STATUSRAPPORT HANDLINGSPROGRAM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATUSRAPPORT HANDLINGSPROGRAM 2010-11"

Transkript

1 VEDLEGG 2 STATUSRAPPORT HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogrammet er eit verktøy for å nå måla i Klimaplan for Som ein regional plan, er tanken at Klimaplan for skal takast i bruk av kommunar, statleg sektor og ikkje minst fylkeskommunen si eige verksemd, og kanskje gi inspirasjon til organisasjonar, næringsverksemd og enkeltpersonar. Det er likevel ikkje overraskande at fylkeskommunen sjølv står for gjennomføring av mange av tiltaka i handlingsprogrammet. Det er naturleg å feie for eiga dør. T.d. er det sett i gang ein brei prosess for å miljøsertifisere alle fylkeskommunale einingar og det er naturleg at fleire av avdelingane i fylkeskommunen medverkar til å gjennomføre handlingsprogrammet. I tillegg er ulike andre aktørar med eller utan økonomisk tilskot frå Fylkeskommunen også med på gjennomføringa. Det er spesielt viktig å peike på samspelet med kommunane og deira energi- og klimaplanar. Dei 78 tiltaka i første handlingsprogram for Klimaplan for kom inn frå ulikt hald. Dels gjennom prosessen med å utarbeide klimaplanen, dels som eigne politiske prosessar og dels gjennom administrativ tilrettelegging for gjennomføring. Tanken var å få lista opp dei gode tiltaka. Naturleg nok er det ein del tiltak som ikkje er sette i verk enno. Nokre av tiltaka er lite konkrete og kan kanskje sjåast som eit ønskje om å gjere noko aktivt for å nå eit delmål. I framtida kan det kanskje vere like greitt å ta vekk den siste typen tiltak og heller gi delmåla i seg sjølve meir merksemd. TEMA 1 samarbeid og verkemidlar Samarbeid og partnarskap er føresetnader for å oppnå resultat i klimaarbeidet. Kommunane er sentrale i å redusere klimagassutsleppa innanlands. Etableringa av Klimaråd og Klimanettverk markerer starten på felles klimasatsing innanfor kommunal verksemd i fylket. Like viktig er det å utvikle samarbeidet med næringsliv og organisasjonsliv framover. STRATEGI 1A Samarbeid og verkemidlar Tiltak Klimanettverk Tiltak Klimaks Tiltak Internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling Alle kommunane og Fylkesmannen i er inviterte til å delta i Klimanettverk som hadde sitt første møte i januar Det er ønske om halvårlege møte og neste møte var i sept Klimaråd er oppretta med den politiske leiinga frå kvart regionråd i fylket under leiing av Fylkesordføraren. Det hadde tre møte våren 2011 og eitt om hausten. Tanken om å presentere minst eitt godt eksempel på klimatiltak frå kvar kommune i. Skal sjåast i samanheng med informasjonsarbeidet knytt til planen. Kontinuerleg fokus. T.d. har forslaget om ny strategi for Nordsjøkommisjonen som FUV uttalar seg om hausten 2011 sterkt klimafokus. Halde fram med begge møteseriane. Vere open for å utvikle forma vidare sidan vi enno er i startfasen. Det er ikkje gjort noko med dette i Vert omarbeidd. Dette har kontinuerleg oppfølging og går ut som eige tiltak I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

2 Tiltak Etablere/utvikle indikatorar og eit effektivt rapporteringssystem for klimaplanen Eininga Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) i HFK har laga eit utkast til kva indikatorar som kan vere aktuelle. KS og Vestregionen gjennomfører større utviklingsarbeid som er venta ferdig i AUD vil fullføre arbeidet etter at desse rapportane er komne. Truleg kan vi rapportere grundigare på ein del faktorar ved revidering kvart fjerde år. Ved rulleringar blir det enklare rapportar. Sekretariatet følgjer med på den nasjonale og internasjonale utviklinga når det gjeld indikatorar. Sjå tiltak Tiltak Kursing om klimaplan og klimatiltak for politikarar og andre offentleg oppnemnde representantar i bedrifter og selskap Tiltaket ventar på dei nye politikarane etter valet hausten Vil bli starta våren STRATEGI 1B Utvikle og ta i bruk nye verkemidlar Statleg kjøp av lokale klimakvoter Klimafond for vurdere KS har laga utgreiingar på vegne av lokal/regional sektor i Noreg på tema KLOKT klimatiltak lokalt gjennom kommunale tiltak. Vil vonleg bli tema i Klimameldinga som regjeringa har tillyst i Før ein går inn på å vurdera å oppretta klimafond, vil ein kort definera kva type fond det kan vera tale om. Eit fond kan opprettast ved at det vert avsett ein etter måten stor sum som vert nytta som grunnkapital. Ut frå grunnkapitalen nyttar ein heile eller delar av den årlege avkastinga til tiltak. Dette er modellen som vert nytta for Statens pensjonsfond og andre statlege font. Ein annan variant av fond er disposisjonsfond i fylkeskommunen sin balanse. i dette tilfellet set ein av unytta budsjettløyving på disposisjonsfond. Storleiken på fondet vil då svinga etter kva tiltak som er gjennomførde. Den økonomiske situasjonen for fylkeskommune dei komande åra går fram av fylkesutvalssak 140/11 Årsbudsjett 2012/Økonomiplan Økonomiske føresetnader og rammer. Av saka går det fram at kapitalutgiftene veks meir enn ein kan rekna med i auka driftsinntekter. Dette medfører at driftsrammene for dei ulike sektorane må reduserast dei komande åra samanlikna med Det er difor ikkje funne rom for å byggja opp eit fond for klimatiltak etter modellen nemnt ovanfor som Statens pensjonsfond og Samarbeide med KS og andre fylkeskommunar og sjå kva Klimameldinga seier. Så lenge fylkeskommunen samla ikkje har rekneskapsunderskot, vil det likevel vera mogeleg å setja av unytta midlar på disposisjonsfond til bruk seinare år. Ei slik avsetjing krev godkjenning i samband med rekneskapsavsluttinga dei einskilde åra. Fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag vert lagt fram om lag 1. oktober. Då vert dei årlege summane gjennomgått på nytt og forslag til bruk av midlane må konkretiserast nærare. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

3 1.2.3 Klimaprofilering i neste utlysing frå regionalt forskingsfond Forskingsmidlar til energiprosjekt i tilsvarande. I den nemnde rammesaka er det lagt inn investeringsmidlar som følgje av klimaplanen. Innanfor samleområdet Energiøkonomisering/ Klimaplanen er det forslag om å løyva 5 mill. kr i 2012, 10 mill. kr i 2013, 15 mill. kr i 2014 og 20 mill. kr i Forskingsfondet har slikt punkt i utlysinga i oktober 2011: 3) Klimatilpassing og samfunnsberedskap Regionalt forskingsfond Vestlandet ønskjer eit auka fokus på forsking kring styringsproblematikk, politikk og forvaltning av verknad for klimatilpassing og for energisektoren. Forskingstemaet må fokusere på ny kunnskap som gjer offentleg sektor i betre stand til utføre arbeid med klimatilpassing og samfunnsberedskap. Forskingsfondet har slikt punkt i utlysinga i oktober 2011: "1) Energieffektivisering og ny fornybar energi Regionalt forskingsfond Vestlandet ønskjer i 2011 å oppretthalde fokuset på optimalisering av energibruk både innan maritim sektor og vedrørande landbasert aktivitet - samt korleis ulike energiberarar kan spele saman. Det er behov for meir kunnskap om føresetnadene for å utvikle forholdet mellom den langreiste energien og den kortreiste energien. Dette kan til dømes vere nye tekniske løysingar i forhold til produksjon, transport, lagring og bruk av energi. Regionalt forskingsfond ønskjer vidare å stø forsking knytt til teknologi-utvikling innan tema som geotermisk energi, bioenergi, solceller og andre former for ny fornybar energi." Det er tidligare gitt stønad til fleire prosjekt innan tilsvarande utlysing i 2010 og våren Det er viktig å leggje til rette for at klimaspørsmåla vert adressert også i ny bestilling frå fylkestinga til styret for det regionale forskingsfondet Det er viktig å leggje til rette for at temaet fornybar energi vert adressert også i ny bestilling frå fylkestinga til styret for det regionale forskingsfondet. STRATEGI 1C Kunnskap, kompetanse og samarbeid med særleg vekt på ungdom Tiltak Etablere Ungdommens klimapanel Regionalavdelinga har vore i kontakt med repr. i Ungdommens fylkesting. Det har vist seg vanskeleg å få gjennomført tiltaket, så Ungdommens klimapanel er enno ikkje etablert. Det kan vere eit alternativ å leggje dette inn som fast punkt på agendaen i Ungdommens Opplæring av ungdom i klimakunnskap, kjeldesortering og gjenvinning Alle dei vidaregåande skulane er i løpet av 2011 i gang med miljøsertifisering. Miljøpedagogikk går inn som del av sertifiseringa. Bør vidareutvikle samarbeidet mellom Opplæringsavdelinga og Klima- og naturressursseksjonen fylkesting. Opplæringsavd. bør vise til eller utvikle pedagogiske opplegg skulane kan nytte i ulike fag og/eller på ein miljødag. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

4 TEMA 2 energi Fleire av strategiane under tema energi har ikkje eigne tiltak fordi tema er overbyggjande for store delar av planen. Delmål her er nært knytte til hovudmålet for planen og skal vere førande for andre planar i og for handlingsprogrammet til klimaplan for. T.d. er eit særleg innsatsområde for Regionalt Utviklingsprogram forsking og innovasjon i energisektoren for å få fram nye innovative klimaløysingar. Næringsseksjonen har teke initiativ til Bioenergiforum. Det er neppe aktuelt å gå lenger ned enn til delmål på dette temaet i framtida. STRATEGI 2c skal vere ein føregangsregion i produksjon av fornybar energi Tiltak Bruk av naturressursar til fornybar energiproduksjon Osterfjord Næringssamarbeid har hatt ansvar for eit program for bioenerginæringa i fylket. Dette skal avsluttast des HFK har løyvt kr fire mill i tilskott frå RUP, brukt slik: Kr 2 mill investeringsstøtte er gitt til seks prosjekt, derav Brikettfabrikken på Dale som er i drift. Planleggingsstøtte på kr 1,4 mill er fordelt på 18 prosjekt. Kompetansesenter for småskala energi- og klimatiltak held fram i Tiltak Biogassproduksjon frå husdyrgjødsel Kompetansesenter for småkraftverk i Samnanger skal gå ut Delfinansiert av Regionalt Utviklingsprogram og Kompensasjonsmidlar. HOG-energi har fått tilskott frå Bergen kommune og Transnova til det omarbeidde prosjektet Utvide ressursgrunnlaget for biogassproduksjon. Prosjektet bør gå vidare under det nye namnet og bli knytt til næringsliv. fylkeskommune har fått søknad. Ingen tiltak i handlingsprogrammet under følgjande strategiar: Strategi 2a Energibruken i skal endrast slik at energibruken vert berekraftig og klimavenleg Strategi 2b sin energibruk skal i størst mogeleg grad kome frå fornybare energikjelder Strategi 2d skal ha ei robust, stabil og fleksibel energiforsyning Strategi 2e Energioverføring frå produsent til forbruk må skje på ein måte som minimerer energitapet. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

5 TEMA 3 forbruk og avfall Alle menneske og verksemder bruker og forbruker varer og tenester. Alle produserer avfall. Ein strategi er retta mot ålmenta gjennom miljømerking av produkt. Slik kan privatpersonar og verksemder velje miljø- og klimavenlege produkt. Ein annan strategi er miljøsertifisering av verksemder for å få meir miljøvenleg drift, mindre avfall og auka kjeldesortering. Tiltaka på desse to strategiane er godt i gang og gir resultat. I tillegg er ein strategi betre samarbeid om avfallshandteringa i regionen. Strategi 3A: Miljømerking av varer og tenester Tiltak Miljømerka varer og tenester skal vera føretrekte ved alle innkjøp som fylkeskommune gjer Konstruktiv dialog og prosess om dette er i gang i samarbeid mellom koordinator for miljøsertifisering, innkjøp, eigedom og Skyss. Koordinator har laget framlegg til Rettleiing i miljø og sosialt ansvar for innkjøparar, som er til handsaming i innkjøpsseksjonen i fyrste omgang. Vert vidareført. Tiltak Miljømerka varer og tenester skal vera føretrekte ved alle innkjøp som kommunane gjer Innkjøpsknutepunkt v/ Bergen kommune har invitert til halvdags innkjøpsforum med jamne mellomrom. God deltaking frå offentlege innkjøparar inkl. ein del kommunar. Gjennom pådriv for miljøsertifisering vil det kome eit trykk på dette til kommunane også frå fylkeskommunen. Nasjonalt innkjøpsforum og nettside vil vere operative. Vert vidareført. Arbeidet under kan kome til nytte her når det er kome lengre i prosessen. Knutepunkt blir lagt ned , slik at fylkeskommunen må vere pådrivar vidare, ev saman med Bergen kommune. Strategi 3B: Miljøsertifisering av verksemder Tiltak Miljøsertifisering av Det er eit godt samarbeid med opplæringsavdelinga og tannhelse om miljøsertifiseringa. Vert vidareført. alle einingar i Alle 24 tannklinikkområda kjem i mål i løpet av er allereie sertifisert. fylkeskommune Ein skule og ei OT/PPT avdeling er miljøfyrtårnsertifiserte. Skular treng og får tett oppfølging av koordinator for miljøsertifisering. Ringerunde til alle skular i mai 2011 syner: - prosessen går raskt framover på 10 skular som vi kan vente ferdig i prosessen går ok men sakte framover på dei fleste skular. - på 7 skular hadde prosessen stansa, men er i gang igjen etter informasjon, hjelp og/eller påtrykk. - 2 skular skal leggast ned og vert ikkje miljøsertifiserte. Skyss og Bybanen har enno ikkje starta arbeidet med miljøsertifisering I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

6 Tiltak Alle 28 kommunar er med i Miljøfyrtårn Vert vidareført med kommunar bør vere med i 2 kommunar har kommunestyrevedtak på det, og er purra på å melde seg inn. noko endra tekst. Det vert samling for Miljøfyrtårnordninga 1 kommune vil handsama det i kommunestyret i kommunane hausten i løpet av september for å fremje Minst 50 % av 2 kommunar har vore med, men har meldt seg ut. sertifisering av kommunane bør vere Det har ikkje vore jobba aktivt med andre ledd i kommunale og private sertifiserte innan tiltaket hittil, anna enn miljøfyrtårndag i Jamvel verksemder. Bergen 2013 har 16 av 19 kommunar med klimaplan kommune og HFK vil miljøsertifisering som tiltak i klimaplanen. Av desse også arrangere miljøfyrtårndag i Tiltak Miljøsertifisering av statlege verksemder i Tiltak Krevje miljøsertifisering av større leverandørar til HFK Tiltak Krevje miljøsertifisering av større leverandørar til kommunane Tiltak Miljøsertifisering av private verksemder har 8 tid- og talfesta mål. Dette har det ikkje vore jobba aktivt med til no. Men noko er skjedd: Alle sjukehusa i Noreg har i 2010 vedteke miljøsertifisering innan 2013 etter ISO standarden. Soleis vert Haukeland sjukehus med tilsette miljøsertifisert. Uni Research er i gang med miljøsertifisering etter hjelp frå fylkeskommunen i starten. Sjå tiltak Sjå tiltak Tiltaket vert handtert under kapittel 6 Næringsliv. Vert vidareført. Universitetet i Bergen og andre statlege verksemder bør verte kontakta i 2012 om miljøsertifisering. Vert vidareført. Vert vidareført. fylkeskommune er pådrivar. Går ut som tiltak her. Vert berre note. Strategi 3C: Redusere avfallsmengdene Tiltak Redusere avfall frå offentlege verksemder Vert jobba med det gjennom andre tiltak for miljøsertifisering. Går ut. Vert handsama som ein del av miljøsertifiseringa Strategi 3D: Auke grad av materialgjenvinning og energigjenvinning av restavfall Tiltak Samarbeid om meir kjeldesortering og betre regional avfallshandtering * BIR avfallsenergi mottek 100 % av restavfallet frå BIR-kommunane: Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal. * Frå midlertidig avtale og frå årig avtale om at alt restavfallet frå kommunane i Sunnhordland med unntak av Etne skal leverast til BIR avfallsenergi. Gjeld kommunane: Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Det kjem ordinært ikkje noko restavfall til BIR avfallsenergi frå Nordhordland, men avtalen opnar for at det kan skje. Vert vidareført. Det er trong for ei brukarundersøking. Kartlegging må gjerast i samarbeid med alle miljøverka i. Kommunalt Avfallsforum Vest er aktuell stad å ta opp dette. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

7 TEMA 4 bygningar Dette er eit tema som treff dei fleste verksemder. Mykje av debatten om bygningar dreier seg om teknologi i nye bygg, men den største utfordringa med klimagassutslepp og bygningar kjem på kort og mellomlang sikt frå eksisterande bygg. Her er det mykje å hente ved å ta i bruk kjent teknologi. Det inneber ein god del kompetanseoppbygging og tilrettelegging for at tiltak skal bli gjort i eksisterande bygg. For mange aktørar vil klimaforbetringar, anten energiøkonomisering, konvertering av energikjelder eller meir miljøvenleg materialbruk, vere lønsamt å kombinere med vanlege rehabiliteringar. På lang sikt er det avgjerande kva energistandard det er på dei nye bygga som blir reist i dag. STRATEGI 4A: Energieffektivisering, energikonvertering, meir miljøvenleg materialbruk Pådrivar for statleg program for energieffektivisering av eksisterande bygningsmasse Klimarådet har hatt møte med ENOVA-leiinga for å medverke til fortgang i arbeidet med energieffektiv bygging i. Det er også sendt brev til OED i samband med nye rammevilkår for ENOVA frå Oljefri.no Prosjektet har fått tre løyvingar frå HFK. Gjenstår eitt av fire år. Har ei nettside saman med nasjonalt nivå og driv informasjonsarbeid spesielt i Bergen og Fjell. Treng å utvide verksemda til fleire kommunar Tre i sentrum Prosjektet har fått tilskot frå HFK til siste fase. Har vore møte med Eigedomsseksjonen i HFK august Stimulere til bygging av lågenergihus, passivhus og nullutsleppshus Uavklart kva som skjer med dette spesielle initiativet. Frukostmøta og Framtidens byer er døme på andre tiltak som jobbar for tilsvarande mål LED teknologi Det er mange meiningar om LED, er det til dømes praktisk eigna til veglys ute, lysrør eller spot-lys inne, høver det for universell utforming eller ikkje, osb. Sjå Endre tittel til Dialog med statleg nivå om energimessig oppgradering av eksisterande bygningar Bruk av fossile brensel til oppvarming i bygningar skal vere redusert med 80% i 2013 og heilt utfasa innan Prosjektet bør få tilskott også i Prosjektet vil halde fram med eksisterande finansiering. Går ut av tiltakslista. Dette er formulert på delmålsnivå og kan i utgangspunktet bli følgt opp i det. Går ut her. STRATEGI 4B: Auka kompetanse og rådgjeving Klima- og energieffektiv bygging skal vere sentralt i byggfaga i vidaregåande oppl. Har vore møte med Opplæringsavd, som også var representert på møte i temagruppa for bygningar Styrke fagspesifikk etterutdanning for handverkarar i innan temaet energisparing Ingen aktivitet i tiltaket. Bransjeforeiningane har til dels mykje aktivitet. Bergen tekniske fagskole tilbyr eit treårig nettstøtta deltidsstudium; Fagteknikerstudium i Klima energi og miljø i bygg (KEM) Opplæringsavdelinga må ta ansvar og sjå på lære-planane for dei aktuelle faga i VGS for vurdere tiltaket. Opplæringsavdelinga må vurdere tiltaket. Den dyktige fagarbeidar mellom dei med fagbrev og ingeniørane er viktig. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

8 4.2.3 Klimahuset i Bergen laboratorium og læreplass Arbeidet har etterkvart delt seg i to (i) Høgskolen i Bergen treng eit laboratorium og (ii) det er eit kompetansebehov meir allment Regional kompetanseheving og synleggjering i Klimaråd for hadde møte med ENOVAleiinga for å medverke til fortgang i arbeidet med energieffektiv bygging i. ENOVA har gitt tilskott til prosjektet omtalt i Både temagruppa for bygningar og Høgskolen i Bergen meiner at og bør slåast saman under namnet Kompetansesenter for energieffektive og miljøvenlege løysingar. STRATEGI 4C: Fylkeskommunale bygg Passivhusstandard og alternative energikjelder i fylkeskommunale bygg Eigedomsseksjonen har som mål at alle nye bygg skal ha eit lågt energiforbruk. Der mogleg, vil ein vurdere dokumenterte løysingar som ligg i forkant av den til ein kvar tid gjeldande Teknisk Forskrift. Dei peiker på at energiforsyning er den store utfordringa: Bygg med vassborne anlegg får i hovudsak grunnlasta i energiforsyninga frå olje- og elektro kjel basert på uprioritert kraft. I bergensområdet er ein del skular og fylkesbygget tilkopla fjernvarmenettet til BKK-varme. Voss jordbrukskule nyttar flisfyringsanlegg og nokre skular har varmepumpeanlegg (luft som energikjelde). Bygg utan vassboren varme er i hovudsak varma opp via panelomnar og dermed utan oljeforbruk. Kan erstattast med vassborne system som får grunnlast via varmepumpe, biomasse eller fjernvarme. Solfangar kan eventuelt medverke til forsyning i framtida. Aktuelle energikjelder og problemstillingar ved utfasing av olje: Fjernvarme førebels berre aktuelt i Bergen. Varmepumper frå luft, sjø, jord. God investering og lønnsemd viss dei fungerer optimalt. Installasjon og drift av varmepumper i vassborne anlegg krev stor kunnskap hos leverandør, entreprenør og driftar. Bioanlegg erfaringa hittil er at dei krev mykje oppfølging og er gjerne best eigna til store anlegg, for eksempel fjernvarmeanlegg. Elektrisitet - brukt til oppvarming er sløsing av ein svært ettertrakta energikjelde. Målet i klimaplanen er reduksjon av elektrisitetsforbruket til oppvarming, det vil derfor ikkje vera ei god løysing å erstatta grunnlast frå olje med elektrisitet. Solfangarar - må vurderast på noko lengre sikt. Eigedomsseksjonen må vere trygg på at nye installasjonar fungerer, få full kontroll på dei som allereie er installert og hauste erfaring med systemløysingar og drift. Framlegg til prinsipp: På kort sikt sikra god verknadsgrad på dei oljekjelane som nødvendigvis må nyttast ennå ein del år både som grunnlast og backup. Vurdera å få installert ennå eit bio-anlegg på nye skulen på Voss, for om muleg å få etablert eit miljø for bio-anlegg. Når vi på noko lengre sikt ser at dei investeringane vi gjer i varmepumper og bio-anlegg er som forventa, auke investeringstakten i utfasing av olje. Tilknytte mot fjernvarmeanlegg der dette er muleg. Kontinuerleg vurdering av solfangaranlegg og eventuelt sette i gang eit prøveprosjekt på dette. Viktig å vere aktiv i høve til Enova for å hente ut tilgjengeleg hjelp i Enøk-arbeidet. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

9 % av den fylkeskommunale bygningsmassen skal rehabiliterast for energieffektivisering årleg i perioden Alle fylkeskommunale bygningar vil få energioppfølgingssystem (EOS) som dokumenterer energiforbruket. Saman med energimerking av bygga vil ein kunne prioritere tiltak som skal redusere energiforbruket. Som prioritet 1, auke aktiviteten med energieffektivisering gjennom opplæring/kompetanse og iverksetting av Enøktiltak i stor stil. Gjerne med mål som er høgare enn i klimaplanen. Aktiv bruk av energioppfølgingssystemet opp mot brukar er viktig for å få henta ut den innsparinga som ligg i den haldningsmessige delen. Hald fram med tiltaket og rapporter om utviklinga Klima- og miljøvenlege materiale i fylkeskommunale bygg Samarbeid om energioppfølging og konvertering i fylkeskommunale bygg I HFK sitt budsjettframlegg for 2012 er det foreslått energieffektiviseringstiltak/ klimaplan på kr 5 mill, 10 mill, 15 mill og 20 mill for dei fire åra I kravspesifikasjonane knytt til byggemateriale vil ein sette krav til bruk av klima- og miljøvenlege materiale. Det er oppretta eit samarbeids- prosjekt mellom HFK, UiB og Bergen kommune kalla Energisparing og meir klimavenleg energibruk i eksisterande bygningar i.. Ansvaret er lagt til HFK ved Eigedomsseksjonen. Prosjektleiar starta I tillegg til partane deltek Enova og Husbanken med finansiering. Hald fram med tiltaket og sikre framdrift. Tiltaket er nettopp starta og bør halde fram under namnet Energisparing og meir klimavenleg energibruk i eksisterande bygningar i. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

10 TEMA 5 arealbruk og transport Fylkeskommunen er rettleiar for kommunane i planprosessar (m.a. i planforum), han er vegeigar (fylkesvegnettet) og ikkje minst er han ansvarleg for kollektivtrafikken i fylket (utanom fly og jernbane). Tema arealbruk og transport er derfor eit temaområde der fylkeskommunen er ein dominerande aktør i samarbeid med Statens vegvesen, Fylkesmannen og kommunane. Tiltaka som sorterer under dette temaområdet har hatt varierande grad av aktivitet i Dei kjenneteiknast gjerne av at dei er langsiktige, også når det gjeld oppstartfasen, og mange går derfor vidare i 2012, anten slik som dei står eller i ein redigert versjon. Nokre av tiltaka går også ut då dei viste seg å vere mindre relevante. Strategi 5A: Meir effektiv arealbruk Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Planstartmøte 11. mai. Arbeidet med planprogram vil ta til i løpet av haust Tiltaket går vidare i 2012 med delfinansiering frå klimaplanmidlane. Strategi 5B: Digital kommunikasjon Tilrettelegging for digitale møte i fylkeskommunale bygg. 18 skolar og 5 OT/PPT har videokonferanseutstyr. Fylkeshuset har tre møterom med videokonferanseutstyr. Infrastruktur er komen på plass slik at videokonferanse kan arrangerast på tvers av ped.nett, adm.nett og PPT-nett. Berbart streamingutstyr er skaffa tilveie. Tiltaket er i samsvar med IT-strategien for fylkeskommune. Tiltaket går vidare i 2012 og vidareutviklast. Vidare satsing må vere på opplæring og tilvenning i kvardagen for å få auka bruk av utstyret og mindre reising. Strategi 5C: Meir offentleg transport og meir miljøvenleg transport Plan for kollektivtransport i fylket utanom Bergensområdet. Eige plantema i Regional transportplan (RTP). Det er ikkje aktuelt med ein eigen plan for kollektivtransport. Går ut som eige tiltak. Tiltaka 5.3.1, og blir slått saman til eitt tiltak som omhandlar klima og RTP Nasjonalt bybaneforum Forsøk med sambruksfelt på hovudinnfartsårene til Bergen sentrum Planlegging og etablering av kollektivfelt i Bergensområdet Blir vurdert når ny Nasjonal transportplan (NTP) er lagt fram. Forsøk i Fjøsangerveien stranda pga trafikktryggleiksomsyn, men ein ønskjer å freiste på nytt i Tiltaket er ikkje starta. Kollektivtransport innanfor Bergensområdet blir ivareteke gjennom KVU for Bergensområdet Går ut. Kan evt vurderast som tiltak seinare i planperioden. Går vidare i redigert versjon. Går ut. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

11 5.3.5 Kunde- og trafikantinformasjon til dei kollektivreisande Tiltaket, som fekk ,- i 2010, er no ferdig. Midlane gjekk til å finansiere rapporten Utvikling av terminaler og holdeplasser med fokus på universell utforming og informasjon som er utarbeida av Asplan Viak AS. Ferdig, går ut Pådrivar for å realisere vedtekne tiltak for å redusere reisetida med tog mellom Bergen og Oslo til 4 timar innan Samanhengande og universelt utforma gangvegar Etablere nye og sikre eksisterande grøntkorridorar, gangvegar og snarvegar i kommuneplanens arealdel Etablere gåbussar Plan for utbygging av sykkelvegnett Sikker og sentral sykkelparkering Tiltaket er berre i nokon grad realisert. Fylkesordførar deltek i Forum Nye Bergensbanen. Blir løfta opp politisk, m.a. på Klimarådet sitt møte i november. Tema i kvar reguleringsplan. Blir også ivaretatt av nasjonale retningsliner. Tiltaka og bør sjåast i samanheng. Tiltaka og bør sjåast i samanheng. Dette er ei oppgåve for andre aktørar som t.d. frivillige organisasjonar, frivilligsentralar, skular, barnehagar, osb. Tiltaket har ikkje starta. Gjeld sykkelvegnett i resten av fylket, utanom Bergen. Fylkeskommunen søkte Transnova om kr til utgreiing om dette, men fekk avslag. Teknologien som synast å fungere er bur/rom med kortlås med kort tilsvarande personlege Skysskort som ein betalar for. Altså at ein leiger sikker sykkelparkeringsplass. Går ut som eige tiltak. Tiltaka 5.3.1, og blir slått saman til eitt tiltak som omhandlar RTP. I tillegg skal det vurderast eit nytt tiltak i lys av høgfartsbaneutgreiinga som er under utarbeiding. Tiltaket går ut som eige tiltak, men blir føreslått som del av ein ny tiltakspakke for senterstruktur i Tiltaket går ut som eige tiltak, men blir føreslått som del av ein ny tiltakspakke for senterstruktur i Tiltaket går ut, men vil delvis kunne bli fanga opp av nytt tiltak om mobilitetsrådgjeving. Går ut som eige tiltak. Tiltaka 5.3.1, og blir slått saman til eitt tiltak som omhandlar RTP. Tiltaket vidareførast i Målet bør vere utbygging ved dei større kollektivterminalane i Tiltaket bør utvidast til å omfatte aktørane Statens vegvesen og Jernbaneverket i tillegg til HFK. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

12 Strategi 5D: Avgrense biltrafikken Endra parkeringspolitikk Køprising i Bergensområdet Førespurnad om utgreiing av rettleiar for parkeringspolitikk vart sendt til konsulentar våren Oppstartsmøte med TØI (som fekk oppdraget) juni Rapport skal leverast innan 15. nov Ingen aktivitet førebels. Går vidare med neste fase i Vidare skjebne blir avklart hausten Tiltaket bør skifte namn til Tids- og/eller miljø-differensiert trafikantbetaling. Strategi 5E: Redusere utslepp frå køyretøy og fartøy Kurs i økokøyring. Dette er del av anbudsprogrammet til Skyss. Fangast opp av tiltak Går ut Klima- og miljørekneskap ved kjøp av transporttenester Plan/strategi for overgang til biogassbussar Landstraum til sjøtransport Statleg stønadsordning for etablering av landstraum Utgreie om det er mogleg å ta i bruk batteridreven ferje i eit samband i fylket Det er meir relevant å krevje miljøsertifikat enn miljørekneskap ved innkjøp av nye transporttenester. Det er nyleg kjøpt inn 80 nye gassbussar i, men det er uklart kor tid eit biogassanlegg står klart til å levere biogass til gassbussane. Biogassøknaden til Bergen kommune er til vurdering, og vonleg startar produksjonen om ikkje lenge. Temaet blir omhandla i EU-prosjektet Clean North Sea Shipping (CNSS). fylkeskommune er prosjektleiar for CNSS. Les meir om dette prosjektet på internett: Bør sjåast i samanheng med tiltak I møte vedtok fylkesutvalet ein framdriftsplan for arbeidet med batteridrift på ferje innanfor gjeldande kontraktar (FUV-sak 107/11). Konkurransegrunnlag for dette innkjøpet skal etter planen vere klart til den parallelt med forprosjektet Alternativ framdriftsteknologi for meir miljøvenlege ferjer. Siktemålet er å leggje fram sak for samferdselsutvalet/fylkesutvalet i oktober (alternativt november). Går vidare med ny tittel; Vurdere verkemiddel for meir miljø- og klimavenlege transportinnkjøp. Går vidare. Kople til tiltak Tiltaket blir utsett inntil resultata frå CNSS ligg føre. Tiltaket blir utsett inntil resultata frå CNSS ligg føre. Tiltaket går vidare. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

13 TEMA 6 næringsliv Næringslivet i er del av ein nasjonal og internasjonal marknad og blir påverka av reglar og krav frå fleire hald. T.d. ser vi at ein del verksemder i allereie er miljøsertifiserte etter ulike ordningar. Ei slik sertifisering kan vere eit godt utgangspunkt for klimaleiing, og Klimaplan for skal difor medverke til at alle verksemder med ti tilsette eller fleire skal bli miljøsertifiserte. Landbruket har ei spesiell utfordring i klimasamanheng og Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen har tatt ansvar for å gjennomføre ein del felles tiltak for sektoren i, og søkjer tilskott frå fylkeskommunen til det. Norsk sjømat kjem godt ut i høve til CO2-avtrykk og energibruk, både samanlikna med sjømatprodukt frå andre land og landbasert kjøtproduksjon. Det er potensial for klimaforbetring i fiskerinæringa ved t.d. å auke delen frosne og superkjølte varer som reduserer utslepp frå transport, redusere drivstofforbruk, auke graden av lokal bearbeiding samt prosessering og ingrediensar til fiskefôr (SINTEF SFH80 A096068). STRATEGI 6A: Meir miljøvenleg produksjon i Miljøsertifisering av bedrifter uavhengig av bransje Det er ikkje gjort noko bransjeovergripande i retning av bedrifter og miljøsertifisering. Slå saman med tiltak Søkje om finansiering frå Regionalt Miljøsertifisering av bedrifter i reiselivsbransjen HFK har løyvd pengar til tiltaket. NHO er prosjektansvarleg og arrangerer oppstartsmøte med konsulent for reiselivsbedrifter i august Utviklingsprogram. Tiltaket bør halde fram. STRATEGI 6B: Klimavenleg utvikling av fiskeri og havbruk i Miljøsertifisering av bedrifter innan fiskeri, havbruk og biomarine næringar forprosjekt Næringsseksjonen har hatt samtalar om tiltaket. Ein ønskjer å få utvikla eit prosjekt. Må utlyse oppdraget, og finne finansiering frå RUP Ein bransjeuavhengig konsulent kan jobbe med dette saman med Tiltak går difor inn i STRATEGI 6C: Klimavenleg utvikling av marine næringar i Miljø- og klimamerking av marine produkt forprosjekt Det er ikkje gjort noko på dette i samband med klimaplan for Stimulere til auka bearbeiding i Noreg og betre utnytting av avskjer og biprodukt i I er det bedrifter som jobbar med bruk av fiskeavskjer til biomarin industri. Det er store fôrfirma lokalisert i og FoU- institusjonen NOFIMA Ingrediens held til i Bergen. Desse kan vere basis for gode samarbeidsprosjekt i kryssinga mellom Tiltaket går ut. Er ikkje relevant i høve til klima og blir jobba med på nasjonalt nivå. Det er ikkje naturleg å ha det som eit tiltak her, bør gå ut. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

14 fiskeindustrien næringsliv og forsking Klima- og miljørekneskap i havbruksforvalting forstudie Ikkje relevant i høve til klima. Tiltaket bør gå ut. STRATEGI 6D: Meir klima- og miljøvenleg landbruksproduksjon i Senking av nitrogeninnhaldet i fôr og forbetra fôring av husdyr FMLA har ansvar for dette. Det vil verte køyrt kurs for bønder i balansert fôring og ureabalanse. Tine vil bidra her. fram Redusert nitrogengjødsling av jordbruksareal Biogassproduksjon ved anaerob nedbryting av gjødsel og våtorganisk avfall Biorestar frå biogassanlegg kan erstatte kunstgjødsel i jordbrukssektoren Kjem inn under prosjektet Landskap i drift som har mål om å bruke meir utmarksareal til beiting. Samarbeid mellom fleire bønder i eit område. FMLA har kontakt med eit nettverk av bønder i Omvikedalen og ein stor samdrift, begge i Kvinnherad, som er interesserte i å setje i gang forsøk. FMLA vil søkje om kompetansetilskott frå HFK. Tiltaket bør halde Tiltaket bør halde fram i to delar; Tiltak 1 grøftetilskudd vil søkje HFK om midlar. Tiltak 2 vil søkje om midlar til PL til Landskap i drift bør inkluderast i Prosjektet må ha kontakt med HOGenergi om tiltak og liknande. Andre klimasatsingar knytt til næringsliv I er det mange kunnskapsmiljø og bedrifter som arbeider med klimautfordringar, fleire er kjende gjennom media. Det er ikkje råd å gi noko oversyn over det her, men vi nemner her to satsingar som har fått offentleg støtte; 1. Arena NOW (Norwegian Offshore Wind)selger norsk havvindsteknologi til Europa Fra det brede energirelaterte industri- og forskningsmiljøet i og Rogaland har det vokst frem en innovativ og vekstkraftig bedriftsklynge som satser bredt og ambisiøst internasjonalt på offshore vindkraftproduksjon. Markedet for offshore vind er i rask vekst og Arena NOWs hovedmålsetting er å etablere et utstillingsvindu for norsk offshore vindkraft for å bidra til å sikre betydelig leveranser av norske havvindsteknologi til Europa. 2. Maritime Clean Tech West Ein studie utført av Samspelsforum for Næringsutvikling (SNU) på Stord og Senter for Nyskaping ved Høgskulen i Bergen har avdekka at regionen Sunnhordland/ Haugesund har ei tyngde av miljøteknologiprosjekt innan maritim verksemd. Innovasjon Norge og fylkeskommune ga tilskott for å vidareutvikla denne klynga innan maritim miljøteknologi. Prosjektet skal auka konkurransekrafta i den petromaritime klynga i Sunnhordland og Haugesundsregionen, gjennom utvikling av miljøteknologiske løysingar innan sjøtransport og anna maritim verksemd som kan redusera eller hindra miljøskadelege utslepp. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

15 3. Clean North Sea Shipping, er eit EU / INTERREG prosjekt koordinert av fylkeskommune og involverer 18 aktørar frå 6 land rundt Nordsjøen. Prosjektet skal foreslå tiltak som reduserer luftutslepp frå skip, med vekt på skip i hamn. Ein jobbar både med kartlegging av praktiske teknologiske løysningar, med kartlegging av reglar og incentivordningar, med scenariobygging for å identifiserer beste tiltak for reduksjon av luftutslepp, samt med forslag til strategi for nordsjøområdet. Tabellen under listar opp ein del prosjekt som har fått tilskott frå Regionalt Utviklingsprogram i 2010 og 2011 og som vert vurdert som klimarelevante. Det er i alt gitt støtte til 13 ulike prosjekt med ein samla støttesum på ,- pr 1. september RAPP NR Namn Innhald Støttebeløp kr MT Kompetansesenter for drift Effektivisering innan energi og og vedlikehald maritim sektor (2) EN Forstudie på biogassbussar Overgang frå fossilt til i Bergen klimanøytralt drivstoff (4) EN Pilotprosjekt for bruk av Overgang frå fossilt til biogass/deponigass i klimanøytralt drivstoff (4) EP Samarbeidsprosjekt Tilrettelegging for etablering av IN 47-10EN 65-10EP 32-11IN 35-11EN Industriinkubator Mongstad European Micro Nano Broker Platform MF Vågen med hydrogenfyrt framdriftsteknologi Connect Nordic Cleantech Partnerforum 2010 Sustainable and green solutions for online media networks Vidareføring av Mongstadprosjektet bedrifter i Mongstadområde (1) Samarbeid om utvikling av teknologi for m.a. gass og miljøovervaking (1) Etablere ein størst mogleg erfaringsdatabase for å kunne vidareutvikle og forbetre teknologien knytt til brenselceller og hydrogen i båtar (4) Løysingar og prosessar innan fornybar energi, energieffektivisering og reduksjon av utslepp og avfall (1) (2) (6) Miljøteknologi (1) Fleire bedrifter skal få ta del i arbeidet med utvikling og etablering av ny reinseteknologi for CO2 på Mongstad (1) 37-11MT Maritime Clean Tech West Utvikle miljøteknologiske løysingar innan sjøtransport og anna maritim verksemd som kan redusera eller hindra miljøskadelege utslepp (1) 42-11EN Offshore Wind Operations Internasjonal konferanse i Bergen med fokus på offshore operasjonar relatert til planlegging, utbygging og drift av offshore vindparkar (5) I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

16 TEMA 7 teknologi og klimautfordringar Ny teknologi er avgjerande for at samfunnet skal nå klimamåla. Men for mange vil det vere ei stor klimabetring å ta i bruk eksisterande teknologi. Teknologispørsmålet er vevd inn i tiltak under andre overskrifter. Det kan vere vanskeleg å bestemme om å ta i bruk meir energieffektiv lysteknologi som f.eks LED skal vere tiltak under tema 7, tema 1 eller tema 4. I den grad det dreier seg om innovasjonar knytt til teknologi, blir det næringsseksjonen i fylkeskommunen og dei andre partnarane som går inn. Desse verkemiddelaktørane har i fleire år hatt fokus på teknologi som kan gi klimagevinst. STRATEGI 7A: Teknologiutvikling og forsking Satsing på utvikling av miljøteknologi og forsking Satsing på teknologiutvikling ved Mongstad To satsingar til Regionalt Forskingsfond er aktuelle; Klimatilpassing og samfunnsberedskap og Energieffektivisering og fornybar energi. Innovasjon Norge og andre har klima- og miljømål for sine verkemiddel. Prioritert i Regionalt Utviklingsprogram. fylkeskommune, både frå politisk leiing og administrativt, har engasjert seg sterkt i å sikre best moglege ringverknader av CO2 satsinga på Mongstad. HFK har i 2011 gjort ein avtale om å støtte inkubatoren Industriutvikling Vest med kr pr år dei neste fem åra og vi vil også forsøke å støtte opp om det arbeidet Mongstad Vekst AS gjer for å få etablert Monstad CCS Kompetanse- og visingsenter. STRATEGI 7B: Teknologiovergang Vektlegge klimavenleg teknologi ved innkjøp Ligg inne i krava til miljøfyrtårn. HFK er i sluttfasen av prosessen med å bli sertifisert Bruk av utviklingskontraktar for miljøvenleg teknologi Identifisering av gode lokalitetar for vindkraft og småkraft LED-teknologi i fylkeskomm. regi Har vore møte mellom Eigedomsseksjonen og Innovasjon Norge sin repr for Trebasert Innovasjonsprogram i august Fylket har ein vindkraftplan. Småkraftplan for er vedteken og utbygging er i gang. Samnanger kommune har fått ei koordinerande rolle i høve til småkraft. Konsulent er engasjert til å lage eit notat om LEDteknologi. Levering i løpet av hausten Går ut her. Kan delvis handterast i 1.2.3, på delmålsnivå og i Regionalt Utviklingsprogram. HFK Næringsseksjonen vil følgje opp, vidareutvikle og byggje opp innovative bedrifter og kompetansemiljø ved Mongstad, som kan bidra til å realisere CO2 prosjektet og utvikla og testa ny teknologi. Blir følgt opp saman med innkjøpsseksjonen, sjå og Samferdselsavd og Eigedomsseksjonen bør oppmodast vidare. Tiltaket går vidare. Evt. revidering av Vindkraftplanen må vurderast i samband med ny regional planstrategi i Småkraftplanen er vedteken i HFK og ligg til vurdering i dept. Tiltaket bør halde fram. STRATEGI 7C: Kunnskap og rekruttering Oppbygging av kunnskap om klima og klimateknologi hjå ungdom Ikkje starta opp. Skal starte 2012 I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

17 TEMA 8 klimatilpassing Tilpassing til klimaendringar er eit relativt nytt forvaltingsområde, og det gjenstår enno ein del politikkutvikling før ein kan setje inn handlingsretta tiltak i stor skala. Døme på eit slikt utviklingstiltak er tiltak Utgreiing av mogleg regional planbestemming/-retningsline om bygging nær havnivå, som vart ferdigstilt våren Fleire av tiltaka i tema klimatilpassing har vore i ein førebuande fase i 2011, og blir også med i 2012-programmet. Strategi 8A: Kunnskapsutvikling Alle kommunar skal ha klimasårbarheit som tema i sine ROS-analyser innan Tiltaket blir mellom anna handtert i samband med høyring av kommunale klimaplanar Arrangere fagmøte om kartlegging og overvaking av naturmangfald på Vestlandet Interkommunale arbeidsgrupper i tilknyting til MARE 1 Tiltaket har ikkje starta, men er ikkje vorte mindre aktuelt sidan Førebuande aktivitet planlagd hausten 2011, t.d. nedsetjing av ein programkomité. Rammer/mandat for programkomiteen avtalast i møte mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen i oktober Tiltaket må sjåast i samanheng med naturmangfaldlova. Tiltaket har ikkje starta, men ei skildring av prosjektopplegg for hausten 2011 kan forventast frå Bergen kommune primo september Bergen kommune fekk kr ,- til liknande tiltak i Heile eller deler av Klimanettverk kan vere eit alternativ som arbeidsgruppe/referansegruppe for MARE i Går vidare, bør slåast saman med tiltak Tiltaket (fagmøtet) går vidare i handlingsprogram Programkomité blir oppnemnd hausten Tiltaket går vidare i redigert versjon. Strategi 8B: Sikre bygningar, vegar og annan infrastruktur samt biologisk mangfald Tiltaket vart gjennomført i Utgreiinga, som Utgreiing av mogleg vart laga av Norconsult, var på høyring i perioden regional Det kom inn 11 høyringssvar. planbestemming/- retningsline om bygging nær havnivå Fylkesutvalet valde på sitt møte (sak 26/11) å ikkje handsame forslag til planretningsline då ho vart utsett i underliggjande utval. I FUV-sak 23/11 Høyring av NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring vart det gjort følgjande vedtak: Fylkesutvalet ber om at det snarleg kjem på plass statlege planretningsliner for bygging nær havnivå. Utfyllande informasjon om gjennomføring av tiltaket kan studerast på (sjå møte i fylkesutvalet , sak 26/11, saksdokument: Regional planretningsline om byggjehøgde over havnivå ). Tiltaket er gjennomført. Går ut. 1 MARE = Managing Adaptive Responses to changing flood risk in the North Sea region. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

18 8.2.2 Kartleggje skred- og flaumfare i kommunane Klimatilpassing som Prosjektskildring : f Årsrapport 2010: f Nettside om skredprosjektet: mmunalt_skredsamarbeid Aktivitet i prosjektet: Vår 2011 Planlegging av ein mogleg vidareføring av prosjektet bør startast opp System for registrering av skredhendingar er testa og klart til bruk (skrednett.no / NGU testing frå juli) System for registrering av uromeldingar vert testa, evaluert og tatt i bruk av sakshandsamarar (nettskjema) Samarbeidande kommunar har starta arbeidet med å kartlegge rapportar, skredhendingar og uromeldingar i sin kommune (skredmøte) Informasjon om prosjektet og kunnskapen i prosjektet må ut til samarbeidande kommunars kundar (entreprenørar, søkarar, innbyggarar i kommunane) Felles handbok/rutinar testa av samarbeidande kommunar og sendt til politisk handsaming ROS-analyse og kommuneplan prosjektet skal kunne hjelpe kommunane med kunnskap om skredfare i ROS-analyse og kommuneplan Faresonekart prosjektet kan vere med å vurdere om og kor ein bør prioritere faresonekartlegging (faresonekartlegginga bør tingast av eksterne firma med kompetanse til å kartlegge skredfare) Haust 2011 Sakshandsamarane i alle kommunane i prosjektet har aktsemdkart, faresonekart, skredhendingar, uromeldingar og geologiske rapportar tilgjengeleg for bruk i sakshandsaminga Felles rutinar/handbok for handsaming av skredfare/aktsemdområde i kommuneplan (omsynssoner), reguleringsplanar og handsaming av byggesak er testa og klar til bruk /politisk handsaming Seminar som oppsummerar og evaluerar prosjektet Avslutting av prosjektet Tiltaket blir mellom anna handtert i samband med høyring av kommunale planar, i planforum, etc. Tiltaket blir revidert og går vidare i ny form. Tiltaket går vidare i Tiltaket slås I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

19 tema i relevante kommunale planar innan 2013 saman med tiltak Omgrepet relevante kommunale planar i tittelen erstattast med omgrepet arealplanar. Strategi 8C: Klimatilpassing av naturbaserte næringar Seminarserie om klimatilpassing av naturbaserte næringar Tiltaket blir i første omgang avgrensa til det som har med landbruket og gjere. Tiltaket har ikkje starta, men på bakgrunn av dialog mellom regionalavdelinga v/hfk og landbruksavdelinga v/fmho, er det formulert ein redigert versjon av tiltaket for Tiltaket går vidare i Tiltaket må sjåast i samanheng med Utgreiing av aktuelle klimatilpassingstilta k i landbruket i Tiltaket har ikkje starta, men på bakgrunn av dialog mellom regionalavdelinga v/hfk og landbruksavdelinga v/fmho, er det formulert ein redigert versjon av tiltaket for Tiltaket går vidare i Tiltaket må sjåast i samanheng med Strategi 8C: Implementering av klimatilpassing i arbeidet med folkehelse og sosiale tilhøve Informere om samanhengen mellom klima og folkehelse Tiltaket har ikkje starta. I planprogrammet til regional plan for folkehelsearbeidet i, som vart vedteken i fylkesutvalet , står det på side 7 at I tillegg må vi sjå på kva effektar klimaendringar kan ha på folkehelsa. Fylkesmannen i arbeider med å gjere folkehelseperspektivet meir synleg i kommunal og regional samfunnsplanlegging i samsvar med plan- og bygningslova og den nye folkehelselova. Også i beredskapssamanheng er det nær samanheng mellom klima og folkehelse. Tiltaket går ut, men blir erstatta med eit nytt tiltak som seier at klimautfordringar og klimatilpassing må omhandlast i det pågåande planarbeidet med å utvikle ein regional plan for folkehelsearbeidet i. I:\klima\handlingsprogram\rullering\STATUSRAPPORT HP

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

Klimaplan for Hordaland 2010-2020. v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Klimaplan for Hordaland 2010-2020 v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima Hordaland fylkeskommune - organisering Administrativ hovudstruktur i Hordaland fylkeskommune Regionalavdelinga Regional plan Plan-

Detaljer

KLIMAPLAN FOR HORDALAND, HANDLINGSPROGRAM 2010-2011

KLIMAPLAN FOR HORDALAND, HANDLINGSPROGRAM 2010-2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201009656-1 Arkivnr. 71 Saksh. Bjerga, Magnar Saksgang Kultur- og ressursutvalet Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet

Detaljer

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om .. Det andre jeg skal si noe om Miljømerking og miljøsertifisering Kvifor? Tiltaket treff vanlege folk, på ein positiv måte. Når mange gjer litt, monnar det til saman. Strakstiltak - Ikkje lang planlegging

Detaljer

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan

NOTAT 1 INNLEIING. 1.1 Kvifor kartlegging av strakstiltak KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK. 518660 Arbeid med klimaplan Oppdragsgivar: Oppdrag: Hordaland fylkeskommune 518660 Arbeid med klimaplan Skrevet av: Kvalitetskontroll: Oddny Grete Råd, Ole Gaute Hovstad Astrid Rongen KARTLEGGING AV KLIMARELATERTE TILTAK INNHALD

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles - 22.03.2010 Felles, K3-&30//RSK t37 ØYGARDEN KOMMUNE TEKNISK PLAN OG FORVALTNING Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE S,2km.c^{:>vBoc6S^'Do\i.nt. W\ 2^ MÅRS 2010 1 Arkivnr. H^' Saksh. Eksp. i U.off.

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Fylkesvaraordførar Tom-Christer Nilsen, 1.nov. 2010 1 2 Innhald Samandrag 1. Innleiing 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Samarbeid og verkemidlar

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL

SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR FYLKESKOMMUNAL EIGENANDEL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201302651-1 Arkivnr. 831 Saksh. Jacobsen, John Martin Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 21.03.2013 SØKNADER OM TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSAR

Detaljer

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)...

Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... Handlingsprogram for klima og energi 2016 Innhald Innleiing... 4 Kva er Handlingsprogram for klima og energi?... 4 Hovudmåla for Møre og Romsdal Fylke (2009-2020)... 4 Gjennomføring i partnarskap... 5

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Klimaplan for Hordaland 2010-2020

Klimaplan for Hordaland 2010-2020 Klimaplan for Hordaland 2010-2020 1 2 Tema i planen 2. Visjon og mål 3. Klimaendringar og klimagassutslepp 4. Energi 5. Forbruk og avfall 6. Bygningar 7. Arealbruk og transport 8. Næringsutvikling 9. Klimatilpassing

Detaljer

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved. BØMLO KOMMUNE vår s saksbehandlar: Njål Gimnar Slettebø Direkte telefonnr.: 53 42 3132 Vår dato: Vår referanse: 26.03.2010 2008/388-4606156/2010 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune strategi

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES Desse møtte: Edvard J. Stangeland Odd Harald Hovland Sverre Olav Svarstad Elling

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE 21 Lokal Agenda fylke HANDLINGSPROGRAM 2000 HORDALAND FYLKESKOMMUNE KOPI AV VEDTAK: Komite for miljø og samferdsel 21.02.00 Ottar Tangen og Cathrin Rustøen (FRP) sette fram slikt alternativt forslag til

Detaljer

Miljøsertifisering av skular Grønt flagg. Koordinator for miljøsertifisering Per Svae Oppstart samlingar januar 2011

Miljøsertifisering av skular Grønt flagg. Koordinator for miljøsertifisering Per Svae Oppstart samlingar januar 2011 Miljøsertifisering av skular Grønt flagg Koordinator for miljøsertifisering Per Svae Oppstart samlingar januar 2011 Miljøsertifisering og Miljøarbeid Kvifor? Det tredje sjokket : Ikke flat Ikke sentrum

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/25-6998/2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: 09.04.2010 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/10 Komite for finans og forvaltning 20.04.2010 Høyring - ny

Detaljer

1 av 40. Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Versjon 19.09. 2011)

1 av 40. Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Versjon 19.09. 2011) 1 av 40 Handlingsprogram (2012) til Klimaplan for Hordaland, Innleiing Handlingsprogram 2012 er det andre handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1, og er ei revidert utgåve av handlingsprogram

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK

Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK Klimaplan for Hordaland Plannettverk om parkeringspolitikk 13.9.2012 Per Svae, Klima og naturressursseksjonen i Hordaland FK Miljømessig bakgrunn for klimaplanen Miljøbelastning Grense for hva naturen

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

KLIMAARBEIDET I KOMMUNANE I HORDALAND

KLIMAARBEIDET I KOMMUNANE I HORDALAND KLIMAARBEIDET I KOMMUNANE I HORDALAND Kommunen spiller ei svært viktig rolle i arbeidet for å nå norske klimamål mot 2020. Kommunesektoren er spesiell ved at kommunane har mogelegheit for å påverke utslepp

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen. Bergen 27. oktober 2010

Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen. Bergen 27. oktober 2010 Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon 55 23 99 42 Telefaks 55 23 99 49 Bergen 27. oktober 2010 Hordaland fylkesutval sitt møte i Bergen 27. oktober

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt

3. Har kommunen trygge parkeringsplassar ved buss-stopp og bussstasjonar/knutepunkt Rapport for spørreundersøkelse: Rapporteringssystem/sjekkliste for kommunane i høve Fylkesdelplan for klima og miljø Generert: 2010-02-01 10:31:01 1. Kva kommune høyrer du til? Askvoll 1 5,9 % Aurland

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune

Tiltaksdel Energi og klimaplan for Hemsedal kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011.

Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011. Til alle einingar som er under sertifisering eller er sertifisert som Miljøfyrtårn Miljørapport for 2010 skal være levert til stiftinga Miljøfyrtårn innan 1. april 2011. Rekneark med sentralt innsamla

Detaljer

Arkivsak: 201112853-2 FYLKESRÅDMANNEN: 12. JANUAR 2012

Arkivsak: 201112853-2 FYLKESRÅDMANNEN: 12. JANUAR 2012 Arkivsak: 201112853-2 FYLKESRÅDMANNEN: 12. JANUAR 2012 Kultur- og ressursutvalet ba i møte 11.02.12 om rapport om bruk av Miljøposten i Fylkesbudsjettet. Denne posten har gått under namnet Lokal Agenda

Detaljer

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune

Tiltaksdel Energi - og klimaplan for Gol kommune L1 Landbruk Kostnad - Sørgje for at sluttavverka areal vert forynga med optimalt treantal. Auke plantetalet i regionen til 1,2 mill planter årleg (20-25%) vurderar tilskott til planting i sine NMSK (nærings-

Detaljer

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET

FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR BOLIG-, AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - MLJØVERNDEPARTEMENTET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201307073-2 Arkivnr. 053 Saksh. Engum, Hans-Christian; Rødseth, Marit Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.10.2013 FRÅSEGN - HØYRING AV STATLEGE

Detaljer

Handlingsprogram 2010-2011. Forslag til. Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1 av 37

Handlingsprogram 2010-2011. Forslag til. Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1 av 37 Klimaplan for Hordaland (2010-2020) Forslag til Handlingsprogram 2010-2011 1 av 37 Innleiing Dette er første generasjons handlingsprogram til Klimaplan for Hordaland (2010-2020) 1. Handlingsprogrammet

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015

Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere

Detaljer

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT

FAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest

PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015. Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest PLANPROGRAM Interkommunal næringsarealplan for REGION VEST 11.5.2015 Eit samarbeid mellom kommunane i Region Vest Innhald 1. Innleiing... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Visjon og mål for planarbeidet... 3 3.1 Samarbeid

Detaljer

Fylkestinget ber om at desse punkta vert teke med i det vidare arbeidet med klimaplanen.

Fylkestinget ber om at desse punkta vert teke med i det vidare arbeidet med klimaplanen. Opplærings- og helseutvalet 18.05.10 Eivind Nævdal-Bolstad sette fram fylgjande oversendingsforslag. Fylkestinget ber om at desse punkta vert teke med i det vidare arbeidet med klimaplanen. 1. Energibruken

Detaljer

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN "BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING"

HØYRINGSUTTALE TIL RAPPORTEN BELØNNINGSORDNINGA FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK - FORSLAG TIL NY INNRETTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200507791-161 Arkivnr. 831 Saksh. Eriksrud, Marte Hagen Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.01.2013 31.01.2013 HØYRINGSUTTALE TIL

Detaljer

Statusrapport for handlingsprogram for folkehelse 2007-2008

Statusrapport for handlingsprogram for folkehelse 2007-2008 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga NOTAT Til: Kultur- og ressursutvalet Dato: 06. oktober 2008 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200603220-84/BKSP Kopi til: Arkivnr.: A. 44.00 Statusrapport

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak 201112778-4 Arkivnr. 407 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.02.2012 22.02.2012-23.02.2012

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

PROSJEKT SMÅKRAFT I HORDALAND - reflekssjonar i etterkant

PROSJEKT SMÅKRAFT I HORDALAND - reflekssjonar i etterkant PROSJEKT SMÅKRAFT I HORDALAND - reflekssjonar i etterkant v/prosjektleiar Anders Hassel Stub Norsk Vannforening Vest sitt julemøte i Bergen 9. desember 2009 på Hotell Terminus Prosjekt Småkraft i Hordaland

Detaljer

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning

Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Miljøsertifisering av offentlige og private verksemder i Gol kommune Bruk av Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning Plan for 2010 2012 Næringsavdelinga hausten 2009 Bakgrunn: Formannskapet i Gol vedtok

Detaljer

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling Velkomen til miljøpedagogisk samling Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling «Økologisk mat i dei vidaregåande skulane i Hordaland; kvifor og korleis» 2 Klima og miljørapport 2014 (årsmeldinga)

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE

FÅ FART PÅ SVEIO ME TEK SVEIO VIDARE KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE FÅ FART PÅ SVEIO KUNNSKAP OG KVALITET I SKULEN. GOD FOLKEHELSE I ALLE LEDD. GODE KLIMALØYSINGAR. EIT GODT ARBEIDSLIV FOR ALLE ME TEK SVEIO VIDARE Sveio.arbeiderparti.no SKULAR OG BARNEHAGAR I SVEIO SKAL

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

KOLLEKTIVTRANSPORT - KJØP AV BYSTASJONEN TERMINAL OG TOMTEAREAL TIL BUSSANLEGG PÅ ASKØY

KOLLEKTIVTRANSPORT - KJØP AV BYSTASJONEN TERMINAL OG TOMTEAREAL TIL BUSSANLEGG PÅ ASKØY HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 200703432-39 Arkivnr. 8211 Saksh. Vetlesand, Nils E. Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 04.12.2008 09.12.2008-10.12.2008 KOLLEKTIVTRANSPORT -

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 2017 den 10. oktober 2013.

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg

Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Reglar for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg, leigebygg og utleigebygg Framlegg til vedtak frå fylkesrådmannen: 1. Følgjande reglar skal gjelde for servering av alkohol i fylkeskommunale bygg,

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

KLIMAPLANENS HANDLINGSPROGRAM 2012

KLIMAPLANENS HANDLINGSPROGRAM 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201009656-30 Arkivnr. 71 Saksh. Nybø, Karen Louise; Mathisen, Gudrun; Bjerga, Magnar; Svae, Per; Omdahl, Lene Saksgang

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015

MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET - FORVALTNING 2013-2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Arkivsak 201210523-1 Arkivnr. 015 Saksh. Jordet, Håkon Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 31.01.2013 MIDLAR TIL REKRUTTERING, LIKESTILLING OG KOMPETANSEHEVING I LANDBRUKET

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest

Kopi til: Arkivnr.: 812. Nytt fylkesvegnett - styrings- og rapporteringssystem mellom partane Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen Region vest HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen NOTAT Til: Fylkesutvalet Samferdselsutvalet Dato: 03. februar 2010 Frå: Fylkesrådmannen Arkivsak: 200907758-4/OYVSTO Kopi til: Arkivnr.: 812 Nytt fylkesvegnett -

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer