BRANSJEUNDERSØKELSEN 2012

Transkript

1 RAPPORT BRANSJEUNDERSØKELSEN 2012

2 INNHOLD 1. INNLEDNING Om bransjeundersøkelsen Datainnsamling Medlemsdelen Virksomhetsdelen Stillingskategorier Vekting og skalering SAMMENFATNING AV RESULTATENE ADVOKATMARKEDET Markedsvolum Totalomsetning Omsetning fordelt på markedssegmenter Regional fordeling av markedet Timepriser i advokatmarkedet Rapportkriterier og definisjoner Gjennomsnittlig utfakturert timepris Timepris pr. markedssegment Timepris i forhold til virksomhetsstørrelse Timepris i forhold til stillingskategori Regionale variasjoner i timepris Fastpriser for advokattjenester Høyeste og laveste timepriser Eksport og internasjonal kompetanse ADVOKATBRANSJENS STRUKTUR Fakta om bransjen i Virksomhetskategorier i advokatbransjen Virksomheter og selskapsform Stillingskategorier i advokatbransjen Kjønnsfordeling i advokatbransjen

3 5. ADVOKATENES INNTEKTER Inntekt pr. stillingskategori Fordeling av inntekt på inntektskategorier Inntekt i forhold til markedsfokus Inntekt i forhold til fylke Inntekt for kvinner og menn ARBEIDSFORHOLD, KARRIERE OG TRIVSEL Advokaters arbeidsbelastning Arbeidstid Faktureringsgrad Karrieremønstre i advokatbransjen Advokaters goder ved omsorg, sykdom og pensjon Spesielt om rekruttering av kvinner og personer med innvandrerbakgrunn Trivsel blant advokater ADVOKATER I BEDRIFTER, ORGANISASJONER OG DET OFFENTLIGE Bedriftsadvokater Advokater i organisasjoner og det offentlige Versjon 2 3

4 1. INNLEDNING 1.1. OM BRANSJEUNDERSØKELSEN Hensikten med bransjeundersøkelsen er å etablere et faktagrunnlag for analyser og vurderinger av advokatbransjen og advokatyrket i Norge. I undersøkelsen kartlegges omsetning, inntekter, priser, kostnader og strukturelle forhold i bransjen. I tillegg kartlegges inntektsforhold for advokater ansatt i private bedrifter, organisasjoner og i offentlig sektor. Advokatforeningens bransjeundersøkelse ble første gang gjennomført i 2004, basert på omsetnings- og inntektstall fra 2003, og har deretter blitt gjennomført hvert annet år. Den foreliggende undersøkelsen baserer seg på omsetnings- og inntektstall for Undersøkelsen gir et oppdatert bilde av bransjen og viser utviklingen på viktige områder de siste to årene. Der det er relevant, vises utviklingen over en lengre periode. Bransjeundersøkelsen for 2011 er gjennomført i et samarbeid mellom analyseselskapet TNS Gallup med ansvar for innsamling og behandling av data, og rådgivningsselskapet Saga Corporate Advisors med ansvar for prosjektledelse og rapportering DATAINNSAMLING 2012 I bransjeundersøkelsen for 2011 ble det sendt ut tre ulike skjemaer basert på Advokatforeningens medlemsdatabase: a. En medlemsdel skjema sendt til alle medlemmer ansatt i advokatfirmaer eller andre private og offentlige virksomheter b. En firmadel skjema sendt til kontaktperson i alle virksomheter registrert som advokatfirmaer med ansatte advokater c. En kombinert virksomhets-/medlemsdel skjema sendt til alle advokater med registrert enkeltpersonforetak Alle data ble innhentet elektronisk via en webapplikasjon. Datainnsamlingen ble gjennomført i månedene april til juni Alle tall som ble hentet inn, er relatert til advokatenes og virksomhetenes aktiviteter og resultater i I helt spesielle tilfeller er dataene relatert til tall fra 2012, og dette er da markert i indeksene. 4

5 MEDLEMSDELEN I medlemsdelen (dvs. a. og c. iht. 1.2) ble det totalt sendt ut skjemaer til mottakere, en økning på drøye 900 i forhold til bransjeundersøkelsen for Dette er en markant større økning i forhold til veksten i tidligere perioder. Svarprosenten var 50,3 som er helt på linje med tidligere undersøkelser og gir et godt grunnlag for å kunne utlede statistisk signifikante resultater om medlemsmassen. Figur 1: Svarprosent medlemsdel Av de medlemmene som besvarte undersøkelsen for 2011, arbeidet 77 prosent som privatpraktiserende advokater i advokatfirmaer eller enkeltpersonforetak, mens 23 prosent arbeidet i bedrifter, organisasjoner eller det offentlige. Dette forholdet er stabilt i forhold til undersøkelsen for

6 VIRKSOMHETSDELEN Virksomhetsdelen omfatter advokatfirmaer og enkeltpersonforetak. Firmaene kan ha ulik juridisk selskapsform og enkeltpersonforetakene kan være, eller ikke være, del av et kontorfellesskap. Totalt ble det til firmaer og enkeltpersonforetak til sammen sendt ut skjemaer og mottatt 694 svar. Dette gir en svarprosent på 38,6 prosent som er en markant økning i forhold til undersøkelsen for Figur 2: Svarprosent virksomhetsdel Endringen skyldes i særlig grad en økning i svarprosent for enkeltpersonforetak. I denne kategorien økte andelen svar med ca 5 prosent poeng. Svarprosenten for firmaene i undersøkelsen var på 53 prosent som er noe høyere enn i forrige undersøkelse. Totalt sett representerer de virksomheter som har svart, 63,6 prosent av alle advokater og fullmektiger i norske advokatvirksomheter (enkeltpersonforetak og firmaer). På denne bakgrunn kan det fastslås at resultatene i Bransjeundersøkelsen for 2009 er representative for bransjen. 6

7 STILLINGSKATEGORIER, ADVOKAT- ROLLER OG SEGMENTER I undersøkelsen brytes resultatene, der det er relevant, ned på følgende stillingskategorier: Partner i advokatfirmaer Eier i enkeltpersonforetak Advokater ansatte i advokatfirmaer Advokatfullmektiger Advokater ansatt i bedrifter Advokater ansatt i offentlig sektor Advokater ansatt i organisasjoner Det refereres i rapporten også til hvilken rolle advokatene bekler i en oppgavemessig sammenheng. Her refereres det til følgende tre roller: Allmennadvokat Forretningsadvokat Strafferettsadvokat/bistandsadvokat For omsetning, timepriser og inntekter analyseres dataene også ut ifra en segmentering i forhold til advokatvirksomhetens markedsfokus. Analysen gjøres for følgende segmenter: Primært næringsliv (andel næringslivs Klienter 75 prosent eller mer) Primært privat (andel privatklienter 75 prosent eller mer) Jevn fordeling næringslivsklienter/privat klienter 1.3. VEKTING OG SKALERING Bransjeundersøkelsen er en spørreskjemabasert undersøkelse som har som mål å gi et mest mulig representativt bilde for hele bransjen. Dette medfører visse metodiske problemstillinger som det er viktig å være klar over når resultatene vurderes. For å kompensere for skjevheter i det innsamlede materialet som skyldes at noen grupper kan være skjevt representert i forhold til andre, foretas det en vekting av dataene som er samlet inn. For firma/virksomhetsdelen vektes det for å skape representativitet i forhold til antall firmaer pr. fylke og andel firmaer i ulike størrelseskategorier. For medlemsdelen vektes det for å skape representativitet i forhold til antall medlemmer pr. fylke og andel medlemmer i ulike stillingskategorier. Tallgrunnlaget for vektene er basert på registreringene i Advokatforeningens medlemsdatabase. For å redusere graden av potensielle feil i dataene, har flere av registreringene blitt vasket, både med tanke på å fjerne opplagt unaturlige avvik og/eller registreringer som bryter med mønsteret i de andre registreringene hos den samme respondenten. I de tilfellene hvor samme beregning kan gjøres på forskjellig måte og det ikke er åpenbart hvilken tilnærming som er riktigst, er beregningene konsolidert ved at det er benyttet et vektet gjennomsnitt. Alle tall i rapporten er vektet med mindre det oppgis at tallene er uvektet. Uvektede tall brukes der vekting ikke har betydning for resultatene eller hvor spørsmålet ikke har berørt alle respondentene. I årets undersøkelse presenteres og sammenlignes tall fra to eller flere undersøkelser. Dette medfører ytterligere metodiske utfordringer som skyldes frafallsproblematikk. De overnevnte vekteprosedyrer har i stor grad fanget opp disse forskjellene, men i noen få tilfeller har det vært nødvendig å gjøre manuelle tilpasninger. Avslutningsvis skal det nevnes at det må antas at en del av svarene fra respondentene gis som beste estimater, og at det derfor er tilrådelig å se på enkelte av resultatene som tendenser og trender mer enn presise konklusjoner. 7

8 2. SAMMENFATNING AV RESULTATENE OM UNDERSØKELSEN Ca. 50 prosent av medlemmene svarte på medlemsdelen. Knappe 39 prosent av advokatvirksomhetene svarte. De virksomheter som har svart på undersøkelsen, representerer knappe 64 prosent av alle advokater beskjeftiget i advokatbransjen. Resultatene er utsagnskraftige for bransjen. MARKED OMSETNING OG PRISER Totalmarkedet for advokattjenester i 2011 var på kr millioner. Stabil vekst gjennom 8 år med gjennomsnittelig årlig, priskorrigert volumvekst på ca 5 %. Næringslivet er som gruppe største bruker av advokattjenester. Dette segmentet står for 66 prosent av omsetningen. Forretningsmarkedet og privatmarkedet har relativt sett vokst like mye siste seks årene. Rogaland og Hordaland viser størst vekst i siste periode. Produktiviteten i bransjen svekket siste to år gjelder ikke de største virksomhetene. Undersøkelsen viser en gjennomsnittlig utfakturert timepris på tvers av alle segmenter, regioner og stillingskategorier på kr 1311 (ekskl. merverdiavgift). Gjennomsnittlig timepris for advokater med primært privatklienter er kr 1210, mens den for advokater med primært næringslivsklieneter er kr Årlig prisvekst på 3,5 4,5 % siste to år, gjennomsnittelig årlig prisvekst på 3.1 3,5 % siste åtte år. SSB viser moderat prisvekst for juridisk tjenesteyting sammenlignet med andre relevante næringskategorier. Sterkest prisvekst i Oslo. Andel virksomheter som oppgir priser på hjemmesider, er synkende. ADVOKATBRANSJENS STRUKTUR Advokatbransjen beskjeftiger total 7500 mennesker i 1800 virksomheter. Markant nedgang i antall virksomheter fra 2009 til 2011 særlig i antall enkeltpersonforetak (EPF) i advokatfellesskap. Reduksjonen i antall virksomheter har i det alt vesentlige skjedd blant virksomheter med mindre enn kr 1 mill. i omsetning. De 25 største advokatvirksomhetene tar markedsandeler opp fra 40 prosent til 50 prosent markedsandel siden Advokatbransjen er en bransje med en uvanlig stor andel eiere og en uvanlig liten andel ansatte, men pyramidene vokser det blir gradvis flere advokater pr. partner. Virksomheter med inntil 5 advokater beskjeftiger 39 % av totalt antall advokater i bransjen de med mer enn 50 beskjeftiger 32 %. Kjønnsbalansen bedrer seg sakte. Størst kvinneandel blant advokatfullmektiger og advokater i offentlig sektor. INNTEKTER BLANT ADVOKATER Gjennomsnittlig inntekt for alle advokater og fullmektiger i undersøkelsen var i 2011 på knappe kr 1,3 millioner. Gjennomsnittlig inntekstvekst på 4,65 % årlig siste seks år partnere drar gjennomsnittet opp. Gjennomsnittlig inntektsvekst for ansatte advokater 3,5 %. Inntektsveksten er på linje med lønnsveksten ellers i samfunnet. Fullmektigene har hatt svakest inntektsvekst i perioden % av advokatene tjener mindre enn kr 1 mill., 12,5 % under kr 0,5 mill. Kvinner er relativt sett underrepresentert i stillingskategoriene og kundesegmentene med høyest inntekt, noe som påvirker gjennomsnittstallene for kvinner negativ. 8

9 Gjennomsnittlig inntekt for en partner er nær det dobbelte av gjennomsnittet for alle stillingskategorier. Advokater ansatt i bedrifter utenfor advokatbransjen, har en gjennomsnittlig inntekt som ligger 60 prosent høyere enn advokatene i offentlig sektor. Partnernes gjennomsnittlige inntekt er også avhengig av virksomhetens størrelse. Partnerne i virksomheter med er enn 50 advokater har en inntekt som er mer enn 2,5 ganger så høy som gjennomsnittet for partnere i virksomheter som har under 50 advokater. Den gjennomsnittelige inntekten for de advokater som primært jobber med næringslivsklienter, er 80 prosent høyere enn for de advokaters som primært jobber med private klienter. Ca 50 % av mennene i undersøkelsen har en inntekt som ligger under kr 1 million, mens knappe 83 prosent av kvinnen ligger i denne kategorien. ARBEIDSFORHOLD, KARRIERE OG TRIVSEL Når det gjelder arbeidstid, viser utviklingen av svak nedadgående tendens. Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på tvers av kjønn og stillingskategorier var iht. undersøkelsen 40,3 timer, en nedgang fra 42 timer i Menn rapporterer lengre arbeidstid enn kvinner i alle stillingskategorier, så nær som eier enkeltpersonforetak. Rundt 40 % av de spurte hadde liten innsikt i hvilke sosiale goder de hadde i sin stilling, noe som tyder på en stor grad av opplevd trygghet Undersøkelsen viser at advokater gjennomgående trives meget godt med sitt yrke. På en såkalt Trivselsindeks skårer advokatene samlet 85 som er på linje med 2009 og meget høyt i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt blant ulike yrkesgrupper. Det er ingen vesentlige forkjeller i trivsel mellom menn og kvinner, men skårene for trivsel tenderer til å øke med alder og inntektsnivå. 9

10 3. ADVOKATMARKEDET 3.1. MARKEDSVOLUM TOTALOMSETNING Basert på de vektede resultater av undersøkelsen var totalmarkedet for advokattjenester i 2011 på millioner kroner. Dette representerer en økning på 18,4 prosent eller 8,9 prosent pr år sammenlignet med Den årlige økningen i perioden 2009 til 2011 viser ny vekst i bransjen i denne perioden i forhold til perioden 2007 til 2009 da den årlige veksten var på 5,5 prosent. (Omsetning er i undersøkelsen definert som salg av advokattjenester eks. mva. og må ikke forveksles med inntekt som i undersøkelsen fremkommer etter at alle kostnader er trukket fra.) På tross av en noe svakere vekst i perioden 2007 til 2009, har utviklingen i omsetning fra 2003 til 2011 vist en stabil utvikling. Gjennomsnittlig årlig vekst i hele perioden har vært på 8,4 prosent. Dette er noe høyere enn veksten i næringskategorien Næringslivstjenester (ref. Statistisk Sentralbyrå - SSB) i samme periode. Veksten i denne kategorien har vært 6,6 prosent årlig i perioden. Figur 3: Totalmarkedet for advokattjenester Ser man på den gjennomsnittelige prisveksten pr. år (se punkt 3.2.2, side 15), er denne 3,1 prosent i perioden 2003 til Dette betyr at volumveksten i markedet har vært på ca. 5 prosent pr år i samme periode. 10

11 Figur 4: Volumvekst i advokatmarkedet (korrigert for gjennomsnittlig prisvekst på 3 prosent pr. år) Det er et tydelig trekk i bildet at de 25 største virksomhetene i landet øker sin markedsandel. Siden 2003 har de 25 største virksomhetene økt sin markedsandel fra 41 til 51 prosent, dvs. en økning på ca. 25 prosent. Gjennomsnittlig omsetning for alle advokater og advokatfullmektiger i bransjen beløp seg i 2011 til knappe 2 millioner kroner, en marginal økning i forhold til Det er imidlertid et markant trekk i materialet for de siste seks årene at omsetningsøkningen i snitt pr. advokat har vært nedadgående. For perioden 2009 til 2011 var økningen på 2,7 prosent pr. advokat i bransjen, mens den totale volumøkningen var på ca 10 prosent i perioden. Dette er et påfallende trekk som gjenspeiler at bransjen i perioden 2009 til 2011 har hatt en netto økning i antall advokater (840) som var dobbelt så stor som i perioden 2007 til 2009 og 2005 til Økningen var også tre ganger så stor som i perioden 2003 til I hele perioden fra 2003 til 2011 har imidlertid volumveksten vært stabil på ca. 10 prosent i hver toårs periode, med et unntak av en halvering i perioden Dette gir en pekepinn på at bransjen får gradvis mindre ut av sine nye advokater eller at det særlig i den siste perioden er investert i kapasitet for å møte forventet vekst. Det vil alltid være knyttet en viss usikkerhet til beregninger av totale omsetningstall basert på data fra undersøkelser av denne typen. Dette skyldes at resultatene er basert på omforente og konsoliderte tall fra både medlems- og firma/virksomhetsdelen. Og det er heller ikke gitt at vektene som benyttes klarer å fange opp alle målefeilene i dataene. 11

12 Det skal dessuten bemerkes at tallene for omsetning som rapporteres i Bransjeundersøkelsen ikke er direkte sammenlignbare med tallene som rapporteres i SSBs statistikk. Dette skyldes at næringsgruppen Juridisk tjenesteyting i statistikken til SSB er mer omfattende enn den advokatvirksomheten som rapporteres i Bransjeundersøkelsen. Tallene for Bransjeundersøkelsen vil derfor alltid ligge lavere enn tallene til SSB OMSETNING FORDELT PÅ MARKEDSSEGMENTER Deler man totalomsetningen på millioner kroner på markedssegmenter, står næringslivssegmentet for 66 prosent, mens det private står for 34 prosent, hvorav 11 prosent er tjenester solgt til offentlig salærsats. Denne fordelingen er identisk med fordelingen i 2009 og viser at veksten i det private og offentlige segmentet, relativt sett, har vært like sterk de siste to årene. Figur 4: Fordeling på hovedsegment 12

13 REGIONAL FORDELING AV MARKEDET Advokatvirksomheter i Oslo står med ca 65 prosent for den dominerende delen av den totale omsetningen i markedet. Virksomheter i Rogaland og Hordaland står for hhv. 6 og 4,5 prosent av den totale omsetningen. Figur 6: Omsetning pr. fylke Veksten har imidlertid vært sterkest i Rogaland, med en gjennomsnittlig årlig vekst siden 2003 på 15,5 prosent mens den i Oslo var gjennomsnittlig på 13,4 prosent årlig i samme periode. Ser man isolert på perioden 2009 til 2011, var veksten i Rogaland og Hordaland på ca 15 prosent pr. år, mens den i Oslo var ca 8 prosent pr. år. 13

14 Figur 7: Vekst i omsetning for utvalgte fylker 3.2. TIMEPRISER I MARKEDET RAPPORTKRITERIER OG DEFINISJONER Undersøkelsen viser at det er store forskjeller på hvilke priser man må betale for advokattjenester. Forskjellen er først og fremst avhengig av hvilken type kompetanse som kjøpes og dernest hvor i landet tjenesten kjøpes. I Bransjeundersøkelsen analyseres timeprisene i forhold til en rekke forskjellige kriterier. To av disse er kundesegment og markedsfokus. Når timeprisene brytes ned på kundesegmenter, som privat og næringsliv, får man frem et gjennomsnittstall for hva alle virksomheter i undersøkelsen, uavhengig av størrelse og spesialisering, oppnår som timepris for kunder i hvert av segmentene. Det innebærer at tallet for segmentet private klienter påvirkes av de timepriser som oppnås av de store, næringslivsorienterte advokatfirmaene når disse har oppdrag for private klienter. Når timeprisene analyseres i forhold til de enkelte virksomheters markedsfokus, får man et mer reelt bilde av hva som de ulike kundetypene må betale for kjøp av advokattjenester. Timeprisene analyseres også i forhold til stillingskategori i advokatvirksomhetene. I bransjeundersøkelsen er det et mål å få et bilde av hvilke priser advokater reelt får for det arbeidet de gjør. For å få frem et mest mulig realistisk bilde av dette er det i undersøkelsen spurt om hva som er advokatens gjennomsnittlig utfakturerte timepris. Ved å bruke denne definisjonen etterstrebes det å få et mest mulig realistisk bilde av hvilke inntekter advokatene virkelig får ut av hver time. Dette tallet er ikke nødvendigvis identisk med den timepris som advokater tilbyr sine tjenester for. Når det gjøres beregninger av gjennomsnittlig utfakturert timepris på virksomhetsnivå, er det i denne prisen både tatt hensyn til antall personer pr. virksomhet i hver stillingskategori og virksomhetens gjennomsnittlige faktureringsgrad. Det skal dessuten presiseres at alle timeprisene som oppgis i undersøkelsen er eksklusiv merverdiavgift. 14

15 GJENNOMSNITTLIG UTFAKTURERT TIMEPRIS Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige utfakturerte timeprisen på tvers av alle virksomheter og regioner er kr. 1311, ekskl. merverdiavgift. Dette er en økning på 7,9 prosent eller gjennomsnittlig 3,9 prosent pr. år i perioden Figur 8: Gjennomsnittlig utfakturert timepris og gjennomsnitt i forhold til markedsfokus Som det fremgår av figur 8, var den gjennomsnittlige utfakturerte timeprisen for de virksomhetene som primært arbeider med private klienter, kr Dette tilsvarer en økning på 4,4 prosent pr. år fra Til sammenligning økte konsumprisindeksen (KPI) i Norge med ca 1,5 prosent pr. år i samme periode. Den beskjedne veksten i KPI skyldes i særlig grad et fall i prisene på en rekke sentrale, importerte konsumvarer samt et fall i energiprisene. Ser man imidlertid på indeksen for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor, økte denne iht. SSB med ca 4 prosent pr. år i perioden 2009 til SSBs prisindeks for juridiske tjenester som favner videre enn Bransjeundersøkelsen for advokatmarkedet økte med 6,6 prosent i toårs perioden, det samme gjorde indeksen for regnskaps- og revisjonstjenester. Toårs indeksen for bedriftsrådgivning og arkitekttjenester økte med drøye 8 prosent. Totalt viser dette at prisutviklingen for advokattjenester, både i det private segmentet og i næringslivssegmentet, er på linje med prisutviklingen for tjenestegrupper det er naturlig å sammenligne med i samfunnet. 15

16 Figur 9: Prisindekser iht. SSB Forskjellen i gjennomsnittlig utfakturert timepris mellom de virksomheter som primært betjener næringslivsklienter og de som primært betjener private klienter, var i 2011 på 38,4 prosent. Dette er en noe mindre forskjell enn i 2009, noe som skyldes at veksten i timepriser for virksomheter som primært betjener private klienter, var noe større enn for de virksomhetene som primært betjener næringslivsklienter. Det er viktig å være oppmerksom på denne relativt store forskjellen når det gjøres vurderinger av advokatbransjen. Det er næringslivet som bestiller oppdrag hos advokatene som betaler de høyeste prisene, mens private personer som trenger hjelp fra advokater i hverdagen, kan få slike tjenester for gjennomsnittlig ca kr 1200 pr time. En analyse av høyeste og laveste oppgitte utfakturerte timepris i Bransjeundersøkelsen viser at det laveste nivået for private kunder er på kr 800. (Se figur 15, side 22.) Det skal imidlertid presiseres at private kunder ikke får fradrag for merverdiavgift som kommer i tillegg til de priser som er nevnt her. 16

17 GJENNOMSNITTLIG OPPGITTE TIMEPRIS I ULIKE KUNDESEGMENTER Dersom markedet segmenteres i ulike kundesegmenter som vist i figur 6, viser undersøkelsen at de høyeste oppgitte timeprisene oppnås hos utenlandske oppdragsgivere. Disse timeprisene ligger i størrelsesorden 18,4 prosent over de gjennomsnittlige oppnådde timeprisene på tvers av de innenlandske kundesegmentene. Figur 10: Gjennomsnittelig oppgitte timepris pr. kundesegment 17

18 Dette viser at utenlandske klienter i stor utstrekning kjøper spesialiserte tjenester i det mest kostbare sjiktet av advokatenes tjenestespekter. Det skal imidlertid påpekes at forskjellen til de innenlandske segmentene er blitt mindre enn ved undersøkelsen for Dette skyldes at veksten i utfakturerte timepriser til utenlandske klienter har vært meget svak i perioden (under 1 prosent pr. år), noe som kan være en refleksjon av den vedvarende finanskrisen som preger de internasjonale markedene. For ordens skyld skal det anmerkes at forskjellen på de timeprisene som fremkommer i forhold til en fordeling av virksomhetene etter deres markedsfokus, skyldes at gjennomsnittene i figur 8 regnes ut fra et annet grupperingskriterium enn i figur 10. I klartekst vil det si at gjennomsnittet for for eksempel privatklienter i figur 10, også innholder timepriser som de store, næringslivsorienterte virksomhetene tar når de betjener privatkunder GJENNOMSNITTLIG UTFAKTURERT TIMEPRIS I FORHOLD TIL VIRKSOM- HETSSTØRRELSE Undersøkelsen viser at gjennomsnittlig utfakturert timepris øker med antall ansatte advokater i virksomheten fra 5 advokater og oppover. Figur 11: Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til virksomhetens størrelse 18

19 Tallene viser at gjennomsnittlig utfakturert timepris (på tvers av markedsfokus) er 73 prosent høyere i virksomheter med mer enn 50 advokater enn i virksomheter med mindre enn 6 advokater. Sammenlignet med virksomheter med 6 til 50 advokater, er forskjellen på 49 prosent. I følge undersøkelsen er gjennomsnittlig oppgitte timepris for private klienter 42 prosent høyere i virksomheter med mer enn 50 advokater enn i virksomheter med 5 advokater eller mindre og 26 prosent høyere enn gjennomsnittet i virksomheter med 6 til 50 advokater. For næringslivsklienter er forskjellen 63 og 43 prosent mellom de samme størrelseskategoriene. Det er nærliggende å tro at denne relativt store forskjellen skyldes en sterk grad av spesialisering blant advokatene i de store firmaene, noe som medfører tjenestesalg på høye timepriser GJENNOMSNITTLIG UTFAKTURERT TIMEPRIS I FORHOLD TIL STILLINGSKA- TEGORI Undersøkelsen viser at stillingskategorien partner i advokatfirma har høyeste gjennomsnittlige utfakturert timepris med kr 1652, mens advokatfullmektig har lavest med kr Gjennomsnittlig utfakturert timepris for partner i firmaer er i følge undersøkelsen 26 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle stillingskategorier. Dette er en reduksjon på 5 prosentpoeng i forhold til Gjennomsnittlig utfakturert timepris for eier i enkeltpersonforetak ligger, som i tidligere undersøkelser, temmelig tett på gjennomsnittet. Figur 12: Gjennomsnittlig utfakturert timepris i forhold til stilling 19

20 Det er nærliggende å tro at forskjellen mellom partner og eier i enkeltpersonforetak skyldes at advokatfirmaene har en høyere andel av næringslivssegmentet enn enkeltpersonforetakene. Gjennomsnittlig utfakturert timepris for stilingskategorien partnere i firmaer økte med 1,8 prosent pr. år i perioden 2009 til For ansatte advokater økte timeprisen med knappe 4 prosent pr. år, mens økningen var 5 prosent pr. år for advokatfullmektiger. For eiere i enkeltpersonforetak var økningen 3,5 prosent pr. år. Ser man på den gjennomsnittlige utfakturerte timeprisen for stillingskategori eier/partner i forhold til virksomhetenes størrelser, fremgår det at partnerne i virksomheter med mer enn 50 advokater trekker gjennomsnittet kraftig oppover. Erfaring fra undersøkelsene tilsier at gjennomsnittet i denne størrelseskategorien ligger rundt 60 prosent over gjennomsnittet i kategorien med 6-50 advokater. På landsbasis er det imidlertid bare 21 virksomheter med mer enn 50 advokater REGIONALE VARIASJONER I GJENNOMSNITTLIG UTFAKTURERT TIMEPRIS Undersøkelsen viser at det er til dels betydelige forskjeller i den utfakturerte timepris som oppgis på tvers av landet. Mønsteret ser i store trekk ut til å være likt det man finner på en rekke andre samfunnsområder, nemlig at Oslo og andre fylker med store byer trekker gjennomsnittene oppover når det gjelder priser og kostnader. Figur 13: Gjennomsnittlig utfakturert timepris pr. fylke 20

21 Forskjellen på laveste nivå og høyeste nivå basert på en fylkesvis fordeling i 2011 er 26 prosent som er på linje med Laveste nivå er registrert i Oppland og Sogn og Fjordane, mens høyeste nivå er registrert i Oslo. Dette er samme struktur som i Bransjeundersøkelsen for Dersom man ser på de fem største byene isolert, er forskjellen mellom høyeste og laveste gjennomsnittlige utfakturerte timepris 19,5 prosent i næringslivssegmentet og 8,8 prosent i privatsegmentet FASTE PRISER FOR ADVOKAT- TJENESTER I bransjeundersøkelsen for 2007 ble det for første gang undersøkt i hvilket omfang advokatvirksomhetene oppgir faste priser for seks definerte tjenester. Av de definerte tjenestene var det bare for ektepakt, samboeravtale og testamente at det ble registrert et visst omfang av fastpriser. Det samme mønsteret har vist seg i senere undersøkelser. Det er verdt å merke seg at andelen som oppga fastpriser, sank svakt i 2009 i forhold til 2007, mens den er stabil i 2011 i forhold til Figur 14: andel virksomheter som oppgir faste priser og gjennomsnittet for ulike tjenester i

22 HØYESTE OG LAVESTE OPPGITTE OG ANNONSERTE TIMEPRIS Det er et påfallende trekk i undersøkelsen at avstanden mellom laveste og høyeste oppgitte gjennomsnittlig utfakturerte timepris er størst i storbyfylkene. I Oslo er høyeste gjennomsnittlig utfakturerte timepris for segmentet privatkunder i følge undersøkelsen rundt tre ganger så høy som laveste pris. For næringslivskunder er høyeste nivå nærmere fire ganger høyere enn laveste nivå. Oslo har registrert både laveste og høyeste utfakturert timepris i næringssegmentet så vel som i privatsegmentet. For å få et bilde av hvilke timepriser bransjen bruker når de annonserer sine tjenester, ble det som en del av Bransjeundersøkelsen gjort et søk på de 100 største advokatfirmaenes hjemmesider og funnene ble sammenlignet med det som var oppgitt i Bransjeundersøkelsen. Søket ble gjort våren 2012 og gjelder følgelig timepriser i 2012, mens de oppgitte utfakturerte timepriser er beregnet på bakgrunn av bransjens gjennomsnittstall for Av de 100 hjemmesidene som ble undersøkt, var det 40 som oppga timepriser. Dette er en reduksjon på 20 prosentpoeng sammenlignet med den undersøkelsen som ble gjennomført i 2010 og tallet er på tilnærmet samme nivå som i undersøkelsen som ble gjennomført i Undersøkelsen viser også denne gangen at det er en naturlig tendens til at oppgitte timepriser på hjemmesider er høyere i de ulike kategoriene enn de gjennomsnittelig utfakturerte timeprisene. Figur 15: Laveste og høyeste annonserte og oppgitte utfakturerte timepris Næringsliv Privat Lavest Høyest Lavest Høyest Oppgitte priser på weben Gj. oppgitte timepriser pr. klientgruppe Alle priser er eks. mva. 22

23 3.3. EKSPORT OG INTERNASJONAL KOMPETANSE Globalisering er et veletablert utviklingstrekk i de fleste næringer. Kunder handler på tvers av grenser og tilbydere av tjenester tilbyr sin kompetanse på tvers av grenser. Det må forventes at advokatbransjen også er og i økende grad vil bli berørt av denne utviklingen. I Bransjeundersøkelsen for 2011 har Advokatforeningen for første gang stilt spørsmål knyttet til bransjens internasjonale arbeid og kompetanse. Dette gjøres i særlig grad for å få et ståsted for videre undersøkelser og for å kunne se på utviklingen i fremtidige undersøkelser. Advokatene har som bransje en meget begrenset eksportandel sammenlignet med andre tjenestenæringer. Tjenestesalget til klienter utenfor landets grenser (fakturert uten mva.) var totalt på 451 millioner kroner i Det tilsvarer en andel av totalen på 3,6 prosent og de 10 største virksomhetene i bransjen stod for 66 prosent av eksporten. I undersøkelsen svarer imidlertid ca 50 prosent av utvalget at de har hatt norske klienter det siste året som har hatt behov for bistand utenfor Norges grenser, mens drøye 30 prosent rapporterer at de har hatt utenlandske klienter som har hatt behov for bistand utenfor Norges grenser. Den dominerende delen av oppgaver det har vært ytt bistand til, er relatert til EU/ EØS-området med Asia og Nord-Amerika som de andre to områdene av en viss betydning. Figur 16: Oppgaver utenfor Norges grenser siste to år 23

24 Spørsmålet det refereres til i forrige avsnitt, er spesifikt formulert med henvisning til oppgaver utenfor Norges grenser. Det vurderes imidlertid som nødvendig å studere dette området grundigere for å unngå at feiltolkninger av spørsmålet gir feil konklusjoner. Undersøkelsen viser videre at oppgavene utenfor Norges grenser fordeler seg jevnt over et relativt bredt saksspekter fra privatrelaterte saker som skatt, trygd, arv og skifte til næringslivsrelaterte saker knyttet til de fleste store næringsgrener. Undersøkelsen viser også at volumet av oppdrag utenfor Norges grenser eller oppdrag som løses for utenlandske klienter i Norge har holdt seg relativt stabilt. Det er ikke holdepunkter i dataene fra undersøkelsen at dette vil endre seg vesentlig i tiden som kommer. Ca 60 prosent av virksomhetene (eliminert for vet ikke) gir i undersøkelsen uttrykk for at de tror at behovet for bistand til kunder utenfor Norges grenser vil holde seg stabilt fremover. I en vurdering av hvilken kompetanse norske advokatfirmaer har for å løse oppdrag utenfor Norges grenser, svarer ca 45 prosent av firmaene at de i liten grad har slik kompetanse, mens 35 prosent av virksomhetene sier de i stor grad har slik kompetanse. Figur 17: Internasjonal kompetanse Det kan virke påfallende at nærmere halvparten av firmaene sier at de i liten grad har kompetanse til å løse oppgaver internasjonalt, mens mer enn 80 prosent sier at de har hatt klienter med behov for bistand utenfor Norges grenser. 24

25 Det er nærliggende å tro at denne problemstillingen løses ved at firmaene løser oppgaver utenfor Norge gjennom firmaets internasjonale nettverk eller gjennom samarbeid med advokater i det angjeldende land. På bakgrunn av svarene er det også nærliggende å tro at slike oppgaver løses gjennom en kombinasjon av slike ressurser og advokater med internasjonal kompetanse i firmaet i Norge. Figur 18: Metoder for løsning av oppgaver utenfor Norge Det fremgår samtidig av Bransjeundersøkelsen at firmaene har et meget begrenset innslag av advokater med utenlandsk juridikum som en del av kompetansen. Mer enn 80 prosent av firmaene mener heller ikke at det vil bli behov for å styrke staben med advokater med utenlandsk juridikum i det nærmeste året. Hele analysen av bransjens internasjonale aktiviteter og kompetanse viser at jus har en så sterk forankring i nasjonal lov og rett at dette området skiller seg sterkt fra andre kompetanseområder som management, engineering og finans. 25

26 4. ADVOKATBRANSJENS STRUKTUR 4.1. FAKTA OM BRANSJEN Advokatbransjen bestod i 2011 av virksomheter som, i følge Bransjeundersøkelsen, sysselsatte rundt fulltids ansatte. I perioden 2009 til 2011 opplevde bransjen en nedgang i antall virksomheter. Dette er et markant brudd med utviklingen siden 2003 som viste stabil vekst i antall virksomheter frem til Som vist i kapittel 3.1. (side 10) har de 25 største virksomhetene gradvis økt sin andel av markedet gjennom de siste åtte årene fra 41 til 51 prosent. Bransje-undersøkelsen for 2011 viser med all mulig tydelighet at det utvikler seg en viss polarisering i bransjen. De 10 største virksomhetene som alle hadde en omsetning på over 290 millioner kroner sto for 0,5 prosent av antall virksomheter, 18 prosent av antall sysselsatte, 33 prosent av tjenesteomsetningen i bransjen og 66 prosent av eksporten. I motsatt ende av skalaen sto virksomheter mer inntil 10 millioner i omsetning for 91 prosent av antall virksomheter, 45 prosent av antall sysselsatte, 25 prosent av omsetningen og 6 prosent av eksporten. Fordeler man virksomhetene etter omsetning, viser dataene at 91 prosent tilsvarende av virksomheten hadde en omsetning på under 10 millioner kroner. 29 virksomheter, eller 1,6 prosent av totalen, har over 50 millioner kroner i omsetning. Dersom man korrigerer for gjennomsnittlig prisvekst i perioden 2003 til 2011 vil man se at andelen av virksomheter som befinner seg i ulike størrelseskategorier i forhold til omsetning, har vært relativt stabil. Et markant unntak fra dette er utviklingen i kategorien for virksomheter med opp til 1 million kroner i omsetning. Antallet i denne kategorien har sunket kraftig den siste perioden og det ser ikke ut som om de virksomhetene som har gått ut av kategorien har vokst seg opp i neste kategori. Det ser snarere ut som om det er en rekke mindre virksomheter som i perioden har avviklet virksomheten. Fordeler man virksomhetene etter hvor mange advokater de beskjeftiger, ser man at knappe 60 prosent av virksomhetene i bransjen beskjeftiger én advokat og at disse totalt beskjeftiger knappe 20 prosent av advokatene i bransjen. Antallet virksomheter som har mer enn 10 advokater er relativt lite. Dette antallet utgjør 5 prosent av antall virksomheter, men de beskjeftiger knappe 50 prosent av advokatene i bransjen. Ser man bare på stillingskategorien advokatfullmektig, blir forholdet enda mer outrert. De samme 5 prosent av virksomhetene sysselsetter 70 prosent av fullmektigene. Figur 19: Antall virksomheter og advokater pr. størrelseskategori 26

27 4.2. VIRKSOMHETSKATEGORIER I ADVOKATBRANSJEN I Bransjeundersøkelsen deles de virksomhetene som beskjeftiger privatpraktiserende advokater, inn i virksomhetskategoriene enkeltpersonforetak og firmaer. Som det fremgår av punkt , side 28, har firmaene ulik juridisk selskapsform. Som nevnt i kapittel 4.1., viste antall virksomheter en netto nedgang fra 2009 til 2011 på 83 virksomheter. Den største reduksjonen gjelder antall enkeltpersonforetak som er redusert med 74. Det er et påfallende trekk i denne nedgangen at nedgangen så å si alene gjelder enkeltpersonforetak som har vært lokalisert i advokatfellesskap. Antallet advokatfellesskap (i Bransjeundersøkelsen definert som selvstendige advokater med felles adresse i databasen) har i seg selv gått ned fra 202 fellesskap til 191 og antallet enkeltpersonforetak i advokatfellesskap ble redusert med 55 i perioden. Antallet advokatfellesskap har falt gjennom hele perioden fra Denne utviklingen skiller advokatbransjen fra andre tjenesteytende bransjer, der en ser at flere og flere tjenesteytere slår seg sammen i ulike former for fellesskap for bedre utnyttelse av arealer og såkalte backoffice funksjoner. En slik utvikling har man kunnet se i rådgiverbransjen generelt samt blant leger og tannleger. Hvorfor det ser helt annerledes ut blant advokater, er et spørsmål som krever ytterligere analyser utover de data som fremkommer i Bransjeundersøkelsen. Figur 20: Utvikling i antall virksomheter i ulike kategorier 27

28 VIRKSOMHETER OG SELSKAPSFORM Tallene i denne delen av undersøkelsen er tall som reflekterer situasjonen slik den var ved tidspunktet for innsamling av data i første halvår etter det angjeldende året for undersøkelsen. Totalt sett ble det registrert virksomheter ved datainnsamlingen i første halvår 2012 (se også , side 6). På grunn av den relativt kraftige nedgangen i antall enkeltpersonforetak fra 2009 til 2011 har fordelingen av virksomheter på ulike selskapsformer endret seg markant i siste periode i forhold til tidligere perioder. Andelen enkeltpersonforetak av totalen er nå 70 prosent, tilbake på nivå med Andelen av virksomhetene som er organisert som aksjeselskap har økt hver periode siden 2003 og er nå oppe i 17 prosent. Figur 21: Antall advokatvirksomheter pr. selskapsform Som det fremgår av figur 22, beskjeftiger enkeltpersonforetakene 24 prosent av advokatene i advokatvirksomheter, mens selskapsformene AS og DA til sammen beskjeftiger over 60 prosent av advokatene i bransjen. Figur 22: Antall advokater pr. selskapsform 28

29 4.3. STILLINGSKATEGORIER I ADVOKATBRANSJEN Undersøkelsen viser at det var advokater og advokatfullmektiger ansatt i advokatfirmaer i Dette er en netto økning på 841 advokater i forhold til målingen i En fordeling av antall advokater i advokatvirksomhetene på stillingskategorier gir følgende bilde: Figur 23: Advokater fordelt på stillingskategorier Fordelingen viser at advokatbransjen er en bransje med en uvanlig stor andel eiere og en uvanlig liten andel ansatte. Forholdet mellom eiere (partnere og eiere i enkeltpersonforetak) og ansatte (advokater og fullmektiger) er nesten 3:2. Både for firmaer og enkeltpersonforetak viser imidlertid utvikling at økningen i antall ansatte er større enn økningen i antall eiere. Endringene er minst markante for de 25 største virksomhetene og størst blant enkeltpersonfore-takene. For denne gruppen viser tallene at det i 2003 var rundt 5 eiere pr. ansatt advokat/fullmektig mens forholdet i 2011 var at det var rundt 2,5 eier pr. ansatt advokat/fullmektig. 29

30 4.4. KJØNNSFORDELING I ADVOKATBRANSJEN En fordeling av totalt antall advokater på kjønn, viser et relativt stabilt bilde fra datainnsamlingen i undersøkelsen for 2003 til og med undersøkelsen for 2007 med en kvinneandel på rundt 27 prosent. Av dataene fra undersøkelsen fremgår det at kvinneandelen flyttet seg opp til drøye 31 prosent for 2009 og videre til drøye 34 prosent for Ser man på tallene for advokater i advokatvirksomhetene, er fordelingen litt annerledes med en kvinneandel på knappe 32 prosent. Ser man på fordelingen i de enkelte stillingskategorier i advokatbransjen, vil man se at kvinneandelen er lavest for partnere og høyest for advokatfullmektiger. I sistnevnte kategori er andelen i den foreliggende undersøkelsen på mer enn 55 prosent, en økning på nærmere 8 prosentpoeng siden Figur 24: Kjønnsfordeling blant advokater Figur 25: Kjønnsfordeling pr. stillingskategori i advokatbransjen 30

31 5. ADVOKATENES INNTEKTER Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i advokatenes inntekter på tvers av stillingskategori, virksomhetstype, geografi, alder og kjønn. For eiere av virksomheter viser undersøkelsen inntekt definert som resultat/resultatandel av virksomheten, inklusiv eventuell lønnsinnberettet lønn, styrehonorarer, andre lønnsinnberettede honorarer og utbytte som ikke inngår i resultatet/resultatandelen. Dette gjelder både for eiere i enkeltpersonforetak og partnere i advokatfirmaer. For ansatte advokater, advokatfullmektiger og bedriftsadvokater viser undersøkelsen inntekt definert som mottatt lønn og bonus. Gjennomsnittsinntekten for alle advokater og fullmektiger i undersøkelsen var i 2011 på kr Dette representerer en økning på 5,5 prosent pr. år fra Undersøkelsen viser at økningen trekkes opp av økningen for partnere i advokatfirmaene. Ser man imidlertid på den gjennomsnittlige økningen for alle andre stillingskategorier var den på 3,4 prosent pr. år. Til sammenligning var lønnsøkningen i Norge i følge SSB på 3,9 prosent pr. år for perioden 2009 til GJENNOMSNITTLIG INNTEKT PR. STILLINGSKATEGORI Ser man på inntekt pr. stillingskategori, viser bildet som nevnt betydelige variasjoner. Figur 26: Gjennomsnittlig inntekt pr. stillingskategori 31

32 Den gjennomsnittlige inntekten for stillingskategori partner økte fra ca. kr 2,2 millioner i 2009 til drøye kr 2,5 millioner i Dette tilsvarer en økning pr. år på 6,8 prosent, en økning som er noe høyere enn for perioden 2007 til Den gjennomsnittlige inntekten pr. partner er tett opp til det dobbelte av gjennomsnittet for alle stillingskategorier og denne forskjellen har vært økende siden For stillingskategorien eier av enkeltpersonforetak viser undersøkelsen en gjennomsnittlig inntekt som ligger under gjennomsnittet for alle stillingskategorier. Fra 2009 til 2011 var inntektsutviklingen for denne kategorien på drøye 3 prosent pr. år. For ansatte advokater var økningen i undersøkelsen for 2011 på 4,8 prosent pr. år. For advokatfullmektiger viste undersøkelsen for 2011 en stagnasjon i forhold til Den årlige økningen fra 2005 har imidlertid vært på drøye 3 prosent. Tallene for 2011 viser at advokater ansatt i bedrifter inntekstmessig ligger relativt nær gjennomsnittet for alle advokater. Økningen var på 6,9 prosent pr. år fra 2009, altså en økning på linje med stillingskategori partner. Bedriftsadvokatene har en gjennomsnittlig lønn som ligger drøye 60 prosent høyere enn advokatene ansatt i offentlig sektor med organisasjonsadvokatene plassert mellom disse to kategoriene. Bryter man gjennomsnittlig inntekt for firmapartnere og eiere av enkeltpersonforetak ned på kriteriet virksomhetsstørrelse, ser man at det oppstår betydelige forskjeller. Det er en vesensforskjell mellom gjennomsnittet for advokater som operer alene og for dem som er eiere i virksomheter med flere advokater og ansatte. Økningen er progressiv i forhold til virksomhetens størrelse og det er særlig partnere i de 25 største virksomhetene som alle har en omsetning på mer enn 50 millioner kroner som skaper den store forskjellen. Gjennomsnittlig inntekt for denne gruppen partnere er 2,5 ganger større enn gjennomsnittet for alle andre partnere og knappe 4 ganger større enn for gjennomsnittet for partnere i firmaer med inntil 5 advokater. Figur 27: Eierinntekt i forhold til firmastørrelse 32

33 5.2. FORDELING AV INNTEKT PÅ INNTEKTSKATEGORIER En fordeling av de rapporterte inntektene i Bransjeundersøkelsen på ulike størrelseskategorier, viser at 12,5 prosent av advokatene har en inntekt på under kr pr. år, mens totalt 61 prosent har en inntekt på under kr 1 million. Kun 14 prosent av advokatene har en inntekt i 2011 på mer enn kr 2 millioner. Den høyeste rapporterte inntekt i Bransjeundersøkelsen i kategorien partner og eier enkeltpersonforetak var på kr 14 millioner. For advokater utenfor virksomhetene var den høyeste rapporterte inntekten kr 8,5 millioner. Figur 28: Fordeling av inntekt på inntektskategorier Stillingskategorien partner er overrepresentert i inntektskategorien over kr 2 millioner. Knappe 47 prosent av partnerne ligger i denne kategorien. Samtidig kan det nevnes at bare 7,5 prosent av eiere av enkeltpersonforetak ligger i kategorien over kr 2 millioner. 33

34 Figur 29: Fordeling av inntekt på inntektskategorier og stillings-kategorier 34

35 5.3. GJENNOMSNITTLIG INNTEKT I FORHOLD TIL MARKEDSFOKUS I dette avsnittet vurderes gjennomsnittlig inntekt i forhold til hvilket markedsfokus de enkelte advokater og firmaer har. En slik sammenligning viser at det er store inntektsforskjeller mellom dem som primært arbeider med saker for næringslivskunder og dem som primært arbeider med private saker. Figur 30: Gjennomsnittlig inntekt i forhold til markedsfokus Som det fremgår av figur 30 har inntektsveksten siden 2007 vært størst blant de advokater som jobber primært med næringslivskunder. Det er virksomheter med en overvekt av næringslivskunder som drar størst nytte av salg av spesialiserte tjenester og tjenester til internasjonale kunder, begge segmenter som gir de høyeste timeprisene i markedet. Det er særlig partnere i virksomheter som har fokus på næringslivskunder som skiller seg ut med en gjennomsnittlig inntekt som er rundt 3,5 ganger høyere enn partnere i virksomheter som primært betjener privatklienter. Forskjellen for ansatte advokater/fullmektiger er vesentlig mindre, nemlig rundt 20 prosent. 35

36 5.4. GJENNOMSNITTLIG INNTEKT I FORHOLD TIL FYLKE Når det gjelder den gjennomsnittlige inntekten for alle stillingskategorier analysert pr. fylke, ligger Oslo og Rogaland over gjennomsnittet mens Vest-Agder og Hordaland ligger like under gjennomsnittet for alle advokater. Dette bildet er stabilt i forhold til tidligere undersøkelser. Figur 31: Gjennomsnittlig inntekt pr. fylke Forskjellen mellom laveste og høyeste gjennomsnittlige inntekt pr. fylke i 2011 var på 75 prosent, mot 65 prosent i 2009 og 72 prosent i Lavest gjennomsnittelige inntekt ble rapportert i Telemark og Sogn og Fjordane, mens Oslo lå høyest 36

37 5.5. GJENNOMSNITTLIG INNTEKT FOR KVINNER OG MENN I alle bransjeundersøkelsene som har vært gjennomført ( ) fremgår det at menn har en høyere gjennomsnittlig inntekt enn kvinner. Figur 32: Gjennomsnittsinntekt totalt og pr. kjønn Undersøkelsen for 2011 viser at den gjennomsnittelige inntekten på tvers av alle stillingskategorier for kvinner ligger på 56 prosent av den gjennomsnittelige inntekten for menn. Siden 2005 har gapet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige inntekt, noe overraskende, økt. Den vesentligste årsaken til denne utviklingen har ikke vært en diskriminerende lønnsutvikling for menn og kvinner, men en tiltagende polarisering i hvilke advokatroller og kundesegmenter kvinner velger og hvilke som velges av menn. Forskjellen i gjennomsnittelige tall er følgelig mer strukturelt betinget enn et resultat av diskriminerende praksis. Ser man på forskjellen pr. stillingskategori siden undersøkelsen for 2007, fremgår det at kvinners andel av menns inntekt for partnere har ligget på rundt 70 prosent, for ansatte advokater rundt 85 prosent, for advokatfullmektiger rundt 95 prosent og for eiere av enkeltpersonforetak rundt 80 prosent. For bedriftsadvokater og organisasjonsadvokater har tallet ligget i størrelsesorden prosent og for gruppen offentlig ansatte advokater har forskjellen vært neglisjerbar. 37

38 Figur 33: Relativ forskjell i gjennomsnittlig inntekt for kvinner og menn i de ulike stillingskategoriene fra For å forstå den store forskjellen i det totale gjennomsnittet må man i tillegg trekke inn inntektsforskjeller i ulike kundesegmenter og kvinner og menns tilstedeværelse i de ulike segmentene. Figur 34: Prosentvis fordeling av advokatroller innenfor ulike stillingskategorier for menn og kvinner (2009 og 2011) 38

39 Hovedårsaken til forskjellen i gjennomsnittstallet er i sum at kvinner er relativt sett underrepresentert i stillingskategorier og markedssegmenter som representerer høye nominelle inntekter. For det første arbeider en større andel av de mannlige advokatene enn andelen av de kvinnelige advokatene som forretningsadvokat. Enda mer markant blir forskjellen når man ser på andelen av partnere innenfor rollen forretnings-advokat. 30 prosent av de mannlige advokatene definerer seg innenfor denne kategorien, mens bare 8 prosent av de kvinnelige advokatene gjør det samme. Ser man på de nominelle tallene i hver kategori, er det store forskjeller, men det er forskjellen i de relative andelene av totalen pr. kjønn som gjør at det totale gjennomsnittet for kvinner blir såpass mye lavere enn for menn og at gapet øker. Forskjellen i gjennomsnitt blant menn og kvinner påvirkes også av alders-strukturen i den populasjonen som analyseres. I det ligger det at menn i undersøkelsen gjennomsnittlig er eldre enn kvinner og har arbeidet lengre som advokat. Denne aldersstrukturen kommer også til syne i en betraktning av hvor mange år den delen av populasjonen som er partnere, har brukt på å bli partner. Figur 35: Antall år som advokat og/eller -fullmektig før utnevnelse til partner Avslutningsvis skal det nevnes at kvinner i undersøkelsen på tvers av stillingskategorier rapporterer en noe lavere arbeidstid enn menn. Størst er forskjellen blant partnere, ansatte advokater og advokatfullmektiger. Den samme tendensen gjør seg gjeldende for faktureringsgrad og i kombinasjon vil det kunne ha en viss innvirkning på gjennomsnittstallene. (Se figur 36, side 40 og figur 37, side 41.) 39