framkommelighet. Konsekvensene av at tiltak ikke gjøres er også beskrevet. Her er angitt konsekvensenes alvorlighetsgrad i forhold til trafikksikkerhet, miljø, framkommelighet, vegkonstruksjon/kapital og framtidig drift. Alvorlighetsgraden er inndelt i der står for liten eller ingen konsekvens, for alvorlig, ikke umiddelbart kritisk, men kan bli det i løpet av ett år og for kritisk, tiltak må gjøres umiddelbart for å unngå fare for liv og helse eller fundamental skade på vegen. Kostnadskontroll Målet med dette arbeidet er å få klare kjøreregler for hvilke tiltak som kan gjennomføres når standarden blir lav. Fylkeskommunen som vegeier ønsker å ha styring med kostnadene til drift og vedlikehold av øvrige fylkesveger samtidig som det ikke er ønskelig at alle tiltak skal avklares med vegeier innen de gjennomføres. Det foreslås derfor at de tiltakene som foreslås her, kan iverksettes uten ytterligere avklaring med vegeier når kriteriene for tiltak er oppfylt. Det foreslås at Statens vegvesen, i forbindelse med tertialrapporteringen, rapporterer kostnadene ved tiltak på øvrige fylkesveger. Det vil også være nyttig for fylkeskommunen å se kostnader fordelt på vegkategori (strategisk viktige, viktige og øvrige fylkesveger). Dette er per i dag ikke mulig og må eventuelt komme som en egen bestilling fra fylkeskommunen til Statens vegvesen. Naturkatastrofer I forbindelse med naturkatastrofer forutsettes det at nødvendige tiltak for å redusere skadeomfanget kan iverksettes uten ytterligere avklaring. Videre at gjenåpning av

22 stengte veger kan gjøres uten ytterligere avklaring der det ikke finnes alternative kjøreruter. Prioriterte områder Kravene til dreneringssystemet er i hovedsak samsvarende med kravene i Håndbok Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Bakgrunnen for dette er at god drenering er viktig for bæreevne og vegdekke og for å redusere erosjonsskader på vegkonstruksjonen. En forholdsvis rimelig innsats på drenering gir god effekt på mange områder og bør derfor prioriteres. Reparasjon av faste dekker er viktig for å hindre inntrengning av vann i vegkroppen, opprettholde bæreevnen og sikre trygg og god framkommelighet for trafikantene. Dersom alderen på et vegdekke har nådd 0 år, bør legging av nytt dekke prioriteres for å forsegle og bevare bæreevnen i det gamle dekket. Reasfaltering er et kostbart tiltak. For å øke levetiden på dekket anbefales det å utbedre skader og bedre bæreevnen innen det nye dekket legges. Dette gjøres enklest og rimeligst gjennom å sikre tilfredsstillende drensforhold ved grøfting og eventuelt utbedring av stikkrenner. Masseutskifting anbefales i tillegg der vegkonstruksjonen er særdeles svak. Videre er sikringstiltak for å forhindre stein- og issprang, redusere fare for ras og flom og sikre stabiliteten av skjæringer og fyllinger viktige for å sikre trygg ferdsel på vegnettet. Dette er imidlertid en vanskelig oppgave som kan bli omfattende uten at en får eliminert all risiko. Her anbefales at det gjennomføres grundige inspeksjoner for å avdekke eventuell risiko. Om tiltak skal gjennomføres må ses i sammenheng med hva som oppnås av sikkerhet. Gjennomføring av beskrevne tiltak Når laveste akseptable standard nås skal det i prinsippet gjennomføres tiltak for å rette opp forholdet. Dersom konsekvensene ved ikke å gjennomføre tiltaket ikke er så store kan det være en løsning å utsette eller se helt bort fra tiltaket. På denne måten kan vegeier spare penger, mens brukerne av vegen sannsynligvis får økte kostnader og økt ulykkesrisiko og større sannsynlighet for dårligere framkommelighet. Følgende rutiner foreslås: o Der konsekvensen av ikke å gjøre tiltak har alvorlighetsgrad, kritisk, kan aktuelt tiltak settes i verk uten ytterligere godkjenning. o Tilsvarende kan tiltak settes i verk dersom alvorlighetsgraden er vurdert til, alvorlig, på eller flere av de 5 områdene som er vurdert. Alvorlighetsgradene går fram av vedlegg 4. Dette gjelder for de tiltak som skal bestilles utført og som er beskrevet i denne rapporten. Alle øvrige oppgaver som omfattes av driftskontrakten, skal gjennomføres iht. kontraktens krav.

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

Tilstandsregistrering

Tilstandsregistrering Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT.

PRAKTISK ERFARING MED GEONETT. PRAKTISK ERFARING MED GEONETT. FORSTERKNING AV 6 VEGER I SØR-TRØNDELAG IVAR FAKSDAL INNLEDNING Ansatt i Statens vegvesen 1988-2004 Rapport ble utarbeidet i 2005 (ansatt i ViaNova) 6 fylkesvegstrekninger

Detaljer

Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge INNHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Vegstandard og trafikk 2

Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge INNHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Vegstandard og trafikk 2 MJØLFJELL VEL Rapport over vegstandard og problemområder på fv. 307, Palmafossen - Mjølfjell Ungdomsherberge ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold

Detaljer

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Harald Norem Statens vegvesen Et alvorlig spørsmål Hvordan kan vi ta hensyn til klimaendringer hvis vi i dag ikke har tilstrekkelig

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Forfall og fornying på fylkesvegnettet

Forfall og fornying på fylkesvegnettet Ole Jan Tønnesen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region-midt, Vegavdeling Møre og Romsdal. Forfall og fornying på fylkesvegnettet Møre og Romsdal Forfall og fornying på fylkesvegnettet Totalt forfall

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,

Detaljer

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Ragnar Evensen Drenering og håndtering av overvann Et omfattende tema, bare noen av de grunnleggende prinsipper blir diskutert. Holde vann ute fra overbygningen

Detaljer

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning Skilt Voss og Hardanger 2011 Side E.0.1 Beskrivelse Veiledning Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr.

Detaljer

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:

Detaljer

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag

Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Næringslivet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og vegene i Nord-Trøndelag Tor Erik Jensen Fylkesråd for samferdsel og miljø Værnes, 24 mars 2014 Hvordan er det hele organisert? Hvem eier vegene i Nord-Trøndelag?

Detaljer

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,

Detaljer

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Kurs i drift og vedlikehold 19.nov. 2015, Thon hotell Prinsen, Trondheim Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Grusvegnettet i Norge Vegtilstand Krav til grusveger Klimatilpassning Utfordringer

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1. november 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er

Detaljer

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant

Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant Magnus Weydahl Teknologidagene Trondheim, 12.10.2011 Teknisk ukeblad, 09.07.2009: Aftenposten, 19.05.2011: Aftenposten, 14.07.2007:

Detaljer

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352 Eksamen med løsningsforslag NB! Husk å svare kort, oversiktlig

Detaljer

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Struktur på kravspesifikasjon: I Kortfattet prosessbeskrivelse Håndbok 111, del 3 II Standard for drift og vedlikehold Riksveger, håndbok 111, del 1 og fylkesveger

Detaljer

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord Overingeniør Per Otto Aursand Ressursavdelingen, Geo- og lab. Statens vegvesen Asfaltdagen 19.01.2012 Innhold Tilstanden på vegnettet i

Detaljer

Klimatilpasning i kommunene

Klimatilpasning i kommunene Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni

Detaljer

Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1. Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010

Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1. Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010 Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1 Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010 Kulturkontoret Gran kommune, ved kulturvernkonsulent Kari Møyner. 1 2 Falang bru fakta og historikk Falang bru

Detaljer

Varige veger Teknologidagene

Varige veger Teknologidagene Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

GRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet

GRAVING I TRAFIKKAREALER. Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet GRAVING I TRAFIKKAREALER Søkeprosessen om gravetillatelse og utføring av arbeidet 0. INDEKS 1. GENERELLE BESTEMMELSER 2. SØKNAD 3. BEHANDLING 4. ARBEIDETS UTFØRELSE 5. FORLENGELSE 6. FERDIGMELDING 7. GEBYRENE

Detaljer

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater Drenering Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater 1 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen

Detaljer

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Formannskapet 14.10.2014 Tema: Kort orientering om gammel funksjonskontrakt Ny driftskontrakt rammer og prinsipper Forholdet

Detaljer

Drift og vedlikehold innledning

Drift og vedlikehold innledning Kapittel 1 Drift og vedlikehold innledning Tor-Sverre Thomassen, Statens vegvesen 1.1 Hva er drift og hva er vedlikehold?... 2 1.2 Sammenhengen mellom planlegging, bygging og drift av veier... 3 1.3 Forvaltning

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel G: Drift av høgfjellsveger. 2008 Kap H 1 Kurs i vinterdrift Kapittel G: Drift av høgfjellsveger 1 Hva er spesielt for høyfjellsveger Utfordringer på en høyfjellsveg når det blåser og eventuelt snør: Sikt Brøyting Fare for funksjonsfeil på biler

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 27.06.2012 058/12 Formannskapet 27.06.2012 062/12

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 27.06.2012 058/12 Formannskapet 27.06.2012 062/12 Hattfjelldal kommune Prosjekt Famnvassveien Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: GBNR- 12/646 12/4352 Karl-Olav Bostad 21.06.2012 Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 27.06.2012

Detaljer

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Parkeringsplasser Snuplasser Andre

Detaljer

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Bestilling fra Vegdirektoratet Oppdatering av skredutsatte

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

2. Utførte undersøkelser

2. Utførte undersøkelser 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Tomten og området bak ble undersøkt til fots 8. januar 2014. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av:

Detaljer

Vedlikehold av grusveger

Vedlikehold av grusveger Vedlikehold av grusveger Kurs i drift og vedlikehold 7.april. 2015, Thon hotell Prinsen, Trondheim Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

Detaljer

RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA

RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA AUGUST 2012 WETO EIENDOM NORGE AS RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks

Detaljer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer

Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Minnesund Vel Notat Langset bru Bruksmønster - Kapasitet - kjørebredde/gang-sykkelveg - Alternativer Det store trafikkbilde Før ny E6 RV 33 knyttet sammen med fv 177 til Vormsund og Trondheim, via 501,

Detaljer

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 14. Bruer i driftsfasen Gaute Nordbotten Bruer i driftsfasen Disposisjon Hva er nytt? Bruklassifisering Forsterking/ombygging Eksisterende bruer som inngår i nye

Detaljer

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen Trafikksikkerhet Nullvisjonen Nullvisjonen er en langsiktig visjon om et transportsystem som ikke krever

Detaljer

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling NVF 34 seminar Funktionella egenskaper og livscykelmodeller Arlanda Conference & Business Center 10. mai 2007 Jon

Detaljer

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt

Detaljer

Leggeanvisning for plastrør

Leggeanvisning for plastrør Leggeanvisning for plastrør Nordisk Plastrørgruppe Norge Leggeanvisning for plastrør Denne leggeanvisningen omfatter valg av masser og utførelse i ledningssonen for termoplastrør med ringstivhet SN 8 eller

Detaljer

Prosjekt: Bru Side E1.1

Prosjekt: Bru Side E1.1 Prosjekt: Bru Side E1.1 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Komplett rigg og drift av arbeidene. Skal også inkludere alle nødvendige

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt. Vedlikehald av grusvegar

Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt. Vedlikehald av grusvegar Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt Vedlikehald av grusvegar Vedlikehald av grusvegar Grusvegnettet i Norge Vegtilstand og tilstandskartlegging Krav til grusvegar Vegtilstand Vedlikehaldstiltak Klimatilpassing

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat

Detaljer

Vedlegg 1 - Detaljerte kommentarer på forslag til "Veileder for graving i kommunale veger" Kap. Forklaring Side Kommentar/forslag til endring

Vedlegg 1 - Detaljerte kommentarer på forslag til Veileder for graving i kommunale veger Kap. Forklaring Side Kommentar/forslag til endring Vedlegg 1 - Detaljerte kommentarer på forslag til "Veileder for graving i kommunale veger" Mange av punktene har det ikke vært tid til å drøfte i møtene. Dette er uheldig i forhold til aksept og bærekraft

Detaljer

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK FROSTA KOMMUNE 1999-2011 Ansvarlig avdeling: Plan- og utviklingsavdelingen Planen vedtatt av: Kommunestyret 27.04.99 Revidering: Hvert 4. år Forord I kommunestyremøte 01.09.98

Detaljer

Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum

Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum 20092010-00-1-R 11. januar 2010 Prosjekt Prosjekt: Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Dokumentnr.: 20092010-00-1-R

Detaljer

Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007

Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk fortid, nåtid og framtid Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Anbefales lest: Sverre Knudsen og Knut Boge: Norsk vegpolitikk etter 1960 stykkevis

Detaljer

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker

Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker Even K. Sund Vegforvaltning og utvikling Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet 26.08.2014 Innhold Bakgrunn Tilstandskartlegging

Detaljer

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier: Forsterkning Geir Berntsen, HiN/Statens vegvesen Vi ønsker å forsterke når det er åpenbar økonomi i det - dekket holder i for kort tid! vi vil øke tillatt aksellast en grusveg skal dekke- legges (da er

Detaljer

Grusvegvedlikehold. Vedlikehold av grusveger

Grusvegvedlikehold. Vedlikehold av grusveger Grusvegvedlikehold Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Krav til grusveger Vegtilstand og tilstandskartlegging Vedlikeholdstiltak Utfordringer 1 Grusvegnettet

Detaljer

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 PMS 485 E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 Full drift på hele strekningen Fra vinteren 2011/2012 blir det full drift på hele E6 Alta vest mellom Talvik og Hjemmeluft. PMS versjon PMS Cool Grey 9 PMS

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING)

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING) KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING) Oslo kommune, v/vann- og avløpsetaten(vav) ønsker å inngå rammeavtale med entreprenør om reparasjon av veidekke og bærelag etter gravearbeider i kommunens

Detaljer

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak Pkt. nr. Tiltak Rekkverk (N2) settes opp sammenhengende fra avkjørselen ved ca. km,55 og frem til km 2,0 hvor det nedføres over 2 m før "portal". På begynnelsen ved avkjørselen fjernes 7 betongrekverket

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER Dato ArkivsakID Ringsaker kommune: 15/1697 Sist revidert Plan nr. 886 Vedtatt av kommunestyret, sak.

Detaljer

Rassikring FV 723 Paulen og Ryssdal 2015

Rassikring FV 723 Paulen og Ryssdal 2015 1 Rassikring FV 723 Paulen og Ryssdal 2015 Alternative løsninger: www.fosenvegene.no 28.01.2015 - KS 2 Statens vegvesen Region midt, har utarbeidet en felles Rassikringsplan datert nov. 2007. (gjelder

Detaljer

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid FORORD Graving i veier og gater medfører ofte ulemper i form av redusert framkommelighet for trafikkantene og uønsket støy og rystelser for beboerne i graveområdet.

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring

Detaljer

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet Foredrag C7: Klima og transport, flom og erosjon Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Innhold Håndbok 018 Klima og transport -

Detaljer

Utbedringer og forsterkningstiltak

Utbedringer og forsterkningstiltak Utbedringer og forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim Gangen i forsterkningsarbeid Fastlegge et behov for forsterkning Innhenting av grunnlagsdata Bestemme

Detaljer

Forprosjekt fv. 193 Verrabotn Meltingen

Forprosjekt fv. 193 Verrabotn Meltingen Forprosjekt fv. 193 Verrabotn Meltingen Bakgrunn Som en del av Fosenpakken «ei tim te by n» er det bevilget midler til utbedring av fv. 193 mellom Verrabotn og Meltingen. Målet med forprosjektet er å finne

Detaljer

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er

Detaljer

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar

Detaljer

1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4

1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4 Banelegeme Side: 1 av 5 1 OMFANG...2 2 BANELEGEME...3 2.1 Generelt...3 2.2 Fyllinger...3 2.3 Jordskjæring og skråning...4 2.4 Naboterreng/sideterreng...4 Banelegeme Side: 2 av 5 1 OMFANG Kapitlet beskriver

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem?

Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? Tunneler i Osloområdet Løsning eller problem? NVTF 26.Januar 2011 Ellen M. Foslie, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Utarbeidet som innspill til strategiutvikling i SVRØ Vurdere tunneler som i del av transportsystemet

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014 Side E1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen

Detaljer

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen Gossjohka bru Kort sammendrag: Det ble utført en enkel inspeksjon av brua ihht Statens Vegvesens Håndbok V441 der skadekonsekvens og skadegrad ble vurdert. Skadegraden ble for kalkutslag: M1, betongavskalling:

Detaljer

Adkomstforhold for renovasjonsbiler. Administrativ veileder

Adkomstforhold for renovasjonsbiler. Administrativ veileder Adkomstforhold for renovasjonsbiler Administrativ veileder 15. april 2009 Bakgrunn. Henting og transport av avfall fra husholdningene skjer med biler med spesialbygde påbygg der avfallet komprimeres for

Detaljer

Vegforvaltning i en tid med endring i værlag. Tor-Sverre Thomassen

Vegforvaltning i en tid med endring i værlag. Tor-Sverre Thomassen Vegforvaltning i en tid med endring i værlag Tor-Sverre Thomassen Vegholdere kan ikke endre været, men de kan endre på måten de forvalter det Stikkord for det jeg skal ta opp i dag: Hva er vi satt til

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 12 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 12 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: Feilsøking Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 STADIG GJENTATTE SPORHØYDEFEIL...3 3 STADIG GJENTATTE PILHØYDEFEIL SOM INDIKERER SIDEFORSKYVNING AV SPORET.4 4 STADIG GJENTATTE VINDSKJEVHETER...5 Feilsøking

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen

Detaljer

Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold

Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold Kursopplegg for entreprenører innen drift og vedlikehold Konferanse om sikkerhetsstyring Voss 13. juni 2013 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND Dato for siste revisjon av plankartet: 2015-03-23 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 23. mars 2015 1 GENERELT

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2009 Tid: 19.00 22.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET 1. ORIENTERING OM INTERNASJONALT RÅD TOLGA/TYNSET 2. NÆRINGSSTRATEGI FOR FJELLREGIONEN V/RUNE

Detaljer