UTVIKLINGSPLAN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SYKEHUSSTRUKTUR I NORDMØRE OG ROMSDAL PREHOSPITALE KONSEKVENSER VED VALG AV DE ULIKE ALTERNATIVENE.

Transkript

1 Notat Til Saksbeh. : Helse Møre og Romsdal HF : Håkon Gammelsæter, adm.dir. Ambulanse Midt-Norge HF Dato : 17. november 2012 UTVIKLINGSPLAN FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SYKEHUSSTRUKTUR I NORDMØRE OG ROMSDAL PREHOSPITALE KONSEKVENSER VED VALG AV DE ULIKE ALTERNATIVENE. Bakgrunn Ambulanse Midt-Norge HF er på kort varsel blitt anmodet om å gi en kortfattet, overordnet vurdering av konsekvensene for de prehospitale tjenestene ved de ulike valgalternativene som foreligger for framtidig sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal. Anmodningen er formulert av prosjektledelsen i mail til Ambulanseforetaket datert 31. oktober En er anmodet om å besvare følgende problemstillinger (sitat fra mail i kursiv): Overordna beskriving av dagens struktur på (gjerne med kartutsnitt) AMK, ambulansar og ambulansebåtar i HMR HF. Vurdering av beredskapsstatus/dekningsgrad i løysingsmodell 0 som i dag. Overordna vurdering av kva konsekvensar dei seks øvrige alternative løysingsmodellane ( 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B) stiller overfor prehospitale tenester. Forslag til tiltaksområder/ vurderingar som følgje av avgjerd som vi må/ bør gå tyngre inn på i vidare prosessar med utviklingsplanen. Det vi no snakkar om er altså eit statusbilete og vurdering av konsekvensar av alternative løysingsmodellar slik ein ser det no. I det vidare arbeidet må vi også ta med utviklinga av prehospitale tenester ytterlegare, og det er då heilt naturleg å involvere ambulanseføretaket ytterlegare! Det vises i det følgende til det omfattende dokumentmateriale som er lagt fram av prosjektorganisasjonen i Helse Møre og Romsdal HF og som er tilgjengelig på helseforetakets hjemmesider. Det vises også til Ambulanseforetakets høringsuttalelse til utviklingsplanen datert 2. november Høringsuttalelsen følger som vedlegg til dette notatet. Det legges også ved to kartutsnitt der det ene viser den samlede prehospitale beredskapen i hele Helse Midt-Norge med bilambulansestasjoner, båtambulanser, fly- og helikopterbaser. Det andre er et utsnitt av det samme kartet og som viser dagens situasjon i Møre og Romsdal i større målestokk. Det har med den korte tiden til rådighet ikke vært mulig å gjennomføre detaljerte beregninger basert på dagens ambulansevirksomhet eller simuleringer av konsekvensene av de ulike alternativene for valg av sykehusstruktur. Ideelt sett burde dette vært gjennomført. Det må i den sammenheng nevnes at reliable data fra dagens virksomhet ikke er lett tilgjengelige. Det kan derfor bli vanskelig å gjennomføre gode simuleringer. Vurderingene i dette notatet er derfor basert på erfaringer og skjønn.

2 Dagens ambulansestasjonsstruktur Det er i dag stasjonert bilambulanser følgende steder i Nordmøre og Romsdal (beredskap i parentes): Smøla (1 døgnbil) Aure (1 døgnbil, 1 dagbil) Kristiansund (1 døgnbil, 1 dagbil) Averøy (1 døgnbil) Halsa (1døgnbil) Surnadal (2 døgnbiler) Rindal (1 døgnbil) Sunndal (2 døgnbiler) Tingvoll (1 døgnbil) Nesset (Eidsvåg) (1 døgnbil) Gjemnes (Batnfjordsøra) (1 døgnbil, 1 overflyttingsbil 2-båre) Rauma (Hen) (2 døgnbiler) Vestnes (Helland) (1 døgnbil) Molde (1 døgnbil, 1 dagbil) Fræna (Elnesvågen) (1 døgnbil) Midsund (1 døgnbil) Aukra (1 døgnbil) Sandøy (1 døgnbil) Dagbiler har beredskap 08:00-16:00 mandag fredag Overflyttingsbil har beredskap 08:00-20:00 mandag fredag Alle stasjonene bortsett fra Molde og Kristiansund har mannskap på vakt i døgn- eller dagberedskap. I de to byene går mannskapene i tredelt vaktturnus. Det er stasjonert båtambulanser følgende steder: Smøla Aukra Sandøy Følgende områder er avhengig av ambulansebåt. Nordmøre: Smøla Aure, på natt når fergen ikke går Romsdal Sekken (Molde) Midsund, på natt når ferge ikke går Aukra, på natt når ferge ikke går Orten (Sandøy) Ona (Sandøy) Sandøya (Sandøy) Harøya ( Sandøy) Følgende helikopter- og flyressurser dekker området: Ålesund (Åse) ambulansehelikopter Trondheim ambulansehelikopter Dombås ambulansehelikopter Ørland redningshelikopter Ålesund (Vigra) ambulansefly (dekker Sør-Norge, samarbeider med ambulansefly Gardermoen) Side 2

3 I all hovedsak vurderes stasjonsstrukturen i Møre og Romsdal å være brukbart godt tilpasset befolkningsmønster, sykehus- og legevaktstruktur og infrastruktur (vei og ferjesamband) i området. En har likevel betydelige utfordringer knyttet nettopp til dagens sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal: Ambulansestasjonene ved begge sykehusene (Molde og Kristiansund) har store mangler. Dette hindrer en hensiktsmessig dimensjonering og utnytting av beredskapen. Det viktigste er at begge mangler overnattingsmuligheter for personell på vakt som hadde muliggjort vakt i døgnturnus og overgang til to døgnbiler. Dette vurderes som så alvorlig at det må løses på kort sikt, uavhengig av framtidig sykehusstruktur. Det foreligger flere bekymrings- og avviksmeldinger knyttet til dette problemet. Dagens vaktsamarbeid mellom sykehusene i Molde og Kristiansund innen fagområdene kirurgi og ortopedi har medført en økning i antall overføringsoppdrag mellom sykehusene, spesielt i helgene. Det medfører svingninger i oppdragsmengden, en betydelig merbelastning og lange fravær fra primærområdet i begge byene. Jfr. kulepunktet over. Dessuten påvirker det oppdragsmengden til tjenestene mellom sykehusene, først og fremst Gjemnes og Nesset, men det fører også ofte til at nabotjenestene til de to byene, oftest Averøy og Fræna må forflyttes for å dekke beredskapen i byene. Sammenfall mellom dårlig flyvær og akuttoppdrag kan medføre lange overføringsoppdrag mot hhv Ålesund Sykehus og St. Olavs Hospital. Dette forsteker problemene beskrevet over. Konsekvenser av de ulike alternativene 0-alternativet Dette alternativet skaper på kort sikt ikke behov for endringer i ambulansestasjonsstrukturen, verken for bil-, båt- eller luftambulansene. Disse tiltakene er likevel nødvendige: Rask/umiddelbar oppgradering av bilambulansestasjonene ved de to sykehusene. Det viktigste er å etablere soverom, bedre lager og garasjefasiliteter. Om nødvendig må dette skje utenfor dagens sykehuskropper og uavhengig av oppgradering av den øvrige bygningsmassen. Gjennomgang og evt. tilpasning av overføringskapasiteten mellom de to sykehusene. Ferdigstilling i henhold til vedtatte planer om oppgradering av helikopterlandingsplassene ved de to sykehusene. Alternativ 1 A og 1 B Disse alternativene skisserer utbygging av sykehusene i hhv Molde og Kristiansund på eksisterende lokaliteter og gradvis overgang til poliklinisk drift ved det andre sykehuset. Disse alternativene vil i ferdig utviklet form kreve nye ambulansestasjoner i begge byene som beskrevet i 0-alternativet. Det vil også skape behov for øket ambulansekapasitet i den byen som ikke får akuttsykehuset for å sikre tilstrekkelig overføringskapasitet. Det er vanskelig å beregne hvor mye økning det kan bli snakk om uten å kjøre en simulering, men behovet for overflytning vil bli vesentlig høyere enn i dagens situasjon. For begge alternativene vil det gjelde at lokalsykehustilknytningen for de kommunene som ligger lengst unna det valgte akuttsykehuset vil måtte diskuteres på ny. Dette vil påvirke pasientstrømmene og dermed skape behov for å diskutere både stasjonsstruktur og kapasitet/beredskap i aktuelle områder. Ved en utbygging i Kristiansund vil Sandøy og evt. Midsund og Aukra sannsynligvis måtte søke til Ålesund for lokalsykehus og båtambulansetjenestene vil måtte gå i den retning. Det kan skape behov for mindre justering av stasjonering av båtene og en mulig økt trafikk. Ved en utbygging i Molde vil ambulansebåten på Smøla og deler av Aure måtte legge til i Kristiansund med omlasting til bilambulanse der. Side 3

4 Alternativ 2 A og 2 B Disse alternativene beskriver ett nybygd sykehus bynært (maksimalt 20 min fra sentrum) i hhv Molde og Kristiansund med dagbehandling og poliklinikk i gammel bygningskropp i den byen som ikke får akuttsykehuset. De konsekvensene som er beskrevet for alternativene 1 A og 1 B gjelder i stor grad også for 2 A og 2 B. Den største forskjellen er at en slik løsning skaper mulighet for bygging av en ny, moderne ambulansestasjon integrert i den nye bygningskroppen. Dette muliggjør igjen et tettere samarbeid mellom de prehospitale tjenestene og relevante fagmiljø inne på sykehuset. En slik mulighet må veies opp mot avstanden til bysentrum (20 min) og et evt. behov for stasjonering både ved det nye sykehuset og i bysentrum. Dette forholdet må vurderes ytterligere før konklusjon kan trekkes. Alternativ 3 A og 3 B Disse alternativene innebærer bygging av ett nytt sykehus mellom de to byene innenfor et område som ligger mer enn 20 minutter unna begge byene innenfor et transportintervall på 40 minutter mellom disse ytterpunktene. Begge disse alternativene vil innebære oppbygging av nye bilambulansestasjoner med økt kapasitet i begge byene for overføring til det ene sykehuset midt mellom. Som nevnt tidligere vil bedre stasjonsfasiliteter skape mulighet for to døgnbiler ved overgang til døgnvakt i stedet for tredelt turnus. Dette dekker mest sannsynlig det økte kapasitetsbehovet uten å øke driftskostnadene. Generelle konsekvenser Det er betimelig å påpeke noen konsekvenser ved endringer i sykehusstrukturen som ikke nødvendigvis er knyttet til de beskrevne alternativene: Ved alle alternativene som skisserer overgang til ett sykehus i stedet for to, vil alle overføringsoppdrag mellom de to dagens sykehus falle bort. Det vil også fjerne usikkerhet knyttet til varierende rutiner for vaktsamarbeid og funksjonsfordeling mellom sykehusene. Som nevnt tidligere skaper dette både mange prehospitale oppdrag og betydelig variasjoner i belastningen på ulike tider. Konsekvensene for båtambulansetjenestene vil for alle alternativene sannsynligvis bli mindre enn mange frykter. Dette fordi grunnregelen er at båtambulanse benyttes til nærmeste kai med gode omlastingsmuligheter til bilambulanse. De største konsekvensene for båtene vil komme der det vil bli behov for å drøfte lokalsykehustilknytning, først og fremst på Smøla og Aure ved utbygging nært Molde og Sandøy ved utbygging nært Kristiansund. Ett nytt sykehus vil skape mulighet for mer samordnet luftambulansetjeneste og én tidsmessig landingsplass med god nærhet til ett nytt og moderne akuttmottak. Moderne byggeløsninger for mottaksområdene (akuttmottak) vil også generelt skape bedre arbeidsforhold og en bedre logistikk for alle de prehospitale tjenestene. Det kan også argumenteres godt for at dette vil styrke pasientsikkerheten i hele den prehospitale fasen og i overleveringene til de interne fagmiljøene. Innspill til videre planlegging Generelt er det viktig å bringe de prehospitale tjenestene tyngre inn i den videre planlegging av sykehusstrukturen i området enn det som så langt har vært tilfelle. De viktigste årsakene til dette er: Møre og Romsdal er et fylke preget av en utfordrende geografi og topografi, spredt bosetning og store variasjoner i infrastruktur for transport. Dette betyr at transport av pasienter inn til endelig diagnostikk og behandling blir enda viktigere enn andre steder i landet. Samordnede og enhetlige pasientforløp er viktige planforutsetninger. Det er viktig å være klar over at disse pasientforløpene ikke starter inne i sykehuset, men ute hos pasienten. Erfaringer fra de siste år viser at det som framstår som gode løsninger for faglig funksjonsfordeling og vaktsamarbeid sett med sykehusperspektiv, ofte kan ha prehospitale konsekvenser som ingen har tenkt på eller har kostnadsberegnet før beslutning fattes. Side 4

5 Kostnader ved behov for prehospitale tiltak/omlegginger må inn i den samlede kostnadsberegningen. Det anbefales at det gjennomføres en grundigere prehospital transportanalyse enn det som så langt er gjort. Som nevnt er ikke dagens data av god kvalitet, de kan være tungt tilgjengelige, men de vil forhåpentligvis gi et godt supplement til de vurderinger som er presentert her. Det anbefales også at det etableres en egen plangruppe for akuttmedisin/prehospitale tjenester etter at valg av lokalisering av framtidig(e) sykehus er gjort. En slik gruppe bør ikke være for stor, men den må ha representanter både fra de prehospitale tjenestene, kommunehelsetjenesten og relevante fagmiljø i sykehusene. Dette bør sikre at viktig kunnskap fra alle miljø tilføres i planprosessen og at det blir en god sammenheng i planprosessen. Vedlegg: Utviklingsplan helse Møre og Romsdal HF Høringsuttalelse AMN HF, datert 2. november 2012 Ambulansestasjons/-basekart Helse Midt-Norge, versjon Ambulansestasjons/-basekart Møre og Romsdal, versjon Med vennlig hilsen Håkon Gammelsæter Administrerende direktør Side 5

6 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Strandvn Stjørdal 7502 Stjørdal ambulanseforetak@helsemidt.no Org.nr Helse Møre og Romsdal HF Ved Adm. Dir. Astrid Eidsvik Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato - Håkon Gammelsæter 2. november 2012 Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal - Høringsuttalelse fra Ambulanse Midt-Norge HF Det vises til den omfattende saksutredning og formelle behandling i ulike fora av flere saker som faller inn under samlebetegnelsen Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF. Det vises spesielt til styresakene hhv 62/2012 og 69/2012 med underliggende dokumenter for styret i Helse Møre og Romsdal HF. Det følgende er en administrativ høringsuttalelse fra Ambulanse Midt-Norge HF innenfor rammen av den høringsrunden som har frist den 7. november d.å. Saken har ikke vært formelt styrebehandlet i ambulanseforetaket, men denne uttalelsen har vært forelagt styrets medlemmer for kommentar. Uttalelsen vil bli formelt behandlet i ordinært styremøte for ambulanseforetaket den 29. november d.å. Høringsuttalelse: Ambulanse Midt-Norge HF anerkjenner at det er gjennomført et godt og grundig utredningsarbeid som skisserer 7 ulike og godt definerte alternativer for lokalsykehus for Nordmøre og Romsdal. Ambulanse Midt-Norge HF ønsker ikke å ta konkret stilling til hvilke(t) alternativer som samlet sett er de(t) mest hensiktsmessige. Ambulanse Midt-Norge HF vil påpeke at alle alternativene, muligens med unntak av 0- alternativet, medfører endringer for spesialisthelsetjenesten i området. Dette gjelder også for de prehospitale tjenestene, bil-, båt- og luftambulansetjenesten. De presenterte tilgjengelighetsanalysene behandler bl.a.avstander til sykehus og kjøretider knyttet til dagens befolkningsmønster og veisystem med tilhørende framskriving til Beregningene er gjennomført med utgangspunkt i dagens ambulansestasjonsstruktur. Denne er tilpasset dagens lokalisering av sykehus. En endring av lokalisering av sykehus vil med stor sannsynlighet medføre behov for å tilpasse ambulansestasjonsstrukturen i området. Vurdering av ambulansestasjonsstruktur vil inngå som en revisjon av prehospital plan for HMN og legges fram for RHF-styret og respektive HF-styrer til behandling. Det forutsettes at det gjennomføres en analyse av de prehospitale tjenestene (herunder bil-, båt og luftambulansetjenesten) i området som en del av tidligfaseplanleggingen. Ambulanse Midt-Norge HF tilbyr å bidra med kompetent personell i planprosessen. Med vennlig hilsen Håkon Gammelsæter Administrerende direktør Ambulanse Midt-Norge HF

7 Side 2

8

9