Rapport fra BRANSJEUNDERSØKELSEN Rapport fra BRANSJEUNDERSØKELSEN 2016

Transkript

1 Rapport fra BRANSJEUNDERSØKELSEN 2016 September 30,

2 Innhold 1.INNLEDNING Om bransjeundersøkelsen Datainnsamling Medlemsdelen Virksomhetsdelen Stillingskategorier, advokatroller og segmenter Vekting og skalering SAMMENFATNING AV RESULTATENE ADVOKATMARKEDET Markedsvolum Totalomsetning Betraktninger om produktivitetsutvikling i advokatbransjen Omsetning fordelt på markedssegmenter Regional fordeling av markedet Sammenligninger mot tidsseriedata til SSB Timepriser i markedet Rapportkriterier og definisjoner Gjennomsnittlig utfakturert timepris Gjennomsnittlig oppgitte timepris i ulike kundesegmenter Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til virksomhetsstørrelse Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til stillingskategori Regionale variasjoner i gjennomsnittlig utfakturert timepris Faste priser for advokattjenester Timepriser og offentlig salærsats ADVOKATBRANSJENS STRUKTUR Fakta om bransjen Virksomhetskategorier i advokatbransjen Virksomheter og selskapsform Stillingskategorier i advokatbransjen Kjønnsfordeling i advokatbransjen ADVOKATENES INNTEKTER Fordeling av inntekt på inntektskategorier Gjennomsnittlig inntekt pr. stillingskategori

3 5.3. Eierinntekt i forhold til firmastørrelse Gjennomsnittlig inntekt i forhold til markedsfokus Gjennomsnittlig inntekt pr. fylke Gjennomsnittlig inntekt for kvinner og menn ARBEIDSFORHOLD OG KARRIERE Advokatenes arbeidsbelastning Arbeidstid Faktureringsgrad Karrieremønster blant advokater Advokaters pro bono arbeid ADVOKATER I BEDRIFTER, ORGANISASJONER OG DET OFFENTLIGE

4 1. INNLEDNING 1.1. Om bransjeundersøkelsen Hensikten med bransjeundersøkelsen er som tidligere å etablere et faktagrunnlag for analyser og vurderinger av advokatbransjen og advokatyrket i Norge, og gjøres på oppdrag av Advokatforeningen. I undersøkelsen kartlegges omsetning, inntekter, priser, kostnader og strukturelle forhold i bransjen. I tillegg kartlegges inntektsforhold for advokater ansatt i private bedrifter, organisasjoner og i offentlig sektor. Advokatforeningens bransjeundersøkelse ble første gang gjennomført i 2004, basert på omsetnings- og inntektstall fra 2003, og har deretter blitt gjennomført hvert annet år. Den foreliggende undersøkelsen baserer seg på omsetnings- og inntektstall for Undersøkelsen er ment å gi et oppdatert bilde av bransjen og viser utviklingen innenfor viktige områder de to siste årene, samt der det er relevant, å vise utviklingen også over lengre perioder. TNS Gallup har i en del tilfeller også valgt å sammenligne trender i bransjeundersøkelsen med relevante trend-tall fra SSB. Bransjeundersøkelsen 2016 er gjennomført i et samarbeid mellom analyseselskapet TNS Gallup med ansvar for både innsamling og behandling av data samt prosjektledelse og rapportering. Datainnsamlingen ble gjennomført i månedene januar til juni Første del av bransjeundersøkelsen var innhenting av lønnsinformasjon fra advokater og advokatfullmektiger ansatt i advokatvirksomheter samt bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Disse dataene var grunnlaget for utarbeidelsen av en lønnsstatistikk som allerede har blitt publisert separat. På dette grunnlaget ble det også utviklet en nettbasert lønnskalkulator som gir medlemmer en mulighet til å sammenligne egen lønn med andres basert på eksamensår og stillingskategori. Medlemsdelen ble komplettert med innhenting av data fra partnere i firmaene og eierne av enkeltpersonforetakene, parallelt med firmadelen. Alle tall som er hentet inn, er relatert til advokatenes og virksomhetenes aktiviteter og resultater i I helt spesielle tilfeller er dataene relatert til tall fra 2016, og dette er da markert i teksten. 4

5 1.2. Datainnsamling 2016 I bransjeundersøkelsen 2016 ble det sendt ut tre ulike skjemaer basert på Advokatforeningens medlemsdatabase: a. En medlemsdel skjema sendt til alle medlemmer ansatt i advokatfirmaer eller andre private og offentlige virksomheter. b. En firmadel skjema sendt til kontaktperson i alle virksomheter registrert som advokatfirmaer med ansatte advokater. c. En kombinert virksomhets-/medlemsdel skjema sendt til alle advokater som er medlem av foreningen og som er registrert med enkeltpersonforetak. Alle data ble innhentet elektronisk ved at deltakerne først fikk tilsendt en mail og deretter svarte i en webapplikasjon. Nytt av året var at Advokatforeningen, for internt bruk, også gjennomførte en medlemstilfredsundersøkelse for å få tilbakemeldinger på hvor fornøyd medlemmene er med foreningen. Dette kan ha medført at undersøkelsen totalt sett ble litt lang og dermed kan ha påvirket til en noe lavere svarprosent Medlemsdelen I medlemsdelen (det vil si punktene a. og c. ovenfor) ble det totalt sendt ut skjemaer til mottakere, en økning på nesten 500 medlemmer eller 6,2 prosent - i forhold til bransjeundersøkelsen Dette er på nivå med tidligere år, om man ser bort fra undersøkelsen for 2014 hvor økningen kun var på 1 prosent. Svarprosenten var på 45,9 (i.e., svar) som er over 4 prosent lavere enn for 2 år siden. Trenden med en stadig synkende svarprosent ser dermed ut til å fortsette. Svarprosenten er likevel fortsatt høy nok til å kunne gi et godt grunnlag for å kunne utlede statistisk signifikante resultater om medlemsmassen. Figur 1: Svarprosent medlemsdelen 5

6 Av de medlemmene som besvarte undersøkelsen for 2016, arbeider 67 prosent som privatpraktiserende advokater i advokatfirmaer eller enkeltpersonforetak, mens 33 prosent arbeider i bedrifter, organisasjoner eller det offentlige. Dette forholdet er relativt stabilt i forhold til undersøkelsene fra både 2012 og 2014 (det vil si den relative andelen som arbeider som privatpraktiserende advokater har gått ned med 1 prosent) Virksomhetsdelen Virksomhetsdelen omfatter advokatfirmaer og enkeltpersonforetak. Firmaene kan ha ulik juridisk selskapsform og enkeltpersonforetakene kan være, eller ikke være, del av et kontorfellesskap. Totalt ble det til firmaer og enkeltpersonforetak sendt ut skjemaer en økning på 60 skjemaer i forhold til 2014, og av disse igjen var 33 enkeltpersonforetak. Det kom inn 511 svar. Dette gir en svarprosent på 29,0 prosent, som er en vesentlig reduksjon i forhold til undersøkelsen for Svarprosenten for virksomhetsdelen var økende fra 2008 til 2014, men denne gangen gikk den altså betydelig tilbake. Reduksjonen er betydelig både for enkeltpersonforetakene og de virksomhetene som er organisert som firmaer. For førstnevnte gruppe gikk svarprosenten ned med nesten 13 prosent. Figur 2: Svarprosent virksomhetsdelen 6

7 Ser man på svarprosenten for de virksomheter som er organisert som firmaer, gikk den ned fra 45 prosent til 29 prosent. Totalt sett representerer de virksomhetene som har svart likevel 46,8 prosent av alle advokater og fullmektiger i norske advokatvirksomheter (enkeltpersonforetak og firmaer). Dette fordi den relative andelen større firmaer er overrepresentert blant de som har svart. Den sistnevnte andelen er noe lavere enn i bransjeundersøkelsen 2014, selv om det nominelle antallet ikke er så mye lavere (3.641 mot i 2014). 18 av de 25 største firmaene besvarte spørreskjemaet. Til tross for en noe lavere svarprosent enn tidligere år, er det likevel ingenting som tyder på at det «ekstra» frafallet har gjort nettoutvalget skjevere enn vanlig. TNS Gallup legger derfor til grunn at datagrunnlaget for bransjeundersøkelsen 2016 må regnes som like representativt for bransjen som tidligere år Stillingskategorier, advokatroller og segmenter I undersøkelsen brytes resultatene, der det er relevant, ned på følgende stillingskategorier: Partner i advokatfirmaer Eier i enkeltpersonforetak Advokater ansatte i advokatfirmaer Advokatfullmektiger Advokater ansatt i bedrifter Advokater ansatt i offentlig sektor Advokater ansatt i organisasjoner Det refereres i rapporten også til hvilken rolle de privatpraktiserende advokatene har oppgavemessig. Her refereres det til følgende tre roller: Allmennadvokat Forretningsadvokat Strafferettsadvokat/bistandsadvokat For omsetning, timepriser og inntekter analyseres dataene også ut ifra en segmentering i forhold til advokatvirksomhetens kundefokus. Analysen gjøres for følgende områdefokus: Primært næringsliv (omsetningsmessig andel næringslivsklienter utgjør 75 prosent eller mer) Primært privat (omsetningsmessig andel privatklienter 75 prosent eller mer) Jevn fordeling næringslivsklienter/privatklienter Avslutningsvis skal det nevnes at det i undersøkelsen også refereres til følgende ulike segmenter av kunder: Næringslivsklienter Private klienter Offentlige klienter Utenlandske klienter 7

8 1.3. Vekting og skalering Bransjeundersøkelsen er en spørreskjemabasert empirisk undersøkelse som har som mål å gi et mest mulig representativt bilde for hele bransjen. Dette medfører visse metodiske problemstillinger som det er viktig å være klar over når resultatene skal tolkes. For å kompensere for skjevheter i det innsamlede materialet, som skyldes at noen grupper kan være skjevt representert i forhold til andre, foretas det en vekting av dataene som er samlet inn. For firma-/virksomhetsdelen vektes det for å skape representativitet i forhold til antall firmaer pr. fylke og andel firmaer i ulike størrelseskategorier. For medlemsdelen vektes det for å skape representativitet i forhold til antall medlemmer pr. fylke og andel medlemmer i ulike stillingskategorier. Tallgrunnlaget for vektene er basert på registreringene i Advokatforeningens medlemsdatabase. For å redusere graden av potensielle feil i dataene, har flere av registreringene blitt «vasket», både med tanke på å fjerne opplagte unaturlige avvik og/eller registreringer som bryter med mønsteret i de andre registreringene hos den samme respondenten (eventuelt i forhold til svarene fra tidligere år). I de tilfellene hvor samme beregning kan gjøres på forskjellig måte og det ikke er åpenbart hvilken tilnærming som er riktigst, er beregningene konsolidert ved at det er benyttet et vektet gjennomsnitt. Alle tall i rapporten er vektet med mindre det oppgis at tallene er uvektet. Uvektede tall brukes der vekting ikke har betydning for resultatene, eller hvor spørsmålet ikke har berørt alle respondentene. Det skal dessuten presiseres at alle timeprisene som oppgis i undersøkelsen er eksklusiv merverdiavgift. I årets undersøkelse presenteres og sammenlignes tall fra to eller flere undersøkelser. Dette medfører ytterligere metodiske utfordringer som skyldes frafallsproblematikk. De ovennevnte vekteprosedyrer har i stor grad fanget opp disse forskjellene, men i noen få tilfeller har det vært nødvendig å gjøre manuelle tilpasninger (det vil si konsolidering av resultatene). Avslutningsvis skal det nevnes at det må antas at en del av svarene fra respondentene gis som beste estimater, og at det derfor er tilrådelig å se på enkelte av resultatene som tendenser og trender mer enn presise konklusjoner. 8

9 2. SAMMENFATNING AV RESULTATENE Om undersøkelsen Knappe 46 prosent av medlemmene svarte på medlemsdelen. 29 prosent av advokatvirksomhetene svarte. De virksomheter som har svart på undersøkelsen, representerer knappe 47 prosent av alle advokater beskjeftiget i advokatbransjen. Resultatene er utsagnskraftige for bransjen. Marked omsetning og priser Totalmarkedet for advokattjenester i 2015 var på millioner kroner. Stabil verdivekst gjennom 10 år på gjennomsnittlig 7,1 prosent pr. år og gjennomsnittlig, priskorrigert volumvekst på ca. 4 prosent pr. år. Næringslivet er som gruppe største bruker av advokattjenester. Dette segmentet står for 68 prosent av omsetningen. Forretningsmarkedet og privatmarkedet har relativt sett vokst like mye de siste åtte årene. Rogaland og Hordaland viser størst vekst i siste periode. Fremdeles kraftig vekst i verdien av eksporterte advokattjenester. Produktiviteten i bransjen er svekket siden 2009 gjelder ikke de 10 største virksomhetene. Undersøkelsen viser en gjennomsnittlig utfakturert timepris på tvers av alle segmenter, regioner og stillingskategorier på kroner (eksklusiv merverdiavgift). Årlig timeprisvekst på 2,4 prosent siste to år. Sterkest prisvekst i Rogaland og størst prisvekst for næringslivsklienter og utenlandske klienter. Gjennomsnittlig utfakturert timepris har siden 2005 steget vesentlig mer enn offentlig salærsats. Advokatbransjens struktur Konsentrasjonen i advokatbransjen har stagnert noe. Advokatbransjen beskjeftiger totalt personer (inklusiv sekretærer, assistenter og administrativ personale), hvorav advokater/fullmektiger i virksomheter opp fra i Veksten i antall advokater er helt på linje med forrige toårsperiode. Økning i antall virksomheter fra 2014 til

10 Antall nyetableringer som ikke har vært høyere siden De 25 største advokatvirksomhetene taper markedsandeler ned fra 57 prosent til 52 prosent siden Virksomheter med inntil 5 advokater beskjeftiger 33 prosent av totalt antall advokater i bransjen de med mer enn 50 beskjeftiger 37 prosent. Advokatbransjen er en bransje med en uvanlig stor andel eiere og en uvanlig liten andel ansatte, men pyramidene fortsetter å vokse det blir gradvis flere advokater pr. partner. Kjønnsbalansen bedrer seg sakte. Størst kvinneandel blant advokatfullmektiger og advokater i offentlig sektor. Inntekter blant advokater Gjennomsnittlig inntekt for alle advokater og fullmektiger i undersøkelsen var i 2015 på knappe 1,3 millioner kroner, samme nivå som i Advokatene har som samlet gruppe hatt en faktisk reallønnedgang de siste fire årene. 63 prosent av advokatene tjener mindre enn 1 mill. kroner, 13 prosent under 0,5 mill. kroner. Rundt 50 prosent av mennene i undersøkelsen har en inntekt som ligger under 1 million kroner, mens knappe 80 prosent av kvinnen ligger i denne kategorien. Gjennomsnittlig årlig inntektsvekst for alle ansatte advokater er 2,0 prosent siden 2013 noe som er lavere enn lønnsveksten ellers i samfunnet. Siden 2007 har den gjennomsnittlige partnerinntekten økt med 57 prosent mens inntekten for fullmektigene har økt med 20 prosent. Kvinner er relativt sett underrepresentert i stillingskategoriene og kundesegmentene med høyest inntekt, noe som påvirker gjennomsnittstallene for kvinner negativt. Gjennomsnittlig inntekt for en partner er fremdeles nær det dobbelte av gjennomsnittet for alle stillingskategorier. Mannlige bedriftsadvokater har en gjennomsnittlig inntekt som ligger 52 prosent høyere enn advokatene i offentlig sektor. Partnernes gjennomsnittlige inntekt er også avhengig av virksomhetens størrelse. Partnerne i virksomheter med mer er enn 50 advokater har en inntekt som er nesten fire ganger så høy som gjennomsnittet for partnere i virksomheter som har under 50 advokater. Den gjennomsnittlige inntekten for ansatte advokater/advokatfullmektiger som primært jobber med næringslivsklienter er 44 prosent høyere enn for de advokater som primært jobber med private klienter. 10

11 Arbeidsforhold Når det gjelder arbeidstid, viser utviklingen en svak økende tendens. Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på tvers av kjønn og stillingskategorier var i henhold til undersøkelsen 39,9 timer, en økning fra 37,3 timer i Menn rapporterer lengre arbeidstid enn kvinner i alle stillingskategorier, så nær som eiere av enkeltpersonforetak. Tendensen er stabil i forhold til faktureringsgrad som på tvers av kjønn og stillingskategorier var på rundt 72 prosent. 11

12 3. ADVOKATMARKEDET 3.1. Markedsvolum Totalomsetning Basert på de vektede resultater av undersøkelsen har TNS Gallup beregnet at totalmarkedet for advokattjenester i 2015 var på millioner kroner. Dette representerer en økning på 9,1 prosent eller ca. 4,5 prosent pr. år fra Den årlige økningen i perioden 2013 til 2015 er noe svakere enn for perioden 2011 til Gjennomsnittlig vekst i nominell omsetning de siste 10 årene har vært på 7,1 prosent. Dette er noe lavere enn veksten i næringskategorien Forretningsmessig tjenesteyting (ref. Statistisk Sentralbyrå - SSB) i samme periode. Veksten i denne kategorien har vært 9,7 prosent årlig i perioden. Figur 3: Totalmarkedet for advokattjenester 1 Fordi TNS Gallup overestimerte totalomsetningen i 2013 i tilsvarende måling, har dette beløpet i ettertid blitt justert ned til SSBs nivå. 12

13 Ser man på den gjennomsnittlige prisveksten i bransjen pr. år (se punkt 3.2.2, side 24), er denne på 2,5 prosent i perioden 2005 til Dette betyr at den faktiske volumveksten i advokatmarkedet har vært på rundt 3,8 prosent pr. år i samme periode. Som man ser av Figur 3, hadde bransjen en midlertidig omsetningsnedgang i 2013, og det var primært de minste virksomhetene som bidrog til denne nedgangen. Men allerede i 2014 var bransjen tilbake på «sporet», noe som har gjort at TNS Gallup har valgt ikke å avvike den relative økningen av omsetningen for 2015 vesentlig i forhold til tidligere år. Figur 4: Volumvekst i advokatmarkedet (her korrigert for gjennomsnittlig prisvekst på 3 prosent pr. år) Vær for øvrig klar over at omsetning i undersøkelsen er definert som salg av advokattjenester eksklusiv merverdiavgift, og må ikke forveksles med inntekt som i undersøkelsen fremkommer etter at alle kostnader er trukket fra. 13

14 Det har så langt vært et tydelig trekk i bildet at de 25 største virksomhetene i landet hele tiden har økt sin markedsandel. Fra 2003 og fram til 2013 økte de 25 største virksomhetene således sin markedsandel fra 40 til 57 prosent, det vil si en økning på mer enn 40 prosent. I 2015 har imidlertid økningen stagnert, og de går faktisk noe tilbake. Beregningene viser at de 25 største virksomhetene nå har en markedsandel på 52 prosent. De 10 største virksomhetene fortsetter å ta en stadig økende andel av tjenesteeksporten. Totalt økte den med 68 prosent fra 2011 til 2013 til 759 millioner kroner, og ytterligere med 42 prosent fra 2013 til 2015 til millioner kroner. De 10 største virksomhetenes andel av dette var 82 prosent, en økning fra 75 prosent i Det vil alltid være knyttet en viss usikkerhet til beregninger av totale omsetningstall basert på denne slags data fra undersøkelser av denne typen. Dette skyldes både at respondentene kan ha oppgitt uriktige tall, og at ikke alle har svart. Det skal også nevnes at tallene for omsetning som rapporteres i bransjeundersøkelsen ikke er direkte sammenlignbare med tallene som rapporteres i SSBs statistikk. Dette skyldes at næringsgruppen Juridisk tjenesteyting i statistikken til SSB er mer omfattende enn den advokatvirksomheten som rapporteres i bransjeundersøkelsen. Tallene for bransjeundersøkelsen vil derfor normalt kunne ligge lavere enn tallene til SSB Betraktninger om produktivitetsutvikling i advokatbransjen Ser man på utvikling av visse nøkkeltall knyttet til omsetning og prisutvikling over en tiårs periode, kan det gjøres noen betraktninger om et økende produktivitetsproblem i advokatbransjen. Det vil kunne forventes at den årlige økningen i omsetning pr. produserende advokat og fullmektig i bransjen, vil ligge nær den gjennomsnittlige økningen i timepris. Denne betraktningen forutsetter en normal faktureringsgrad i begge målepunkter. I dataene fra de bransjeundersøkelsene som er gjennomført siden 2003, viser det seg at økningen i gjennomsnittlig omsetning pr. advokat fram til og med undersøkelsen i 2007 var større enn økningen i gjennomsnittlig timepris. Dette er et sunt tegn og tyder på en bedre utnyttelse av tilgjengelig kapasitet. I undersøkelsen for 2009 snudde imidlertid denne utviklingen, og utviklingen i økt omsetning var lavere enn timeprisutviklingen. Dette tyder på en fallende utnyttelse av tilgjengelig kapasitet. Eller for å si det på en annen måte; tilbudet av advokattjenester har vært større enn etterspørselen og gapet har blitt større og større for hvert år. Gjennomsnittlig omsetning for alle advokater og advokatfullmektiger i bransjen beløp seg i 2015 til drøye 1,95 millioner kroner, en nedgang på -2,1 prosent i forhold til i 2013, eller -1 prosent pr. år. I samme periode har prisveksten vært 2,1 prosent pr. år. 14

15 Figur 5: Forhold mellom vekst i produksjonskapasitet og volum Som vist i figur 5, har dette gitt en utvikling som peker i retning av et voksende og markant produktivitetsproblem i bransjen. Dersom utviklingen fremskrives, vil problemet bli betydelig for bransjen. nyutdannede har blitt høyere, eller kombinasjoner av dette. Produktivitetsnedgangen korrelerer også negativt med den økende kvinneandelen i bransjen, men dette er uansett kun en tilfeldig effekt. Utviklingen kan skyldes flere forhold. Det kan være en reell ubalanse mellom produksjonskapasitet (i.e., for mange advokater) og tilgjengelig oppdrag i markedet, men det kan også skyldes at den relative andelen En nærmere analyse av dataene viser imidlertid at det har vært visse forskjeller mellom de henholdsvis 10 og 25 største virksomhetene og den resterende del av bransjen. 15

16 Figur 6: Utvikling i forholdet mellom produksjonsvolum og produksjonskapasitet for henholdsvis de 25 og 10 største virksomhetene Som det går fram av figur 6 (venstre side), viser det at den ubalanse mellom produksjonsvolum og tilgjengelig produksjonskapasitet som i særlig grad tidligere har rammet de mindre virksomhetene i bransjen, nå også er i ferd med å «ramme» de 25 største virksomhetene. Det interessante er imidlertid at om man «tar ut» de 10 største av disse igjen, ser en at de fremdeles holder «stand», og at en medvirkende årsak til det ser ut til å være at de har gjennomført nødvendige nedbemanninger (etter 2013). Figur 7: Utvikling i forholdet mellom produksjonsvolum og produksjonskapasitet for virksomhetene minus de 25 største 16

17 Figur 8: Produktivitetsutviklingen i bransjen totalt, samt for henholdsvis de 25 og 10 største virksomhetene i perioden 2003 til 2015 og antall advokater i samme periode Produktivitetsmålet som er benyttet i figur 8 er generert som prosentsatsen av produktiviteten pr. advokat gitt 2003-nivået aggregert over antall advokater pr. år i forhold til omsetning korrigert for prisvekst. Er tallet positivt, økte produktiviteten i forhold til 2003-nivået, er det negativt gikk det tilsvarende tilbake. en bedre utvikling selv om utviklingen har gått i bølger. Oversikten kan forklare det vedvarende fallet i antall virksomheter i de minste størrelseskategoriene (i.e., omsetning under 3 mill. kroner pr. år). (Se punkt 4.1., side 33). I figur 8 er det det negative forholdet mellom produktiveten og antall advokater i bransjen tydeliggjort. Går antall advokater opp i.e., over en gitt terskelverdi som ble nådd rundt 2007, vil produktiveten deretter gå ned. Figur 8 viser at bransjen totalt sett har hatt en negativ utvikling siden De 25 største virksomhetene har hatt en negativ utvikling de siste 4-5 årene, mens de 10 største virksomhetene, isolert sett, hele tiden har hatt I bransjeundersøkelsene for 2014 og 2016 ble det stilt spørsmål om virksomhetens relative fordeling av totale kostnader på kostnadskategoriene Lønns- og personalkostnader Kostnader for kontorlokaler IKT og andre kostnader 17

18 I gjennomsnitt for hele bransjen viser dataene for 2015 at de to sistnevnte kategoriene hver tar ca. 30 prosent av totalen, mens lønns- og personalkostnader står for litt over 40 prosent av totalen. Bildet blir imidlertid annerledes dersom man grupperer svarene i henhold til størrelse på virksomhetene. En slik gruppering viser at for de største virksomhetene (over 50 advokater) er andelen lønns- og personal-kostnader på 64 prosent, mens andelen for kontorlokaler og for IKT og andre kostnader er på henholdsvis 21 og 15 prosent. Dette viser at også kostnadsbildet kan være en faktor i produktivitetsutviklingen, og kan forklare forskjellene mellom de store og de små virksomhetene. Stordriftsfordelene er åpenbart betydelige. Figur 9: Kostnadsfordeling i ulike størrelseskategorier Omsetning fordelt på markedssegmenter Deler man totalomsetningen på millioner kroner på markedssegmenter, står næringslivssegmentet for 68 prosent, mens det private og offentlige segmentet står for 32 prosent, hvorav 10 prosent er tjenester solgt til offentlig salærsats. Denne fordelingen er tilnærmet lik fordelingen mellom disse 18

19 segmentene slik den har vært siden 2009, det vil si kun med en dreining mot næringslivssegmentet på mellom 0,5-1,0 prosent pr. år. Figur 10: Fordeling på hovedsegment Tatt i betraktning at prisøkningene har vært størst i næringslivssegmentet, vil noen kunne oppleve det som bemerkelsesverdig at ikke næringslivssegmentet tar en økende andel av verdien av totalmarkedet. Rent volummessig er det derfor sannsynlig at privatsegmentet har en svakt sterkere vekst enn næringslivssegmentet, noe som for øvrig også fremkom i rapporten for En analyse av årsakene bak en slik utvikling, peker i retning av at svaret ligger i den generelle velstandsøkningen i samfunnet. Større disponible realinntekter gjør det mulig å ta flere sivile tvister til retten. Det er også sannsynlig at den vedvarende rettsliggjøringen av samfunnet kan ha en betydning, men det er vanskelig å fastslå i hvilket omfang. En ytterligere grunn kan være at volumet av 19

20 nye yngre advokater er større enn før, samtidig som kvinneandelen øker. Sannsynligheten er stor for at disse i større grad velge å betjene privat- heller enn næringslivssegmentet Regional fordeling av markedet Advokatvirksomheter i Oslo står med ca. 66 prosent av volumet for en dominerende del av den totale omsetningen i markedet (riktignok ned 2 prosent i forhold til 2013). Virksomheter i Rogaland og Hordaland står for henholdsvis 5,9 (5,2 i 2013) og 5,6 (5,5 i 2013) prosent av den totale omsetningen. Figur 11: Omsetning pr. fylke Etter at Oslo viste sterkest vekst i perioden 2011 til 2013, er det nå spesielt Rogaland, men også Hordaland som viser sterkest vekst i løpet av den siste toårsperioden. Rogaland har hatt en vekst på hele 25 prosent, mens Hordaland har hatt en vekst på 13 prosent. Det er tydelig at de problemene oljenæringen har opplevd i den delen av landet i perioden har bidratt til økt advokatomsetning. 20

21 Figur 12: Vekst i omsetning for utvalgte fylker og byer Sammenligninger mot tidsseriedata til SSB SSB uttrykker utviklingen i prosent fra året før, derfor har TNS Gallup valgt å gjøre det samme for omsetningen i advokatbransjen. Det kan være interessant å sammenligne omsetningsutviklingen til advokatbransjen med ulike tidsseriedata til SSB. 21

22 Figur 13: Omsetning i advokatbransjen sammenlignet med utviklingen av bruttonasjonalprodukt Man ser at de to kurvene for omsetning i advokatbransjen og bruttonasjonalproduktet følger hverandre i ganske stor grad. Går bruttonasjonalproduktet for fastlands-norge ned, følger omsetningen i advokatbransjen normalt etter kun med en liten «tids-lag». Tilsvarende også motsatt vei, men da vil bransjen ofte ligge litt i forkant. Det betyr at omsetningen i advokatbransjen må sies å være relativt sterkt konjunkturavhengig. Figur 14 viser også at omsetningen til en viss grad følger utviklingen i antall sysselsatte personer i Norge, men ikke arbeidsledighetsraten. 22

23 Figur 14: Omsetning i advokatbransjen sammenlignet med utviklingen av antall sysselsatte 3.2. Timepriser i markedet Rapportkriterier og definisjoner Undersøkelsen viser at det er store forskjeller på hvilke priser man må betale for advokattjenester. Forskjellen er først og fremst avhengig av hvilken type kompetanse som kjøpes og dernest hvor i landet tjenesten kjøpes. I bransjeundersøkelsen analyseres timeprisene i forhold til en rekke forskjellige kriterier. To av disse er «kundesegment» og «kundefokus». Når timeprisene brytes ned på kundesegmenter, som privat og næringsliv, får man frem et gjennomsnittstall for hva alle virksomheter i undersøkelsen, uavhengig av størrelse og spesialisering, oppnår som timepris for kunder i hvert av segmentene. Det innebærer for eksempel at tallet for segmentet private klienter påvirkes av de timepriser som oppnås av de store, næringslivsorienterte advokatfirmaene når disse har oppdrag for private klienter. Når timeprisene analyseres ut fra de enkelte virksomheters kundefokus, det vil si ut fra hvilke kundesegmenter som er dominerende i porteføljen, får man fram et mer reelt bilde av hva de ulike kundetypene må betale for kjøp av advokattjenester. Timeprisene analyseres også for de ulike stillingskategoriene i advokatvirksomhetene. 23

24 Figur 15: Hvordan gjennomsnittlig utfakturert timepris er beregnet I bransjeundersøkelsen er det et mål å få et bilde av hvilke priser advokater reelt får for det arbeidet de gjør. For å få fram et mest mulig realistisk bilde av dette, er det i undersøkelsen spurt om hva som er advokatens gjennomsnittlig utfakturerte timepris. Ved å bruke denne definisjonen etterstrebes det å få et mest mulig realistisk bilde av hvilke inntekter advokatene virkelig får ut av hver time. Dette tallet er ikke nødvendigvis identisk med den timepris som advokater tilbyr sine tjenester for. Det skal imidlertid presiseres at det her finnes en åpenbar feilkilde for tolking av dataene. Når det gjøres beregninger av gjennomsnittlig utfakturert timepris på virksomhetsnivå, er det i denne prisen både tatt hensyn til antall personer pr. virksomhet i hver stillingskategori og virksomhetens gjennomsnittlige faktureringsgrad (se eksempelet i figur 15) Gjennomsnittlig utfakturert timepris Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige utfakturerte timeprisen på tvers av alle virksomheter og regioner er kroner, eksklusiv merverdiavgift. Dette er en økning på 4,8 prosent eller gjennomsnittlig 2,4 prosent pr. år i perioden 2013 til

25 Figur 16: Gjennomsnittlig utfakturert timepris og gjennomsnitt i forhold til kundefokus Som det fremgår av figur 16, var den gjennomsnittlige utfakturerte timeprisen for de virksomhetene som primært arbeider med private klienter, kroner. Dette tilsvarer en økning på 1,9 prosent pr. år fra 2013, det vil si helt på linje med tilsvarende økninger tidligere år. Forskjellen i gjennomsnittlig utfakturert timepris mellom de virksomheter som primært betjener næringslivsklienter og de som primært betjener private klienter, var i 2015 på 45,3 prosent. Dette er noe høyere enn i Det er viktig å være oppmerksom på denne relativt store forskjellen når det gjøres vurderinger av advokatbransjen. Det er næringslivet som bestiller oppdrag hos advokatene som betaler de høyeste prisene, mens private personer som trenger hjelp fra advokater i hverdagen, kan få slike tjenester for gjennomsnittlig ca kroner pr. time. Tidligere analyser viser at det også er mulig å finne leverandører av advokattjenester til priser godt under kroner pr. time, og slik er det også i år. Det skal imidlertid presiseres at private klienter ikke får fradrag for den merverdiavgiften de betaler. 25

26 Gjennomsnittlig oppgitte timepris i ulike kundesegmenter Dersom markedet segmenteres i ulike kundesegmenter som vist i figur 17, viser undersøkelsen at de høyeste oppgitte timeprisene oppnås hos utenlandske oppdragsgivere. Disse timeprisene ligger i størrelsesorden 32 prosent over de gjennomsnittlige oppnådde timeprisene på tvers av de innenlandske kundesegmentene, noe som er en liten økning fra 2013 (da tilsvarende tall-størrelse var 27 prosent). Figur 17: Gjennomsnittlig oppgitte timepris pr. kundesegment Dette viser at utenlandske klienter i stor utstrekning kjøper spesialiserte tjenester i det mest kostbare sjiktet av advokatenes tjenestespekter på samme måte som tidligere år. Ser man på utviklingen fra 2013, økte snittet for den vektede gjennomsnittlige oppgitte timeprisen over de fire kundesegmentene med 7,1 prosent, det vil si med 3,6 prosent pr. år. Til sammenligning økte konsumprisindeksen (KPI) i Norge med 2,1 prosent pr. år i samme periode. Den beskjedne veksten i KPI var hovedsakelig forårsaket av den svake prisutviklingen på flyreiser i perioden. Prisutviklingen på elektrisitet og klær trakk også veksttakten nedover. 26

27 Ser man imidlertid på indeksen for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor, økte denne i henhold til SSB med ca. 2,5 prosent pr. år i perioden 2013 til SSBs prisindeks for juridiske tjenester som favner videre enn bransjeundersøkelsen for advokatmarkedet økte med 7,6 prosent i toårsperioden, det vil si nesten nøyaktig det samme som gjennomsnittlig oppgitt timeprisutvikling i bransjeundersøkelsen. TNS Gallup ser også at andre områder har hatt en svakere prisutvikling enn advokatbransjen i perioden. Figur 18: Prisindekser i henhold til SSB For ordens skyld skal det anmerkes at forskjellen på de timeprisene som fremkommer i forhold til en fordeling av virksomhetene etter deres kundefokus, skyldes at gjennomsnittene i figur 16 regnes ut fra et annet grupperingskriterium enn i figur 18. I klartekst vil det si at gjennomsnittet for for eksempel privatklienter i figur 17, også inneholder timepriser som de store, næringslivsorienterte virksomhetene tar når de betjener privatkunder, og ligger derfor over. Det motsatte er tilsvarende tilfellet for næringslivsklienter. 27

28 Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til virksomhetsstørrelse Undersøkelsen viser at gjennomsnittlig utfakturert timepris øker med antall ansatte advokater i virksomheten fra 5 advokater og oppover. Tallene viser at gjennomsnittlig utfakturert timepris (på tvers av kundefokus) er 84 prosent høyere i virksomheter med mer enn 50 advokater enn i virksomheter med mindre enn 6 advokater. Sammenlignet med virksomheter med 6 til 50 advokater, er forskjellen i størrelsesorden 58 prosent. Disse forskjellene er noe høyere enn det som fremkom av undersøkelsen for På landsbasis er det imidlertid bare 22 virksomheter som har mer enn 50 advokater. Figur 19: Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til virksomhetens størrelse I følge undersøkelsen er gjennomsnittlig oppgitte timepris for private klienter 38 prosent høyere i virksomheter med mer enn 50 advokater sammenlignet med virksomheter med 5 advokater eller mindre. For næringslivklienter er forskjellen 60 prosent mellom de samme størrelseskategoriene. Det er nærliggende å tro at denne relativt store forskjellen skyldes en sterk grad av spesialisering blant advokatene i de store firmaene, noe som medfører tjenestesalg på høye timepriser. 28

29 Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til stillingskategori partner i advokatfirma har høyeste gjennomsnittlig utfakturerte timepris med kroner, mens advokatfullmektig har lavest med kroner. Undersøkelsen viser at stillingskategorien Figur 20: Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til stilling Gjennomsnittlig utfakturert timepris for partner i firma er ifølge undersøkelsen 43 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle stillingskategorier. Dette er noe høyere enn tilsvarende tall for både 2013 og Gjennomsnittlig utfakturert timepris for eier i enkeltpersonforetak ligger, som i tidligere undersøkelser, temmelig tett på gjennomsnittet. Det er nærliggende å tro at forskjellen mellom partner og eier i enkeltpersonforetak skyldes at advokatfirmaene har en høyere andel av næringslivssegmentet enn enkeltpersonforetakene. Gjennomsnittlig utfakturert timepris for stillingskategorien partnere i firmaer økte med 7,3 prosent pr. år fra 2013 til 2015, mens økningen var 5,4 prosent pr. år i perioden 2011 til For ansatte advokater økte timeprisen med 2,9 prosent pr. år, mens økningen var kun 1,6 prosent pr. år for advokatfullmektiger. For 29

30 eiere i enkeltpersonforetak var økningen 2,7 prosent pr. år Regionale variasjoner i gjennomsnittlig utfakturert timepris Undersøkelsen viser at det er til dels betydelige forskjeller i den utfakturerte timepris som oppgis på tvers av landet. Mønsteret ser i store trekk ut til å være likt det man finner på en rekke andre samfunnsområder, nemlig at Oslo og andre fylker med store byer trekker gjennomsnittene oppover når det gjelder priser og kostnader. Figur 21: Gjennomsnittlig utfakturert timepris pr. fylke Forskjellen på laveste og høyeste nivå basert på en fylkesvis fordeling i 2015 er 41 prosent, med Oslo og Nordland i hver sin ende. Dette er på nivå med undersøkelsen i 2013, men høyere enn for 2009 og 2011, da forskjellen var i størrelsesorden 25 prosent. Mønsteret er ellers som før, med den høyeste gjennomsnittlige timeprisen i Oslo fulgt av de andre fylkene som har store byer som Sør- Trøndelag, Hordaland og Rogaland samt Akershus. 30

31 Dersom man ser på de fem største byene isolert, er det et fremtredende trekk at de gjennomsnittlig utfakturerte timeprisene i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø ligger på omtrent samme nivå mens timeprisen i Oslo ligger vesentlig høyere. Forskjellen mellom gjennomsnittet for de fire førstnevnte byene og Oslo for de virksomhetene som jobber primært for næringslivsklienter er 15 prosent, og nærmest lik for de som primært jobber for privatklienter. Sammenlignet med gjennomsnittet for hele landet i de to segmentene ligger prisene henholdsvis 19 og 4 prosent høyere i Oslo. Det betyr at det for øyeblikket er en prisutjevning i forhold til de virksomheter som primært jobber for privatklienter mellom urbane og rurale strøk. De geografiske prisforskjellene som er registrert i bransjeundersøkelsen 2016, er noe høyere enn de som fremkom av undersøkelsen for 2014, noe som betyr at prisforskjellene i forhold til de som jobber primært for næringslivsklienter øker mer enn reduksjonen i prisforskjellene i forhold til de som jobber primært for privatklienter Faste priser for advokattjenester I bransjeundersøkelsen 2007 ble det for første gang undersøkt i hvilket omfang advokatvirksomhetene oppgir faste priser for seks definerte tjenester. Av de definerte tjenestene var det bare for ektepakt, samboeravtale og testamente at det ble registrert et visst omfang av fastpriser. Det samme mønsteret har vist seg i senere undersøkelser. Det er verdt å merke seg at andelen som oppga fastpriser, sank svakt i 2009 i forhold til 2007, var stabil i 2011 i forhold til 2009 mens den sank markant igjen i 2013, og det har den fortsatt med i Figur 22: Andel virksomheter som oppgir faste priser og gjennomsnittet for ulike tjenester i

32 Timepriser og offentlig salærsats En sammenligning av timeprisutviklingen i advokatbransjen og utviklingen i den offentlige salærsatsen viser at den sistnevnte ikke har holdt følge med timeprisutviklingen, selv om avstanden er noen mindre enn Figur 23: Timeprisutvikling vs. utvikling i offentlig salærsats Som det fremgår av figur 23, var den gjennomsnittlig utfakturerte timeprisen i 2015, i henhold til bransjeundersøkelsen kroner, mens den offentlige salærsatsen samme år var 970 kroner eller drøye 66 prosent av den gjennomsnittlig utfakturerte timeprisen. Ser man på utviklingen over tid, viser figuren at den gjennomsnittlig utfakturerte timeprisen i 2015 var 38,8 prosent høyere enn i Den offentlige salærsatsen viser med 22,8 prosent en vesentlig svakere økning over samme periode. 32

33 4. ADVOKATBRANSJENS STRUKTUR 4.1. Fakta om bransjen Advokatbransjen bestod i 2015 av virksomheter som, ifølge bransjeundersøkelsen, sysselsatte rundt fulltids ansatte hvorav var advokater og advokatfullmektiger. Undersøkelsen for 2013 bekreftet en tendens som viste seg første gang i 2009, nemlig en stadig reduksjon av antall virksomheter i bransjen. Nå har imidlertid trenden snudd, og for første gang på mange år er det en nominell økning i antall virksomheter fra til Nettotilgangen av nyetableringer er på 431 virksomheter, hvorav 381 enkeltpersonforetak, og har ikke vært så stor siden Som vist i kapittel (side 12) økte de 25 største virksomhetene gradvis sin andel av totalmarkedet fram til 2013, mens denne økningen nå har stagnert/gått tilbake. Det kan derfor tyde på at den polariseringen som utviklet seg fram til 2013 nå har stoppet opp, og at det i større grad vokser fram ny virksomhet «nedenfra». Mens de 10 største virksomhetene i 2013 sto for 1,0 prosent av antall virksomheter, 26 prosent av antall sysselsatte, 40 prosent av tjenesteomsetningen i bransjen og 75 prosent av eksporten, var de tilsvarende tallene i ,6 prosent av antall virksomheter, 24 prosent av antall ansatte, 35 prosent av omsetningen og likevel 82 prosent av eksporten. I motsatt ende av skalaen sto virksomheter med inntil 10 millioner i omsetning for 88 prosent av antall virksomheter, 41 prosent av antall sysselsatte, 22 prosent av omsetningen og 1 prosent av eksporten. Fordeler man virksomhetene etter omsetning, viser dataene at 88 prosent av virksomheten hadde en omsetning på under 10 millioner kroner, mens kun 2 prosent av virksomhetene hadde over 50 millioner kroner i omsetning. Figur 24: Virksomheter og ansatte fordelt etter omsetningsstørrelse 33

34 Dersom man korrigerer for gjennomsnittlig prisvekst i perioden 2005 til 2015, vil man se at andelen av virksomheter som befinner seg i ulike størrelseskategorier i forhold til omsetning har vært relativt stabil. Et unntak fra dette har vært utviklingen i kategorien for virksomheter med opp til 1 million kroner i omsetning. Antallet i denne kategorien sank kraftig fram til 2013, men vi ser nå at denne stagnasjonen har stoppet opp. Noen av dem har vokst seg opp i neste kategori, men det er utvilsomt innen denne kategorien de fleste nyetableringer har skjedd. 63 prosent av virksomhetene i bransjen beskjeftiger én advokat og at disse totalt beskjeftiger drøye 15 prosent av advokatene i bransjen. Antallet virksomheter som har mer enn 10 advokater er relativt lite. Dette antallet utgjør 11 prosent av antall virksomheter, men de beskjeftiger knappe 55 prosent av advokatene i bransjen. Ser man bare på stillingskategorien advokatfullmektig, blir forholdet enda mer outrert. De samme 11 prosent av virksomhetene sysselsetter 65 prosent av fullmektigene. Fordeler man virksomhetene etter hvor mange advokater de beskjeftiger, ser man at knappe Figur 25: Virksomhetsstørrelse og antall ansatte 34

35 4.2. Virksomhetskategorier i advokatbransjen I bransjeundersøkelsen deles de virksomhetene som beskjeftiger privatpraktiserende advokater, inn i virksomhetskategoriene enkeltpersonforetak og firmaer. Som det fremgår av punkt , side 36, kan firmaene ha ulik juridisk selskapsform. Som nevnt i kapittel 4.1., viste antall virksomheter en netto økning fra 2013 til 2015 på 60 virksomheter. Antall enkeltpersonforetak har økt med 33, mens antall firmaer har økt med 27 i denne toårsperioden. På tross av dette fortsetter andelen enkeltpersonforetak som er lokalisert i advokatfellesskap å gå ned. Antallet advokatfellesskap (i bransjeundersøkelsen definert som selvstendige advokater med felles adresse (i.e., arbeidstedstid) i databasen) har blitt redusert fra 176 i 2013 til 140 i 2015, noe som igjen betyr at antall personer i enkeltpersonforetak i advokatfellesskap ble redusert med 21 i perioden. Antallet advokatfellesskap har falt gjennom hele perioden helt siden Denne utviklingen skiller advokatbransjen fra andre tjenesteytende bransjer, der en ser at flere og flere tjenesteytere slår seg sammen i ulike former for fellesskap for bedre utnyttelse av arealer og såkalte back-office funksjoner. En slik utvikling har man kunnet se i rådgiverbransjen generelt samt blant leger og tannleger. Hvorfor det ser helt annerledes ut blant advokater, er et spørsmål som krever ytterligere analyser utover de data som fremkommer i bransjeundersøkelsen. En faktor kan være de strenge reglene som gjelder for konfidensialitet og vanntette skiller mellom arbeid for ulike klienter, en annen kan være konkurransefaktoren som kan oppstå mellom dem. Advokatene spørres også om de sitter i advokatfellskap i den kombinerte virksomhets- /medlemsdelen som ble rettet mot enkeltpersonforetakene. Andelen som svarer at de sitter i advokatfelleskap er noe høyere enn antallet som fremkommer etter å ha talt opp alle som sitter på samme adresse i databasen. Det kan bety at noen har tolket det dit at advokatfellesskap også innbefatter fellesskap med andre enn advokater, slik at andelen som sitter helt alene nok ligger en god del lavere enn tallgrunnlaget i figur 26 tilsier. 35

36 Figur 26: Utvikling i antall virksomheter i ulike kategorier Virksomheter og selskapsform Tallene i denne delen av undersøkelsen er tall som reflekterer situasjonen slik den var ved tidspunktet for innsamling av data (første halvdel av 2016). Totalt ble det registrert virksomheter ved datainnsamlingen i første halvår 2016 (se også , side 6). Fra 2004 til 2010 økte andelen enkeltpersonforetak fra 70 til 75 prosent, fra 2010 til 2014 sank den til 61 prosent, mens den nå er nede i 54 prosent. Tilsvarende har andelen av virksomheter som er organisert som aksjeselskap, økt i hver periode fra 10 prosent i 2004 til henholdsvis 25 prosent i 2014 og 34 prosent nå i

37 Figur 27: Andel advokatvirksomheter pr. selskapsform Som det fremgår av figur 28, beskjeftiger enkeltpersonforetakene 21 prosent av advokatene i bransjen, mens selskapsformene AS og DA til sammen beskjeftiger rundt 55 prosent. Legg for øvrig merke til at andelen advokater som er knyttet opp mot indre selskap er hele 16 prosent, fordi dette er den selskapsformen som i størst grad benyttes av de største virksomhetene. Figur 28: Andel advokater pr. selskapsform 37

38 Stillingskategorier i advokatbransjen Undersøkelsen viser at det var advokater og advokatfullmektiger ansatt i advokatfirmaer i Dette er en netto økning på 706 advokater, tilsvarende 11 prosent i forhold til målingen i Dette er nøyaktig samme stigningstakt som sist. En fordeling av antall advokater i advokatvirksomhetene på stillingskategorier gir følgende bilde: Figur 29: Advokater fordelt på stillingskategorier De historiske tallene viser at advokatbransjen tradisjonelt har vært en bransje med en stor andel eiere og en liten andel ansatte. Dette bildet har imidlertid endret seg de siste årene. Forholdet mellom eiere (partnere i firmaene og eiere i enkeltpersonforetak) og ansatte (advokater og fullmektiger) er nå omtrent 1:1. For både firmaer og enkeltpersonforetak viser utvikling at økningen i antall ansatte er større enn økningen i antall eiere, noe som gjør at forholdstallet (i.e., «eier-ratioen») vil fortsette å gå ned. Figur 30 viser «eier-ratio»-utviklingen i perioden. Som man vil se, har dette forholdstallet endret seg i firmaene fra 0,87 partnere 38

39 pr. advokat i 2013, til kun 0,65 partner pr. advokat i For enkelt-personfirmaene har utviklingen vært bare svakt nedadgående de siste årene, og ligger på omtrent 3,0. Det betyr at det kun er hvert tredje enkeltpersonforetak som har en ansatt advokat og/eller advokatfullmektig knyttet til seg, og/eller at man normalt må være 3 eller flere advokater i fellesskap før man ansetter «hjelp». Figur 30: Eier-ratio i advokatbransjen Figur 31: Eier-ratio i advokatbransjen blant de henholdsvis 25 og 10 største virksomhetene 39

40 Utviklingen for de henholdsvis 25 og 10 største virksomhetene (se figur 31) viser at spesielt de 10 største virksomhetene har «strammet grepet» betydelig de siste årene, og det er tydelig at nåløyet for å bli partner har blitt vesentlig skjerpet siden Vi ser også at det ikke lenger er noen forskjell i eier-ratio på de 25 vs. kun de 10 største virksomhetene. Mest sannsynlig skyldes det en reell nedbemanning i sistnevnte gruppe Kjønnsfordeling i advokatbransjen En fordeling av totalt antall advokater på kjønn, viser et relativt stabilt bilde fra datainnsamlingen i undersøkelsen for 2003 til og med undersøkelsen for 2007 med en kvinneandel på rundt 27 prosent. Deretter har kvinneandelen steget stabilt fram til 2015 og ligger nå på nesten 38 prosent av alle advokater innenfor og utenfor advokatbransjen. Figur 32: Kjønnsfordeling blant advokater 40

41 Figur 33: Utvikling av kvinneandelen advokater , totalt, for alle virksomheter og for henholdsvis de 25 og 10 største virksomhetene Som det fremgår av figur 33 har utviklingen av kvinneandelen for alle advokatvirksomheter ligget lavere enn utviklingen i hele bransjen. Forskjellen har vært den sammen siden Det betyr at den relative andelen kvinner blant spesielt organisasjons- og offentlig ansatte advokater ligger høyere, det vil si opp mot eller over 50 prosent. De henholdsvis 25 og 10 største virksomhetene ligger i liten grad etter de andre virksomhetene i forhold til å ansette kvinnelige advokater, tidvis tvert imot. 41

42 Figur 34: Kjønnsfordeling pr. stillingskategori i advokatbransjen I advokatvirksomhetene finner man den største kvinneandelen i stillingskategori advokatfullmektig, der den er 60 prosent. Den laveste andelen finner man i stillingskategori partner, der den er 20 prosent. Det betyr at utviklingen fortsetter i samme retning som de siste 10 årene, og at tilbakegangen i 2013 kun var et blaff (eller mer sannsynlig en målefeil). Det er likevel fortsatt slik at det er forhold knyttet til denne kategorien som hindrer en utvikling av kvinneandel opp til nivået til de andre stillingskategoriene. I kategorien bedriftsadvokat er kvinneandelen på ca. 43 prosent, noe som er på linje med andelen i stillingskategori ansatt advokat i advokatfirmaene. For kategorien offentlig ansatt advokat er kvinneandelen over 60 prosent, og altså på linje med kategorien advokatfullmektig i advokatvirksomhetene. 42

43 5. ADVOKATENES INNTEKTER Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i advokatenes inntekter på tvers av stillingskategori, virksomhetstype, geografi, alder og kjønn. For eiere av virksomheter viser undersøkelsen inntekt definert som resultat/resultatandel av virksomheten, inklusiv eventuell lønnsinnberettet lønn, styrehonorarer, andre lønnsinnberettede honorarer og utbytte som ikke inngår i resultatet/resultatandelen. Dette gjelder både for eiere i enkeltpersonforetak og partnere i advokatfirmaer. For ansatte advokater, advokatfullmektiger og advokater ansatt utenfor advokatbransjen, viser undersøkelsen inntekt definert som mottatt lønn og bonus. Dataene fra disse gruppene er brukt i en egen publisert lønnsstatistikk og er grunnlaget for en nettbasert lønnskalkulator som er tilgjengelig på Advokatforeningens nettsider. Gjennomsnittsinntekten for alle advokater og fullmektiger i undersøkelsen var i 2015 på kroner. Dette viser at økningen i den gjennomsnittlige inntekten for hele yrkesgruppen fra 2013 til 2015 er helt marginal, noe den også var i forrige måleperiode. Det statistiske gjennomsnittet for hele gruppen endrer seg lite fordi den relative andelen ansatte advokater og advokatfullmektiger utgjør de største gruppene og de har hatt en stagnerende lønnsutvikling. For de siste seks årene øker gjennomsnittet for alle grupper og år med 2,0 prosent pr år. For alle ansatte advokater og fullmektiger var økningen i gjennomsnittlig inntekt fra 2013 til 2015 også på 2,0 prosent pr. år. Dette er i følge SSB noe lavere enn den gjennomsnittlige økningen for alle lønnstagere i Norge en tendens som har gjort seg gjeldende helt siden Dette ser man tydelig i figur 35. Kurvene viser prosentvis utvikling i forhold til året før. Figur 35: Årslønnutvikling advokater i forhold til alle yrkesaktive i Norge

44 Dette er bekymringsfylt, spesielt med tanke på rennomméet til bransjen og de signalene dette gir til potensielt nye studenter. Realitetene viser at advokatene som samlet gruppe har hatt en faktisk reallønnedgang de siste fire årene Fordeling av inntekt på inntektskategorier En fordeling av de rapporterte inntektene i bransjeundersøkelsen på ulike størrelseskategorier, viser at nesten 13 prosent av advokatene har en inntekt på under kroner pr. år, mens totalt 63 prosent har en inntekt på under 1 million kroner (som er 1 prosent høyere enn i 2013). Kun 11 prosent av advokatene har en inntekt i 2015 på mer enn 2 millioner kroner. Den høyeste rapporterte inntekten i bransjeundersøkelsen i kategorien partner og eier enkeltpersonforetak var på 25 millioner kroner. For advokater utenfor virksomhetene (det vil si bedrifts-, offentlig eller organisasjons-advokat) var den høyeste rapporterte inntekten 10,2 millioner kroner. Figur 36: Fordeling av inntekt på inntektskategori 44

45 Stillingskategorien partner er overrepresentert i inntektskategorien over 2 millioner kroner. 47 prosent av partnerne ligger i denne kategorien, noe som likevel er 5 prosent lavere enn i Samtidig kan det nevnes at bare 8 prosent av eiere av enkeltpersonforetak ligger i kategorien over 2 millioner kroner. Blant offentlig ansatte advokater har nesten 90 prosent en inntekt på under 1 million kroner. Det er muligens egnet til å overraske at ingen i denne kategorien har en lønn på under kroner. For advokater og fullmektiger ansatt i advokatbransjen var andelene med lønn under kroner henholdsvis 7 og 43 prosent (for begges vedkommende noen flere enn i 2013). Figur 37: Fordeling av inntekt på inntektskategorier og stillingskategorier 45

46 5.2. Gjennomsnittlig inntekt pr. stillingskategori Ser man på inntekt pr. stillingskategori, viser figur 38 betydelige variasjoner, som nevnt. Figur 38: Gjennomsnittlig inntekt pr. stillingskategori Den gjennomsnittlige inntekten for stillingskategori partner økte fra ca. 2,8 millioner kroner i 2013 til knappe 3,1 millioner kroner i Dette tilsvarer en økning pr. år på 4,3 prosent, en økning som er noe lavere enn for perioden 2011 til Den gjennomsnittlige inntekten pr. partner er fortsatt mer enn det dobbelte av gjennomsnittet for alle stillingskategorier og denne forskjellen har vært økende siden Siden 2007 har for eksempel inntektene for partnere økt med totalt 28 prosent, mens den for advokatfullmektiger kun har øket med 7 prosent. For stillingskategorien eier av enkeltpersonforetak viser undersøkelsen en gjennomsnittlig inntekt som ligger under gjennomsnittet for alle stillingskategorier. Fra 2013 til 2015 var 46

47 inntektsutviklingen for denne kategorien svak med drøye 2 prosent pr. år. For ansatte advokater var økningen i undersøkelsen for 2013 på kun 0,2 prosent pr. år, noe som er vesentlig svakere enn utviklingen i perioden 2011 til For advokatfullmektiger viste undersøkelsen for 2015 en økning på 0,5 prosent pr. år, noe som også er en forverring i forhold til foregående periode. Tallene for 2015 viser at bedriftsadvokater inntektsmessig ligger relativt nær gjennomsnittet for alle advokater. Økningen var på 4,0 prosent pr. år fra Bedriftsadvokatene har en gjennomsnittlig lønn som ligger drøye 44 prosent høyere enn advokatene ansatt i offentlig sektor med organisasjonsadvokatene plassert mellom disse to kategoriene. I undersøkelsen for 2015 er det, på samme måte som i 2013, gjort en kartlegging av det gjennomsnittlige lønnsnivået for utvalgte stillinger i såkalte back-office funksjoner. Resultatene var som følger: Advokatassistent pr. år Advokatsekretær pr. år kroner kroner Annet administrativt personale kroner pr. år 5.3. Eierinntekt i forhold til firmastørrelse Bryter man gjennomsnittlig inntekt for firmapartnere og eiere av enkeltpersonforetak ned på kriteriet virksomhetsstørrelse, ser man som tidligere år at det oppstår betydelige forskjeller. Det er en vesensforskjell mellom gjennomsnittet for advokater som operer alene og for dem som er eiere i virksomheter med flere advokater og ansatte. Økningen er progressiv i forhold til virksomhetens størrelse og det er særlig partnere i virksomheter med mer enn 50 advokater som skaper de store forskjellene. Gjennomsnittlig inntekt for denne gruppen partnere er nesten 3 ganger høyere enn gjennomsnittet for alle andre partnere og over 4 ganger høyere enn for gjennomsnittet for partnere i firmaer med kun en advokat. 47

48 Figur 39: Eierinntekt i forhold til firmastørrelse Det er også viktig å legge merke til at økningen i partnerinntekt i de tre midterste størrelseskategoriene er svak i perioden 2013 til 2015, for noen av dem i praksis negativ. Kun for den minste og største kategorien er utviklingen akseptabel (21 prosent og 18 prosent). Dersom man også ser på de gjennomsnittlige inntektene for andre stillingskategorier i forhold til firmaenes størrelse, vil man se at forskjellene i inntekt er langt mindre for ansatte advokater og fullmektiger enn den er for partnere, selv om disse forskjellene har økt for alle stillingskategorier fra 2013 til Det er store forskjeller i inntektsutviklingen for hver av stillingskategoriene innenfor gruppen «25 største firmaer» vs. «de andre». Mens hver av stillingskategoriene i gruppen «25 største firmaer» har hatt en positiv inntektsutvikling (selv om den varierer fra kun 2,0 prosent pr. år for fullmektiger til 14,5 prosent pr. år for partnere), har inntektsutviklingen vært negativ for alle stillingskategorier i gruppen «de andre». 48

49 Figur 40: Inntekt for ulike stillingskategorier i ulike firmastørrelser 5.4. Gjennomsnittlig inntekt i forhold til markedsfokus I dette avsnittet vurderes gjennomsnittlig inntekt i forhold til hvilket markedsfokus de enkelte advokater og firmaer har. En slik sammenligning viser at det er store inntektsforskjeller mellom de som primært arbeider med saker for næringslivskunder og de som primært arbeider med private saker. 49

50 Figur 41: Gjennomsnittlig inntekt i forhold til markedsfokus Som det fremgår av figur 41 har inntektsveksten siden 2011 vært størst blant de advokater som jobber primært med næringslivsklienter. Det er fremdeles virksomheter med en overvekt av næringslivsklienter som drar størst nytte av salg av spesialiserte tjenester og tjenester til internasjonale kunder, begge segmenter som gir de høyeste timeprisene i markedet og følgelig potensial for de høyeste inntektene. Det er særlig partnere i virksomheter som har fokus på næringslivsklienter som skiller seg ut med en gjennomsnittlig inntekt som er fire ganger høyere enn hos partnere i virksomheter som primært betjener privatklienter. Forskjellen for ansatte advokater/fullmektiger er vesentlig mindre, nemlig rundt 44 prosent Gjennomsnittlig inntekt pr. fylke Når det gjelder den gjennomsnittlige inntekten for alle stillingskategorier analysert pr. fylke, ligger Oslo og Hordaland over gjennomsnittet, mens Buskerud, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Rogaland ligger like under eller på gjennomsnittet for alle advokater. Dette bildet er stabilt i forhold til tidligere undersøkelser. 50

51 Figur 42: Gjennomsnittlig inntekt pr. fylke Forskjellen mellom laveste og høyeste gjennomsnittlige inntekt pr. fylke i 2013 var på 85 prosent, mot 100 prosent i Laveste gjennomsnittlige inntekt ble rapportert i Telemark og Møre og Romsdal Gjennomsnittlig inntekt for kvinner og menn menn har en høyere gjennomsnittlig inntekt enn kvinner. Undersøkelsen for 2015 viser at den gjennomsnittlige inntekten på tvers av alle stillingskategorier for kvinner ligger på 58,6 prosent av den gjennomsnittlige inntekten for menn, mot 56,7 prosent i I alle bransjeundersøkelsene som har vært gjennomført ( ) fremgår det at 51

52 Figur 43: Gjennomsnittlig inntekt for kvinner og menn og kvinners andel av gjennomsnitt for menn 2015 Siden 2009 har gapet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige inntekt vært relativt stabilt. Når man skal analysere årsakene til dette gapet i gjennomsnittlig lønn, er det flere faktorer som må tas i betraktning, blant annet: Lønnsforskjeller pr. stillingskategori Lønnsforskjeller pr. kundefokus Relative andeler av antall menn og kvinner for ulike kategorier og kundefokus Tendenser til «forsinket» lønnsutvikling for kvinner Tendenser til forskjeller i arbeidstid Den vesentligste årsaken til gapet er ikke en diskriminerende lønnsutvikling for kvinner, men den polarisering i hvilke advokatroller og kundesegmenter kvinnelige advokater velger og hvilke som velges av mannlige advokater. Forskjellen i gjennomsnittlige tall er følgelig mer strukturelt betinget enn et resultat av diskriminerende praksis. Ser man på forskjellen pr. stillingskategori, fremgår det at kvinners andel av menns inntekt for partnere nå har økt til rundt 80 prosent, for ansatte advokater er den stabil på rundt 85 prosent og for advokatfullmektiger har den økt til 98 prosent. For eiere av enkeltpersonforetak er tendensen stabil og ligger på rundt 75 prosent. For bedriftsadvokater ligger 52

53 andelen på 77 prosent, for organisasjonsadvokater på 86 prosent og for offentlig ansatte advokater på hele 93 prosent. Figur 44: Relativ forskjell i gjennomsnittlig inntekt for kvinner og menn i de ulike stillingskategoriene For å forstå den store forskjellen i det totale gjennomsnittet for henholdsvis mannlige og kvinnelige advokater, må man altså trekke inn inntektsforskjeller i ulike kundesegmenter og kvinner og menns tilstedeværelse i de ulike segmentene. 53

54 Figur 45: Prosentvis fordeling innenfor ulike stillingskategorier for menn og kvinner Hovedårsaken til forskjellen i gjennomsnittstallet er i sum at kvinner er relativt sett underrepresentert i stillingskategorier og markedssegmenter som representerer høye nominelle inntekter, mens forholdet er vice versa for mennene. For det første definerer en relativt sett større andel av de mannlige advokatene seg som partnere. Enda mer markant blir forskjellen når man ser på andelen av partnere innenfor rollen forretningsadvokat. 25 prosent av de mannlige advokatene definerer seg innenfor denne kategorien, mens bare 5 prosent av de kvinnelige advokatene gjør det samme. Ser man på de nominelle tallene i hver kategori, er det store forskjeller, men det er forskjellen i de relative andelene som gjør at den totale gjennomsnittlige inntekten for kvinner blir såpass mye lavere enn for menn selv om gapet ser ut til å gå noe ned over tid. 54

55 Figur 46: Prosentvis fordeling av advokatroller innenfor ulike stillingskategorier og kundesegmenter for menn og kvinner Forskjellen i gjennomsnitt blant menn og kvinner påvirkes også av aldersstrukturen i den populasjonen som analyseres. I det ligger det at menn i undersøkelsen gjennomsnittlig er eldre enn kvinner (46,1 vs. 39,3 år) og har arbeidet lengre som advokat. Denne aldersstrukturen kommer også til syne i en betraktning av hvor mange år den delen av populasjonen som er partnere, har brukt på å bli partner. Avslutningsvis skal det nevnes at kvinner i undersøkelsen på tvers av stillingskategorier rapporterer 2 prosent lavere arbeidstid enn menn (39,4 vs. 40,2 timer pr. uke). Størst er forskjellen blant eiere av enkeltpersonforetak og partnere. Den samme tendensen gjør seg gjeldende i forhold til faktureringsgrad (73,6 prosent vs. 70,0 prosent), og i kombinasjon vil det kunne ha en viss innvirkning på gjennomsnittstallene for inntekt. Det er imidlertid viktig å få fram at det finnes viktige unntak, spesielt i forhold til kvinnelige partere som jobber som forretningsadvokater. De jobber 7 prosent mer enn tilsvarende mannlige gruppe, de har 2 prosent høyere faktureringsgrad og de oppgir 17 prosent høyere inntekt. 55

56 6. ARBEIDSFORHOLD OG KARRIERE 6.1. Advokatenes arbeidsbelastning I avsnittet om arbeidsmengde blir respondentene bedt om å oppgi hvor mange timer de arbeidet de siste normale fire arbeidsukene og hvor mye av dette som er ført på klient. Svarene referer seg derfor til en periode i 2016 (på tilsvarende måte som rapportert tidligere år) Arbeidstid Når det gjelder rapportert arbeidstid, viser utviklingen en svakt økende tendens. Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på tvers av kjønn og stillingskategorier var i henhold til undersøkelsen 39,9 timer. En økning fra 37,3 timer i 2014, men likevel en nedgang fra 40,3 timer i 2012 og 42 timer i Figur 47: Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid pr. stillingskategori og kjønn 56

57 For alle stillingskategorier i advokatbransjen, unntatt kategorien eier enkeltpersonforetak, rapporterer menn i undersøkelsen et høyere tall for arbeidstid enn kvinner. Det er for øvrig helt i tråd med funnene i Det er dessuten en markant forskjell på arbeidstid både for kvinner og menn i forhold til stillingskategorien partner i firma sammenlignet med eier i enkeltpersonforetak (mellom prosent lavere). Dette kan skyldes at det blant enkeltpersonforetakene finnes et antall virksomheter som drives som deltidsvirksomheter i kombinasjon med andre oppgaver eller forpliktelser Faktureringsgrad Tallene for faktureringsgrad for advokater i advokatvirksomhetene, viser en økende tendens for partner og eiere av enkeltpersonforetak, mens det er motsatt for ansatte advokater (bortsett fra menn i denne kategorien) og advokatfullmektiger. Gjennomsnittet på tvers av kjønn og stillingskategori er en faktureringsgrad på litt over 72 prosent, en økning på 0,3 prosent fra Også når det gjelder faktureringsgrad, tenderer menn fremdeles til å ligge noe høyere enn kvinner. Figur 48: Faktureringsgrad i prosent pr. stillingskategori og kjønn 57

58 6.2. Karrieremønster blant advokater Undersøkelsen viser at ca. 69 prosent av mannlige og 71 prosent av kvinnelige advokater valgte å arbeide som advokatfullmektig for å få sin bevilling, mens henholdsvis 15 og 11 prosent valgte å arbeide som dommerfullmektig. Ca. 9 av 10 advokater fikk bevilling etter å ha jobbet 1-3 år som fullmektig. Undersøkelsen viser videre at rundt 45 prosent av mannlige advokater hadde blitt partnere før de hadde arbeidet 3 år som advokat (mot 50 prosent i 2014), og til sammen nærmere 74 prosent før de hadde arbeidet 6 år (mot 80 prosent i 2014). Det tilsvarende tallet for kvinnelige partnere var rundt 62 prosent (mot 70 prosent i 2014), noe som viser at kvinner fremdeles har en noe langsommere karriereutvikling enn menn, selv om det går litt langsommere for begge kjønn. Figur 49: Antall år som advokat/fullmektig før partner/eier 58

59 6.3. Advokaters pro bono arbeid I firmadelen av bransjeundersøkelsen for 2014 valgte man for første gang å stille spørsmål om advokatvirksomhetenes involvering i såkalte pro bono prosjekter. Det ble fulgt opp igjen nå i I spørreskjemaet ble pro bono arbeid definert som oppdrag man påtar seg, vel vitende om at man ikke for betalt for arbeidet. Spørsmålene som ble stilt var om virksomheten har utøvd noen form for pro bono arbeid det siste året eller ikke, og hvis ja, hvor mange timer som var blitt ytt til slikt arbeid. Figur 50: Advokatvirksomheters arbeid med pro bono oppdrag Det er flere interessante trekk i svarene fra undersøkelsen i år, spesielt det at «vet ikke» andelen har gått mye tilbake. Mens rundt prosent svarte «vet ikke» i 2014, er andelen nå helt nede i rundt 10 prosent eller mindre. Det må bety at advokatvirksomhetene i stor grad har tatt tak i «pro bono» fenomenet i perioden, samtidig som stadig flere har latt det bli en bevisst del av virksomhetens policy. 59

60 Ca. halvparten av virksomhetene som yter pro bono arbeid består av færre enn 50 advokater (for de minste ligger andelen faktisk på rundt 60 prosent). For de største er andelen hele 9 av 10. Hvis tallene er riktige er det mye som tyder på at bransjen har en helt annen samfunnsbevissthet og i større grad ser på pro bono arbeid som en viktig del av virksomhetenes omdømmebygging, enn tidligere. I de større virksomhetene ligger volumet på timers innsats, mens de aller største oppgir opp mot 850 timer. Pro bono andelen av totalt fakturerbare timer går likevel ned jo større virksomheten er; til via 3 prosent til ned mot 1 prosent for de aller største. Man skal imidlertid være klar over at antall svar fra kategorien mer enn 50 advokater, kun er svar fra 14 virksomheter. De minste virksomhetene, enkeltpersonforetakene, sier at de har utført pro bono arbeid som i mengde tilsvarer i rundt 60 timers innsats det siste året. Det betyr at de har brukt ca. 3 prosent av den tilgjengelige arbeidstiden på dette, og noe høyere hvis vi kun ser på fakturerbar tid. Selv oppgir de som har svart at de utfører pro bono arbeid i denne gruppen at det utgjør ca. 5 prosent av totalt fakturerbare timer. Det ble også i undersøkelsen spurt om hva som var typiske pro bono-saker som virksomheten hadde påtatt seg det siste året. Svarene varierte kraftig, men bruk av ordsky-teknologi gir et visst inntrykk: Figur 51: Kartlegging av svar på spørsmål om type pro bono arbeid som utføres 60

61 7. ADVOKATER I BEDRIFTER, ORGANISASJONER OG DET OFFENTLIGE Den største gruppen advokater i Advokatforeningens medlemsbase er privatpraktiserende advokater. Den andre gruppen er advokater som jobber i bedrifter, organisasjoner eller i offentlige institusjoner. Også de sistnevnte advokatene inngår i bransjeundersøkelsens kartlegging av advokatenes inntekter og trivsel. Kapittel 7 ser nærmere på strukturen og kjønnsfordelingen blant advokater som ikke er privatpraktiserende. Dataene fra bransjeundersøkelsen med tallene for 2015 viser at denne gruppen som helhet teller ca advokater; det vil si en økning på ca. 10 prosent pr. år fra Spesielt antall offentlig ansatte advokater har økt mye i perioden. Figur 52: Advokatroller utenfor advokatbransjen 61

62 Kjønnsbalansen i disse kategoriene er gjennomgående bedre enn ellers i advokatbransjen og i samtlige kategorier er andelen høyere enn gjennomsnittet for alle advokater og fullmektiger. I kategorien offentlig ansatte advokater, som i kategorien advokatfullmektig, er kvinneandelen mer enn 50 prosent. Figur 53: Kjønnsfordeling blant advokater i bedrifter, organisasjoner og det offentlige Av gruppen bedriftsadvokater jobber ca. 20 prosent innenfor bank og finans, mens 14 prosent i tillegg jobber innenfor forsikring. Av organisasjonsadvokatene jobber nærmere 60 prosent i arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjoner. Utover dette er bransjeorganisasjoner den største arbeidsgiver for organisasjonsadvokater (ca. 25 prosent). Det er ingen vesentlige kjønnsforskjeller i dette mønsteret. Av de offentlig ansatte advokatene er mer enn 50 prosent ansatt i kommunal virksomhet og nesten 30 prosent i statlig virksomhet. Heller ikke i denne sektoren er det vesentlige kjønnsmessige forskjeller. Rapporten er avsluttet