Rapport fra BRANSJEUNDERSØKELSEN FOR 2005

Transkript

1 Rapport fra BRANSJEUNDERSØKELSEN FOR 25 1

2 INNHOLD 1. INNLEDNING Om bransjeundersøkelsen Datainnsamling Medlemsdelen Firma/virksomhetsdelen Stillingskategorier Vekting og skalering SAMMENFATNING AV RESULTATENE OMSETNING I ADVOKATBRANSJEN Totalomsetning Omsetning pr. fylke Omsetning fordelt på kundesegmenter ADVOKATENES INNTEKTER Inntekt pr. stillingskategori Inntekt i forhold til fylke Inntekt pr. stillingskategori og fylke Inntekt i forhold til markedsfokus Inntekt for kvinner og menn Inntekt for ulike aldersgrupper og kjønn Inntekt for bedriftsadvokater TIMEPRISER I ADVOKATBRANSJEN Definisjon Gjennomsnittlig utfakturert timepris Timepris pr. kundesegment Timepris i forhold til markedsfokus Timepris og utenlandske klienter Fylkesvise variasjoner i timepris Timepris i forhold til virksomhetsstørrelse Timepris i forhold til stillingskategori Høyeste og laveste timepriser 38 2

3 6. ADVOKATBRANSJEN I NORGE Virksomheter og organisering Virksomheter og størrelse Kostnader i bransjen Markedsføring ADVOKATENE OG DERES ARBEID Advokater fordelt på stillingskategorier Advokater fordelt på markedsfokus Kjønnsfordeling blant advokater Advokaters alder Advokater og partnerrollen Advokaters arbeidsbelastning Arbeidstid Faktureringsgrad Holdning til jobbytte Trivsel i advokatbransjen.. 59 APPENDIKS.. 61 Tabell Tabell Tabell Tabell Rapporten ferdigstilt 3. september 26. 3

4 1. INNLEDNING 1.1. Om bransjeundersøkelsen Hensikten med bransjeundersøkelsen er å etablere et faktagrunnlag for analyser og vurderinger av advokatbransjen i Norge. I undersøkelsen kartlegges omsetning, inntekter, priser, kostnader og strukturelle forhold i bransjen. Likeledes kartlegges i årets undersøkelse aspekter knyttet til trivsel og arbeidsmiljø både for advokater i advokatfirmaene og bedriftsadvokater (advokater ansatt i andre virksomheter enn advokatfirmaer). Advokatforeningens bransjeundersøkelse ble første gang gjennomført i 24, basert på omsetnings- og inntektstall fra 23. Den foreliggende undersøkelsen baserer seg på omsetnings- og inntektstall for 25. Undersøkelsen gir et oppdatert bilde av bransjen og viser utviklingen på viktige områder de siste to årene. Bransjeundersøkelsen for 25 er gjennomført i et samarbeid mellom analyseselskapet TNS Gallup med ansvar for innsamling, behandling og analyse av data, og rådgivningsselskapet Saga Corporate Advisors med ansvar for prosjektledelse og rapportering Datainnsamling 26 I bransjeundersøkelsen 26 ble det sendt ut tre ulike skjemaer basert på Advokatforeningens database over medlemmer: a. En medlemsdel skjema sendt til alle medlemmer ansatt i advokatfirmaer eller andre private og offentlige virksomheter b. En firmadel skjema sendt til kontaktperson i alle virksomheter registrert som advokatfirmaer med ansatte advokater c. En kombinert virksomhets-/medlemsdel skjema sendt til alle advokater med registrert enkeltpersonforetak (hvor begge de foregående skjemaene var flettet inn i hverandre) Den overveiende delen av dataene ble innsamlet elektronisk via en webapplikasjon. For medlemmer og firmaer uten registrert e-post adresse, ble dataene samlet inn postalt. Feltarbeidet ble gjennomført i månedene april og mai Medlemsdelen I medlemsdelen (dvs. fra a. og c. over) ble det totalt sendt ut skjemaer og mottatt svar. Dette gir en svarprosent på 53,6 prosent, mot 67,5 prosent i undersøkelsen for 23. På tross av nedgangen er svarprosenten fremdeles tilstrekkelig til å kunne utlede signifikante resultater om medlemsmassen. 4

5 Firma/virksomhetsdelen Totalt ble det for firma- og virksomhetsdelen kombinert sendt ut 1835 skjemaer og mottatt 825 svar. Dette representerer en svarprosent på 45 prosent, en økning på 4,1 prosent i forhold til undersøkelsen for 23. Økningen gjaldt også for den andel av totalt ansatte advokater i advokatvirksomhetene som disse firmaene og enkeltpersonforetakene representerer. Denne andelen økte med seks prosentpoeng til knappe 6 prosent Stillingskategorier I undersøkelsen brytes resultatene, der det er relevant, ned på følgende stillingskategorier: Partner i advokatfirmaer Eier i enkeltpersonforetak Advokater ansatte i advokatfirmaer Advokatfullmektiger Advokater ansatt i bedrifter eller offentlig sektor 1.3. Vekting og skalering Bransjeundersøkelsen er en spørreskjemabasert undersøkelse som har som mål å gi et mest mulig representativt bilde for hele bransjen. Dette medfører visse metodiske problemstillinger som det er viktig å være klar over når resultatene vurderes. For å kompensere for skjevheter i det innsamlede materialet som skyldes at noen grupper kan være skjevt representert i forhold til andre, foretas det en vekting av dataene som er samlet inn. Prosedyren for vektingen har vært lik for de to årene. For firma/virksomhetsdelen vektes det for å skape representativitet i forhold til antall firmaer pr. fylke og andel firmaer i ulike størrelseskategorier. For medlemsdelen vektes det for å skape representativitet i forhold til antall medlemmer pr. fylke og andel medlemmer i ulike stillingskategorier. Tallgrunnlaget for vektene er basert på registreringene i Advokatforeningens medlemsdatabase. For å redusere graden av potensielle feil i dataene, har flere av registreringene blitt vasket, både med tanke på å fjerne opplagt unaturlige avvik og/eller registreringer som bryter med mønsteret i de andre registreringene hos den samme respondenten. I de tilfellene hvor samme beregning kan gjøres på forskjellig måte og det ikke er åpenbart hvilken tilnærming som er riktigst, er beregningene konsolidert ved at det er benyttet et vektet gjennomsnitt. 5

6 Alle tall i rapporten er vektet med mindre det oppgis at tallene er uvektet. Uvektede tall brukes der vekting ikke har betydning for resultatene eller hvor spørsmålet ikke har berørt alle respondentene. I årets undersøkelse presenteres og sammenlignes tall fra to år. Dette medfører ytterligere metodiske utfordringer som skyldes frafallsproblematikk. Noen respondenter fra undersøkelsen for 23 er falt fra, noen er de samme og noen er kommet til. De overnevnte vekteprosedyrer har i stor grad fanget opp disse forskjellene, men i noen få tilfeller har det vært nødvendig å gjøre manuelle tilpasninger. Avslutningsvis skal det nevnes at det må antas at en del av svarene fra respondentene gis som beste estimater, og at det derfor er tilrådelig å se på enkelte av resultatene som tendenser og trender mer enn presise konklusjoner. Det er også grunnen til at vi i mange tilfeller opererer med avrundede tall. 6

7 2. SAMMENFATNING AV RESULTATENE Omsetning Undersøkelsen viser at totalmarkedet for advokattjenester i 25 var på 7 92 millioner kroner, en total økning på 17,7 prosent eller 8,5 prosent pr år sammenlignet med 23. Økningen skyldes økt etterspørsel etter advokattjenester og en viss økning i gjennomsnittlige timepriser. Det vil alltid være knyttet en viss usikkerhet til beregninger av totale omsetningstall basert på data fra undersøkelser av denne typen. Både i undersøkelsen for 23 og for 25 er beregningene basert på omforente og konsoliderte tall fra både medlems- og firma/virksomhetsdelen. I tillegg er det lagt inn vekter som har tatt hensyn til den demografiske sammensetningen som fremgår av Advokatforeningens medlemsregister. Som en sammenligning for resultatene fra undersøkelsen for 23, kan det nevnes at Statistisk Sentralbyrå for kategorien Juridisk tjenesteyting viste en total omsetning for kategorien på 7 22 millioner kroner for 23. I ettertid viser dette at tallet for omsetning i undersøkelsen for 23 kan være rundt 4 prosent for lavt, noe som gjør at undersøkelsen for 25 kan vise for stor vekst i forhold til det som er reelt for perioden. For 24 viste tallene fra Statistikk Sentralbyrå en omsetning for juridisk tjenesteyting på 7 39 millioner kroner. Sammenlignet med undersøkelsens tall for omsetning i 25, tyder det på at veksten i advokatbransjen har vært progressiv i perioden 23 til 25. Virksomheten i Oslo står for mer enn 5 prosent av den totale omsetning. På de neste plassene følger Hordaland og Rogaland med ca. 6 prosent av omsetningen hver. Disse tre fylkene opplevde også den største nominelle veksten fra 23 til 25, mens Finnmark hadde størst relativ vekst med Rogaland og Hordaland hakk i hel. En fordeling av omsetning på hovedsegmentene næringsliv på den ene siden og private og offentlige klienter på den andre, viser at næringslivet står for 65 prosent. Dette er en liten økning fra forrige bransjeundersøkelse. Inntekter For eiere av virksomheter viser undersøkelsen inntekt definert som resultat/resultatandel av virksomheten, inklusiv eventuell lønnsinnberettet lønn, styrehonorarer, andre lønnsinnberettede honorar og utbytte som ikke inngår i resultatet/resultatandelen. Dette gjelder både for eiere i enkeltpersonforetak og for partnere i advokatfirmaer. For ansatte advokater, advokatfullmektiger og bedriftsadvokater viser undersøkelsen inntekt definert som mottatt lønn og bonus. Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige inntekten for alle advokater og fullmektiger i 25 var kr 948 6, en økning på drøye 6 prosent pr. år 7

8 siden 23. Det var inntektsøkning for stillingskategorien partnere som trakk gjennomsnittet oppover. I denne kategorien økte den gjennomsnittlige inntekten med 13 prosent pr. år fra 23 til 25. For de andre kategoriene var det ingen vesentlig økning. En fylkesvis fordeling av de gjennomsnittlige inntektene i advokatbransjen viser at det er storbyfylkene som har de høyeste inntektene. Oslo ligger på topp og forskjellen mellom Oslo og fylket med lavest gjennomsnittlig inntekt har økt siden 23. Dette skyldes i særlig grad at Oslo har hatt en økning på totalt 21 prosent i gjennomsnittlig inntekt siden 23, noe som igjen har sammenheng med den positive utviklingen for forretningsadvokatene i Oslo. På landsbasis viser undersøkelsen at en forretningsadvokat hadde en gjennomsnittlig inntekt i 25 på kr 1 146, noe som var 67 prosent høyere enn for advokater som primært jobbet med saker for private kunder. Undersøkelsen viser at menn i 25 hadde høyere inntekt enn kvinner i alle stillingskategorier og aldersgrupper. I en sammenligning av stillingskategoriene med 23 er forskjellen økt noe i kategoriene partner og advokatfullmektig, mens den er redusert i kategoriene ansatt advokat og bedriftsadvokat. Timepriser I undersøkelsen fokuseres det på gjennomsnittlig utfakturert timepris, dvs. den timepris som oppstår når man dividerer et utfakturert honorar for et arbeid med det antall timer som er nedlagt i det samme arbeidet. Alle timeprisene som oppgis er eksklusiv merverdiavgift. Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlig utfakturerte timepris i 25 på tvers av alle stillingskategorier og regioner var kr 16. Dette er en økning på 1,4 prosent pr. år siden 23. Gjennomsnittlig utfakturert timepris i 25 for alle advokatvirksomheter var for næringslivsklienter kr 1193, mens den for privatklienter var kr 127. Isolerer vi betraktningen til å se på gjennomsnittlig utfakturert timepris for privatklienter i de virksomhetene som i overveiende grad arbeider med privatklienter, var beløpet noe lavere, nemlig kr 975. Undersøkelsen viser også at timeprisene varierer fylkesvis og likeledes i forhold til virksomhetens størrelse. Når det gjelder størrelse, ligger gjennomsnittlig utfakturert timepris 69 prosent høyere for virksomheter med mer enn 5 advokater enn for enkeltpersonforetak med kun én advokat. Høyeste utfakturerte timepriser oppnås i følge undersøkelsen i stillingskategorien partner, med et gjennomsnitt på kr 123 og en topp på 8

9 kr. 24. Advokatfullmektiger viste laveste gjennomsnitt med kr 98, men det ble i undersøkelsen registrert gjennomsnittlig utfakturert timepriser ned til kr 5 pr time. Advokatbransjen i Norge Totalt sett omfatter undersøkelsen 1835 virksomheter med 4613 advokater ansatt i disse virksomhetene. I tillegg kommer 935 bedriftsadvokater. Av virksomhetene er tre firedeler organisert som enkeltpersonforetak. Disse selskapene beskjeftiger imidlertid bare en tredel av antall advokater i bransjen. Undersøkelsen viser også at det er relativt få store firmaer, dvs. firmaer med mer enn 1 advokater. Dette antallet utgjør under 3 prosent av virksomhetene, men beskjeftiger mer enn 4 prosent av advokatene i bransjen. Som en tjenesteytende bransje er advokatbransjen meget personalintensiv. Totalt sett utgjør lønns- og personalkostnader (eksklusiv eierinntekt) 5 prosent av de samlede kostnadene i virksomhetene, og denne andelen er i den foreliggende undersøkelsen tilnærmet lik det den var i den forrige. Advokatene og deres arbeid Undersøkelsen viser en kvinneandel blant advokater og fullmektiger på 27 prosent. Dette er på samme nivå som i undersøkelsen for 23. Størst kvinneandel finnes i stillingskategorien advokatfullmektig, der andelen er 5 prosent. Lavest er andelen blant partnere, nemlig 12 prosent. Gjennomsnittsalderen for advokatene i undersøkelsen var drøye 45 år for menn og knappe 39 år for kvinner. Ser man på stillingskategorien partnere i den foreliggende undersøkelsen, kan man se en viss endring fra forrige undersøkelse. Den forrige undersøkelsen viste at den største gruppen av partnere hadde blitt tatt direkte opp som partner i det firmaet de var partner i. Den foreliggende undersøkelsen viser at den største gruppen partnere har oppnådd partnerskap i løpet av de to første årene i virksomheten de er partner i. Når det gjelder arbeidstid, viser undersøkelsen at det i alle stillingskategorier med unntak av eier i enkeltpersonforetak arbeides mer enn en normert uke på 37,5 timer. Menn rapporterer gjennomgående å arbeide flere timer enn kvinner. Det samme viser seg å være tilfelle for faktureringsgrad, der menn gjennomgående ligger høyere enn kvinner. Undersøkelsen viser også at faktureringsgraden er høyest i virksomheter med mer enn 5 advokater. I bransjeundersøkelsen er det også kartlagt i hvilken utstrekning advokater kan tenke seg å bytte jobb, og hvilke motiver de eventuelt har 9

10 for dette. Tendensen i den foreliggende undersøkelsen er at en større grad av advokatene kan tenke seg å bytte jobb enn det som var tilfellet i den forrige. Bedre økonomiske betingelser ble i økende grad nevnt som begrunnelse for et eventuelt bytte. Denne utviklingen var sterkere blant kvinner enn blant menn. Den foreliggende undersøkelsen har også sett på trivsel i advokatyrket. Undersøkelsen viser at advokater gjennomgående trives meget godt med sitt yrke. På en såkalt Trivselsindeks skårer advokatene samlet 81. Dette kan sammenlignes med et gjennomsnitt for alle arbeidsaktive i Norge på 63 og viser at advokatene hører til de 3 prosent mest fornøyde arbeidsaktive i landet. Det er ingen vesentlige forkjeller i trivsel mellom menn og kvinner, men skårene for trivsel tenderer til å øke med alder og inntektsnivå. 1

11 3. OMSETNING I ADVOKATBRANSJEN 3.1. Totalomsetning Basert på de vektede resultater av undersøkelsen var totalmarkedet for advokattjenester i 25 på 7 92 millioner kroner. Dette representerer en økning på 17,7 prosent eller 8,5 prosent pr år sammenlignet med 23, da omsetningen i henhold til undersøkelsen var millioner kroner. Det vil alltid være knyttet en viss usikkerhet til beregninger av totale omsetningstall basert på data fra undersøkelser av denne typen. Både i undersøkelsen for 23 og for 25 er beregningene basert på omforente og konsoliderte tall fra både medlems- og firma/virksomhetsdelen. I tillegg er det lagt inn vekter som har tatt hensyn til den demografiske sammensetningen som fremgår av Advokatforeningens medlemsregister. Som en sammenligning for resultatene fra undersøkelsen for 23, kan det nevnes at Statistisk Sentralbyrå for kategorien Juridisk tjenesteyting viste en total omsetning for kategorien på 7 22 millioner kroner for 23. I ettertid viser dette at tallet for omsetning i undersøkelsen for 23 kan være rundt 4 prosent for lavt, noe som gjør at undersøkelsen for 25 kan vise for stor vekst i forhold til det som er reelt for perioden. For 24 viste tallene fra Statistikk Sentralbyrå en omsetning for juridisk tjenesteyting på 7 39 millioner kroner. Sammenlignet med undersøkelsens tall for omsetning i 25, tyder det på at veksten i advokatbransjen har vært progressiv i perioden 23 til 25. Undersøkelsen viser at økningen skyldes økt etterspørsel etter advokattjenester, noe som har gitt seg utslag i en netto økning i antall advokater beskjeftiget i advokatfirmaer og enkeltpersonforetak på 21. (Se punkt 7.1., side 46). I tillegg har det vært en viss økning i prisene for advokattjenester. (Se punkt 5.2., side 3.) Gjennomsnittlig omsetning for alle advokater i bransjen økte fra drøye 1,5 millioner kroner til drøye 1,7 millioner kroner. (Omsetning er definert som brutto salg av advokattjenester og må ikke forveksles med inntekt som fremkommer etter at alle kostnader er trukket fra.) 11

12 3.2. Omsetning pr. fylke Figur 1: Fylkesvis fordeling av omsetning (tall i 1) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Merknad: Konsoliderte tall fra firma- og medlemsdel. All omsetning er tilordnet firmaenes hovedkontor, uavhengig om firmaene har omsetning i andre fylker. Oslo er dominerende med sin andel på mer enn 5 prosent av total omsetning. Det skal imidlertid understrekes at Oslo kan være noe overrepresentert på bekostning av de andre store byene. Dette skyldes at fordelingen ikke fanger opp spredningen av omsetning i firmaer som har kontorer i flere fylker. For slike firmaer er all omsetning rapportert som omsetning ved hovedkontoret i Oslo. Ser man på endringen fra 23 fordelt pr. fylke som vist i figur 2, blir det tydelig at den helt overveiende delen av veksten har skjedd i de store byene Oslo, Stavanger og Bergen, med Oslo som den desiderte vinneren totalt sett. 12

13 Figur 2: Endring i omsetning pr. fylke Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Aust-Agder % 2 1 Troms Telemark Østfold Finnmark Endring Vest-Agder Oppland Nordland Hedmark Vestfold Akershus Sør-Trøndelag Nominell endring antall advokater Rogaland Hordaland Oslo -1 Merknad: Konsoliderte tall fra firma- og medlemsdel. All omsetning er tilordnet hovedkontors fylke. Veksten i Oslo, med sin betydelige andel av store firmaer spesialisert på forretningsjus, henger åpenbart sammen med et økende aktivitetsnivå i næringslivet fra 23 til 25. Som indikator på denne utviklingen, vises det til at det i 23 var fire nye aksjenoteringer på Oslo Børs, mens det i 25 var 46 nye noteringer. Det ligger i sakens natur at denne økningen gjenspeiler seg i beskjeftigelsen hos de store firmaene med sin overveiende del av næringslivskunder. Det er også grunn til å tro at skattereformen som ble vedtatt i 24, er en medvirkende årsaker til veksten i næringslivssegmentet i perioden. Relativt sett hadde virksomhetene i Finnmark, Rogaland og Hordaland størst vekst fra 23 til

14 Figur 3: Prosentvis endring i omsetning pr. fylke Snitt totalt 17,7 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark -2 Merknad: Konsoliderte tall fra firma- og medlemsdel. All omsetning er tilordnet hovedkontorets fylke. Ser man mer detaljert på økning i omsetning i forhold til endring i antall ansatte advokater pr. fylke, fremgår det at omsetningen øker mer enn det økningen i antall beskjeftigede advokater skulle tilsi. Dette skyldes først og fremst en økning i gjennomsnittlig utfakturert timepris på 2,9 prosent i perioden 23 til 25. (Se punkt 5.2., side 3.) 14

15 3.3. Omsetning fordelt på kundesegmenter Deler man totalomsetningen på 7,9 milliarder kroner på kundesegmenter, står næringslivssegmentet for 65 prosent, mens det private og offentlige segmentet kombinert står for 35 prosent. I forhold til 23 er dette en vridning mot næringslivssegmentet, noe som gjenspeiler den økede aktiviteten i næringslivet som er beskrevet ovenfor. Figur 4: Fordeling på hovedsegment % Kr % 61 % 65 % Kr Næringsliv Privat - og offentlig Ser vi mer detaljert på en fordeling av de enkelte hovedsegmentene som vist i figur 5, viser det seg at det største enkeltsegment i det privat/offentlige området er Ikke offentlig salærsats som står for 17 prosent av totalomsetningen. I næringslivssegmentet, er det kategorien Industri, handel, service- og tjenestevirksomhet som utgjør det største enkeltesegmentet med 15 prosent av totalomsetningen. 15

16 Figur 5: Fordeling på enkeltsegmenter (tall i 1) % Bank, finans og forsikr. Entreprise, bygg og eiendom Energi og miljø Havbruk og fiske Industri, handel og service- og tj. Skog, landbruk, mineral IKT, teknologi, telekom Media, kultur, underholdning Shipping, offshore Transport Annen virksomhet i % Utenlandske klienter Fri rettshjelp/ rettsråd Straffesaker Andre offentlige salærer Ikke offentlig salærsats Offentlig forvaltning I en sammenligning av de enkelte segmenters relative andel av omsetningen i 23 og 25, viser det seg at det kun har vært marginale endringer. Den relative andelen for Ikke offentlig salærsats har gått ned 2 prosentpoeng, mens den relative andelen for Annen virksomhet i næringslivssegmentet har gått opp med 3 prosentpoeng. De relative andelene for de andre segmentene er meget stabile. (Se appendiks side 61, tabell 1). 16

17 4. ADVOKATENES INNTEKTER Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i advokatenes inntekter på tvers av stillingskategori, virksomhetstype, geografi, alder og kjønn. For eiere av virksomheter viser undersøkelsen inntekt definert som resultat/resultatandel av virksomheten, inklusiv eventuell lønnsinnberettet lønn, styrehonorarer, andre lønnsinnberettede honorar og utbytte som ikke inngår i resultatet/resultatandelen. Dette gjelder både for eiere i enkeltpersonforetak og partnere i advokatfirmaer. For ansatte advokater, advokatfullmektiger og bedriftsadvokater viser undersøkelsen inntekt definert som mottatt lønn og bonus. Gjennomsnittsinntekten for alle advokater og fullmektiger i undersøkelsen var i 25 på kr Dette representerer en økning på drøye 6 prosent pr. år i forhold til Gjennomsnittlig inntekt pr. stillingskategori Ser man på endring i inntekt pr. stillingskategori, er det tydelig at det er økningen for partnerne i advokatfirmaene som gjør at gjennomsnittet øker. Figur 6: Gjennomsnittlig inntekt pr. stillingskategori (tall i 1) Partner firma Eier enkeltpersonforetak Ansatte advokater Advokatfullmektiger Bedriftsadvokater Gjennomsnittsinntekt for alle advokatgrupper

18 Den gjennomsnittlige inntekten for stillingskategori partner økte med ca 13 prosent pr. år til knappe 1,8 millioner kroner i 25. Dette er 86 prosent mer enn gjennomsnittet av alle stillingskategorier i 25, og en relativ økning fra 23 da tallet lå 65 prosent over gjennomsnittet for alle advokater. Tallene i undersøkelsen viser at det ikke har vært signifikante endringer i gjennomsnittlig inntekt for noen av de andre stillingskategoriene fra 23 til 25. Totalt sett kan dette tyde på at økningen i verdiskapingen i advokatbransjen fra 23 til 25 i det alt vesentlige har kommet partnere i advokatfirmaene til gode. Dersom analysen reduseres til den del av utvalget som også var med i undersøkelsen i 23 og hvor den enkelte fremdeles er i samme stillingskategori, gir det, som vist i figur 7, et noe annet bilde. Figur 7: Inntektsutvikling for like utvalg Partner firma Eier enketlpersonforetak Ansatte advokater Advokatfullmektiger Bedriftsadvokater Gjennomsnittsinnekt for alle advokatgrupper Figur 7 viser at det har funnet sted en inntektsøkning for ansatte advokater og fullmektiger, om enn vesentlig mindre enn for partnere. At dette ikke fremkommer i figur 6, kan skyldes at gjennomsnittlig inntekten for dem som gikk ut av bransjen (ca 4 advokater), var høyere enn for dem som begynte i bransjen i perioden (ca 6). Det indikerer også at nybegynnerlønningene ikke har steget i perioden. 18

19 Analysen av inntektsutvikling som helhet indikerer at det har funnet sted et visst trendskifte i advokatfirmaene i forhold til tidligere vekstfaser. Det kan se ut som om bransjen er noe mer restriktiv med opptak av nye partnere og at lønnsutviklingen kjøres stramt. (Se punkt 7.5., side 51.) Høyeste rapporterte inntekt i undersøkelsen for 25 finnes i kategorien partner og var kr 8,7 millioner. Høyeste inntekt blant bedriftsansatte advokater var i undersøkelsen kr 6 millioner. Bryter man gjennomsnittlig inntekt for firmapartnere og eiere av enkeltpersonforetak ned på kriteriet virksomhetsstørrelse, ser man at det danner seg tre nivåer. Det er en vesensforskjell mellom gjennomsnittet for advokater som operer helt alene og for dem som er flere advokater og ansatte sammen. Det er også en vesensforskjell i gjennomsnittlig inntekt mellom partnerne i virksomheter opp til 5 advokater og partnerne i virksomheter med mer enn 5 advokater. Figur 8: Gjennomsnittlig partnerinntekt i forhold til firmaets størrelse Kun en advokat 1-5 advokater pluss inntil 4 øvrige ansatte 6-1 advokater pluss inntil 6 øvrige ansatte 11-5 advokater pluss inntil 4 øvrige ansatte (tall i 1) Over 5 advokater Merknad: To første kategorier inneholder også eiere enkeltpersonforetak, mens de tre siste har blitt korrigert ift svarene fra firmadelen 19

20 4.2. Gjennomsnittlig inntekt i forhold til fylke Når det gjelder den gjennomsnittlige inntekten for alle stillingskategorier analysert pr. fylke, ligger Oslo og Hordaland over gjennomsnittet, slik de også gjorde i 23. Østfold, Buskerud, Sogn og Fjordane og Nord- og Sør- Trøndelag har sunket noe i forhold til landsgjennomsnittet, mens de nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark har steget noe i forhold til 23. Figur 9: Gjennomsnittlig inntekt pr. fylke 1.. Snitt hele landet 25: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Merknad: 25 tallet for Buskerud er korrigert manuelt i forhold til hva undersøkelsen faktisk viser pga. en betydelig frafallsskjevhet i forhold til 23. Tilsvarende er tallet for 23 for Nord-Trøndelag blitt korrigert fordi det var påvirket av et opplagt unaturlig avvik. Forskjellen mellom laveste og høyeste gjennomsnittlig inntekt pr. fylke har økt fra 43 prosent i 23 til 79 prosent i 25. Dette skyldes først og fremst en økning på 21 prosent i Oslo som har høyeste gjennomsnittlig inntekt. Dette reflekter i seg selv økningen blant forretningsadvokatene som er sterkt representert i Oslo. 2

21 Isolerer man betraktningen til de store byene, vil man i en sammenligning med 23 se at Oslo forsterker sitt forsprang på resten av landet. I 23 var den gjennomsnittlige inntekten i Oslo drøye 7 prosent høyere enn gjennomsnittet, mens den i 25 var 15 prosent høyere enn gjennomsnittet. Figur 1: Gjennomsnittlig inntekt i de største byene Hele landet Resten av landet: Oslo Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 21

22 4.3. Gjennomsnittlig inntekt pr. stillingskategori i forhold til fylke Ser man på gjennomsnittlig inntekt for hver stillingskategori i et geografisk perspektiv, får man naturlig nok et bilde som stort sett er sammenfallende med bildet av den gjennomsnittlige inntekten for alle kategorier. Figur 11: Gjennomsnittlig inntekt pr. stillingskategori pr. fylke Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Nordland Troms Finnmark Eier/partner Ansatt advokat Advokatfullmektig Bedriftsadvokat Merknad: Brudd i linjene viser at utvalget i noen fylker er for lite til å forsvare rapportering (færre enn 5 svar) Detaljer finnes i appendiks side 61, tabell 2. 22

23 4.4. Gjennomsnittlig inntekt i forhold til markedsfokus I dette avsnittet vurderes gjennomsnittlig inntekt i forhold til hvilket hovedfokus de enkelte advokater og firmaer har i forhold til kundesegmenter. Det skilles mellom tre grupper blant advokater som selger juridiske tjenester: Primært næringsliv (andel næringslivsklienter 75 prosent eller mer) Primært privat (andel privatklienter 75 prosent eller mer) Jevn fordeling næringslivsklienter/privatklienter En slik sammenligning viser at det er store inntektsforskjeller mellom dem som primært arbeider med saker for næringslivskunder og dem som primært arbeider med private saker. Figur 12: Gjennomsnittsinntekt for advokater i forhold til markedsfokus Snitt alle advokater: (tall i 1) Primært næringslivsklienter Primært privatklienter Jevn fordeling av klienter Merknad: Alle nominelle verdier (antall eller kroner) gjelder utvalget og er ikke vektet/skalert opp. Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige inntekten i 25 for en advokat som primært jobber med næringslivskunder var 67 prosent høyere enn for en advokat som primært jobber med private kunder. Dette er en økning fra 23 da forskjellen i gjennomsnittlig inntekt mellom de to områdene var 55 prosent. Utviklingen gjenspeiler økningen 23

24 i aktivitet i næringslivssektoren. For advokater som primært jobbet med private saker, er det ingen vesentlig forskjell i inntekt i 23 og 25. Årsaken til den store forskjellen i gjennomsnittlig inntekt for eiere og partnere i næringslivssegmentet og privatsegmentet ligger delvis i det faktum at det anvendes høyere gjennomsnittlige timepriser mot næringslivskunder. (Se punkt 5.3., side 31.) Viktigere for forskjellen er det at en overveiende del av de femti største firmaene som er med i utvalget, har fokus på næringslivssegmentet. Partnerne i disse virksomhetene har inntekt både fra eget salg av tjenester og som andel av det resultatet som skapes i firmaet som helhet. Dette bidrar til å trekke gjennomsnittet oppover. 24

25 4.5. Gjennomsnittlig inntekt for kvinner og menn Undersøkelsen viser at menn hadde høyere inntekt enn kvinner i alle stillingskategoriene både i 23 og 25. Figur 13: Gjennomsnittsinntekt for kvinner og menn pr. stillingskategori (tall i 1) Eier/partner (gjelder også eiere av enkeltpersonforetak) Ansatt advokat Advokatfullmektig Bedriftsadvokat Menn 23 Kvinner 23 Menn 25 Kvinner 25 Fokuserer man på den relative forskjellen mellom gjennomsnittlig inntekt for kvinner og menn i ulike stillingskategorier, får man følgende bilde: Figur 14: Relativ forskjell i gjennomsnittlig inntekt for kvinner og men i ulike stillingskategorier Prosent Eier/partner (gjelder også eiere av enkeltmannforetak) Ansatt advokat Advokatfullmektig Bedriftsadvokat Kvinners andel av menns lønn 23 Kvinners andel av menns lønn 25 25

26 Påfallende nok var forskjellen i 23 størst for bedriftsadvokatene, der kvinnene hadde en gjennomsnittlig inntekt som var 73 prosent av mennenes. For denne kategorien er gapet redusert med 1 prosentpoeng i 25, dvs. at kvinner nå har en gjennomsnittlig inntekt som utgjør 83 prosent av gjennomsnittet for menn. Også for advokater ansatt i advokatvirksomheter, er forskjellen redusert fra 23 til 25. Mens kvinnelige advokater ansatt i advokatvirksomheter i 23 hadde en gjennomsnittlig inntekt som utgjorde 83 prosent av gjennomsnittet for menn, er andelen økt til 93 prosent i 25. For advokatfullmektiger var forskjellen i gjennomsnittlig inntekt for kvinner og menn marginal i 23. Overraskende nok er forskjellen noe større i 25, og på linje med forskjellen for ansatte advokater. For eiere og partnere har forskjellen økt noe fra 23 til 25. I 23 hadde en kvinnelig advokat i kategorien en gjennomsnittlig inntekt som utgjorde 81 prosent av gjennomsnittet for menn. I 25 utgjorde gjennomsnittet for kvinner 78 prosent av gjennomsnittet for menn. Når forskjellen i inntekt mellom kvinner og menn i advokatbransjen vurderes, må det tas med i betraktningen at undersøkelsen viser at kvinner i alle stillingskategorier gjennomsnittlig rapporterer å arbeide noe mindre enn menn. I en timeselgende bransje kan dette ha betydning for forskjellen. 26

27 4.6. Gjennomsnittlig inntekt for ulike aldersgrupper og kjønn Undersøkelsen viser at menn i 25 i samtlige aldersgrupper har høyere gjennomsnittlig inntekt enn kvinner. Figur 15: Gjennomsnittlig inntekt fordelt på alder og kjønn år 3-34 år år 4-44 år år 5-54 år år 6-64 år år 7 år eller over Menn 23 Kvinner 23 Menn 25 Kvinner 25 I de to yngste aldersgruppene har menn, relativt sett, hatt en dårligere inntektsutvikling enn kvinner fra 23 til 25. Dette har bidratt til å redusere forskjellen mellom menn og kvinner i disse aldersgruppene. I 25 er det i disse gruppene kun marginale forskjeller på gjennomsnittlig inntekt for menn og kvinner (på tvers av alle stillingskategorier). I aldersgruppene over 35 år er forskjellene mer markante og inntektskurven ulik for menn og kvinner. Mønsteret for menn er at inntekten er økende frem til aldersgruppen år og at den deretter avtar relativt sakte. For kvinner er endringene noe vekslende. Inntekten øker opp til aldersgruppen 4-44 år for deretter å falle igjen i de neste to aldersgruppene. En ny topp nås i aldersgruppen år for deretter å avta vesentlig sterkere enn for menn i samme aldersgrupper. Materialet viser også at kvinner gjennomsnittlig trer ut av yrket tidligere enn menn. Det skal imidlertid bemerkes at utvalget i noen av aldersgruppene og da særlig for kvinner kan være lite, slik at enkeltstående svar kan få relativt stor betydning for gjennomsnittene. 27

28 4.7. Gjennomsnittlig inntekt for bedriftsadvokater For gruppen som betegnes bedriftsadvokater, viser undersøkelsen at de som er ansatte i privat næringsvirksomhet, gjennomgående har høyere lønn en dem som jobber i offentlig forvaltning eller organisasjoner og foreninger. Figur 16: Gjennomsnittlig inntekt for bedriftsadvokater fordelt på kjønn og type arbeidsgiver (tall i 1) Næringsvirksomhet Offentlig forvaltning Organisasjon/forening Alle 23 Menn 23 Kvinner 23 Alle 25 Menn 25 Kvinner 25 Merknad: For offentlig forvaltning er tallgrunnlaget for noen av registreringene lave (under 1) Undersøkelsen viser av gruppen bedriftsadvokater som helhet ikke viser noen inntektsøkning fra 23 til 25. Ser man på inntektsutvikling for kvinner og menn, viser det seg at menn i undersøkelsen har hatt en svak nedgang, mens kvinner har hatt en økning. Dette har redusert lønnsforskjellen i denne kategorien, slik det ble vist i forrige punkt. 28

29 5. TIMEPRISER Undersøkelsen viser at det er store forskjeller på hvilke priser man må betale for advokattjenester. Forskjellen er først og fremst avhengig av hvilken type kompetanse som kjøpes og dernest hvor i landet tjenesten kjøpes. I undersøkelsen analyseres timeprisene i forhold til en rekke forskjellige kriterier. To av disse er kundesegment og markedsfokus. Når timeprisene brytes ned på kundesegmenter, som privat og næringsliv, får man frem et gjennomsnittstall for hva alle virksomheter i undersøkelsen, uavhengig av størrelse og spesialisering, oppnår som timepris for kunder i hvert av segmentene. Det innebærer at tallet for segmentet private klienter påvirkes av de timepriser som oppnås av de store, næringslivsorienterte advokatfirmaene når disse har oppdrag for private klienter. Når timeprisene analyseres i forhold til de enkelte virksomheters markedsfokus, får man et mer reelt bilde av hva som de ulike kundetypene må betale for kjøp av advokattjenester Definisjon I bransjeundersøkelsen er det et mål å få et bilde av hvilke priser advokater reelt får for det arbeidet de gjør. For å få frem et mest mulig realistisk bilde av dette er det i undersøkelsen spurt om hva som er advokatens gjennomsnittlig utfakturerte timepris. Dette innebærer at det i undersøkelsen søkes etter den timeprisen som oppstår når man dividerer et utfakturert honorar for et arbeid eller en periode med det antall timer som er nedlagt i det samme arbeidet eller den samme perioden. Dette tallet er ikke nødvendigvis identisk med den timepris som advokater tilbyr sine tjenester for. Når vi gjør beregninger av gjennomsnittlig utfakturert timepris på aggregerte nivåer, har vi i denne prisen både tatt hensyn til antall personer pr. firma i hver stillingskategori, og firmaets gjennomsnittlige faktureringsgrad. Det skal dessuten presiseres at alle timeprisene som oppgis i undersøkelsen er eksklusiv merverdiavgift. 29

30 5.2. Gjennomsnittlig utfakturert timepris Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige utfakturerte timeprisen på tvers av alle kundesegmenter og regioner er kr. 16, ekskl. merverdiavgift. Dette er en økning på 1,4 prosent pr. år fra 23. Økningen ligger over den samlede endringen i konsumprisindeksen (KPI) i samme periode. KPI økte med,4 prosent fra 23 til 24 og med 1,6 prosent fra 24 til 25. I en sammenligning må det tas med i betraktningen at de moderate endringene i KPI i perioden var sterkt påvirket av fallende priser på importvarer som klær, sko og elektriske artikler. Ser man på et utvalg innenlands produserte tjenester som helsetjenester og utdanning, var prisveksten for disse tjenestene større enn økning i prisen for advokattjenester i perioden. Økningen i gjennomsnittlig utfakturert timepris for advokattjenester var også lavere enn endringen i offentlig salærsats som økte med 4,6 prosent fra 23 til 25. De gjennomsnittlige utfakturerte timeprisene som er rapportert i Bransjeundersøkelsen, harmonerer godt med de timeprisene som ble funnet i en annen undersøkelse utført for Advokatforeningen i 26. Denne undersøkelsen ble utført av Econ Analyse med det formål å fastslå hvor mye advokatkostnadene utgjør av de totale utgiftene en klient har i en sak. I denne undersøkelsen, som rettet seg mot de advokater som primært betjener private klienter i henhold til. definisjonen i Bransjeundersøkelsen, ble det konstatert at gjennomsnittlig oppnådde timepriser lå mellom kr 9 og 115, avhengig av geografisk lokalisering. 3

31 5.3. Gjennomsnittlig utfakturert timepris pr. kundesegment Figur 17: Gjennomsnittlig utfakturert timepris , ,9 3,3 2, Alle klienter Privatklienter Næringslivsklienter (inklusive offentlige bedrifter og næringsvirksomheter) Offentlig forvaltning (inklusive skifterett for konkursboer) %-vis endring 23-5 Merknad: I tabellen er snittet over alle klienter basert på vektede tall, de andre er uvektet. Ser man på utviklingen av gjennomsnittlig utfakturert timepris for ulike kundesegmenter, er økningen for segmentet offentlig forvaltning høyest med 4,1 prosent. Gjennomsnittlig utfakturert timepris er høyere for næringslivskunder enn private klienter, hhv. kr 1193 og kr 127 for 25. Det skal imidlertid presiseres at private klienter ikke har fradragsmuligheter for merverdiavgift som kommer i tillegg til disse prisene. 31

32 5.4. Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til markedsfokus Dersom man fokuserer på de virksomhetene som primært har private klienter, viser undersøkelsen at den gjennomsnittlige utfakturerte timeprisen er kr 975. Sammenligner man dette med den gjennomsnittlig utfakturerte timeprisen som rapporteres for de virksomheter som primært har næringslivskunder, nemlig kr 129, viser det seg at denne er 32 prosent høyere. Figur 18: Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til markedsfokus Primært næringslivsklienter - alle advokater Primært privatklienter - alle advokater Jevn fordeling av klienter - alle advokater Merknad: Tallene er uvektede og basert på oppgitte utfakturerte timepriser over alle kundekategorier. Tallene har følgelig et annet grunnlag enn figur 17. Det er viktig å være oppmerksom på denne relativt store forskjellen når det gjøres vurderinger av advokatbransjen. Det er næringslivet som bestiller oppdrag hos advokatene som betaler de høyeste prisene, mens private personer som trenger hjelp fra advokater i hverdagen, kan få slike tjenester for under 9 pr time. En analyse av høyeste og laveste utfakturerte timepriser viser at det laveste nivået for private kunder er på kr 6. (Se appendiks side 62, tabell 3.) Det skal imidlertid igjen presiseres at private kunder ikke får fradrag for merverdiavgift som kommer i tillegg til de priser som er nevnt her. 32

33 5.5. Gjennomsnittlig utfakturert timepris for utenlandske klienter Uavhengig av markedsfokus viser undersøkelsen at de høyeste utfakturerte timeprisene oppnås hos utenlandske oppdragsgivere. Disse timeprisene ligger i størrelsesorden 2 25 prosent over de gjennomsnittlige oppnåde timeprisene i hvert kundesegment. Dette viser at utenlandske klienter i stor utstrekning kjøper spesialiserte tjenester i det mest kostbare sjiktet av advokatenes tjenestespekter. 33

34 5.6. Fylkesvise variasjoner i gjennomsnittlig utfakturert timepris Undersøkelsen viser at det er til dels betydelige forskjeller i den utfakturerte timepris som oppgis på tvers av landet. Mønsteret ser i store trekk ut til å være likt det man finner på en rekke andre samfunnsområder, nemlig at Oslo og andre fylker med store byer trekker gjennomsnittene oppover når det gjelder priser og kostnader. Figur 19: Gjennomsnittlige utfakturert timepris pr. fylke Snitt hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Merknad: Uvektede tall Forskjellen mellom laveste nivå og høyeste nivå basert på en fylkesvis fordeling, er 24 prosent. Laveste nivå er registrert i Aust-Agder. Det kan i den sammenheng bemerkes at undersøkelsen viser at Aust-Agder, som eneste fylke, ikke har noen virksomheter med primært fokus på næringsmarkedet. (Se punkt 7.2., side 47.) Dette bidrar til å presse de gjennomsnittlig utfakturerte timeprisene i dette fylket nedover. Dersom man betrakter de gjennomsnittlige utfakturerte timeprisene pr. fylke splittet opp på segmentene næringslivskunder og privatkunder, ser man, som vist i figur 22, at variasjonene er relativt like fylke for fylke. 34

35 Figur 2: Gjennomsnittlig utfakturert timepris pr. kundesegment og fylke Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Nordland Troms Finnmark Privatklienter 23 Privatklienter 25 Næringslivsklienter 23 Næringslivsklienter 25 Snitt over alle klienter 25 I appendiks side 62, tabell 3, gis en oversikt over høyeste og laveste utfakturerte timepris for de ulike kundesegmentene for hvert fylke. Ser vi på de store byene isolert, viser undersøkelsen at gjennomsnittlig utfakturert timepris er høyest i Oslo, mens den er relativt lik for de andre byene. Figur 21: Gjennomsnittlig utfakturert timepris i de største byene , , , , , Oslo Stavanger Bergen Trondheim Privatklienter 23 Privatklienter 25 Næringslivsklienter 23 Næringslivsklienter 25 Snitt over alle klienter 23 Snitt over alle klienter 25 Resten av landet 35

36 5.7. Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til virksomhetsstørrelse Undersøkelsen viser at gjennomsnittlig utfakturert timepris øker med antall ansatte advokater i virksomheten. Figur 22: Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til virksomhetens størrelse Kun en advokat 1-5 advokater pluss inntil 4 øvrige ansatte 6-1 advokater pluss inntil 6 øvrige ansatte 11-5 advokater pluss inntil 4 øvrige ansatte Over 5 advokater Privatklienter Næringslivsklienter Snittpris over alle advokater Merknad: Tallene er uvektet Gjennomsnittlig utfakturert timepris på tvers av alle stillings- og kundekategorier i en virksomhet med over 5 advokater, er i følge undersøkelsen kr Dette er 69 prosent høyere enn for et enkeltpersonforetak med kun én advokat, og en økning på 9 prosentpoeng i forhold til 23. Det er nærliggende å tro at denne relativt store forskjellen skyldes en sterk grad av spesialisering blant advokatene i de store firmaene. 36

37 5.8. Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til stillingskategori Undersøkelsen viser at stillingskategorien partner i advokatfirma har høyeste gjennomsnittlige utfakturert timepris med kr 123, mens advokatfullmektig har lavest med kr 98. Figur 23: Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til stilling Snitt alle 25: Partner firma Eier enkeltpersonforetak Ansatt advokat Advokatfullmektig Gjennomsnittlig utfakturert timepris for stillingskategorien partnere i firmaer økte med 5,2 prosent fra 23 til 25. For ansatte advokater økte timeprisen med 3,1 prosent, mens økningen var 4,2 prosent for advokatfullmektiger. For eiere i enkeltpersonforetak var økningen 3 prosent. Gjennomsnittlig utfakturert timepris for partner i firmaer er i følge undersøkelsen 16 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle stillingskategorier. Dette er en økning på 5 prosentpoeng i forhold til 23. Gjennomsnittlig utfakturert timepris for eier i enkeltpersonforetak ligger temmelig tett på gjennomsnittet. Det er nærliggende å tro at forskjellen skyldes at advokatfirmaene har en høyere andel av næringslivssegmentet enn enkeltpersonforetakene. 37

38 5.9. Høyeste og laveste utfakturerte og annonserte timepriser Det er et påfallende trekk i undersøkelsen at avstanden mellom laveste og høyeste oppgitte gjennomsnittlig utfakturerte timepris er størst i storbyfylkene. I Oslo er høyeste gjennomsnittlig utfakturerte timepris for segmentet privatkunder i følge undersøkelsen mer enn tre ganger så høy som laveste pris. For næringslivskunder er forskjellen enda større, nemlig knappe fem ganger, som igjen er noe høyere enn for segmentet offentlig forvaltning. Oslo har registrert både laveste og høyeste utfakturert timepris i næringssegmentet så vel som privatsegmentet. (Se appendiks side 62, tabell 3.) For å få et bilde av hvilke timepriser bransjen bruker når de annonserer sine tjenester, ble det som en del av Bransjeundersøkelsen gjort et søk på de 1 største advokatfirmaenes nettsteder. Av disse var det 35 som oppga timepriser. Søket ble gjort våren 26 og gjelder følgelig timepriser i 26, mens gjennomsnittlig utfakturerte timepriser er beregnet på bakgrunn av bransjens gjennomsnittstall for 25. Søket viser en klar tendens til at de høyeste timeprisene som annonseres er knyttet til stillingskategorien partnere. Dette gjelder både for privatmarkedet og næringslivsmarkedet, og er i tråd med det som ble funnet i selve bransjeundersøkelsen. (Det ble ikke funnet henvisninger til offentlig forvaltning som eget segment i nettsøket.) Ser man på tallene for høyeste og laveste gjennomsnittlig utfakturerte timepris pr. stillingskategori for kundesegmentene privat og næring og sammenligner med de priser som ble annonsert på nettet, får man følgende tabell: Figur 24: Lavest/høyest annonsert og utfakturert timepris Næringsliv Privat Lavest Høyest Lavest Høyest Annonserte priser Utfakturerte priser

39 6. ADVOKATBRANSJEN I NORGE 6.1. Virksomheter og organisering Tallene i denne delen av undersøkelsen er tall som reflekterer situasjonen slik den var ved tidspunktet for innsamling av data i 24 og våren 26. Totalt sett omfatter undersøkelsen 1835 virksomheter, en økning på 42 i forhold til tidspunktet for datainnsamling i 24. Det er et særtrekk ved bransjen at mer enn tre fjerdedeler av virksomhetene er enkeltpersonforetak. De resterende fordeler seg på selskapsformene AS, DA og ANS. Figur 25: Antall virksomheter og selskapsform % 1 % % 11 % 9 % 7 % 8 % 6 % 7 % 76 % Enkeltpersonforetak Annet AS DA ANS Det er verdt å legge merke til at andelen enkeltpersonforetak øker noe relativt sett, noe som kan virke litt motstrøms i forhold til andre trender i de liberale yrker. Undersøkelsen viser imidlertid at av dem som er organisert som enkeltpersonforetak, sitter to tredeler i kontorfellesskap med andre. Ser man på antall advokater fordelt på de ulike selskapsformene, får man, som vist i figur 26, et ganske annet bilde. 39

40 Figur 26: Antall advokater per selskapsform % 1 % 24 % 28 % 33 % 29 % 16 % 29 % 12 % 25 % Enkeltpersonforetak AS Annet DA ANS Figur 26 viser at enkeltpersonforetakene, som utgjør tre firedeler av antall selskaper, kun beskjeftiger en tredel av antall advokater, og vice versa, en firedel av selskapene beskjeftiger to tredeler av advokatene. 4